(Grei bok med mye bra, men samtidig en av flere bøker i kildelisten som illustrerer hvor kort man kommer ved å fokusere mest på individer, hva jeg alene kan gjøre for å tenke bedre, kompensere for egen irrasjonalitet.)

Predikanter, påtaleadvokater, politikere

Philip Tetlock: Det er lett å oppføre seg som en predikant, påtaleadvokat eller politiker. Predikanten preker for å spre idealene sine. Påtaleadvokaten angriper sine kritikere. Politikeren arbeider for å vinne andres støtte. Det er bedre å oppføre seg som en forsker. s26

Ydmykhet er ikke å ha lav selvtillit, men å ha bakkekontakt. (Men hvor viktig er dette som personlig egenskap vs gruppeegenskap? Hva er gruppeutgaven av ydmykhet?) s66

Gleden ved å ta feil

To typer verdifull frakobling angående meninger:

• Ditt nåværende selv fra ditt tidligere selv
• Meningen din fra identiteten din. s90

Når du former en mening, spør deg selv hva som skal til for å vise at den er feil. (Gir dette mening? I henhold til ELM, forutsetter dette at du bruker sentral rute. I henhold til interaktiv teori kan du gjøre noe av dette ved å ha samtaler i ditt eget hode med en imaginær kritiker. Dette forbedrer resultatet når du er motivert til å bruke innsats. Men du får det samme langt billigere om du har en ekte kritiker du kan snakke med.) s105

Motivational interviewing

Bill Miller og Stephen Rollnick, 1980-årene: Motivational interviewing. Hjelp folk til å finne sin egen motivasjon for å endre seg. Ingen fordømmelse eller angrep. Vær ydmyk og nysgjerrig. Ikke fortell dem hva de skal tenke, men hold opp et speil som gjør at de ser seg selv klarere og kan utforske meninger og oppførsel, bli mer tvilende og nysgjerrig. (s209-211)

Tre teknikker:

• 1. Still åpne spørsmål
• 2. Lytt på en reflekterende måte
• 3. Støtt opp om deres ønske og evne til å endre seg. s212

Gagneur 2018: Vaksineoppfordring. Man økte vaksineringsviljen fra 72% til 87% gjennom motivational interviewing. Mer enn 1000 studier viser en klar effekt. Lindahl 2010, metastudie. s213

Sustain talk vs change talk.

• Sustain talk: Støtter opp om det nåværende.
• Chang talk: Åpner for endring. En tråd som kan følges opp med flere spørsmål. (Konteksten er altså å endre oppførsel) s218

Avslutt med en oppsummering og snakk om veien videre. Vær en turistguide.

Motivational interviewing fungerer ikke når det oppfattes som påvirkning. Da tolkes alle spørsmålene annerledes. Utgangspunktet må være å hjelpe folk med å nå sine egne mål, på et eller annet nivå. s222

Vanskelige samtaler

Peter T. Coleman: Difficult conversations lab. Forskning på polariserte debatter. Det hjelper å få fram at polariserte debatter har mange nyanser, ikke bare to standpunkter. s224

Det er ikke nok å høre “begge sider”, løsningen er å gå vekk fra det binære, se hele spekteret av holdninger. s236

Mye klimakommunikasjon, som An Inconvenient Truth, er binær. Vitenskap vs ikke-vitenskap. Men folks holdninger plasserer seg langs et spektrum. Klimasiden kan deles opp i de som er alarmert, bekymret, forsiktige. Skeptikersiden kan deles opp i uengasjerte, tvilende, avvisende. Å fokusere på de mest avvisende skaper et falskt bilde av hvor mange de er. Reduserer motivasjonen til å gjøre noe, fremstår håpløst. (s242-244)

Klimaformidling burde heller få frem kompleksiteten, ikke det binære. (Greit det, men samtidig har man prøvd **alt**, uten at det fungerer i praksis, altså fører til lavere utslipp.) s246

Mangfold har en kompleks effekt, verdien er avhengig av andre faktorer. Ref Mannix og Neck 2005. s249

Idékult: Tilhengere og formidlere av en forenklet idé, hvor det ikke er plass til nyanser og kompleksitet. s254

Å se for seg den andre sidens perspektiver hjelper ikke, vi er dårlige på å gjette hvordan verden ser ut for den andre siden. Derimot hjelper det å oppsøke andres perspektiver, i deres egne ord. (Samme poeng som forskningen på Deep canvassing.) s255-256

Coleman: Uproduktive diskusjoner kjører seg gjerne fast i noen få enkle positive/negative følelser. De produktive åpner for mer komplekse og forskjellige følelser. Følelsen er ikke et problem, men forenklete følelser er det. s257-259

Læring

Studenter liker forelesninger bedre enn aktiv læring, men aktiv læring fungerer bedre. s272

Amy Edmondson, forskning på psykologisk trygghet i jobbsammenheng. Team med mye trygghet opplever selv at de gjør flere feil, men gjør faktisk færre. De snakker åpent om feilene, lærer av dem. s296

Trygghet betyr ikke lavere standarder eller at alt nødvendigvis er hyggelig hele tiden, men en kultur med respekt, tillit, åpenhet og hvor man kan si fra om problemer uten å bli straffet. For høy fokus på resultater undergraver trygghet. Det blir viktigere å fremstå flink, en ekspert. Man opplever at kritiske spørsmål undergraver ekspertstatusen deres. Ellen Ochoa, NASA. s297-298

For å innføre læringskultur, trygghetskultur: La ledere snakke om tilfeller hvor de har fått konstruktiv kritikk og lært av det, og områder de ønsker å bli bedre på. Innrøm svakheter. s303

NASA hadde fokus på å hylle gode resultater selv om prosessen som førte dit var risikabel. Dermed fortsatte den risikable praksisen. Det er i stedet viktig å holde folk ansvarlig for prosessen de følger, kombinert med psykologisk trygghet. s308-310

Fokus på prosess over resultat gjør at også negative resultater kan bli verdifulle. Eksperimenter å lære av. s311