L  I  B  E  R  A  L  I  S  M  E
                   ===============================


John Locke:
■ Hver og en har eiendomsrett til sin egen person: den har ingen rett til
  uten ham selv.
■ Kroppens arbeid og hendendes verk er med rette hans.  Alt hva han derfor
  rykker ut av den tilstand det var i fra naturen hånd, har han blandet
  med sitt eget arbeid og tilført noe av seg selv; derved har han gjort
  det til sin eiendom.  Hans arbeid føyer noe til naturproduktet, og dette
  utelukker andre menneskers rett til det.
■ Menneskene har lik rett til eiendom, men de har ikke rett til lik
  eiendom.
■ Statens oppgave er å verne om borgernes eiendom.  Menneskene slutter seg
  sammen for at de i fellesskap kan sikre sitt liv, sin frihet og sine
  besittelser, som jeg med en felles benevnelse kaller eiendom. (John Locke)
■ Staten har ikke noe med å gripe inn i det enkelte menneskes religiøse
  tro.  Staten har heller ikke noe med å gripe inn i det enkelte menneksets
  privateiendom.  Menneskene er frie til å finne sin vei til religiøs frelse,
  og de må på samme måte være frie til å finne sin vei til økonomisk frelse.
  Menneskene må selv finne veien til lykken -- staten skal bare legger
  forholdene til rette for dem.
■ Den beste måten å ivareta hele samfunnets beste på, er å beskytte individets
  rettigheter.


Montesquieu:
■ Man må unngå at makten i staten samles i ett enkelt organ.  Hvis makten er
  samlet ett sted, vil resultatet bli et despoti.  Dette gjelder ikke bare
  når makten ligger hos ett enkelt menneske, hos en enevoldsmonark.  Like ille
  er det om en nasjonalforsamling skulle sitte med hele makten i staten.
  Derfor må statens makt deles i en lovgivende makt, en utøvende makt og en
  dømmende makt.  Men, den utøvende makt må ikke nødvendigvis være avskilt
  fra den lovgivende makt.  (Jf. parlamentarisme, der den utøvende makt,
  regjeringen, kun er et redskap for den lovgivende makt, Stortinget.)


Adam Smith:
■ Enhver handel vil være til fordel for begge parter dersom visse betingelser
  er oppfylt.  Den viktigste betingelsen er at handelen må være frivillig.
  Hvis jeg får lyst på en sjokolade og kjøper en hos kjøpmannen på hjørnet,
  så blir begge parter fornøyd: jeg får tilfredsstilt min trang til søtsaker
  for øyeblikket, kjøpmannen tjener penger.
■ Menneskene har en mengde ulike behov.  Hvis de skal tilfredsstille alle
  disse behovene ved å fremstille alt de trenger selv, så vil de ikke
  komme særlig langt.  Arbeidsdelig og handel gir en langt større produksjon
  og en langt høyere levestandard enn om alle skulle produsere for eget
  forbruk.
■ Det er et viktig poeng at handel og arbeidsdeling ikke har vært tenkt ut
  av noen på forhånd; den har vokst frem spontant av kontakten mellom
  menneskene og av menneskenes behov.
■ Markedsmekanismene tilbud og etterspørsel utgjør et selvregulerende
  system.  Ingen bestemmer på forhånd hvem som skal produsere hva eller hvor
  man skal anvende sin arbeidskraft, sin kapital og sin jord.  Ingen
  bestemmer hvilke behov menneskene skal ha.  Forutsetningene for at
  mekanismene kan virke, er at menneskene fritt får inngå avtaler med
  hverandre om byte, kjøp og salg.  Hvis politiske myndigheter eller andre
  utenforstående griper inn med tvangsmidler for å regulere produksjonen
  eller handelen eller prisnivået, blir mekanismene forstyrret og ødelagt.
■ Arbeidsdelingen vil bli utviklet videre, menneskers måter å produsere
  goder på vil bli utviklet videre, markedet vil bli stadig utviklet.  Dette
  vil gi større velstand til alle.  Gjennom mekanismene på markedet vil noen
  bli rikere enn andre.  Noen vil bli svært rike.  Men samtidig vil også de
  fattige bli rikere.
■ Den viktigste drivkraften på markedet er egeninteressen.  Her ser vi poenget
  med den gjensidige fordelen av handel i sin fulle bredde.  På et fritt
  marked vil et individ som handler ut fra sine egne interesser fremme hele
  samfunnets interesser.  Dette vil være en langt mer effektiv måte å fremme
  samfunnets interesser på enn om hvert enkelt individ skulle ha til hensikt
  å virke etter alles beste.  Økonomisk orden og økonomisk velferd oppstår
  som utilsiktede virkninger.
■ Statens tre oppgaver: (1) Beskytte samfunnsmedlemmene mot aggresjon fra
  andre stater. (2) Beskytte samfunnsmedlemmene mot aggresjon fra hverandre
  (opprettholde lov og orden). (3) Ta ansvaret for fellesgoder og samfunns-
  messige institusjoner som ikke vil kunne være regningssvarende på det
  frie markedet. (Det som er nødvendig, men ikke lønnsomt.)
■ Staten må ikke regulere handel og produksjon gjennom tollmurer og gjennom
  å gi noen spesialbeskyttelse og særfordeler på bekostning av andre.


Stuart Mill:
■ Menneskeheten ville ikke ha noe mer rett til å bringe den ene personen til
  taushet enn han ville ha rett, om han hadde makt til det, til å bringe
  hele menneskeheten til taushet.
■ Menneskene har rett til å være anderledes: i tanker og ideer, i ytringer,
  i livsholdninger og livsstil.