Introduksjon

Kunnskapsillusjonen: Ting fremstår som vå egen kunnskap selv om vi bare har tilgang på en overfladisk / forenklet utgave av dem. For eksempel hvordan toaletter fungerer, eller bakgrunnen for historiske hendelser som Pearl Harbor. s8

Hensikten med tenkning er handling. Hva skjer hvis.. hva ville skjedd hvis.. Menneskets spesialitet er kausalitet. s10

Kognitiv arbeidsdeling er like gammelt som mennesket. Noen kan mer om noe enn andre. Derfor er det naturlig at vi behandlet overgangen mellom vår egen og andres kunnskap som flytende, og at alt føles som “vår” kunnskap, også den som ligger hos andre. s14

Hva vi vet

Ilusion of Explanatory Depth, forklaringsdybdeillusjonen: En målestokk på overdreven selvtillit hvor man blir bedt om å anslå ens eget kunnskapsnivå før og etter at å ha prøvde å forklare et tema så detaljert som mulig. Glidelåser, pianoer, fartsmålere, helikoptere, Klokker. Ref Rosenblit og Keil. “Hvordan ser en sykkel ut? Hvor plasserer man pedalene, kjedet, ..?” s21-23

Thomas Landauer, 1980-årene: Mennesker har kanskje 1 gigabyte med kunnskap. Dette er et veldig usikkert estimat, men selv om vi ganger det med 10, er det mye mindre enn en vanlig harddisk. Dette stemmer ikke overens med hva vi føler at vi vet. s26

Tidlige kognitive psykologer brukte datamaskiner som metafor for hjernen. Dette var et feilspor. Det meste av tenkningen vår er intuitiv, ikke ubevisst. s27

Verden er uendelig kompleks. Kunnskapsillusjonen beskytter oss mot å bli overveldet av dette.

Hvorfor vi tenker

Grunnen til at vi ikke husker alle detaljer fra alt vi har opplevd, er at det ville stille seg i veien for nyttig eabstraksjoner og forenklinger. Dette ville vært ineffektivt. s47

Hvordan vi tenker

Mennesker er flinke til å resonnere om kausalitet i den virkelige verden. Logiske syllogismer er lettere å vurdere intuitivt hvis de involverer kausalitet. (Det samme hvis de involverer noe sosialt.) Vi er også flinke til psykologisk kausalitet. “Hvorfor er X sint på meg?” s53-57

Vi tar mer høyde for alternative forklaringer når vi resonnerer bakover, fra effekt til årsak, (“hvorfor skjedde dette?"), enn framover, fra årsak til effekt (“hva vil dette føre til?"). Når vi resonnerer bakover, vil mer informasjon om alternativene påvirke slutningen. Når vi resonnerer framover, gjør det det ikke. s60

Fortellinger bruker kausal tenkning til å skape alternative universer. Kontrafaktisk tenkning gjør det samme.

Hvorfor vi tror på det som ikke er sant

Kahneman om system 1 og 2, intuisjon vs resonnement. Resonnering om konsekvensene av å bombe en fiende gir bedre svar enn umiddelbar intuisjon. (Men Mercier og Sperber gir en bedre forklaring av mekanismene. Alt er intuisjon, det er de andres kritikk som tviner oss til å ta i bruk intuisjonen på dypere nivåer.) s76-79

Shane Fredericks Cognitive Reflection Test måler i hvilken grad noen sier seg fornøyd med den første intuisjonen eller stopper opp og tenker seg om. Høy score på CRT henger sammen med lav grad av forklaringsdybdeillusjonen. Man forstår at man ikke forstår. (Fin egenskap, men lettere å la andre gjøre dette for deg.) s82

Å tenke med kroppen og verden

Når vi tenker gjør vi bruk av verden rundt oss, for eksempe når vi tenker om bevegelse. Vi bruker tommelfingerregler som gjør bruk av egenskaper i verden. vi regner ikke på det helt abstrakt slik en datamaskin gjør. s105

Å tenke med andre mennesker

Førhistorisk jakt gjorde bruk av kognitiv arbeidsdeling. Det samme gjør det å bygge et moderne hus. s110

To teorier om den raske veksten av menneskets hjernstørrelse.

• Økologisk: Det er knyttet til en bedre forståelse av omgivelsen.
• Social brain hypotehsis: Det er knyttet til komplekse sosiale organiseringsformer og verdien av disse.

Mennesker har evnen til å dele oppmerksomheten vår med andre. Vi er bevisste på det at vi alle fokuserer på det samme her og nå. Vi kan jobbe sammen med hensikt. ut fra hver våre evner og kunnskap. Lev Vygotsky snakket om det sosiale sinnet, om shared intentionality. Michael Tomasello har forsket på shared intentionality blant barn vs sjimpanser. s115-116

Grupper deler ubevisst arbeidet opp mellom medlemmene sine. Temarbeid er normen, det oppstår ideer i gruppen som ingen av dem ville tenkt ut alene. Folk føler at de “vet” noe hvis de er trygge på at noen andre faktisk vet det, og de har tilgang på denne kunnskapen gjennom dem. s123

Gruppekunnskap er avhengig av en gruppe: Personer med felles hensikt, mål og grunnleggende forståelse. Gruppekunnskap er også avhengig av at informasjon er spredd blant gruppen, og av at kunnskapen er kompatibel, slik at når noen henviser til noe, vet de andre hva de snakker om, selv om de har ulik grad av forståelse. s125-126

Å ta del i gruppekunnskap er å føle oss trygge på at vi “vet” fordi andre i gruppen faktisk sitter på detaljene. Dette er en styrke på grunn av arbeidsdeling, og en svakhet fordi vi selv går glipp av dybden. s129