Noen spurte på Facebook hvilke tips folk har til å finne sjelefred for sitt digitale liv i 2021. Hvordan kan man for eksempel bli kvitt uvanen med å sjekke telefonen hele tiden? Kanskje man kan avinstallere Facebook-appen og epostklienten, eller la være å åpne mobilen før 12 om morgenen?

Svarene de fikk gikk i samme retning: Sett grenser for deg selv for når du sjekker epost, skap mobilfrie soner, slike ting. Den ekstreme utgaven av dette kalles digital detox. Digital avvenningskur. Legg elektronikken igjen hjemme og dra på hytta.

Jeg forstår godt hvorfor mange tenker i denne retningen. Mange av oss innser at vi har endt opp med å bruke for mye tid på skjermene våre. Altså må vel skjermtid være problemet, og mindre skjermtid løsningen. Skjermen er avhengighetsdannende, derfor bør vi bruke mindre skjerm. Vi trenger regler og apper som hjelper oss med å bruke mindre skjerm.

Svakheten ved denne tankegangen er at man blander symptomet med problemet. Jeg tror for mye skjermbruk er et symptom på et underliggende problem. Jeg sier ikke at det bare er et symptom og derfor ingenting å bekymre seg over. Det er et symptom som kan ødelegge livet ditt. Det jeg sier er at det ikke er der det egentlige problemet ligger, og derfor heller ikke der du først bør lete etter en løsning.

Hvorfor åpner mange Facebook-appen hele tiden gjennom dagen? Facebook er en dårlig tjeneste. Det vil alltid være en dårlig tjeneste, fordi forretningsmodellen deres tilsier det. Men de er flinke til å vise deg innhold som får deg til å komme tilbake igjen med en gang. De er flinke til å motivere deg til å åpne appen og sjekke hva som har “skjedd”, det vil si: se mer innhold anbefalingsalgoritmen deres tror vil engasjere deg. Det er dette som skaper inntekter for dem. En god tjeneste, altså en som finner sin plass som en av mange små tjenester som beriker livet ditt, ville ikke vært lønnsom for dem.

I den grad Facebook er vanedannende og fører til for mye bruk av mobiltelefonen, er det altså fordi det er en dårlig og destruktiv tjeneste. Du burde ikke lage en regel for når du “får lov” til å sjekke Facebook. Bare slutt å bruk det til så mye. Kutt ut 90% av bruken. Du kommer ikke til å savne det, fordi Facebook er en dårlig tjeneste. De 10 gode prosentene som er igjen blir du ikke avhengig av. Jeg åpner Facebook mest nå fordi familien min er aktiv der og fordi jeg liker Togferie-gruppa. Ingen av delene er voldsomt vanedannende. Jeg klarer meg fint om jeg venter til i morgen med å se den nye videoen av nevøen min. Slik er det med nyttige tjenester, de spiser ikke opp livet ditt.

Ironisk nok så jeg innlegget om digital sjelefred fordi jeg testet ut noe jeg nevnte i omtalen av Det store spillet: At du kan velge å se nyhetsstrømmen din i Facebook i kronologisk rekkefølge, men at de raskt skrur dette tilbake for deg, slik at du ser ting i den rekkefølgen Facebook foretrekker. Det var mens jeg testet dette og bladde gjennom den kronologiske strømmen at jeg så innlegget. Ville jeg sett det ellers? Antagelig ikke. Facebook ser ut til å ha bestemt seg for at jeg ikke er særlig interessert i det denne personen skriver. Innleggene deres havner iallfall aldri øverst i lista mi. Selv kunne jeg godt tenkt meg å se dem. Hadde denne personen hatt en blogg med en RSS-feed, ville jeg abonnert. I den kronologiske strømmen ser jeg også innlegg fra andre personer jeg er interessert i, men som Facebook har valgt å skjule for meg. Dette er en god illustrasjon av problemet med dårlige tjenester som ønsker å maksimere tidsbruken min på bekostning av alt annet. De tar beslutninger på mine vegne som manipulerer hva jeg ser, og gir meg noe annet enn jeg ville valgt selv.

Så hva er nøkkelen til digital sjelefred i 2021? Ikke tenk for mye på selve tidsbruken, men på hva slags teknologi og tjenester som bidrar positivt til livet ditt. En ting de gode tjenestene har til felles er at de ikke dytter deg mot å bruke mest mulig tid med dem. RSS-leseren min, for eksempel, vil ikke at jeg skal sitte timesvis hver dag og sjekke hva som har kommet siden sist. Den kronologiske strømmen den viser er for “kjedelig” til at jeg føler behov for å oppdatere den hvert tiende minutt. Den er “kjedelig” fordi den ikke er satt sammen av en algoritme som ønsker å fremprovosere sterke følelser i meg. Dermed er heller ikke tidsbruken min noe problem.

På samme måte har Twitter-strømmen min blitt “kjedeligere” etter at jeg endret den til å bli vist i kronologisk rekkefølge, men det er helt greit, det. Jeg føler mindre behov for å sjekke hva som har skjedd siden sist og tenker nøyere over hvem jeg følger og ikke følger. Det er på samme måte med Mastodon, hvor kronologisk rekkefølge er den eneste visningsmodusen. Mastodon er “kjedelig”, det vil si det oppfører seg som en god teknologi: Det gir meg noe jeg vil ha uten å prøve å spise opp dagen min. Da er det heller ikke lenger så interessant å snakke om skjermtid.

Det er sikkert sunt å en mobilfri dag på hytta, men jeg tror du bør se på høy skjermbruk som et symptom i stedet for et problem. Er det et problem at dere har en samtale på hytta og åpner Wikipedia for å sjekke noe dere er nysgjerrig på? Neppe, det er egentlig ganske ålreit, synes jeg. Og er det en løsning på Facebook-uvanen din at du har en mobilfri dag på hytta? Neppe, løsningen er å innse at dette er en dårlig tjeneste som du langt på vei kan kutte ut. Gjør du først det, blir det også fort mindre mobilbruk både i hverdagen og på hytta.

Ved å tenke mindre på “skjermtid” og mer på hvilke tjenester vi bruker tid på og om disse er gode eller manipulerende teknologier, er det lettere å identifisere problem og løsning. Derfor kommer jeg ikke til å måle skjermtid og lage skjermbegrensninger for meg selv i 2021. I stedet vil jeg bli enda mer selektiv i hva slags teknologier jeg bruker.