Dilemmaer for gruppen man konverterer til: Hvordan sosialisere de nye? Hvordan vurdere autentisiteten deres? Hvilken intern fløy kommer de til å velge å støtte? Hva er definisjonen for gruppen vår? s69

Det Mosaiske Trossamfund i København: Konvertering skjer som regel pga ekteskap. Et fragmentert miljø med konflikter rundt ortodoks vs liberal jødedom, hva det er å være jøde, og forholdet til Israel. Miljøet prøver likevel å favne alle jøder. s70

Det er ortodoks praksis i gruppen for å inkludere flest mulig. Tett integrert i dansk samfunn. Dansk identitet er like viktig som jødisk. s71

Mange opplever det vanskelig å få disse identitetene til å stemme overens. Begge identitetene tar stilling til mat, humor, tradisjoner. Usikkerhet rundt hva det betyr å være jøde. s72

Ekteskap med ikke-jøder er vanlig. Dette skaper utfordringer som er lettest å løse ved at ektefellen konverterer. Rent religiøs konvertering er svært sjelden og møtes med mye mistenksomhet. Konvertering er normalt konsekvensene av en sosial hendelse. s73

Diskusjoner rundt motivene til de som konverterer. Er det tilstrekkelig at dette gjør ekteskap deres mer praktisk, eller må de også føle en sterk knytning til jødisk kultur? Noen krever en lang periode med åndelig interesse og opplæring. De ortodokse frykter hva som skjer etter en eventuell skilsmisse, da forsvinner kanskje barna fra miljøet. Det er best å finne en jøde å gifte seg med. s74

Det liberale synet er at dette er urealistisk. Det er bedre med overfladisk konvertering enn ingen. Også mange jøder følger ikke praksis, og konvertitter følger i blant jødisk praksis bedre. Så man bør omfavne dem og gjøre det beste ut av det. s75

Herbert Gans, 1979: Symbolsk etnisitet. Liberale jøders jødiskhet er individuelt, mens for ortodokse handlet det mer om felleskapet. Det er ikke noe de bare kan ta av seg når de er ute blant andre. s76

Det er bare en minoritet av ektefellene som faktisk konverterer. Dette fører dilemmaet videre til barna av jødiske menn. Disse føler ofte en sterk knytning til jødiskhet, de har venner i miljøet, kanskje gått på jødisk skole, men teller ikke mer som jøder enn andre dansker og møter motstand. s77

Det stilles krav om å bevise over lengre tid at de lever jødisk nok, noe de opplever som autoritært, gammeldags, absurd. Skaper sinne og bitterhet. s78

MT prøver å samle alle danske jøder og unngå konflikter, men konvertering tvinger fram klare valg som løfter konfliktene fram i lyset igjen. Rabbinerens syn er avgjørende, derfor har det vært mye fram og tilbake over 100 år om hvilket syn som skal råde. Dette er et politisk spørsmål med mye på spill. s79

De som konverterer opplever mistenksomhet, de må følge praksis strengere enn andre, for ellers går ryktet. Tro i teologisk forstand er derimot mindre viktig for ortodokse. Det er fint med tro, men det er praksis som teller. s80

I kristendommen handler konvertering om tro, derfor har dette farget teorien om konvertering. Troen må endres for at konverteringen skal være ekte. For jøder er det derimot det praktiske og sosiale som teller. Konvertering er ikke mindre ekte og betydningsfull av denn grunn. s81

Konvertitter som drives av åndelig motivasjon er på en måte mindre “autentiske” enn de som har vokst opp med praksisen, men er usikre på det teologiske. Det er disse som er typiske i Danmark. Det er uvanlig å være intenst religiøs. s82