(Klassiker om religiøs konvertering som legger vekt på at dette er en langvarig prosess med en sterk sosial dimensjon. Handler om religion, men den samme modellen passer ganske greit på andre former for “konvertering” eller meningsendring. Aaron Smith bygger ideene videre i denne retningen.)

Introduksjon

Konvertering er en prosess, ikke en hendelse. Det skjer sjelden øyeblikkelig og permanent. Det skjer via mennesker, institusjoner og grupper. Prosessen kan omfatte mye: Til/fra ikke-tro. Bytte mellom ulike retninger. Endre hvordan man tror. Felles for alt dette er endring. s1-2

Man bør ha en åpen definisjon. Smalere definisjoner av konvertering ender opp med å bli for bundet til bestemte religiøse tradisjoner. s3

Modeller og metoder

Konvertering er

• a) En prosess
• b) Kontekstuell
• c) Påvirket av mangfoldige, interaktive, kumulative faktorer s5

Fire viktige komponenter: Kulturelle, sosiale, personlige og religiøse systemer. Men betydningen varierer for den enkelte. s7

William James' bok Varieties of Religious Experience har hatt mye innflytelse på teorier om konvteringer, med vekt på at dette skjer etter perioder med angst, konflikt, skam og så videre. s9

Religiøst sett handler konvertering om å skape et forhold til det guddommelige. En uunnværlig del av en konvertering er å gjenopprette dette forholdet. Alt annet er sekundært. For den som konverterer er dette primært noe teologisk og åndelig. Det er viktig å ta dette på alvor, ikke drive med reduksjonisme.(Tilsvarende, for den som endrer mening generelt handler dette handler om å gjenopprette forholdet til sannheten. Kan forstås på mange måter, men må ikke glemme hvordan det oppleves for den som står midt oppi det.) s10

De første konvertittene til en ny religion går gjennom noe annet enn de som kommer langt senere. s12

Ulike typer konvertering:

• 1. Defection (frafall), hvor man forlater religionen
• 2. Intensifisering. Styrking av en eksisterende tro
• 3. Affiliation. Bevegelsen inn i en gruppe utenfra, gjerne en gruppe som stiller strengere krav enn der man kommer fra.
• 4. Institusjonell forflytning, endringer innenfor en større tradisjon, for eksempel fra en kristen kirke til en annen
• 5. Tradisjonsforflytning, endring til en annen tradisjon, for eksempel fra kristendommen til islam. s13

John Lofland og Norman Skonov snakker om seks motiver, opplevelser som skiller folks konvertering fra hverandre: Intellektuell, mystisk, eksperimentell, affectionate, revivalist, tvunget.

• Intellektuell: Man søker kunnskap før det sosiale. Leser bøker og aviser. Troen kommer før ritualet.
• Mystisk: Man henter innsikt fra en overnaturlig opplevelse, som Paulus.
• Eksperimentell: Man prøver seg fram, lar hver religiøse variant få anledning til å bevise seg selv i praksis.
• Affeksjonsbasert: Man motiveres av opplevelsen av å bli omfavnet, inkludert av et miljø, ref Lofland & Stark, Becoming a World Saver.
• Vekkelsesmøtebasert. Drives av følelser i fellesskap, konformitet til gruppen.
• Tvungen: Dette er svært sjelden. Gjør bruk av manipulasjon, makt, tortur, “hjernevasking” (som er en myte). s13-15

De legger opp til en sekvensiell modell, med mulighet for å bevege seg i begge retninger: Kontekst <-> krise <-> søken <-> møte <-> interaksjon <-> tilslutning <-> konsekvenser. s17

En god metodikk bør gjøre bruk av observasjoner, beskrivelser, empati, forståelse og først så til slutt tolke dette inn i en teoretisk modell og forklare fra et utenfraperspektiv. s18

Kontekst

Konteksten for en konvertering er miljøet den foregår innenfor, bakgrunnen for det hele. Politikk, økonomi, kultur, religion og så videre. Miljøet kan oppmuntre til konvertering, eller motarbeid det. Konteksten kan deles opp i makrokontekst, altså helheten, og mikrokontekst, altså nærmiljøet, familien og så videre. s20-22

Anthony Wallace snakket om revitalization movements. Kulturer har interne mekanismer for å fornye seg når de kommer i krise. Gamle myter, ritualer og symboler går i stykker, reformuleres og omtolkes til å passe bedre i den nye situasjonen. Mazeway reformulation. Visjoner om ny betydning begynner å spre seg. s23

Myter, ritualer og symboler sitte dypt i oss. I en krise kan de tvinge seg fram i oss i form av drømmer, visjoner og innsikt som gir dem ny, fornyet betydning. Ref Handsome Lake, Eldridge Cleaver. Den fornyete betydningen kan spre seg til andre som befinner seg i den samme krisen. s24

Clifford Geertz, primordial revolutions. Kulturer er innovative, men når man når grensen for nyskapning må kjernesymbolene omtolkes. Alternatitvt kan man falle tilbake på dem i fundamentalistisk forstand. 26

Konteksten kan bidra til konvertering eller gjøre motstand mot den. s36

Robert Balch og David Taylor om cultic milieus. Konvertitter til UFO-religion hadde alle vært på søken etter lignende svar i årevis. De var ikke vanlige folk som plutselig ble overbevise. Det var ikke snakk om en radikal endring. (Nettet gjør det i dag lettere for slike prsoner å finne sammen, som skaper illusjonen at det er flere som blir gale når enn før.) s36

Krise

Det er enighet i fagfeltet om at krise ofte opptrer før en konvertering, men det er uenighet om den kommer før eller etter møtet med misjonærer eller lignende. Rambo tar utgangspunkt i at den opptrer før. s44

Det finnes mange typer kriser. De to viktigste:

• 1. Kriser som setter spørsmål ved hele livssynet ditt.
• 2. Kriser som er små, en er dråpen som får begeret til å renne over. Augustin, som overhørte et barn som ropte “plukk opp og les”. s46

Lofland & Stark, i Becoming a World Saver, sier at krisen er en opplevd avstand mellom iealet og de faktiske omstendighetene man befinner seg i. En form for stress eller spenningstilstand utløser jakten på nye svar. Men mange lever med et slikt stress, og ikke alle konverterer. Krisen alene er altså ikke tilstrekkelig. s47-48

En vanlig utløsende krise er mystiske opplevelser som den Saulus av Tarsus hadde. Andre dramatiske hendelser kan være nær-døden-opplevelser, sykdom. Eller mindre dramatisk: Et behov for dypere mening, kunne koble seg til noe større enn oss selv. s48

Søken

Quest, en aktiv søken etter mål og mening, et forsøk på å kurere uvitenhet og løse opp i inkonsistenser. Dette bli ekstra viktige når man står i en krise. s56

Har den som konverterer en aktiv eller passiv rolle i det som skjer? Denne boka heller mot det aktive. Vi skaper og styrer vår egen konvertering. Det betyr ikke at den nødvendigvis er målrettet og fokusert. Anti-kultbevegelsen har på sin side antatt at de som konverterer til nyreligiøse “sekter” ofte er passive ofre for systematisk sosial og psykologisk manipulasjon. (Se også Mercier om hvorfor dette er en myte.) s58

Ulike typer tilgjengelighet, som styrer hvordan man forholder seg til det man finner når man søker:

• Strukturell tilgjengelighet: I hvilken grad faktorene rundt deg gjør det lett, vanskelig eller umulig å konvertere. For eksempel familiebånd, vennskap, eller ledig tid. Mormomerne prøver som regel å konvertere hele familien, ikke enkeltpersoner, av denne grunnen.
• Følelsesmessig tilgjengelighet: Man kan ha bånd til familien sin eller andre som man setter høyere.
• Intellektuell tilgjengelighet: Det nye bør helst stemme overens med dine gamle tanker. Det er uvanlig å konvertere til et radikalt annerledes intellektuelt rammeverk enn det man kom fra. (I mitt tilfelle konverterte jeg fra en rasjonell kristendom til ateisme. Grunnholdning om at ting må kunne begrunnes stod fast.)
• Religiøs tilgjengelighet: Tilsvarende i teologisk forstand. Det nye bør helst være kompatibelt med gamle religiøse holdninger. Det er ofte mye kontinuitet, selv ved konvertering til tilsynelatende veldig ulike bevegelser. Steven M. Tipton skriver i Getting Saved From the Sixties: “For some persons, conversion is in the nature of a return to previously held beliefs.” s60-62

Motivasjonen for å søke er en kombinasjon av faktorer som kan endre seg over tid. Seymor Epstein foreslår fire grunleggende motivasjon:

• 1. Søke glede og nytelse, unngå smerte
• 2. Behov for et konseptuelt system
• 3. Styrke selvtillit
• 4. Forme og ta vare på relasjoner s63

Til disse kan vi legge til to ytterligere faktorer, makt og transendens.

• 5. Jack Beckford snakker om makten til å helbrede, makten over over sitt eget liv.
• 6. Walter Conn snakker om transendens, søken etter noe høyere, større enn deg selv. Konvertering er ikke drevet av patologi, men av et sunt og naturlig ønske om å vokse som menneske. s63-64

Advokaten / misjonæren

Det er et komplekst samspill mellom misjonærer og potensielle konvertitter. Misjonærer ønsker å påvirke, men blir også selv påvirket. Konvertitten har egne interesser som de ønsker å ta vare på. Misjonærer kan ofte tilby insentiver når de kommer fra et rikere land til et fattig, så som teknologi, helse og utdanning. (Og ikke minst makt? Den politiske utgaven av dette er belønningen du får av å støtte et mektig parti.) s67-73

Misjonærens strategi

Fordeler man kan få ved å konvertere:

• 1. Meningssystem, et kognitivt rammeverk som fremstiller historien, verden og vår egen plass i disse på en meningsfull måte.
• 2. Følelsesmessig tilfredsstillelse. Fjerne negative følelser, som skyld, og tilføre positive opplevelser, som musikk og kunst. Det er spesielt viktig med vennskapsbånd til vanlige folk i miljøet.
• 3. Leveteknikker
• 4. Karisma og lederskap
• 5. Makt s81-83

“Many scholars have found that the major way to conversion is via friendship and kinship networks.” Ref Stark & Bainbridge, Networks of Faith, 1980. s84

Møtet mellom konvertitten og misjonæren

Selv når misjonærer skryter av massekonverteringer, er det gjerne egentlig snakk om få mennesker, et mindretall. Det er mange faktorer som jobber mot konvertering. (Se også Simon Coleman i Buckers The Anthropology of Religion, om Livets Ord i Uppsala, som snakker mye om konvertering, men dette har i stor grad en intern funksjon. Det er en fortelling om dem selv, for et internt publikum, ikke en objektiv beskrivelse av noe de gjør mye av.) s87

Elizabeth Isichei forsket på kristen misjonsvirksomhet blant Igbo i Nigeria. 1970, Seven Varieties of Ambiguity. De som hadde falt utenfor samfunnet konverterte først. Dette gjorde kristendommen kontrovoersiell. (En politisk paralell: Sære, sinte ideer slår an blant de som uansett står utenfor, har lite tillit. Det handler ikke primært om å bli overbevist av argumenter.) s88-89

Robert L. Montgomery, 1991, The spread of religion and macrosocial relations. Ser på sammenhengen mellom misjonærenes samfunn og konvertittenes sosiale kontekst. Misjonærer når fram blant de som opplever en trussel som kommer fra et annet sted enn misjonærene. For eksempel Korea under japansk styre. Mange konverterte til kristendommen, den virkelige trusselen de fryktet var Japan. s91

Robin Horton skriver at kristendommen og islam nådde fram i Afrika på steder der folk allerede var disponert til å tenke på religion som noe universelt som kan gi svar som omhandler hele verden. Folk som var interessert i makrokosmos. De som bare tenkte på mikrokosmos var mindre interessert. Men dette har blitt kritisert som en forenkling av Humphrey J. Fischer. s92

Interaksjon

Religiøse grupper har ulike prosesser for å ta i mot interesserte. Ortodokse jøder gjør det svært vanskelig, du må virkelig ville det. (Som Sidsel Wold opplevde, da hun forsøkte å konvertere men måtte gi opp.) Katolikker går ikke nødvendigvis ut og misjonærerer, men har et ettårig program for å ta i mot de som kommer likevel. Andre religiøse grupper er ivrige, og legger vekt på en rask beslutning om frelse. s102

Anthony Greil og David Rudy skrev om Social Cocoons i 1984. Encapsulation / innkapsling. En sfære som konverteringen kan fortsette i. Komponenter for dette: Relasjoner, ritualer, retorikk, roller. Innkapsling kan ta en ekstrem form, altså isolering, kontroll av informasjonsflyt. Men det kan også være noe mildere. Et klasserom er en innkapsling, et miljø hvor man kan fokusere uten for mye distraksjon. En teologi som legger vekt på verdens ondskap fører til strengere innkapsling. Aggressive metoder kan brukes bevisst, men det kan også oppstå et mildere, ubevisst system av “belønning” og “straff”. s104-105

Typer innkapsling:

• Fysisk innkapsling: Plassere folk på et adskilt sted. (Permanent, som i kloster, eller midlertidig, som en leir.)
• Sosial innkapsling: Oppfordre folk til å kun omgi seg med andre i den samme gruppen. Symbolske klær kan bidra til dette ved å skape en barriere når man er ute blant andre, en påminnelse om hvor man egentlig hører hjemme.
• Intellektuell innkapsling: Et verdensbilde som beskytter/vaksinerer mot andre ideer. Opplæring i kritikk av “den andre siden”, være på vakt mot fiendens ideer. (Det er ikke gitt at dette nødvendigvis er negativt eller positivt, det kommer an på.) s106

Relasjoner skaper følelsesmessige bånd og en ny sosial hverdag. Dette er en viktig del va nesten alle konverteringer. Ritualer skaper måter å identifisere seg med og koble seg til den nye levemåten. Retorikk skaper et fortellingsystem som gir mening og veilening. Roller innlemmer personen i et oppdrag de skal utføre. s108

Det religiøse nettverket kan kompensere for manglende / dårlige relasjoner ellers. Eller det kan hjelpe folk med å vokse som ennsker, og bidrar dermed til å bekrefte og konsolidere den nye troen. Venner er til å stole på. Dette hjelper med å normalisere en tro som ellers kunne fremstått rar. Venner tilbyr også bevis på at troen “fungerer”, at den har endret dem, gitt dem noe godt. Vennskap er ikke nødvendigvis “årsaken” til konvertering, men veldig ofte utgjør dette et miljø den nye toren kan gro i. Dette var til og med tilfellet for C. S. Lewis. Årsaken til at han ble kristen var intellektuell, men nære kristne venner som Tolkien spilte en viktig rolle. s109-110

Victor Turner skriver om the ritual process, viktigheten av ritualer i religiøst liv. Noen mener at rituelle handlinger komme først, deretter rasjonaliserer vi dem teologisk. De inneholder en form for innbakt kunnskap som ikke like lett kan formidles med ord, så som å knele når man ber. Ritualer samler også fellesskapet, skaper tilhørighet. Formidler fortellinger om troen. En “dans med Gud”. Dette kan være ekstra viktig i miljøer som ikke har noen sterk religiøs autoritet. s114-115

Noen grupper har degraderingsseremonier som bryter ned det gamle før det nye kan bygges opp. Ref Garfunkel, 1956. Dette fremstår negativt fra utsiden, men positivt innenfra. Jo høyere pris, jo mer verdifullt er det man oppnår. Ref Elliot Aronson & Judson Mills, Severity of Initiation, 1959. Og Virginia H. Hine, Bridge burners, 1970. s116

I zen og yoga kommer nye teknikker og ritualer først, deretter teorien, med henvisning til erfaringene man allerede har gjort. Ref David L Preson (zen), Stephen R. Wilson (yoga).

Språket endrer seg gjennom konverteringen. Vi bruker det til å konseptualisere og fortolke det som skjer. Det er en vitkig del av kristen konvertering å omforme begrepet “synder”. s119

Ralph Metzner skriver at metaforer er viktige i religion. De er verktøy for endring av de som konverterer. s120

Roller er oppførsel som forventes av noen med en bestemt status eller tittel, implisitt drevet av bestemte meninger og verdier. George H. M. Mead mener de består av to ting: Forventninger til akseptabel oppførsel, og selve oppførselen. s121

Robert Balch, “Looking behind the scenes in a religious cult”: Nye rekrutter tar på seg roller, spiller dem, prøver dem ut, og så følger den indre overbevisningen eventuelt med senere. En slik viktig rolle kan være “student”/“disippel”. s122

Tilslutning

Konvertitten må før eller senere ta et valg om endelig tilslutning. Dette kan innebære ritualer, eller krav om strenge leveregler, eller noe langt mildere. Fem vanlig elementer i tilslutning er:

• Beslutning
• Ritualer
• Overgivelse
• “Testimony” med nytt språk og biografisk rekonstruksjon
• “Motivational reformulation”

Det å ta en beslutning er særlig viktig i kristendommen. Dette kan være vanskelig, noe som fører til glede og lettelse når valget først er tatt. (Ref Augustins kvaler, frykt for å gå helt inn i kristendommen, lettelse etterpå.) Det som er avgjørende for om man tar beslutningen, er ofte om man har sterkere relasjoner til de på innsiden eller utsiden. ref Marc Galanter, 1979, The Moonies. s126

Virginia Hine snakker om hvordan tilslutningsritualer brenner broer.

• 1. De gjør prosessen om til noe håndfast, konsoliderer konverteringen. Handling teller mer enn ord.
• 2. De gir en subjektiv opplevelse som bekrefter ideologien/troen for de som deltar og også for de som ser på.
• 3. De oppleves som rare utenfra, og styrker dermed skillet mellom innsiden og utsiden. s128

Surrender, indre overgivelse av kontroll til den nye troen, ofte i form av en autoritet. Dette kan være en vanskelig og ustabil tilstand. (Også ref Augustin.) Fem viktige steg:

• 1. Ønske om overgivelse.
• 2. Konflikt med behovet for selvkontroll, frykt for å miste kontrollen.
• 3. Finne en løsning på konflikten, velge å overgi seg.
• 4. En følelse av frigjøring og lettelse.
• 5. En skjør endetilstand. Man må gå gjennom de fire stegene over flere ganger og blir aldri helt ferdig. s132-133

Konflikten drives av at overgivelsen oppleves som et tap. Man har fremdeles koblinger til det gamle livet, gamle vaner, ideer. Konflikten krever energi. Overgivelse frigjør all dette energien, plutselig opplever man det lett å leve riktig. Senere blir det vanskeligere igjen. Mange føler frykt for at konverteringen ikke er ekte. Dette kjennes trist. Noen miljøer er forberedt på dette og står klare til å håndtere det, andre ikke. s134-136

Testimony, en offentlig bekjennelse hvor man gjør bruk av det nye språket til å rekonstruere sin egen biografi. (Som når en som har byttet side i politikken skriver bok om det senere, gjenforteller livet sitt i lys av sitt nye ståsted.) Dette styrker og bekrefter gruppens verdier. Konvertitten lærer hvordan de skal fortelle om seg selv av miljøet rundt dem. Evangeliske kristne forteller om synd, krise og overgivelse. Jehovas vitner forteller derimot om en sannhetsjakt og en gradvis opplysning. Ref David A. Snow 6 Richard Machalek, The Sociology of Conversion, 1984. s137-138

Nye oppfatninger fester seg dypere når vi snakker om den vs bare holder dem for oss selv. Ref Ziller, Helical theory of personal change. s139

Vi reformulerer motivene våre for å konvertere i henhold til den nye gruppens ideer og retorikk. s140

Konsekvenser

Konvertering er en langvarig prosess. Den første endringen er bare første steget på en lang reise, som kan måneer eller år. s146

Ramsey MacMullen spurte, “what difference did Christianity make?” Det er vanskelig å finne konkrete bevis på positive endringer i Romerriket på 300-tallet. Det var derimot noen negative endringer, så som strengere, mer hyklerske seksualnormer, og et mer brutalt rettsvesen. s151

Konvertitter til Jesus-beveglsen i 1960-70-årene som tidligere hadde vært rusavhengige, byttet ut avhengig til rus med avhengighet til Jesus. Endret ikke personlighet. Ref Simmonds, 1979, Conversion or addiction. s156

David F. Gordon, 1984, Dying to Self. Self-control through self-abandonment: Konvertitter til kristenfundamentalisme fikk bedre liv fordi de overga seg til et levemønster som fungerte bedre for dem. (Ie handlinger betyr mer enn meninger!) s157

Konvertitter forteller om svært varierte psykologiske og teologiske konsekvenser. En følelse av nærhet til Gud, av å ha et oppdrag, forstå den store sammenhengen. Mindre skyldfølelse. Livsendringer. Eller, mindre dramatisk. Kun et skritt på veien. s162

I noen konservative kristne miljøer er gjentatte “konverteringer” nærmest et rituale. Den enete mekanismen disse miljøene har for revitalisering, fornying av troen, er å så frem og bli “frelst”, gang på gang. s163