Hva er holdninger og hvordan måles de?

1918: Sosialpsykologi er i essens studien av holdninger. Det var lenge mer fokus på holdningsendring og overtalelse enn hva holdninger er. s2-3

Holdningen gir innsikt i oppførsel, men sammenhengen er kompleks. Hvilke holdninger gjenspeiles i oppførsel, når og hvordan? s4

Zanna / Rempel 1988: En holdning er en kategorisering av et stimulusobjekt langs en evalueringsdimensjon. Altså en vurdering av hvilken verdi noe har, fra negativ til positiv. s5

Thurstone 1946 la mer vekt på hvilke følelser man har til noe. Droba 1933 ville også inkludere oppførsel i definisjonen av holdninger. Cooper/Blackman/Keller er derimot opptatt av evaluering, som omfatter mer enn følelser, og ønsker å holde dette adskilt fra oppførsel, som i stedet er et viktig forskningstema innenfor holdninger. s6

Holdninger kan komme fra oppførselen vår, tankene, følelsene, eller en blanding av alle tre. Kan være stabil eller midlertidig.

Thurstone 1928: Holdninger kan måles. (/Kan de?! I beste fall upresist. Kanskje målingen er det beste som er mulig, men det fortsatt stor avstand til det man faktisk måler.) s9

Thurstone-skalaen: Påstander rangeres etter hvor mye for og mot de er, og såer man ja eller nei til hver av dem. Man legger mye innsats i å samle inn og rangere påstander. Dette er omstendelig og tungvindt. s10

Likert 1931: En enklere skala hvor man tar stilling til påstander fra “helt uenig” til “helt enig”. s11

Folk svarer ikke nødvendigvis sant på spørreundersøkelser. Man kan ønske å skjule sannheten fra andre eller fra seg selv. “Jeg er jo ikke en sånn person som har slike holdninger”. Kontekst farger også svarene i en undersøkelse, så som hvilke andre spørsmål man også blir stilt. s15-16

Implisitt holdningsmåling: Alternativ til egenrapportering hvor man gjør bruk av noe som er utenfor bevisst oppmerksomhet og kontroll. s17

Holdningers styrke og struktur

Holdninger varierer med ulike egenskaper, som styrke: Hvor holdbar den er og hvor mye den farger andre holdninger. s23

ELM: Holdninger formet via sentral rute er sterkere. s25

Woods, Rhodes, Biek 1995: Holdninger er sterkere jo mer informasjon man kan trekke på som er relevant for holdningen. Egeninteresse påvirker holdningsstyrke og også oppførsel. Sircan & Crano 1982: Studenter som alle var like mye mot et forslag om minimumalsder for alkoholsalg var mer villig til å involvere seg i dette selv i den grad endringen berørte dem selv. s27

Crano 1983: De som har egeninteresse har tendens til å tro at holdningen deres deles av flere enn de som ikke en slik egeninteresse tror. “Egeninteresse” = en hedonisk, subjektiv opplevelse av glede eller smerte. s28

Andre egenskaper ved holdninger:

• Viktighet. Har samme effekt som styrke.
• Ekstremitet. Øker viljen til å omsette til handling. Gjør at tvetydig informasjon tolkes mer til støtte for holdninge, og at man tror at flere er enig med en selv. Styrke, viktighet og ekstremitet spiller sammen.
• Grad av sikkerhet. Petty, Brinol, DeMarre 2007: Grad av sikkerhet er en metakognitiv markør. Bassili 1996, og Wells, Olson, Charman 2003: Tar en metakognitiv tilnærming til sikkerhet. Evaluering medfølelse av en følelse av sikkerhet. (s30) (Se også Robert Burton - On Being Certain).

Sikkerhet henger sammen med hvor lang tid det tar å hente fram holdningen. For holdninger vi allerede har, vil kortere tid føre til mer sikkerhet. For nye holdninger, er det motsatt. Vi er sikrere hvis det tar oss lenger tid å hente den fram. Tormala 2011.

Styrke kan tolkes som tilgjengelighet. Jo lettere det er å hente fram holdningen, jo sterkere er den. Holdninger som ikke ligger ferdig lagret, krever mer innsats, er svakere. s32

Holdninger lagres i minnet. (Stemmer det? Eller er det komponentene de genereres fra som lagres der? Ref forsknings på minneendringsblindet.) Albarrracin, Wang, Li, Noguchi 2008. Fazio, Chen, McDonel, Sherman 1982. Fazio 1995. s32

Fazio 1995: Gjentagelse øker tilgjengeligheten, uten å endre selve holdningen. s33

Tilgjengelighet henger også sammen med hva slags informasjon vi finner i minnet vårt som basis for konklusjonen. Ulike typer informasjon vektlegges ulikt av ulike mennesker i ulike spørsmål. Vitenskapelig forskning, sanseinntrykk .. s35

Fazio 1995: Holdninger aktiveres automatisk. Jo sterkere holdning, jo mer automatisk er den. Krever ikke bevisst innsats å hente den fram. s37

Alternative tilnærminger: Holdninger ligger ikke ferdig lagret, men er kontekstuelle. Schwarz 2007: Holdninger skapes ved behov. Holdninger varierer med humør og andre midlertidige faktorer. s38

Lord og Lepper 1999: Holdninger skapes med utgangspunkt i et nærliggende eksempel, men hvilket eksempler vi bruker kan variere, og dermed føre til varierende holdninger.

Attitude representation theory: Hva du synes om “politikere” kommer an på hvilke eksempler du trekker fram der og da. Dette varierer, og kan påvirkes. s39

Gawronski 2010, 2014: Holdninger har en informasjonskontekst. Ny informasjon kan skape en ny kontekst med andre holdninger, men den gamle holdningen vil fremdeles gjelde i den gamle konteksten. Så hvilken holdning du uttrykker kommer an på hvilken kontekst som aktiveres der og da. s40

Holdninger kan være ambivalente, med sterke positive og negative evalueringer av det samme temaet. Ambivalens er ubehagelig, særlig dersom man føler at man burde ha et uambivalent forhold til dette. For eksempel en miljøverner som liker biler. s41-42

Det kan oppstå ambivalens når motstridende holdninger aktiveres av hver sin informasjonskontekst, hvor begge er lett tilgjengelig. Dette er ubehagelig og utløser et ønske om å sitte på gjerdet, unngå beslutninger. Krav om beslutning øker ubehaget. s43

Det kan være vanskelig å huske tidligere holdninger som strider me ddet vi har i dag, og også å huske oppførsel som strider med holdninger vi nylig har tilegnet oss. s44

Holdningsstruktur: Holdninger bygger på oppfatninger, oppførsel og følelser. Holdninger kan variere ut fra hvor konsistente disse er, og hvilken faktor man ender opp med å vektlegge mest. Eagly, Chaiken 1988: Konsistens gjør holdningen sterkere. s46

Folk forsvarer holdninger som bygger på følelser annerledes enn de som bygger på tenkning / oppfatninger. Når de bygger på tenkning, husker man motstridende informasjon bedre, prosesserer denne for mer for å kunne argumentere mot. Når de bygger på følelser, husker man konsistent informasjon bedre, unnviker inkonsistent informasjon, søker tilflukt i det som bekrefter holdningen. Petty 2003.

Følelser kan ha en indirekte eller direkte innvirkning på holdninger. Direkte innvirkning: Følelsen blir til holdningen. (Dette gir en god følelse, så da liker jeg det.) Indirekte: Følelsen motiverer deg til å finne kognitive begrunnelser for holdningen. (Dette gir en god følelse, jeg ønsker å finne gode grunner til å like det.) s49

Fishbein 1967: Expectancy-value model. Mange oppfatninger kan være relevante for en holdning. Hver av disse har en evaluering (god/dårlig) og en opplevd sannsynlighet for at oppfatningen stemmer. Vi kan forenklet si at holdninge bestemmes av summen av evaluering ganget med sannsynligheten. Følelser inngår ikke i denne modellen. s52

Rosenberg 1960: Expectancy-value model hvor komponentene også ganges med følelsene konsekvensene utløser i deg. Oppfatninger * sannsynlighet * følelser, summert. s53

Jones og Gerard 1967: Holdninger er en struktur av syllogismer. A, B => derfor C. Disse mates videre inn i andre syllogismer. C, D => derfor E. Strukturen er både vertikal og horisontal. Vertikal: A bygger på B, som bygger på C, D, E osv. En sårbar struktur, fordi den kan angripes på hvert av disse punktene, og da faller resten sammen. Horisontal: Flere holdninger bidrar uavhengig av hverandre. Vanskeligere å angripe. s56

Holdningers funksjon

Utilitaristisk funksjon: Søke mer av det som gir oss glede, lykke belønning, og unngå det motsatte. Gjenspeiler egeninteresse. Jeg liker politikerne som støtter fagforeninger fordi jeg er medlem i en selv. Eller belønningen kna være i form av at folk liker deg hvis du har denne holdningen. Men belønningen er ikke nødvendigvis så direkte som dette. Det ligger en evaluering av konsekvenser bak. s60

Value-expressive funksjon: Holdninger uttrykker verdier som er sentrale for oss. Verdier er koder og generelle prinsipper som veileder livene våre på et høyere nivå enn holdninger og oppførsel. Vi ønsker å uttrykke disse verdiene, og holdninger kan gjøre dette. (Men hvordan skiller man “jeg har en holdning for å uttrykke en verdi” fra “jeg har en holdning fordi verdien nødvendig fører til den”?) s63

Snyder 1974: Selv-monitorering. Et personlighetstrekk hvor man ønsker å passe inn i sosiale kontekster og bli godtatt og anerkjent av andre. Man ønsker å uttrykke holdninger som bidrar til anerkjennelse. Lav selvmonitorering: Man vil heller uttrykke unike holdninger som ikke nødvendigvis harmoniserer med konteksten. s65

Social adjustive funksjon: Holdningen er et signal om at man tilpasser seg til og passer inn i en gruppe. Spiller større rolle for de med høy grad av selvmonitorering. s69

Ego-defensive funksjon: Holdningen forsvarer selvfølelse og selvtillit. Man projiserer indre tanker og konflikter utover. Man opplever en trussel, opplever sosial støtte, og appellerer til autoriteter. Ideen om denne funksjonen er koblet til frykten for nazisme. (Litt søkt som en egen funksjon?) s71

Fein, Spencer 1997: Folk gir uttrykk for flere negative stereotyper når selvtilliten deres er truet. s72

Object appraisal funksjon: Objektverdsetting, altså at vi må forholde oss til det enorme antallet ting rundt oss. Dette inkluderer abstrakte, sosiale “ting”. Dette er kanskje holdningers hovedfunksjon, og er alltid tilstede. For at holdninger skal kunne ha denne funksjonen, må de være lett tilgjengelig, mulig å trekke på når det trengs. Faktorer som styrer dette: Personlighetstrekket ‘behov for å evaluere’, og i hvilken grad vi bryr oss om og har erfaring med domenet. Dette skaper en skala fra ikke-holdninger til sterke holdninger. s74-75

Oppmerksomheten vår fanges lettere av objekter som er relevante for holdningene våre.s76

Holdninger hjelper oss med å ta raskere beslutninger med mindre stress, beslutninger som vi er fornøyd med etterpå. Når vi står ovenfor noe stressende, som overgangen til høyere utdanning og livet som voksen, vil det å ha ferdige meninger om tingene man kan møte, redusere stresset. Denne effekten oppstår for de som kjenner på stress i utgangspunktet, ikke de som uansett tar alt på strak arm. Fargio, Powell 1997. s78-79

Følelser kan også være en funksjon. Noen har et sterkt behov for å føle, og søker sterke holdninger som kan fylle dette behovet. Disse trekkes mot det ekstreme. s81

Klassiske tilnærminger til overtalelse

Lasswell 1948: Forskning på overtalelse handler om hvem som sier hva til hvem, med hvilken effekt. Hvem? Man påvirkes av ekspertise og pålitelighet. Ekspertise betyr at personen er en god kilde for sine påstander. Pålitelighet betyr at personen kommuniserer påstandene de selv mener er mest relevante og gyldige. De følger sin overbevisning, er ærlige, sier ikke bare det de tror folk vil høre på. s85

Sleeper effect: En mulig effekt hvor budskap med høy troverdighet fremstår mindre troverdig over tid, mens det motsatte skjer for budskap som fremstår lite troverdige. Eventuelt at dette budskapet mister troverdighet saktere. Det er en styrket effekt hvis signalet om lav troverdighet kommer etter selve budskapet, kanskje fordi minnet om budskapet og signalet forvitres i ulik hastighet. s88

Pene mennesker er mer overbevisende, fordi vi liker dem bedre. Halo-effekt: Enkelte gode kvaliteter farger synet vårt på tingenes andre egenskaper, de fremstår bedre generelt. s92

Sherif, Hovlad 1961: Social judgment theory. Overtalelsesbudskap kan avvike fra våre egne holdninger på en akseptabel, nøytral (usikker/uklar), eller uakseptabel måte. Man har en sone av akseptable avvik, og en sone av uakseptable avvik. Jo mer ekstrem, jo større er den uakseptable sonen. Akseptable budskap påvirker mer enn de nøytrale, som påvirker mer enn de uakseptable. Folk kan påvirkes innenfor deres egen akseptable sone. s95

Fryktbudskap er bare overbevisende hvis de tilbyr mottageren måte å unngå de negative konsekvensene. Eller er slike budskap mindre overbevisende enn det å ikke bruke frykt i det hele tatt. s98

Når mottakeren er motivert, er det mer effektivt å la dem trekke sine egne konklusjoner enn å dytte dem på dem. Motivert betyr at de er interessert, at temaet er direkte relevant for dem. (Stemmer overens med ELM). s99

Det er mer effektivt å presentere den andre sidens argumenter først, hvis mottakerne er skeptiske til deg i utgangspunktet, eller mener at det finnes gode argumenter på begge sider. s100

Det er ingen konsistent effekt av intelligens hos mottakeren. Men intelligens kan påvirke hva slags budskap som er effektive. s105

Det er ingen klar, sterk effekt av selvtillit. Men det er kanskje en kompleks effekt hvor de med middels selvtillit er mer mottagelige.

Personer med høyt behov for forståelse tenker mer gjennom argumenter, husker dem bedre. s106

En del studier viste at kvinner var mer mottagelige for overtalelse enn menn. Dette kan ha vært pga forskernes egne fordommer. s108

Det var en klassisk antagelse om at overtalelse kun fungerer gjennom at mottakeren på eller annen måte lærer budskapet, men dette viste seg å stemme dårlig med forskning. s109

Greenwald 1968: Cognitive response theory. Det som eventuelt overbeviser oss er tankene som dukker opp i hodene våre når vi hører budskapet. Dette kan komme fra mange ulike steder, noen rasjonelle, andre følelsesstyrte. Flere positive tanker => større grad av overtalelse. Dette stemmer bedre med dataene, men er ikke tilstrekkelig. Det er ikke nok å se for seg én person for å forstå overtalelse, man trenger to. s110

Toprosessmodeller for holdningsendring

Det var motstridende forskningsresultater om holdningsendring fram til 1980-årene. Samme type budskap fungerer noen ganger bra, andre ganger dårlig. Inkonsistent. Løsningen på dette ble å gå over til modeller med to prosesser, hvor hva som fungerer kommer an på hvilken prosess mottakeren bruker. s114

HSM - Heuristic Systematic Model. Overtalelse prosesseres på en rask og heuristisk måte eller en tregere systematisk måter. Tilsvarer toprosessteorien i andre psykologidomener, som system 1 og 2 hos Kahnemann. s115

Systematisk prosessering: Man prosesserer informasjon slik at man fullt ut forstår den gjennom nøye oppmerksomhet, dyp tenkning og intens resonnering. Heuristisk prosessering: Mindre krevende, mer bruk av automatiserte regler. Begge systemene kan benyttes, og støtter opp om eller motarbeider hverandre. s116

Faktorer som avgjør prosssering: Hvor motivert man er for å ha rett og forstå ting. Innsatsvilje. Vi gjør helst ikke mer enn vi må. Vi ønsker å spare på ressursene i møte med den store mengden krav til oss. (Samme poeng hos Mercier og Sperber) Møtet mellom disse fkatorene avgjør hva som er tilstrekkelig for deg. s117-118

Chaiken 1980: Personer med høy motivasjon for å ha rett, (dvs visste at de ville bli bedt om å snakke om temaet senere), la mer vekt på kvaliteten i informasjonen de vurderte enn de som hadde lav motivasjon, som la mer vekt på om de likte den de snakket med. s120

Tetlock 1983: Systematisk prosessering brukes for å komme fram til holdninger man antar man kan forsvare ovenfor en gruppe fremmede. (Også samme som Mercier og Sperber, men her i negativt lys, en kilde til skjevhet.) Forsvarsmotivasjon: Ønsker å forsvare det man allerede mener. Wason 1960. s121

ELM - Elaboration Likelihood Model: Alternativ toprosessmodell, veldig lik ELM. System 1 - perfier rute. System 2 - sentral rule. Elaborering innebærer at vi tilfører våre egne tanker og meninger i prosessen. Forskningen legger vekt på å følge denne tankeprosessen. Faktorer som styrer rute: Motivasjon og evne. s123-125

Det er en gradsforskjell mellom sentral og perifer rute, men de er fremdeles forskjellige fra hverandre. (Hm…) Gradsforskjellen handler om i hvilken grad vi gjør bruk av den ene eller den andre tilnærmingen. s130

Mange faktorer kan påvirke motivasjon og evne: Personlig relevans, distraksjon, forventning om diskusjon, humør, følelse av kontroll, behov for forståelse, selv-monitorering. s132

Når alle landre faktorer er like, vil holdningsendring fra høy elaborering (sentral rute) vare lenger, være mer konsistente og forsvasdyktige enn den fra lav elaborering (perifer rute). s133

Sentral prosessering foregår normalt på en objektiv måte. (Hva?!) Men skjevhet kan forekomm, for eksempel hvis budskapet er tvetydig. Andre faktorer er egeninteresse, behov for psykologisk balanse, ønske om å se seg selv i et positivt lys, forsvare egoet sitt. s134

Kruglanski, Thompsom 1999: Unimodel. Enprosessmodel som går bort fra tanken i HSM og ELM om to separate spor. Overtalelse er en variant av det å trekke slutninger. s141

Vi har en syllogistisk tilnærming til det å trekke slutninger. Oppfatninger + verdi => konklusjon. Mange faktorer påvirker hvordan vi gjennomfører dette, også motivasjon og evne. Lite motivasjon og evne favoriserer enklere regler, lettere tilgjengelig. s142

Holdningers effekt på oppførsel

Tidlige teorier om holdninger antok en nær kobling til oppførsel, det var til og med en del av definisjonen på en holdning. s145

Haider 1946/1958: Balance theory. En av flere tidlige terier om behov for konsistens. Vi vil helst finne balanse mellom holdningene og oppførselen vår. Ubalanse skaper et press for å justere noe og finne balanse igjen. s146

LaPierce 1930-tallet: Klassisk studie inspirert av en bilferie i USA med en kinesisk venn. Kineseren ble godt behandlet over alt, men da han senere ringte og spurte stedene de hadde besøkt om kinesere var velkomne der, svarte de fleste nei. Gjenskapt i form av at et kinesisk par besøkte 241 steder og bare ble nektet adgang én gang. Men 92% av stedene sa at ingen kinesere er velkomne. Uklart om dette var uttrykk for en holdning eller noe annet. Dermed vedvarte antagelsen om inkonsistens.

Wicker 1969: Metastudier som viste svært svak sammenheng mellom holdninger og oppførsel. s148

Kraus 1995: Metastudier som fant sammenheng mellom holdning og oppførsel under bestemte omstendigheter: Når holdningene er sikre, basert på direkte erfaring, og mer tilgjengelig. Dette skaper konsistens. Det er også viktig at holdningen og oppførselen måles på samme nivå. s149

Ajzen, Fishbein 1977: Sterk sammenheng mellom holdning og oppførsel når de måles på samme nivå, dvs samme kontekst, samme presisjonsnivå. (Dvs du kan ikke bare “bør vi gjøre noe med klimakrisen” og forvente konsistens med oppførsel, må du spørre om et konkret, dyrt forslag, og kan da forvente konsistens med oppførsel.) s150

Krystalliserte holdninger har sterkere kobling til oppførsel. De er stabile, ikke-tvetydige, ikke-ambivalente. Antagelse om at holdninger krystalliseres med alderen. s152

Andre kontekstfaktorer også viktige: Selvmonitorering, eventuelt kunst utløst, for eksempel ved å se seg selv i speilet. s153

Reasoned Action Approach: Intensjon påvirker handling. Holdning til handlingen, normforståels og kontrollføllse påvirker intensjon. Oppfatninger påvirker hver av disse igen. (På en måte innlysnde, men hvor mye forteller dette oss egentling?) Faktisk kontroll påvirker også oppførsel - det er umulig å gjøre noe som ikke er mulig. s154

Norm kan her forstås i to betydninger: Hvordan andre vil reagere på handlingen, og hva de selv faktisk ville gjort. s156

Det er mange studier som viser disse sammenhengene. (Men hva har vi egentlig lært her? Ender dette opp som en sirkeldefinisjon?) s158

Kritikk av dette: Det er psykologisk urealistisk. Modellen er veldig kognitiv, utelater mange faktorer, som følelser og moral. Nyttig men for enkelt. s160

MODE - Motivation and Opportunity as Determinants of Behavior: Toprosess-basert alternativ til reasoned action approach. Holdninger påvirker handlinger på en deliberativ eller spontan måte. Deliberativ - ligner på reasoned action. Tas i bruk når vi er motivert og har mulighet. Mye fokus åp den spontane modusen, hva som utløser den. Vi bruker den ved mangel på motivasjon og anledning for deliberering. Da faller vi tilbake på spontant og lett tilgjengelige holdninger, som reaksjonen på en kakerlakk. Dette er sterke holdninger, gjerne basert på direkte erfaring. s163

Oppførselens effekt på holdninger

Signaler fra kroppen forteller oss om vi er glade, sinte, opphisset, og påvirker dermed holdningene våre til det eller den vi tror dette er en reaksjon på. Kan testes ved å gi falsk informasjon om kropssignaler. s170

Festingers teori om kognitiv dissonanse fra 1957 bygget på antagelsen om at vi represensterer aspekter ved livene våre som kognitiv elementer. Disse kan følge av hverandre eller være inkonsistente. Det ene elementet følger av det motsatte av et annet. Denne dissonansen ønsker vi å redusere. Etter et vanskelig valg mellom to alternativer vil man løse dissonansen ved å bli mer positiv til det man valgte, og mindre til det man har valgt bort. s174-176

Jo vanskeligere det er å få tilgang til noe, jo høyere verdsetter vi det, selv om det viste seg å ikke være så bra som vi hadde håpet. s184

Å oppføre seg motsatt av det man ønsker, for belønning, påvirker holdningene mer når belønningen er mindre. Forutsetning: Handlingene er forpliktende, kan ikke trekkes tilbake, ble valgt fritt, og har uønskete konsekenser. Lite insentiv fører til større endring enn stort insentiv. s186

Cooper og Fazio 1984: Det er ikke inkonsistensen mellom holdning og handling som skaper dissonansen, men det at man tar ansvar for å ha forårsaket noe uønsket. s188

Aronson 1969: Det som utløser dissonansen er når vi oppfører oss på en måte som bryter med selvbildet vårt. Andre inkonsistenser har ikke denne effekten. (Eller, når det bryter med bildet vi ønsker at andre skal ha av oss? Utløser behov for rettferdiggjøring?) s189

Daryl Bem 1972: Selv-perception theory. Vi vet ikke egentlig hva holdningene våre er, vi utleder det av oppførslen vår. (Tilsvarende nyere ideer om rasjonalisering? Hjernen gir oss svar som vi deretter må finne en grunn for.) s192

Å være uenig med gruppen din fører også til kognitiv dissonanse. s195

McKimmie, Terry, Hogg 2009: Når andre i gruppen din oppfører seg inkonsistent, blir det lettere for deg også å gjøre det.

Glasford, Dovidio, Pratto 2009: Forskning på dissonanse mellom gruppens oppførsel og medlemmenes holdninger. s196

Motstand mot overtalelse

McGuire 1964: Motstand er en aktiv prosess hvor man forsvarer meninger mot angrep. Ikke det samme som å si at overtalelsesforsøket mislyktes, det kan det være andre grunner til. s199

Når holdningene våre er konsistente og i balanse, skal det mye til for en enkelt motstridende meninge å endre på dette. Vi foretrekker å opprettholde balansen ved å prøve å overbevise andre i stedet for å endre våre egne holdninger. s200

Brehm 1966: Psycologial reactance. Tendensen til å sette større pris på noe når vi mister friheten til å velge det. s202

Samme effekt ved sensur: Styrker ønsket om å høre det som ble sensurert. (Men hvor universelt er dette?) s206

McGuire: Inoculation theory. Lettere å forsvare ideene våre når de har blitt vaksinert med noen motargumenter enn når vi aldri har hørt dem før. s207

Mer motstand når vi blir gjort oppmerksom på at noen vil prøve å overbevise oss. s210

Fiksjon / narrativ reduserer motstand. Vi kan ende opp med en holdning innenfor fortellingens univers som vi i utgangspunktet er uenig med. s211

Mer motstand når holdningene vi forsvarer er knyttet til verdiene våre. Gir mer dybdeprosessering av all informasjon som er relevant for verdien, og blir dermed vanskeligere å endre. s212

Samtidig kan verdier være sårbare for angrep, fordi vi tar dem for gitt, vi har ikke tenkt over dem. Maio, Olsen 1998: Analyse av hva som ligger bak verdiene våre svekker dem. s213

Angrep på verdier kan være mer vellykket enn angrep på holdninger. (Men hvor store og langvarige er disse effektene?) s214