From lunchbreak@hannemyr.com Tue Sep 21 13:09:58 1999
Newsgroups: no.it.nostalgi
Subject: Re: ?: Hva skjedde med Norsk Data.
From: Gisle Hannemyr 
Date: 21 Sep 1999 13:09:58 +0200

"Knut Sparhell"  writes:
> Gisle Hannemyr  skrev:
> news:q5zoyhcixd.fsf@glejpnir.ifi.uio.no
>> "Patrick Nordlie"  writes:

>>> Leste nettopp en bok om Norsk Data ("Eventyret Norsk Data").
 
>> Svaret ligger i første ord i tittelen: "Eventyr" (folkelig, oppdiktet
>> fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom
>> fantasi og virkelighet er utvisket).
 
> Helt klart var det et eventyr, et industrieventyr og flere slags.
> Det hadde likevel vært veldig interessant å høre Hannemyrs syn på
> hva som egentlig bristet da det begynte gå nedover og ingen klarte
> snu skuta. Det vil glede meg om du tar utfordringen og skriver ti
> linjer eller så. Eller må vi enda vente ti år til før det er mulig å
> oppsummere historien noenlunde nøkternt?

Nå er replikken over ment som en kommentar til den boka som det
blir vist til (Heradstveits hagiografi), og ikke til selve selskapet,
men i tråd med nyhetsgruppens navn kan jeg godt forsøk å mimre litt.

Når man har vært med "en stund" (som jeg har) så har man ett
hat/kjærlighetsforhold til Norsk Data. Når ND i gode, gamle dager kom
med små, billige minimaskiner som lot seg bruke interaktivt så var det
en revolusjon sammenlignet med de utilnærmelige hullkortspisende
mainframes som vi til da hadde vært henvist til. Til å begynne med
laget ND _veldig_ coole maskiner.

Og som IT-forsker i Norge syntes man selvsagt at det var fint at det
fantes et IT-selskap i Norge som man kunne spille ball med.

Men på begynnelsen av 80-tallet skjedde det en forandring med Norsk
Data. Selskapet begynte plutselig å _tro_ på eventyret om seg selv,
slik det fortelles i den tåplige bestillingsverket til Heradstveit.
Plutselig var Norsk Data var størst, først, best og raskest. Glemt var
at suksesser som Notis og Sintran ikke var blitt utviklet in-house --
men i _samarbeid_ med akademia. Med ett ble det veldig vanskelig for
oss jobbet i akademia å føre en konstruktiv samtale med folkene i
Norsk Data.

Så her er hva jeg husker fra disse årene om Norsk Data og min andel
i dets fall :-)

I 1982 kom jeg tilbake fra et utenlandshopphold (Carnegie-Mellon og
Xerox PARC), hvor jeg hadde sett mye gjevt og flott. I den samband
hadde jeg et møte med en del ND-folk for å tegne og fortelle, og
muligens se på om det var noe som kunne videreutvikles. Vet ikke
om Skaar var til stede (tror ikke det), men Tor Alfheim var i alle
fall der. Uansett -- jeg snakket lenge og entusiastisk om personlige
arbeidsstasjoner koblet sammen i nett. Alfheim lyttet med stigende
irritasjon før han til slutt avbrøt meg, røsket fram en Notis-terminal
og satte den på bordet foran meg. Og med en mine som gjorde det
helt klart at jeg hadde kastet bort tiden hans sa han: "ND _har_
allerede en personlig arbeidsstasjon". Møtet var slutt.

I 1982-83 var jeg en del av det første team som utenfor PARC (tror
jeg) som hadde laget en generell/driver for en laserskriver, som bl.a.
gjorde det mulig å skrive ut dokumenter som inneholdt høyoppløselige
frihåndstegninger. Prosjektet var et resultat av et godt samarbeide
med Canon fra Japan (som ga oss en prototype av en laserskriver) og
Three Rivers Computer i USA (som hadde laget en eksperimentell grafisk
arbeidsstasjon: PERQ). Å lage laserdriveren med den teknologien som da
fantes hadde vært ekstremt vanskelig og involverte bl.a. å skrive
ekstremt optimalisert microkode "rett på hjernet" på en rimelig
spesiell barell-shifter som var en del av den spesielle PERQ-
arkitekturen. ND hadde fått tips om hva vi/jeg hadde gjort, og jeg ble
invitert ned til Skullerud og rimelig umiddelbart tilbudt jobb med et
ekstremt høyt lønnsnivå (i alle fall for en sølle NTNF-finansiert
forsker) samt gratis aksjer. Jeg spurte derfor om hva slags laser ND
hadde tenkt å satse på. Svaret var at ND ikke hadde noen tro på
laserteknologi. Men man ville at jeg skulle lede arbeidet med å lage
et frihånds grafisk grensesnitt fra Notis beregnet på utskrift på en
9-pins materiseskriver! Jeg takket nei.

I 1984 var jeg igjen i kontakt med ND. Jeg hadde (sammen med Kristen
Nygaard og en drøss andre på UiO) utarbeidet en slags visjon som het
"ODIN" (Oslo-universitetets Distribuerte Informasjons-Nettverk). ODIN
så for seg at UiO med en ny infrastruktur hvor skjermterminaler og
sentrale datamaskiner var byttet ut med grafiske arbeidsstasjoner i
nett og dedikerte sentrale tjenere. NTNF sto klar og var villig til å
betale for at ODIN skulle bygges med norskutviklet teknologi (les ND).
Etter en lang serie med ørkesløse møter med ND-topper er det klart at
ND sto fast på linjen at "en Notis-terminal er en arbeidsstasjon".
For å redde ansikt blir det sendt ut en avsluttende intetsigende
pressemelding om at ND og UiO "samarbeider" (uten at det sies med et
eneste ord hva dette "samarbeidet" går ut). Deretter bestiller vi
(dvs. Ifi) Sun-arbeidsstasjoner fra Skrivervik Data i bøtter og spann.

I 1985 jobber jeg (igjen sammen med Kristen Nygaard) på et prosjekt
hvor vi trenger en Lisp-maskin. Kristen har besøkt Symbolics i Boston
og solgt inn ideene sine der. Symbolics er villig til å gi UiO fire
Lispmaskiner gratis i bytte mot å få del av resultatene i fra
forskningen på ikke-eksklusiv basis. Alle hjerter gleder deg -- inntil
Rolf Skaar får høre at UiO samarbeider med Symbolics. Via kontakter i
NTNF får han sperret midlene til prosjektet inntil prosjktet dropper
planenen om å samarbeide med Symbolics og i stedet tar utgangspunkt i
Norsk Datas egen Lispmaskin: KPS-10. Den viser seg å være en ganske
alminnelig SINTRAN-basert ND570/CX hvor "noen" har limt et skilt hvor
det står "Knowledge Processing System 10" over skiltet hvor det
vanligvis står "ND570/CX". Nærmere undersøkelse viser at Lisp ikke er
installert på denne maskinen. I over ett år venter jeg på at Norsk
Data skal levere. Etter et år kommer det en kort beskjed fra Norsk
Data om at hele KPS-prosjektet er nedlagt og at Norsk Data ikke lenger
har planer om å lage en Lispmaskin.

I 1986 hadde jeg en vennefest hjemme hos meg hvor jeg for de som gadd
å høre på stolt viste fram en egenimportert PC-klone fra Taiwan (av
merke "Way-Lin"). En av festdeltagerene var sosialøkonom og jobbet i
et av departementene med ansvar for landbrukspolitikk. I Deptet hadde
han (som alle andre) en Notis-terminal fra ND. Han var også døds-
frustrert med ND/Notis av flere grunner, men han kan bl.a. fortelle at
diskplass er så rådyrt at han bare har fått tildelt plass til å
lagre noen få dokumenter. Det er umulig for ham lagre sine gamle
utkast brev og rapporter for gjenbruk. Dessuten fikk han ikke plass
til kornpris-modellen sin i "regnearket" i Notis. Etter at han så at
jeg hadde astronomiske 15 Mbyte ledig på en Taiwan-maskin til NOK 12
000, _og_ at at det var en lek å få på plass kornprismodellen i Lotus
123 var han ikke til å rikke. Når jeg helte ut resten av gjestene ved
firetiden om morgenen satt han fortsatt foran skjermen og tok
kornprismodellen sin til nye høyder. Så vidt jeg forstår søkte han
allerede påfølgende om å få reallokert kurskvoten sin til innkjøp av
egen PC-klone. Det fikk han, og ikke lenge etter hadde samtlige
saksbehandlere i hans avdeling byttet ut Notis-terminalene med egne
PCer. (Nå vet jeg ikke hvor stor markedsandel denne festen hjemme hos
meg kostet ND -- men historien illustrerer, synes jeg, _hvor_ modne
enkelte ND-brukerene innen Staten på det tidspunktet var for å droppe
ND for nær sagt hva som helst annet).

I 1987 skulle jeg holde foredrag på en stor konferanse for IT-brukere
i Staten (som altså var NDs primærkunder). Rolf Skaar skulle holde
keynote. Stemningen var muggen når Skaar entret podier -- du kunne
formelig lukte fiendligheten mellom scene og sal. Skaar var heller
ikke i form, men stotret seg gjennom sin ferdigskrevne tekst. Etter at
han var ferdig satte han fram en kurv med noen reklamelightere, med
teksten "ND - we're #1" eller noe sånt. Folk bare gikk forbi på vei
ut. Ingen tok med seg en lighter. Skaar griper mikrofonen og sier noe
sånt som: "Det er gratis lighere her folkens. Gratis lightere fra
Norsk Data." Dyp røst fra bakerst i salen: "Det er ingen her som tror
at døm virker!"

Så hørte jeg ikke stort til ND før jeg i 1990 sammen med en del andre
folk fra hine hårde (Kristen N., Reidar Conradi, Stein Gjessing, Drude
Berntsen) blir invitert opp til Skullerud for å møte Skaar og Alfheim
på ny. Agenda: bli venner igjen. ND-gutta vil fortelle om det aller
flotteste de inntil da har funnet på: Orion -- som var en Motorola
88000 klone basert på en væskekjølt ECL-arkitektur (Helt sant!).
Med forventningen strålende ut av øyenene ville de to vite hva vi
"syns" om Orion. Jeg sa at jeg syns at dette hørtes ut som noe dill.
Det jeg ønsket meg var en grafisk arbeidsstasjon med gode
multimediaegenskaper som jeg kunne ha på kontoret mitt (noe som er
rimelig utelukket med ECL) og god nettverkskonektivitet. Rå regnekraft
var for meg relativt uinteressant, da det ikke nødvendigvis er noen
sammenheng mellom dette og ytelsen innen nett, GUI og multimedia.
Resten av "vår" side av bordet sa stort sett det samme, og møtet
disintgrerte raskt i tåpelig småkrangling av den typen jeg ellers bare
har opplevd når et forhold har gått i stykker, men ingen av partene
vil innrømme det.

Siden -- som det heter -- har jeg ikke sett noen av dem igjen.

-- 
- gisle hannemyr  ( gisle@hannemyr.no - http://home.sol.no/home/gisle/ )
========================================================================
About my spam protection scheme, see: http://www.hannemyr.com/spam.html.
In brief:  Include a valid In-Reply-To header when replying by email.