Mørkemann. Mi reise til kristenkonservatismen og tilbake.

Emil André Erstad
Samlaget, 2022

Prolog

Var KrFU-leder i Hordaland og tvitret om totalforbud mot abort. Stor mediesak. Perfekt bilde av mørkemannen. “Jeg er han all trengte for å få fordommene sine bekreftet.” KrF-ledelsen tok avstand, mye hat på sosiale medier. Men han følte seg helt sikker på at han ahdde rett og tenkte at da man man tåle litt storm rundt seg. (s8-9)

Hadde et konservativt abortsyn: Liv er liv. At fosteret skyldes voldtekt gjør det ikke greit å drepe. Fikk noe støtte for utspillet, særlig fra unge kristenkonservative i Bergen. Støtten gjorde det vanskeligere å nyansere utsagnet. Det ville vært å forråde de få som hadde støttet ham.(s10-12)

1 - Ingen er så trygg i fare

Vokste opp med flanellograf på bedehuset. Radøy (Manger). En overveldende trygghetsfølelse. Familien var ikke særlig opptatt av Jesus. Mer av dansefestivaler og gårdsarbeide. Men mye pietisme i området. Dro på barnearrangementer på bedehuset. (s15-17)

Ble født før foreldrene giftet seg. Moren opplevde seg dømt av de prektige. Hun sendte ham på bedehust fordi hun opplevde det som et trygt sted for ham. Har gode minner om sang på bedehuset, dro på leir med Indremisjonen. (s19-22)

Ble etterhvert mer bevisst på at bedehuset stod for et av flere valg man kunne ta i livet. Predikantene som besøkte bedehuset snakket om helvete og å ha Jesus i sitt hjerte. Samme stil som Ole Hallesby. Det var fokus på bønn for sine familiemedlemmer og venner. Hvem kommer til himmelen? (s25-26)

Bedehuset var en kristenkonservativ startstrek. Derfra løp folk i alle retninger, men Emil løpte rett fremover. Hadde samtidig ønsket om å være normal, ikke skille seg ut på skolen. Dette presset frem et veivalg. (s28)

2 - Verdt å vente på

Ble litt skremt av sitt første møte med karismatisk kristendom på Lagshuset i Bergen i 20024. Nye ord: Nådegaver, profetier, tungetale, helbredelse. Mer radikal konservativ kristendom, etter amerikansk inspirasjon. På bedehuset kunne man være “litt” kristen, på Lagshuset var det som å være “litt” gravid, det var alt eller ingenting. (s30-31)

Var på konfirmantleir med KRIK. Gladkristendom, “rusa på livet” og Jesus, på en hyggelig måte som ga mersmak. s32

Lærte at sex før ekteskapet før synd først som 15-åring. Innså plutselig at familien hans ikke var egentlige kristne, at mange av dem levde i synd og ville havne i helvete. Følte et stort ansvar for å redde folk rundt seg fra helvete. (s33-35)

3 - Val som forandrar liv

Giftet seg da han var 19. Giftet seg tidlig delvis på grunn av det konservative synet på sex men også fordi det er vanlig å finne hverandre tidlig i bygde-Norge, og man føler ikke behov for å utsette voksenlivet. (s38-40)

4 - Skal du til helvete, mamma?

Opplevde det slik at familien hans var “lunkne” kristne, et skjellsord i det konservaitve miljøet. i 2013 fortalte han moren at han mente heksebrenningene på 1600-tallet var rettferdige. (s41-42)

Venner mener at forandringen hans delvis kom av at han har en lettpåvirkelig, intens personlighet og delvis av miljøet han ble en del av da han flyttet på hybel i Bergen for å gå på videregående. (s43)

Blogget at all politisk debatt burde ta utgangspunkt i bibelske prinsipper, på konstant vakt mot vranglære. I opposisjon til et samfunn på vei utfor stupet. Ble mer radikal enn de fleste kristenkonservative. Fant seg til rette i det konservative kristne ungdomsmiljøet, følte seg akseptert som den han var. (s45-46)

Live-tvitret fra Oslo Symposium i 2011. Gikk fra Sp til KrFU i 2008. Men opplevde mange i KrFU som falske profeter. Opplevde også at konservative kristne var undertrykt av de sekulære elitene. (s46-47)

Ønsket totalforbud mot abort. Var mot å drikke alkohol. Homofili viser “intoleransen i sosialistenes kjønnsnøytrale samlivsideologi”. (s50)

5 - Noko måtte skje

Trodde folk reagerte dårlig på det han sa fordi de ikke tålte å høre sannheten. Kristenkonservative mener det er naturlig at de blir forfulgt og forhatt. (s57-59)

Leste Arnfinn Nordbøs bok Betre død enn homofil? på oppfordring av en lærer på skolen. Foreldrene til Nordbø skulle ønsker å hør at han var død, for da kunne de i det minste tilbrakt evigheten sammen. Boka skapte de første sprekkene i verdensbildet. (s58-60)

Skrev for Dagen og fikk tilbud om å ta ansvar for samfunnsdekningen deres. Ble i stedet værende i politikken. Ble KrFU-leder, fikk kommunikasjonsrådgiver som nylig hadde stått frem som homofil og liberal kristen. Måtte diskutere alle medieutspill med sin homofile kollega. Ble vanskeligere å begrunne. (s62-65)

Flyttet til Oslo for å jobbe med politikken. Ble kjent med et lesbisk par med barn i kirken. Alle må i blant spørre om det er meg selv eller alle de andre det er noe galt med. Begynte å forstå at det var etisk problematisk å avvise homofil kjærlighet. Kom frma til at kjærlighet er en god ting og at han hadde tatt feil. (s66-68)

Årsak: En kombinasjon av å bli kjent med homofile, flytte til Oslo og bli eldre. Mennesker, samtaler, alt rundt oss former oss. Mer tilfeldigheter enn rasjonalitet. Mange kristne i Oslo er også konservative. (Men det er det nære nettverket som former oss.) (s69)

Gikk ut offentlig om endringen i 2014. Fikk mye kritikk, mistet tillit. (s70)

6 - Å la demningen briste

Fortsatte veien videre bort fra kristenkonservatismen i årene som fulgte. Skrev om dette i BT 2020: La mørkemenn få sjå lyset. (s73)

Per-Einar Binder, Hvem er jeg?: Meningene våre henger sammen med hvilket fellesskap vi ønsker å tilhøre. Emil ønsket å være en del av det konservative bedehusmiljøet. (s75)

Venninne på VGS spurte: Hvis du tror at vi havner i helvete, hvorfor gjør du ikke mer for å forhindre det? (s77)

De gamle vennene har gått ulike veier i livet. En festet mye som ung, er konservativ i dag. De mener det handler om miljø. Være en del av hverdagen til folka rundt deg. Mye er nok også personlighet. Karen Stenner: En tredjedel av folk har en autoritær disposisjon. Mindre tolerant for kompleksitet, ulike meninger. (s78-80)

Det er viktig å bli eksponert for andre syn gjennom oppveksten, og at folk inkluderte ham på tross av meningene hans. Du kan ikke stenge verden ute. Han møtte kristne som tenkte annerledes i KrFU og på Gimlekollen Mediehøyskole. Gimlekollen hadde et apologetikkmiljø med et intellektuelt forhold til tro. Helt greit å tvile og stille spørsmål, være uenig, og man kunne også gjøre dette og samtidig være konservativ. (s86-88)

7 - Når slutta eg å være kristenkonservativ?

Søsteren stod fram som lesbisk i 2016. Gruet seg til å fortelle det til Emil. (s90)

8 - Kjærleken som kan ta slutt

Også kona ble gradvis mer liberal etter at de flyttet til Oslo. Dette var et større brudd for henne, fordi hele familien hennes er konservative. (s95-97)

Emil engasjerte seg på Hareides side i KrF-striden i 2018. Utmattende, satte ekteskapet i krise. Sa opp i partiet da de konservative vang, bl.a. om strengere abortlov. (s98)

Ekteskapet tok slutt i 2021. De ville ulike ting og kom fram til at de hadde giftet seg for unge. (s100)

9 - Kvifor vart eg ikkje en fundamentalistisk terrorist?

Ser likheter mellom sin egen konservative periode og radikal islam. Renhet som det førende idealet for livet. Har samtidig aldri følt noe dragning mot vold. Det var heller ingen slike tanker i miljøet rundt ham. (s104-106)

Terskelen for vold senkes når ekstreme grupper føler seg truet. (s108)

10 - Eg tror på eit mysterium

Usikker på troen i dag. Har en slags tro på Gud, men den er åpen, uavklart. Tror på mysteriet. (s112-115)

11 - Kunsten å skifte mening

For å forandre seg må man møtes og utfordres, ikke isolers og dømmes. (Men dette har jo også en pris for gruppen de selv dømmer) (s116)

Han kunne endre mening fordi han ikke ble isolert og fordømt, men møtt med saklige argumenter og nysgjerrige spørsmål. Er skeptisk til no-platforming, å unngå det uakseptable. En amerikansk polarisering. (s117)

Var aldri del av et paralellsamfunn, det finnes få slike i Norge. (s118)

Det er kontraproduktivt å boikotte kristne organisasjoner som ikke godtar homofili. Det bidrar bare til å isolere dem ytterligere. (s120)

12 - Men kva om helvete faktisk finst?

Gud er ikke nær i hverdagen lenger. Er der mer i det fjerne, men noen ganger helt borte. (s125)