I hverdangsspråket handler identitet om å fastsette og avgrense personers tilhørighet, gjennom fokus på deres likheter og forskjeller. Vi antas å tilhøre bestemte grupper. En iver etter kategorisering er et kjennetegn ved det moderne samfunnet, på godt og ondt. s9

Klassiske diskusjoner om identitet:

• Essensialisme (det vi er født med, en grunnmur) vs konstruktivisme (identitet skapes i en kulturell prosess).
• En kjerne (noe indre, fast, stabilt) vs en prosess (forandrer seg, er alltid i bevegelse).
• Forskjeller (definere oss selv gjennom å avgrense oss mot andre) vs kompleksitet (at vi er satt sammen på en mer kompleks måte enn dette).
• Individuell (identitet skapes av oss selv, er noe unikt) vs kollektivt (vi får identitet fra samfunnet/kulturen rundt oss). s11-12

Det er viktig å unngå en for ensidig fokus på psykologi eller sosiologi når man snakker om identitet. s14

Mange av begrepene våre rundt identitet kommer fra et utviklingspsykologisk perspektiv: Individet og samfunnet befinner seg i en prosess av gradvis, organisk utvikling, fra det primitive til det sofistikert. Men siden 1990-årene hra det vokst fram en kritikk av evolusjonære ideer om identitet, og tanken om at identitet er noe stabilt og homogent. s19-20

Det utviklingspsykologiske perspektivet er at identitt formes gjennom en modningsprosess på veien fra barn til voksen. Her er det fokus på indre prosesser og på utfordringer som må håndteres for å komme videre til neste steg. Perspektivet er normativt, definerer en god modning, den riktige utviklingen, som for eksempel skal ende opp i heteroseksualitet. Man skal få en stabil identitet og bli en vellykket samfunnsborger som har jobb, familie og så videre. Å være på leting for lenge er et tegn på avvik, det er usunt. s21-23

“Ungdom” er et sosiologisk begrep, med uklar grenseoppdragninger både mot barndom og voksenliv. Ungdomskulturen utvier seg inn på begge disse områdene. Samtidig er ungdom opptatt av å være voksne. Ungdom er et kulturelt og symbolsk referansepunkt. s24

Ideen om stegvis modning passer dårlig med virkeligheten i dag. Mange lever mer serielt, med flere karrierer, ekteskap og så videre, eller med uklare skiller mellom livsfasene. s26

Det sosiologiske perspektivet på identitet er opptatt av roller. Symbolsk interaksjonisme. Erving Goffman sa at samfunnet er som en teaterscene hvor vi tar på oss ulike roller og må forholde oss til kravene og forventningene til rollene. Fasaden er en ytre manifestasjon av individet. Fasaden skaper en sosial posisjon, som er omtrent det samme som identitet. s27

Rolleteorien er et produkt av industrisamfunnet, hvor rollene var mer klart definerte enn i dag. Det fantes en mannsrolle, en kvinnerolle. Ideen bryter litt samme når rollene blir uklare. s28

Peter Berger, 1974: Videreutvikling av symbolsk interaksjonisme. Identitet er preget av:

• 1. Relativ åpenhet. Det er ikke bestemt helt av andre, men noe du selv må utforske.
• 2. Differensiering. Du har mange sosiale miljøer å hoppe mellom, med ulike identifikasjoner. Dette fører til et komplekst resultat.
• 3. Refleksivitet. Man må hele tiden ta stilling til ny informasjon.
• 4. Individualisering. Individet står i fokus. Hva får jeg ut av dette? s29

Richard Sennett har kritisert idealet om fleksible identiteter, med kontinuerlig tilpasning til et nærmiljø som alltid er i endring. Man får et krav om å alltid være i bevegelse. Dette utgjør slutten for solidaritet og fellesskap. s30

Et for lås rollebegrep risikerer å støtte opp om statiske tradisjonelle kategorier. Men et for åpent identitetsbegrep risikerer å bli preget av denne fleksibilitetens ideologi, som gir mest mening for middelklassen. s32

Det kulturelle perspektivet på identitet er opptatt av livsstil og mote. Gjennom 1900-tallet ble det vanskeligere å lese folks status ut fra klærne de gikk med. Stil og smak blir dermed et tegn på folks identitet. s33

Pierre Bordieu, 1984: Vårt forbruk plasserer oss på ulike steder i et sosialt og kulturelt rom, med sterk kobling mellom forbruk, stil, makt, identitet og smak. Dette styres av økonomisk kapasitet, men også av kulturell kapital, for eksempsel samlet opp gjennom høyere studier. Forbruk er aldri helt uskyldig. Det har alltid et element av bevisst selvfremstilling i seg. Stil handler mest om makt. Alternativt til dette kan man si at motkulturen / subkulturen viser at stil og smak kan ha en revolusjonær og forandrende kraft. Men kapitalismen suger opp alle motkulturelle uttrykk og gjør dem mainstream. s34-36

Nasjonal/kollektiv identitet. Benedict Anderson skrev om forestilte fellesskap, mentale fortellinger om fellesskap og likhet med mennesker du aldri kommer til å møte. Interne forskjeller vises ut til fordel for den kollektive identiteten. s38

Zygmunt Bauman: Det totalitære er et ikke et avvik fra moderniteten, men en av formene den kan ta. s40

Forestillingen om at identitet har en kjerne er empirisk feil. Dette stemmer ikke med hvordan identiteten vår skifter i forhold til tid, sted og maktrelasjoner. En slik definisjon fører til en innsnevring av mulighetene våre som gjør det vanskeligere å skape et fritt og mangfoldig samfunn. s115