Se også Broockman & Kalla 2016.

Et tiltak mot ekskluderende holdninger: Ikke-dømmende utveksling av narrativer. Dele eller oppfordre til å fortelle narrativer om relevante personlige erfaringer og lytte uten å dømme. Kombinasjon av to strategier: Narrativ overtalelse og høykvalitets lytting.

Tre forhåndsregistrerte eksperimenter med 6869 velgere. 1) Holdninger til illegale innvandrere. Effekt fire måneder senere. 2 og 3) Transpersoner, med ulike metoder: Besøk, video, telefon.

Psykologiske teorier peker mot at folk motsetter seg overtalelse fordi det truer selvbildet deres. Fordi 1) man må innrømme at man tar feil, 2) holdningene allerede man har under bygger selvbildet direkte (jeg er en X-velger, men X er uenig med meg!) og 3) man ønsker ikke å være en sånn person som er mottagelig for overtalelse. Vanlige politiske overtalelsesmåter styrker ofte disse motivene, for eksempel ved å fordømme andre partiers velgere.

Laboratoriestudier peker mot tiltak som fungerer bedre, så som å skrive essays som utforsker alternative kilder til selvbilde, men det er uklart hvordan dette skulle kunne fungere i praksis i den virkelige verden.

Folk er mer åpne for overtalelse gjennom narrativer. Argumenter skaper behov for motargumenter, og oppleves som en trussel mot ens autonomi. Narrativer gjør ikke dette på samme måte. Argumenter er eksplisitte og kan argumenteres mot. Erfaringer kan ikke argumenteres mot, bidrar heller til å forflytte oss inn i den andres virkelighet.

Å lytte uten fordømmelse fjerner også følelsen av å være under angrpe. Lettere å være åpen for andre synspunkter. Også kjent som “high quality listening”.

Metode: Besøk hjemme, annonsert. Spurte om temaet, hvilke argumenter som teller for dem på begge sider. Deretter utveksle narrativer uten dømming.

Eksperiment 1 - spørre om noen gang viste medfølelse med dem når de trengte det. Narrativer om innvandrere de kjenner eller sin egen bakgrunn. Avslutte med å be personen formulere med egne ord konklusjonen de trakk av narrativene, med mål om å ha endret disse. Relativt vanlig at dette skjedde.

Effekten mindre enn i 2016-eksperimentet, kanskje fordi intervjuerne hadd mindre erfaring. Men resultatet endret seg lite med metode, altså hvorvidt intervjueren deler sine erfaringer, spiller av video med andre som snakker, om det skjer i form av telefonintervju, om intervjueren tilhører gruppen det er snakk om eller ikke. Derimot helt nødvendig å dele erfaringer. Effekten varte 4.5 måneder i en kontekst av polarisert politisk valgkamp, 2018 midterm.

Å lytte til intervjuerens erfaringer har større effekt enn å bare vise dem video med andres erfaringer, men også dette har effekt. Personlig møte har mer effekt enn telefon, men også dette har effekt.

Resultatet er stort sammenlignet med andre former for overtalelse, som ofte har tilnærmet null effekt. Men lite i absolutt betydning. Vil kreve mye innsats å gjøre dette i stor skala, men ingenting annet har dokumenterbar effekt.

Uklart hva som ville skje hvis begge sider av en debatt forsøkte å bruke denne strategien.

Noe konflikt her med forskning som peker på at normer og fordømmelse kan redusere ekskluderende praksis (Paluck 2009). Dette kan tolkes som en forskjell i nivå: Personlig vs sosialt. Personlig fordømmelse endrer ikke holdninger. Gruppenormer kan endre praksis, men kanskje selve holdningene forblir uendret.