Vi har et valg når vi presenterer oss selv ovenfor andre om i hvilken grad vi legger vekt på en gruppe vi tilhører. Dette former oppførselen vår videre. (s452)

Vi bruker det vi vet om folks kategorier til å trekke slutninger om dem. Skjer automatisk, selv om vi ikke egentlig vet nok til å gjøre dette. (s453) Kategorier påvirker og kan til dels overstyre det vi opplever at vi observerer. (s454)

Sosiale kategorier brukes på andre men også på oss selv. Dette setter en standard vi måler oss mot.

Social Identity Theory: Vi har lett for å finne mening i gruppemedlemskap, iallfall når gruppen er relevant for konteksten vår. Tre komponenter:

• Selv-kategorisering. Hvor hører jeg hjemme?
• Gruppe-tilslutning. Hvor viktig er gruppen for meg?
• Kollektiv selvtillit. Hva er gruppens verdi? Disse kan være i konflikt med hverandre. (s456)

Det er mulig å kategorisere seg selv som for eksempel homofil men føle skam over dette. Eller ikke støtte målene til gruppen man tilhører. (s457)

Felles verdier motiverer gruppemedlemmer til å jobbe sammen for å nå målene sine, men skaper potensiale for frykt og konflikt med andre grupper som opplever dette som en trussel. Dette motiverer så igjen dem til samhold. (s458)

Selvkategorisering kan komme i konflikt med hvordan andre kategoriserer oss, for eksempel for barn av innvandrere. (s458)

Opplevelse av trusler:

• Kategoriseringstrussel. Man er plassert i en gruppe man ikke ønsker å tilhøre.
• Distinksjonstrussel. Gruppens faktiske / unike egenskaper blir ikke anerkjent.
• Akseptansetrussel. Det stilles spørsmål ved om du egentlig hører hjemme her.
• Verditrussel. Det hevdes at gruppen din er dårlig, farlig, har lav status. (s459)

Kategorisering av andre og oss selv, og oppdeling i inn- og utgrupper, skjer automatisk, uavhengig av om dette er nyttig konteksten. Gruppens oppførsel kan gjøre at vi markerer tilhørighet sterkere - eller distanserer oss fra dem. Eller medlemmenes dårlige oppførsel gøjr at gruppen distanserer seg fra dem. De er et råttent eple, ikke egentlig en av oss. (s460)

Avhengig av kontekst og motivasjon vil man forenkle inn- eller utgruppen, anta at vi eller dem er mer homogene enn de er. Dette kan overstyre mer presis informasjon, for eksempel i form av fordommer om at kvinner er mindre kompetente. (s462)

De andres negative syn på vår gruppe kan snus på hodet og omdefineres til noe positivt. (s462)

Forklaring av andres oppførsel gjøres i lys av stereotyper. Oppførsel som “passer” med stereotypen forklares som en grunnleggende egenskap. Det som ikke passer, forklares med midlertidige, vilkårlige faktorer. (s464)

Kategorier brukes til å trekke grenser, for eksempel for medfølelse. Hjemløse. Seksuell objektivisering. Fiendtlige soldater, flyktninger. Mer villig til å forstå inngruppens intensjoner og behov. (s465)

Kritikk utenfra oppleves som et angrep, kritikk innenfra tolkes konstruktivt. Vi stoler mer på autoriteter fra inngruppen, er mer åpne og aksepterende når beslutningen deres rammer oss. Vi tilpasser oppførsel til inngruppens normer, ikke utgruppens. (s466)

Utgruppens kritikk avvises, uavhengig av hvor godt begrunnet den er.

Maktrelasjoner skaper utgruper. Når du blir sjef, blir dine underordnete mer en utgruppe som du kan bry deg mindre om. (s467)