Voksenlivet handler mye om å tre inn i roller hvor du har ansvar for andre. Ekteskap, barn, jobb. (s47)

Karen Horney om selvrealisering. Abraham Maslow om selvaktualisering. Mennesket har nærmest en iboende trang etter å leve ut liberale verdier. Men, ref Jonathan Haidt: Også et behov for moralsk renhet. Og idealene om selvaktualisering tolkes lett på en egoistisk måte. Realisere meg selv. (s64)

Kontektsskifte: Alma studerte i et diktatur med patriarkalske verdier. Opplevde at verdiene ble satt på prøve, fikk et bedre grunnlag for egne tanker om hvordan ting bør være. Hadde gode diskusjoner med venner der, ble utfordret av å omgås med andre perspektiver. Begynte å tenke annerledes. Så Norge annerledes da hun kom hjem. (s69-70)

Dan P. McAdams: Personlighetens tre lag. Første lag består av stabile personlighetstrekk, endrer seg sakte og lite. Innadvendthet / utadvendthet, åpenet / lukkhet, sosial omgjengelighet, systematikk, nevrotisisme. Andre lag består av karakteristiske tilpasninger. Verdier, mål, personlig prosjekter. Men dette undervurderer kanskje hvor aktive disse sidene av oss er. (s74-75)

Aristoteles og positiv psykologi snakker om karakter. Vår typiske måte å fremstå på, håndtere smerter og utfordringer på, våre verdistyrte handlinger. Den etiske, moralske, estetiske siden av karakter: Konsistent forpliktelse til verdier. (s75)

McAdams' tredje lag, narrativ identitet: Fortelling om selvet som forsyner oss med et skinn av enhet, hensikt og mening. Men Binder er skuffet over narrativ psykologi. Fortellingen kan låse oss fast. Du kan være kaotisk og omskiftlig. Narrativet skjuler de ekte motsetningene i livet ditt. (s80)

Anthony Giddens: Ontologisk sikkerhet. Tillit til at verden er forståelig og sammenhengende. Holdes opp av sosiale rutiner med gjensidig respekt, og av kontinuitet i livsfortellingen. (s91)

Vi har delselv og delidentiteter som vi kan ta i bruk i ulike sammenhenger, men de kan ikke være for kontrastfylte. Det koster mye å bytte mellom identiteter som ikke passer sammen. (s95)

Da Marianne giftet seg oppdaget hun at hun hadde tatt med seg en underdanig måte å være kone på som stred med hennes verdier som kvinneaktivist. Overraskende preget av ideen om at mannn er kvinnens hode. Å bli bevisst på en slik konflikt inni seg kan hjelpe noen med å bli mer hel. (s96-97)

Phebe Cramer: Forsvarsmekanismer holdre uakseptable tanker utenfor bevisstheten for å beskytte oss, unngå angst, beskytt helhetsopplevelsen. På Freuds tid handlet dette om seksualitet. I dag kanskje mer om kroppslig mangel på perfeksjon. Forsvarsmekanismer kjennetegnes ofte av pussige utelatelser i fortellingene våre. (s98-99)

Fortellingen kan gi oss falsk visshet. Da bør vi sette det fortellende sinnet på pause. Prøve meditasjon, mindfulness, eller bare gjøre oppmerksomheten vår romsligere. Det er viktig i blant å ta et skritt til siden fra det fortellende sinnet, og rotfeste seg i kroppen vår her og nå. (s102)

Elaine Reese, 2010: Når mødre snakker med småbarn og negative følelser blir det lettere for dem som tenåringer å snakke om vonde opplevelser. (s173)

Michael D. Berzonsky: Tre grunnstiler for å forholde seg til identitetsrelevant informasjon. Informasjonsorientert, normativt eller diffust og unngående.

• Informasjonsorientert: Selvutforskende. Samler aktivt inn informasjon. Villig til å endre selvoppfatning.
• Normativt: Tilpasser seg forventninger og verdier overtatt fra andre. Opplever det viktig å beskytte disse. Lite toleranse for tvetydighet. Opprettholder struktur og visshet.
• Diffust og unngående: Utsetter konfrontasjoner, beslutninger. Retningsløs. Valgene ender opp med å bli tatt av omgivelsene, andre tilfeldigheter.

(Hvor meningsfullt er det å omtale mennesker på denne måten, vs at dette er trekk vi alle har i varierende grad?) (s214-216)

Jonathan Haidt snakker om fem grunnleggende følelsesdimensjoner:

• Omsorg/skade-dimensjonen. Hjelpe de som har det vondt.
• Rettferdighet/juks-dimensjonen. Behandle alle rimelig med tanke på goder og muligheter men sanksjonere de som tar for mye til seg selv.
• Lojalitet/svik-dimensjonen. Innordne seg og markere tilhørighet til gruppen vi tilhører. Belønne lagspillere, straffe svikere.
• Autoritet/undergraving-dimensjonen. Innordning og respekt for sosiale hierarkier.
• Hellighet/degradering-dimensjonen. Symbolske objekter med sterke negative og positive verdier. Renhet og skittenhet. (s375-377)