(Innføring i Jean Piagets klassiske ideer om hvordan barn lærer, som har hatt stor innflytelse i pedagogikken, men også er av stor verdi når vi snakker om hvordan voksne mottar uventet informasjon.

Et aktuelt eksempel, mars 2025: Handlingene Trump har utført i sin andre presidentperiode kan ikke lett assimileres inn i eksisterende skjemaer. De må tilpasses.

Et like viktig poeng: Mennesker lærer ikke gjennom å bli fortalt hva sannheten er. Vi skaper vår egen kunnskap gjennom interaksjon med omgivelsene. Og vi lærer mest når dette skjer på en måte som vektlegger praksis over teori.)

Introduksjon

Tre typer teorier om barns læring og utvikling:

1. Romanticism - maturism. Det som kommer innenfra er viktigste. Freud, Rousseau. Barn er som en plante, vi må la den vokse opp. s2
2. Cultural transmission - behaviorism. Det som kommer utenfra er viktigst. Ideer og verdier overføres fra kulturen / læreren. Pavlov, Skinner. Læreren lærer barnet, blant annet gjennom å belønne og gjenta. s3
3. Progressivism - cognitive development. Interaksjon mellom barn og omgivelsene. Platon, Dewey, Piaget. Barnet er en oppdager og forsker, er motivert innenfra. Kunnskap overføres ikke fra lærer til barn, barnet skaper den selv. Lærerens oppgave er å oppfordre, stimulere og støtte barnets utforskning og skapning av kunnskap. s4-11

Organisering og tilpasning

Intellektuelle handlinger er en organisering av og tilpasning til omgivelsene. Ideen inspirert av hvordan organismer i biologien tilpasser seg omgivelsene. s13

Grunnkonsepter: Skjema, assimilering, tilpasning, ekvilibrisering.

• Skjema er de mentale strukturene vi bruker for å organisere og tilpasse oss omgivelsene. Litt som konsepter, kategorier, indekskort. Endrer seg hele tiden. Når barn motar informasjon, prøver de å passe den inn i skjemaer. Hvis dette ikke går, må skjemaene endres, for eksempel for å lære at ikke alle dyr med fire bein er en hund. Dette danner over tid et komplekst nettverk av konsepter. Voksne har flere og mer komplekse skjemaer, som hjelper oss med å differensiere mer presist. Intellektuell utvikling er en konstant konstruksjon/rekonstruksjon av skjemaer. s14-16
• Assimilering er integrering av ny informasjon inn i eksisterende skjemaer. Dette endrer ikke på skjemaet, men bidrar til datamengden de bygger på.
• Tilpasning skjer når den nye informasjonen ikke stemmer overens med skjemaene. Da må de enten endres, eller det må lages nye. Etter tilpasning kan informasjonen assimileres inn i det nye skjemaet. Alle skjemaer skapes innenfra, og gjenspeiler deres unike historie av assimileringer og tilpasninger. s17-18
• Disekvilibrium er ubalansen som oppstår når erfaring ikke stemmer overens med forventningene. Dette løses ved hjelp av assimilering og tilpasning, slik at alt er i balanse igjen. s19

Intellektuell utvikling

Aktivitet er nødvendig for læring. Sansene må være i kontakt med omgivelsene for å samle inn inntrykk som kan assimileres og tilpasses til. Bokstavelig talt for de minste, mentalt sett for de største. s22

Kunnskap kan ikke fullt ut mottas fra en bok eller ved å lytte til en lærer. Kunnskap konstrueres gjennom erfaring med relevante objekter. Handling og interaksjon. s24