(Systematisk gjennomgang av alt psykiateren Johan Scharffenberg etterlot seg av tekster gjennom et langt liv i offentligheten. Fantastisk bok hvis du foretrekker å høre fortiden snakke med sin egen stemme. Jeg endte opp med å bruke lite av dette i Ingen tenker alene, men Scharffenberg er en perfekt illustrasjon på det i egne øyne rasjonelle og fritenkende mennesket som har mange sterke meninger, og hvordan disse er bundet til tidsmessige omstendigheter på en slik måte at mange av dem fremstår helt uforståelige i dag.

Scharffenberg har forsvunnet ut av hukommelsen vår fordi han verken var skurk eller helt, han kan ikke brukes til noe vi bryr oss om i dag. Men han var en innflytelsesrik samfunnsdebattant i sin tid. To av kampsakene hans var avhold og slektshygiene. Avholdskampen vant fram politisk, men tapte da seieren skulle omsettes i praksis, noe Scharffenberg ble frustrert og forvirret av. I spørsmålet om slektshygiene fant Scharffenberg en balansegang. Han var ganske rasistisk, og villig til å bruke sterilisering og internering for å forhindre laverestående mennsker å få barn. La mye innsats i å analysere det han betraktet som kriminelle omstreiferslekter. Hadde også et omfattende ordforråd for mindreverdige mennesker som av ulike grunner burde få genene sine luket ut av slekten. Samtidig var han mot den tyske og amerikanske troen på rasehygiene, hvor det var selve rasen som var overlegen. Dette var hovmod, mente han - ja, noen raser er bedre enn andre, men alle raser trenger slektshygiene. Dette gjorde ham til en av Norges fremste antinazister gjennom 1930-årene og en inspirasjon for motstandsbevegelsen under den tyske okkupasjonen. Sånn sett representerte han samtidens norske syn ganske godt. Tysk raseteori var utenfor hovedstrømmen, men Scharffenbergs slektshygiene stod solid plantet i blant annet Arbeiderpartiet.)

Startet tidlig som debattant, 1885, en av redaktørene i skoleavisa Non multa, sed multum. Kom med forslag til diskusjonsemner: Er målsaken gjennomførbar? Er sosialismen berettiget og gjennomførbar? Hva er den beste statsformen? Beste form for skolevesenet? Bør det være straff for gudsbespottelse? Samling av Norge, Sverige og Danmark? Verdensrike og verdensfred? Utvidelse av stemmeretten. s31

Fikk toppkarakter i 1888, blant annet i matematikk og latin. s53

Dagboknotat/drømmebok fra 1891. Hadde erotisk drøm om sex med en mann. s85

Som ung var han stolt over hvordan han gjennom ærlig og anstrengende selvtenkning (mer enn bøker) hadde kommet fram til sine religiøse, naturvitenskaplige, sosiale og politisk meninger. s110

Mente at utvklingslæren er alle tankesystemers basis. Alle samfunnsvitenskaper er i bunn og grunn biologi. (Heh, se XKCD 435.) s126

Skrev artikler i Dagbladet i 1895, en bred innførig i utviklingslæren og den induktive metoden. Lærte fra Darwin at hypoteser må stemme med iakttagelser. s130

Et land må ikke legge skylden for egne feil på andre lands overgrep og forbrytelser. Kan man ikke hevde seg ved egen kraft, er det i henhold til naturens orden og kampen for tilværelsen at de kraftigere naboene vokser inn på deres områder. s139

Kom i konflikt med professor i medisin Nicolaysen. Mente han gjorde feil, ikke fulgte hygieniske regler godt nok, hadde vært skeptisk til bakteriologien da den kom. s172

Rundt 1900 opplevde Scharffenberg seg utenfor politikken, hadde fått ringeakt for Venstres ledere, følte seg som antisosialist og individualist. Det sunneste ville ha vært et opplyst enevelde, hvis man hadde en personlighet som var stor og ideell nok. Burde bygge dette på fagorganisasjoner, laugene fra middelalderen. En stat i staten av akademikere. s190

I København 1901-1902. Fikk et nært vennskap med Olav Kyrre Olsen / Kyrre Grepp. Olav jomtalte Scharffenberg som en helstøpt idealist med tro på framskrittet. Av avholdsmenneske for å være et bedre eksempel for de som stod i fare for alkoholisme. s207

Mente at homofile ikke burde straffes. La lovene sove. Homoseksualitet er medfødt, og hvorfor skal man straffe slike “ulykkelige mennesker” for frivillige forhold uten voldtekt eller forførelse? Mennesket må fritt disponere egen kropp, se for eksempel H. C. Andersen og Michelangelo. s213

Ble konstituert asylbestyrer i Trondheim 1903-1905. Støttet nå vitenskapelig sosialisme representert ved fyrst Kropotkin. Hadde lært som landlege i Mysen at luksus var en forbrytelse, og økonomiske spørsmål var viktigst. Var mot uavhengig fra Sverige, redd for krig og store opprustningsutgifter.

Skrev 132 rettspsykiatriske erklæring fra 1903 til 1949. Skrev blant annet om voldtektsmannen Marius G i 1903 at han kom fra en noe degenerert slekt, hadde medfødt imbesilitet som gjorde det vanskelig for ham å tøyle sine drifter når han drakk. s224

Mente at småkårsfolket hadde tatt byrde for avholdssaken. Overklassen manglet interesse for alkoholspørsmålet, de hadde jo blitt rike på dette. s227

Ble bestyrer av kriminalasylet. Mente i 1904 at mange av pasientene der ikke var veldig sinnsyke, det var inhumant å holde dem der sammen med de virkelig farlige syke. Noen hadde psykiske abnormiteter, men dette var ingen grunn til å holde dem der. Dette var opprørende, de var harmløse. Tyver, men hadde ikke brukt vold. Mente at underklassen ble satt på asylet lettere enn overklassen. s232-235

Åndelig defekte vaneforbrytere burde kunne interneres på ubestemt tid i en slags landbrukskoloni, en spesialanstalt for de som voldte for store problemer i fengslene. Få mild og tvangsfri behandling. Dette ville vært mer rasjonelt enn straff. s236

Holdt møter i Kristiania Totalafholdsforening i 1903. Sa at alkohol fremmer sosial elendighet, men elendighet fører også til drikking. Avholdsfolk må derfor jobbe for å heve folks økonomiske, kulturelle og hygieniske levekår. De burde slutte seg til Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet burde slutt seg til avholdssaken. s240

Forarget over en opplevelse i fyllearresten i Trondheim i 1904. Også alkoholikere burde få legehjelp, ikke kastes på arresten. Man behandlet folk som svin. Det var dårlige forhold også på fyllearresten i andre byer. s242

Pamflett 1904/05: Krænker den norske afholdslovgivning borgernes retmæssige krav på personlig frihed? Mente det var to premisser som fører til et avholdsstandpunkt: 1) Menneskers frihet gir oss ikke rett til å sette oss selv i en ufri tilstand. 2) Mennesket er bare fritt så lenge det er seg selv. Alkoholen er en forfalskning av vårt sanne vesen. s245

Pamflett 1905: Alkohol som nytelsesmiddel. Tok her opp rasehygiene for første gang. Enkelte burde ikke få sette barn til verden. s247

Holdt tale i Kristiania i forbindelse med Karlstad-forhandlingene i 1905. Innrømmet at han tidligere var mot å bygge grensefestninger, men nå hadde endret mening. Det er verdt å hevde landets rett og ære, selv om det koster en krig. Kanskje landet ville hatt godt av det. Noen menn besvimer av blod, og dette er en svakhet man ikke bør kjæle for. Titusenvis har utvandret til Amerika, så det er ikke et uoverkommelig tap å miste blod i en krig. Å sette fred over alt fører til svakhet. Hva med Tyskland, hvis Bismarck hadde tenkt slik? Han våget tre kriger for selvstendigheten. s254

Kongedømme er en umoralsk statsform. Ingen bør ha medfødte privilegier. Hoffvesenet er en forgiftning av folket. s257

Skrev i et brev i 1906 at han nå hadde fått satt sammen en vakker samling med upopulære standpunkter: Avholdssak, målsak og republikk. s259

Homeseksuelles psykiske tilstand ville variere med samfunnets syn på dem. Det var ikke degenerert å være homoseksuell på et sted som antikkens Hellas, hvor dette var godtatt. Det var feil å skylde homoseksualitet på degenerative anlegg. En viktig faktor var nok hvordan individets første kjønnslige inntrykk ble vekket. Ris kan føre til masochisme, og berøring fra en gutt til homoseksualitet. Samfunnet har ingen rett til å påby homoseksuelle livslang askese. Men forherligelse av homoseksuelle handlinger og forføring av mindreårige burde være forbudt og straffbart. Behandling av homoseksualitet burde legge vekt på totalavhold fra alkohol. Selv små doser av dette ga driftene større makt, det ble lettere å skape en skandale, som kunne ende i pengeutpresning. Men samtidig, frivillige kjønnslige forhold krenker ingen og man burde ikke presse dem til å leve som heteroseksuelle. s269

Kritiserte den rike asyllederen og måteholdstalsmannen Thaulow, som han mente kjempet for pengeinteressen, mens han selv bare kjempet for ideer. Til slutt seirer alltid framtid over fortid, ungdom over alderdom, sannhet over løgn, idé over interesse. “Min religion er å dyrke ideer.” s290

Sammenlignet alkoholkapitalen med bordellkapitalen. De rike forfører og ødelegger tusenvis med den ene hånda, og bruker så den andre til å redde noe nfå av de prostituerte gjennom veldedighet, eller sender de verste alkoholikerne i asyl. s291

Spill og hasard står i pakt med all slags usselhet i menneskenaturen som avholdsfolkene forsøker å bekjempe. Lettsindighet, fantasteri, havesyke, behov for pirring, vinning uten arbeid, jakt på flaks. Avholdsfolk burde derfor også kjempe mot lotteriet. s296

Mange gamle drikkeskikker er knyttet til den norske julen. Nesten alle koneplagere drikker. Det ville blitt stor juleglede i mange hjem om far brukte julekvelden til å erklære seg som avholdsmann. s299

Artikkelserie i 1911. Sunnhet er et medfødt anlegg. Både arv og levekår betyr noe, men Sir Francis Galtons eugenikk, “rasehygienen”, bruker statistikk til å vise at de dårlige avlsindividene må utelukkes fra forplantningen. s301

Siden samfunne må ta seg av de åndssvake, sinnsyke, blinde, døvstumme og vanskapte, kan man ikke nekte samfunnet å forebygge at det blir født slike. Det er for individualistisk å si at forplantning bare angår foreldrene. Rasehygienen er ikke godt nok vitenskapelig underbygd ennå til at man kan bygge ekteskapslovgivningne på den, men etterhvert bør man sikte mot dette. Opplysning har ikke nok effekt på imbesile, løsgjengere, vaneforbrytere og skjøger. Bare tvang fungerer. Altså internering eller sterilisering. s302

Ved lokale folkeavstemninger om alkoholhandel må kvinner ha stemmerett, selv om de ikke har det ellers. s310

Uttrykte frykt for at det hvite Europa skulle gå til grunne og ende opp med å bli studert av en annen rases vitenskapsmenn i fremtiden, slik dagens studerer de store kulturforlkene fra oldtiden og lurer på hvorfor de gikk til grunne. Rasjonell menneskeavl er nødvendig. s311

Scharffenberg hadde gjort arvelighetsstudier av sin egen familie og funnet så mye sinnsykdom at han besluttet å aldri stifte familie selv. s325

Ikke alle alkoholbrukere blir drankere. De egentlige alkoholikere stammer fra nervøst belastede slekter. De indre faktorer disponerer, de ytre faktorer determinerer. Rasehygiene løser de indre faktorene. s335

Årsakene til første verdenskrig: Lavt fransk fødselstall, som ville gjøre landet militært underlegent Tyskland. Nå satte de inn “franske negre” i kampene, og snart også England. Tyskland har bare sin egen “lyse ungdom”. Det er få ungdom igjen i Frankrike, befolkningen blir senil. Ref Alphonse Bertillon: Frankrike vil dø av to skammelige årsaker, det ufruktbare samleie og alkoholisme. (Frykten for “nå dør vi ut” er gammel!) s345

Tilhenger av radikale forhåndsregler mot at sinnssyke, åndssvake, alkoholikere, epileptikere, hysterikere, løsgjengere og forbrytere fikk formere seg. Sterilisering og internering er nødvendig. De som lever på grensen av eksistensminimum bør også ha få eller ingen barn. s347

Det finnes høyere og lavere raser. En australnegre og en svenske representerer høyst forskjellige verdier. det er viktigere at svenskene formerer seg tilstrekkelig enn at australnegre gjør det. Kulturfolk som Frankrike står i fare for å dø ut. Ville de gule og svarte raser virkelig ta opp arven etter den hvite? Den gode sæd må få spre seg tilstrekkelig, ellers kommer ugresset til å ta over den ledige jorden. Dessuten blir enebarn og de med bare ett søsken kjælt med så mye at de bli egoister. Det er bedre å vokse opp i en stor familieflokk. s347

Scharffenberg følt seg som en germaner. Bruker ikke lenger ordet degenerasjon, det har ingen eksakt vitenskapelig betydning. Hele degenerasjonslærer er i oppløsning. Franske fødselstall faller ikke på grunn av manglende evne, men prevensjon og fostrfordrivelse. s348

Påvirket av Hans Evensens kritikk av degenerasjonslærer i 1909/11. Forlatt av medisinen fordi ingen tegn tyder på at en sykdom som går igjen i flere slektsledd blir verre over tid. Hvorfor skulle dette da gjelde sinnsykdom? Forutsetter en transformert, progressiv arvelighet. s348

Krig viser hvor mektig fedrelandskjærlighet er, ikke minst hos underklassen. Folk innser at de bare er en liten gnist i nasjonens store mål, at det er verdt å ofre seg. Dette strider ikke mot sosialismens ideal. Sosialisme handler jo om fellesskap. Det er en stor fellesskapsfølelse nå i Tyskland, folk føler verdien av sin riksenhet. Nær sammenheng mellom Tysklands strenge militærtjeneste og dens industrielle utvikling. Treningen av muskler og nerver har satt spor. En sosialistisk stat trenger lovlydige og disiplinerte borgere. Nedrustningsfløyen i Arbeiderpartiet er egentlig anarkister, ikke sosialdemokrater. s362

La i 1916 fram et lovforslag for motarbeidelse av alkoholbruk. Kronisk alkoholisme kan bare helbredes med totalavhold. Dette kan pålegges umyndige, de som står til rest med skatter eller barnebidrag, eller har vært fattigunderstøttet, fratatt foreldremyndigheten, arrestert for drukkenskap, dømt for forbrytelser eller forseelser, er prøveløslatt, omstreifere, løsgjengere, eller livnærer seg ved egen og andres utukt. s368

Kritiserte Knut Hamsun, som tok til orde for dødsstraff for banemord. Dødsstraff har ingen forebyggende virkning, det har ikke blitt flere drap etter at man sluttet å bruke den. s373

Militære og sosialdemokratiske idealer er to sider av samme sak. En sosialdemokratisk stat sikrer alle sin rasjon av livets goder, og må derfor kreve en “usvikelig borgerlig disiplin” fra barnsben av, etter militært forbilde. Se på arbeidernes jernharde disiplin under en streik. s387

1919. Fryktet ikke sosialisme en dag når folket var modent for det. Man kan ikke bygge opp et sosialistisk samfunn ute nat flertallet tenker og føler sosialistisk. i dag er nordmenn for egoistiske, tviholder på eiendomsretten. problemet med en revolusjon er at de som melder seg som frivillig som rødegardister er rovdyr, snyltedyr, storbyens bunnfall av løsgjengere, vanetyver, slagsbrøde og ransmenn. (For et fantastisk ordforråd han har for underlegne mennesker.) s392

Folkeavstemningen i 1919 ga 61.6% ja til forbud mot brennevin og hetvin. Scharffenbergs linje ble nå statens politikk. s398

Han så tre trusler mot alkoholforbudet: Leger som skrev resept på brennevin som medisin, traktatforhandlinger med vinproduserende land, og smugling. s408

Foreslo at borgere som hadde rett til å kjøpe alkohol skulle få et fotografikort med underskrift, stemplet av edruelighetsnemden, og en motbok hvor kjøpene deres ble registrert. s409

Støttet totalavhold både av egeninteresse og omtanke for andre. Det øker produktiviteten, reduserer sykefravær. Det er ingen verdi i alkohol. Det er ikke bare misbruket som er problemet. s411

Deltok i demonstrasjonsmøte på St Hanshaugen i 1922. mente at loven var blitt håndhevet dårlig. Ledende byråkrater var motstandere av den, og resultatet ble deretter. De gjorde for lite for å stoppe smugling, forhindre misbruk av legerespeter, og ga etter for vinlandenes krav. Ville stifte eget forbudsparti. s424-425

Tyskerne er et dyktig, flittig, fruktbart folk med et tungt trykk over seg. De vil en dag vinne tilbake sin gamle maktstilling. Det er ydmykende for dem at franskmennene brukte “negertropper” i tyske områder, og må skaffe tyske kvinner til å dekke disses “kjønnslige utskeielser”. De tvinges til “prostitusjon for negrene”. s427

Smugling av brennevin og sprit skjer ved hjelp av undervannsbåter, i følge en han hadde snakket med. s437

Ble fast kronikør i Arbeiderbladet i 1924. Skrev om den nye restriktive amerikanske innvandringslovens store konsekvenser for Norge. Nå måtte befolkningsoverskuddet på landsbygda håndteres på andre måter. Indre kolonisasjon. Revurdering av befolkningspolitikken. Det var forståelig at Amerika ikke lenger ville være en kloakk for Europa. (!) Samtidig rasehygienisk uheldig at de skummet fløten av europeisk ungdom. Forståelig forbud mot kinesisk innvandring, på grunn av usedelighet med barn og opiumstrafikk i kinesiske kvartaler i storbyene. s447

Forbudet mot innvandring av personer med revolusjonære oppfatninger til USA var naivt. Det nytter ikke med karantene mot farlige tanker. Men som helhet var loven et interessant forsøk på å rgulere befolkningsveksten. Et samfunn må ha rett til å verge seg mot dårlig innvandring. Norge bør undersøke utvandring til andre land i stedet, så som Sibir. Om nødvendig må vi begrense fødselshyppigheten, men det sørgelige er da at det er de kloke, gode, ansvarsfulle som får færre barn, mens de dårlige, dumme og ansvarsløse yngler som kaniner. Dette er det motsatte av rasjonell avl. s448

Artikkel, “Hvorfor jeg ble avholdsmann”. Siste gang han snakte alkohol var i 1902. Mente den gangen det var riktig å by gjester på vin og drakk en sjeld gang konjakk for å være høflig. I dag mente han det var uriktig å by på alkohol. Det opprettholder drikkeskikkene, som må avskaffes. Hadde derfor gått fra strengt måtehold til avhold. Trodde på livsgledens rett, men alkohol var forkastelig ut fra en rasjonell nytelseslære. s451

Opprinnelig var han individualist, og hadde kalt seg anarkist i guttedagene. Den sosiale forståelsen vokste fram mer gradvis. Ble skaket av de streikende fyrstikkarbeidernes demonstrasjonstog på Karl Johan i 1889. s452

Mente at pasienter som feilaktiv ble erklært som sinnsyke havnet i en felle: Protesterte de rolig og behersket, var de “apatiske”, protesterte de heftig og ubehersket, var de i “sterk affekt”. Det var omtrent umulig å få rettet sinnsykeattesten. s468

Artikler i Folket: Også i et alkoholfritt land vil det finnes forbrytere. Forbryterfamilier må hindres i å forplante seg, ved internering eller kirurgiske inngrep. Sterilisering er best. Skolehjem har også “gavnlig innflytelse”. s469

Scharffenberg ble i 1925 kritisert av psykiater Harald Arnesen i sin dagbok for å være en “analogon” til Ole Hallesby. Begge var utvilsomme sadister. Begge overkompenserte for ungdommens utskeielser i motsatt retning. s475

Holdt foredag i 1928 for Oslo Arbeiderpartis kvinneutvalg. Kirken og konservative mener at barneantallet kan begrenses gjennom avholdenhet. Dette kan fungere for overklassen hvor mann og kone sover hver for seg, (?!), men upraktisk for ektefeller med felles seng og ett rom og kjøkken. Snakket om nymalthusianismen. Begrens barneantallet gjennom preventiver. Vs rasehygiene, som var mer opptatt av kvalitet enn kvantitet. Hadde rasehygieniske betenkeligheter mot nymalthusianismen, fordi overklassen begrenser fødselstallene mer enn underklassen, og undermålerne begrenser seg ikke i det hele tatt. s481

Det er skadelig for små barn at moren må ta arbeid utenfor hjemmet. Ingen gift kvinne burde ha arbeid utenfor hjemmet. Fosterfordrivelse kunne aksepteres kun på medisinsk grunnlag, men han var åpen for å drøfte om det ikke lenger skulle straffes. s481

Det er nødvendig å forhindre lavtstående individer å få barn. Vi må “få disse individer utryddet”. Kampen om tilværelsen gjør seg gjeldende. De gode mennesker må innskrenke sine barnetall for å forsørge de dårligste individene. Dette fikk sterkt bifall fra forsamlingen. s482

Var forbauset over omstreifermisjonen bygget hjem for omstreierbarn, men ikke gjorde noe for å hindre mindreverdige fra å få barn. s482

Distanserte seg nå fra det mislykkete alkoholforbudet. Mente det var et halvforbud, som samtidig gikk for langt gjennom å inkludere hetvin. Norge maktet ikke konflikten med vinlandene. s483

Sluttet seg i 1929 til Alfred Grotjahn, tysk medisiner og sosialdemokrat. “Gesellscharft für Rassenhygiene”. Men “rase” er et utflytende begrep, som passet best i amerikanske stater med forbud mot ekteskap mellom “hvite og negre”. Slektshygiene er et bedre begrep. Alternativt eugenikk, men dte er et vanskeligere ord. s490

Grunntanken i slektshygenen er at samfunnsonder ikke bare skyldes ytre forhold men også dårlige anlegg. Sosialister er ensidig opptatt av ytre forhold. Vi trenger også å forbedre menneskematerialet ved å følge den mdoerne arvelighetslærens grunnsetninger i menneskeavl, slik som for planter og dyr. To idioter som forplanter seg får idioter som barn. Disse må så forsørges av normale mennesker, som derfor har en rett til å hindre barneavl. s492

Man har ingen naturlig rett til å få barn når man må forsørges av andre. Høyerestående mennesker med dårlige arveanlegg kan velge å bli barnfrie ut fra ansvarsfølelse, men dette nytter ikke for idioter, epilektiere, omstreifere, prostituerte og vaneforbrytere. Metodene er internering og sterilisering. Internerning er kostbart og vanskelig, og folk kan rømme. Det finnes også positive virkemidler, som å støtte familier med gode arveanlegg økonomisk. Men det er ofte de økonomisk best stilte som begrenser barneantallet. Og fordi vi tar vare på alskels undermålsindivider, vil “skrellingenes tall” alltid vokse. s492

I Arbeiderbladet, 1928: Om sveitiske og danske lover om sterilisering på slektshygienisk grunnlag. Disse burde også lovfestes i Norge. Klinten formerer seg raskere enn hveten i alle kultursamfunn. Humaniteten fungrer kontraselektorisk. Men vil med dødsstraff for tyver og dårlige levekår. Og slektshygiene må bygge på eksakt vitenskap. s492

Slektshygiene kan være en del av en nymalthusiansk befolkningspolitikk, hvor man kombinerer barnebegrensning med eugenikk som spiller rollen til naturlig utvalg, slik at evolusjonen kan fortsette. s497

Foredrag i 1929, Oslo Arbeidersamfund: Mente ikke lenger at alkoholikere hadde en løshet i karakteren. Noen er nervøst svekkete mennesker i utgangspunktet. Men alkoholgiften forfalsker vurdeingsevnen og omdømmet. De må reddes mot sin egen vilje. s499

1931/2 - I rasjonell menneskeavl er kvalitet viktigere enn kvantitet. Nymalthusianerne er mest opptatt av kvantitet. I et rettferdig samfunn er det plass til flere mennesker enn i et urettferdig, planløst samfunn. Det er urettferdig at arbeidsdyktige også må ernæere en voksende hær av sinnsyke, åndssvake, erhvervsudyktige individer, for eksempel epileptikere og døve. Det er dyrt for samfunnet, påfører mye smerte for menneskene og deres pårørende. Norge trenger et statlig institutt for arvelighetsforskning. s501

Tidligere døde syke og defekte mennesker av mangel på pleie. I dag hindrer vi seleksjon fra å “rense slekten”. Da må slektshygienen tre i dens sted med internering og sterilisering. Bør ikke “ale op skrap på de sunde og dyktigs bekostning”. Det handler ikke om å forhindre raseblanding. Amerikanske raseblandingslover handler bare om rasehovmot og rasehat. Det samme gjelder nazistenes program, som er bygget på hat mot jøder og gjenspeiler en latterlig overvurdering av den germanske rasen.

Arbeiderbladet 1930: Omstreiferondet er undervurdert, fordi man ikke teller med alle løsgjengerne. s510

Sitat fra en persisk dikter, “Ingen vask kan gjøre sigøyneren ren”. Det er mye sigøyneravstamming i omstreiferslektene i Norge. Arvelige omstreiferanlegg er sterkest blant sigøynere. Flere har blitt straffet mange ganger for ulike forbrytelser. Familienavnene går igjen i sykejournalene fra Botsfengselet. En nedarvet vandrelyst. For andre omstreifere er årsaken arv og kår. Inge nbarn burde vokse opp på fantestien, omstreifermisjonen bør fortsette å ta barna fra omstreifere. Men så blir de jo ofte selv omstreiere og forbrytere likevel. Derfor er det nødvendig med en radikal innskrenkning av fruktbarheten til denne ulykkelige klassen. Man bør internere kjønnene hver for seg, eller enda bedre sterilisere. s511

Scharffenberg studerte kriminelle slekter. Satte opp slektstre med sju generasjoner. s516

1928, Oslo Arbeiderpartis kvinneutvalg, møte om barnebegrensning: Kritiserte omstreifermisjonen fordi den ikke gjorde noe for å forhindre dem i å sette barn til verden. Omstreifermisjonens Ingvald B. Carlsen forsvarte seg med at av de som kom dit før de var 4, endte 75% opp som brukbare samfunnsmedlemmer. Men Scharffenberg mente sigøynere og omstreifere av germansk opprinnelse var mindreverdige avlsindivider. Når de ble fastboende, var det fare for ekteskakp med fastboende. (/Han var altså ikke helt mot frykten for “raseblanding” likevel./) Omstreiferdriften lå i arvelige anlegg. s521

Diskusjon om steriliseringslov i 1932: Det vil koste litt, men systematisk sterilisering av åndssvake vil gi store besparelser. Myndighetene må ikke bare være humane, men også fornuftige. Nevnte som eksempel en sinnsyk mann med en idiot nymfoman datter, som fikk fire barn, tre av dem idioter, den fjerde imbesil. Alle gikk på fattigvesenet. Og mange sedelighetsforbrytelser blir begått mot kvinnelige idioter med manglende skamfølelse og motstandsevne, de er “meget lystne”. s522

Viste til Olof Kingberg, som beregnet uhyggelige framtidsperspektiver hvis klinten fortsatte å formere seg mer enn hveten, som nå. s524

Sterilisering er et slektshygienisk virkemiddel. Kastrasjon er et kriminalpolitisk virkemiddel. s525

1932 - Mente at Akershus Landsfengsel var mer skikket til å forderve enn å forbedre fangene. Det er viktig å forebygget forbryterondet gjennom sosiale reformer og eugenikk. Dessuten bør man forbedre de påvirkelige forbryterne og sikre de upåvirkelige. Var mot bruken av straff som refsesler mot fangene. s530

1933 - Skrev 29 kronikker i Arbeiderbladet mot nazismen etter Hitlers maktovertagelse. Siterte Mein Kampf, og mente at Hitler var en fare for verdensfreden. Nasjonalhatets onde ånder han har manet frem kan ikke manes bort igjen. Var også mot fascismen. s544

Retningen som førte Tyskland ut i første verdenskrig hadde kommet tilbake i en forrået og fordummet utgave. Hitler er en hån mot rettferdighet, frihet, fred. Ønsket å ekspandere østover. Det var fare for at Quisling ville spille en lignende rolle i Norge. s545

Forsvarte steriliseringsloven som ble innført i 1933. Forslaget stammet fra det prøyssiske helserådet i 1932 etter mange års forsøket på å innføre en slik lov. Hitler hadde personlig interesse for temaet, men den var utarbeidet av sakkyndige. s548

Kjernen i Hitlers barbariske religion er antisemittisme. Dette bygger på en feilaktig raseteori. Forestillingen om blodet som summan av arvelige egenskaper, slik at man har “helblods” og “halvblods” mennesker, er et foreldet syn på hva som skjer ved befruktning. Ingen åndelige anlegg er knyttet til blå øyne og blondt hår. det er feil at den nordiske eller ariske rasen er den eneste kulturskaperen. Det er også uklart om det mest av Tyskland egentlig kan kalles arisk i henhold til arisk raseteori, som setter det nordiske øverst. s549

Var kritisk til en tysk lov som ga leger rett til å drepe uhelbredelig syke når pasienten eller de pårørende ønsket det. Det må ligge økonomiske hensyn bak. Dette er en farlig ei å gå. Der også mot fosterfordrivelse. Men mange mennesker har grublet på dette spørsmålet, og det må kunne diskuteres uavhengig av hva man mener om nazisme. s550

Kritiserte et norsk forslag til steriliseringslov for å være for forsiktig. Det nytter ikke med en sterilisering i ny og ne. Det er kanskje 20 000 i Norge som ikke burde få barn. Det er nødvendig med tvungen sterilisering. s562

Slektshygiene bør ikke førveksles med rasehygiene. Alle raser har uheldige arveanlegg. Alle trenger derfor slektshygiene. s563

Det er feil å betrakte “negrene i sin helhet” som en lavere rase. Krysning mellom “neger” og hvit i Amerika har frambrakt verdifulle mennesker som holdes nede av rasefordommer. s574

1935 - Man bør utvide adgang til tvungen sterilisering til å også gjelde vaneforbrytere, omstreiere og andre antisosiale individer. Scharffenberg hadde studert omstreiferslekter som i tre-fire generasjoner hadde forsynt fengslene med forbrytere. s589

Holdt foredrag i en jødisk forening. Jødiske barn blir ertet i norske skoler, dette bør meldes til skolens myndigheter. s590

Tale om rasehat, 1936: Tysk blodblandingslære er i strid med moderne arvelighetsforskning. Tanken om forbud rettet mot andre raser enn hvite er gjeldende i USA og britiske kolonier. Opprøret de fargete nå forbereder vil være svært farlig for den hvite rasens fremtid. s609

Barn fra velstilte strøm fremstår mer evnerik enn de fra fattigere strøk. Dette er tradisjonelt forklart med at overklassen er et utvalg av de best skikkete. Mer sannsynlig skyldes det levekårene. Et samfunn er kun demokratisk om et barn kan nå så høyt som dets medfødte anlegg tillater. Ingen må hemmes av fattigdom. s614

Marx' ensidige rasjonalisme undervurderte de irrasjonelle kreftene og følelsenes makt. Mennesket er ikke bare et fornuftsmenneske. Det er feil at arbeiderne ikke har noe fedreland, dette ble illustrert under Første verdenskrig. s615

Radioforedag om arvelæren og degenerasjonslæren i 1937, om konflikten mellom disse. s625

En svakhet med psykolanalysen at den trekker slutning fra syke mennesker og gjør dem gjeldende for de normale. Drømmetydning er skjønnsbasert. s635

Kom med psykiatrisk uttalelse om en pasient fra omstreiferslekt, med opphopning av kriminelle elementer gjennom flere slektsledd. Det var en sterk trang til voldsomhet i familiene. Derfor burde fengeslsstyret være forsiktig med å løslate ham. Dessuten var det eugeniske hensyn, siden mannen allerede hadde flere uekte barn. Han burde overtales til frivillig sterilisering. s636

I 1938 forsvarte Sigurd Hoel Wilhelm Reich mot kritikk fra Scharffenberg, som sa at grunnen til at arvelighetsforskere gjør motstand mot psykoanalysen er at den legger så mye vekt på barneårene og miljøets betydning på bekostning av arv. Og at Reich fremhever seksualiteten som tilværelsens kraftkilde. Scharffenberg mente Reich var seksuelt monoman. (/Et eksempel på tidsånd i endring. Den gangen var psykoanalysen i vinden, i dag ville vel flere gitt kritikerne rett og sagt at selv om de på mange måter hadde moralslk rett, tok de vitenskapelig feil.) s643

Tale om avholdssaken i 1938: Ikke aktuelt med forbudspolitikk i Norge. Hoppet i stillhet over at han selv hadde kjempet for dette tidligere. Johan Borgen mente at Scharffenberg ikke likte å innrømme at han hadde tatt feil tidligere. s649

Reider Hedemanns sønn mente at Scharffenberg hadde vært forelsket i faren hans, i følge hans mor. s686

September 1940. Holdt tale for studentersamfunnet. Hyllet kongen til stor applaus. Oppfordret dem til å vise at selv om de eldre har kapitulert, har ikke ungdommen det. Vi må hevde Norges frihet og selvstendight, koste hva det koste vil. s691

Ble hyllet av mange i etterkant for sin viktige rolle i inspirasjon til motstandsbevegelsen, våren og sommeren 1940. Men ble samtidig holdt utenfor den faktiske bevegelsen, fordi han ville vært en sikkerhetsrisiko. s704

Ønsket ny grunnlov. Vi må oppgi parlamentarismen for å redde demokratiet. De politiske partiene bør bli borte, man bør ha rikslister med kandidater i stedet for fylkeslister. Og kanskje en kunnskapsprøve som vilkår for valgbarhet. s705

Jobbet med et manuskript under krigen, hvor han skrev om fornuftsmennesker vs følelsesmennesker. Følelsesmennsker står barn og dyrene nær, lra seg hurtig begeistre, går til politiske ytterknater, men kan så gjøre helomvendig til motsatt side. Fornuftsmennesket er kritisk og ettertenksomt, hemmer sine affektytringer, holder følelsene utenfor. De er moderate konservative, liberale, sosialdemokrater. Kvinner er mer følelsesledet enn menn. Det er mulig at raseforskjeller også gjelder. s707

Prøvde å regne ut hvor mange i familien til schizofrene som selv også hadde schizofreni, for å avdekket arveligheten. Kom fram til et sted mellom 15 og 23 prosent. s714

17 mai 1945: Tre fanger hadde talt fra rådhuset i Oslo, i følge Morgenbladet: Einar Gerhardsen, Didrik Aarup Seip, og Johan Scharffenberg. Temaet var konstitusjonen, humanismen, og det byggende samarbeidets sak. Scharffenberg snakket om menneskerettigheter og grunnloven, og de te prinsippene den bygget på: Folkesuverenitet, maktens tredelig og menneskerettigheter.

25 mai 1945, Arbeiderbladet: Var kritisk til gjeninnføring av dødsstraff. Et skritt tilbake til fortidens barbariske rettspleie. s718

25 august 1945, Arbeiderbladet: Hatet mot NS må ikke føre til brudd på rettsstatsprinsippene. Selvtekt er ikke greit. Vi må ikke straffe noen for noe som ikke er uttrykkelig forbudt i lov. s725

Oppfordret til forvisning av landssvikere til Tyskland. De som hadde gitt troskapsed til Hitler, hørte hjemme i landet hans. Dette burde også gjelde tyskerbarna, ellers ville deres framtidige skjebne bli et problem. s726

Innføringen av monarkiet i 1905 var opprinnelig en traumatisk historisk begivenhet for Scharffenberg. Men 9 april 1940 fikk kongevalget til å fremstå i et mer forsonende perspektiv. s741

1947 - Kritiserte likvideringene under krigen. Lover gjelder også i krig. Men i noen tilfeller veier fedrelandets frigjøring tyngr enn menneskers liv og eiendom. Var positiv til sabotasjeaksjonen på Rjukan. Skeptisk til en del andre aksjoner. s749

1948 - Quisling er ikke sinnssyk, bare virkelighetsfjern. Igjen kritisk til behandlingen av landssvikere. Kjønssdriften er sterkere og dypere enn nasjonalfølelsen, derfor kan man ikke fordømme kvinner som forelsker seg i tyske soldater. Scharffenberg hadde alltid prøvd å forstå pasientene sine, og jo større hans erfaring blir, jo mildere blir dommen. Også de åndelig lavstående har krav på lovens vern og menneskelig forståelse. Behandlingen av kvinnene som hadde vært sammen med tyske menn var et skalkeskjul for råskap. s756

1949 - Det er bar noen tusen individer i det farende folket i Norge, men de representerer et stort samfunnsonde. Kan motarbeides ved å fjerne barna fra fantestien, med innvandringsforbud og eugenikk, og sterilisering i kriminelle slekter. s769

Innvandrere med solide arvelige anlegg kan stige raskt i samfunnets grader. Se for eksempel Ragnar Vogt. s770

1953, foredrag for leger på Ullevål sykehus. Først med Mendel ble genetikk en eksakt vitenskap. Eugenikk er det ikke ennå, men kan bli til anvendt genetikk. Eugenikken ble brutalisert i Tyskland i form av ekteskapsforbud, tvangssteriliserin, drap av mindreverdige, på grunn av ders grunnfalske arvelære og forakt for menneskelig medfølelse. Det finnes en positiv eugenikk som handler om ta de med gode genkombinasjoner får mange barn, og en negativ eugenikk, som skal hindre de med dårlige arveegenskaper å få barn. Det er ikke alltid mulig å utrydde arvelidelser ved sterilisering, hvis det er en recessiv egenskap. s801

Eugenikere anklager leger for å motarbeidet det naturlige utvalget. For eksempl ved å gi insulin til diabetiske barn, som dermed selv kan få barn. Denne anklagen kan ikke uten videre avvises. Det bør appelleres til frivillig sterilisering. Man trenger også en sentral registrering av arvelidelser. Scharffenberg har stor sympati for eugenikkens formål, men den la for ensidig vekt på arvens innflytelse, og var for optimistisk om hva som kunne oppnås. Forplantning hører mer hjemme i borgernes familiesfære enn i statens maktsfære. s802

1954 - Raselæren er irrasjonell. Eugenikken er mer rasjonell, men mange hadde for stort håp om å kunne forbedre menneskeheten. De trodde i 1930-årene at 90% av kriminalitet, sinnsykdom, åndssvakhet og abnorm seksualitet ville være utryddet i løpet av 100 år. Scharffenberg har prøvd å få på det rene omfanget av tvangssteriliseringen i Nazi-Tyskland, men ikke fått svar ennå. s803

1962 - Tale om rus blant ungdom. Det er gode grnn for å unngå alkohol, og anta at narkotiske stoffer er farlige. Nytelsesmiddel bør gjøre mer nytte enn skade. For alkoholen sin del er det rusen som avler misbruket, og nytelsen ligger i et bortfall av hemninger. Det bør derfor betraktes som et narkotisk stoff. s831

1963 - Forskning på arvelighet av sinnsykdom, kriminalitet og drikkfeldighet vanskeliggjøres av at pasientene ikke nødvendigvis kjenner til hyppigheten av dette i sin egen slekt, og ønsker å stille seg selv i et bedre lys. s835

1963 - Analyse av forskning på sinnsykdom, kriminalitet og drikkfeldighet i slekter. Scharffenbergs oppfatning: Arven disponerer, miljøet determinerer .Det viktigste forebyggende tiltaket er derfor å fjere barn fra dårlige hjem. Møglestue fant en uklar sammenheng mellom disse faktorene, og at det tvert i mot var oppvekst på barnehjem og i fosterhjem som henger sammen med å bli vaneforbryter. Det er ikke bevist noen årsakssammenheng mellom alkoholmisbruk og kriminalitaet. Scharffenberg sa seg enig, .. men likevel, da! s836

For mer om Scharffenberg, les:

• Johanne Bergkvist: Kampen mot de mindreverdige. Dagsavisen, 25. april 2021.
• Tidsskriftet RUSFRI: Johan Scharffenberg - Mannen som ikke bøyde seg for noen
• Tidsskriftet Michael: Johan Scharffenberg – en løs kanon på dekk
• Store norske leksikon: Johan Scharffenberg