(Denne havner høyt på lista over obligatorisk lesning om psykologien rundt meninger. Den er sånn 50% veldig bra, og så er det mye som er dårlig, men på en kjempeinteressant måte. Det er for eksempel veldig avslørende at folk i Norge har anbefalt Haidt som en som har noe å si om hvordan offentligheten kan reddes ved at vi prøver å snakke roligere og gjøre mer for å forstå motparten, når det er helt åpenbart fra boka at han ikke har peiling på politikk utenfor USA, og kanskje ikke er så stødig på den heller. Reisen hans fra liberal ateist som tror at verden er som USA via “antropologi viser at verden ikke er som USA” til liberalkonservativ som tror at verden er som USA er så trist.)

Hvor moral kommer fra

Moralpsykologi var opprinnelig en del av utviklingspsykologien. Hvor får barn moral sin fra? Et innflytelsesrikt svar kom fra Jean Piaget: Rasjonalisme. Moral er ikke medfødt og heller ikke tillært, men noe barn finner ut av seg selv. Barn lærer moral av erfaring, gjennom lek og spill, når de er mentalt klare for det. 3-åringer kan ikke lære rettferdighet av et spill, men 6-åringer kan det. Erfaring hjelper oss å bli de rasjonelle moralske vesenene det er i vår natur å bli. s5-6

Lawrence Kohlberg bidro med en eksperimentell videreutvikling av Piagets rasjonalisme på 1960-tallet. Tallfeste når barn utvikler disse moralske evnene. Kohlbergs ideer fungerte som en rettferdiggjøring av sekulære liberale verdier. Autoritet er et hinder for moralsk utvikling. Barn som utvikler seg lengst er de som får anledning til å se verden fra andres perspektiver og dette er vanskelig med sterke autoritetsfigurer. s8

Elliot Turiel mente at små barn på 5 vet forskjell på regler som bare er sosiale konvensjoner, som skoleuniformer, og regler som handler om å ikke skade andre. Konvensjoner kan overstyres av en autoritet, men skade er galt uansett. Dette var en nyansering av Piaget og Kohlberg, med de samme politiske og kulturelle konsekvensene: Likhet er bedre enn autoritet. s10

Det var lite plass for følelser i denne tradisjonen. Moral er noe høytsvevende, kognitivt. Haidt kjente seg ikke igjen, moral i praksis er jo ikke slik i det hele tatt. Begynte å lese antropologi, om moral i andre kuklturer. Leste at mange kulturer har moral knyttet til renhet og forsøpling / forurensning. Dette passet ikke inn i tradisjonen etter Piaget, Kohlberg, Turiel. s11-12

Richard Shweder: Kulturer har en akse fra individorientert til gruppeorientert. Bruk av Turiels forskningsmetoder på barn i India gir andre svar enn i USA. Moral er mer komplekst enn å bare si at det er galt å skade andre. Skillet mellom moral og sosial konvensjoner oppstår i individorienterte kulturer, men gir mindre mening i de gruppeorienterte, som India. s14-17

Turiels kritiserte Shweders metode. Kan indisk moral tolkes som skadebasert den også, bare bygget på en annen virkelighetsoppfatning? Haidts syn er at Shweders metode hadde feil, men at ideen stemte bedre med antropologenes fortellinger. s18

Haidt laget en variant av Turiels studie med spørsmål om moralske dilemmaer hvor det var helt klart ingen skade, bare situasjoner hvor folk gjør avskyelige eller respektløse ting, som å ha sex med en død kylling man skal ha til middag. Hans hypotese var at noen kulturer vil reagere mye mer negativt enn andre. (Økologisk validitet er kanskje et motargument her? At disse hypotetiske grensetilfellene ikke er representative for moral i praksis, og at det er de realistiske dilemmaene vi bør fokusere på?) Han bekreftet hypotesen med en studie om rike og fattige i USA og Brasil. Fattige i Brasil skilte mindre mellom moral og sosial konvensjon og fordømte brudd på harmløse tabuer hardere. Det viste seg samtidig at klasseforskjellene innad i USA var viktigere enn kulturforskjellene mellom USA og Brasil. Rik vs fattig telte mer enn USA vs Brasil. s19-22

Han fant et sterkt bhov blant mange deltagere for å finne opp ofre for tabubruddet de følte var feil, for å rasjonalisere fordømmelsen. (Men igjen, dette er kunstige eksempler. Er det mulig at fordømmelse i praksis er knyttet til en forståelse av skade? “De som gjør sånt som dette i det skjulte, er farlige på andre måter.") s24

En intuitiv hund med en rasjonell hale

_Rationalist delusion - en klassisk vestlig kult bygget opp rundt tilbedelsen av fornuften. s28

E. O. Wilson ble urettferdig avvist som rasist m.m. s32

Haidt beveget seg videre til en toprosessteori hvor moralske følelser og moralske resonnementer er separate prosesser. Knyttet seg til evolusjonspsykologi. Men han fant ikke tegn på at mennesker faktisk byttet mellom to prosesser, altså at vi brukte den raske under press. s35-36

Gjennomførte eksperimenter hvor folk må begrunne hvorfor de vurderer de moralske dilemmaene som de gjør, for eksempel å stjele for å redde liv, harmløs incest, eller drikke juice berørt av en sterilisert kakerlakk. Noen ganger klarer man å begrunne vurderingen, i andre tilfeller er man åpen om at det ikke finnes noen grunn, “det bare er sånn”. Vanskeligst for folk var dilemmaer om harmløs incest og å spise et lik. Folk hadde et sterkt behov for å begrunne fordømmelsen, følte at det ikke var bra nok å si “det bare er sånn”, men de la fram svake argumenter, hoppet videre til andre argumenter. (Ja, men dette er egentlig typisk for meninger man ikke har hatt behov for å begrunne før.) s37-38

Dette støttet opp om noe David Hume sa, at fornuften tjener følelsene. Følelser gir et kjapt svar, fornuften forsøker forgjeves å adlyde. s40

Howard Margolis: Det er to separate prosesser i de moralske beslutningene vår. En vurdering av begrunnelsen, “seeing-that”, vs “reasoning-why”. Dette tilsvarer de samme kognitive funksjonene som synet har. Vi vet intuitivt hva vi ser, en eventuell begrunnelse for dette er noe vi tenker ut etterhvert. Dette er tungvint. (Veldig likt Mercier & Sperber.)

Intuisjonen er altså uavhengig av begrunnelsen. I noen av Haidts dilemmaer er det lett å finne en begrunnelse for intuisjonen på forespørsel, i andre er det vanskelig, men dette kommer uansett etterpå. Vi resonnerer ikke for å finne ut hvordan vi selv kom fram til slutningen for å overtale andre til å komme frem til samme slutning. s43

Det går et klassisk skille mellom tenkning og følelser, som to adskilte ting, men dette gir ikke mening. Følelser er tenkning. Skillet går i stedet mellom intuitiv og resonnerende tenkning. En rytter på elefanten. Rytteren er kontrollert, resonnerende. Elefanten er autentisk, står for følelser, intuisjon, den er smart, stor, mektig. Dette er prosesser som ble finjustert lenge før mennesket fikk språk og fornuft. Rytter gjør noe nyttig for elefanten. Den ser lenger fram i tid. Den er en talsperson som forsvarer elefanten, men forsvaret ble skapt i etterkant. Den har ikke tilgang til hva som faktisk skjedde i elefantens hode. Moralske vurderinger er sosiale. De påvirker ryktet/anseelsen vår, bygger allianser, bidrar til å rekruttere støttespillere. s45-46

Slutningene våre er i første omgang kjappe og late, men andre kan presse oss til å finne bedre begrunnelser og dermed få oss til å endre mening. Andre mennesker har stor påvirkningskraft på oss. s47

En intuitiv hund med en rasjonell hale. Hunden logrer med halen. For å overtale noen, må du snakke med hunden / elefanten, ikke halen / rytteren. For å gjøre dette må du forstå dens ståsted, ikke la behov for å angripe den ta overhånd. (Tja, men hva er sammenhengen her? Følger denne konklusjonen virkelig fra argumentet om at vi rasjonaliserer intuisjoner?) s48

Elefanten bestemmer

Eksperiment hvor man hypnotiserte folk til å føle avsky for bestemte ord. Ba dem ta stilling til historier hvor ordet var brukt eller ikke brukt. Folk fordømte sterkere når ordet ble brukt. 1/3 fordømte også en som ikke hadde gjort noe galt, bare fordi dette uskyldige ordet ble brukt. (?! Dette høres veldig suspekt ut, kan hypnose virkelig brukes på denne måten?) s53

Prinsipp: Intuisjonen kommer først, deretter strategisk resonnering. Seks forskningsfunn som illustrerer dette:

• 1. Hjernen evaluerer umiddelbart og kontinuerlig. Affective primacy. Vi får umiddelbart en positiv, nøytral eller negativ reaksjon på alt. s55
• 2. Dette gjelder særlig for politiske og sosiale vurderinger. Studier hvor man primes med et ord og så skal ta stilling til det neste. Hvis ordene trekker i hver sin retning (kjærlighet og kref), tar det lenger tid å ta stilling. Dette kan brukes til å avdekke skjulte intuitive fordommer, for eksempel med et bilde av en noen fra en annen etnisk gruppe e.l. som priming. s57
• 3. Kroppen guider vurderingene våre. Scholl, 2008, gjorde et eksperiment hvor prompelukt forsterket folks fordømmelse. (Hm.. er dette reproduserbart og statistisk signifikant på ekte?) Zhong, 2010: Folk som vasker hendene sine blir mer moralistiske. Zhong, 2006: De som tenker på gale ting de har gjort, får mer lyst til å vaske seg. (Dette høres jo ut som selve arketypen på den typen studier som ikke lar seg gjenskape eller var falske i utgangspunktet. Dan Ariely etc. Skeptisk!) s60-61
• 4. Psykopater mangler disse følelsene, de kan bare resonnere.
• 5. Babyer har følelser, men kan ikke resonnere. Eksperimenter på hva som overrasker babyer viser at de har intuisjoner om fysikk og sosial forståelse. s63
• 6. Eksperimenter med moralske dilemmaer viser hvilke deler av hjernen som involveres i vurderingen. Når trolley-dilemmaet formuleres på en direkte, personlig måte (aktivt kaste noen over bord), aktiveres disse delene mer enn når det formuleres abstrakt, distansert (trekk i en spak). s65

Alt dette peker mot at følelser raskt forteller oss hva man kan eller ikke kan gjøre, og så lager vi eventuelt en historie rundt dette etterpå. Deontologi - pliktbasert etikk - mer intuitivt og følelsesbasert enn utilitaristisk etikk. s66

Elefanten er ikke en diktator. Rytteren kan nekte å rasjonalisere. Og vi påvirkes av andre mennesker, når vi har et godt forhold til dem. Fiendtlighet motiverer til å finne motargumenter. Vennskap og tillit motiverer oss til å tilpasse oss eller lytte til de andres fornuftige argumenter. Det er vanskelig å utfordre våre egne meninger alene. s68

Det er mulig å resonnere seg til en annen moralsk vurdering. Eksperiment med incest-dilemmaet hvor man får et godt argument for at handlingen i akkurat dette eksemplet er ufarlig (evolujon) og får tid til å tenke. Man finner at fordømmelsen blir svakere. s69

Rettferdiggjøring

Hensikten med fornuften er å rettferdiggjør oss selv ovenfor andre, ikke å søke sannheten. Den forsvarer anseelsen vår, overbeviser andre om å samarbeide med oss. Glaucon: Et etisk samfunn er et hvor alles anseelse alltid står på spill. s74

Philip Tetlock: Ansvar er forventningen om at man må rettferdiggjøre sine oppfatninger, følelser og handlinger ovenfor andre og at vi vil bli straffet eller belønnet ut fra kvaliteten på rettferdiggjøringen. Når folk vet at de må rettferdiggjøre beslutningen sin, blir de mer selvkritiske, tenker klarere. Levine og Tetlock 2003. s75

Men dette kan ta to former: Utforske alternative synspunkter eller prøve enda hardere å rasjonalisere synspunkter man allerede har landet på, altså ha rett vs fremstå som man har rett. Man gjør det første kun når

• 1. Man vet på forhånd at man vil bli holdt ansvarlig ovenfor et publikum
• 2. .. men ikke vet hva publikum mener
• 3. .. og tror at publikum er velinformert og opptatt av fakta. Vi leter også etter begrunnelser som kan overbevise oss selv om at vi har gjort riktig. s76

Mark Leary: Selvtillit gir lite evolusjonær mening i betydning “tenke godt om oss selv”. Gir ingen gevinst. Selvtillit gir mer mening hvis vi betrakter det som et sosiometer som følger med på hva andre synes om oss, og utløser alarm og endring i oppførsel når verdien synker for lavt. Også de som sier de ikke bryr seg om hva andre mener om dem, påvirkes av sosiometeret sitt, men kanskje mer ubevisst. (Er dette i konflikt med ideen om high/low self-monitoring?) s77-78

Rytteren er som pressetalspersonen til en politiker. Må forklare og forsvare alt, men har lite makt til å endre. s78

Wasons 2-4-6-oppgave, 1960. Definerte bekreftelsestendensen / confirmation bias. Folk stiller spørsmål som kun er egnet til å bekrefte teorien de allerede har formet om tallrekken, det riktige ville vært å stille spørsmål som kunne avkreftet den. s79

David Perkins: IQ og utdannelse gjør oss “flinkere” til å tenke ut flere argumenter for at vi kan ha rett. Styrker bekreftelsestendensen. s80

Mange er uærlige når de har plausible deniability og tror de kan slippe unna med det. Det er lite sammenheng med hvor ærlige de hevder at de er eller hva de svarer på etiske spørsmål. (Generelt bør man ha som utgangspunkt at man ikke vet hvor etisk eller moralsk en selv er, før man har fått anledning til å vise det i praksis. Hvor snill er jeg? Vet ikke ennå, blir interessant å finne ut.) s82

Tom Gilovich: Når vi ønsker å tro, spør vi om vi kan tro på dette. Når vi ikke ønsker, spør vi om vi må tro på det. Motivated reasoning. s84

Don Kinder 1996: Folk stemmer ikke ut fra personlig egeninteresse, men gruppns egeninteresse. s86

Rasjonalistisk vrangforestilling: Troen på at resonnering er vår edleste egenskap, gjør oss litt som gudene, hjelper oss å heve oss over religiøse vrangforestillinger. At evnen til å enke rasjonelt om etikk gjør oss til gode mennesker. Men moralfilosofer oppfører seg ikke bedre enn andre mennesker, kanskje til og med verre, fordi de er flinkere til å rasjonalisere. s88-89

Individer er bare flinke til å samle beviser for at de har rett. Det er kun i grupper vi kan nærme oss sannheten. Dette krever mangfold, et felles bånd eller målforståelse. En struktur hvor anseelsen står på spill og vi kan argumentere mot hverandre. s90

WEIRD moral

Psykologisk forskning har fokusert for mye på minoriteten WEIRD - western, educated, industrialised, rich, democratic. Disse skiller seg ut fra andre blant annet ved at de vurderer Haidts dilemmaer primært ut fra skade og dermed er i stand til å forsvare mannen som har sex med en død kylling og så spiser den. s96

Richard Shweders cultural psychology: Et møte mellom antropologi og psykologi. Han organiserte moral rundt tre temaer: Uavhengighet, fellesskap og guddommelighet.

• Uavhengighet: Individuelle rettigheter
• Fellesskap: Gruppen skal også bekreftes
• Guddommelig: Vi er et midlertidig bosted for en hellig sjel. s99

Haidt bodde tre måneder i India i 1993. Ble kjent med etikk basert på fellesskap og guddommelighet, mest fra mennesker han ble kjent med. Et kultursjokk for en liberal ateist, men han lærte å anerkjenne det på dets egne premisser. Han så både den mørke og den lyse siden av det, og fikk samtidig sin amerikanske individualisme mer på avstand. Lærte hinduistiske ideer om renhet og fikk et intuitivt forhold til dem. s101

Fikk på denne måten en bedre forståelse for renhetskonflikter i amerikansk kultur, som flaggbrenning eller kunst som rakker ned på religiøse symboler. (Men er det her snakk om renhet som sådan eller om en korrekt forståelse av at “deres side” angriper symbolene som er viktige for “vår side”. Altså er det det at flagget brenner som gjør vondt, eller at gruppen vi frykter og misliker uttrykker sin forakt for oss og våre verdier gjennom å brenne det? Alle kulturer har symboler de ikke ønsker å få angrepet men det gjør dem vel ikke til renhetsorienterte kulturer? Det er en forskjell på religiøse renhetsritualer og “hei ikke kom og kødd med symbolene våre!") s105

Møte med India og Shweder førte til et red pill-øyeblikk for Haidt hvor han så de moralske motivene i hans eget samfunn klarere. Dette hjalp ham med å rive seg løs fra et dogmatisk liberalt syn, se både liberale og konservative på en kjøligere måte. (Ja, flott det, men dette er i seg selv er jo et ultra-liberalt perspektiv! Heve seg over sine egne verdier.) s108

Moralske smakssanser

Alle mennesker har de samme smaksløkene, men liker forskjellig mat. Evolusjon kan forklare smaksløkene, men din unike bruk av dem krever ytterligere forklaringer. Det er på samme måte med moral. Mennesket har seks moralske smakssanser. Hvordan de brukes er kulturelt og indviduelt, men de legger premissene, setter grenser for hva som er mulig. s113-114

Simon Baron-Cohen: Personlighet kan klassifiseres langs to akser: Empatisk evne og systematiserende evne. Autisme befinner seg i sonen med lite empatisk evne men høy systematisering. Haidt mener at Immanuel Kant og Jeremy Bentham hadde noe som lignet på disse trekkene. Lucas & Sheeran: Bentham ville blitt diagnostisert med Asperbers i dag. Hadde få relasjoner til andre mennesker. (Men det er svært vanskelig og egentlig useriøst å diagnostisere historiske personer!) s116-118

Kan hadde noen av de samme trekkene, men mer empati. Poenget er ikke at de derfor tar feil men at ren systematisering ut fra hvordan moral burde fungere har gått på bekostning av å forstå hvordan det faktisk fungerer. s120

Haidt ønsket å koble ideen om moralske smakssanser til evolusjon, men samtidig unngå just so-teorier. Det evolusjonspsykologiske perspektivet er at moduler i hjernen har opprinnelige og nåværende triggere. De opprinnelige er signalet de ble utviklet for å håndtere av evolusjonen. Nåværende triggere kan være noe helt annet. Dette gjelder også for moralske “moduler”, med stor kulturell variasjon i hvor sterk de nåværende utløserne er og hva de er koblet til. Avskyen utløses av ulike ting. s122-124

Moralske fundamenter i politikken

At egenskaper er medfødte betyr ikke at de er hardkodet og universelle. Gary Marcus: Hjernen er en bok hvor genene skriver førsteutkastet. Ingen kapitler er tomme, men mange er bare et grovt utkast. Mye kan overskrives. Det medfødte er bare det som kommer før erfaring. s130

Moral Foundation Theory: Haidts første forsøk på å finne moralske fundamenter. (Senere utvidet fra fem til seks fundamenter.)

• 1. Care/harm. Beskyttelse/skade. Evolusjonært utgangspunkt: Pattedyrbarn krever mye beskyttelse, og primater og særlig mennesker krever ekstra mye. Vi har medfødte egenskaper for å hejlep barn, finne barn søte. De samme medfødte egenskapene slår inn når vi engasjerer oss i et folkemord langt borte. (Hm.. men er ikke dette helt forskjellige typer omtanke? Foreldreinstinktet er mer konkret, handler om mye mer enn “jeg synes synd på ofrene”. Medlidenhet spiller egentlig svært liten rolle i mitt forhold til barna mine, annet enn når de skader seg.) s134
• 2. Rettferdighet / juks. Ref Trivers, gjensidig altruisme. Altruisme gir evolusjonær mening hvis man gjør mot de andre som de gjør mot deg. “Hjelp alle” og “hjelp ingen” er inoptimale strategier, sammenlignet med “hjelp de som hjalp deg sist, og la de som ikke gjorde det få en ny sjanse en gang i blant”. Dette dukker i dag opp på venstresiden i form av forargelse mot rike og på høyresiden rettet mot staten og sosialistene. (Veldig abstrakte utgaver av dette. Haidt er svak på politikk.) s136-137
• 3. Lojalitet / forræderi. Ref Sherifs sommerleir 1954. Robbers Cave. En forræder er verre enn en fiende. Venstresiden er mindre opptatt av lojalitet enn høyresiden. (Hæ?! Lett få inne unntak til dette. Lojalitet har vært veldig viktig for kommunister. Ingen liker forrædere fra sin egen leir. Haidt blander “lojalitet til nasjonen”, som det er mindre av på venstresiden, med “lojalitet til den gruppen som betyr noe for oss”, for eksempel partiet, arbeiderbevegelsen, arbeiderklassen.) s138-141
• 4. Autoritet / undergravelse. Evolusjonært utgangspunkt i dominanse og underkastelse. Viktig blant mange dyr, men autoritet er mer enn bare makt. Kan være en nyttig rolle i en gruppe. Ref Alan Fiske om authority ranking som en av fire typer sosiale relasjoner. En assymetrisk relasjon hvor underordnete viser respekt for og kanskje adlyder overordnete, som på sin side tar et ansvar for helheten. Dette kan oppfattes som legitimt, og er ikke nødvendigvis utbyttende. Det er lettere for høyresiden å bygge på dette enn venstresiden. (Hæ, er også dette noe “venstresiden” eller “liberale” er mot? Hva med kommunster? Mektige sosialdemokratiske partier? Eller bare et hvilket som helst part med en høyt respektert leder? Spørsmålet er vel heller hvem man oppfatter som en legitim leder, og hva det innebærer å ta et slikt ansvar.) s142-144
• 5. Hellighet / degradering. Skittenhet, renhet, renselse, forurensning. Altetere som mennesker har både neofili og neofobi, vi både elsker og frykter det nye. Vi vil prøve ny mat, men den kan være farlig. Avsky er et hjelpemiddel for å finne balansen mellom disse og i tillegg beskytte oss mot bakterier, virus, parasitter. Dagens utløsere for disse følelsene kan være alt mulig vi oppfatter som hellig, rent, hevet over hverdagen. (Men hvis utgangspunktet er avsky, hvor kommer det hellige fra? Er det bare det motsatte av det avskyelige? Dette høres rart ut. Jeg har ikke et forhold til god mat som tilsvarer religiøses forhold til Gud. Mary Douglas har forøvrig en mye mer interessant forståelse av det hellige, som noe som beskytter de grunnleggende metaforene i alle kulturer, ikke kun en av flere moralske smaksløker.) s146-149
     
     Venstresiden er mer opptatt av hedonisme enn av kyskhet. (Men igjen, mange eksempler på det motsatte, blant liberalere, sosialister, osv.) s150

Den konservative fordelen

“Veldig liberale” amerikanere er mye mer opptatt av beskyttelse (1) og rettferdighet (2) enn av lojalitet (3), autoritet (4), hellighet (5). “Veldig konservative” er mer jevnt opptatt av alle. s158

Haidt var liberal, men bekymret for at liberale amerikanere ikke tok i bruk alle de moralske fundamentene. Selv Barack Obama snakket mest om ansvar og rettferdighet. (Igjen er det en blanding her mellom for eksempel lojalitet som moralsk fundament og den spesifikke formen for lojalitet konservative amerikanere ønsker seg.) s163

Under dette ligger to konkurrerende samfunnsvisjoner. John Stuart Mill så for seg et mangfoldig samfunn bestående av likeverdige, frie mennesker. Émile Durkheim så derimot for seg et mer familieorientert hierarkisk samfunn med sterke normer. Amerikanske liberale forstår ikke konservative fordi de ikke kan se Durkheims visjon som noe annet enn moralsk avskyelig. (Men det må vel gjelde begge veier? Og det er jo åpenbart at man bør prøve å forstå motparten, men hvorfor er konklusjonen da at den ene siden bør kopiere den andre, men ikke omvendt?) s164-166

Haidt skrev om Moral Foundation Theory og fikk kritiske tilbakemeldinger som han ikke fikk til å passe inn i de fem kategoriene sine. Konservative mente at de var opptatt av rettferdighet, men i en proporsjonal betydning. Alle får ikke likt, man får det man har gjort seg fortjent til. (Ok men dette er jo også en sosialistisk og sosialdemokratisk idé. Bidra etter evne, få etter behov. Å bidra etter evne er det som gjør deg fortjent til hjelp når du trenger det.) s168

Haidt innførte derfor et nytt fundament: Frihet / undertrykkelse. Evolusjonært utgangspunkt, små grupper hvor det er viktig å hindre en sterk bølle fra å dominere resten. Sjimpanser har alfahanner, mennesker har lært å samle seg om å bli kvitt disse og leve egalitært. s172

Gjensidig altruisme er vanskelig å finne utenfor mennesket. Det kan kreve sosial intelligens og ryktespredning. s178

Haidt endret likhetsfundamentet til å handle om proporsjonal rettferdighet. Politisk likhet dekkes av skade og undertrykkelse. Proporsjonal rettferdighet handler om å belønne de som bidrar til gruppen og straffe de som jukser. Dermed endte han opp med seks fundamenter. Venstresiden er mer opptatt av beskyttelse vs skade og frihet vs undertrykkelse. (Tja .. utrolig amerikanske av Haidt å ikke skille mellom liberalere og sosialister. Er det bare India og Brasil han har besøkt utenfor hjemlandet?) s180-181

Proporsjonal rettferdighet vs juks er viktigere for høyresiden. (Igjen - yt etter evne! Sukk.) Og avstanden er enda større mellom (det Haidt kaller) høyre og venstre for lojalitet vs forræderi, autoritet vs undergravelse, helliget vs degradering. s183

Gruppeinteresser

Mennesker er opptatt av egeninteresser men også av gruppeinteresser. Hvorfor? Er det snakk om fordekt egeninteresse eller genuin gruppeinteresse? Det siste peker mot gruppeseleksjon, som ble forkastet i 1970-årene, men det er god grunn til å tro at dette var forhastet. Gruppeseleksjon sliter med gratispassasjerproblemet. Seleksjonen kan foregå på flere nivåer, men nivåene kan ikke være for mye i konflikt med hverandre. Darwin mente likevel at det kunne forekomme. s190-194

Det var mye ukritiske spekulasjoner om gruppeseleksjon fram til 1960-tallet, som bidro til å at det fremstod som en useriøs idé. George Williams og Richard Dawkins leverte to innflytelsesike oppgjør med gruppeseleksjon. Evolusjonsteoretikere flest mener fremdeles at tilsynelatende gruppeseleksjon egentlig er individuell seleksjon eller handler om nært slektskap. s195-199

I evolusjonshistorien har livet flere ganger gjort et hopp til et høyere nivå. Fra én celle til mange og så videre. Dette krever en løsning gratispassasjerproblemet, men det er store fordeler for de som lykkes. Bier og en del andre insekter gjorde et slikt hopp gjennom arbeidsdeling mellom droner, arbeidere, dronning. Veldig vellykket. Analogi til mennesker: Vi gjorde et lignende hopp gjennom å slå ned på gratispassasjerene. s200-202

Vi er ultrasosiale dyr som

• 1. Bryr oss om territorier
• 2. Har sårbare barn
• 3. Er truet av andre grupper Vi er dermed primatenes svar på bien. s203

Michael Tomasello: Mennesket skiller seg fra sjimpanser med at vi har shared intentionality, evnen til å skape en mental representasjon av oppgaver vi løser sammen. Sjimpanser er intelligente, men klarer ikke å samarbeide om å bære en trestamme. s204

Gener og kultur kan utvikles sammen. s212

Evolusjon kan skje raskt, særlig i perioder hvor det bare fantes noen tusen overlevende mennesker som ble utsatt for jevnlige katastrofer som favoriserte samarbeid. s216

Hive-bryteren

Mennesket har en hive-switch (svermbryter?) som vi kan skru på ved behov, for eksempel krig. Dette kan bare forklares med gruppeseleksjon. Vi er 90% sjimpanse, 10% bie. s223

Ehrenreich: Europeiske oppdagere reagerte med avsky på praksisen med praksisen med kollektiv dansing de møtte i mange kulturer. Dette forsvant fra europeisk kultur i takt med individualismen. (Ja men hallo.. arbeiderbevegelsen vs markedsliberalismen. Hvem står for gruppesamhold og hvem for ren individualisme her?) s224

Durkheim omtalte noe lignende som collective effervescence. Emerson snakket om ærefrykt i naturen. Dette kan utløse svermbryteren. s226

Ærefrykt utløses av kombinasjonen av 1) stor skala, 2) opplevelsen kan ikke assimileres, vi må akkommodere den, tilpasse ideene våre. Keltner & Haidt 2003. (Ref Piaget?) Narkotiske stoffer kan også være en utløser. Det samme kan raves. Mer gruppeintensitet enn rock, bruk av MDMA. s228-231

Hvordan kan man gjøre bedrifter mer hiveish, (svermaktig?) Tenk mindre på ledelse, mer på hva som får ansatte til å følge lederen. En blanding av autoritet, lojalitet, frihet fra undertrykkese. Legg mer vekt på likhet enn på forskjeller, særlig etniske forskjeller. Folk liker bedre de som ser ut og kler seg som en selv. La de ansatte gjøre noe sammen, noe synkront, som dansing eller karaoke. Ha en vennlig konkurranse mellom grupper, ikke individer. (Herregud så cringe. Har han aldri lidd seg gjennom en teambuildingdag på jobben.)

Fascisme gjør bruk av svermaktigheten, men i en groteks form. Det er ingen ekstatisk nedbryting av hierarkier, ingen ekte bånd. Marsjering, ikke dans, i gatene. (Hvor passer militæret inn i denne distinksjonen? Et sted i mellom? Ekstatisk nedbryting av hierarkier er vel også upopulært hos arbeidsgiverne nevnt over.) s241

Religion er en lagsport

Fotball er litt osm religion. (Tja, Pascal Boyers beskrivelse treffer bedre. Religion er så mye mer: Teologi, hierarki, autoriteter, ..) s247

Nyateistenes religionshat starter med den fornuftige ideen om hypersensitiv agency detection, og deretter overtar memetisk evolusjon for å skape en slags parasitt som overtar mennesker for å sikre sin egen overlevelse. (En utgave av Pascal Boyers teori i Religion Explained?) s254

En bedre forklaring kommer fra Scott Atran og Joe Henrich: Den kulturelle evolusjonen favoriserer oppfinnelser som gjør grupper mer sammenhengende, i stand til å samarbeide. Religion utvikler seg ut fra dette. Samarbeid er lettere hvis ikke alt er gjenstand for rasjonelle kost-nytte-vurderinger. Noen ting er “hellige”. Religiøse kollektiver klarer seg derfor bedre enn sekulære. (Men religion i moderne betydning er noe langt mer komplekst og omfattende enn det evolusjonen eventuelt har gitt oss.) s255-257

Det burde være mulig med genetisk-kulturell samevolusjon også over de siste 10 - 50 tusen årene, selv om mange er skeptiske til dette. (Men hva er seleksjonsmekanismene som er kraftige nok til å gjøre dette i en periode hvor menneskeheten har vokst raskt fra hundretusener(?) til 8 milliarder?) s263

Ateistenes løsere fellesskap, mer bruk av indre moralsk kompass, fører til Durkheims “normløshet”, depresjon, selvmord, barnløsht. Ateistiske samfunn er et helt nytt fenomen, det gjenstår å se om de fungerer. (Altså, de finnes vel ikke nå heller. Hvis det er steder som Skandinavia han tenker på, kan man heller snu på det og spørre hvor religiøse de var i utgangspunktet. Uansett en rar oppdeling. Mary Douglas plukker Durkheim fra hverandre og setter det gode sammen igjen på en langt mer nyttig måte.) s269

Haidts definisjon av moralske fundamenter er funksjonalistisk: Et system (verdier, normer, praksis, institusjoner osv) som bidrar til å hemme og regulere egeninteresse og legge til rette for samarbeid. (Ref Mary Douglas om Jon Elsters definisjon av en holdbar funksjonalistisk forklaring. Og er ikke dette sårbart for hans egen kritikk av Turiel? Også Haidts moral er nå blitt rasjonell og skadebasert, men på grppenivå? Stemmer dette med hans egne observasjoner i India?) s270

Konstruktiv uenighet

Tvillingstudier viser sterke genetiske faktorer i om folk blir liberale eller konservative. (Men dette må vel være innenfor et gitt politisk landskap. Hvordan ble landskapt formet, hvordan endrer det seg?) Marx tok feil, alt handler ikke om egeninteresse. (Men den marxistiske forklaringen er vel ikke at egeninteresse skaper ideologi direkte, men indirekte via klasse og institusjoner? De riker ender opp med en ideologi som passer dem selv, uten at kynisme behøver å være involvert.) s278

Dan McAams definert tre nivåer av personlighet:

• 1. Dispositional traits
• 2. Characteristic adaptation.
• 3. Life narratives (Sikkert en fin idé, men Haidts utgave her er ien just so-fortelling.) s280

Konservative forstår liberal moral bedre enn liberale forstår konservativ moral. (Hæ.. mange moteksempler på dette. Tipper en bedre måte å forstå dette på er at det handler om hvem som er i flertall. Flertallet behøver ikke å forstå mindretallet, mindretallet må forstå flertallet. Liberale i en liberal kultur trenger ikke forstå konservative, men i en konservativ kultur er det stikk motsatt.) s286

Haidt ble mer åpen for konservatisme via en bok om den konservative intellektuelle tradisjonen. (Joda, mye fint i den “konservative tradisjonen”, men det er uklart hva den har å gjøre med faktisk konservatisme, slik for eksempel USA ettertrykkelig har vist etter at denne boka kom ut i 2012.)

Kritikk av / diskusjon om Moral Foundation Theory

Stanford Encyclopedia of Philosophy. The Moral/Conventional Distinction:

Royzman and colleagues conclude that we should not assume that the sort of socioeconomic differences that Haidt found in his moral/conventional task studies are due to fundamentally divergent values. Rather, since poverty has been linked to impaired cognitive performance, they speculate that the differences between Haidt et al.’s high- and low-SES participants is “a product of the low-SES participants’ cognitive limitations” (Royzman, Landy, & Goodwin 2014: 187) Needless to say, the suggestion that some of the moral judgments made by low SES people in the USA and abroad are the result of impaired cognitive performance is more than a bit provocative!”

“Moreover, in cultures around the world there is a wide range of behaviors that are considered serious transgressions that are far removed from the familiar schoolyard transgressions typically invoked by social domain theorists—transgressions like apostasy and blasphemy, necrophilia and speaking ill of the dead, marrying a cousin, failure to circumcise one’s sons, and many more. Most of these have never been used in moral/conventional task studies. Since people’s judgments about transgressions like these have never been studied, we simply do not know whether they would evoke the pattern of judgments that social domain theorists find for schoolyard transgressions.”

Hatemi, Crabtree & Smith (2019). Ideology Justifies Morality: Political Beliefs Predict Moral Foundations:

“Moral Foundations Theory (MFT) is employed as a causal explanation of ideology that posits political attitudes are products of moral intuitions. Prior theoretical models, however, suggest the opposite causal path, that is, that moral judgments are driven by political beliefs. In both instances, however, extant research has assumed rather than explicitly tested for causality. So do moral intuitions drive political beliefs or do political beliefs drive moral intuitions? We empirically address this question using data from two panel studies and one nationally representative study, and find consistent evidence supporting the hypothesis that ideology predicts moral intuitions. The findings have significant implications for MFT as a theory of ideology, and also about the consequences of political beliefs for shaping how individuals rationalize what is right and what is wrong.”