Hva skjer med Instagram-bildene dine når ingen bruker Instagram lenger? Det kan høres ut som et rart spørsmål, når det er så mange som bruker Instagram. Alle i familien min gjør for eksempel det. Det er der vi deler bilder med hverandre og med de nærmeste vennene våre. Det har vi gjort siden rundt 2013.

Men når du har vært på nettet noen tiår vet du at alle sosiale medier dør, eller iallfall at brukerne blir borte. Hva som skjer med dataene etterpå er opp til tilfeldighetene. MySpace var en gang verdens viktigste sosiale medie, fram til Facebook overtok. Så gikk det nedover med dem. De slettet mye av tekstinnholdet sitt i 2013, og i 2019 mistet de ved et uhell arkivet av musikk de en gang var kjent for. En stor del av nettets historie ble dermed borte. Mye av persondataene ble derimot tatt vare på: De ble solgt til et annonseselskap som den dag i dag bruker dem til å vise deg personlige annonser.

Sånn går det når en tjeneste mister brukerne sine og selges videre til nye eiere som ønsker å tjene penger på dataene dine, og har null interesse av å ta vare på sangen du lastet opp for femten år siden.

Instagram lever vel greit en stund til. De ble kjøpt opp av Facebook, som jeg tipper vi kommer til å måtte leve med en stund. Men en dag kan brukerne finne på å dra videre til noe annet. En slik brukerflukt virker alltid usannsynlig, helt fram til øyeblikket hvor den blir uunngåelig. Eller ser vi for oss at barna våre kommer til å logge inn på Instagram i 2050 for å se på alle de gamle familiebildene?

Neppe. Hva skjer med bildene våre da? Det kan hende de fortsatt er der om tretti år, for de som vet hvor de skal lete. Det kan også hende at de lider den samme skjebnen som musikkfilene på MySpace: De verdifulle persondataene dine lever videre i databasen til et adtech-firma, mens bildene ble slettet ved et uhell.

Det er trist å tenke på alle minnene som blir borte den dagen du og alle du kjenner slutter å bruke Instagram. Noen år senere kommer du på at du kanskje gjerne skulle hatt de bildene, men du vet ikke hvordan du skal hente dem ut, eller gidder ikke bruke tid på det. Eller kanskje det er snakk om bildene til et familiemedlem som har gått bort. Sånne ting føles gjerne uviktige her og nå, og så føles de veldig viktig igjen ti, tjue og tretti år senere. Da er det for sent.

Etter at GDPR, EUs personvernforordning, kom, er det i teorien slik at du eier alle persondataene du har lagt igjen på nettet. I teorien skal du derfor kunne ta med deg dataene dine videre til en annen tjeneste. Mange tjenester har laget løsninger for dette nå. Hvor godt fungerer de i praksis? Finnes det bedre måter å ta med seg dataene sine på? Det tenker jeg å teste ut litt i tiden fremover.

Først ut er altså Instagram. Du henter ut dataene dine ved å gå til siden Request download og bestille dem. Så får du en link på mail i løpet av en dag eller to. Enkelt og greit.

Instagram-eksporten du får da består av bilder, videoer og JSON-filer. JSON er et populært dataformat som også er lett å lese for mennesker. JSON-filene fra Instagram inneholder for eksempel dato og tekst for alle bildene du har lagt ut, alle kommentarene du har skrevet på andres bilder, alle meldinger du har utvekslet, og så videre.

Disse dataene kunne du brukt til å for eksempel lage et offentlig Instagram-arkiv som du legger ut på ditt eget nettsted. Bloggverktøyet jeg bruker selv, Hugo, kan for eksempel lese JSON og vise innholdet. Jeg ønsker ikke å gjøre dette selv. Jeg har alltid hatt en lukket Instagram-konto som er ment for familie og venner. Jeg legger ikke ut bildene offentlig.

Jeg vil bare ha bildene. Bilde- og videomappen du får fra Instagram er ganske godt organisert, delt opp i år og måned. Den eneste svakheten er at filnavnene ikke inneholder datoen bildet ble tatt. Hvis du har mange bilder fra én måned, ligger de derfor usortert. Tidspunktet ligger bare i den tilhørende JSON-fila.

Instagram-eksporten er grei nok, men den gir meg bare mine egne bilder. Hva skjer med bildene til søsknene og foreldrene mine når de går lei av Instagram? Jeg vet ikke om du noen gang har prøvd å lagre et bilde fra Instagram ned på datamaskinen eller mobilen din. Det er ikke lett. (Du må åpne det i en browser og bruker utviklerverktøyene til å bla deg fram til bildefila.) Instagram vet at disse bildene er verdifulle for deg. Derfor får du bare lov til å “lagre” dem inne i Instagram, slik at du alltid må tilbake dit for å se dem.

Greit, da er det bare å kontakte alle i familien min, be dem hente Instagram-arkivet sitt, vente en dag, og så sende meg en kopi?

Nei. De har bedre ting å gjøre. I fjor fant jeg derfor fram til et verktøy som logger inn på Instagram-kontoen min og henter ut alle bildene jeg har tilgang til fra en annen konto. Verktøyet er et kommandolinjeverktøy som heter instagram-scraper. Du må ha programmeringsspråket Python installert for å kjøre det. En liten terskel er det derfor for å gjøre dette. Deretter er det så enkelt som å kjøre dette fra kommandolinja:

Et par minutter senere har du alle bildene, fint sortert på dato. Jeg gjorde altså dette for alle i familien min. Så gikk jeg gjennom bildene, plukket ut de beste til hver deres bildebok, fikk den trykket av Japan Photo, og ga den til dem til jul.

Hvilken utgave av bildene lever lengst? De på papir eller de som ligger hos Instagram? Jeg gjetter papirbøkene. De tror jeg lever så lenge noen bryr seg om personene på bildene. Det er det tross alt ingen hos Instagram som gjør, ut over de små og midlertidige annonseinntektene de får ut av dem.