Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans, brukt riktig, er et verktøy for å justere ideene dine gradvis nærmere et riktig og sunt bilde av verden.

Kognitiv dissonans omtales ofte om som noe nesten irrasjonelt og traumatisk, noe vi bør skamme oss over og helst vil legge bak oss så raskt som mulig. Vi opplever dissonans når vi oppdager at vi har to ideer i hodet som ikke begge kan være riktig samtidig.

For eksempel, idé 1: Jeg stoler på vennen min fordi han hjalp meg da jeg hadde det vanskelig og aldri har misbrukt tilliten min. Idé 2: Jeg har fått høre fra en pålitelig person at vennen min omtaler meg med forakt og har spredd rykter om meg. Begge deler kan ikke være riktig. Vennen min kan ikke både være en god venn som er til å stole på, og en løgner som baktaler meg. Samtidig kan jeg ikke uten videre avvise noen av ideene. Jeg vil ikke forkaste vennen min, og kanskje kan jeg ikke forkaste mistanken mot dem, fordi den er fremlagt på en troverdig måte.

Resultatet av en slik dissonans blir lett at man likevel gjør dette, altså at man raskt forkaste én av de to ideene, gjerne den det gjør minst vondt å gi avkall på. Altså den som krever minst omskrivning av mitt eget verdensbilde og selvbilde. Hvis jeg er en tillitsfull person og opplever vennen min som nærmest en del av meg selv, forkaster jeg kanskje mistanken. Hvis jeg er en mistenksom person som alltid går og venter på at noen skal dolke meg i ryggen, forkaster jeg kanskje vennen.

Dette er en dårlig reaksjon, fordi vi lar personligheten vår avgjøre hva som er riktig. Sannheten om vennen min har ingenting å gjøre med hvor tillitsfull eller mistenksom jeg er. Den riktige reaksjonen er antagelig å vente og se. La tankene surre i bakhodet en stund. Vent på flere fakta. Når jeg tenker på det, husker jeg kanskje hendelser hvor vennen min ikke var til å stole på likevel. Eller jeg får høre noe om personen som kom med påstanden som reduserer troverdigheten deres. En dag går det kanskje opp for meg at - aha, det er nok slik det er ja.

Dette kan ta en stund. Det synspunktet vi ender opp med da, vil forhåpentlig være riktigere og sunnere enn det vi startet med.

Men for komme dit, må vi altså gå rundt med to taker i hodet samtidig en stund. Dette er ikke så lett når det kommer til venner. Med en gang jeg tar mistanken på alvor, begynner også vennskapet å dø litt. Derimot er dette fullt mulig for mer abstrakte ideer.


Tilbake til ordboka eller start