(Terminologi: Belief er her oversatt med oppfatning, altså en faktapåstand, til forskjell fra holdninger, som er positive eller negative evalueringer, og verdier, som handler om hva som er viktig. Men slik Smith bruker ordet belief, glir det også litt over i disse begrepene, og kunne alternativt vært oversatt med det mer generelle ordet mening.)

Hvorfor har vi oppfatninger?

Én forklaring: Oppfatninger er rammeverk, snarveier som hjelper oss med å forstå verden på en konsistent og produktiv måte. De hjelper oss med å huske mønstre som vi kan bruke i hverdagen i møte med nye hendelser og påstander. De opptrer som regel i grupper som henger sammen. Kan være noe praktisk, som hvordan tyngdekraften fungerer, eller abstrakt, som hvorfor ondskap og lidelse finnes.

Annen forklaring: Oppfatninger tilbyr trøst og hjelp med å justere angstnivået vårt. Gir følelse av trygghet, sikkerhet, i møte med ulike valg vi må ta i et kaos av ukjente faktorer. Uten oppfatninger ville vi vært handlingslammet. Schoenfeld 1983: Oppfatninger snevrer inn de kognitive verktøyene vi velger blant.

En tredje forklaring, Sperber 1997: Oppfatninger støtter opp om sosial orden gjennom å standardisere verdiene og ideene våre, tilby en konsistent norm. Oppfatninger er ideologisk forankret, og ideologien er viktigere enn den enkelte oppfatningen.

Fjerde forklaring: Oppfatninger er en tilfeldig tankeillusjon, en bieffekt av måten hjernen vår fungerer. Har ikke nødvendigvis noen bestemt funksjon, men når de først har slått seg fast, er det lettere å videreføre dem enn å bli kvitt dem. Atran 2002: Dette forklarer hvorfor så mange fortsetter å bevare åpenbart irrasjonelle oppfatninger i strid med fakta.

Smits egen forståelse ligger nærmest det siste, ikke det tilfeldige, men at oppfatninger har å gjøre med kognitiv arkitektur. Dette strekker seg også ut i det sosiale, alså at oppfatninger gjenspeiler hva grupper opplever som kulturelt viktig og meningsfullt, og gjennom sosial indoktrinering og kulturelle drivkrefter, former hvordan vi forstår verden vi lever i. Smith starter med det kognitive, kobler det derfra til det sosiale.

Oppfatninger som forklaringsrammeverk

Oppfatninger gir struktur, konsistens i måten vi ser verden, oss selv, identitet og relasjoner. De er en sersjant som koordinerer kognitive systemer som hukommelse, sansing, språk og oppmerksomhet slik at disse samarbeider.

Sinnet vårt er ikke generelt åpent for nye oppfatninger. Det åpner seg under bestemte forutsetninger.

“Social attitudes underpinned by belief stand out as strong predictors of behaviour, as evidenced by research investigating the correlation between the two (Kraus 1995). Since so many belies hover ambiguously between conscious awareness and intuitive instinct, we can clearly distinguish beliefs from other cognitive processes and content such as memory and knowledge, respectively.”

Mange oppfatninger befinner seg i grenselandet mellom det bevisste og det intuitive/instinktive. Dette skiller dem fra hukommelse og kunnskap. Et minne eller et stykke informasjon er nøytralt, inntil det belyses gjennom en oppfatning. (Er dette riktig? Sier ikke hukommelsesforskning at minner forandrer seg hver gang du henter dem frem i bevisstheten, det vil si at de alltid henger tett sammen med oppfatningene våre? Og hvordan trekker vi et skillet mellom belief/oppfatning mot kunnskap?) Men alt dette henger så tett sammen at det er bedre å fokusere på hva oppfatninger gjør enn hva de er.

Oppfatninger utgjør det psykologiske stillaset vi trenger for å vurdere situasjoner, evaluere alternativer, ta valg, forklare utfall, skape mentale modeller som gjør verden forståelig.

Hva er oppfatninger

Halligan 2007: “Beliefs are pre-existing notions”. Et ugangspunkt. Skiller seg fra andre kilder til kunnskap og informasjon ved at de henger sammen med sterke personlige overbevisninger om hva som er riktig og sant. Det er umulig å beskrive nøyaktig hva de er, mer meningsfullt å si hva de gjør. De fungerer som et operativsystem for hjernen som sorterer, koder, organiserer, prosesserer input og gir tilbake konklusjoner og beslutninger om hva som er relevant og verdifullt. Det er umulig for oss å tenke uten.

Oppfatninger opptrer som en forpliktelse/binding til et konsept eller en idé om noe. Det kan være ubevisst eller bevisst. Vi opplever resultatet men er ikke nødvendigvis bevisste på prosessen.

Smith er ikke fan av klare definisjoner på hva en oppfatning er. Mange har forsøkt. En vanlig dimensjon er å koble politikk til personlighetstrekk, så som at konservative har autoritære og dogmatiske trekk, endringsaversjon. (Jost et al 2003). Andre, som Gerard Saucier, har også jobbet med å klassifisere oppfatninger. Smith er skeptisk ti lhvor nyttig en slik oppsummering er i praksis for å forstå hvordan oppfatninger formes, opprettholdes og overføres. Mer interessert i prosessen enn i den konkrete oppfatningen. (Forskjellen er vel også at en slik oppsummering lettere handler om “de andre” og deres oppfatningers, mens det å se på prosessen blir mer relevant for en selv.)

Oppfatninger som spørsmål og svar

En enkel måte å forstå oppfatninger på uten å definere dem for klart: Som svar på spørsmål som styrer beslutningene våre. En platform for å etablere oppførsel, kunnskap og verdier om det som teller. Hva er sant, og hvordan vet vi at det er sant?

Abelson, 1986: Oppfatninger er som eiendeler, som barns leker, som vi holder på til vi kan erstatte dem med en enda søtere/kulere leke. Abelson forsket på hvorfor rasjonelle argumenter ikke overbeviser. Vi holder på oppfatninger som bygger på svake/motbeviste argumenter. På den andre siden er vi svært mottagelige for argumenter langt frem med ikke-rasjonelle virkemidler.

Et annet dilemma er at oppfatninger og oppførsel ofte ikke stemmer overens. De dypeste oppfatningene våre er ofte så abstrakte at de ikke er lett å omsette til praksis, og vi takker ofte nei når vi en sjelden gang får anledning, for eksempel noen som tror på menneskerettigheter i et samfunn som for det mest respekterer dem. Abelson: Vi er flinke til å finne grunner for det vi gjør, men ikke like flinke til å gjøre det vi har grunn for. (Ville attitude/holdning vært et bedre begrep her? Litt frustrerende at psykologene opererer i paralelle univers av terminologi som overlapper delvis med hverandre uten å anerkjenne at de finnes eller gjøre det klart hvor grensene går mellom ulike betydninger.)

Sosial virkelighet

Oppfatninger kan være store eller små, ha sosial betydning eller være veldig hverdagslige, uviktige. Abelson 1986 skiller mellom testbare oppfatninger, altså hvor du får en slags bilakemelding fra virkeligheten på oppfatninge ndin, og “distal beliefs”, som som at drap er galt, hvor man sjelden har en slik tilbakemeldingsmekanisme. Teoretisk mulig men vanlig å samle personlig erfaring om asylsøkere, kjernefysiske våpen eller haggis. Samtidig har man oppfatninger om disse. (Beslektet med Dan Sperbers reflekterte vs intuitive oppfatninger?)

Hvilken verdi har slike “distal” oppfatninger? De kan fungere som en behagelig lenestol. De kan tilby en estetisk verdi, fungere som ornamenter på utstilling. De kan utgjøre en tilpasning til sosiale normer, eller gjemmes bort som juveler under senga.

Metaforen om oppfatninger som eiendeler åpner for å klassifisere dem etter funksjon og egenskaper.

• Funksjon: Oppfatninger kan være instrumentelle (praktisk brukbare i det virkelige livet) eller uttrykkende (mer symbolsk).
• Egenskaper: I hvilken grad de er delt med andre, unike, forsvarbare, ekstreme, sentrale i andres meninger. Abelson 1986.

Smith: Oppfatninger øker i verdi når de gir nytte, i det ene tilfellet, og når de er “distal”/abstrakte/symbolske, særlig når disse er under angrep. En mildere definisjon: Oppfatninger favner en persons spekulative påstander om et domene.

Folkepsykologi

Pechey & Haligan 2012: Et mer praktisk syn på oppfatninger som gjenspeiler hvordan sinnet fungerer. Dette kalles i blant folkepsykologi, en litt nedsettende merkelapp for de intuitive forenklingene vi gjør bruk av. Vi hopper til konklusjoner basert på overfladiske mønstergjenkjennelser. Pechey & Halligan har studert hva folk mener en oppfatning er: En sterk overbevisning som påvirker våre tanker, holdninger, oppførsel. Mer langvarig enn en tanke eller følelse, eller prosesseringen av fakta og informasjon.

Kognitivt syn på oppfatninger

En oppfatning er en proposijson noen aksepterer som sant eller nøyaktig. Schwitzgebel 2010: “Propositional attitude”. Smith: En kombinasjon av innhold og overbevisning. Det er noe, og vi mener dette er riktig. (Se også Burton om følelsen av sikkerhet). Dette fanger dermed både stort og smått. Connors & Halligan 2015: Oppfatninger er langvarige ontologiske representasjoner av verden som iman ikke stiller spørsmål ved og som utgjør primære overbevisning om hendelser, årsaker, agens, og objekter som man gjør bruk av. (Men man er jo ikke alltid helt sikker på en oppfatning.)

Oppfatninger er mangfoldige, har ulike årsaker, styrkegrader, bruksområder, bevissthetsgrad, åpenhet for endring, personlig betydning og konsekvens for oppførsel. Oppfatninger spiller sammen med hverandre i grpper, samtidig som de ikke dermed sagt er konsistente. Vi er flinke til å få oppfatninger som ikke passer sammen til å gjøre det likevel.

Typer oppfatninger

Klassifisering kan gjøres ut fra oppfatningens innhold Tarakeshwar (2003) bruker fem dimensjoner for å klassifisere religiøse oppfatninger: Ideologisk, ritualistisk, intellektuell, opplevelsesmessig og sosial. En lignende tilnærming kan brukes på andre områder, men Smith er mer interessert i prosessen enn innholdet.

To akser:

• Fra det hverdagslige til det overnormale.
• Fra det lave / trivielle til det høye /signifikante.

Det hverdagslige er konkret, praktisk, jordnært, verifisertbart. Det overnormale inkluderer det overnaturlige, men kan være andre ting som er bortenfor hverdagen uten at det nødvendigvis har en overnaturlig dimensjon, som akupunktur og homeopati. Det overnormale er ikke nødvendigvis uvitenskapelig. Kvantefysikk er for de fleste av oss noe overnormalt, noe litt mystisk som ikke berører hverdagen vår på noen måte.

Det trivielle kan vi ikke endre uten særlig konsekvenser, men samtidig er vi så uinteressert i disse oppfatningene at det må komme impulser utenfra for å motivere oss til å tenke på dem. Trivielt betyr ikke at de ikke har viktige konsekvenser. De former mye av oppførselen vår gjennom hverdagen. Trivielle oppfatninger er temmelig konstante og ubevisste. Ikke interessant å snakke om disse i lys av meningsendring.

Signifikante oppfatninger påfører oss store forpliktelser og krever mye oppmerksomhet. De har store betydning for meningsopplevelsen vår. Signifikans handler her om kognitiv belastning. De trivielle oppfatningene behøver vi ikke å endre, eller vi ser ikke noen verdi i å gjøre det.

Få bryr seg om å gjøre store endringer i ideer som henger sammen med etnisk identitt. En jøde kan forkaste det religiøse, men beholde det etniske forøvrig. Vi former oppfatningene våre rundt behov og omstendigheter. Samtidig er vi mottagelige for endring når dette medfører en gevinst for oss.

3x3 matrise med lav, middels og høy på begge skalaene, som fører til 9 typer oppatninger:

• 1. Hverdagslig og trivielt. Ting rundt kroppen vår, verden vår, bruk av gjenstander rundt os.
• 2. Hverdagslig og middels signifikant. Vaner og rutiner, som hvordan man pusser tenner, knytter skolisser. Vi er lite bevisste på dette, vanene ble formet for lenge siden.
• 3. Hverdagslig og svært signifikant. Kultur og sosiale konvensjoner. Komplekst, og krever årvåkenhet i møte med signaler fra omverden. Dette er langvarige læringsprosesser hvor man ikke fort blir ferdig med å forstå konvensjonene rundt seg.
• 4. Middels overnormalt og trivielt. Bakgrunnsideer som vi gir lite oppmerksomhet, men som former oss på subtile måter. Oppfatninger knyttet til nasjonalitet og etnisitet.
• 5. Middels overnormalt og middels signifikant. Krever en viss mengde dedikert vedlikehold. Ideer rundt menneskelige relasjoner, så som venner, familie, kjæreste. Svært viktig for oss, men middels signifikant i betydningen at familieforhold ikke utsetter oss for et konstant press for å justere oppfatninger.
• 6. Middels overnormalt og svært signifikant. Personlig signifikant i betydningen at oppfatningene krever store kognitive investeringer. Du investerer i dem og forventer å få noe igjen. Personlig filosofi, prinsipper, verdier. Å bli avholds eller vegetarianer. Disse formes av bakgrunnsideene våre, men på den andre siden kan vi også justere bakgrunnsideer når vi bytter ut en personlig filosofi. Disse befinner seg ofte like under den bevisste overflaten. Krever samtidig tenkning, fordi prinsippene settes på prøve av den komplekse virkeligheten rundt. Skal du være vegetarianer også når det er veldig upraktisk? Reise miljøvennlig også når det tar mye lenger tid og koster mer?
• 7. Overnormalt men trivielt. Litt sære temaer som man ikke investerer i, ikke tenker mye på, så som når noen har fått det for seg at man lever lenger hvis man spiser løk, uten at de dermed innretter livet sitt etter dette. Noen tror at romvesener har besøkt jorda, eller at meditasjon kan føre til opplysning, uten å vie livet sitt til dette.
• 8. Overnormalt og middels signifikant. Seriøse hobbyer, som å samle på frimerker eller tog. Eller livsstiler, som å være helsefanatiker. Jogging, hagearbeid.
• 9. Overnormalt og svært signifikant. Ideologier, filosofier, religion. Krever mye innsats å praktisere. Alkoholisme. Noen hobbyer, når de trekkes langt nok. Har stor innflytelse på livet. Gir mening og dype forklaringer. Medfører gjerne en ide om det hellige, også i sekulære utgaver, og en tilsvarende avsky ved tanken på noe som undergraver denne helligheten. Er ofte koblet med en tilbøyelighet for fantasi, overnaturlig tro, subjektiv og intuitiv tolkning av ting.

Fra et sosialt perspektiv kan oppfatninger være fremvoksende, dominerende eller gjenværende (residual, henger igjen). De fremvoksende er nye, bryter med normen, gjenspeiler kanskje en dypere endring av noe slag. Noen av disse ender opp med å bli dominerende. Noen minster dominansen, men beholder fremdeles en viss verdi/mening for en del, disse gjenværende oppfatningene kan få nye aktualitet igjen senere, hvis omstendighetene endrer seg.

Forming av oppfatninger

Det finnes lite solid teori om hvordan oppfatninger formes. Connors og Halligan (2015) foreslo en prosess med fem steg:

• 1. En utløsende hendelse, for eksempel at man opplever noe man ikke kan forklare eller som bryter md eksisterende meninger, eller bare skaper en sterk uro og behov for tolkning. En ektefelles død, et magitriks.
• 2. Søk etter mening. Gjøre plass til den utløsende hendlesen i ens eksisterende struktur av oppfatninger, helst uten å skape en paralyserende kognitiv dissonans. Ofte et kompromiss av noe slag, som assimilerer de harmløse delene av utløseren, men stenger ute de mer problematiske. En fram-og-tilbake-prosess som også omformer utløseren ved bhoev. Kan avklares fort og ubevisst, men også åpne døra for en potensiell revisjon av det man mente før, en proto-oppfatning, en kandidat. Det kommer an på oppfatningen og omstendighetene, hvor godt den passer inn, og kostnaden ved revisjon.
• 3. Proto-oppfatningen undergår en evaluering. Kriteriene er strenge eller milde alt etter hvor godt den passer med eksisterende oppfatninger og kostnaden ved å omfavne den. Det som passer godt, kan omfavnes ukritisk, mens det som passer dårlig, granskes nøye og kan forkastes på tynt grunnlag.
• 4. Oppfatningen omfavnes
• 5. Oppfatningen får konsekvenser. Påvirker hvordan vi ser verden. Omskriver minnene våre.

Omvendelse

Varige endringer sniker seg på oss i stedet for å være umiddelbare. Det er sjelden så enkelt som selvhjelpsbøker vil ha det til. Det meste skjer bak scenen over lengre tid.

Teorier om omvendelse/konvertering er gjerne prosessorienterte. Det er vanskelig å definere meningsendring. Jo mer presist man definerer det, jo mindre verdifull er definisjonen. Derfor er det bedre med en løs deinisjon: At man erstatter deler av en kognitiv forpliktelse til et sett med konsepter, ideer og tilhørende verdier og oppførsel.

Mekanismer for meningsendring:

• Konsepter. Hvordan oppfatninger fungerer i hjernen. Substrukturer: Røtter (den evolusjonsbiologiske grunnmuren for oppfatninger), representasjon (hvodan de representeres symbolsk i sinnet i form av konsepter og ideer), og recall (hvordan vi henter dem ut fra sinnet)
• Kalkulering. Motoren. Hvordan oppfatninger interagerer med våre kognitive funksjoner. Eksempel: Ny oppførsel former identitet, som gjennom gjentakelse skaper en ny opplevd sosial tilhørighet, som gjør det nødvendig å kunne rasjonalisere det vi gjør. Ulike prosesser som bearbeider oppfatninger på ulie måter i kontekst av informasjon, opplevelser, sosiale omstendigheter.
• Tilslutning/forpliktelse. Hvordan oppfatninger fester seg og blir ubevisst del av hjernens syntaks. Belønnes personlig og sosialt.
• Konsekvenser. Sosiale konsekvenser når større grupper omfavner oppfatning. Nye regler, med kulturelle konsekvenser, som også blir referanse for videre ideer.

Konvertering

Teorier om konvertering er nyttige fordi de også beskriver prosessen mindre dramatiske meningsendringer foregår gjennom.

Folk konverterer sjelden i form av en komplett utbytting av ideer, for eksempel fra ateisme til tro. Det er vanligere å gå fra en mildere til en sterkere form, for eksempel fra agnostisisme til tro. Eller man kan konvertere bakover, når man mister den sterke troen. Man kan også ønske å konvertere bakover fra noe man opplever som uheldig, som avhengighet av sigaretter eller alkohol.

Det vanligste innen religion er at man blir indoktrinert tidlig i livet og beholder en eller annen kobling til denne linjen gjennom livet. Entusiasmen forsvinner hos mange når de er unge, men kan komme tilbake senere i livet. Bare 10% bytter til en annen religion enn de ble født inn i (Lamb & Bryant, 1999, ref USA?) Men det er vanskelig å samle tall om dette. En omvendelse er ikke nødvendigvis synlig for folk rundt deg.

Samtidig er det veldig vanlig at ens egne oppfatninger divergerer fra det religiøse miljøet du tilhører (Slone, 2006).

Lewis Rambo, 1993: Stabilitet gjør oss mindre mottagelige for omvendelse, kriser og turbulens gjør oss mer mottagelige. Omstendighetene bidrar også. På samme måte vil indre turbulens gjøre deg mer mottagelig for omvendelse enn indre stabilitet. Dette innebærer at de som befinner seg i ytterkanten av samfunnet vil være mer mottagelig for omvendelse. De som passer helt inn er mer fornøyde slik de har det. Samtidig vil omvendelse være mer sannsynlig i den grad ny og gammel tro er konsistente med hverandre. Meningsendring handler mer om ekspansjon og eskalering enn om å bytte ut meninger med noe helt annet. Det er lettere å øke omfanet og intensiteten av en eksisterende mening enn å forkaste og erstatte den.

Rambo peker på to viktige ingredienser, mottagelighet og økonomi. Mottagelighet i betydningen om man er klar for de nye ideene. Økonomi i kognitiv betydning, hvordan de nye meningene samspiller med de eksisterende, hvor mye det koster å endre seg. Inflection: De sjeldene øyeblikkene hvor man virkelig opplever en plutselig omveltning. Preget av sterke følelser, en uforglemmelig opplevelse med mental klarhet, som kan ha livsvarige effekter.

Definisjon på konvertering

Mange skiller mellom innvendige og utvendige uttrykk for omvendelse. Det er mer nyttig å skille mellom omvendelse som enkelthendelse og som langvarige prosesser.

Davis & Rambo (2005): Omvendelse er en omfavning eller en investering av tro i en gruppe ritualer, relasjoner, roller eller retorikk, som representerer et individs system for kognitiv mening. Eskalerer gradvis, som en vegg rundt et stillas.

Andre perspektiver på meningsendring

Psykologiske teorier fokuserer på sinnet for å forklare de sosiale konsekvensene av meningsendring. Prioriterer personlige opplevelser og selvrefleksjonene man gjør rundt disse.

Sosiale og kulturelle teorier forklarer hvordan ideer overføres mellom personre og grupper. Her er det fokus på sosiale regler som doktriner, lover, normer. Ideer spres som virus. Slike teorier blir dermed en form for epidemiologi.

Hukommelsesteorier med fokus på følelser kobler oppfatninger med sosiale regler og konvensjoner. Kobler det psykologiske og det sosiale. Ny oppførsel driver nye oppfatninger som fører til refleksjon, som igjen åpner for følelsesmessige reaksjoner. Dette igjen påvirker hvordan vi husker opplevelser fra tidligere i livet.

Prosess

Omvendelsesteorier er nyttige fordi de peker mot det foranderlige og bevegelige i oppfatninger, at de er et dynamisk fenomen. Det er oveveldende beviser for at oppfatninger /ikke/ er uforanderlige.

Lofland & Stark (1965) skrev at konvertering skjer når koblinge til ett sosialt nettverk faller bort og man får koblinger til et annet i stedet. En enkel beskrivelse, med nyttig fokus på nettverk. Men dette bygger på et for snevert bilde av hva meningsendringer er. Det finnes få klare regler. Det kan være snakk om utvikling, eskalering, utskiftning, tilbakesteg og så videre.

Rambo foreslo syv steg:

• 1. Kontekst. Omgivelsene endrer seg p åen eller annen måte.
• 2. Krise. Noe som får personen til å søke forandring eller plassere seg i en endringskontekst.
• 3. Quest. Aktiv søken etter endring, av en som befinner seg i en endringskontekst.
• 4. Møte. Kommer i kontakt med noen som argumenterer for nye ideer.
• 5. Interaksjon. Deltagelse i ritualer, endrete relasjoner, bruk av retorikk og sjargon, nye roller innenfor grupper.
• 6. Tilslutning/forpliktelse. En offentlig stadfestelse av endringen.
• 7. Konsekvenser for livsstil etter konverteringsprosessen. Men det skjer ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen, og kan gå fram og tilbake.

Endring er ikke plutselig. Den drives av et insentiv, for eksempel ubekvemhet eller krise. Endringen skjer fortere når ubehaget ved å beholde det gamle er større enn ubehaget ved endring. En triviell hendelse kan da være utløseren, og åpne opp en del av sinnet for et frø av noe nytt som over tid vokser seg større. Dette er en langvarig prosss som ikke alltid går i samme retning. I blant kommer man til øyeblikk med sterkere følelser, og mer dramatiske endringer.

Konsepter

Oppfatningers substruktur: Røtter, representasjon, gjenkallelse. Oppfatningers røtter: Evolusjonen. Evolusjonære forklaringer kan deles opp i hvordan og hvorfor, og noen tilpasninger spandrels, bieffekter. Det sterke evolusjonære standpunktet er at de fleste oppfatninger har en evolusjonær funksjon, eller kan føres tilbake ti len. Familiebånd og evne til sosialt samarbeide ga fordeler som gjorde at årsakene til dette ble videreført. Det mer vanlige synet er at de fleste av oppfatningene våre er bieffekter av andre tilpasninger. Smiths syn er at en del sosiale oppfatninger, rundt samarbeid og moralske vurderinger, er direkte tilpasninger. De fleste ellers er bieffekter, men ofte støttet opp av sterke naturlige tilbøyeligheter. (Se også Haidts diskusjon om evolusjon og moralske fundamenter.) s62-66

Vi foretrekker oppfatninger som passer inn i en sammenhengende helhet. Kommunikasjon skjer ikke bare direkte, men gjennom vår naturlige evne til å fange opp hva som er viktig for menneskene rundt oss. Vi trekker slutninger om hva som foregår i andres hoder, som dermed også forteller oss om den sosiale verdien av oppfatninger. Oppfatninger er komplekse kulturelle fenomener som former måten vi tenkerpå, som har en evolusjonær basis. Evolusjon former landskapet vi opererer innenfor. s67-68

Ideer hopper ikke intakt fra hjerne til hjerne, men via prosesser som trekker slutninger om hva som er viktig for andre, basert på oppførsel, hint og så videre. og ikke alle ideer har samme sjanse for å bli videreført. s70

Evolusjon er ikke en direkte kausalforklaring for kulturell oppførsel, men en bakenforliggende faktor som dytter i bestemte retninger. s73

Ambady & Barucha 2009: Kulturell nevrologi. Hjernen er en kulturell svamp, kulturens organ. Hjernen har ikke bare formet kulturen, kulturen har også formet hjernen. s75

Kulturelle verdier overføres gjerne vertikalt, for eksempel gjennom familier. Kulturell praksis overføres horisontalt, ved at vi etterligner hverandre. Begge deler skjer på måter som endrer hjernestrukturen.

Hatch & Schulz, 2002, foreslår 4 prosesser for kulturell overførelse:

• Manifestasjon. Overførsel via sansene eller vår opplevelse av hvilke verdier som finnes og hvilken oppførsel de burde lede til.
• Realisering. Overførsel via noe håndtfast, om fortellinger, ritualer, objekter. At sjefene har en bedre parkeringsplass betyr at de står høyere enn oss i rangstigen.
• Symbolisering. Overførsel gjennom å fylle noe med dypere mening.
• Tolkning. Justering av forholdet mellom forutsetninger (antagelser? oppfatninger?) og symboler. Gir et endret innhold, endrete symboler. s78-79

Uttalte verdier er et utgangspunkt enkeltpersoner legger frem som kan bli godtatt, altså sosialt validert, av gruppen, og dermed starte en kognitiv transformasjon som fører til noe mer automatisk, noe det ikke lenger er nødvendig å snakke så mye om. Gruppen får en uttalt posisjon som nye medlemmer og ideer måles opp mot. Noen antagelser får feste seg så dypt at man ikke snakker om den, og det er utenkelig å endre dem. Slike dype antagelser skaper trygghet, men er også et hinder for nødvendig endring. (Se også Mary Douglas om det samme.) s80-81

Heltefortellinger viser oss hva som er viktig for en gruppe. Dette kan styrke gamle verdier eller bidra til å endre em. s82

Konspirasjonsteorier viser de dypeste intuisjonene våre: Vaktsomhet ovenfor trusler, frykt for at andre motarbeider oss i det skjulte. (Se også Mercier om hva det betyr å “tro” på slike ideer.)

Representasjoner er den mentale tilstedeværelsen av et konsept. Konsepter kan gå sammen om ut gjøre en oppfatning, som igjen kan gå sammen i grupper. Ikke alle konsepter er oppfatninger. Sjokolade er et konsept, representert i hjernen til de som kjenner til det, sammen med oppfatninger om sjokolade. s84

Når konsepter bli oppfatninger, får vi et mer intuitivt forhold til dem. Assosiasjoner dukker opp automatisk. Dette er ikke bare personlig, men noe vi koordinerer med andre. Oppfatninger klistrer seg lettere fast når de er både minneverdige og kobler seg på kognitive funksjoner knyttet til overlevelse. En måte oppfatninger kan bli minneverdige må er ved å være ikke-intuitive og overraskende. Religion, sport, UFO-er. (Se også minimal counterintuitiveness effect.) s85-86

Kontrafakta: Hva ville skjedd den gangen, hvis jeg hadde handlet annerledes? Disse kan sette seg fast i hjernen og enten ødelegge for eller styrke beslutningene vi tar. Sterke oppfatninger reduserer rommet for kontrafakta, eller gjør dem mer destruktive, i tilfeller hvor det som faktisk skjedde strider med oppfatningen vår. Dette gjør verden mindre foranderling. s87

Oppfatninger knyttet til frihet og fri vilje legger opp til mer kontrafaktisk tenkning. Ideer knyttet til orden, skjebne, uunngåelighet, motarbeider en slik tenkning. Kontrafakta åpne for meningsendring. Reflekterende dagbøker kan være et verktøy. s88

To typer tenkning: Automatisk og reflekterende. Det reflekterende systemet følger regler, logikk, deduksjon, er skeptisk. Vi har evnen til å reflektere over lengre tid. (Men er dette dermed et logisk system? Mercier og Sperbers interaktive teori gir mer mening: Alt er intuisjon, det er diskusjonen med andre som tvinger den til å gå dypere.) s88-90

Boyers Minimally Counterintuitive (MCI) konsepter. Noe som er akkurat kontraintuitivt nok til at det klistrer seg letter efast, men ikke så kontraintuitivt at det er uforstålig. Spøkelser er nesten som mennesker, bare uten kropp. MCI er kognitivt optimalt. Jo mer grunnleggende det kontraintuitive elementet der (liv vs død), jo mer minneverdig blir oppfatningen. MCI forklarer hvorfor noen fortellinger og myter holder seg bedre enn andre. Gode fortellinger kan også bidra til meningsendring. (Green & Brock, 2000). Dette er kanskje fordi narrativer overstyrer hele eller deler av skepsisen vår. I Star Trek er en fredelig Klingon mindre troverdig enn warp speed. s91-94

Hva som er kontraintuitivt endrer seg og varierer fra person til person. Det er kanskje bedre å fokusere på det som bryter med gjeldende kulturelle skjemaer og forventninger. Datamaskiner var kontraintuitive, er det ikke nå. s95

Computation

Tenkning om meningsrelevante konsepter fører oss til mer komplette oppfatninger. s106

Theory of mind, tankelesning.

• Første nivå: Trekke slutninger om hva andre tenker, gjerne ut fra subtile hint. Oppstår hos barn rundt 4 år.
• Andre nivå: Slutninger om hva andre tror at vi tror, hva vi tror at andre tror at vi tror, hva andre tror at vi tror at andre tror at vi tror .. og så videre. s108-109

Pascal Boyer mener at vi har en hyperactive agent detection. Vi slutter oss fram til agens og intensjonalitet i tilfeldige og upersonlige hendelser. Dette er grunnlaget for mange meninger. (Ref Boyers Explaining Religion, hvor han bruker dette sammen med MCI til å forklare troen på det overnaturlige.) s111

Ritual - Rehearsal - Retention

Oppfatninger kan overføres gjennom ritualer. Disse er knyttet til sterke følelser og gjentas regelmessig. Reduserer noe av uroen og angsten vår gjennom å stabilisere, gi oss noe sikkert. Samtidig kan dette sikre i seg selv være en kilde ti lny uro. s113

Ritualer kommuniserer gjennom handling. De er intuitivt gjenkjennbare, standardisert, gjentakende oppførsel som man ikke har en rasjonell motivasjon for å delta i. De har ingen direkte sosial sammenheng med målene våre. (Bortsett fra hvis målet ditt er å oppnå sosial status?) s114

Ritualer følger en fast sekvens. Gjentagelsen bidrar ti å forme deltagernes oppfatninger, fordi det å delta i noe du ikke tror på betydningen av skaper kognitiv dissonans. Da vil man endre enten oppførsel eller oppfatning, og ritualer kan være så mektige at det er lettere å endre oppfatning. (Innebærer dette at kynisk deltagelse i et nytt rituale, som Pride, skaper ekte tilslutning? At også falsk tilslutning styrker oppfatninger?) s115

Ritualer har formalitet. De følger etablerte konvensjoner, gjør bruk av symboler som fyller handlingene med dypere mening. Denne dypere meningen er felles for deltagerne. (Vs Lars Laird Iversen, som peker på at mennesker som deltar i et felles rituale, som 17 mai i Norge, kan forstå det på ulike måter, og at dette styrker uenighetsfellesskapet på tross av uenigheten.) Ritualer skiller seg fra rutiner ved at rutinen ikke er koblet til en dypere mening, men direkte bidrar til et praktisk mål og krever lite oppmerksomhet, kan utføres automatisk. s116-119

Ritualer er et spektrm. Noe utføres ofte, noe sjeldent. Noe bærer mye mening, noe er bare aktiviteter med enkelte rituelle egenskaper. Ritualer kan ha en angstdempende, meditativ effekt gjennom å styrke grunnmuren vår og gjennom praktiske handlinger som distraherer fra hverdagsstress. Men da kan samtidig også skape angst på andre måter. De åpner oss for nye slutninger, som ikke nødvendigvis er beroligende. s121

Ritualer må ha en optimal mengde følelsesmessig engasjement. Hvis de utløser for få følelser, blir de kjedelige, mindre effektive, og kan dø bort. Men hvis de uløser for sterke følelser, kan de bli kaotiske, paniske. Skremmer folk bort. s122

Ritualer har egenskaper som styrker hukommelsen: Gjentagelse, det at man lærer bort til andre gjennom hva man gjør, og de sterke følelsene som kan være involvert. Følelser skaper episodiske minner, som omfatter detaljene rundt oss der og da. Gjentagelse og bortlæring styrker semantiske minner. s123

Fravære av direkte konsekvenser av ritualet skaper en usikkerhet som øker motivasjonen for å følge det i minste detalj, og involvere så mange som mulig. Ritualer harmonserer handling, tanker og følelser, og koordinerer oppfatninger med andre, gjennom å gjøre det naturlig å overse eventuell tvil vi går rundt med. De skaper en oppfatning det føles riktig å tilslutte seg. s125-126

Ritualer endre oppfatninger på en lite påtrengende, konfronterende måte. De skaper usikkerhet for gruppens nye medlemmer, men gir dem også en raskere vei til omfavnelse av gruppens idealer. De usikre tiltrekkes av stabiliteten ritualet antyder, og trekkes inn av minnene og følelsene ritualet skaper. “For those undecided, the belief change process covertly envelops the practitioner like a pack of wolves converging around their oblivious prey.” (!) s127

Ettersom oppførsel utløser meningsendring, er ikke det viktige øyeblikket det hvor du faktisk endrer mening, men kanskje heller det hvor du velger å ta del i ritualene. Derfra gir det mer mening å omforme meninger enn å la være. Ritualer er togskinner for nye eller forsterkete oppfatninger. s128-130

Roles - Resistance - Reflection

Tilslutning til en gruppens verdier kan føre til at man trer inn i en ny rolle, og med den følger det også nye / endrete oppfatninger, som når det å ta på seg en legefrakk får folk til å oppføre seg mer som leger. Overgangen til en ny rolle skaper motstand fra en selv og andre. Det følger med forpliktelser til å oppføre seg på bestemte måter. Dette fører til en justering / koordinering av oppfatninger slik ta de stemmer overens med rollen og oppførselen. s131-132

Identitet er en stabil proksy for individet, noe både en selv og andre kan forholde seg til. Men siden omgivelsene er skiftende, krever dette fleksibilitet, justering av oppfatninger. Vi må jevnlig refltkere over hva det betyr å leve opp til identiteten / rollene våre. (Se også Hammaren & Johansson om identitet.) s134

Rhetoric - Reasoning - Repetition

Oppfatninger fordypes gjennom det egne interne språket som kan følge med en ny rolle eller gruppetilhørighet. Det nye språket man får tilgang til brukes til å resonnere / reflektere og bearbeide oppfatninger videre. Man gjør bruk av det nye språket til å bearbeide de nye tankene som oppstår. Språk brukes også til å skape et narrativ om veien man gikk, som kan deles med andre etterpå. Omvendelseshistorier, seier mot dårlige odds. s136-138

Et felles språk styrker båndene mellom forteller og publikum. Dette gjelder ikke bare for religion, men for hverdagslige ting som familieliv og holdninger. s139

Relationships - Refinement - Restrictions

I en sosial kontekst oppsøker vi de som skaper gode følelser og viker unna de som skaper negative følelser. Gruppen forventer noe til gjengjeld fra oss, at vi prioriterer deres verdier og relasjoner. De sterkere oppfatningene i gruppen tar kontrollen, blir et sikkerhetsnett for usikre nye medlemmer. Utveksling og justering av oppfatninger drives av behovet for gode relasjoner. s140-141

Status i grupper oppnås gjennom å ofre seg for den på en reell, kostbar måte, uten en direkte forventning om kompensasjon. Medlemmenes ofre styrker gruppens tilslutning til oppfatningene sine. Gjennom å ofre noe, styrker vi også vår egen tilslutning til oppfatningene, for å unngå dissonansen av å ofre mye for noe uviktig. Dette er ikke en rasjonell, kynis handling, men drives av troen på hva som er sant og riktig. s142-143

Høye kostnader filtrerer ut de halvhjertede. Ingen vil gjennomgå slike ofre hvis de ikke faktisk deler gruppens kjerneverdier. (Dette fungerer altså ikke særlig godt i tilfeller hvor gruppens belønning er høy, så som sikker tilgang på politisk makt, for eksempel blant bolsjevikene etter revolusjonen.) s144

Heroiske ofre blir også lagt merke til utenfor gruppe. Dette styrker oppfatningen blant alle som deler den eller er åpne for den, også utenfor gruppen. Effekten er ekstra sterk når offeret innebærer noe kontraintuitivt (ref MCI). s145

Ofre er eksempler på handlinger som går forut for oppfatninger. En omvei rundt broen mellom oppfatning og handling: Gjør offeret først, og så styrkes oppfatningen etterpå. s148

Revelations

Oppfatningene våre utgjør en grunnmur som vi vil prøve å bruke til å forklare alle opplevelser, også de som fremstår overnaturlige, merkelige, bisarre, transcendentale, umulig å beskrive. Vi jakter på forståelse, og grunnmuren tilbyr svar. Mystiske opplevelser er ikke kun forbeholdt religiøse kontekster. Alle kan ha toppopplevelser som løfter oss ut av hverdagen. s149-150

Nevrovitenskap peker mot en sterk smamenheng mellom oppfatninger og opplevelse av skjønnhet og avsky. det er også her toppopplevelser, eller dypere opplevelser, hører hjemme. Teorier om hva som utløser toppopplevelser: Temporal Lobe Hypothesis. The Neurotheological Hypothesis. Toppopplevelser er i utgangspunktet innholdsløse, og dermed en anledning til å styrke, bygge videre på oppfatningene våre. Fylles opp av det vi har fra før. s151-156

Flyttilstand: Tidsfølelsen oppheves når evnene og oppgavene våre passer sammen. s157

Ritualer gjør brku av språk, bilder, lyd, symboler, lukt og så videre på en måte hjernen er ekstra mottagelig for. s160

Rigour - Refutation

Oppfatningen styrkes gjennom at vi krysseksaminerer den på et nivå som vi mener er tilstrekkelig. Å midlertid avvise hele eller deler av oppfatningen kan være et steg på veien mot å omfavne den i en dypere og mer antiskjør form. Men dette kan også ende opp i at vi permanent forkaster dem. s163

Motstand mot innføring av nye oppfatninger i en gruppe kan tolkes psykologisk eller systemisk. Psykologisk: Endringen skaper angst og frykt, så vi angriper den nye oppfatningen som om vi var et immunforsvar. Systemtisk: All endring skaper ikke motstand, men når vi opplever at den trur vår status, penger, komfort og så videre. Nøkkelen er å finne de som opplever det slik og fokusere på dem. (Men også som Mary Douglas skriver om: Den nye oppfatningen kan være utenkelig innenfor nåværende tankesystem.) s164

Immune Neglect: Immunforsvaret som rydder bort inkompatible ideer. Gilbert, 1998. s167

Revisions - Resilience

Oppfatninger fyller opp alle tomrom. Det er umulig å ikke ha oppfatninger om ting. Rasjonell endring av egne oppfatninger gjør dem mer robuste, men øker også investeringen i akkurat disse oppfatningne, gjør det mindre attraktivt å gå bort fra dem. Reviderte oppfatninger får en kognitiv brannmur rundt seg som den gjør dem antiskjøre. s176-178

“Sære” oppfatninger kan være overraskende godt forsvart, nettopp fordi man er nødt til å forsvare dem hele tiden, slik at de kobles mot dypere begrunnelser. Pigliucci snakket om rationalistic fallacy, troen på at “rasjonelle argumenter er nok”. Levedyktige oppfatninger har en indre logikk og struktur. Forsvarsargumentene ligger ferdig klare. s179-180

Horne 2013/2015: Det er et paradoks at moralske oppfatninger på den ene siden fremstår uforanderlige, men på den andre siden åpenbart endrer seg gjennom livet. Moralske dilemmaer kan få oss til å revidere inkompatible oppfatninger. s183

Vi bør se for oss en slags konverteringsmaskin som gjør de uferdige ideene til poensielle rekrutter om til noe dypere og foredlet, antiskjørt. s188

Tilslutning

Oppfatninger etablerer seg som dype spor i hodet vårt, blir til brillene vi ser verden gjennom. Etablerte oppfatninger gir både direkte belønninger, en dypere tilfredshet som vi får fra vissheten om at vi gjør det riktige, og respekt fra resten av gruppen. s201-202

Reinforcement

Oppfatninger forsterkes, og griper dypere inn i konseptene og selve virkelighetsforståelsen vår. Endrer strukturen av ideer og tankemønstre. Dermed krever de mindre bevissthet og kontroll, og bli bare selve måten vi ser verden på. s203-204

Med dypere tilslutning følger også et ønske om å dele eller lære bort oppfatningen til andre. s205

Rewards - redemption - respect

Belønningen for en oppfatning kan være ekstern (extrinsic) eller intern (intrinsic). Dette er koblet til mengden smerte og oppofrelse. Belønningen kommer ofte uventet, fordi det neppe var belønning som var den bevisste motivasjonen for å omfavne denne oppfatningen. s207

Å bli foreldre skaper for eksempel nye verdier og interne og eksterne belønninger, i tråd med disse verdiene. s208

En dypere belønning kan være følelsen av at du gjør det du de rment å gjøre, at du er i harmoni med det som er riktig. Om en enkelt oppfatning ikke åpner for dette alene, går det an å koble den til andre, for å forme en dypere sammenheng. Et annet ord for det samme: Livsfilosofi. s211

De som har funnet en slik oppfatning trekker seg ikke så lett tilbake fra den. Videre belønninger kan da være gruppens respekt og ens egen selvrespekt. Selvrespekten knyttes til opplevelsen av at man faktisk lever i henhold til sine dypeste verdier. Nye oppfatninger må bakes inn i dette på et eller annet vis. s212-213

Konsekvenser

Meningsendring skjer sjelden umiddelbart, men utvikler seg på komplekse måter over tid, og kan også gå bakover. s217

Oppførsel er ikke et pålitelig signal om oppfatninger, men kan ofte komme forut for en meningsendring. Ny oppførsel introduserer dissonans som må håndteres på en eller annen måte. s218

Ferdig etablerte oppfatninger skaper regler, som vi kan følge uten å tenke særlig over dem. (For eksempel grønn ideologi: Selvfølgelig foretrekker jeg sykkel, tog, elbil og så videre.) Noen regler innprentes så tidlig at vi aldri har tenkt særlig over dem. Regler har også en kollektiv dimensjon hvor medlemmenes koordinerte oppførsel skaper resultater, for eksempel i form av kulturelle nyskapninger. Dette er kulturelle egenskaper som springer ut fra medlemmenes (nye) oppførsel. s219-220

Regler

Det klareste eksemplet på regler er i religion, men du finner det også i noe så enkelt som et diskusjonsforum. Reglene oppleves frigjørende, fordi de verner om gruppens oppfatninger, skaper en trygg kobling til gruppens identitet. For eksempel har kampsport høflighetsregler som utenfra virker irrelevante, men for utøverte er de knyttet til grunnverdier og selvespekt. s222-223

Regler bidrar til å normalisere gruppens kontraintuitive meninger, gjøre dem intuitive. s225

Resultater

Oppfatninger skaper resultater i form av kulturell innovasjon, gruppeoppførsel som er mulig på grunn av oppfatningene. s226

De mektigste fortellingene i en grppe er ofte en skapelsberetning som forteller om hvordan gruppen ble til. s233