===============================================================================
     Date: 09-17-95    Time: 12:14p     Number: 1793   
     From: Håvard Berland@ALP            Refer: 0       
       To: Magnus Itland@MAN          Board ID: ROLVSOY         Reply: 
  Subject: Humanisme                        74: TEAM/Religio   Status: Public 
-------------------------------------------------------------------------------
Her har jeg funnet en artikkel om humanisme sakset fra
konfirmasjonslæreboka mi (borgerlig konf.), skrevet av Levi Fragell.

--------(start)------


DET HUMAN-ETISKE LIVSSYN
------------------------


  Human-etikk er en norsk betegnelse på det livssyn som i de fleste
andre land kalles humanisme. Det human-etiske livssyn har ingen hellige
bøker eller dogmer, og synet på mange spørsmål kan variere fra human-
etiker til human-etiker. Likevel er det så megets om er felles at man
kan snakke om ett livssyn. Begrepet livssyn betyr i denne sammenhengen
en ganske vid ramme og ikke en "trosbekjennelse"
  For sammenligningens skyld kan vi her nevne at oppfatninger og
meninger også kan være temmelig ulike innen religionene.
Vi skal nå se litt på human-etikkes forhold til virkeligheten, mennesket
og etikken. Kanskje du husker at vi tidligere i kapittelet nevnte at
disse tre momentene inngår i et livssyn.

Hva finnes - hva finnes ikke?

  "Virkeligheten" er et litt vanskelig begrep. Det er enklere å snakke
om hva som finnes - hva som eksisterer. Finnes de kristnes Gud, Allah,
finnes det noen gud i deth ele tatt, finnes det liv på andre planeter,
finnes det spøkelser, ånder, huldre eller troll, finnes det evige
sjeler, finnes tankeoverføring osv.?
  Endel av disse spørsmålene er så viktige at vi mener at de tilhører
selve livssynet vårt. f.eks. spørsmål om guder og evige sjeler.
  De fleste human-etikere vil si at mennesker idag ikke kan vite om det
finnes noen "høyere makt" eller noe evig liv. Det kaller seg gjerne
agnostikere. En agnostiker er en som "ikke vet".
  En tilsvarende åpen, agnostisk holdning vil human-etikere ha også til
andre av de "største" spørsmålene, men de fleste human-etikere synes de
religiøse påstandene på dette området virker temmelig usannsynlige.
Akkurat når det gjelder spørsmålet om bestemte guder, vil mange kalle
seg ateister. En ateist er "uten gud" - uten en gudstro.
  Human-etikeren synes den ukjente "virkeligheten" er fantastisk
spennende, utfordrende og berikende nettopp fordi den endelige
forklaring fremdeles er ukjent - noe man kan fabulere og drømme om ,
strekke seg mot, søke etter og prøve å utforske. For human-etikeren vil
det mnan ikke vet være en drivkraft til å /få/ /vite/.
  Dette livssynet gjør den umulig å slå seg til ro med at den endelig
sannhet ble funnet for 2000 år siden. Den endelige sannhet ligger foran
oss.

Mennesket - alle tings mål

  En gammel gresk filosof (Protagoras) sa at "mennesket er alle tings
/målestokk/". Senere sa en tysk filosof at mennesket må være vårt
/formål/ (Kant).
  Begge disse beskrivelsene av menneskets betydning hører med til det
human-etiske livssyn. Uttrykket "mennesket som målestokk" betyr at det
er mennesket selv og ikke guder som må avgjøre hva som er sant og rett.
"Mennesket som formål" betyr at mennesket ikke kan være noe /middel/ for
noen "høyere" eller "viktigere" hensikt.

  Mennesket selv er det sentrale i human-etikken.
  Men hvordan går det an å tillegge mennesket så stor verdi?
  Hva skulle vi ellers velge? svarer human-etikeren. Når vi ikke har
guder, må vi vende oss til det vi har: Hverandre.
  Mange human-etikere vil hevde at naturen og universet står over
mennesket, og at mennesket i virkeligheten bare er en liten del av det
store altet. I praksis vil mennesket livevel få den samme høye rang.
Selv om stadig flere human-etikere engasjerer seg i naturvern og
dyrevern, og understreker helheten i tilværelsen - vil de være enige om
at det er riktig å rede mennesker ut av en brennende skog før vi tenker
på trærne. Vi berger menneskeliv før dyreliv, selv om vi respekterer alt
som lever.
  FN's erklæring om menneskerettighetene setter menneskets liv og
tilværelse i sentrum. Human-etikere har gjennom mange århundrer kjempet
for en slik vurdering av menneskets plass, og arbeider over hele verden
for at denne menneskesynet skal bli kjent og akseptert.
  Men viser ikke all verdens eledighet at mennesket egentlig er ondt?
Hvordan kan human-etikere våge å satsa alt på et slikt vesen?
  Human-etikere kan ikke være enige i at mennesket kan være
grunnleggende ondt. De mener at menneskene kan være både gode og onde,
ja, at ett og samme menneske kan være begge deler. Men de har tro på at
menneskene under de riktigste vilkår kan og vil /velge/ det gode. Vår
viktigste oppgave er å kjempe for at menneskets beste muligheter skal
bli utnyttet, sier human-etikene.

--------(end)------


 - Håvard Berland -
===============================================================================