Følelsen av å vite

Følelsen av sikkerhet er som kjærlighet og hat, den opptrer uavhengig av fornuften.

Følelsen av kunnskap er noe annet enn selve kunnskapen. Når du blir spurt om noe, vet du ofte at at du vet svaret, før du husker hva svaret er. s3

Andre ganger merker vi fraværet av denne følelsen, som når vi bruker en datamaskin vi ikke forstår, eller når vi vet at en venn er død, men ikke føler det. s4

Hva vi vet

Challenger-studien viste at selv flashbulb-minner fra dramatiske hendelser endrer seg over tid. Det du husker noen år senere er noe annet enn det de husker dagen etter. Men følelsne av sikkerhet er likevel sterk, selv etter at minnene har endret seg. s10

Festinger om kognitiv dissonans, 1957: En tilstand hvor vi gjør noe som ikke stemmer overens med det vi vet, eller når vi har ulike meninger som ikke passer sammen. Løsningen er gjerne å beholde meninger vi er glad i og fylle på med andre holdninger og oppfatninger som rettferdiggjør dette. s12

Personer med hjerneskader kan i blant oppleve at de føler at noe er sant som de logisk og rasjonelt vet ikke er riktig, så som at de er døde. s16

Religiøs mystisisme, narkotika, magneter/elektroder - dette er alle ulike måter å fremskape en følelse av forståelse og sannhet som går langt ut over hva som kan begrunnes rasjonelt. Følelsen vedvarer også når man vet at opplevelsen var kunstig. s26

Klassifisering av sikkerhet og andre følelser

Det er vanskelig å klassifisere følelser. Selv “primære” følelser som glede og overraskelse har kognitive elementer. Følelsen tar utgangspunkt i kunnskap og forståelse. Det er enda vanskeligere å klassifisere følelsen av å vite. s36

Følelsen av å vite kan sammenlignes med et å “høre” sin egen stemme i hodet mens man tenker. Det er en representasjon av en indre tilstand. Det kan også sammenlignes med sanseinntrykk. En slik forståelse gjør det lettere å ikke blande inn for mange psykologiske faktorer og å forstå hvodan vi kan føle noe vi vet er umulig. Det blir som med fantomsmerter. Sanseinntrykk kan ikke diskuteres med. s38

Eller det kan ha mer til felles med frykt og deja vu enn med skyld og anger. Det er universelt, uavhengig av tanker, ubevisst og ufrivillig. Isåfall bør man forvente en kobling til et bestemt sted i hjernen. s40

Rekkefølge

Det finnes tre ulike rekkefølger for følelsen av å vite vs den tingen du vet:

• A: Følelsen kommer først, som i en mystisk opplevelse som vi deretter tolker
• B: Følelsen og det vi vet kommer samtidig, som i et aha-øyeblikk når vi løser et problem (kryssord, gåte)
• C: Det vi vet kommer først, og først etterpå føler vi at det er riktig, som når du får bekreftet at du ringte riktig telefonnummer.

Men du kan ikke nødvendigvis stole på din egen opplevelse av hva som kommer først. s67

Fornuft og objektivitet

Forestillingen om at du kan stole på magefølelsen din, som Malcolm Gladwell argumenterer for i Blink, er feil, fordi følelsen av at magefølelsen er riktig, ikke beviser at den er det. (Ja, men intuisjoner kan være gode eller dårlig. Det man selv ikke nødvendigvis ser forskjell på dette er et generelt problem, ikke spesielt for intuisjoner.) s148

Studier som peker mot at avgjørelsen tatt ved hjelp av underbevisstheten og magefølelser er bedre, definerer “bedre” som det at vi selv er mer fornøyd etterpå. Men mer fornøyd betyr jo ikke at de er bedre, kanskje bare at følelsen av sikkerhet var sterkere. Bedre kan ikke egentlig defineres uten å innføre en objektiv rasjonalitet som ikke finnes. (Dette er nok riktig når vi snakker om subjektive preferanser, men vi har kunnskap om ting. Vi kan måle avgjørelsene opp mot denne kunnskapen i en del tilfeller.) s154

Objektivt kan ikke bety “fri for antagelser og teorier”. Du må ha e nteori eller hypotse for å få nytte av observasjoner. Ref Darwin: “All observation must be for or against some view if it is to be of any service.” s156

Stephen Jay Gould sa at objektivitet er å erkjenne sine egne preferanser og være ekstra kritisk til disse. Men selv introspeksjon kan bare gi delvise svar. s157

Det er stor moralsk forskjell på en 99.999% sikker og en 100% sikker aksjeanbefaling, altså mellom ingen mulige negative konsekvenser og en viss mulighet. (Nja.. som Taleb ville sagt det: En 100% sikker aksjeanbefaling betyr at noen bullshitter deg. 99.999% også, for den saks skyld.) s174

Tro

Hensikt og mening er følelser de også, og ikke i seg selv bevis på noe dypere. Dette er beslektet med følelsen av å vite. Det er lettest å se dette når disse følelsene forsvinner. Det er vanskelig å gjenskape dem på egen hånd, man må bare vente til de er tilbake. Symptomer på depresjon. s177-178

Richard Dawkins ser for seg et klart skille mellom religiøs tro og meningsfull rasjonalisme. Han tror på myten om at det er mulig for oss å vite hvorfor vi og verden finnes, altså at intellektuell kunnskap om fysikk kan føre til mening. (Dawkins' poeng, og svakhetene i det, er klarest illustrert av Nightwish-sangen The Greatest Show on Earth, som både er en inspirerende sekulær fortelling om vår plass i universet og samtidig åpenbart et uttrykk for subjektiv mystisisme i hodet på noen menneskedyr.)

Vi kan ikke snakke om mening uten å koble det til en dypere sannhet, men det betyr ikke at det er fra en slik dypere sannhet følelsen av mening kommer fra. s182

Hensikt og mening er som sult og tørst, en nødvendig følelse som ikke nødvendigvis kan kobles til rasjonelle sannheter. Dette kan forstås både biologisk og psykologisk. Rasjonalitet er i beste fall en ekstra input til vurderingene våre. Dermed er det også vanskelig å endre denne med argumenter.

Vi ser både mening og meningsløshet i det tilfeldige, men begge deler er feil. Vi føler at det må finnes svar, men denne følelsen har med oss å gjøre, ikke virkeligheten. s186

Oppsummering

Følelsen av å vite, gjenkjenne, eller det at noe er uvant eller merkelig, er noe som gjør oss oppmerksomhet på og farger våre egne tanker. Kan sammenlignes med sanseinntrykk som syn, tørst, men rettet innover i tankene i stedet for mot noe eksternt. s216

Følelsen av kunnskap og overbevisning føles som tanker og konklusjoner, men er som sanseinntrykk fra hjernen selv. De er dermed gjenstand for de samme illusjonene som andre sanser, så som hvilken rekkefølge ting skjer i. (Men optiske illusjoner gjør ikke synsinntrykkene verdiløse.) s217

Vi kan ikke overstyre følelsen av å vite, men vi kan lære å stille spørsmål ved den, ikke stole på dem, som når vi ser på et trylleshow. s219

Vi må lære å leve med motstridelser i vår egen biologi. Sikkerhet er biologisk umulig. F. Scott Fitzgerald: “The test of a first-rate intelligence is the ability to hold two opposed ideas in the mind at the same time and still retain the ability to function.” s223