Allmenning
Ordet allmenning (commons) brukes i dag mest i en betydning som bygger på en myte: Allmenningens tragedie, tragedy of the commons. Dette var et tankeeksperiment som så for seg at en ressurs som eies og forvaltes i felleskap av en gruppe mennesker, nødvendigvis vil bli vedlikeholdt mindre og brukt mer enn den tåler. Det vil være i egeninteressen til hver og en i gruppen å bidra mindre til vedlikehold og hente ut mer fra ressursen enn de andre gjør. Derfor kan ikke ressurser eies og styres i felleskap. Løsningen på tankeeksperimentet er enten offentlig eierskap, hvor felleskapet eier ressursen indirekte via en autoroitet som kan tenke langsiktig, eller privat eierskap, hvor den stykkes opp i deler som hver eies av privatpersoner.
De fleste av oss har vært borti situasjoner som beskrives av dette tankeeksperimentet, som i studenthuset jeg bodde i en gang, hvor alle hadde en egeninteresse av å legge mat i den felles fryseren på kjøkkenet, men ingen hadde interesse av å rydde opp i den. Så ble det opp til etasjens ene ansvarlige beboer å bli frustrert nok til å ta initiativ til en opprydningsdag hvor man endelig fikk kastet ut den flere år gamle maten til folk som ikke bodde der lenger.
Denne anekdoten sier mye om nittenåringer som nettopp har flyttet hjemmefra. Den sier lite om allmenninger slik de faktisk har eksistert gjennom historien. Disse kan nemlig fungere helt greit.
Elinor Ostrom ryddet opp i myten om allmenningens “tragedie”. Hun definerer en allmenning (commons) som bestående av tre deler:
- Common goods, altså den allmenne ressursen som skal forvaltes
- Commoners, de “allminnelige” folkene som bruker og forvalter den
- Commoning, prosessen hvor gruppen tar beslutninger om ressursen og reglene som gjelder for den.
Kanskje commoning kan oversettes med alminneliggjøring?
En allmenning er altså ikke fri for regler og grenser. Den kan kanskje sies å være anarkistisk i den egentlige betydningen av ordet. Det som mangler i en allmenning er ikke reglene, men den ene autoriteten som definerer og håndhever dem, enten dette er en autoritær stat, en demokratisk stat, eller en privat eier. Og dette kan fungere greit.