Katti Anker leste Christian Kroghs roman Albertine som 18-åring på Sagatun, hvor hovedpersonen selger kroppen sin av desperasjon. Rystet av fortellingen. Kritisk til at boka ble sensurert. “Vi må se hvordan mannfolkene er for å kunne avsky dem.” s15-16

Ble født inn i et alternativt, omstridt miljø rundt Sagatun folkehøyskole, som var et kontroversielt skoleprosjekt. Stod for opplysning og folkestyre, liberal kristendom, kvinnefrigjøring, allmenn stemmerett og andre radikale reformer. s19

Legen Dr Greve holdt undervisning i anatomi på Sagatun og tok med seg et barnelik for å vise hjernen. Snakket om kjønnsorganer. Sagatun var kanskje den første skolen i Norge med seksualundervisning. s33

Familien hadde grundtvigianske holdninger og var også inspirert av Darwin. Opplevde ingen konflikt mellom dette og kristendommen. Bjørnson holdt tale der om John Stuart Mills bok The Subjection of Women. Mill inspirerte mange på Sagatun, også Katti Anker. s59

Moren hennes Mix var gravid mange ganger og ga bort datteren Eva til barnløse slektninger i 1882 fordi hun ikke maktet flere barn. Nølte med preventive forholdsregler av religiøse grunner, og spurte Bjørnson om råd. Fikk som svar, “Jeg trodde først det var synd mot Gud, men nå tror jeg det ikke mer.” Videreformidlet dette til 15 år gamle Katti. Familien var i en dyp økonomisk og religiøs krise på denne tiden. s62

Katti ble venn med Johan Castberg. Mix likte først ikke fritenkeriet hans, oppgjøret med barnetroen, kontakten han hadde med bohemer i Kristiania, at han forsvarte Hans Jæger, som snakket om “fri kjærlighet”. Ønsket ikke at barna skulle få en slik fritenker til mann. s63

Katti leste Émile Zola, og var begeistret, men samtidig skuffet over hans kvinnesyn. Irritert over at menn skrev om kvinner som om de kjente deres følelser. “Ti dog stille. Vent til vi selv sier ifra. Det kommer nok en gang.” Kvinner vet best hva de selv vil. Hun ønsket en radikal kvinnepolitikk. s81

Frisinnede grundtvigianere med Mill og Darwin i bokhylla var presset av konservative på den ene siden og folk som Jæger på den andre. Det var et stort møte i 1886 for å diskutere motsetningene. s92

Kattis søster Karen forlovet seg med Johan Castberg i 1891. Castberg var upopulær blant faren Herman Ankers konservative familie på Rød herregård i Fredrikshald. s117

Moren døde da hun var 48 år gammel. Katti sverget ved morens kiste på at hun ikke skulle ha dødd forgjeves. Ingen mødre skulle behøve å lide slik hun hadde gjort. Katti skulle bruke sitt liv til å kjempe for mødrenes rettigheter. s119

Mix snakket åpent med barna om kvinnelivets traumer og påkjenninge og hennes religiøse kvaler om prevensjon og andre spørsmål. Mix kom fram til at prevensjon var greit, og dette gjorde et sterkt inntrykk på Katti. Jentene leste om kvinnekamp i Nylænde og Dagbladet. Dette var viktigere for dem enn å lære praktiske husmorferdigheter. Morens slitasje fra alle svangerskapene ble en politisk vekker for Katti. Utstrålingen forsvant, den indre kraften forvitret for hvert barn, og pengesorgene økte. s121

Ble husfrue på Thorsø herregård utenfor Fredrikstad. Første jul ble en fryktelig opplevelse. Hun hadde ingen kunnskaper om kakebaking, slakting, pølsemakeri, ølbrygging. Det var meningen at husfruen skulle lede arbeidet. To husmannskoner sørget for at alt likevel gikk som det skulle. Katti lærte fort. Tok husholdningskurs på Ringerike i 1890. Dette skapte en varig interesse for husholdningsdrift, skolekjøkken og husmorskoler hos både henne og ektemannen Kai Møller. I 1897 tok de initiativ til en husmorskole i Smaalenene. s133

På gården snek gutter seg inn til tjenestejentene om natten. Katti prøvde å hindre dem, men det var svært vanskelig. Hun var på 20 år på denne tiden. En eller to jenter ble gravide hvert år, til dyp fortvilelse, og da forsvant barnefaren. De fikk ingen hjelp og kunne heller ikke reise hjem til sin egen familie, som hadde nok med barn fra før. Dette satte et varig inntrykk på Katti, lærte henne viktigheten av å hjelpe unge mødre. s136

Ekteparet Møller flyttet til Kristiania i 1900. Katti snakke med venstrepolitikere om en lovreform til hjelp for ugifte mødre. Fikk positiv respons, særlig fra Johan Castberg. Det var allerede slik at fedre skulle betale bidrag, men ansvaret for å kreve det inn lå hos moren, som ikke ville eller kunne følg opp. Castberg la snart frem forslag som skulle sikre at bidragene ble betalt, og gi barna rett på farens navn og arv. s145

I 1901 begynte hun å etablere mødrehjem. Hun møtte kritikk også fra andre kvinner, fodi hjelp til ugifte mødre ble ansett som å støtte opp om usedelighet. Det Hvite Bånds mødrehjem åpnet i 1902. De som kunne bidro med praktisk arbeid i mødrehjemme, men mange slet. Flere barn døde av underernæring og vanskelige fødsler. s148

Norske Kvinners Nasjonalråd lyste ut premie for opplysningsbok om forplantning, svangerskap og barnestell. Den ble vunnet av Kristiane Skjerve med Sundhetslære for unge kvinder. s163

Møller var delegat på The First International Eugenics Congress i London i 1912. Hun tok avstand fra de som tok dette i en retning av rasehygiene, og identifserte seg mer med ny-malthusianerne, som trodde på omfattende familieplanlegging for å hindre fattigdom. Seksuell avholdenhet var ikke realistisk, mente hun, vi trenger preventive midler. Ønsket å starte en ny-malthusiansk forening i Norge, men lyktes ikke. s165-166

De castbergske barnelovene ble vedtatt i 1915, med støtte fra Arbeiderpartiet, Arbeiderdemokratene og den radikale delen av Venstre. Høyre og resten av Venste var mot. Motstanden mot barnelovene forstummet noen få år senere. Frykten for at ugifte mødre skulle renne ned dørene i fedrenes hjem og kreve arv og penger slo ikke til. s174

Møller og Castberg fikk i 1914 innført en forbedret mødreforsikring, det vil si at menn som hadde sykeforsikring kunne overføre denne til sin kone i form av barselpenger og jordmorhjelp. Men dette var bare en forsiktig begynnelse. s175

I 1913 engasjerte Møller seg for abort, som den første i Norge, etter en sak om en kvinne som døde av et aborforsøk. Hadde en artikkel i Social-Demokraten, 18/9/1913, “Om fosterfordrivelse”. Skrev at abort burde være opp til moren. “Grundlaget for al frihet maa være raadighet over egen kropp og hva i den er.” Svært kontroversielt. Hun fikk stor motstand fra andre kvinneaktivister, som Ragna Nielsen. Det var ingen vei videre for diskusjon i denne omgang. s176-183

I 1918 reiste hun rundt med foredrag om “Kvindernes fødselspolitikk”, som var særlig populært i arbeiderkvinnebevegelsen. Handlet om at mødre gjorde innsats i hjemmet uten vederlag. Å være mor er arbeid og det burde hun få lønn før. Mødre må gå til lønnskamp. Antall fødsler måtte ned, for å presse lønnen opp. s199-200

Hun oversatte en engelsk brosjyre om prevensjonsmidler for kvinner. Den var populær blant arbeiderkvinner, men de bedrestilte mente at den var usedelig. Ønsket å komme i gang med et mødrehygienekontor. Dette åpnet i 1924. Møller var styreleder i starten, de hadde små lokaler i Øvre Slottsgate. Kvinner kunne lære om barnestell, kjøpe barneklær, få hjelp om prevensjon, og hjelp til å tilpasse pessar. s211