***************************
* *
* EXAMEN PHILOSOPHICUM *
* *
* Kompendie av Tor Nytun. *
* *
***************************
OLDTIDEN
TIDLIG GRESK FILOSOFI:
Problemet med urstoffet
- Eksisterer det et stoff som ligger til grunn for alle ting ?.
- Finnes det noe som alle ting har utviklet seg fra.
- Kan vi komme frem til et eller få grunnstoff eller elementer
tingene består av.
THALES:
a) Alt har sitt opphav i vann.
b) Bevegelse og forandring, hva er foranderlig/uforanderlig.
Tre stanpunkt:
1. Ingenting i virkeligheten er foranderlig
(Parmenides, Elatene).
2. Alt i virkeligheten er foranderlig
(Heraklit).
3. De minstedeler tingene består av (atomer) er
uforanderlige,men tingene er foranderlige.
(Atomistene).
(Platon er av oppfatning nr 1 + kun ideene er virkelige og
uforanderlige. Aristoteles av oppfatning 2 + virkeligheten er
den sansbare verden, den er uforanderlig).
SOFISTENE: (450 f.Kr.)
Reaksjonerte mot at naturfilosofisk oppfatning (alt er; vann, ild
o.s.v), og mot teorier som f.eks atomteorien. Går fra den ytre
natur til det indre i mennesket.
Sofistene var betalte lærere (de "hadde" visdom).
Kjente sofister:
Protagoras- "mennesket er målestokken for alle ting"
Gorgias- Skeptisk om man kunne erkjenne noe overhodet.
SOKRATES:
- Bodde i Athen.
- Gift med Xantippe
- Dømt til døden ved gift for gudløshet og fordervelse av
ungdommen.
- Skrev ingenting, tok ikke betaling og diskuterte med alle.
- Søken etter sannheten er viktigere enn å eie sannheten.
- Det er viktig å få folk til å tenke selv, og finne egne
svar.
Sokratisk metode:
Stille spørsmål uten å belære-Sokratisk ironi-late som man selv er
uvitende. Han mente at visdom bestod i at man visste om og erkjente
sin uvitenhet.
Samtalene hans omhandlet enkle ting som rettferdighet og mot, og
søker å oppnå holdbare definisjoner. Den som vet det rette, gjør
det rette og omvendt.
PLATON:
IDELÆREN:
Foruten den verden man har i sansene, har man en verden av ideer.
- Ideene er mønstre for alle sansbare ting.
- Ideene ekstsiterer selvstendige og uavhengig av vår
bevissthet,erfaring og sansing.
- Ideene eksisterer ikke i rom eller tid de er uforanderlige.
- Bare det som er uforanderlig har man viten om.
Erkjennelse gjennom 4 nivåer (opptatt med 4 grader virkelighet)
Platon forklarer sin idelære med tre lignelser:
LINJELIGNELSEN:
- Hvert trinn er bare en etterligning av trinnet over.
- Økende grad av erkjennelse regnet nedenfra:
1.Formodning/antakelser.
- Bilder av sansing - Forestilling
(Vi ser for oss hvordan tingene er)
2.Overbevisning.
- Ting i sanseverdenen
(Vi tror at vi har med en ting å gjøre)
3.Bearbeidelse.
- Dannelse av begreper
(Danner oss begreper om den angivelige tingen)
4.Viten.
- Ideer
(Vet vi har med en ting å gjøre)
HULELIGNELSEN:
Forklarer hvordan man kan komme fra lavere til høyere erkjennelse.
De ulike nivåer:
1. Man ser skygger på huleveggen.
2. Bålet.
3. Solen.
4. Ideene.
Mennesket er fanget lengst inne i hulen.
De sitter med ryggen mot lyset og ser bare skygger av ting på
2.nivå. Dersom man frigis kan man gå mot lyset.
Han vil først blendes før han får erkjennelse om den verden
som åpenbarer seg.
Videre gang mot lyset vil åpne nye vyer som etterhvert gir han
sann viten om ideene.
Dersom han vender tilbake til hulen vil han ikke bli
trodd.(Sokrates?)
SOLLIGNELSEN:
Gir svar på hva som er alle tings årsak, og hva som ligger til
grunn for alle ting (starter på nivå to):
2. Ting vi sanser
- fargeopplevelser
(vi sanser fargen, og får dermed en opplevelse av denne).
3. Begreper eller forestillinger
- Fargen har vi fra våre sanser, og vi vet hvilken farge
det dreier seg om, fordi vi har en forestilling om
hvilken farge. (Vi har lært oss
hvilken farge).
4. Ideer
- Solen: Solen har gitt oss mulighet til å danne oss et
begrep om fargen.
PLATON OM SJELEN:
I oldtiden var begrepet sjel ikke bare knyttet til menneskers
psykiske del, men alt levende. Alle levende vesner hadde sjel.
D.v.s. sjelen var ensbetydende med livsevne.
Platon mente at vår bevissthet kunne deles inn i to deler:
1. Sansing ( lyster, begjær)
2. Viten (tenking, "klokskap")
Den tenkende delen var uavhengig av legemet, og derfor udødelig.
Målet var derfor å løsrive den tenkende delen fra legemet, slik at
man kunne nå et høyere bevissthetnivå.
Først da kan man se den egentlige virkelighet. Man må derfor foreta
valg. Om man ved hjelp av viten kan løsrive
seg fra sansedelen av kroppen, kan man "vite alt".
Når sjelens tenkende (vitende del) knytter seg til en kropp mister
man denne viten. Man kan gradvis kalle tilbake denne viten. (eks:
medfødte ideer)
Man må derfor:
1. Styre sansingen (lystene).
2. Oppnå visdom ved hjelp av tenking.
Dette bruker man VILJEN til.
Sjelen var udødelig (Platon kan her ha tenkt på reinkarnasjon).
For at dette skal være riktig MORALSK er de viktig at både
tenkning, begjær og vilje har visse egenskaper (dygder):
1.Tenkingen-Visdom
2.Viljen-mot
3.Begjær-sindighet.
PLATONS IDIALSTAT:
1.Ledere/voktere-Visdom
2.Forsvarere-Holde lover
3.Borgere (forretningsdrivende)-sindighet.
De tre klassene har samme egenskaper som de ulike sjelsdelene.
For de øverste to klassene:
1. Oppgi privat eiendom
2. Kollektivt oppdra barn
3.Ikke faste forbindelser mellom kvinner og menn.
Dette for å fjerne rivalisering.
ARISTOTELES:
Aristoteles hevder at sansingen innehar en uforanderlig del:
Tingenes FORMER. Med form menes det som er
likhetstrekk hos en art eller gjenstand.
VITEN må gjelde noe uforanderlig, men viten gjelder tingene i
sanseverdenen. Dette gjelder sidene ved en ting som ikke endres fra
enhet til enhet. Aristoteles opererer med bare en virkelighet.
Aristoteles begrep om form eksisterer som en spesifikk side ved
tingen, og ikke som noe selvstendig som platons ideer gjør. Aris.
opererer også med begrepet STOFF som gjør tingen til et eget
individ. D.v.s. det som tingen består av.
- FORMEN gir virkelighet (eks:mulighet til å tenke)
- STOFFET gir mulighet (et organ som tenker-hjernen).
OPPNÅELSE AV ALLMENNBEGREPER OG VITEN (EMPIRISME):
Dette dannes ved abstraksjon:
1. Sanseiakttagelser (oppfatte).
2. Hukommelse (huske).
3. Erfaring (rutine).
Dette er ikke nok for å oppnå praktisk viten. For å oppnå dette må
man følge et logisk gyldig ressonoment, som dermed gir oss den
viten vi ønsker. Kjeder av slike ressonoment utgjør begrepet
vitenskap.
ARIS. NATUROPPFATNING:
Har en n.oppfatn. der han ser på de indre årsaker (tingenes
vesen,form,natur). Den forklarer, ikke bare beskriver årsaken.
Han opererer med fire årsaker:
1. Form
2. Stoff
3. Bevirkende
4. Formål.
ARIS.LÆRE OM SJELEN:
Setter et klart skille mellom levende og ikke levende. Det som er
i stand til å sette seg selv i bevegelse uten ytre påv. har sjel.
DVS: Mennesker,dyr,planter.
Sjelens ulike individ:
1. Rasjonale (tenke, overveie,planlegge).
2. Animale (har sanser,kan fornemme).
3. Vegitative (ernæring,vekst,forplantning).
Legemet er levende tings STOFF. Både ved levende og døde ting er
det formen som forklarer tingens stoff. Menneskers kropp og sjel
utgjør en enhet. Når sjelen dør kan ikke sjelen fortsette å
eksistere.
Aristoteles spør:
Hva er godt/vondt for et menneske.
En organisme vil kunne trives hvis den lever etter sin natur.
For mennesker består dette i å:
1. Utvikle gode karakteregenskaper.
2. Ha visse ytre gunstige betingelser.
Det er viktig for mennesker å ha dygder.
Eks: Evnen til å motstå lyster, frykt. Dette for å oppnå lykke.
Ved å styre sine holdninger oppnår man
"DEN GYLDNE MIDDELVEI".
Lykke er ikke bare nytelse.
UTVIKLING AV MORALSKE DYGDER:
1. Man styres til å gjøre det riktige, ved å få straff eller
belønning.
2. Man handler etter innøvde holdninger.
3. En vet hvorfor man handler (En har klokskap).
Klokskap er den intelektuelle dygd. Den som er klok vet hva som er
best for mennesket. LYKKE kan ikke sidestilles med nytelse, for
lykke også kan oppnås ved anstrengende handlinger.
HISTORIEFORSKNING ,MATEMATIKK,NATURVITENSKAP OG ASTRONOMI I
OLDTIDEN:
Historieforskerne Heridot - Thukydides:
Disse regnes som de første vitenskapelige historieforskerne.
Tidligere hadde man historie-skrivere som innhentet historisk
materiale, og ukritisk samlet dette. Historieforskerne gikk
grundigere og mer kritisk til verks i sinn historie sanking. De
supplerte med egne undersøkelser. De var mer opptatt av å finne
årsaker til historiske hendelser. De var opptatt av å finne og dele
mellom umiddelbar årsak og virkelig årsak bak hendelser.
MATEMATIKK:
Pytagoras:
"alt er tall"
Arkimedes var trolig oldtidens største fysiker og matematiker;
"Gi meg et fast punkt, og jeg kan bevege jorden!"
ASTRONOMI:
Ptoleimaios fremstiller og argumenterer for det geosentriske
verdensbilde. Det teoretiske kom først ved Copernicus, så i praksis
med Kepler, Galilei og Newton.
MIDDELALDEREN:
skille mellom:
- Religiøs tro (subjektiv overbevisning)
- Naturlig Viten (objektiv visshet).
OPPFATNINGER OM GUDS EKSISTENS:
1. Gud erkjennes gjennom tro alene.
2. Gud erkjennes gjennom tenkning.
3. Gud erkjennes gjennom tro og tenkning.
AUGUSTIN
Mente overstående oppfatning 3.
"du må tro at du skal forstå"
"du må forstå at du skal tro".
Han mener at all forståelse begynner med tro.
AUGUSTINS SYN PÅ VERDEN OG MENNESKENE:
Gud er overordnet alt, menneskene er skapt i hans bilde, og er
kronen på skaperverket. Mennesker har trang til å søke tilbake til
sitt opphav. Å erkjenne gud er ikke å få viten om gud men å søke
gud ved kjærlighet.
Synd kommer av manglende kjærlighet til gud. Gud skapte verden av
ingenting. Gud skapte form, stoff og samtidig tid. (Platon: ideene
fantes og kanskje også stoffet).
Gud og verden er to virkeligheter adskilt fra hverandre. Derfor kan
vi ikke hente begreper om skaperen gud ved hjelp av studier av
skaperverket. MEN: Gud kan i form av åpenbaringer antyde begreper
om seg selv. Mennesker som elsker gud over alt, blir borgere av
guds stat. Mennesker som elsker andre ting høyere enn gud blir
borgere av den Babylonske (jordiske stat). Etter døden adskilles
disse statene.(paradiset/helvetet).
AUGUSTINS HISTORIEOPPFATNING
Linjær.(alt skjer kun en gang).
1. Skapelsen.
2. Syndefallet
3. Frelsen
4. Verdens undergang.
5. Endelig Dom - Gudsstatens seier.
THOMAS AQUINAS
A PRIORI - Tanke
APO STERIO -kjennsgjerning.
Apriorisk bevis: At guds eksistens kan påvirkes ved hjelp av
kjensgjerninger som dannes i tankene.
Han bruker naturens komplekse sammensetning og tilsynelatende plan
for å bevise Guds eksistens.
Religiøse sannheter kan i følge T.Aq kun erkjennes gjennom:
a) I form av tro som bygger på åpenbaringer
(som oftest fra bibelen)= åpenbart teol.)
b) I form av viten som er oppnådd gjennom den naturlige
Erkjennelsesevnen = Naturlig teol.
T.AQ DRøFTER TRO OG ANTAGELSER:
1.Tro og viten er sikre erkjennelser.
1.1 Tro er sikkerhet i form av en viljeserklæring
1.2.viten er overbevisning i form av faktiske
forhold).
2. Antagelser er usikre.
T.Aq tilhører SKOLASTIKKEN (1000-1500 tallet)
Bygger på ressonomenter om holdbarheten av religiøse trosannheter,
og utspant seg mellom skolefilosofer der man følger faste mønstre.
THOMAS AQUINAS FORENING AV ARIS.FIL OG KR.DOM:
PROBLEM:
1. Aris mente at verden alltid har eksistert.
2. Den menneskelige sjelen dør ved jordisk død.
3. Han tillot ikke en skapende gud, og en gud utenfor
vårt univers.
TOLKNING:
Aqinas mener at aris med sin påstand om at "den virkende" tenkeevne
er udødelig er personlig fra menneske til menneske.
Om guds eksistens: Aris sier at det finnes en ubeveget beveger.
Aqinas tolker dette som om Aris. her tenker på en gud som satte det
hele i gang.
Menneskers erkjennelse:
1.Sansing
2.Tenkning.
Han overtar læren fra Aris. om at man må sanse for å få forståelse.
Før sansingen er bevisstheten: "En renskrapt tavle uten skrift".
MEN man må tolke sanseinntrykkene og danne begreper om dem for å få
et intellekt (gjøre sanseinntrykkene integible).
Thomas Aq. forente all viktig lærdom under teologien.
MIDDELALDEREN ETTER AUGUSTIN OG AQINAS.
Teologi og nat.vitenskap skilles på 1300-1600 tallet.
1500-1600 bryter det ut åpen kamp mellom Bruno (tro) og Galilei
(viten).
Resultatet av skillet: to lærdomsgrener:
1. Teologi
2. Filosofi (også nat.fil til 1700 tallet).
Forskningen offentliggjør sine resultater oftere uavhengig av
kirken. (eks: det heliosentriske verdensbilde, som teologene bare
mener er en matmatisk hypotese). Splittelsen fører til RENESANSEN,
og henger sammen med viktige sosiale og økonomiske omlegginger.
Fra primitivt landbruk til industri og fremvekst av byer.
1600-tallet får man en utskilling fra det store området FILOSOFI
til enkeltfag som: matte, kemi, biologi, fysikk. Disse blir så
utarbeidet etter egne metoder og prinsipper. Kjennetegn ved denne
forskningen er at den er Empirisk (og
eksperimentell)
NOMINALISENE:
Det er umulig å ha klare allmennbegreper, derfor er bare
"fellesnavn" og "ord" almene. Kirken så på dette som en trussel bla
fordi dette ikke godtok den treenige gud.
DEN NYERE TID:
FAKTORER SOM FøRER TIL OVERGANG FRA MIDDELALDEREN TIL DEN NYERE
TID.
Samfunnsøkonomisk:
Europeisk ekspansjon, utvikling av håndverk/industrisentra(byer).
Satset mer på å oppdage nye ting om naturen og menneskene.(i stedet
for å se på det hinsidige).
MACHIAVELLI:
Målet for en statsmann er å gjøre staten sterk.
- Bruk alle midler, også umoralske (egoister)
- Ettersom er ute etter rikdom, makt og berømmelse må en
statsmann være både menneske og dyr.
HOBBES:
Samme opfatn. som Machiavelli. Man må ha en suveren som styrer
menneskene (en øverste statsmakt).
Hvis ikke (naturtilstanden):
- Vil man leve som dyr.
- Alle kriger mot alle.
For å kunne leve trykt må man gå inn i en sammfunspakt, hvor alle
rettigheter styres av en øvre statsmakt (en person) (unntagen
retten til eget liv). Den suverene har rett til å drepe, men alle
har rett til å verge sitt eget liv med alle midler.
Man fikk et nytt syn på samfunn og politikk som førte til:
HUMANISMEN som søkte å forankre alle verdier (alt det mennesker bør
strebe etter i mennesket selv. Det jordiske liv, ikke det himmelske
må bestemme våre handlinger og valg.
Konsekvens: mindre vekt på nøysom livsførsel,forsakelse og
nøysomhet. Man angrep tanken om at mennesket er syndig, og vektla
at mennesket i seg selv ikke er vond, og at man skal se på hvordan
mennesket er, ikke hvordan mennesket burde være.
GRUNNLEGGENDE VED NAT.VITENSKAP OG VERDENSBILDE:
Overgang fra geosentrisk til
Astronomisk spørsmål:
a) Hvor er jordens plassering,
b) Hvor beveger den seg.
Fysikk spørsmål:
a) Hvilke grunnegenskaper har tingene.
b) Er de fysiske lover like i hele universet.
(Mekanisk fysikk mener det).
DEN NAT.VITENSK REVULUSJON.:
TO FASER:
1. 1500 tallet.
MATEMATISK: COPERNICUS overg. fra geo til helio regnet ut
matematisk.
2. 1600 tallet.
FYSISK:KEPLER,GALILEI OG NEWTON.
COPERNICUS:
Fremsetter matematisk teorien om det heliosentriske verdensbilde i
en hypotese(fordømt av paven).
KEPLER:
Ville ikke bare ha en hypotese. Hvis jorden ikke er verdens
midtpunkt, er det ingen grunn til å tro at de fysiske lovene er
like over alt. Planetenes bevegelse er avhengig av avstanden til
solen. Planetene beveger seg ikke selv, men beherskes av naturlige
krefter som virker på avstand.
RESULTAT: Jorden er ikke annerledes enn andre planeter (samme
grunnegenskaper).
GALILEI:
1. Legemer oppfører seg på samme måte på en jord som en jord i
stillstand.
2. I Kikkert oppdager han at venus har faser, noen ganger stor
andre ganger liten. Konkluderte:Venus og jorden sirkler
rundt solen.
3. Himmellegemer er ikke fullkomne (månen har ujevnheter, og solen
har flekker.
Konkluderte: Jorden har samme grunnegensk.som andre kloder.
NEWTON:
GRAVITASJONSLOVEN forklarer at månen sirkler rundt jorden og at
eplet faller mot bakken. (alle masser trekker mot hverandre.)
1. Overalt har vi samme fysiske lover.
2.Forklarer samtlige fenomener innen den ikke-levende del av
naturen.
DEN NYE VITEN INNEN NAT.VITENSK FøRTE TIL:
Man utvikler en ny metode innen forskning: (ca 1600)
HYPOTETISK DED.MET.:
1. Sansing/iakttakelse
2. Prøving (induksjon) av hypotese.
3. Empirisk konsekvens (om hyp er riktig, hvis ikke forkastes)
eks: 1.symtomer 2.Diagnose 3.Prognose.
GALILEI VS BACON:
1. GALILEI: All viten er verdifull
BACON: Bare viten som gir oss makt over naturen er verdifull.
2. GALILEI: Beskriver nat.fenom. uten å forklare hvorfor, og peker
bare på årsaker.
BACON: Legger stor vekt på arbeidet frem til en hypotese.
DESKARTES:
DESCARTES LÆRE OM METODEN:
Ville bruke matematikerenes metode for å forklare filosofiske
problemer.
MATEMATISK/FILOSOFISK METODE:
A: Ta et filosofisk uoversiktlig problem og analyser dette.
B: Komme frem til enkle innlysende sannheter, og sette disse inn i
en syntese.
C: Få sammensatte ikke-problematiske sannheter.
4. Regler for denne metoden:
1.bare godta det som er helt klart og tydelig.
2.Dele opp et problem så mye som mulig/nødvendig.
3.Bygge opp fra det enkleste til det sammensatte.
4.Foreta fullstendige oppregninger og oversikter.
Han beviser menneskers virkelighet og eksistens ved utsagnet:
"JEG TENKER, DERFOR ER JEG TIL".
Descartes mente at det finnes flere tydelige sannheter.
COGITO: ÅRSAKSFORESTILLINGEN: Ingen virkning uten årsak.
GUDSFORESTILLINGEN: Selv om jeg benekter Gud, kan forestillingen om
et høyere vesen ikke benektes.
MEKANISTISK NATUROPPFATNING:
Virkeligheten oppfattes som en mekanisk sammensetning eller maskin
der man beveger en del som videre fører til at andre deler beveger
seg. Alt i virkeligheten er stoff, og er hver enkelte dels
bevegelse er bestemt av ytre fysiske krefter. Dette kalles
MATERIALISME. (Ikke Marx). Denne virkelighetsoppfatning er
forskjellig fra Aristoteles, fordi var av den oppfatning at ting
består av stoff og form. Aristoteles mener at det er tingenes form
som fører til forandring. Mekanistene mente at stoffets treghet
motsetter seg forandring av egen tilstand, men virker inn på andre
legemer, og bestemmer derfor all forrandring.
MEKANISK NATUROPPFATNING KJENNETEGN:
1. Mekanisk bevirkende årsaker (alt som skjer i naturen må
forklares mekanisk krefter som virker
mekanisk.)
2. Naturen innehar kun primære egensk. (egensk. nat. har uten
hensyn til levende vesen).
3. All forandring er stedsbevegelse.
4. Bevegelse og stoff eksisterer fullt og helt. (stoffet er
uforanderlig, men kan skifte oppholdssted).
5. Virkeligheten kan uttrykkes matematisk (alt kan måles i
kvanta (tall))
6. Stoffet er ensartet over alt, og nat.lovene er universelle.
HUMES:
HUMES ANALYSE AV VÅRE FORESTILLINGER (IDEER):
Empirist (all erfaring stammer fra sanseerfaring) d.v.s. at vår
bevissthet i utgangsp. er tom. Forestillinger er kun kopier, og
derfor svakere og mindre livaktige.
EKS:minner og fantasi. Man må først ha et inntrykk for å ha
forestillinger.
HUMES ÅRSAKSFORESTILLING:
To fenomener A og B står i et årsaksforhold.
EKS:To kuler rød og blå. Rød settes i bevegelse mot blå. Kulene
støter sammen, blå kule beveges. Fordi rød finnes og befinner seg
i nærheten av blå, beveger seg mot rød og til slutt støter denne,
beveger rød kule seg.
Dette kan ikke overføres til sanseinntrykk fordi de ikke
nødvendigvis er forbundet og ingen kraft overføres (men ligger
innenfor års.forestilling).
REFLEKSJOSINNTRYKK:
Når man ser A og B opptre sammen nok ganger, danner man den
oppfatningen at når A så B. Forestillingen om nødvendighet er
sentralt i årsaksforestillingen.
MORALEN: Det som får oss til å handle er følelser, impulser og
sinnsbevegelser. En følelsesimpuls kan kun motvirkes av en annen
følelsesimpuls.eks:angst for å bli straffet. Tenking kan spille en
rolle i å nå målet. Eks: Om man fryser tar man på seg varmere klær.
TENKING = HVORDAN.
Vår moral avhenger av en indre sans og følelse. Det som bestemmer
moralen er våre forventede følelsesmessige reaksjoner på antatte
handlinger. Vår moraloppfatning avhenger av og skapes ved at vi
oppfatter visse egenskaper som nyttige eller behagelige. Den
ideelle moralske dommer er uten innvirkende særinteresser.
UENIGHET MELLOM RASJONALISTER OG EMPIRISTER:
Rasjonalistene mener at virkeligheten erkjennes av fornuften.
Empiristene erkjenner ved sanseerfaringer.
Empiristene mener at vi er født uten ideer, mens
rasjonalistene mener vi er født med mange ideer.
RASJONALISTER:DESKARTES, SPINOZA,LEIBNIZ
EMPIRISTER:LOCKE,BERKLEY,HUME.
KANT:
KANTS STANDPUNKT RASJONALIST/EMPIRIST:
1. Enig med empiristene at erkjennelse starter med
sanseerfaring.
2. Men sier at pga vår bevissthetsstruktur oppfatter stoffet
i bestemte former.
D.v.s.: Virkeligheten består av:
1.det vi mottar gjennom sansene.
2.Hva våre erkjennelsesevner bidrar med.
BEVISSTHETENS ARBEID MED SANSEERFARINGER:
REKKEFøLGE:
1. Verden eksisterer uavhengig av oss, og skaper våre
sanseinntrykk.
2. Vi utarbeider underordnede sanseinntrykk.
3. Inntrykkene ordnes etter anskuelsesformen (tid,rom) og må
knyttes sammen på bestemte måter for å kunne
forstås.(kategorisering av sanseinntrykk) m.a.o kunne knytte
sanseinntrykk med årsak/virkning.
Virkeligheten er ikke virkeligheten i seg selv, men måten vi
oppfatter virkeligheten. dvs gjenstandene retter seg etter vår
erkjennelse av de og ikke omvendt (KOPERNIKANSKE REVULUSJON).
MATEMATISKE OG FYSISKE GRUNNSETN.
Er i følge Kant skapt av menneskers oppfattelse. Kant kan ikke si
om verden eksisterer som årsak til våre sanseinntrykk, eller om noe
eksisterer utenfor våre anskuelsesformer.
MORAL: Vår praktiske fornuft skaper morallover, som igjen styrer
våre handlinger. Vi kan bestemme om vi vil følge
moralloven eller ikke og oppfattes dermed som plikt.
BESLUTN.PROS.FOR VÅRE HANDLINGER:
1. En handl. etter ytre situasjon og indre behov(lyster o.l.)
2. Vi veier dette og bruker viljen til å utføre valg.
3. Vi handler.
MORALLOVEN:
Kan påvirke viljen slik at valget endres fra utgangsp. Hvis viljen
passer inn under moralloven er handlingen moralsk verdifull. (Å
ville følge loven)
Kun handlinger gjort av plikt er moralsk verdifulle. Moralloven må
gjelde handlinger som er almene. Den inneholder "du skal"
setninger" Du skal handle slik at den regelen handlingen skaper i
din oppfatning blir allmenn lov. At mennesker har morallov hever
det over andre mennesker. Man må ikke bare se på mennesket som et
middel men som en verdi i seg selv. Alle mennesker er allment
lovgivende dvs at intet menneske er over/underordnet andre.
RELIGIØSE FORESTILLINGER:
1. Har vi en udødelig sjel? (Kant's oppfatning:nei)
2. Er jeget annet en rekkefølge av tanker og forestillinger ?
(Kant:Jeget er et logisk subjekt)
KANTS SYN PÅ GUD OG SJEL:
Vi danner oss forestillinger om at en gud finnes, men har ikke noen
tankemessige grunner til å påvise hans eksistens.
Vi kan ikke vite om sjelen er udødelig eller om det finnes en gud.
Vi kan derimot anta at det finnes en gud og at sjelen er udødelig
ved hjelp av tro. Ettersom mennesket søker lykke og indre ro, og
dette ikke kan oppnås på jorden, tror man på et høyere vesen som
gir oss lykke etter livet på jorden. Men haken ved dette er at vi
på jorden må
overholde de moralske lover for å få denne lykken. dvs. at
moralloven gjør at vi tror på en eksistens etter døden og en gud.
DEN NYESTE TID:
GEORG W.F. HEGEL (1770-1831)
All virkelighet er virkeliggjorte ideer. Ideen og tanken er en
skapende kraft som søker å bli virkeliggjort. All kultur og
historie er tankenes verk.
For å oppdage ideen må man gjennom 3 stadier:
1. væren; At noe er.
2. Intet; Det at noe er betyr at noe annet ikke er.
3. Vorden (tilblivelse); Det at noe er og ikke er betyr at noe
nytt kommer til. Dette stadiet som er høyere enn de to
andre innebærer en prossess og ikke stillstand.
Mennesket har ingen mulighet til å påvirke ideene som er
uavhengige. Mennesket kan bare bringe til bevissthet fornuftens
eget arbeid. Når noen (pkt. 2) er i konflikt og står mot hverandre,
vil det pga motsetningene vokse fram en løsning. Når alle bare
jobber med tanke på eget beste, vil likevel resultatet bli et gode
for alle. GUD og verdensånden er den samme, Gud eksisterer ikke
utenfor verden, men i den. Verdenshistorien er denne åndens
utviklingsgang. Det som skjer i virkeligheten er derfor Guds verk.
Verdensåndens verk viser seg i menneskers stadig større frihet.
Verdenshistorien stopper ikke før mennesket har full frihet, og den
begynte heller ikke før kampen om frihet startet. Verdenshistorien
er en gradvis utvikling av friheten. Det et menneske kan utrette i
tilknytning til verdenshistorien avhenger av vilje til å være et
lydig eller motstrebende menneske for verdensånden.
To elementer som er vesentlige:
1. Guds Vilje
2. De menneskelige lidenskaper.
DIALEKTIKK:
Utvikl.mønstr. i to prosesser:
1. Mønstre i viktige historiske prosesser
2. Mønstre i viktige ideer som utfolder seg i historien.
Består av:
1 Påstand (tese)
2. Motinnlegg (antitese)
3. Reformer som delvis imøtekommer opprørerne.
FRIHETENS IDE:
Orientalske verden: Ett menneske fritt.
Gresk romerske: Noen frie.
Germanske: Alle frie.
Sann frihet: Vite og ville hva som er lov.
KIRKEGAARD:
Legger spesiell vekt på individets betydning og verdi, den enkeltes
eksistens. Faren med Hegel er at mennesker red til en uendelig
liten del av helheten.
Gud er det absolutte i tilværelsen.
TRE STADIER I MENNESKERS LIV:
1. Estetikeren:
Lever gjennom ytre sanser,blir overfladisk ovenfor
tilværelsen.Plaget av mangelen på alvor,
vesentlighet,inderlighet."Lever bare en gang må ta det
som byr seg".
2. Etisk stadium: Livsholdning preget av alvor konsekvente
valg,der valgene preges av at man vil noe med
alvor,inderlighet og energi. Da vil også valget bli det
rette(bygger på overbev).
3. Det religiøse: Et liv som er preget av at man tror man har
evig liv (bygger på tro).
SANNHETER:
Objektiv: En persons antagelser når den stemmer med det som er
tilfelle.
Subjektiv: Persons antagelser av forh. som har vesentl. betydn. for
vedkommendes eksistens,tilværelse og liv.
KARL MARX:
Marx var av en materialistisk historieoppfatning (ikke
materialisme) Drivkreftene er økonomisk-materielle faktorer-forhold
som har med arbeids og produksjonslivet å gjøre.
Basisen for historieutviklingen er forhold av materiell art som:
Produktivkreftene som står til rådighet arbeids og
produksjonslivet, og de produksjonsforhold disse kreftene fører
til. Etter nye produktivkrefter tilføres, endres produksjonsforh.
, , ,menneskenes livsvilkår i samfunnet. Det er med andre ord
menneskenes "samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres
bevissthet" (hva de
tenker,ikke omvendt.)
Marx. regner med 5 epoker:
1. Oldtidens slavesamfunn
2. Middelalderens føydalsamf.
3. Borgerlige samfunn (føydalherrene mister makt over
borgerne).
4. Det kommunistiske samfunn (et samfunn der
klassemotsetninger mellom eier/arbeider,
overordnet/underordnet ikke finnes)
I de tre øverste samfunnstypene skjer en utbytting av arbeideren
fordi han må jobbe mer enn nødvendig for å gi eieren profitt.
Løsningen (marxismen) er at produksjonsmidlene tilhører alle, og
all verdi blir likt fordelt.
DARWIN:
DARWINS UTVIKLINGSTEORI:
I motsetning til Platon/Aristoteles mener Darwin at arter er
foranderlige fra generasjon til generasjon. Det kan skje langsomme
men betydelige forandringer innenfor en art. Nøkkelen er hentet fra
Thomas Malthus som påviste at befolkningen naturlig øker langt
hurtigere en levnetsmidlene i et område. Bare de best utstyrte
overlever (survival of the fittest). Dette fører til at naturen
selv foretar et NATURLIG VALG der de bets utstyrte overlever.
Darwin mener at nålevende dyreformer har utviklet seg fra felles
stamform. Dvs. at alle dyreformer er i slekt, og at nøkkeln til
forståelse mellom organismer, er avstamming (genetisk slektskap).
FREUD:
Menneskesinnet: Oppfatning før Freud:
a) Det opprinnelige sanseinntrykk og følelser (Humes)
b) Forestillinger og begreper (Humes forest.& ideer)
FREUD Innfører:
C) Det ubevisste
Der finnes en mengde fortrenkte opprinnelige inntrykk og følelser,
som bare i korte øyeblikk kommer opp til bevisst
form. De opplevelser og følelser som gjennom fortrengning forvises
til det ubevisste, er ønsker og tanker som oppfattes som
utillatelige, pinlige og ubehagelige, umoralske forenlige med
personens etiske og estetiske krav til seg selv.
PERSONLIGHETSUTVIKLING:
1. Det (IT)
Drifter (mest kjønnsdr.-libido) styrt av lystprinsippet og
elementære behov.
2. Jeg (EGO)
Oppmerksom på sin egen eksistens.
3. Overjeget (SUPER-EGO)
Moralregler som regulerer samkvemmet mellom mennesker, og som
man må følge for å bli godtatt av andre mennesker.
Disse tre instansene holder hverandre i sjakk og er ofte i kamp.
Seier til overjeget vil føre til driftundertrykkelse. Vinner det
vil demninger som møysommelig er bygd opp for å kanalisere forhold
til andre mennesker briste.
GUDSFORESTILLING:
Er dannet av minnet av faren i barndommen.
DEL II VITENSKAP OG METODE
VITEN: Tre kriterier:
A=person P=påstand
1.A tror at P
2.P er sann
3. A har god grunn til å tro at P er sann.
MANIFESTE EGENSKAPER = utseende ved en ting (form/farge)
DISPOSISJONELLE EGENSKAPER = som i visse tilfeller fremkommer.
SANNHETSTEORIER:
1. KORRESPONDANSETEORIEN
at påstaanden stemmer overens med virkeligheten. (realistisk
virkelighetssyn)
2. KOHERENSTEORIEN
Sannheten bygger på hvordan forh. i setningene er bygd opp, og om
de passer inn i et altoppfattende hele. (Idealistisk
virkelighetssyn).
3. KONSENSUS
Allmenn enighet.
BEGRUNNELSE:
Man mener å ha belegg for en påstand, trekker en slutning og får
en begrunnelse.
TRE ELEMENTER:
1. Det som brukse som belegg (bevis)
2. Det som skal bevises.
3. Oppfatningen (slutningen) man får ved å evaluere det som
skal bevises, mot det belegg man har.
BELEGG/DATA:
BELEGG:
Det som tas for gitt i en begrunnelse, og det som det for
øyeblikket ikke kan stilles spørsmål ved.
DATA:
INTERSUBJEKTIVITETSKRAV: Noe som kan oppfattes som likt selv om
man har ulike oppfatninger(politikk religion o.l.)
eks: "stygg farge" - feil å si
RELEVANSKRAV: At et datum er relevant.
EMPIRISKE DATA: Data som er oppnådd ved observasjon.
DATA OG SANSER:
1. Man får data ved å sette opp hypoteser.
2. Man kan ikke sette grenser for hva som er uten tvil
observerbart eller ikke.
3. sansene bestemmer hvordan man observerer eller ikke.
4. data kan bortforklares.
5. Data kan påvirkes etter hvilken årsak man er ute etter.
6. Datarelevans er uavhengig av hvilke hypoteser man har når
man fremsetter de.
7. Data kan påvirkes/endres etter den horisont man har.
DATAVALIDITET:
Data er ikke uomtvistelig - et datum kan være feil.
TYPER DATA:
1.eksperiementell
Kontroll over testbetingelsene (ikke ekspr. - motsatt)
2. Empiriske
Kan oppfattes (ikke empi. - normer o.l.)
3. Kvantitative
Tall (kvalitative - meningsstørelser)
HYPOTESE: (det som blir begrunnet)
1. Den sier mer en det er observasjonsmessig belegg for.
2. Den er fremsatt for å:
a)forklare
b)forutsi
c)teste
d)begrunne
Man skiller mellom:
1. Alternative (konkurrenende)
2. Supplerende
a) ulik årsak til ønsket virkning
b) Et samspill til virkning
c) de forutsetter hverandre
d) de gjelder forskellige fenomen.
TYPER HYPOTESER:
1. Årsakshypoteser (Hva er årsaken til et fenomen).
2. Universell
3. Statistisk (Sansynlighet)
4. Singulær (Enkeltfenomen)
5. Eksistenshyp. (At noe er/har fantes).
FUNKSJONER AV HYPOTESER:
1. Hoved/hjelpe
2. Ad hoc
3. Alt. og Suppl.
Premisser: s (s) u u
SLUTNING:
LOGISK GYLDIGHET:
Ressonoment: Konklusj.: s (u) s u
LOGISK FORM:
Hvis premissene er sanne, er konklusjonen sann.
GYLDIG RESSONOMENT:
1. Aksiomatisk - sannhetsbevarende ovenfra.
2. Hyp.dedukt. - Usannhetsbevarende nedenfra.
AKSIOMATISK METODE:
Begrunnes ovenfra - begynner med premisser og går til konklusjon.
to krav:
1. Begrunnes ovenfra.
2. Det som begrunnes er sannhet.
GRUNNLAG: Når noe er sant er også det som følger logisk fra det
sant.
HYP.DEDUKT.METODE:
Begrunnes nedenfra. er noe usant, vil også det usannheten utleder
være usann.
KRAV:
1. begrunnes nedenfra
2. Det som begrunnes er usannhet.
TESTING AV HYP. I HDM:
Man tar det man vet fra før, og tester dette opp mot hypotesen.
(det man vet fra før:
1 empiriske data
2. veletablerte vitensk. hypoteser.)
Man utleder en empirisk konsekvens og undersøker om denne stemmer
overens med den observerbare virkeligh.
LOGISK MØNSTER I HDM:
1. Hypotese
2. Empirisk konsekvens.
EMPIRISK KONSEKVENS (testimpilikasjon)
KRAV:
1. følger logisk fra en eller flere hypoteser.
2. Man må kunne si om den er sann/usann utfra observasjoner.
Man har to muligheter i HDM:
1 emp.kons. er usann - hyp er usann.
2 emp.kons er sann - man har styrket hypotesen (kan ikke si noe
sikkert)
HYPOTESEMANGFOLD:
Om en emp.kons. viser seg å være sann beholder vi hypotesen. I
motsatt fall forkaster man hypot. Man kan imidlert. normalt ikke
forkaste en hypotese, og blir derfor erstattet med en annen
hypotese. Denne må stemme overens med de data vi har (også de som
tidl. ble falsifisert)
INDUKSJONSPROBLEMET:
1. sette de forutsetn. man trenger for å erstatte en forkastet
hypotese.
2. Begrunne disse forutsent.
PROBLEMET MED DEN GLOBALE KARAKTER AV HYP.TESTING:
Hvis man har flere hypoteser som utleden en emp.kons., og den
emp.kons viser seg å være usann, er det vanskelig å finne den
hypotesen som gjør den emp.kons. usann.
Man må derfor:
1. Gi et kriterium for hvilken hypotese som skal forkastes.
2. Grunngi dette kriteriet.
HOVEDHYPOTESE/HJELPEHYPOTESE:
HOVEDHYPOTESE:
a) har til hensikt å teste for å gi svar på for eller imot
(sann/usann)
b)for hver hovedhypotese er det kun en empirisk konsekvens.
HJELPEHYPOTESE:
Forutsetninger en må gjøre for å teste en hovedhypotese.
HVORDAN SKILLE:
Hovedhypotesen har til hensikt å teste, mens hjelpehypotesen ofte
er mer veletablerte hypoteser fra andre vitensk., og er
noe som forutsettes i hovedhypotesen.
TESTBETINGELSER:
Det betingelsene man må forutsette er sanne for at emp.kons. er
sann/usann (uomtvistelige data).
BEKREFTELSE(STYRKING)/AVKREFTELSE:
At en hypotese viser seg å værebekreftet/styrket vil si at den
emp.kons den er utledet av er sann. I motsatt fall avkreftes
hypotesen (usann).
AKSEPTERE/FORKASTE: Aksept. en hyp. vil si å kunne bruke den til
videre forskn. Man forkaster da alle andre alternativer.
AD-HOC hyp.:Man benytter seg av en eller flere hyp. for å
underbygge en hypotese man normalt burde forkaste. (dette bør
ungås) Man må ha uavhengig belegg for å benytte ad.hoc.
hypoteser.
KRITERIER FOR HYPOTESEVALG:
1.Sikkerhet - vi ønsker å stole på hypotesene.
2. Styrke - gir en dypere forklaring.
3. Enkelhet - gir sikkerhet fordi de er mer oversiktlige.
4. presisjon, summerbarhet (ikke missvisende)
5.Falsifiserbarhet/Testbarhet Må kunne påvises feil ved hyp.
HOLINISME: At det eksisterer en gjensidighet mellom emp.data,
hypoteser og teori. Fordelen med dette er at den forklarer at en
hypotese som passer inn med både data og teorien er sterkere enn
en hypotese som kun passer inn med data.
SIKKERHET: Resultatet av vitensk. forsøk er ikke nødvendigvis
sanne eller sikre. edet vil altid være en grad av foreløpighet
fordi:
1. Er en konklusjon (teori) usann er det ofte vanskelig å fastslå
hvilken av hypotesene som er falske.
2. Når en forkastes er det ikke altid lett å erstatte den med en
ny.
FORKLARING: En forklaring gir et svar på noe på en slik måte at
det er innlysende at det må være slik.
MAN SKILLER MELLOM:
- EXSPLANANDUM - en beskrivelse av det som skal bli forklart (det
fenomen som blir forklart)
- EKSPLANANS - Setninger og påstander som brukse for å forklare
fenomenet.
FORKLARINGEN blir da sammensetningen av disse. Det som blir
forklart er det som står som merkelig, uforståelig.
ÅRSAKSBETINGELSER:
Betingelser som må være oppgitt for at en gitt hendelse skal
finne sted på et bestemt tidspunkt. Alle utsagn som iingår i en
forklaring må være sanne. En fullstendig årsaksforklaring er:
1. Vitenskapelig lov.
2. Fenomenets årsak.
3. Årsaksbetingelsene.
4. Utsagn som beskriver det som skal forklares.
ÅRSAKSHYPOTESE:
Det er bare å si hva et fenomens årsak er uten å ta med en
allmenn universell lov. Dette blir ingen full forklaring, men kan
være et utgangspunkt for å gi en full årsaksforklaring.
LOVMESSIGHETSHYPOTESE: - Gitt på universell/statistisk form. - Må
være lovmessig.
Kravet til sannhet trenger ikke være oppfylt når det gjelder en
hypotese, men må være det dersom hypotesen skal kunne gi en
forklaring.
UFULLSTENDIG FORKLARING:
En årsakshypotese som er sann, men som bare kan betraktes som et
utkast til en fullstendig hypotesesom i tillegg inneh. en
universell lov.
FORUTSIGELSER:
1. Hendelser som ligger i fremtiden.
2. Kjennskap til hendelser/fenomener fra fortiden (metodologisk
foruts.)
Fordelen med alt. 2 er at man kan sette opp hypoteser på grunnlag
av opplysninger man har om fortiden, for så å teste disse gjennom
observasjon.
Funksjonalistisk forklaring:
Fenomenet har som virkning sin egen oppretholdelse. Virkningen
er utilsiktet av dem/det som frembringer den.
Formålsforklaring:
Anngir de grunnene den handlende hadde for å utføre handlingene.
(dette kan være holdn.oppf. ol.) Ufullstendig Når man antar
hvilke holdninger, motiver og grunner den handlende handlet
utfra, men som aldri kan være helt sikker på er sanne. Man kan
likevel teste hypotesen ved å se om handlingen stemmer overens
med det man antok som forklaring og om det stemmer med hva man
ellers vet om den handlende.
LYKKE TIL !