Okey, et par ting. 1) Prosas refusjon innskrenker ikke Hems ytringsfrihet men den er et lite bidrag til å begrense det vi kan kalle ytringsrommet, hans mulighet til å faktisk bli hørt.
Hems ytringsrom avgjøres ikke av én enkelt redaktør, men av mediene og offentligheten i felleskap, og gjenspeiler til syvende og sist normene som for øyeblikket er dominerende.
Om det er en god ting å innskrenke ytringsrommet for temaer eller personer kommer an på hvor man står selv. Det finnes ingen objektiv og holdbar posisjon hvor man kan kan si at en redaktør skal trykke en sak de ikke liker.
At prosessen rundt slik normskapning er kompleks illustreres ved at Hems tekst vil bli publisert av Samtiden og sikkert bli bedre lest enn den ellers ville blitt. Med andre ord, normene mediene følger er for tiden på hans side.
Det som skjer her er altså ikke at ytringsrommet eller ytringsfriheten hans har blitt innskrenket men at han forsvarer de rådende normene for hvordan man omtaler bøker som denne mot én redaktør som tenker annerledes.
Redaktører former uunngåelig offentligheten gjennom hva de velger å sette av plass til, og har dermed et ansvar for valgene sine. Dette gjelder uansett hvilke valg man mener de bør ta.
Det er naturligvis helt andre grunner enn kvalitet som gjør at Prosa likevel ikke publiserer min anmeldelse av Halvor Foslis bok.