Jeg har et par personvern-utvidelser kjørende i Firefox som blokkerer annonser og tjenester som brukes til å spore og overvåke brukere, blant annet DuckDuckGo, EFFs Privacy Badger og uBlock Origin. Det er morsomt å besøke et nettsted og se på listen over hva som blir blokkert. På vanlige annonsedrevne innholdsnettsteder kan det være en hel drøss med sporingsmekanismer. Det er som forventet, for det er tross alt overvåkning som driver den store kommersielle innholdsmaskinen på nettet.

Mindre kommersielle nettsteder og personlige nettsteder har ikke slike trackere. Men det er én tracker du finner nesten over alt: den som brukes av Google Analytics.

Google Analytics er verdens mest populære platform for å loggføre og analysere besøk på nettsteder. Den er populær fordi den er gratis og lett å ta i bruk, og så får du opp masse spennende grafer som viser deg at folk leser sidene dine.

I gamle dager ble slik statistikk samlet inn av webserveren din i store, uoversiktelige loggfiler. Så installerte du kanskje et verktøy på serveren som analyserte loggfilene og gjorde dem om til grafer. Dette var ikke så brukervennlig i utgangspunktet, og det ble med årene gradvis vanskeligere å sette opp, fordi teknologien som kjører nettsteder ble mer abstrakt. Kanske flyttet du nettstedet ditt til en server driftet av WordPress, som du ikke selv hadde noen enkel tilgang til lenger. Det nyeste er at nettsteder som regel ikke ligger på vanlige webservere i det hele tatt, men lever som statiske filer på object storage. Det betyr at det ikke lenger finnes noen webserver som kan logge hvem som besøkte hvilken side.

Dette har gitt oss som driver nettsteder et problem. Vi har nemlig et brennende behov for å vite hvor mange som leser det vi skriver. Organisasjoner og firmaer trenger å rettferdiggjøre pengene de bruker på webinnhold. Medier trenger å vite hva folk leser. Og vi bloggere trenger å få egoet vårt befølt og kjælet med. Oi, noen bryr seg om det jeg skriver! Tekstene mine forsvinner ikke ut i den store tomheten, der var det faktisk noen i Bergen som åpnet det nye innlegget mitt! Hvis jeg venter litt og refresher statistikken, ser jeg kanskje enda et besøk!

Selv for de av oss som ikke trenger å vite hvor mange besøk vi har, fungerer besøkstallene på samme måte som like- og retweet-tellerne på Facebook og Twitter: En belønning for innsatsen.

Det er her Google Analytics kommer inn i bildet. Den kan du ta i bruk på et hvilket som helt nettsted, uansett hva slags server det kjører på, fordi det er browseren som logger besøket. Browseren forteller Google at den og den personen leste denne siden, og så bearbeider Google tallene og deler dem med deg. Genialt!

Jeg tok i bruk Google Analytics med en gang jeg hørte om løsningen, ikke så lenge etter at den ble lansert i 2005. De fine besøkstallgrafene ga egoet mitt en liten boost, og så tenkte jeg ikke så mye mer på det. Når man setter opp et nytt nettsted gjør man det nærmest automatisk. Steg 1: Få nettstedet opp å kjøre. Steg 2: Installer Google Analytics.

Men hvorfor er Google Analytics gratis? Fordi du gir Google mye mer verdi ved å bruke tjenesten enn de gir deg. De får et detaljbilde over store deler av webtrafikken i verden. Du får .. hva da? Noen tall som strengt tatt ikke er særlig verdifulle.

I hvilken grad bidrar Analytics også til Googles overvåkning av leserne dine? Hvis jeg leser en artikkel om vaskemaskiner på nettstedet ditt, og du bruker Google Analytics, vil Google nå oppdatere annonseprofilen min med at jeg er interessert i vaskemaskiner? Jeg vet ikke. Det er vanskelig å finne et klart svar på hva Analytics gjør for Google. Det som er sikkert er at dataene suges opp av den ene av de to gigantene som har delt annonsemarkedet på nettet mellom seg. På en eller annen måte brukes dataene til å befeste makten til et selskap som gjøre stor skade og ikke burde eksistere i sin nåværende form.

Så kanskje det er på tide å fjerne Google Analytics fra nettstedene våre? Slett trackeren, og skryt av det til leserne dine: Her blir du ikke overvåket!

Det finnes gode alternativer. Det fine nettstedet switching.software, foreslår blant annet Matomo, Plausible Analytics og GoatCounter som alternativer til Analytics. Alle tre er designet for å beskytte personvernet til leserne dine, slik at du for eksempel ikke behøver å vise den irriterende “hei vi tar personvernet ditt på alvor ved at vi samarbeider med giganter om å overvåke deg slik at vi kan forbedre brukeropplevelsen din”-dialogen.

Funksjonaliteten i alternativene er som regel enklere enn Analytics, og det er egentlig en god ting. Analytics gir deg langt mer data enn du klarer å forholde deg til.

Det finnes også enda et alternativ, særlig for små nettsteder, og det er å ikke lage besøksstatistikk i det hele tatt. Hva trenger vi den egentlig til? Hvor viktig er det å mate egoene våre med tall som viser hvor populære vi er? Etter et tiår på Twitter og Facebook begynner jeg å få slike tellere i vrangstrupen. 50 personer likte tweeten din! Å så flott du er! Og der var det sannelig en til! Herregud. Det er nok nå.

Etter at jeg flyttet nettstedet mitt til Site.js gikk jeg gjennom alle de gamle filene og fjernet alt jeg kunne finne av trackere. Så lot jeg det være med det. Site gir meg en midlertidig, anonym besøkslogg hvor jeg kan se hva som skjer akkurat nå, men den lagrer ingen besøkstall. Jeg aner ikke hvor mange som leser denne bloggen.

Det å skrive for applaus er egentlig en nybegynnertabbe. Hvis du er en sånn person som liker, trenger, må skrive, så kan det hende at du helt i begynnelsen tror at det er applausen fra leserne og en effekt på verden du ønsker deg som belønning. Etterhvert innser du at 99% av all tekst ikke oppnår noe og ikke settes pris på. Ingen bryr seg. Det gjør vondt å innse dette, men så fortsetter du å skrive likevel. Etterhvert forstår du at det eneste som betyr noe er hvorvidt de materielle omstendighetene ligger til rette for å skrive det du ønsker å skrive. Altså, får du betalt, eller tjener du nok på noe annet til at det ikke har noe å si? Alt annet er uviktig.

Siden jeg ikke tjener penger på denne bloggen, bryr jeg meg derfor ikke om hvor mange som leser den. Jeg bryr meg om at folk kjøper bøkene mine, for da kan jeg skrive flere, men ikke om noen leser dette. Så da klarer jeg meg uten besøkstall. Endelig en stille sone av nettet hvor ingen presser like- og retweet-tellere opp i ansiktet mitt.

Det er faktisk en utrolig fin følelse. Ofte er det slik at den teknologien en blir gladest av, er ingen teknologi i det hele tatt.