Konspirasjonsbullshit
Mye av det som omtales som konspirasjonsteorier burde heller kalles konspirasjonsbullshit. Verden er full av konspirasjoner, altså skjulte sammensvergelser om å begå noe kriminelt eller galt. De fleste av dem er ganske “kjedelige” og er motivert av det som driver de fleste kriminelle handlinger: Grådighet, maktkamp og så videre.
Konspirasjoner som begås av mektige mennesker kan ha stor påvirkning men samtidig være vanskelige å avdekke. Mye makt foregår i det skjulte, med hjelp av personlige nettverk som ikke er åpent for offentlig innsyn. Når et slikt nettverk går sammen om å gjøre noe kriminelt, skal det mye til å avdekke hva som har skjedd. Jo færre som deltar, jo mindre sannsynlig er det at noen sladrer til utenforstående. Selv når noe informasjon lekker ut, kan det være svært vanskelig å få et komplett bilde av hendelsene.
Dermed har utenforstående ofte ikke noe særlig mer enn indikasjoner å forholde seg til. En konspirasjonsteori kan derfor være en spekulativ men troverdig teori som bygger på en realistisk forståelse av makt, psykologi, institusjoner og så videre. At en forhatt etnisk minoritet i hemmelighet kontrollerer alle verdens statsledere, eller at NASA forfalsket månelandingen, er ikke troverdig. Men at noen få mektige mennesker går sammen om å stjele penger, tilegne seg makt, eller myrde en motstander, kan være troverdig. Det kommer an på konteksten. Det har iallfall skjedd før.
At noe er en spekulativ konspirasjonsteori behøver altså ikke bety at det er en verdiløs fantasi. Det kan være en troverdig gjetning om noe man aldri vil komme fram til et klart svar på. Kanskje får man en dag et slikt klart svar. Da er det ikke en konspirasjonsteori lenger, men en dokumentert konspirasjon. Det er alle de dokumenterte konspirasjonene vi vet om som forteller oss at det også må finnes andre konspirasjoner som ikke lar seg dokumentere, og hvor man aldri vil komme lenger enn til å formulere en troverdig konspirasjonsteori.
Konspirasjonsbullshit er derimot konspirasjonsteorier som ikke forholder seg til troverdighet på denne måten. De som sprer dem, konspirasjonsbullshittere, er sjelden konsistente eller gjennomtenkte. Som regel omfavner de en rekke ulike fortellinger som ikke henger sammen, verken med hverandre eller med vår forståelse av virkeligheten. De er bullshit i Harry Frankfurters betydning: Påstander som slenges ut uten at man egentlig har noe særlig forhold til sannhetsverdien deres. De er ikke løgn, for løgnere vet hva som er sant. Men det ligger ingen egentlig jakt på sannhet bak heller, for det forutsetter konsistens og ydmykhet.
En forsker som begrunner en teori, må sørge for at teorien har en indre konsistent og en ytre konsistens opp mot andre ting vi vet. Samtidig må forskeren være i stand til å si “dette vet vi ikke”, når dokumentasjonen ikke strekker til. Å gå lenger enn dette er å bullshitte. Å si at koronapandemien ble utløst av 5G mobilmaster er ikke noe du kommer fram til ved å være konsistent og ydmyk. Du kommer dit ved å ikke bry deg om reglene for sannhet. Altså driver du med bullshit.
Vi trenger ordet konspirasjonsbullshit fordi både konspirasjonsbullshittere og de som utfører virkelige konspirasjoner kan gjemme seg bak ordet konspirasjonsteori. Eksempel: En talsperson i Facebook omtalte det i februar 2021 som en “konspirasjonsteori” at ledelsen i Facebook griper inn og overstyrer modereringsbeslutninger som kan være politisk sensitive, som regel for å beskytte høyreekstreme. Med andre ord, at en slik påstand er på linje med å påstå at pedofile satanister har infiltrert barnehager. Og det stemmer jo at det er vanskelig å dokumentere de interne beslutningsprosessene i et selskap som Facebook. Kanskje vil man aldri kunne bevise at den og den lederen grep inn i den og den konkrete saken. Samtidig er det dokumentert at de har gjort det i andre tilfeller. Det er også troverdig at dette kan skje i et selskap med en så mektige konsernsjef som Mark Zuckerberg.