Klimakrisen
Global oppvarming er en systemkrise, det vil si at det er svært vanskelig å redusere skaden uten å endre på grunnleggende mekanismer i systemet.
Når jeg tenker på systemet vi og mange andre land har endt opp med - nyliberalt demokrati med ulike balanseganger mellom kapitalisme og sosialisme - blir jeg ofte slått av hvor vakkert det er. Du kan zoome inn på detaljer i systemet og se hvordan de uike mekanismene spiller sammen, hvordan de styrker eller veier opp for hverandre. Så kan du zoome ut og se hvordan det samme gjelder for systemet som helhet.
Samtidig har systemet åpenbare problemer. Igjen kan du se dem både når du zoomer inn og når du ser på systemet som helhet. Det største av dem er at hele systemet er innrettet mot å skape økonomisk vekst. Når man så havner i en situasjon hvor økonomisk vekst havner lenger ned på prioriteringslisten, eller til og med utgjør en trussel mot systemet, som i klimakrisen, blir det vanskelig å gjøre noe.
Tenk på hvordan ulike land taklet behovet for velferdstjenester under koronapandemien. Det mest rasjonelle for systemet som helhet, når smittetallene var som høyest, ville vært å be så mange som mulig holde seg hjemme så mye som mulig, og la staten dekke regninga til firmaer og arbeidere som mistet inntekter de var avhengig av for å overleve. En del land var ikke i stand til å gjøre dette, fordi det i for stor grad brøt med grunnprinsippene i systemet deres. Så da dro folk på jobb som før, ble smittet, spredde smitten videre, ble syke og døde. Irrasjonelt, men vanskelig å unngå, når systemet er innrettet for å sikre maksimal arbeidsdeltagelse.
Klimakrisen avslører den samme irrasjonelle effekten, men nå i nesten alle land.
Systemets forsvarere er ikke redde for en utfordring. Dette løser vi, sier de. Vi bare justerer litt her, og justerer litt der, så går det bra. Dette kan være riktig, for en isolert del av systemet. For eksempel kan lett se for oss en global karbonpris som nærmest automatisk fører verden mot en karbonfri fremtid. Men når vi så tar høyde for de andre mekanismene i systemet, blir det vanskeligere. Helheten spiller mot oss, for eksempel ved at ett lands høye karbonpris fører til at produksjonen flytter utenlands, eller ved at velgerne stemmer mot de som gjennomfører gode klimatiltak.