Forord

2021: En anti-koronatiltakdemonstrasjon ved Stortinget som favnet alle de rareste konspirasjonsmiljøene i Norge. Anti-katolikker, advarsler mot Bill Gates, Kari Jacquesson osv. s7

Rob McDougall snakker om apofeni, tilbøyeligheten vår til å se meningsfulle mønstre i tilfeldige data. En gøy selskapslek er å finn ebevise for at historiske personer deltok i en sammensverglse av vampyrer, omøgler osv. s9

David Icke mener at verden styres av romøgler som ser ut som mennesker, blant annet dronning Elizabeth. Også påvirket av antisemittisk ideer. s10

“Er det så farlig” med slike ideer? Ja. De hemmer og vanskeliggjør ekte samfunnskritikk. s12

Det er feil å se på konspirasjonsteoretikere som noen fjollete gærninger som vi andre kan flire av og heve oss over. Dette er et dypt menneskelig fenomen. Det er også feil å se på disse ideene som enkle. De kan være overraskende sofistikerte. s13

1 - Fra teori til anklage

Konspirasjon betyr omtrent “sampusting”. Noen har snakkt sammen. Den opprinnelige betydningen av konspirasjonsteori var enkelt og greit en teori om at det har foregått en sammensvergelse. s15-16

Karl Popper, 1948: En konspirasjonsteori er ideen om at alt som skjer i verden er et resultat av mektige individe og gruppers planlegging. Michael Barkun, 2001: I et konspiratorisk verdensbilde er ingenting tilfeldig, ingenting som det ser ut som. Alt henger sammen. s17

Lance deHaven-Smith: Dagens forståelse av konspirasjonsteorier ble popularisert av CIA for å diskreditere kritikere av den offisielle teorien om JFK-drapet. s19

Konspirasjonsteorier er egentlig anklager, bygget på to søyler: 1) Tvil om den offisielle historien, begrunnet med detlajer som ikke passer sammen. 2) Etablerte fiendebilder som anklagen kan rettes mot, for eksempel jøder. s22

Konspirasjonsteorier kan være innfløkte, men har en enkel kjerne. Kampen mellom godt og ondt. s24

2 - Opprørerne

Stormingen av kongressbygningen i Washington DC 6. januar 2021. Trump-tilhengere, Qanon, forestillinger om adrenakron og barnemisbruk. s27-28

Qanon-bevegelsen har slagordet Where we go one, we go all. (Se også Haugianerne om det vanlige uttrykket i norske opprør under eneveldet: Vi er alle som en og en som alle.) s29

Qanon har et intrikat konspirasjonsteoriunivers. Har spredd seg i mutert form til Europa. s30

Waco-brannen er en viktig del av mytologien til blant annet Oath Keepers, som var tilstede 6. januar 2021. s33

3 - Kjernemytene

Hofstadter 1964: The Paranoid Style in American Politics. Innflytelsesrik kobling av paranoia og konspirasjonsteorier. Kritsert av Michael Buttler og Peter Knight for å bidra til å marginalisere og sykeliggjøre konspirasjonsteoretikere. s35

Joseph McCarthy drev med kommunistjakt fra maktens sentrum. Han var ikke marginal da han hadde mest innflytelse. Rober W. Welch og Jon Birch Society var mer marginale, mer paranoide. s36

Jesse Walker, United States of Paranoia. Er også kritisk til Hofstadter. Definerer fem grunnmyter i amerikansk konspirasjonstenkning:

• Den godartete konspirasjonen. Kreftene som i hemmelighet forsøker å hjelpe oss.
• Fienden utenfra. En overdreven frykt for en (ofte ekte) fiende utenfor oss, for eksempel Al Qaida.
• Djevelen som lever blant oss. Fienden på innsiden, for eksempel mormonerne.
• Fienden over oss. Samfunnseliten, for eksempel i Qanon-utgaven.
• Fienden under oss, trusselen nedenfra. For eksempel frykten for slaveopprør i slavesamfunn. s37-43

Hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet var først rettet mot samer. Ressurskamp og frykt for andre staters interesser i Finnmark var en del av konteksten. Senere ble frykten rettet mot norske personer. 1662-3: 30 anklaget, inkludert barn. Kontekstne var politisk kaos og interne konflikter. En anledning for makthaverne å vise handlekraft, ref Rune Blix Hagen. s46

1869: Opptøyer utenfor Frimurerlosjen på Grev Wedels plass i Christiania. Frykt for at de fanget kvinner og solgte dem som kjønn til tyrkerne, mest blant lavere samfunnslag. Mange av dem betraktet det hele som en spøk. Ref Bente Granerud, Konspiranoia. s47

4 - Brikker i et større puslespill

Sandy Hook-massakren i 2012 ble raskt tolket som en falsk flagg-operasjon. s52

Våpenlobbyen har en interesse av å bortforklare masseskytinger, for eksempel med voldelige dataspill. Vanlig med konspirasjonsteorier om masseskytinger. s56

Hvorfor tror folk på dette? Mark Fenster mener det handler om mistillit til mediene og politiet. Karen Douglas sier at teorien gjør det mulig å anklage politiske motstandere. (Men snakker vi her om en intuitiv eller reflektert oppfatning?) s57

Crusius, El Paso 2019: Terrorist inspirert av Tarrant, 8chan, konspirasjonsteorier, som så selv inspirerte påstander om en falsk flagg-operasjon. s58

Quassim Cassan mener at konspirasjonsteorier først og fremst er en form for politisk propaganda, men det betyr ikke at man ikke tror på dem selv. (Ideen om reflekterte oppfatninger er klargjørende her: at man kan tro på noe på abstrakt, kjølig, teoretisk måte, som nesten bare er ord.) s61

5 - Undergraverne

Pogromen i Chisinau i 1903 ble utløst av “falske nyheter”, påstander om at jøder hadde drept en ung gutt. Ble plukket opp i avisa Bessarabets. 49 jøder ble drept. Dette fikk internasjonal oppmerksomhet som et symbol på antisemittisme. En gnist satte fyr på kruttønna. (Men hva var kruttet? Hva motiverte de som deltok?) s64-66

Redaktøren i Bessarabets var også sentral i spredningen av Sions vises protokoller, og kan til og med ha vært forfatter. Disse ble popularisert i Norge av Marta Steinsvik. Hun var også anti-katolikk. En sentral kulturperson, ikke på ytre høyre. s68

Steinsvik sa om den katolske faren at den indre fienden hjelper den ytre. Dette er samme struktur som islamfobien til for eksempel Fjordman. s72

Daryl Johnson sier at konspirasjonsteorier er oksygenet ekstremisme puster i. (Høres litt rart ut..) s73

6 - Monstrene.

Konspirasjonsteorien om Illuminati har samme struktur som Star Wars I - III. Konspirasjoner flyter over i populærkulturen. De er bygget opp som gode fortellinger, og er igjen en inspirasjon til nye fortellinger. s78

Rob Brotherthon, Suspicious Minds. Konspirasjonsteorier utbres fordi de er gode historier. En kamp mot en overveldende ondskap, men som har en svakhet som gjør at det gode likevel kan vinne. s80

Nera, Pantazi, Lein 2018: Utførte et eksperiment hvor folk så på X-Files. De som var konspiratoriske i utgangspunktet likte det de så. De som ikke var det, ble derimot ikke mer konspiratoriske av å se den. s84

Michael Butler: Konspirasjonsteorier er populære i underholdning fordi de er gode fortellinger, ikke fordi vi faktisk tar dem på alvor. s85

Samtidig gjenspeiler konspirasjonsteoriene hva vi til enhver tid er redde for. s86

7 - Pizza, skrekkfilm og tilfeldigheter

Edgar Welch, han ene som i 2016 tok Pizzagate alvorlig nok til å oppsøke restauranten med våpen. (Se også Mercier om det samme.) s87

Rob Brotherton sier at mistenksomhet er noe menneskelig. Vi er alle litt paranoide i blant. s91

Konspirasjonsteorier hjelper mot avmaktsfølelse. Det finnes en orden, en mening. Det er også mennskelig å s mønstre og sammenheng. Og evolusjonært viktig å være ekstra oppmerksom på farer og mulige mønsre. s92-94

8 - Mistilliten

Abakalina-Paap, 1999: En studie som fant ingen sammenheng mellom tro på konspirasjonsteorier og kunnskapsløshet, intoleranse for usikkerhet, eller behov for enkle, unyanserte forklaringer på andres oppførsel. Derimot en sammenheng med mistro til autoriteter, maktesløshet og opplevelsen av å bli behandlet urettferdig. (Men hva kom først?) s104

Konspirasjonsteorier trives best i perioder med mistillit og krise, som i Belgia i 1980-årene. Konspirasjonsteorier har en sosial kontekst. s105

Ofte tar man flere motstridende teorier på alvor samtidig. Fellesnevneren er mistillit til den offisielle forklaringen. s106

Det oppstod en moralpanikk i Belgi arundt pedofili etter opprullingen av Dutroux. Mulige forbindelser til mektige personer, og frykt for overgrep blant eliten. Det kom ingen bevis for et større nettverk, men mistenksomheten har vedvart. s108

9 - Når debatten drukner

Under svineinfluensaen i 2009 besluttet Norge massevaksinasjon, men noen faglige stemmer var uenige, mente vaksinen ikke var godt nok testet og sykdommen ikke farlig nok. Det dukket også opp konspiratoriske antivaksinasjonsideer, som fikk medieoppmerksomhet. s116

De faglige kritikerne hadde antagelig delvis rett. Noen mennesker fikk alvorlige bivirkninger, kostnaden ble høy, begrunnelsen var spinkel. Men dette druknet i den paranoide kritikken. s120

10 - Avmaktens dårlige verktøy

En norsk YouTube-film som kobler barnevernet til frimurerne, Illuminati og sexovergrep. s124

Konspirasjonsteorier om barnevernet i Norge tar opp båndbredden fra nødvendige debatter om barns interesser i senral- og øst-Europa. s126

Konspirasjonsteorier er både et våpen for mektige krefter og symbol på folks avmakt. s127

Butler, Koopman, Zimbardo 1995: Filmen JFK gjorde folk mer håpløse, mindre interessert i å stemme eller støtte politiske partier som frivillige. Lignende resultater fra Jolley og Douglas 2014. (Men hva fører dette egentlig til av varige endringer, endret oppførsel?) s129

11 - Våpenet

Eirikur Bergman: Eliter bruker konspirasjonsteorier for å nå sine egne mål. s133

Konspirasjonsteorier passer godt med populistisk og autoritær politikk. En dualistisk kamp mellom lys og mørke. s134

Viktor Orban bruker konspirasjonsteorier om Soros og andre som politisk propaganda i Ungarn. s140

Rwanda: Hatpropaganda og konspirasjonsteorier om tutsier i forkant. Kuppmakerne utløste folkemord etter flystyrt. Hæren og militæret ledet an, hjulpet av sivile. Et “intimt” folkemord, ansikt til ansikt. s143

Scott Straus sier at det var lite kjennskap til “hutuenes ti bud” utenfor byene. Men det hadde vært konspirasjonsteorier i flere tiår om trusselen fra tutsier, frykt for folkemord på hutuene. s144

Troen på konspirasjonsteorier var ikke utløsende årsak til drapene. Folk drevet av tvang, press, frykt. Konspirasjonsteoriene var en del av bakteppet. Staten var den drivende kraften, redd for å miste makten, ref Scott straus. (Så det blir litt uklart om konspirasjonsteoriene her var mer et problem eller et symptom.) s145

12 - Krigsmaskinen

Konspirasjonsteorier om 5G og Covid førte til angrep på mobilmaster i UK. s149

Russland har brukt kanalen RT til å løfte frem et vidt spekter av eksentrikere og konspirasjonsteoretikere, som hver p åsin måte undergraver offisielle fortellinger. s156

Konspirasjonsteoretikere tror de driver med samfunnskritikk, men det er ofte mektige aktører som tjener på det. s157

13 - Ned i kaninhullet

Uscunski og Parent 2014: Nivået med konspirasjonsteorier i leserbrev i New York Times har vært stabilt siden 1890-tallet, med topper i 1890- og 1950-årene. Ikke nytt for vår tid. (Ok men å publisere er en redaksjonell beslutning. De snakker vel her om publisert, ikke innsendte leserbrev, som ville sagt mer.) s159

Kant: Du må tenke sjæl. Hva er opplysning?, 1784. Ikke la andre tenke for deg. Det samme sier konspirasjonsteoretikerne. Jane og Fleming, Modern Conspiracies: Konspirasjonsteorier er på mange måter en videreføring av rasjonalismen. De prøver å forstå verden. Det er et positivt potensiale her. Ekte sammensvergelser finnes. Men potensialet oppfylles sjelden. Skepsisen sporer av, blir total. s160-161

Noen radikaliseres av YouTube. Går fra konservatisme til Mollyneux, IQ/rasespørsmål, antifeminisme, innvandringsmotstand, hvit overlegenhet, anti-kulturmarxisme. Caleb Cain fulgte anbefalingene på YouTube ned i kaninhullet. Men han hadde også en fortid som konspirasjonsteoretiker som ung. s162

Det finnes ekte sammensvergelser i legemiddelindustrien. Opiatepidemien i USA, Tuskagee-eksperimentet. s164

Robert F. Kenney Jr: Vaksinemotstander, mener MMR førte til autisme. Wakefield-studien om dette fra 1998 var juks på mange måter, totalt verdiløst. Konspirasjonsteoretikere er skeptiske til legemiddelindustrien, men ukritiske til Wakefield osv. s165-166

Wasons 2-4-6-eksperiment viser at folk søker bekreftende eksperimenter, ikke avkreftende. (Men ref Mercier: Om det gir mer mening å lete etter bekreftende eller avkreftende funn kommer an på. Et kunstig eksperiment) s167

Bok: Escaping the Rabbit Hole. Om folks vei ut av konspirasjonsteorier. s168

J. M. Berger sier at ekstremisme er troen på at inngruppens suksess og overlevelse er avhengig av fiendtlighet mot en utgruppe. Radikalisering er et stadig mer negativt syn på en utgruppe, støtte til fiendtlighet og vold. s171

14 - Giftpillen

Brenton Tarrant, New Zealand. Trodde på folkemord mot hvite, den store utskiftningen. s177

Det er feil å se konspirasjonsteoretikere som enten farlige ekstremister eller tapere. Von Prooien, i The Psychology of Conspiracy Theory: Frykt, usikkerhet, kriser legger grunnlaget. s178

Nocum og Lamberty: Arbeidsledighet, fattigdom, manglende åpenhet fra det offentlige kan spille en rolle, og usikre tider. Det er viktigere å gjøre noe med årsaken - frykt, usikkerhet, avmakt - enn å ruste opp folks rasjonelle og kritiske evner. s180

Flere angrep i 2019 ble inspirert av Tarrant. John Timothy Earnest, Patrick Crucius, Philip Manshaus. Alle videoverførte angrepene sine på nettforum. s182