Etter at jeg skrev om digitale hager fikk jeg tilbakemeldinger fra folk som fikk lyst til å lage en selv, og lurer på hvordan man kommer i gang.

En digital hage er altså en type nettsted hvor man jobbe med egne tanker og notater i full offentlighet, eller “med garasjedøra åpen”, i form av et løst strukturert hypertekstprosjekt. Altså en haug med websider som linker til hverandre. Notatene kan godt starte som enkle små frø, for eksempel én enkel tanke, et spørsmål eller et fakta. Frøet representerer noe du er interessert i, og over tid vokser det seg større, i takt med at du tenker og lærer mer om temaet. Etterhvert vokser det seg kansje så stort at det blir utgangspunktet for en rekke nye frø. Disse notatene er aldri helt ferdige, du jobber med dem aktivt så lenge du er interessert i temaet. Slik skiller de seg fra den typen notater vi ofte er vant med å ta, kjappe avskrifter som sjelden plukkes fram igjen fra arkivet.

Resultatet er et nettsted som gjenspeiler tankene og interessene dine på en måte du selv har full kontroll over. Min egen digitale hage heter Kaninhullet. Etter at jeg fant ordet digital hage, og dermed forstod hva det faktisk var jeg hadde begynt på, har jeg også begynt å jobbe mer aktivt med min egen. Det dukker opp nye notater stadig vekk nå. Når jeg leser noe spennende, tenker jeg at dette må jeg jo notere et sted, og så kommer det enda et nytt notat. Det er gøy, og jeg gleder meg til å se hvordan dette ser ut når jeg har fått jobbet ordentlig med det en stund.

Men hvordan lager man dette? Svaret kommer an på hvem du er og hva du vil gjøre. Dessverre finnes det såvidt jeg vet ikke noen gode, ferdige løsninger som gjør akkurat det jeg har beskrevet over, slik det finnes for blogger og mikroblogger. Digitale hager er ikke en ferdig opptråkket sti, du må være med på å tråkke den opp selv.

Det første svaret er at siden en digital hage bare er hypertekstfiler som linker til hverandre, trenger du ikke noe verktøy i det hele tatt, så lenge du kan litt HTML. Det var slik de tidlige forløperne til digitale hager ble til i 1990-årene. Den gangen kalte man det bare hjemmesider. De så stygge ut, men teknologien la samtidig ingen bånd på kreativiteten din. Dermed endte man opp med prosjekter som for eksempel Arild Hauges runer, som handler om runer, vikingtiden og livet i det norrøne Norden. Den har blitt vedlikeholdt for hånd i flere tiår. Med andre ord, hvis du ikke bryr deg om hvordan prosjektet blir seende ut, kommer du langt ved å glemme alt du har lært om nettet siden 2000, og bare starte opp med blanke ark og fargestifter.

Men antagelig bryr vi oss om hvordan resultatet ser ut. Dessuten var det noe slit å jobbe i ren HTML. Nye verktøy gir spennende muligheter vi ønsker å gjøre bruk av. Samtidig krever de mer av deg. Hvor teknisk er du? Er du komfortabel med å jobbe med tekstfiler, HTML-maler og kommandolinjeoperasjoner, og står ikke helt fast hvis du får en uklar feilmelding? I så fall kan du vurdere løsningen jeg bruker selv: Hugo. Der ligger alle filene dine lokalt på disken din. Så produserer den HTML og andre statiske filer som du kan laste opp til en enkel og billig webtjeneste av type Amazon S3 eller, hvis du kan bruke Git, Netlify. Selv hoster jeg filene med Site.js.

Tom Critchlow beskriver hvordan han har satt opp en lignende løsning. Den bruker Jekyll i stedet for Hugo, men prinsippet er mye av det samme: Enkle filer i en folderstruktur + noe krav til teknisk kompetanse.

Hvis slike løsninger blir for teknisk for deg, har du to spor du kan følge. Det første er å finne en brukervennlig blogg- eller wikitjeneste. Digitale hager ligner litt på wikier, så du kan godt starte en wiki og bruke det som en digital hage. Jeg er skeptisk til dette for min egen del, fordi wikier gjerne legger på mer struktur enn jeg ønsker meg i et slikt prosjekt. De er tross alt ment for grupper som skal samarbeide. Jeg liker det løse og kaotiske ved digitale hager.

Blogger er svært forskjellig fra digitale hager. Bloggen er en kronologisk strøm av innhold, organisert etter dato. Den digitale hagen har ingen fast struktur. Likevel vil et bloggverktøy som WordPress ofte også la deg redigere frittstående sider, og de kan du organisere som du vil. Alt du egentlig trenger er altså et verktøy som lar deg redigere frittstående websider som du selv bestemmer hvor skal ligge, og hvordan de skal henge sammen.

Det andre sporet du kan følge er å finne et godt notatverktøy som også kan publisere innholdet til et nettsted. Jeg har blitt tipset om Notion, som for meg virker mer som et arbeidsverktøy for kolleger, men kanskje det er verdt å teste ut. Obsidian ser mer lovende ut. Det er et notatverktøy som ser ut til å ligge tett opp mot ideen om en digital hage, og hvor du kan publisere innholdet på en visuelt mer spennende måte enn med verktøyene jeg beskriver over. Det virker lett å bruke Obsidian til et verktøy for Zettelkasten-metoden, som opprinnelig ble utviklet som en måte å strukturere papirnotater på, men som også ligger nært ideen om en digital hage.

Et annet verktøy som ser ut til å gjøre noe av det samme er Roam. Roam og Obsidian legger opp til en helt åpen grafstruktur. Selv tenker jeg litt mer hierarkisk. Jeg legger notatene i kaninhullet i en trestruktur. Det er kanskje feil, og jeg må kanskje omstrukturere etterhvert, men jeg liker iallfall å ha et hierarkisk kart i hodet mitt over det jeg driver med. Når du kommer ned i hierarkiet, går imidlertid linkene i alle retninger.

Det viktige er uansett å prøve selv, være kreativ, og se hva du får til. Mange av oss har i over ti år nå kastet noen av de beste tankene våre ned i Facebook og Twitters sorte hull. Hva kan du få til hvis du bruker de neste ti årene på å bygge en digital hage som gjenspeiler dine interesser på en måte du selv har full kontroll over?