--------------------------------------------------------------------
* * *
Program for
Miljøpartiet De Grønne
Vedtatt på landsmøtet i Kvam
mars 1997
* * *
--------------------------------------------------------------------
1: INNLEDNING
2: ØKT FOLKESTYRE
ET LEVENDE DEMOKRATI
MINORITETER I NORGE
3: SAMFUNNSPLANLEGGING
GRØNN BYPOLITIKK
FRA AVFALL TIL RESSURSER
SAMFERDSEL
ENERGIPOLITIKK
FORURENSNING
4: ØKONOMI OG NÆRINGSLIV
GRØNN ØKONOMI
PRIMÆRNÆRINGER
5: KULTUR OG UTDANNING
ET MANGFOLDIG KULTURLIV
UTDANNING
FORSKNING OG TEKNOLOGISK UTVIKLING
6: HELSE OG SOSIALPOLITIKK
HELSEPOLITIKK
NETTVERK OG OMSORG
KRIMINALREFORM
RUSMIDLER
7: VERDENSSAMFUNNET
NED MED VÅPNENE
ETTERORD
--------------------------------------------------------------------
1: INNLEDNING
Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti med en politikk for nåtid og
framtid som bygger på grunnleggende grønne verdier. Disse verdiene kan
sammenfattes i de fire solidaritetene:
- Solidaritet med naturen
- Solidaritet med undertrykte og utstøtte i vårt eget land
- Solidaritet med folk i andre deler av verden
- Solidaritet med framtidige generasjoner.
Med dette programmet ønsker vi å beskrive det vi oppfatter som sentrale
problemer i vårt samfunn, og det vi mener må til for å endre det i en
økologisk og menneskeverdig retning.
Vi tror både på individets mulighet til å styre sitt eget liv og på
fellesskapets mulighet til å styre samfunnet på grunnlag av disse verdiene.
Enhver handling er medvirkende til å skape den virkelighet vi lever i.
Vi som enkeltindivider eller De Grønne som parti kan ikke endre samfunnet.
Bare i samspill med mennesker og organisasjoner som forsøker å forstå og
gjøre mest mulig positivt i sine ulike situasjoner, kan det politiske
systemet fungere som et aktivt ledd i en endringsprosess.
Behovet for endring
De økologiske problemene vokser stadig. Faren for klimaendringer og andre
økokatastrofer er en hovedgrunn til at mer grønn tenkning, handling og
politikk er nødvendig. Forurensninger og skeiv global fordeling viser også
at forbruket av ikke-fornybare ressurser er for høyt blant de rikere delene
av verdens befolkning.
Fordeling av knappe ressurser skaper voksende sosiale og økonomiske
konflikter, til og med innad i et rikt land som Norge. Forskjellen mellom
dem som har mye og dem som har lite, øker stadig. Næringslivstopper og
mektige fagforeninger fører an i en kamp for mer overflod til seg selv og
sin gruppe.
Vi mennesker er sosiale vesener som trenger varme og kontakt med våre
medmennesker for å utvikle oss og opprettholde fysisk og psykisk helse.
Ensomhet og manglende livsinnhold bidrar til vold, seksuelle overgrep,
selvmord (særlig blant unge), misbruk av rusmidler og andre sosiale
sjukdommer. Vi bryr oss mindre om hverandre, egoismen preger i økende grad
forholdet til våre medmennesker.
Dessuten er det politiske systemet i en krise: Politikerforakten øker og
folk føler at de har liten innflytelse. Stadig flere premisser for
utviklingen legges utenfor det politiske feltet, særlig av multinasjonale
selskaper som har som eneste mål å få kontroll over oss og å sikre egen
fortjeneste. I mange land er det økende oppslutning om rasistiske
organisasjoner og partier.
I denne situasjonen ser det ut til å være stadig flere som resignerer og
går over til å tro at utviklingen går sin gang nærmest uansett hva vi gjør.
Dette blir fort en selvoppfyllende profeti, et standpunkt som innebærer at
all politikk og debatt blir overfødig og meningsløs.
Hva kan vi gjøre?
Mennesket er et fantastisk vesen med enorme muligheter. La oss bruke våre
evner til felles beste. Utviklinga avhenger av hva hver enkelt av oss gjør.
Naturen setter noen rammer, men innenfor disse rammene avgjør vi mennesker
selv hvordan våre samfunn blir.
Først og fremst må vi redusere vårt forbruk og forvalte våre ressurser
klokt. Dernest må vi legge fram et troverdig og gjennomførbart politisk
program som viser hvordan samfunnet kan styres på en bedre måte, både i
lokalsamfunnet og internasjonalt. Vi må også vise hvordan store og små
konflikter kan løses konstruktivt uten vold.
Det å delta i valg, eller på andre måter engasjere seg politisk, er midler
til å få fram kollektive forutsetninger for en bedre framtid.
De Grønne i det politiske landskapet
Grønt er den yngste fargen på det politiske fargekartet, og bidrar til å
sprenge den tradisjonelle partiskalaen ved å hente impulser både fra
"venstre" og "høyre". De Grønne ønsker å presentere et annet verdensbilde,
et verdensbilde som ikke er ensporet og rettvinklet, men organisk
sammenvevd. Andre mennesker, andre kulturer og andre livsformer er i et
grønt perspektiv ikke konkurrenter; de er medskapninger hvis velvære
fremmer vårt eget velvære.
De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men
grønn politikk er langt mer enn miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære
strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, og
underveis har de grønne strømningene fått tilsig fra mange andre små og
store politiske strømdrag.
Fra ikkevoldstradisjonen har De Grønne lært å legge vekt på medfølelse og
kjærlighet som grunnlag for konfliktløsning, og respekt for mindretallenes
rettigheter.
Fra feminismen har vi lært verdien av en kultur og et samfunn i balanse
mellom det feminine og det maskuline, mellom intuisjon og analytisk
fornuft, mellom samarbeid og konkurranse: Et samfunn der menn og kvinner,
barn og gamle respekterer og setter pris på hverandre for det de er.
Ulik fordeling, vekst og egoistisk konkurranse er hovedhindringer for en
økologisk opprettholdbar og medmenneskelig utvikling. Derfor vil vesentlige
deler av vårt tankegods falle sammen med et moderne sosialistisk program.
Forskjellene er likevel klare.
For de første marxistene sto arbeiderklassens egennyttige krav om større
materiell velstand som den eneste realistiske drivkrafta bak et folkelig
opprør. Når restene av dette materialistiske tankegodset idag framtrer som
støtte til forurensende arbeidsplasser og et konsekvent krav om høyere lønn
i overflodssamfunnet, må et grønt parti søke etter andre og nye løsninger.
Bare den rike verdens (på kort sikt!) uegennyttige vilje til å avstå fra
materiell velstand kan løse de problemene som nå står for tur.
Den etablerte sosialismen står også for sentralisering og
institusjonalisering. De Grønne bygger mer på sosialismens frihetlige
tradisjoner som legger vekt på desentralisering, mangfold og lokale
strukturer: Barn og gamle skal ikke stues bort, produksjon skal innrettes
på selvforsyning, og demokratiet skal være mest mulig nært og direkte.
Fra den liberalistiske tradisjonen henter grønn politikk en sterk
fokusering på individets frihet. Men vi innser at "frihet uten sosialisme
er egoisme og utbytting, mens sosialisme uten frihet er tyranni og
brutalitet" og slutter oss slik til den anarkistiske frihetsvisjonen:
Frihet i et grønt perspektiv kan bare oppnås "når alle er like frie som en
selv". Vi deler likevel ikke den klassiske anarkismens forakt for
representativt demokrati, eller mange anarkisters tro på voldsbruk.
Endelig kan vi se grønn politikk som konservativ i den forstand at vi vil
ta vare på vesentlige kvaliteter både ved det førindustrielle samfunnet og
ved dagens verden. Men når de konservative partiene vil bevare det
økonomiske systemet, med vekst og frihandel, medfører dette en global
utsletting av både kulturelt og økologisk mangfold. Grønn politikk tar
derimot sikte på det stikk motsatte: Å bevare natur og kultur gjennom å
endre samfunnet og det økonomiske systemet.
--------------------------------------------------------------------
2: ØKT FOLKESTYRE
ET LEVENDE DEMOKRATI
MINORITETER I NORGE
--------------------------------------------------------------------
ET LEVENDE DEMOKRATI
De Grønne tar avstand fra alle former for diktatur, ensretting og
hemmelighold. Vi ønsker å begrense byråkratiet sterkt.
Andelen beslutninger som tas på lokalplanet må økes kraftig i forhold til i
dag. Jo nærmere det enkelte individ og lokalsamfunn en beslutning blir
tatt, jo større ansvarsfølelse og selvtillit vil individet og
lokalsamfunnet få.
Lokaldemokrati
De Grønne vil at flest mulig avgjørelser på lokalt plan skjer gjennom
direkte avstemninger. Dette er likevel spørsmål som må avgjøres på lokalt
nivå , av dem det gjelder.
Lokalsamfunn skal ha full styring med egne naturressurser, så lenge bruken
skjer på en økologisk bærekraftig måte. Nasjonale og internasjonale
verneavtaler må likevel respekteres, men de må på sin side tilpasses slik
bruk av naturen.
Det nasjonale fellesskapet må ha rett til innsyn i lokalsamfunnenes
forvaltning av naturen, og må eventuelt gripe inn for å ivraeta hensynet
til bevaring av artsmangfold og viktige landskapstyper. Offentlige organer
må også fungere som meglere i konfliktspørsmål som angår en større gruppe
av befolkningen.
Samtidig må fellesskapet ha plikt til å yte lokalsamfunnene hjelp og
opplysning så vel som økonomisk støtte i vanskelige forvaltningssaker.
Vern kontra lokal forvaltning
De Grønne ønsker ikke et todelt livsmiljø med urørt natur på den ene siden
og et eksosfylt betonglandskap på den andre. Dette egner seg bare til å
skape et fremmedgjort forhold til naturen og vil på lengre sikt ødelegge
den. Dagens til dels strenge vernepolitikk kan derfor fra et grønt
synspunkt bare ses som et midlertidig verktøy for å møte overhengende
trusler om tap av uerstattelige naturkvaliteter.
Konkurranseøkonomiens krav til effektivitet og vekst - i nøye sammenheng
med moderne teknologi - tvinger i dag alle næringer, også landbruk og
fiske, til rovdrift på naturen. Når lokalsamfunnenes eksistens trues av
denne utviklingen, tar de gjerne - med full rett - til kamp mot
vekstøkonomi og frihandel sammen med miljøbevegelsen. Men når
miljøbevegelsen angriper primærnæringene direkte - slik det ofte er
nødvendig for å unngå irreversible skader - havner disse i det paradoks å
forsvare retten til å ta del i den utviklingen de ellers selv slåss mot.
Dette til tross for at de to gruppene har samme mål på lang sikt.
Der det på kort sikt oppstår konflikter mellom lokale forvaltningsmål og
nasjonale eller større verneinteresser, må disse så langt som råd er løses
ved samarbeid, kompromisser og økonomisk kompensasjon for rammede parter.
De Grønne innser samtidig at det er begrenset hvor langt en kommer ved bruk
av gjeting mot rovdyr, begrenset hogst i verneverdig skog og lignende, så
lenge primærnæringene utsettes for den samme samfunnsutvikling som andre.
Økonomisk demokrati
De Grønne vil begrense aksjeeiernes makt i norsk næringsliv og styrke de
ansattes representasjon i bedriftsstyrene.
De Grønne ønsker å styrke samvirkeinstitusjonene, men det er nødvendig å
bedre det interne demokratiet i sterkt byråkratiserte bedrifter som
forbruker- og landbrukssamvirkene.
Lokale andelseiere må til enhver tid ha rett til å overta for ekempel
meierier og handelslag og drive dem videre uavhengig av de landsomfattende
leddene.
Presse- og ytringsfrihet
Et reelt demokrati forutsetter at innbyggerne har tilgang på reell
informasjon - fra flere sider - om de sakene som skal avgjøres. De Grønne
ønsker derfor et omfattende mangfold i media. Dette kravet tilfredsstilles
imidlertid ikke av et stort antall reklamefinansierte TV-kanaler, snarere
tvert om: I dag framstår slike media like mye som politisk og kulturelt
sløvende og ensrettende, som de bidrar til et sunt mangfold.
Vi ser med bekymring på tendensene til eierkonsentrasjon innenfor media.
Det offentlige må sikre avvikende stemmer en plass både i pressen og på
eteren.
De Grønne vil øke støtten til de mindre avisene. Vi vil hindre
eierkonsentrasjon innen media. En enkelt eiergruppe skal ikke kunne
kontrollere mere enn 10% av markedet innen et bestemt medium. Vi vil
redusere reklameandelen innen alle typer media, særlig fjernsyn, og
erstatte dem med betalingsordninger basert på abonnement.
Utvidelse av demokratiet
Vi ønsker å supplere det representative demokratiet ved å øke bruken av
folkeavstemminger. Disse kan være landsomfattende eller lokale, rådgivende
eller bindende.
Vi vil åpne for bydelsråd og grendestyrer hvor alle innbyggere kan møte og
avgjøre saker av lokal betydning.
Vi ønsker ikke færre kommuner i landet, og kommunesammenslåinger må aldri
gjennomføres mot innbyggernes vilje.
Vi er skeptisk til fylkeskommunen som administrativ enhet, men vi ser liten
forbedring i å overføre enda flere oppgaver til staten. Saklig avgrenset
interkommunalt samarbeid kan ofte være en bedre løsning.
Valgsystemet
Vi mener det må bli lettere enn i dag å etablere nye partier og å stille
uavhengige lister ved alle valg. Vi aksepterer ikke at byråkratiet eller de
etablerte partiene prøver å redusere disse mulighetene.
Antall utjevningsmandater ved Stortingsvalg må økes, og sperregrensen på 4%
for å komme i betraktning ved fordeling av disse må fjernes.
Vi ser det som en svekking av lokaldemokratiet dersom valg på alle nivåer
skulle gjennomføres samtidig.
Sivil ulydighet
Vi tror ikke på demokratiet som en etablert tilstand. Vi tror på
demokratiet som en prosess som tillater meninger og holdninger å brytes.
Derfor må vi akseptere at det finnes sikkerhetsventiler til bruk i de
tilfeller hvor konflikter ikke kan løses ved bruk av de vanlige
"spillereglene".
Ikkevoldelig sivil ulydighet er en metode som både er demokratisk i seg
selv, og som virker demokratisk fostrende. De Grønne beklager at denne
metoden i dag blir satt i bås med vinningsforbrytelser og
ordensforstyrrelser. Ikkevoldelig sivil ulydighet truer ikke demokratiet,
tvert i mot har den sivile lydigheten vært en forutsetning for mange av de
verste hendelser i historien.
Ikkevoldsteori og ikkevoldspraksis så vel som konstruktiv konfliktløsning
på alle plan må få en sentral plass i en utvidet demokratilære i
skoleverket. Samtidig må det i rettsvesenet opparbeides sedvane for i
større grad å frita for straffeskyld i tilfeller av sivil ulydighet. Om
nødvendig må lovverket endres for å åpne for mer bruk av
nødvergeparagrafer.
--------------------------------------------------------------------
MINORITETER I NORGE
Det norske samfunnet er et av de mest etnisk ensartede i verden. Både de
nyere innvandrergruppene og tradisjonelle minoriteter som samer, sigøynere
m.v. må ha rett til å bevare og utvikle sine kulturelle særtrekk. Det
norske samfunnet som helhet kan bare tjene på at mindretallenes rettigheter
respekteres.
Urbefolkning
At staten Norge er dannet på territoriene til to folk, stiller spesielle
krav til det norske demokratiet. ILO-konvensjon 169 som Norge har
undertegnet, slår fast at urbefolkningens rettigheter skal sikres. Dette
gjelder blant annet sosiale, økonomiske og kulturelle forhold, herunder
retten til å eie og besitte tradisjonelle områder. De Grønne mener i
utgangspunktet at vårt helhetlige program med satsing på desentralisering,
solidaritet og miljø, legger grunnlaget for en samfunnsstruktur hvor
samiske lokalsamfunn vil kunne styrkes og blomstre.
Sametinget gir idag gjennom Samisk Utviklignsfond (SUF) støtte til
småskaladrift og kombinasjonsnæringer i noen samisk definerte kommuner.
Innenfor disse har alle, uansett etnisk bakgrunn, lik rett til å få støtte
til noen typer næringsvirksomhet. De Grønne mener at slike ordninger i
geografiske områder med samisk status er en fin måte å gi samisk kultur
like gode vilkår som den norske.
De Grønne mener også at samiske rettigheter, språk og kultur best kan
ivaretas av samenes eget folkevalgte organ, Sametinget, og at Sametinget
derfor bør få større innflytelse enn idag når det gjelder samiske fohold.
Bærekraftige lokalsamfunn forutsetter lokal forvaltning av ressursene og
ved Sametingets innflytelse er dette den beste mulighet for å sikre at
tradisjonelle samiske områder fortsatt kan ha bærekraftige primærnæringer
(reindrift, fiske, jordbruk, utmarksbruk og kombinasjoner av disse) og en
levende kultur.
Innvandrere
Miljøpartiet De Grønne står for en generøs innvandringspolitikk. Enhver som
er bosatt i Norge skal selvsagt ha rett til å få besøk av slekt og venner
uten å bli trakassert av tollere eller politi. Ingen må nektes visum på
grunn av sitt statsborgerskap eller utsettes for nedverdigende oppførsel
fra myndighetenes side på grunn av et fremmedartet utseende osv. Vanlige
regler som begrenser politiets rett til å holde folk i forvaring, må gjelde
uinnskrenket.
Innsatsen for flyktninger og innvandrere må ta utgangspunkt i deres egne
ønsker. De må selv få velge hvor de skal bosette seg. Adgangen til
arbeidsmarkedet må gjøres mest mulig rettferdig, blant annet ved at
relevant utdanning og praksis fra andre land blir godskrevet og respektert.
Flyktninger og asylsøkere
Vår holdning til innvandrere og flyktninger er basert på absolutt respekt
for menneskerettighetene. GenΦve-konvensjonens definisjon av flyktninger må
utvides til å gjelde såvel dem som flykter fra krig, som dem som flykter
fra sult eller et ødelagt miljø.
Mennesker som er forfulgt eller truet, og som søker trygghet i Norge må
møtes på en anstendig måte. De må tas hånd om av sivilt personale og ikke
av politi. Tolker må skaffes til veie dersom det er nødvendig.
De Grønne avviser at Norge skal delta i Schengen- samarbeidet med dets
planlagte registrering av flyktningers rase og religion.
De som søker asyl eller oppholdstillatelse må ha krav på svar innen tre
måneder. Har de ikke fått svar til da, skal de i alle fall ha rett til å
forbli i landet uten frykt for å bli kastet ut. Så lenge saka er under
behandling, må de ha krav på fri rettshjelp samt hjelp og veiledning for å
ivareta sine plikter og rettigheter på lik linje med norske statsborgere.
Torturofre og flyktninger fra krigstjeneste skal anerkjennes som politiske
flyktninger. Det samme må gjelde de som flykter fra økologiske katastrofer.
Tvil skal komme søkeren tilgode. Volds og torturofre må automatisk ved
ankomst til landet gis tilbud om medisinsk og psykiatrisk oppfølging.
De Grønne mener likevel at det viktigste bidraget Norge kan yte for å
redusere flyktningers og krigsofres lidelser, må foregå i konfliktområdene.
Som et av verdens rikeste land, har Norge mange verdifulle ressurser som
kan brukes for å hindre at krig og andre katastrofer som skaper
flyktningestrømmer skal oppstå, og redusere skaden når den har skjedd.
Norge bør øve påtrykk for å få gjennomført en internasjonal systemendring
slik at den utbytting og ressursplyndring fattige land idag utsettes for
ikke kan fortsette.
Språkopplæring for minoriteter
Etniske minoriteteter må få støtte og hjelp til opplæring i sitt morsmål.
Flyktninger og asylsøkere må så snart de har fått innvilget
oppholdstillatelse få nødvendig språkopplæring.
Tilbudet om effektiv norskundervisning må særlig forbedres for kvinner og
legges til rette for analfabeter.
--------------------------------------------------------------------
3: SAMFUNNSPLANLEGGING
GRØNN BYPOLITIKK
FRA AVFALL TIL RESSURSER
SAMFERDSEL
ENERGIPOLITIKK
FORURENSNING
--------------------------------------------------------------------
GRØNN BYPOLITIKK
Industrialismen har revet over byenes røtter i det økologiske kretsløpet.
For å gjenopprette denne tilhørigheten er det nødvendig å føre flest mulig
av primærsamfunnenes kvaliteter inn i byene, og å sikre at byenes
avfallsprodukter føres tilbake til de naturlige kretsløpene.
Den grønne byen skal være en by der kultur og sosialt samvær har høyere
prioritet enn økonomisk og industriell vekst. Det skal være et sted der
mennesker og andre livsformer møtes, der kulturer brytes og utvikles.
Byplanlegging og arkitektur
Det grønne byidealet må komme til uttrykk i arkitekturen, både for det
enkelte hus eller det enkelte bygningskomplekset og for byrommet med gater
og veier, torg og parker. De Grønne vil legge særlig vekt på å verne eldre
bygninger og bydeler.
Et mål for grønn byutvikling må være å stimulere til økt kunstnerisk
eksperimentering og større variasjon i utforming, materialvalg og
formgiving generelt. I husene må det brukes materialer som er produsert på
minst mulig destruktivt vis, og som ikke skaper helseproblemer for husets
brukere.
Enkelte utslag av moderne teknologi tar de økologiske problemene på alvor.
Det kan for eksempel dreie seg om lavenergihus med varmepumper,
varmevekslere for varmegjenvinning, solpaneler,
gjenvinnings-toalettsystemer osv. De Grønne ønsker å stimulere denne
eksperimenteringen slik at den mer eksplisitt baserer seg på økologiske
perspektiver.
En viktig betingelse for å frigjøre byen til allsidig aktivitet er å
redusere den plassen bilene kan legge beslag på. For ikke å snakke om å
frigjøre sansene våre fra synet, lukta og lyden av dem. Framtidig utbygging
av byen må integrere boliger og arbeidsplasser i allsidige byområder.
Fortetting må ikke ødelegge eksisterende grønne lunger, men konsentrere
beboelsen langs kollektivnettet.
Representanter for funksjonshemmedes foreninger må konsulteres ved all
samfunnsplanlegging. Barn og unge bør også i større grad trekkes med.
Økologisk mangfold
Når de verste bilproblemene er redusert, blir det mulig i større grad å
trekke andre levende vesener enn mennesker inn i byen. Parker og bekkefar
må knyttes sammen i grønne korridorer, der ville planter og dyr kan få
livsrom.
Foruten at trær renser lufta kan de også produsere frukt, bær og blomster.
Vi ser gjerne at folk har kjøkkenhager, frukttrær og bærbusker, og når
biltrafikken blir redusert vil det kanskje tilmed bli forsvarlig å spise
egen avling.
Dyr i byen
Kontakt med dyr bidrar til økt trivsel og bedre helse. Folk flest er glad i
dyr, det viser det store antallet hunder og katter i ethvert nabolag.
Hesten er en populær gjest mange steder, og husdyr som høns og gris kan
redusere byens avfallsmengder ved å spise matrester. Kanskje er det tilmed
mulig å finne nisjer i bylivet for dyr som sau, geit og ku, for eksempel i
tilknytning til skoler og barnehager der barn kan lære å stelle dyra.
Barn og voksne i byene må få anledning til direkte kontakt med husdyr av
ulike slag. De Grønne vil derfor arbeide for å bedre mulighetene for hold
av ulike husdyr - ikke bare hunder, katter og hester - i byer og bynære
strøk.
Dette må ikke gå ut over hensynet til allergikerne.
--------------------------------------------------------------------
FRA AVFALL TIL RESSURSER
I søppelhaugen finnes resultatet av vårt systematiske overforbruk. Det
meste er ressurser på feil sted. De Grønne går inn for gjenbruk eller
resirkulering av alt avfall, men først og fremst går vi inn for å redusere
den samlede avfallsmengden i samfunnet.
De Grønne ønsker å omorganisere og effektivisere den øvrige
avfallsbehandlingen. Avfallet skal, så langt det er mulig, sorteres og
behandles ved kilden (den enkelte husholdning, bedrift osv.). Økonomiske
virkemidler må brukes for å følge opp systemet.
En fornuftig disponering av materielle ressurser er hverken å brenne eller
å begrave avfallet. Det fornuftige er å lage og eie færre, men mere varige
møbler og husholdningsutstyr, for ikke å snakke om biler eller
datamaskiner.
Redusert forbruk
Det er nødvendig å redusere det materielle forbruket i bred forstand. De
varene som produseres må være holdbare og mest mulig satt sammen av deler
som kan brukes om igjen, resirkuleres eller gjenvinnes.
Endringer i avfallspolitikken i samfunnet i en slik betydelig grad
forutsetter radikale endringer i folks holdninger. De Grønne mener at vi
ikke kan vente til dette kommer av seg selv: Det er et politisk spørsmål å
framkalle slike holdningsendringer, både ved juridiske og økonomiske
tiltak.
Gjenvinning
Produsentene må pålegges ansvaret for at deres produkter kan repareres og
gjenvinnes.
Engangsbestikk, beholdere, tallerkener og liknende fra spisesteder pålegges
avgift eller pant. De Grønne ønsker forbud mot engangsemballasje som er
miljøskadelig eller ikke naturlig nedbrytbar.
Det innføres et returglass-system med glass og flasker i et begrenset
antall størrelser og høy pant på all returemballasje .
Kildesortering av husholdningsavfall må innføres over hele landet.
Matrester må brukes til f⌠r eller kompost. Jo mere desentralisert en kan
gjøre slike løsninger, jo bedre.
Brukbare produkter, papir, plast, tekstilrester, metaller, glass og
eventuelle andre gjenvinnbare fraksjoner må sorteres ut.
Avfallscontainere for uspesifisert avfall tillates ikke.
Plastikk er et særlig problem for avfallsbehandling. I den grad det skal
brukes plastikk-materialer, må det stilles krav til gjenvinnbarhet. Dette
kan skje gjennom standardisering og merking. Ikke minst innen helsesektoren
må bruken av engangsartikler reduseres kraftig.
All bildestruksjon må omfatte systematisk utsortering av brukbare bildeler,
olje, gummi, glass og termoplaster.
De Grønne vil stille krav til avfallsbehandling og gjenvinning ved
konsesjonsbehandling av industribedrifter. Avfall fra industri, bygnings og
rivingsvirksomhet samt annet næringsliv disponeres etter offentlige planer
og retningslinjer som utarbeides for optimal gjenvinning.
Større bedrifter må ha egne individuelle godkjente planer.
Sluttbehandling av avfall utover dette skal skje ved forsvarlig deponering.
Spesialavfall
De Grønne vil etablere et forsvarlig system for behandling av alle typer
spesialavfall, inklusive avfall som blir ilandført fra offshore-anlegg. Det
må etableres mottaks- og innsamlingsordninger som er tilpasset bedriftene
der spesialavfall oppstår.
Spesialavfall må som annet avfall utfases gjennom senket og endret forbruk.
Produktene må tilpasses resirkulering/destruksjon.
Sluttbehandling av spesialavfall må være et statlig ansvar.
Kloakk
Kloakk er ressurser på avveie. Samtidig skaper den alvorlige
forurensningsproblemer og høye kostnader for den enkelte og for samfunnet.
De Grønne går inn for ny teknologi med økologiske løsninger som
utslippsfrie komposteringstoaletter og gråvann til resirkulering, vanning,
planteproduksjon og biologisk rensing, mest mulig desentralisert.
Miljøskadelige vaskemidler må forbys. Industrien må pålegges å rense egne
utslipp.
Styring av industriproduksjonen
Det innføres en kontrollordning for import og produksjon av
industriprodukter, i første omgang med forbud mot produksjon og salg av
særlig unødvendige og miljøskadelige produkter.
Senere utvides ordningen til obligatorisk godkjenning av, eller konsesjon
for, alle industriprodukter. Bare de produkter, hjelpeprodukter og
emballasje som vil være av positiv verdi for samfunnet, godkjennes. Alle
produkter må ha et positivt formål og være framstilt på forsvarlig vis av
hensiktsmessige materialer med rimelig innsats av energi og andre
ressurser.
Eksempler på varer som i alminnelighet bør unngås produsert i framtida er:
aluminium, drikkekartonger, engangsbleier, våpen og krigsleketøy.
Det innføres en subsidieordning for alle typer gjenvinningsbedrifter, og
det opprettes en veiledningsorganisasjon for dem.
Avfallsutveksling
Det må opprettes en organisasjon med oppgave å lokalisere kjemikalier og
restmaterialer som for en bedrift kan være avfall, men for andre en råvare.
Tilsvarende organisasjoner opprettes også for brukte møbler,maskiner og
produksjonsutstyr. Gjennom slike organisasjoner kan kjøper og selger komme
i kontakt med hverandre.
--------------------------------------------------------------------
SAMFERDSEL
Transport er tegn på at mennesker og arbeid, varer og tjenester ikke finnes
innen kort rekkevidde. Ettersom naturressursene er ujevnt fordelt
geografisk, kan vi aldri helt unngå transporter. Våre industrivekstsamfunn
er imidlertid organisert slik at vi transporterer unødvendig mye unødvendig
langt.
Den veldige økningen i vegtrafikken er en alvorlig trussel mot natur, liv
og helse. Utslippene fra biltrafikken er en direkte årsak til skogdød,
fiskedød, avlingsskader og alvorlige sykdommer. Hundretusener er alvorlig
plaget av vegstøv og trafikkstøy. Verneverdige landskap, dyrket mark og
tradisjonsrike tettstedsmiljøer blir vandalisert i et stadig mer
fornuftsstridig forsøk på å legge forholdene til rette for bilen.
Trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv, titusenvis av
personskader, sorg, lidelse og milliarder av kroner i året bare i Norge.
Redusert transportbehov
Samfunnet må planlegges slik at behovet for transporter blir så lite som
mulig. Boliger og arbeidsplasser må legges nærmere hverandre, og
næringslivet må i langt større grad innrettes på lokal selvforsyning.
Kommuner, fylkesting og Stortinget må bevisst legge forholdene til rette
for en ny utbyggingsstruktur, slik at boliger, arbeidsplasser og service
samordnes. Kommunene må være særlig påpasselige med å påse at tomme lokaler
og leiligheter utnyttes til slike samordningsformål.
De Grønne foreslår at det innføres et eget omflyttingsbidrag for å
stimulere bedrifter til omlokalisering, med sikte på å minske
arbeidspendlingen.
De Grønne mener at myndighetene bør utrede hvordan bedriftene skal bidra
til å betale kostnadene som deres virksomhet påfører samfunnet, også i form
av de ansattes arbeidsreiser.
Vegdirektoratet bør omgjøres til et trafikkdirektorat for å muliggjøre en
mer helhetlig og miljøvennlig trafikkplanlegging.
Miljøvennlig transport
De Grønne mener at transport av mennesker og varer skal foregå med lavest
mulig påkjenning og skade på omgivelsene, og med lavest mulig energibruk.
De Grønne tar avstand fra transport innrettet på maksimal fart og komfort
for hvert individ, framfor hensynet til omgivelsene. All person- og
godstransport unntatt i nødsammenheng må basere seg på at det tar tid å
reise.
De Grønne vil legge forholdene til rette for minst mulig forurensende
transport. Vi går inn for betydelig reduksjon i bruken av biler, fly og
hurtiggående båter.
Vi går inn for transportmidler drevet av fornybare energiformer som
vannkraftbasert elektrisitet, biogass, solenergi m.v. Skal det brukes
fossile brennstoffer, må naturgass foretrekkes.
Utvikling og produksjon av mindre energikrevende transportmidler må
intensiveres.
Et effektivt utleiesystem for mindre miljøfiendtlige biler vil redusere
forurensninger og antall biler, og frigjøre arealer for andre formål. Slike
systemer bør i første omgang utvikles i alle større byer.
De Grønne vil gjøre privatbilismen unødvendig i bykjernene. For å begrense
bilbruken og dens skadevirkninger går vi inn for høyere avgifter på bensin,
diesel og olje. I løpet av en tiårsperiode må bensin- og dieseldrevne
kjøretøyer forbys i bykjernene.
Alle nye boligstrøk planlegges bilfrie, med unntak for
utryknings-kjøretøyer, tjenestebiler, varetransport og kjøretøy for
transport av funksjonshemmede. Privatbiler anvises til fellesgarasjer
utenfor bo!igstrøkene.
Den store vegbyggingsperioden bør anses som avsluttet. Nye veganlegg bør
bare kunne bygges i unntakstilfeller. De Grønne tar avstand fra bl.a. den
planlagte fergefrie kyststamvegen langs Vestlandet. De Grønne ønsker lavere
fartsgrenser av hensyn både til miljø og sikkerhet. Viktige ferdselsårer
skal ha automatisk overvåking. Biler og motorsykler med oversterke motorer
skal ikke få typegodkjennelse i Norge.
De Grønne går inn for forbud mot bruk av piggdekk, med unntak for
utrykningskjøretøy og anne særdeles viktig transport med behov for rask og
sikker framkommelighet. De Grønne går også imot skadelig salting av veiene.
For å sikre trygg ferdsel vil vi i stedet ha nedsatt fartsgrense på veien
om vinteren og ekstra fartsgrensereduksjon når føret tilsier det.
Restriksjonene for bruk av snøskutere og barmarkskjøring med
terrengkjøretøy må innskjerpes.
Kollektivtrafikk, gang- og sykkelveger
Gjennom privatbilismens tilbaketrekning fra bykjernene og boligområdene vil
det skapes en radikalt ny situasjon for kollektivtrafikken.
Passasjergrunnlaget vil bli langt bedre, og dette vil skape muligheter for
større fleksibilitet og tilgjengelighet, blant annet ved mindre
kollektiv-kjøretøyer med hyppigere avganger gjennom et tettere nettverk.
I bykjernene bør kollektivtrafikken forbeholdes forurensningsfrie trikker
og elektriske, eventuelt gass- eller hydrogendrevne, busser.
Kollektivtransport i byene bør ha egne kjørebaner og automatisk
prioritering i lyskryss.
Kollektivtransporten må ha personlig betjening, og takstene må reduseres.
Ingen trafikkform er så energisparsom, miljøvennlig og tilgjengelig som
gang- og sykkeltrafikken. De Grønne vil fremme sykkelbruken, blant annet
ved å prioritere sammenhengende sykkelnett som er forsvarlig skjermet fra
annen trafikk og brede nok til to sykler.
De største byene innfører kommunalt eide og merkede varesykler til bruk for
publikum til og fra trikk, tog, busstasjon og parkeringsplasser. Sykler
skal også kunne tas med gratis på tog, busser og trikker.
Elektrisk banedrift
De Grønne ønsker at elektrisk jernbane skal bli grunnlaget for all lengre
landtransport. Alle jernbanestrekninger må elektrifiseres.
Jernbanen må overta langtransporten av personbiler og trailere. Bruk av
trailer parallelt med tog over lengre avstander avvikles. I godstogene
inngår vogner med meget rimelige billettpriser for bil- og trailerførere.
Høye hastigheter på jernbaner er ikke noe mål i seg selv, men det kan være
et middel til å redusere bil- og flytrafikken. De Grønne ønsker å forbedre,
modernisere og utvide det eksisterende jernbanenettet framfor å bygge nye
høyhastighetsbaner. Nytt vognmateriell og opprustning av eksisterende
traseer vil kunne redusere reisetida betydelig mellom landsdelene og til
våre naboland.
Miljøvennlig sjøtransport
I store deler av landet er det naturlig å betrakte sjøvegen som den
viktigste samferdselsåre for såvel godstransport som persontransport.
Skipstrafikken har positive følger for norsk næringsliv langs kysten, og
bidrar til å opprettholde og videreutvikle et spredt bosettingsmønster. Ved
skipsfart reduserer vi inngrep i naturen og ulykkesfrekvensen er lav. Fra
et ressurssynspunkt er det også viktig at båtmateriell har lang levetid.
De Grønne ønsker å opprettholde og videreutvikle Hurtigruta og
fergetrafikken i Kyst-Norge. Sjøtrafikken må likevel på samme måte som
landtransport ses som en del av et transportmønster som totalt må reduseres
i omfang.
Dagens båttrafikk er imidlertid sterkt forurensende. De Grønne ønsker
strengere krav til støy og utslipp fra alle norskregistrerte skip,
fiskefartøyer og fritidsbåter. Disse kravene må straks gjøres gjeldende for
nybygg. Etter en overgangsperiode må de også gjøres gjeldende for eldre
fartøyer.
Det innføres en øvre fartsgrense for fritidsbåter.
Redusert flytrafikk
Flytrafikkens rolle i transportmønsteret må reduseres radikalt av klare
miljømessige grunner. Persontransport med fly bør være forbeholdt lange
og/eller vanskelige strekninger. Rutene innenfor Sør-Norge bør i
utgangspunktet erstattes av andre kollektivmidler. Lufttransport av gods
bør bare omfatte post, medisiner og andre prioriterte vareslag.
--------------------------------------------------------------------
ENERGIPOLITIKK
Ingen energikilder kan dekke våre behov hvis energibruken fortsetter å øke.
Energibruken må derfor stabiliseres. I de rike land må den også minskes.
De Grønne mener at vår generasjon allerede har brukt mer enn nok av de
knappe fossile ressursene (særlig olje) til energiformål. Disse må, etter
en kortest mulig overgangsfase, stort sett få ligge inntil seinere
generasjoner kan bruke dem på en mer sparsommelig og miljøvennlig måte.
Også internasjonalt er det nødvendig å redusere energibruken. Eksport av
norsk olje og gass til energiformål må derfor trappes ned.
De Grønne mener at naturens tålegrenser og globale per capita utslippskrav
må legges til grunn ved bruk av energi. Vi går inn for en omlegging av
energipolitikken som gjør slike mål mulige.
Det økonomiske systemet vi har idag forårsaker overproduksjon, unødvendige
produkter og produkter med dårlig holdbarhet og kvalitet. strengere krav
til kvalitete, holdbarhet og markedsføring vil kunne redusere slik
overproduksjon og dermed gi et redusert energiforbruk.
De Grønne ønsker å redusere bruken av energikrevende produkter, samt
redusere behovet for energi gjennom bedre tekniske løsninger og endrede
rammevilkår for samferdsel og næringsliv.
De Grønne ønsker ikke å gi nye konsesjoner til olje- og gassutvinning i
Nordsjøen. Vi vil radikalt trappe ned den utvinninga som er igang. Ved all
oljeutvinning må det kreves at gassen utnyttes fullstendig. Oljeressursene
i Nordsjøen er begrensede. Etter hvert som verdens oljeressurser tappes ut
vil både behovet for og prisene på olje stige drastisk. Våre teknologiske
kunnskaper vil øke, og de betydelige fraksjonene som idag sløses bort vil
senere bli av stor verdi.
Videre vet vi at det ikke i særlig grad er politisk mulig å sette av
oljemilliardene på fonds til nytte for framtidige generasjoner. Vi vet også
at disse fondene plassert i utlandet brukes til å fremme andres økonomi og
øker miljøproblemene i verden.
De Grønne aksepterer ingen olje- eller gasskraftverk på norsk jord.
Fornybar energi
De Grønne vil stanse all utbygging av vannkraft i stor skala i Norge.
Vassdragenes randsoner må også beskyttes. Vegetasjonen langs elver og
innsjøer skal beskytte flora og fauna og redusere avrenning fra
omgivelsene.
De Grønne ønsker sterk offentlig satsing på energiøkonomisering ved
produksjon, distribusjon og sluttbruk av energi, samt støtte til private
energiøkonomiseringstiltak , som alternativ til videre kraftutbygging og
energiproduksjon, men også med sikte på å oppnå en netto reduksjon av
kraftforbruket.
Kjernekraft
All forskning på atomenergi i Norge skal opphøre, og midlene overføres og
øremerkes til forskning , utvikling og innføring av fornybare energikilder.
De Grønne ønsker at Norge skal arbeide aktivt for en internasjonal
avvikling av kjernekraften og for et internasjonalt forbud mot dumping av
radioaktive og andre miljøfarlige emner i havet.
--------------------------------------------------------------------
FORURENSNING
De Grønnes mål er å redusere utslippene av skadelige stoffer slik at de
ikke gjør skade på våre økosystemer. Det må ikke gis dispensasjoner fra
utslipps-bestemmelser, heller ikke av sysselsettingsgrunner. De Grønne
mener at Norge må stille seg solidarisk med resten av verden ved å
fastsette sine utslippskvoter ut fra prinsippet om at ingen har større rett
til å forurense enn andre.
Miljøgifter
De Grønne mener at utslipp av alle miljøgifter skal reduseres til et nivå
hvor de ikke forårsaker skade på helse og miljø.
De Grønne vil ha totalt forbud mot produksjon og innførsel av alle stoffer
som truer ozonlaget. Det finnes alternativer som det må satses på å
videreutvikle.
De Grønne vil innføre et generelt forbud mot all videre produksjon og
innførsel av klorbleket papir.
De Grønne ønsker forbud mot blyholdig ammunisjon. Det må straks
gjennomføres fullstendig rensing og uskadeliggjøring av tannlegeavfall.
De Grønne ønsker et generelt forbud mot all videre produksjon og innførsel
av giftige plast-stoffer, og gradvis reduksjon av annen plastproduksjon.
De Grønne vil stille skjerpede sikkerhets- og miljøkrav til transport av
olje og andre miljøfarlige produkter både til lands og til sjøs.
Oljetankskip må utstyres med dobbel bunn.
Avfallsplasser, industritomter o.l. som kan inneholde miljøfarlige stoffer,
må snarest kartlegges, og det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for
hurtigst mulig uskadeliggjøring av disse stoffene.
Alle kjemiske produkter og produkter med kjemiske tilsetningsstoffer skal
forsynes med korrekt, nøyaktig og lettforståelig innholdsdeklarasjon.
Myndighetene må raskt bygge opp et omfattende, informativt og lett
tilgjengelig produktregister.
Luftforurensninger
De Grønne setter spørsmålstegn ved påstandene om at det meste av
luftforurensningene i Norge skyldes utslipp i andre land. Målinger i Norge
gir sterke indikasjoner på at luftforurensningene i det vesentlige skyldes
egne utslipp bortsett fra i Øst-Finnmark.
De Grønne går inn for å redusere disse problemene gjennom betydelige
endringer i transportmønsteret, alternative drivstoffer samt utfasing av
oljefyring.
Forsuring av vann og jord
Begrepene sur nedbør og forsuring er knyttet til utslipp av svovel- og
nitrogenforbindelser (S02, NOX og NHX). Forbindelsene dannes i det
vesentligste ved forbrenning av fossilt brensel som kull og olje.
Norge må gjennom internasjonale organer arbeide for at land som har
forpliktet seg til å redusere sine utslipp, oppfyller sine forpliktelser og
går videre i utslippsreduksjonene.
Gjødsel på avveie
De Grønne vil at Norge skal redusere utslippene av nitrater og fosfater fra
alle kilder med minst 75% i forhold til 1985 innen år 2005. Utslippene fra
gjødsellager og siloanlegg reduseres ved utbedring av eksisterende anlegg.
Som hovedregel bør all gjødsel, også fra mennesker, komposteres.
Subsidiering kan brukes for å stimulere bygging av biogassanlegg.
Arealavrenningen fra dyrket mark reduseres videre ved vegetajonssoner og
gjødselplanlegging. De Grønnes mål om at alt landbruk skal være under
omlegging til økologisk drift innen 10 år, vil være av stor betydning for
arealavrenningen.
--------------------------------------------------------------------
4: ØKONOMI OG NÆRINGSLIV
GRØNN ØKONOMI
PRIMÆRNÆRINGER
--------------------------------------------------------------------
GRØNN ØKONOMI
Økonomi - menneskets husholdning med knappe ressurser - ligger bak ethvert
spørsmål om samfunnets organisering. Selv menneskelige holdninger og
verdivalg er nært knyttet til materielle forutsetninger og det økonomiske
systemet de har oppstått innenfor. For en radikalt samfunnsendrende
bevegelse blir derfor ny økonomisk teori og praksis en helt grunnleggende
og uomgjengelig utfordring.
For De Grønne er det en sentral utfordring å utvikle en økonomi som de
økologiske systemene kan bære. En slik bærekraftig eller opprettholdbar
økonomi må også tilfredsstille våre krav til sosial og global
rettferdighet.
Plan og marked
Vi vet at konkurranse ikke uten videre gir opphav til sunt konkurrerende
foretak med kreativitet, innsatsvilje og ideutvikling som resultat. I store
bedrifter vil disse verdiene tvert imot ofte hemmes.
Virkeligheten viser at "fri konkurranse" fører til samarbeid mellom de
store mot de små, til at store multinasjonale selskaper sluker små
nasjonale eller lokale foretak, og til at store handelskjeder trenger unna
lokale forretninger.
De Grønne mener det er viktig å ha privateide småbedrifter. Jo større et
økonomisk foretak er, jo større vil behovet for en annen organisasjons- og
eierform være.
De Grønne vil bryte opp store eierkonsentrasjoner ved hjelp av
anti-trustlover.
Store bedrifter bør legges under samfunnets kontroll, men det er ingen
grunn til å tro at statsbedrifter eller samvirkeorganisasjoner automatisk
vil oppføre seg bedre enn privateide.
De Grønne vil arbeide for at norske bedrifter skal legge langsiktige
moralske hensyn til grunn for sin virksomhet. Vi vil ha en blandingsøkonomi
der markedets frie spill begrenses av økologisk og sosialt ansvar.
Kontraktive investeringer
De Grønne vil fremme kontraktive investeringer - slike som minker det
totale forbruket og motarbeide de ekspansive - de som øker det totale
forbruket. Først og fremst gjelder dette de offentlige investeringene, men
vi vil også påvikre de private ved å regulere bankenes utlånsrammer. Vi vil
også benytte gradert investeringsavgift og ulike støtteordninger.
Dekapitalisering
De Grønne vil stabilisere økonomien, blant annet ved å dekapitalisere
produksjonsmidlene. Det vil si å få eiendomsretten over i former hvor den
ikke blir gjenstand for kjøp og salg. dette behøver ikke innebære offentlig
eierskap. Vi ønsker et mangfold i eierstrukturen, men vil prioritere
kollektive, lokale eierformer og medarbeidereide bedrifter.
Desentralisering
I et grønt perspektiv er det vesentlig å se på økonomiens størrelse.
Innenfor en begrenset økonomi kan det under ellers gunstige betingelser
vokse fram vesentlige sosiale reguleringer av markedsøkonomien: Det blir
vanskeligere både for en privat næringsdrivende og for en offentlig bedrift
eller institusjon å ignorere negative økologiske og menneskelige
konsekvenser av sitt eget virke, dersom disse kommer tilsyne i nærmiljøet,
og går utover mennesker man har et forhold til.
Økonomisk organisering og eiendomsforhold er blant de største utfordringene
for et grønt alternativ. De Grønne vil støtte alle initiativ til
alternative økonomiske forsøk, særlig forsøk av praktisk og lokal art.
Dette enten det er snakk om planøkonomi, kooperative/kollektive opplegg
eller regulert markedsøkonomi. Slike alternativer bør først prøves ut i
liten skala.
Uformell økonomi Den uformelle sektoren omfatter arbeid som i det
vesentlige ikke blir registrert eller skattlagt, som blir utført på
frivillig eller selvhjelpsbasis uten bruk av penger som vederlag. Dette kan
dreie seg om frivillig arbeid for foreninger, organisasjoner eller
politiske partier, det kan være humanitært eller kirkelig frivillig arbeid,
"grønt" arbeid ved at folk hjelper hverandre og yter hverandre tjenester,
opprettelse av nabohjelp-sentraler eller kooperativer for direkte
produsent-forbrukersamvirke osv.
Bare i det siste tilfellet knyttes aktiviteten til en pengeøkonomi som også
registreres og skattlegges. Vi vil oppfordre til opprettelse av lokale
bytteringer for varer og tjenester.
Den uformelle økonomien omfatter også alt arbeid innenfor egen husholdning,
slik som barne- og eldreomsorg, matlaging, hagestell, hobbyarbeid og
gjør-det-selv-aktiviteter. Mange utfører selv tjenester som er blitt for
dyre eller langsomme.
De Grønne ønsker å oppmuntre og stimulere den uformelle økonomiske sektoren
- spesielt når de viser seg å bli billigere, mer tilfredsstillende og
effektive enn det offentlige eller private marked kan klare det. Dette
fører både til en utnytting av ressurser som er uinteressante for dagens
næringsliv, og til gjenoppbygging av noen av de sosiale nettverkene som i
dag er brutt sammen.
Det er i dag mange mennesker i lønnet arbeid som ikke får tid og krefter
nok til nødvendig eller positivt ikke-lønnet innsats. Det kan være i hjem
og familie, i organisasjonsliv og nærmiljø, eller til hobbyer m.m. Samtidig
finnes det mange mennesker som bare deltar i den uformelle sektoren, særlig
kvinner i omsorgs- og husarbeid, som gjerne også vil delta i det formelle
produksjonslivet.
Dette er enda en grunn for at De Grønne går inn for kortere og mer
fleksibel arbeidstid: Slik vil flere få plass i det lønnede arbeidslivet,
samtidig som flere får bedre tid til ikke-lønnet innsats.
Livsindeks
Begrepet brutto nasjonalprodukt (BNP) skiller ikke mellom uøkologisk,
menneskelig nedbrytende produksjon, og positiv økonomisk virksomhet. I
BNP-begrepet inngår heller ikke verdien av den uformelle sektoren, til
tross for at denne er betydelig og har mange positive virkninger for
samfunnet. De Grønne forkaster derfor BNP både som velferdsmål og økonomisk
mål.
De Grønne vil isteden støtte utvikling og bruk av en ny livsindeks som gir
en bedre beskrivelse av den reelle situasjonen i et land. Dette må blant
annet innebære at det utvikles økonomiske mekanismer som gir sterke
prissignaler ved forurensning og ressursuttapping, og at det tas hensyn til
framtidige generasjoners miljømessige og økonomiske interesser.
Velstandsutjevning
De Grønne forkaster det kriteriet for økonomisk velferd som sier at all
utvikling som fører til at noen får det "bedre" uten at noen andre får det
"verre", er av det gode (Pareto-kriteriet). Den relative
velstandsfordelinga er ofte viktigere enn den absolutte, og en drivkraft
bak økonomisk vekst med alt dette medfører. De Grønne vil derfor konsekvent
jobbe for velstandsutjevning på bekostning av velstandsøkning.
Reklame
Reklame er hovedsakelig et verktøy for å skape kunstige behov der reelle
behov ikke lenger finnes. Årlig brukes milliarder av kroner til å lure
forbrukerne videre i den nedverdigende og økologisk katastrofale
vekstspiralen.
De Grønne tar avstand fra økonomiske teorier som oppfatter forbrukeren som
en "economic man" med fullstendig markedsoversikt, klare prioriteringer om
konsekvenser av eget forbruk, og som derfor ikke lar seg påvirke
irrasjonelt av reklame og annen salgspåvirkning.
De Grønne vil ha strenge reguleringer av all reklame. Vi vil ha en
progressiv reklameavgift, hvor store firmaer og varemerker beskattes mye,
mens små firmaer og merker beskattes lite.
Rentesystemet
De Grønne mener at pengenes plass i en økologisk økonomi hovedsakelig bør
være som spare- og byttemiddel. Dette vil si at vi motsetter oss såvel
børs- og pengespekulasjon som produksjon utelukkende for pengenes og
profittens egen skyld. Dagens rentesystem er en urettferdig
overføringsmekanisme som de fattigste taper på. Dette gjelder både i vårt
eget land og i forholdet mellom rike og fattige land.
Styring med bankvesenet
De Grønne vil redusere bankenes makt og innflytelse over andre bedrifter og
samfunnet generelt. Vi vil desentralisere bankvesenet, bryte opp store
konserner og støtte oppretting av små, lokale kredittinstitusjoner.
De Grønne vil ha demokratisk styring med kredittinstitusjoner og bedrifter
som er viktige for lokalsamfunnets eller landets økonomi og arbeidsmarked.
De Grønne ønsker å støtte utviklingen av alternativ bankvirksomhet,som for
eksempel Cultura Sparebank og Nettverkskreditt.
Økonomisk rettferdighet
De Grønne prioriterer samfunnsansvar, rettferdighet og solidaritet foran
privat vinning. Framfor alt avviser vi bruk av ulikhet og store
klasseforskjeller for å fremme økonomiske mål . De Grønne vil arbeide for
lønnsutjevning mellom yrkesgrupper og innen den enkelte bedrift.
Vi tar avstand fra lønnsforskjeller som skyldes kjønn, rase eller religion.
Vi vil dessuten arbeide for en global utjevning av kjøpekraft. I et
miljøperspektiv blir det riktig å arbeide for et lavere lønnsnivå i Norge,
særlig for de høyere inntektsgrupper. For å oppnå dette vil vi særlig bruke
skattesystemet.
Arbeidsmarkedet
Alle mennesker har rett tilopplæring og meningsfylt arbeid ut fra sine
fysiske og psykiske forutsetninger. Arbeid er et gode, når det er
utfordrende og belønnende for den enkelte og nyttig og nødvendig for
samfunnet.
Det mangler ikke på arbeidsoppgaver i dagens samfunn. Dersom mangelen
pålønnsarbeid likevel skulle bli stor, må arbeidet deles solidarisk mellom
samfunnsmedlemmene ved nedsatt normalarbeidstid. De Grønne vil gjennomføre
retten til 6-timers arbeidsdag uten lønnskompensasjon.
Den som frivillig vil redusere sin arbeidstid og sine inntekter skal også
ha rett til det, fortrinnsvis i samordning med arbeidsgiverens interesser.
Fra trygder til samfunnslønn
Pensjoner og trygdeytelser fra det offentlige må ikke være avhengige av
opptjeningstid og tidligere lønnsinntekter.
Lånebehovet under utdanning må reduseres for å minske behovet for
lønnsforskjeller og for å få en reell lik rett til utdanning for alle.
De Grønne vil arbeide for en grunnleggende minsteinntekt til alle
mennesker. Staten har allerede en grunnleggende plikt til å sørge for
livsopphold for landets innbyggere. Et system med samfunnslønn vil kunne
avløse mange av dagens trygde-, stønad- og pensjonsordninger og redusere
det offentlige byråkratiet. En slik samfunnslønn bør iallfall være på høyde
med folketrygdens grunnbeløp.
Skatter og avgifter
En effektiv grønn politikk vil kunne redusere de offentlige utgiftene i
vesentlig grad innen helsevesenet, vegbygging og på andre områder og ved å
begrense byråkratiet og dermed redusere behovet for skatteinntekter. I
denne sammenhengen må det forventes en gradvis reduksjon av skattene.
De Grønne vil likevel ha et skatte- og avgiftssystem som sikrer
inntekts-grunnlaget for offentlige tjenester. Dette gjelder særlig helse-
og eldreomsorg og folketrygden, men også andre offentlige tjenester.
Skatte- og avgiftssystemet skal være enkelt og oversiktlig.
Vi vil redusere skatten på de laveste inntektene, først og fremst ved å øke
minstefradraget. Vi vil øke progresjonen på de høyeste inntektene.
Skattemyndighetene må bruke betydelige ressurser på å unngå unndragelser av
skatt og moms.
Tradisjonell skatteteori sier at skattesystemet ikke skal virke "vridende",
det vil si at det ikke skal endre produksjons- og forbruksmønsteret. Grønn
skattepolitikk derimot, skal virke vridende. Vi vil altså bruke skattene
til å forandre på produksjons- og forbruksmønstrene.
De Grønne vil innføre et skattesystem som er reelt utjevnende, og som øker
skatten på uttak av ikke fornybare råvarer, miljøbelastende virksomheter og
kapitalinntekt. De Grønne vil utforme et skattesystem som motvirker
spekulasjon med bedrifter og arbeidsplasser. Vi vil ha høy avgift på
omsetning og utbytte av aksjer og tilsvarende verdipapirer. Vi vil fjerne
arbeidsgiveravgiften. Vi vil økeinvesteringsavgiften og gjøre den gradert ,
slik at miljøvennlige og sosialt riktige investeringer får lavere avgift,
mens skadelige invesetringer får høyere. Vi vil ha høye avgifter på
luksusvarer og lavere eller ingen på nødvendighetsartikler. Et system med
differensiert moms kan bidra til et mer økologisk riktig forbruksmønster.
For å redusere bruken av energi og råvarer vil vi pålegge dem en
kildeskatt. Gjennomføring av økologiske løsninger innen kloakk- og
avfalls-behandling vil kunne redusere de kommunale avgifter på disse
områdene betydelig.
Miljøavgifter
Vi må i større grad venne oss til begrensninger i alle miljøskadelige
utfoldelsesmuligheter. Utslippsgrenser, rasjoneringer og andre direkte
restriksjoner, påbud og vernetiltak må tas i mer utstrakt bruk. Ut fra
føre-var-prinsippet må slike begrensninger ofte settes i verk selv om vi
ikke er sikker på de langsiktige virkningene. Overtredelser av
utslippsgrenser og forbud må medføre bøter som langt overstiger bedriftens
fortjenestemuligheter ved lovbruddet.
Miljøavgifter kommer i tillegg til slike tiltak, men prinsippet om at
"forurenseren betaler" må ikke brukes som "avlat". Det er uheldig å gi
inntrykk av at en kan kjøpe seg fri fra miljø-ødeleggelser ved å betale for
seg. De Grønne vil likevel gå inn for en generell CO2-avgift knyttet til
fossile brennstoffer på minst 700 kroner pr.tonn CO2 . For flytrafikk og
internasjonal trailer- og båttrafikk skal CO2 avgiften baseres på beregnet
utslipp ut fra regnskaper. Avgift som allerede er betalt ved tanking
trekkes fra i dette regnskapet.
De Grønne avviser at man kan kalkulere en "riktig" pris på
miljø-kvaliteter. Å bruke nytte/kost-analyser i slike saker er det reneste
vrøvl.
Vi vil i stedet bestemme grensene for produksjon, forbruk og utslipp ut fra
sosiale , helsemessige og økologiske krieier, og så bruke kvoter, forbud
eller avgifter for å holde disse grensene.
Miljøsubsidier og ENØK-tiltak
Miljøsubsidier, finansiert ved motsvarende miljøavgifter, kan brukes for å
vri etterspørselen i ønsket retning ved å subsidiere konkurrerende
miljøvennlig virksomhet. De må kunne brukes til å subsidiere lån til
miljøvennlige tiltak, som tillegg eller alternativ til direkte støtte.
Energiavgifter bør brukes for å subsidiere energiøkonomiserende tiltak,
slik som direkte enøk-støtte eller lån til varmepumper, etterisolering og
bygging av energiøkonomisk riktige bygninger. De må også kunne brukes
direkte som støtte til kollektivtrafikk, gang-/sykkel-veger og mer
energisparende infrastrukturer generelt.
Utenrikshandel
For å redusere forurensing og forbruk av ikke fornybare ressurser, må det
bli en vesentlig nedgang i langtransport av varer. Utenrikshandelen må
derfor bli mye mindre enn i dag. De Grønne vil prioritere produksjon som
kan erstatte tidligere import, framfor produksjon som kan øke vår eksport.
Vi avviser myten om at eksportproduksjon er sosialøkonomisk "sunnere" enn
produksjon for hjemmemarkedet, og at privat vareproduksjon nødvendigvis
innebærer en større "verdiskapning" enn offentlig tjenesteyting. Vi vil ha
strenge restriksjoner på valutabevegelser til utlandet for å hindre
kapitalflukt. De Grønne sier ne til frihandel fordi dette fører til
urettferdige bytteforhold mellom I- og U- landene, og reduserer samfunnets
muligheter til å styre økonomien. Vi vil ha en generell toll på 20-30% for
varer fra alle land.
Industriutvikling
De Grønne er opptatt av å ta vare på det beste i norsk industri. Vi vil
utvikle vår industrikompetanse, men være kritiske til hva som blir
produsert, hvordan det blir produsert og av hvilke råvarer. Vi vil utvikle
norsk industri i en retning som fører fram til en økologisk forsvarlig
produksjon.
De Grønne prioriterer miljø foran arbeidsplasser, der det er reelle
konflikter. Ved bedriftsnedleggelser må imidlertid myndighetene gå særlig
aktivt inn for opprettelse av nye, miljøvennlige bedrifter i samme
lokalmiljø.
--------------------------------------------------------------------
PRIMÆRNÆRINGER
Det er absurd at produksjon av mat, det vi alle lever av, ikke skulle kunne
lønne seg eller gi et meningsfylt arbeid. Matproduksjon må alltid være
basisnæringen i ethvert samfunn.
Verdens matvaresituasjon er i ferd med å forringes. Etter en periode med
sterk økning i matvareproduksjonen er vi inne i en utvikling hvor den
stagnerer, samtidig som befolkningstilveksten fortsatt er høy. Mens
underernæring hittil har vært et fordelingsproblem, vil vi i framtida få
lavere total matproduksjon per individ. Dette vil føre til økte matpriser,
mer sultproblemer og flere konflikter. Økt eksport av jordbruksvarer fra de
mest folkerike landene vil forverre snarere enn forbedre denne situasjonen.
Norge bør derfor søke å opprettholde sin matvareproduksjon, og helst øke
den. dette må skje med metoder som opprettholder jordas fruktbarhet og
derved sikrer mat også for kommende generasjoner.
Matvaresikkerhet - selvforsyningsproduksjon
De Grønne går inn for et sterkt importvern, sterk regulering i markedet og
forbud mot driftsformer som tilsidesetter naturens spilleregler.
De Grønne vil opprettholde målsettingen om at inntektene i primærnæringene
skal være like store som i industrien. Dermed er det ikke sagt at verken
industriarbeidere, fiskere eller bønder kan vente å opprettholde dagens
miljøødeleggende forbruk. Liksom folk i byene må også mange bygdefolk legge
om sitt forbruksmønster. De Grønne ønsker at en større del av bondens og
fiskerens lønn skal komme fra salg av produktet i stedet for gjennom
subsidiering fra staten. Forbrukeren må betale en rettferdig pris ved kjøp
av matvarene.
Den offentlige støtten må dels gå til tiltak i samband med omlegging til
økologisk drift, også innen fiskeri. Dessuten må ulike driftstyper og ulike
naturbetingelser kompenseres gjennom varierte støtteordninger.
Sysselsettinga i landbruk og fiske må økes. Vi må også i større grad satse
på egenproduksjon av vekster for tekstilproduksjon, som lin og hamp.
Næringer i kombinasjon.
Den rike og fleksible ressurstilgangen i kyst- og fjordstrøk har muliggjort
en stabil bosetting opp gjennom tidene. Å drive med næringer i kombinasjon
er en del av den tradisjonelle måten å tilpasse seg vekslende klima og
ressurser på. Dagens politikk innenfor primærnæringer (og andre
næringsveier som kunsthåndverk. håndverk generelt ) er en ensrettet satsing
på eneyrker. Livskraftig opprettholdelse av bosettinga i Kyst-Norge, og
spesielt i samiske områder, avhenger av at folk kan drive næringer i
kombinasjon og få dette godkjent på lik linje med eneyrker.
De Grønne vil arbeide aktivt for å legge tilrette for at denne livsstilen
igjen kan bli en del av eksistensgrunnlaget for folk i distriktene. Videre
skal folk som driver næringskombinasjoner kunen organisere seg gjennom et
eget fagforbund. Et slikt tiltak vil styrke bosettingen i Utkant-Norge.
Jordvern
All dyrkingsjord skal holdes i hevd.
Staten må redusere bruken av forkjøpsretten til jordeiendommer dersom
hensikten er å legge jorda til nabobruk eller å omregulere den til annet
enn jordbruk. Gjennom slike vedtak har myndighetene bidratt til nedleggelse
av over 100.000 gårdsbruk de siste 30 årene.
Det må innføres et øvre tak på hvor stor en jordbrukseiendom skal kunne
bli, hvis den fortsatt skal bestå som Θn familiebruk. Konsesjonslovgivning,
leverings kvoter for melk og andre produkter må tas i bruk for å regulere
bruksstørrelsen.
Landbrukskontorene må stille vanskjøttet jord til disposisjon for
jordsøkere. Også arbeidskontorene må trekkes inn i dette arbeidet.
Den som vil oppfylle bo- og driveplikten, må favoriseres framfor
eiendomsspekulanter og folk på jakt etter fritidshus. De Grønne går imot
enhver liberalisering av bo- og driveplikten.
Det må legges til rette for flerfamiliebruk og kollektiv drift for dem som
ønsker det.
Økologisk drift
De Grønne ønsker straks å sette igang en total omlegging av norsk jordbruk
i økologisk retning. Dette vil sikre miljøvennlig drift og sunne
næringsmidler, samtidig som det vil øke selvforsyningsgraden.
De Grønne krever rask reduksjon både i bruken av energikrevende
handelsgjødsel og i bruken av giftige sprøytemidler. Produksjon og
omsetning av lettløselig kunstgjødsel pålegges raskt økende avgifter, og
avvikles innen 10 år.
Innen 10 år må Norge være selvforsynt med poteter, vanlige grønnsaker,
korn, melk og kjøtt.
Bruken av jordbruksareal til dyref⌠r må reduseres. Alle kornslag må i
større grad tas i bruk som menneskeføde. Kraftf⌠rprisen må holdes på et
høyt nivå, slik at hjemmeprodusert f⌠r ikke erstattes av innkjøpt korn.
Det er et viktig mål å få ned energibruken i landbruket. Bruken av fossile
brennstoffer må reduseres sterkt. I stedet må bioenergi (inkludert
arbeidskraft) og andre kretsløpsressurser utnyttes til energiforsyning.
Landbruket må ikke bare håndtere og nyttiggjøre sine egne
avfalls-produkter, men også utnytte avfallet fra husholdninger og bedrifter
i byene.
Etisk husdyrhold
Det økende kjøttforbruket i Norge og andre land har negative konsekvenser
både for folkehelsa, for den globale ressurssituasjonen og for husdyra. Det
er et derfor et viktig grønt mål å redusere kjøttforbruket.
Husdyrholdet skal i størst mulig grad ta hensyn til dyrenes instinkter og
naturlige atferd. Det må bli slutt på unødig innesperring av dyr. Alle dyr
må sikres et akseptabelt miljø, med skikkelig luftkvalitet og rimelig plass
til å bevege seg fritt på. Kontrollen med medisinbruken i husdyrholdet må
skjerpes. Hormoner og antibiotika hører ikke hjemme i dyref⌠r og må forbys.
Genetisk variasjon må fremmes gjennom planmessig arbeid for bevaring og
utvikling av lokale husdyrraser som utnytter de lokale naturgitte
betingelsene og ikke er avhengige av importert, langtransportert kraftf⌠r.
Pelsdyrhold må forbys, likeså burdrift med høns og broilerproduksjon.
Dyrevern-direktorat
De Grønne vil ha ansvaret for dyrevernarbeidet overført fra
Landbruks-departementet til et nytt dyreverndirektorat under
Miljøverndepartementet .
Økologisk skogbruk
De Grønnes mål for skogbruket er en desentralisert og allsidig drift der
gårdsskogbruket står for hoveddelen av hogsten. Skogbruket skal drives slik
at den økologiske balansen ikke blir kritisk forrykket.
De Grønne går inn for variert utnyttelse av skogen. En betingelse for
mangfold i dyre- og planteliv er fleraldrig skog, oftest med innslag av
mange arter.
De Grønne vil arbeide for å gjeninnføre løvtrær i det norske skogbruket.
Bruk av løvtrevirke til møbelproduksjon og byggevirksomhet bør stimuleres.
Gamle teknikker må gjenopptas for å erstatte kjemisk impregnering av
trevirke.
De Grønne går inn for små lokale sagbruk, møbelverksteder og andre
foredlingsbedrifter.
Tømmerfløting må igjen komme til heder og verdighet. Også jernbanen må i
større grad tas i bruk til transport av tømmer og trelast.
De Grønne vil at plukkhogst, naturlig foryngelse og bruk av hest og små
maskiner i skogbruket skal være regelen og ikke unntaket. Giftsprøyting og
kunstgjødsling av skog må stanses. Myndighetene må bruke konsesjoner og
avgifter for å regulere størrelsen på de bestander som avvirkes.
De Grønne vil ha flere skogsreservater som også må omfatte ulike typer ur-
og naturskog.
De Grønne vil vurdere bruk av andre råvarer enn trevirke til produksjon av
papir og bygningsmaterialer, eksempelvis hamp som vil kunne produsere papir
mere effektivt mindre forurensende og med bedre kvalitet. Også som
bygningsmateriale kan hamp nyttiggjøres.
Utmarksnæring
Utmarksområdene må fortsatt være tilgjengelige for alle, til rekreasjon og
matauk. Retten til å sanke ville bær, sopp, urter og andre ville vekster må
være fri for alle.
Utmarka kan mange steder utnyttes bedre som beiteområde, men bestandene av
rein og andre beitedyr må holdes innenfor de rammene tilveksten i
beiteområdene setter.
Setertradisjonen må gjennopptas i det norske landbruket.
De Grønne går inn for skjerpede krav til kunnskap og skyteferdighet for dem
som skal drive jakt, slik at skadeskyting reduseres. Spesielt skyteprøven
for storviltjegere må forandres slik at den reelle hensikten blir å luke
vekk dårlige skyttere.
Reindrift
Innenfor reindrifta må man i gang med den samme avmekaniserings-prosessen
som i primærnæringene for øvrig. Den nødvendige slankingen må innebære
drastisk reduksjon i antall dyr, i antall motorkjøretøyer og i bruken av
fossilt brensel, men ikke noen reduksjon i antall arbeidsplasser.
Den tradisjonelle reindrifta har hatt en unik posisjon som kulturbærer.
Denne funksjonen må revitaliseres. Foreldrenes rolle som kultur- og
kunnskapsformidlere må oppvurderes. Barn og ungdom må få godkjent
deltakelse i reindrifta som del av sin grunnskoleutdanning. Det er skolen
som skal tilpasse seg driftsformen og ikke omvendt. Den kollektive
driftsformen, siida-systemet, må styrkes. Slakting og bearbeiding må skje
lokalt og under kontroll av siidaen.
Fiske
I en langsiktig global sammenheng gir Norskekysten muligheter for høsting
av store mengder mat ut over det kystbefolkningen eller Nordens befolkning
kan forventes å fortære. Gjennom tilførsel av lite energikrevende
fiskeprodukter, som vind-og soltørket tørrfisk og klippfisk og annen saltet
fisk, kan vi derfor tilby verdens befolkning viktige proteinkilder
produsert på en tilnærmet økologisk bærekraftig måte. En forutsetning for
dette er at vi ikke høster for mye og at vi gjør det på et økologisk
forsvarlig vis.
De Grønne mener at størst mulig andel av fiskeressursene bør tas opp av den
lokale fiskeflåten ved hjemmefiske og bruk av passive redskaper. I dette
fisket vil vi prioritere bruk av line, teiner, juksa og faststående not og
garn produsert av nedbrytbare materialer.
Videre skal de minst energi- og ressurskrevende fiskefartøyer prioriteres.
Andre former for fiske enn dem som er nevnt ovenfor, tillates bare for å
utfylle dette, dvs. når det dreier seg om muligheter for økologisk
forsvarlig høsting ut over det hjemmeflåten er i stand til å ta opp.
På grunn av skader på bunnvegetasjon, bunnfauna og småfisk og høyt forbruk
av energi og andre ikke fornybare ressurser vil vi ha et forbud mot all
bruk av bunnskrapende- eller bunnrullende redskaper. På grunn av høyt
energi- og ressursforbruk og uheldig eierstrukturer vil vi også begrense og
om nødvendig utfase bruken av andre aktive redskaper. Når det gjelder de
eventuelt gjenstående fiskemuligheter på åpent hav, så vil vi gi
fortrinnsrett til line- og teinefiske.
Vi vil tilstrebe internasjonale avtaler som totalfreder viktige
oppvekstområder for fiske i åpent hav og særlig arbeide for en
totalfredning av det nordlige og nordøstlige Barentshav og av Polhavet.
Dumping av fisk må ikke forekomme. Undermåls fisk må tas imot ved
fiskebrukene, til en så lav pris at fisket ikke blir lønnsomt, men likevel
til en såvidt høy pris at ilandføring blir regningssvarende.
Alt fiskeavfall må utnyttes til framstilling av mat, dyref⌠r eller andre
forsvarlige formål.
De Grønne er imot omsettelige fiskekvoter.
Akvakultur
Fiskeoppdrettet har ført til oppblomstring av kjente og nye fiskesykdommer.
Dette har ført til en hasardiøs bruk av antibiotika, og har dessuten
smittet store deler av villfiskstammen. Denne faren elimineres ikke i
landbaserte anlegg med gjennomstrømming til sjøen av store vannmasser.
Dessuten tar storkapitalen i stadig økende grad styring med næringen, og
mye av overskuddet vil derfor forsvinne fra lokalsamfunnet.
De Grønne vil avvikle lakseoppdrett slik vi kjenner det i dag (mærer eller
landbaserte anlegg). I stedet vil vi oppmuntre til satsing på havbeite for
laks basert på strengt regulert settefiskproduksjon.
Fiskeoppdrettsanlegg skal eies og drives av folk i lokalsamfunnene.
Overskuddet fra havbeite og fiskeoppdrett skal komme flest mulig mennesker
i lokalsamfunnene til gode.
De Grønne vil oppmuntre til oppdrett av lokale ferskvannsfiskeslag og
regnbueørret i naturdammer. Det kan brukes lokalt fanget småfisk eller
settefisk fra lokale anlegg.
De Grønne vil oppmuntre til oppdrett av skjell. Norsk forskning og
forsøksdrift skal intensiveres når det gjelder å gjøre skjelldrift til en
lønnsom næring.
Havpattedyr
Sel, hval og andre havpattedyr må i prinsippet kunne fangstes og brukes til
mat og/eller klær som andre dyr. Når det gjelder fangst av hval har
imidlertid Norge en lite ærerik historie å vise til. Vi har som nasjon en
meget stor del av ansvaret for at de store hvalene er truet med utryddelse.
Som medlem av den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC må Norge
akseptere de kvoter denne organisasjonen fastsetter.
De Grønne vil åpne for en begrenset fangst av sel langs norskekysten. Vi
aksepterer også en begrenset fangst av sel i Øst- og Vest-isen.
Fangsten må først og fremst ta hensyn til nøkterne, faglige vurderinger av
bestanden; og avlivinga må skje med humane metoder som fører til minst
mulig lidelse for dyret.
Kontrollsystemet for sel- og hvalfangst må uansett forbedres.
Truede arter.
De Grønne vil verne truede dyre- og plante-arter. Alle arter har sin
økologiske verdi, også dem vi betrakter som "skadedyr" (for eksempel ulv og
bjørn). På global basis reduseres artsmangfoldet i skremmende hastighet.
Konsekvensene av dette har vi ingen oversikt over.
De Grønne vil at Norge skal styrke innsatsen for å verne truede dyre- og
plantearter både innenlands og i internasjonale fora.
--------------------------------------------------------------------
5: KULTUR OG UTDANNING
ET MANGFOLDIG KULTURLIV
UTDANNING
FORSKNING OG TEKNOLOGISK UTVIKLING
--------------------------------------------------------------------
Kultur er det som skiller mennesker fra dyr. Gjennom skapende bruk av alle
sine evner blir mennesket rikere i en forstand det økonomiske språket ikke
er istand til å registrere. Utdanning må ta sikte på å utvikle hele
mennesket til et sunt, kreativt, ansvarlig og levende vesen.
--------------------------------------------------------------------
ET MANGFOLDIG KULTURLIV
De Grønne legger vekt på et fritt og mangfoldig kulturliv, uavhengig av
statlig og kommunal dirigeringslyst så vel som kommersiell forflatning.
Dette kan best sikres gjennom selvforvaltende organer, som sikres
uavhengighet og faglig integritet.
Norsk skriftspråk
De Grønne ser de to norske skriftmålformene, som to selvstendige
skriftspråk. De må begge sikres bruks- og utviklingsmuligheter på eget
grunnlag. Foreldre skal ha rett til å velge opplæringsmål for barna sine
uavhengig av kommunenes prioriteringer.
Samtidig vil vi på det sterkeste arbeide for å bevare dialektmangfoldet til
bruk i muntlige og mange skriftlige sammenhenger.
Media
Sensasjonsjakt og tabloidholdninger preger både presse og kringkasting. De
Grønne etterlyser bred saklig opplysning, kulturell kvalitet og kritisk
journalistikk.
Kommersiell reklame må holdes borte fra offentlige radio- og TV-kanaler. Vi
avviser reklame i skoler og sykehus og vil søke sterkt å begrense reklame i
det offentlige rom generelt.
Dagens unge får et urealistisk og feilaktig bilde av virkelighetens verden
gjennom litteratur og særlig bildemedia. Framstilling av vold og
konfliktløsning såvel som kjærlighet og seksualitet mangler til den grad
rot i virkeligheten at dagens unge får problemer med å forholde seg til
samfunnet og sine medmennesker. Dette betyr ikke at vold og erotikk må bort
fra media. Tvert imot etterlyser vi skildringer av vanlige forhold mellom
mennesker, på godt og vondt. Hvis dette følges opp av samtaler, innlevelse
og ansvar fra foreldre og andre voksne, tror vi ikke barn og unge har vondt
av å få større innblikk i de voksnes verden enn de har i dag.
Sensur
De Grønne vil peke på at det lett kan bli konflikter mellom prinsippet om
fri ytringsfrihet og sensur. Vi ønsker i prinsippet ingen sensur - men iv
erkjenner at det kan være områder av samfunnet og mennskelivet som må
behandles på en mer varsom måte, for å ta vare på/støtte opp om
kulturverdier og barns oppvekstvilkår. I tillegg viser forskning at bruk av
spesielle virkemidler i media gir overføringssignaler til samfunnslivet i
sin helhet.
De Grønne erkjenner derfor at vi må opprettholde sensur av pornografi og av
koblingen mellom sex og vold. I tillegg vil vi stramme inn grensene for
bruk av vold som effekt i film og andre medier.
Kunst
Det må være et omfattende støttenett for kulturformer som ikke først og
fremst skaper økonomisk profitt:
Kunstnerstipendier og kunstnerlønn, kunstskoler og kurs for kunstnere og
forfattere, vedlikehold og utbygging av lokale og regionale museer og
samlinger, musikkskoler, kor og musikk-korps.
Riksdekkende kulturinstitusjoner som riksteater, rikskonserter og
riksgalleri må tas vare på. Staten og kommunene må sikre eksistensen av
institusjonsteatrene. De Grønne går inn for å bruke større offentlige
midler på frie teatergrupper, amatørteatre og andre uavhengige kunst og
kulturgrupper.
De Grønne vil utvide utlånsordningen for offentlig innkjøpt kunst. Vi vil
øke bevilgningene til utsmykning av offentlige rom og bygninger . Vi vil
øke interessen for og deltagelsen i kunst ved å styrke den ikkefaglige
representasjonen i utsmyknings- og innkjøpskomiteer.
De Grønne mener det er viktig å støtte "smale" forlag, å sikre støtten til
folkebibliotekene og til oversettelse av utenlandsk litteratur. Vi går inn
for å øke innkjøpene av ny norsk skjønnlitteratur slik at de videregående
skolene kan få hvert sitt eksemplar.
Internasjonalt samkvem
Kulturlivet gjennomgår dyptgripende endringer. Etniske og nasjonale grenser
utviskes samtidig som enkeltindividets frihet til valg av livsstil, tro og
verdier utvides. Å avskjære oss kontakt med fremmede kulturer for å
beskytte vår egen, vil samtidig innskrenke den enkeltes åndsfrihet. Den
største trusselen mot vår kultur er den anglo-amerikanske kommersielle
kulturens dominans.
De Grønne går inn for å utvide det nordiske samarbeidet innen utdanning,
kunst, forskning og media.
De Grønne vil øke kulturutvekslingen med de land som står oss fjernest,
gjennom vennskapsbyforbindelser, ungdomsreiser, utdanningsstipendier,
idrettsarrangementer, kulturelle og kunstneriske arrangementer,
TV-programmer, kinofilm og innspilt musikk.
Religion
Alle religiøse samfunn må sikres like rettigheter i det norske lovverket.
Stat og kirke må skille lag. Religiøse handlinger og ytringer må bare
begrenses av norsk straffelov og de prinsipper som gjelder for politisk
ytringsfrihet.
--------------------------------------------------------------------
UTDANNING
Dagens systemer for utdanning er i altfor stor grad innrettet på å
understøtte vekst- og konkurransesamfunnet. En skole bør være et sted der
alle barn med sine ulike forutsetninger og fra ulike miljøer og
trosretninger skal oppdras til å leve sammen og ha respekt for hverandres
egenart.
De Grønne ser med stor bekymring på at det såkalte kunnskapssamfunnet i
økende grad fratar menneskene og spesielt barna sjansen til å leke og omgås
hverandre på fritt uformelt grunnlag. De Grønne er sterkt imot obligatorisk
skole for seksåringer og tiårig grunnskole.
Skolen må ikke skille generasjonene og aldersgruppene fra hverandre, men
bringe dem sammen. Elever/studenter skal pålegges plikter og oppgaver i
forhold til medelever. De større har et selvsagt ansvar for dem som er
mindre.
Skolen er landets største arbeidsplass, og siden den også er barn og unges
arbeidsplass er det viktig å stille særlig høye krav både til fysiske og
det psykiske arbeidsmiljøet.
Alternativ undervisning
Skolen må aldri få lov til eller bli tvunget til å overta foreldrenes
rolle. Den skal i samarbeid med hjemmet være en støtte for og forlengelse
av foreldrenes oppdragelse.
Småbarnsforeldrene må ha rett til å gi sine barn andre alternativer enn
skolestua. Institusjonene har ikke, og bør ikke ha, monopol på læring og
oppdragelse. Foreldre og lærere som ønsker pedagogiske alternativer skal få
oppmuntring, veiledning og økonomisk støtte på linje med det offentlige
skoleverket.
Retten til utdanning må ikke være forbeholdt unge mennesker.
Lokal tilknytning
De Grønne går inn for små og nære skoler på barnetrinnet og en
desentralisert skolestruktur på ungdomstrinnet. Elevenes
tilhørighetsfølelse og lokalkulturelle identitet må styrkes.
Pedagogisk grunnsyn
Utdanninga skal ha sitt utspring i et bevisst syn på kunnskap. All kunnskap
og undervisning inneholder verdier og er dermed subjektiv. Skolens
verdiformidling må derfor være åpen, den må tåle vurdering og utprøving.
Elevene må selv lære seg å søke og vurdere kunnskap. Skolen skal ikke tenke
for elevene, men stimulere dem til å tenke selv.
Utgangspunktet må være at mennesket har et grunnleggende behov for å være
aktivt og deltakende. Som sosiale vesener må vi forstå vår kulturelle
egenart og den historie som danner grunnlag for samfunnet. Barn trenger
innsikt i historie og vitenskap for å være med på å forme framtida.
Undervisningen må være en vekselvirkning mellom teori og praksis og gi
elevene kunnskaper som er forankret i virkeligheten. Skolen må ikke ta
barna bort fra, men bringe dem inn i naturen og samfunnet.
Det må ikke gis karakterer i grunnskolen.
Undervisningens innhold
Tverrfaglige arbeidsmåter, kritisk tenking, analyse og aktiv problemløsing
må prege all undervisning. Samtidig må det legges betydelig økt vekt på
praktisk/estetiske fag og utvikling av sosiale ferdigheter. Sensomotorisk
trening må i større grad inn i småskolen.
Økologiske perspektiver må komme inn i all undervisning. Oghså ikkevoldelig
konfliktløsning må inn i skolen. Helsestell og sunn ernæring er viktige
elementer i en forsvarlig utdanning. De Grønne vil ha kantiner med sunn mat
til en billig penge, gjerne i elevenes egen regi.
Der det er mulig må skolene ha praktisk hagebruk og husdyrhold, gjerne
knyttet til resirkulering og avfallsbehandling.
Skoleelever skal selv ta aktivt del i undervisning, matlaging, renhold,
vedlikehold og reparasjoner. Andre yrkesgrupper kan med fordel supplere
lærerne.
Det må fastsettes øvre grenser for antall barn i en klasse, en
småbarn-gruppe osv, og det må fastsettes grenser for antall klasser ved en
og samme skole.
Det norske undervisningssystemet skal være innrettet på å ta imot lærdom
fra andre kulturer.
De Grønne vil ha et livssynsfag som gir bred innføring i etikk på både
verdslig og religiøst grunnlag, med det som mål å gi alle elevene et solid
grunnlag for å utvikle en egen moralsk og livssynsmessig integritet.
Elevene må få innblikk i mange livssynsmessige varianter, også eldre
mytiske tradisjoner som den norrøne og den samiske. All slik undervisning
omkring ulike livssyn skal være av orienterende art. Forkynning har ingen
plass i den offentlige skolen. Religiøs opplæring må foregå i regi av de
ulike trossamfunn.
Høyskoler og universitet
De Grønne ønsker å øke innsatsen for folkehøyskoler, distriktshøyskoler,
folkeuniversitet, kvinneuniversitetet, private kunstskoler og andre
fagskoler.
Voksenopplæringen må styrkes, og lærlingeordningene i næringslivet må
utvides.
Høyskolene må ikke bare gi yrkesutdanning, de må også gi studentene et
helhetsssyn, utvikle deres personlighet og rette dem inn mot aktiv
deltakelse i løsning av de problemene samfunnet står overfor.
Studiepresset må lettes slik at det blir større rom for fordypning og
individuelle opplegg.
Det skal innføres systematiske faglige vurderinger av studenter i tillegg
til eksamener og karakterer.
Studiefinansiering
De Grønne vil støtte studentenes krav om at studier i større grad må dekeks
gjennom stipendier. På sikt vil vi arbeide for at studenter gis
samfunnslønn i studietiden slik at behov for lån ikke er tilstede.
De Grønne vil gå inn for at renter på studieån i det nåværende systemet
bortfaller.
--------------------------------------------------------------------
FORSKNING OG TEKNOLOGISK UTVIKLING
Støtte til forskning og forskningsinstitusjoner er en viktig nasjonal
oppgave. Offentlig finansiert forskning skal ikke ta kommersielle hensyn,
men rette seg inn mot samfunnets felles interesser. Teknologisk forskning
og utvikling skal ta sikte på å styre teknologien slik at den støtter de
mål vi ellers arbeider for.
De Grønne mener vi stort sett vet nok om dagens økologiske og sosiale
problemer til å fastslå behovet for grunnleggende alternativer på alt fra
teknisk til sosialt nivå. De Grønne vil derfor styrke forskning som kan
lette overgangen til et grønt samfunn.
Vi vil støtte videreføring av prosjektene som utgjorde "Alternativ
framtid", og andre former for samfunnsforskning som kan bidra til å
overvinne fattigdom, diskriminering, militarisme og utbytting. De Grønne
erkjenner menneskets rene nysgjerrighet overfor naturen og samfunnets
mekanismer som drivkraft bak forskning. Et kultursamfunn må også kunne ta
seg råd til slik grunnforskning som tar sikte på å utvide menneskers
kunnskap generelt.
Mellomstegsteknologi
De Grønne vil styre den teknologisk utviklinga på grunnlag av menneskeverd
og økologisk fornuft.
Vi vil prioritere utvikling i retning av teknologi som er enkel å
framstille, bruke og reparere lokalt. Slik "mellomstegsteknologi" i
skjæringsfeltet mellom gamle enkle redskaper og ny vitenskap må også
utvikles til bruk i andre verdensdeler. Både i Norge og i andre land er det
viktig å utvikle energisparende teknologi, alternative energikilder,
ombruks- og resirkulerings-tilpasset produktdesign mm.
Genforskning
Genteknologien er et framstøt for å gjøre mennesket til skaper av og
hersker over naturen, for å industrialisere den og tilpasse den til
profitt-interesser. Genmanipulerte organismer kan formere seg og mutere, og
faren for økologiske katastrofer blir overhengende. Vi står da overfor en
trussel på linje med biologisk krigføring.
De Grønne ønsker ingen manipulasjon med husdyrrasene og planteartenes
arveanlegg på gen-nivå.
Kravet om at internasjonale patenter bare skal gjelde oppfinnelser, ikke
oppdagelser, må innskjerpes. Norge må ikke anerkjenne patenter på levende,
herunder genmanipulerte, organismer. Produkter av genteknologien må forbys
produsert/importert og omsatt i Norge.
Databehandling
De Grønne ønsker å styrke Datatilsynet. Vi vil begrense muligheten for
misbruk av dataregistre, offentlige registre må ikke føres slik at de blir
tilgjengelige for uvedkommende. Folk må ha full rett til innsyn i de
dataregistre der de er oppført, og kunne kreve seg slettet fra alle andre
enn folkeregisteret og lignende nødvendige offentlige registre.
De Grønne ønsker å bruke de mulighetene datakommunikasjon gir til å styrke
frihet og mangfold.
Vi aksepterer ikke noen generell sensur av internett (dersom det hadde vært
mulig). Internet-tilbydere (maskineiere) må selvsagt kunne fjerne ulovlig
materiale fra sine servere, men den eneste som kan ta ansvar for innholdet
på personlige hjemmesider, innlegg i diskusjonsgrupper osv må være den som
legger dem ut.
Våpenindustri
Norsk produksjon og eksport av militært materiell må opphøre.
Våpenindustrien må omdisponeres til sivil produksjon, og alle de berørte
arbeiderne må sikres annen sysselsetting. Vi går mot alle militære
forsknings og utviklingsprogrammer. Den norske stat må heller ikke støtte
våpenindustrien i andre land gjennom å kjøpe aksjer i bedrifter som er
involverte i våpenindustrien.
Vi må kreve reelt innsyn i hva norsk tungtvann har blitt bruk til.
Dyreforsøk
De Grønne mener det er umoralsk at dyr blir systematisk påført sykdommer og
smerter. Vi mener dessuten at det er uforsvarlig å godkjenne produkter som
ufarlige for mennesker bare fordi et eller flere dyr måtte tåle dem. De
Grønne sier derfor konsekvent nei til alle smertevoldende dyreforsøk og vil
ha langt strengere praksis enn idag overfor alle typer dyreforsøk i
forskning.
--------------------------------------------------------------------
6: HELSE OG SOSIALPOLITIKK
HELSEPOLITIKK
NETTVERK OG OMSORG
KRIMINALREFORM
RUSMIDLER
--------------------------------------------------------------------
HELSEPOLITIKK
Sivilisasjons-sykdommenes økende utbredelse de siste årtiene er en
konsekvens av mangelen på respekt for miljøet og den sammenhengen vi inngår
i. I tråd med den rådende industrielle tankegang har helsevesenet blitt et
"sykevesen" som driver symptombehanding i stedet for årsaksrettet,
forebyggende helsearbeid. Industrilandene bruker idag ca. 10% av
bruttonasjonalproduktet på medisinsk pleie og behandling, men helsevesenets
symptombehandling kan ikke fjerne årsakene til at folk blir syke. Troen på
kjemiske medisiner, teknisk apparatur og maskinell diagnostikk reduserer
syke mennesker til objekter uten innflytelse. En slik helsepolitikk tjener
til å forsterke krefter og årsaksforhold i samfunnet som gjør folk syke ,
og kamuflerer de virkelige årsakene til våre helseproblemer.
Et sunnere samfunn
Miljøpartiet De Grønne ønsker en radikalt ny helsepolitikk basert på grønne
verdier. Vi er overbevist om at det er mulig å endre samfunnet slik at det
blir mindre sykdom og uførhet.
Rein luft, reint vann, sunn og giftfri kost skal sikres alle. De Grønne vil
ha strengere kontroll med luftkvalitet, drikkevann, næringsmidler og
medisiner.
Et viktig grunnlag for god helse er maten vi spiser. I stedet for sterkt
bearbeidede fødevarer som for eksempel hvitt sukker, hvitt mel og matvarer
med syntetiske tilsetningsstoffer, må vi utbre bruken av naturlige, hele
matvarer som helkornsprodukter, fersk frukt og grønnsaker dyrket økologisk
uten kunstgjødsel og giftige sprøytemidler. Avgiftspolitikken må gjenspeile
slike mål.
Kontrollen med importerte matvarer må bedres, og varene må holdes tilbake
inntil prøvene er analysert.
Strålebehandling av dyre- og menneskemat må forbys.
Produksjon, transport, import, salg og bruk av varer som forårsaker
helseskader skal avgiftsbelegges. Disse pengene skal øremerkes
helsevesenet.
En ny helsepolitikk
Våre viktigste krav til en grønn helsepolitikk er følgende :
- sterk desentralisering
- gi individ og samfunn en felles forståelse av ansvar for egen og andres
helse
- styrke det forebyggende helsevernet
- styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og øke
forståelsen for at mennesket er en helhetlig organisme i et fysisk og
sosialt miljø
- styrke det psykiske helsevernet radikalt
- styrke samarbeidet og kommunikasjonen mellom den etablerte medisinske
vitenskapen og alternative behandlingsformer
- holde levende en fortløpende etisk debatt omkring nye medisinske
teknikker og behandlingsformer
- styrke innsatsen mot stoffmisbruk. Så langt som mulig bør tidligere
misbrukere trekkes inn i dette arbeidet. Misbruk av medisiner - enten den
tar form av overmedisinering fra legens side, eller overbruk, reseptfalsk
og tyverier fra brukerens side - må motvirkes gjennom kontroll med legens
og apotekerens håndtering av medisiner, og generelt ved økt satsing på
ikke-kjemiske behandlingsmetoder.
Folkeopplysning
Opplysningsarbeidet om farene ved bruk av medisiner, alkohol, tobakk og
narkotika må intensiveres.
Undervisningen i helsefag og ernæring må styrkes på alle trinn, fra
barnehage og barneskole til høyere utdanningsinstitusjoner.
Kantinepersonalet på alle større arbeidsplasser og instistusjoner må gis
tilbud om kurs i ernærings og helselære, for å øke bevisstheten om
betydningen av riktig ernæring.
Organisering av helsevesenet
Det offentlige helsevesenet må bli basert på helhetlig tankegang og
samarbeide med alle sektorer i samfunnet som påvirker folks helse.
De Grønne ønsker å utvide forsøkene med fastlegeordning.
De Grønne er imot bygging av nye gigantsykehus hvor arbeidsdeling,
spesialisering og arbeidspress hindrer personalet i å gjennomføre en
helhetlig og menneskeverdig pleie.
De Grønne vil støtte små lokalsykehus, mobile helseenheter og helhetlige
behandlingssentra samt helseprosjektersom kan bidra til reform av dagens
fremmedgjørende helsevesen og forbedre kommunikasjonen mellom lege og
pasient. Lokalsamfunnet skal være mest mulig selvforsynt med
helsetjenester. Forholdene skal også legges godt til rette for å gjøre
lokalsykehusene attraktive som arbeidsplasser for legene.
Utdanning av helsepersonell
Det er nødvendig å samordne hjelpepleier, sykepleier- og lege-utdanningen.
Hjelpe- og sykepleiere må kunne ta etterutdanning uten tapt
arbeidsfortjeneste. Lege- og tannlegeutdanning må inkludere muligheten for
å utdanne seg i flere naturmedisinske retninger. Timetallet innen psykologi
og adferdsfag, ernæring og alternative kostterapier, arbeids- og
sosialmedisin, samt informasjonssøking må utvides.
Utdanning av helsepersonell må ikke omfatte dyreforsøk.
Naturmedisin
Effektive alternative behandlingsformer skal sidestilles med
"skole-medisinen". Det må innføres en offentlig godkjenningsordning for
naturmedisin som omfatter ulike retninger under en felles tittel. Det må
åpnes for trygdekassedekning av slik behandling.
Alternativ medisinsk utdanning må gis studiestøtte.
Pasientenes rettigheter
Pasientene må behandles som selvstendige mennesker som står i sentrum for
behandlingen, med rett til fritt valg av behandlingsmetoder i samråd med
legen og med fokus på metoder som bygger opp pasientens egen
motstandskraft.
Bedre prosedyrer for klage ved mistanke om feilbehandling må innføres
snarest slik at pasientens sikkerhet kommer foran hensynet til kollegial
legelojalitet.
Hjemmepleie
De Grønne vil arbeide for et velferdssamfunn med mindre grad av
institusjonalisering og større grad av gjensidig omsorg.
Eldre og pleietrengende skal så langt det lar seg gjøre kunne velge hvor de
vil bo og hvilken type hjelp de ønsker.
Pleie og omsorg skal skje mest mulig i hjemmene. De Grønne mener det er
riktig å satse på sterk utbygging av hjemmesykepleie, huslegeordninger og
desentraliserte helsestasjoner og fødestuer, samt mulighet for
hjemmefødsel.
Tannbehandling
Tannbehandling må integreres i det offentlige helsevesenet, og komme inn
under trygdekassenes refusjonsordninger.
Kvikksølvfyllinger (amalgam) må forbys i Norge. Pasienter som er skadet av
amalgamfyllinger, må gis gratis behandling.
Alle tannleger må gis etterutdanning i bruken av alternative
tannfyllingsmaterialer. Forskning og utvikling på området må intensiveres.
v Det forebyggende tannhelsearbeidet må baseres på kostreform, bruk av
mineraltilskudd, bedre renhold og naturlige tannpleiemidler.
Abort
De Grønne vil ha reell selvbestemt abort, men vi ønsker ikke en utvidelse
av 12-ukers grensen dersom det ikke er sterke medisinske grunner.
Gravide kvinner skal ha rett til medisinsk, etisk, sosial og økonomisk
veiledning. De skal være garantert tilfredsstillende støtte dersom de
velger å bære barnet fram, og forsvarlige medisinske forhold dersom de
velger å avbryte svangerskapet.
Etter et svangerskapsavbrudd må betryggende veiledning og støtte være
tilgjengelig.
--------------------------------------------------------------------
NETTVERK OG OMSORG
Alle mennesker har positive utviklingsmuligheter, og alle har rett til å
utvikle disse ut fra sine egne forutsetninger. Alle har også tilnærmet
samme behov. Foruten de rent fysiske behov trenger mennesker fellesskap,
skapende aktivitet, sosial forankring, identitet og en verdens- og
livsanskuelse å orientere seg etter. Mennesker trenger også en tro på
muligheten for å overleve på jorden som biologisk vesen.
Et velfungerende nærmiljø er nødvendig for utviklingen av menneskers
identitet. I De Grønne vil arbeide for å skape nærmiljøer der folk i ulike
aldersgrupper kan oppleve og vise gjensidig omsorg. Nærmiljøet er
utgangspunktet for fellesskapsfølelse og sosial forankring og viktig for
skapende aktivitet. I et økologisk perspektiv er det viktig at nærmiljøene
omfatter ulike virksomheter som skoler, boliger arbeidsplasser osv.
Omsorgslønn og kontantstøtte
Samfunnets omsorg er havnet i krise. Pleiekostnadene øker raskere enn den
økonomiske kapasiteten, og risikoen er stor for en sosial nedrustning som
rammer de svake i samfunnet om ikke omsorgsstrukturen og arbeidsmåten
forandres.
Organisert pleie og omsorg er nødvendig , men kan ikke oppveie mangler i
menneskers miljø og levevilkår. Den måten den profesjonelle omsorgen er
ordnet på kan dessuten svekke menneskers evne til å takle egne problemer og
ha omsorg for hverandre.
Om de som ønsker å stelle sine barn, eldre eller andre pleietrengende
hjemme får en lønn fra samfunnet, blir likevel de offentlige utgiftene
lavere enn om profesjonelt pleiepersonell skulle utført de samme opgavene.
Miljøpartiet de Grønne går inn for at samfunnet skal yte en omsorgslønn til
de som påtar seg tyngende pleieoppgaver i familien og nærmiljøet. Vi går
også inn for kontant-støtte for småbarnsforeldre. På noe sikt vil vi ha
samfunnslønn til alle.
Barns behov
For å kunne utvikles til harmoniske mennesker trenger barn kjærlighet,
respekt og trygghet.
De Grønne vil ha et samfunn der barn og foreldre kan bruke mer tid sammen.
Alle nyfødte eller nyankomne har rett til minst ett år under foreldrenes
omsorg . Alle barn skal ha rett til å være hos sin biologiske mor i
barseltida, eventuelt med omsorg. Dette gjelder også barn født av innsatte
i fengsler eller andre institusjoner.
Barnetrygden må utbetales inntil barnet fyller atten år.
Et naturlig lekemiljø er en forutsetning for barns utvikling.
Voldsleketøy må forbys.
De voksnes arbeidsplaser bør i størst mulig grad åpnes for barn.v Allerede
fra førskolealder må det arbeides aktivt for å stimulere barnas selvtillit
og selvhevdelsesrett.
Barns rettigheter
Barns rettigheter er formulert i barneloven og særlover. Informasjon og
opplæring må økes vesentlig for å sikre disse rettighetene bedre i
forvaltning og samfunn.
De Grønne er bekymret for at det sted der alle barn er, skolen, ikke har
lovformulert de samme rettighetene. Dette må tas inn i skolelovverket. I
tillegg må arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende for elever og studenter i
norske opplæringsinstitusjoner.
Barns rett til begge foreldre undergraves i altfor mange tilfeller.
Barnelovens bestemmelser må håndheves sterkere slik at barnets rett til
samvær med begge foreldre blir ivaretatt. Sabotering av barnets rett er
uakseptabelt og må sanskjoneres. Det gjelder både den saboterer ved aktivt
å holde barnet borte fra far eller mor - og den som unndrar seg sine
plikter til samvær med eget barn.
Foreldrenes rettigheter
Foreldre til barn under skolealder skal få reell økonomisk og praktisk
mulighet til å velge hvordan de vil oppdra sine barn. Foreldrene må kunne
velge mellom ulike tilsynsformer.
6-timersdagen og andre former for redusert arbeidstid uten tap av
rettigheter må lovfestes. Det offentlige må også sørge for tilstrekkelig
mange og varierte omsorgstilbud som leikeparker, kort- og heltids-
barnehager mm. i kortest mulig avstand fra hjemmet.
Foreldre til barn som trenger tilsyn skal ha lovlig rett til å slippe
overtidsarbeid.
Arbeid med egne barn skal i alle sammenhenger vurderes likt med annen
yrkespraksis.
Småbarnsforeldre skal ha krav på samme eller tilsvarende arbeidsoppgaver og
lønn etter permisjon som om vedkommende hadde vært i kontinuerlig arbeid.
Det må legges best mulig til rette for at småbarnsforeldre i langt større
grad enn idag kan velge å være hjemme og ta seg av sine barn, heller enn å
arbeide ute i yrkeslivet.
Barnevern
Samfunnet har rett og plikt til å hjelpe barn eller voksne som utsettes for
omsorgssvikt, vold eller seksuellt misbruk. Det må derfor finnes
krisesentre for dem som er rammet av dette.
Krisesentrene må kunne tilby akutt hjelp og rådgivning. De må ha et nært
samarbeid med helsevesen, sosialkontor og arbeidskontor. Også mishandlerne
må tilbys hjelp.
Støttetiltak til hjemmet er billigere og ofte mer hensiktsmessig enn
omsorgsovertakelse . ethvert vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av
et uavhengig ankeorgan med representanter for barna, foreldrene og
myndighetene innen 24 timer. Der det er nødvendig med omsorgsovertakelse,
bør barna fortrinnsvis plasseres i beredskapshjem/fosterhjem i nærmiljøet,
hvis ikke særskilte årsaker tilsier at det er til barnets beste med totalt
miljøskifte.
Sosial omsorg
Den nære sosiale kontakten i lokalsamfunn og familier forsvinner. Dette
øker behovet for offentlig tilrettelegging av pleie og omsorg og for
styrking av sosiale nettverk.
Sosialkontorene må i større grad jobbe rettet mot lokalsamfunnene med
forebygging, råd og veiledning. Her må en radikal avbyråkratisering til.
De Grønne går også inn for å styrke den forebyggende funksjonen i de
sosiale nettverkene i nærmiljøene. På lengre sikt arbeider vi for et
velferdssamfunn med mindre grad av institusjonsplassering og større grad av
gjensidig omsorg.
Eldreomsorg
De Grønne ønsker reformer og demokratisering innen eldreomsorgen. Mange
gamle mennesker har store ressurser i form av innsikt erfaring mm, og bør
derfor delta i styrende organer for syke- og aldershjem og eldresentra.
De eldre skal ha reell valgmulighet til å bo slik de ønsker og samtidig gis
nødvendig trygghet. Dette er mulig ved å satse sterkere på den
hjemmebaserte omsorgen, så som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktiske
hjelpemidler, transport- tjeneste, trygghetsalarmer og tilbud om
dagsenterplass i nærmiljøet. Samtidig må vi ha alders- og sykehjemsplasser
samt vernede boliger lokalt for dem som ønsker dette.
De senil demente må gis et mest mulig fullverdig liv. Dette kan oppnås ved
små, skjermede enheter, enten i et bokollektiv eller i sykehjem. De ansatte
må bli flere og gis speialutdanning for denne type omsorg.
Pårørende som pleier eldre hjemme skal ha lovfestet rett til omsorgslønn.
Videre skal de ha rett til avlastning og nødvendig veiledning.
Psykisk utviklingshemmede
De Grønne ønsker reformer og demokratisering innen HVPU-omsorgen. De
utviklingshemmede og deres pårørende skal ha rett til medbestemmelse
vedrørende boforhold og støttetiltak. HVPU-pasienter er i stor grad blitt
tvangsflyttet fra institusjoner til egne sterile boenheter hvor de stort
sett er blitt overlatt til seg selv uten særlig kontaktmulighetr med andre
som de føler seg på likefot med. For de av dem som dette passer dårlig for,
må det gis mulighet til å velge mellom
a) å flytte tilbake til små institusjoner i fellesksap med andre som de kan
trives sammen med, eller
b) å kunne flytte inn i et hjem hos slektninger eller andre som måtte ønske
det og som får omsorgslønn.
Ved integrering i samfunnet må menneskene i nærmiljøet gis informasjon og
veiledning slik at utviklingshemmede blir en ressurs og reell integrering
oppnås.
Funksjonshemmedes rettigheter
Det må legges til rette for at uføre og fysisk og psykisk utviklingshemmede
får mest mulig like muligheter og samme rett til samfunnets goder som
andre.
Funksjonhemmede i alle aldre og grupperinger må i størst mulig grad kunne
velge boform og arbeid ut fra egne forutsetninger.
Dagens politikk for desentralisering av de store institusjonene er i
utgangspunktet positiv men vi kan ikke legge ned spesialinstitusjoner uten
å bygge hjelpe- og spesial-tiltak i nærmiljøene. De Grønne mener mindre
institusjoner ofte kan være det beste tilbudet for sterkt pleietrengende,
som da kan være i nærheten av eventuelle slektninger. Intensjonen med
integrering er god, men det må satses på et bredt spekter for å nå ønskede
mål.
Ofre for kriminalitet
Ofre for kriminelle handlinger måvære sikret støtte. Ofre for voldtekt
eller andre voldshandlinger må få medisinsk og psykologisk hjelp. De som
har lidd økonomiske tap må få eventuell erstatning forskuttert av det
offentlige.
Alle som er rammet av kriminalitet har dessuten en selvsagt rett til
medisinsk, psykiatrisk og juridisk bistand etter behov. Dette må også
gjelde for de pårørende.
--------------------------------------------------------------------
KRIMINALREFORM
De Grønne legger medmenneskelighet, omsorg og ansvar til grunn for sin
kriminalpolitikk Ingen mennesker er bare kriminelle. Den kriminelle er et
vanlig menneske som har brutt en lov. I et samfunn og et miljø der folk
føler seg fremmede, rotløse og avmektige, vil aggresjon, vold og
kriminalitet ha gode vekstmuligheter. Forbud og straffeforfølging må rettes
inn mot de områdene som har størst skadevirkninger for vår felles velferd
og våre omgivelser. Det må satses mer på forebygging gjennom skoleverket, i
offentlig planlegging og i forskning.
Tiltak mot kriminalitet
De Grønne vil bekjempe kriminalitet og vold ved å bygge et samfunn og et
miljø som folk føler ansvar for og tilhørighet i.
Det viktigste arbeidet for å redusere kriminalitet vil bestå i å
fjerne årsaker til kriminalitet, slik som
* vanskelig oppvekst
* dårlige sosiale forhold
* ulik fordeling av godene
* livsfiendtlige samfunnsforhold
* fremmedgjøring og mangel på styring over eget liv
Hvitsnippforbrytelser
Svindel, skattesnyteri, hvitvasking av penger og annen økonomisk
kriminalitet er ikke så synlig som gatekriminaliteten, men har enorme
skadevirkninger for samfunnet og for dem som rammes. Det skapes skattefrie
millionformuer ved hjelp av penger fra narkotika og våpenhandel,
menneskesmugling og annen lyssky virksomhet.
Ulovlige giftutslipp og andre former for miljøskadelig virksomhet kan ramme
mange mennesker og skade hele økosystemer, i verste fall for en
uoverskuelig tidsperiode.
De Grønne ønsker å øke innsatsen for å avdekke og forhindre økonomisk
kriminalitet og miljøforbrytelser ved økt offentlig innsyn i i regnskap og
rutiner i bedrifter og organisasjoner. Svarte formuer må inndras til fordel
for fellesskapet.
Behandling av lovbrytere.
Lovbrytere skal stilles til ansvar for sine forbrytelser og gis mulighet
til å gjøre opp for seg.
Vinningsforbrytelser og hærverk bør i de fleste tilfeller kunne rettes opp
gjennom bøter og samfunnstjeneste. De Grønne ønsker dessuten å utvide
bruken av konfliktråd.
Straffetankegang skal ikke ha noen framtredende plass i rettspleien.
Voldskriminalitet må forebygges ved å dempe aggressiviteten i media og i
samfunnet forøvrig.
Voldsforbrytere må få tilbud om psykiatrisk og/eller medisinsk behandling.
Psykiatriske institusjoner må rustes opp for å kunne ta seg av sinnslidende
kriminelle. Disse må aldri plasseres i fengsler.
Fengselsstraff
Fengselssystemet virker ødeleggende både på fangene og på det samfunnet som
tar dette tvangsmidlet i bruk. Når fengselsbefolkningen øker i Norge såvel
som i andre land er det tegn på alvorlige sosiale problemer.
Vi ønsker å minimere bruken av fengsel, som vi i stor grad oppfatter som
hevnreaksjoner og symptombehandling. Personer som er til fare for seg selv
eller andre må kunne forvares. Hensikten skal ikke være straff, men
rehabilitering.
Barn under 18 år må uansett ikke settes i fengsel, men få annen type tilsyn
og oppsyn.
Fangene må få et forsvarlig kosthold, muligheter for fysisk trening og
aktivitet, og tilbud om terapi.
Regelen om at ingen skal holdes i forvaring i mer enn fire timer uten
siktelse må innskjerpes. De Grønne mener at ingen skal holdes mer enn ett
døgn i glattcelle.
Bruken av varetektsfengsel må innskrenkes til de tilfellene der det
virkelig er fare for bevisforspillelse eller gjentakelse av alvorlige
straffbare handlinger.
De anholdte eller fengslede må ha fri adgang til kontakt med juridiske,
medisinske, psykiatriske og åndelige veiledere.
Fanger som har familie, kjærester eller andre nære pårørende må ha krav på
regelmessig kvalitativ kontakt med disse.
--------------------------------------------------------------------
RUSMIDLER
Bruk av tobakk og rusmidler har store skadevirkninger for den enkelte såvel
som for samfunnet. Samfunnet må derfor søke å regulere denne bruken, men må
samtidig ta hensyn til personvernet og individets rettigheter.
Forbudspolitikk og strenge avgifter gir grobunn for en omfattende svart
økonomi, og den økende vinningskriminaliteten som narkotika-avhengige
finansierer sitt stoffmisbruk med. Overvåking og andre politiaksjoner kan
dessuten skape en ond sirkel, der rutinemessig personkontroll, overvåking
og provokasjon fra myndighetenes side besvares med både folkelig motstand -
i form av asosiale holdninger og forakt for øvrighetene - og stadig bedre
organisert og mer hensynsløs kriminalitet.
Forebygging av rusmisbruk
Misbruk av medisiner og rusmidler tar mange ulike former, men det er mange
fellestrekk og gråsoner, medisinsk, økonomisk og sosialt mellom overdreven
medisinbruk, tvangsmedisinering, illegal bruk av legale midler,
hormon-doping, og illegal produksjon eller import av sentralstimulerende og
beroligende medisiner. Alle må gå sammen for å få stoppet narkotikahaiene
som kynisk vil berike seg på andres ulykke. Men De Grønne mener det er feil
å straffe de som skader seg selv ved å misbruke medisiner eller illegale
preparater. Henfallenhet til rusmidler fjernes ikke gjennom bøter eller
fengselsopphold. Straffeforfølgelse vil bare øke problemene for folk som
allerede har det vanskelig nok.
Å utvikle et levende og engasjert folkestyre, og fysisk og psykisk sunnhet
i alle deler av samfunnet må være et av de fremste virkemidlene for å
forebygge misbruk av rusmidler. Et annet viktig tiltak er informasjon om
farene ved rusmiddelbruk, basert på dokumenterbare skadevirkninger.
Tobakk
De Grønne legger stor vekt på informasjonsarbeidet mot tobakk. Det har stor
betydning å sikre røykfrie offentlige rom og arrangementer. Retten til å
slippe andres tobakksrøyk må sikres alle.
Barn under 12 år må slippe å oppholde seg i offentlige lokaler, kafeer,
togkupeer e.l. der det røykes.
Tobakk må ikke selges til personer under 18 år eller stilles ut slik at
barn kan få tak i dem. Vi ønsker forbud mot salg av tobakk fra automater.
De som bruker tobakk må få informasjon om hvordan produktene er dyrket og
tilberedt. Det må være varedeklarasjoner på alle tobakksvarer, med
angivelse av tilsetningstoffer mm. som er brukt under produksjonen.
Vi avviser yrkesforbud rettet mot røykere.
På større arbeidsplasser må det kunne opprettes egne røykerom innendørs.
Alkohol
De store fysiske og psykiske helseproblemene knyttet til bruk av alkohol,
tilsier streng regulering av omsetninga, men disse reguleringene må ikke gå
så langt at de får karakter av allmenn undertrykkelse.
De Grønne vil ha strengere begrensninger i skjenketidene for alkohol. Vi
ønsker å opprettholde omsetningsmonopolet for vin og brennevin.
De Grønne ønsker sterkere tiltak overfor industrielt preget hjemmebrenning
og omsetning, spesielt salg til mindreårige.
Andre rusmidler
Overflod, ensomhet og manglende livsinnhold fører, som nevnt i
innledningskapitlet, blant annet til misbruk av rusmidler. Bruken av
rusmidler er voksende i Norge som i andre land, og de helsemessige og
sosiale skadevirkningene er store. Omsetningen av slike stoff inngår i en
omfattende kriminell økonomi. De Grønne ønsker en alternativ
samfunnsutvikling der livskvalitet frigjør individet fra behovet for å
flykte ved hjelp av rus. Likevel innser vi at fullstendig fjerning av
rusmiddel er urealistisk.
De Grønne ønsker ikke å legalisere nyere typer rusgifter, men vil
opprettholde den grensa vi har i dag for hva slags rusmidler det er lov å
besitte og å omsette. Omgang med såkalte lettere narkotiske stoff skal
strafferettslig behandles tilsvarende alkoholrelaterte lovbrudd.
De Grønne mener det er feil å straffe den som gjør skade på seg selv
gjennom misbruk av medisiner eller illegale preparater. Misbruk av
rusmidler kan ikke fjernes med bøter eller fengsling.
Behandling av misbrukere
Innsatsen for å redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg
om alkohol, piller, narkotika eller for den saks skyld løsemidler, må ligge
på saklig og troverdig informasjon samt på medisinsk og profesjonell
medmenneskelig behandling.
De Grønne mener den eneste realistiske måten å helbrede avhengighet av
rusmidler på er gjennom å tilby misbrukerne et liv som er mer stimulerende
og tilfredsstillende enn rusen. Vi ønsker derfor å øke satsingen på og
mangfoldet i behandlingsinstitusjoner.
Kapasiteten på avrusningsinstitusjoner for alkohol og narkotikamisbrukere
må økes slik at det reelle behovet dekkes.
Kapasiteten på ulike typer behandlingstilbud for rus- og
medikament-misbrukere må økes slik at alle som ønsker hjelp til å komme ut
av en misbrukersituasjon kan få dette innen rimelig tid. Særlig er det
viktig å sikre et tilbud også om akuttplasser for gravide rusmisbrukere.
Terskelen for å ta kontakt må bli lav, slik at stigmatisering unngås.
Behandling av helseskader eller avhengighet som skyldes lovlig bruk av
legemidler, må dekkes av legemiddelfirmaene.
Tidligere misbrukeres erfaringer må i størst mulig grad trekkes inn i
behandlingen.
Bruken av metadonbehandling for opiatmisbrukere må økes. Utskriving av
opiater må også vurderes. Slik utskriving kan brukes ved nedtrapping med
sikte på rusfrihet, men også for å bedre livskvaliteten hos langtkomne
misbrukere. Terskelen for å få metadonbehandling må ikke legges slik at
folk føler seg oppgitt av samfunnet før de får tilbudet. Målet for enhver
behandling må alltid være rehabilitering.
Innenfor rammen av frivillige behandlingsopplegg må innesperring og
tilbakeføring til behandling også ha en plass, men uten at pasientens
rettssikkerhet svekkes eller trues.
Det må satses større ressurser på ettervern for (eks-)misbrukere som
skrives ut fra fengsler eller behandlingshjem.
--------------------------------------------------------------------
7: VERDENSSAMFUNNET
NED MED VÅPNENE
--------------------------------------------------------------------
I internasjonale spørsmål bygger De Grønne på menneskerettighetene og på
folkeretten. Vi setter hensynet til det globale fellesskapet foran
nasjonenes interesser. Vi vil konsekvent arbeide for å fremme en
internasjonal rettsorden.
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter av
1966 må få samme status som de sivile og politiske rettighetene. Retten til
mat, husly, helse og utdanning må bli absolutt.
De Grønne tar avstand fra vestlige supermakters bruk av deler av
menneskerettighetene, og egendefinering av demokratibegrepet som en
strategi for å påtvinge svake land liberalistisk styresett med sosial nød
og økologisk sammenbrudd som konsekvens.
Overnasjonalitet
Viktige spørsmål som menneskerettigheter, vern av biologisk mangfold og
klimapolitikk bør tas hånd om av overnasjonale organ. FN må utvikle seg til
et organ hvor alle land og folkegrupper har rell makt og innflytelse hvis
organisasjonen skal kunne fylle denne rollen.
Norge såvel som andre land må oppgi en del av sin nasjonale suverenitet til
FN. I første omgang må polområdene, verdenshavene og atmosfæren forvaltes
av verdensorganisasjonen. Samtidig må det arbeides for en demokratisering
av FN. Dette betyr bl. a. at enkelte lands vetorett må opphøre.
Finansieringa av FN endres slik at rike land ikke kan bruke trussel om
tilbakeholdelse av kontingent som pressmiddel mot organisasjonen.
De Grønne er i mot framtidig norsk medlemskap i EU, og Norge må tre ut av
Schengen-samarbeidet. Vi mener også at Norge skal trekke seg fra
EØS-avtalen.
Global økonomi
Den globale økonomien er i stadig sterkere grad styrt av multinasjonale
selskaper som deltar i en stadig mere intens konkurranse, der såvel
økologiske hensyn som mennskerettigheter ofres.
Dette systemets egen dynamikk vil vil skape stadig flere økologiske og
sosiale kriser.
Norges plassering utenfor EU-systemet og vår gunstige økonomiske sitiuasjon
gjør det mulig for vårt land å bidra til utvikling av en fornuftig og
opprettholdbar global økonomi. Oljeformuen tilhører ikke bare dagens norske
statsborgere. De Grønne vil arbeide for at den skal brukes til beste for
nåværende og framtidige innbyggere av hele jordkloden.
Større grad av lokal selvforsyning og selvbestemmelse er nødvendige
elementer i frigjøringen fra dagens verdensøkonomi, som er styrt av de
multinasjonale selskapenes profittbegjær og vekstideologi. Men fullstendig
regional selvforsyning er verken realistisk eller ønskelig. Varebyttet må
derfor organiseres gjennom gjensidige avtaler mellom stater og
organisasjoner som respekterer menneskers, dyrs og naturens rettigheter.
Mye av overbelastningen av økosystemene skriver seg fra produsentenes evne
til å skyve kostnadene ved produksjonen over på andre. Særlig gjelder dette
prisene på fossil energi. De Grønne vil ha alle kostnader fastsatt etter
vugge-til-grav prinsippet, som også må inkludere kostnader som oppstår i
framtida.
Vi ønsker å bruke importavgifter til å oppveie økonomisk
ansvarsfraskrivelse ved produksjon i andre land.
Utviklingshjelp
All u-hjelp på innrettes på selvutvikling - nedenfra og innenfra - innen
rammene av lokal kultur, økologisk opprettholdbarhet og generelle
menneskerettigheter.
De Grønne vil støtte bistandsprosjekt av den typen som FIVHs Utviklingsfond
står for og har demonstrert med suksess.
Alle industriland bør gi en betydelig del av sin nasjonale omsetning til
slike tiltak. De Grønne avviser at økonomisk samarbeid nødvendigvis er mer
hensiktsmessig og verdig enn en ren gaveproduksjon. Tvert imot er det helt
rimelig at vi ensidig avstår fra en del av den velstand vi har opparbeidet
oss - delvis på bekostning av den tredje verden - til fordel for deres
uavhengige selvutvikling. De Grønne aksepterer og ønsker en global
utjevning, selv om dette betyr lavere levestandard for oss.
Norsk innsats i u-land skal omfatte opplæring i ikkevoldelig
konfliktløsning.
Teknologisk innsats skal baseres på småskala- og mellomstegsteknologi.
Den politiske og administrative kontrollen med norsk utviklingshjelp skal
styrkes, slik at vi er sikret en gjennomtenkt bruk av bistandsmidlene.
Norsk utenrikspolitikk skal ha som særlig siktemål å forsvare minoriteters
og urbefolkningers rettigheter der disse er truet av storsamfunn og
konkurranseøkonomi.
De Grønne erkjenner at de rike lands velstand i stor grad bygger på
utbytting av utviklingsland. Bytteforholdet og arbeidsdelingen mellom rike
og fattige land er økologisk, sosialt og økonomisk ødeleggende. De Grønne
går derfor inn for at Norge skal gå foran ved å slette all gjeld fra
fattige land til den norske stat og oppfordre andre rike land til å gjøre
det samme.
Etisk handel
Norge må snarest trekke seg fra Bretton Woods-institusjonene: Det
Internasjonale Pengefondet og Verdensbanken. Disse institusjonenen tjener
først og fremst de overnasjonale korporasjonene og det internasjonale
banksystemet. Norge må også snarest trekke seg fra GATT/WTO-avtalene.
I stedet må Norge opprette bilateralt utviklingssamarbeid med de fattigste
landene fokusert på dekning av de grunnleggende menneskerettighetene og
utvikling av et økologisk forsvarlig næringsliv, i respekt for lokal
kultur, tradisjon og religion.
De Grønne vil ha strenge restriksjoner på internasjonale
valutatransaksjoner. En 0,5% avgift på valutahandel innføres snarest.
Norsk kapital må ikke drive virksomheter i okkuperte områder i samarbeid
med okkupasjonsmakta.
Norske bedrifter må ha godkjennelse fra norske demokratiske organer for å
investere og drive økonomisk virksomhet i land som bryter
menneske-rettighetene. De Grønne forutsetter at slik virksomhet bare kan
skje når den er vurdert positiv for de undertrykte av anerkjente
frigjøringskrefter.
Oljefondet må avvikles, da det gjør det norske folk til en finansoperatør i
den globale korporasjonsøkonomien. Deler av fondet bør brukes til
gjeldsslette for u-land.
--------------------------------------------------------------------
NED MED VÅPNENE
Fiksering på frykten for et militært angrep avleder oppmerksomheten fra
andre og viktigere trusler mot vår sikkerhet og bidrar til å opprettholde
fiende-bilder og svart/hvitt-tenkning. Vår såkalte forsvarspolitikk
aksepterer krig og trussel om krig som en måte å løse konflikter på - selv
om det skulle innebære globalt massemord. Som medlem i NATO har Norge
basert sitt forsvar på bruk av atomvåpen mot våre naboer, unsett om disse
først har brukt slike våpen eller ikke.
Militærapparatene sløser vekk og misbruker menneskelige og materielle
ressurser og er mange steder en alvorlig forurensningskilde og en tung
belastning på miljøet. Eksistensen av militærvesenet medfører en omfattende
forskning på og produksjon av våpen og annet militært utstyr, som har
vesentlig økonomisk betydning. De militære elitene har betydelig sosial og
politisk makt som de gjerne bruker til å utbytte og undertrykke dem de
hevder å forsvare.
Forsøk på å bruke militære metoder til å skape et rettferdig samfunn vil
nesten alltid slå feil. fordi de militære metodene er basert på
udemokratiske maktstrukturer og på voldsbruk som i seg selv er forrående og
nedverdigende for alle parter i konflikten.
Ikkevoldsforsvar
De Grønne vil arbeide for et samfunn mest mulig fritt for vold. Dette
innebærer å fjerne både militærvesen og strukturell vold, for eksempel
økonomisk utbytting og diskriminerende lovverk/sosiale normer. Dette betyr
ikke et samfunn uten konflikter: Vi erkjenner konflikter som et
uomgjengelig element i enhver kultur. Når vi mener at disse må løses med
ikkevoldelige midler, skyldes det både vårt grunnleggende menneske- og
verdisyn, og troen på at slike metoder faktisk er mer effektive.
En bred opplæring i sosiale/sivile forsvarsmetoder som ikke-samarbeid og
direkte ikkevoldsaksjoner, vil gjøre landet mer uinntakelig og befolkningen
sterkere både mot indre og ytre motstandere.
De Grønne vil uansett forsvarsform kreve retten til totalnekting på ethvert
grunnlag. Denne retten må selvsagt også gjelde i krigssituasjoner.
Ved nedbygging av militæret må forsvarets bygninger og eiendommer overføres
til de lokalsamfunnene der de finnes.
Våpen blant befolkningen
Vi har alle sett tragiske konsekvenser av at det finnes store mengder våpen
i den norske befolkning. den norske våpenloven er den mest liberale i
norden, og må endres for å begrense våpenhold og våpenbruk. Aktuelle tiltak
kan inkludere:
* Strafferammen for ulovlig våpenhold og våpenbruk utvides vesentlig
* Våpenhold skal kun omfatte saksrelaterte våpen, og tillates bare for
godkjente jaktlag og særlige polititjenestemenn. Våpenhold og
våpenbruk i forsvaret må begrenses sterkt.
* Våpen som ikke er i bruk skal være forsvarlig innelåst av
organisasjonen, og kan ikke oppbevares privat.. under bruk skal våpen
alltid væøre utkvittert fra depotet i en journal.
* Våpen tillates omsatt bare gjennom Statens Våpenmonopol som opprettes
til avløsning av privat våpenhandel.
Kollektiv sikkerhet
De Grønne mener Norge må melde seg ut av NATO og heller legge vekt på
arbeidet i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE). Som
medlem må Norge i det minste motsette seg en utvidelse av NATO.
De Grønne vil innskjerpe bestemmelsene i Genevekonvensjonen, som forbyr
våpen som påførerer unødvendig lidelse og som rammer vilkårlig. Vi går
derfor inn for totalt internasjonalt forbud mot atomvåpen, kjemiske og
bakteriologiske våpen og alle slags miner.
Norge må sammen med FN og frivillige organisasjoner opprette ikkevoldelige
fredsbrigader som kan arbeide for å redusere voldsbruk og militære
ødeleggelser under akutte konflikter over hele verden.
De Grønne vil planlegge freden og arbeide for å etablere et internasjonalt
system for tidligvarsling av konflikter, samt et nettverk av multilaterale,
ikkemilitære sikkerhetsavtaler.
--------------------------------------------------------------------
ETTERORD
Ved gjennomlesing av dette programmet vil man nok finne en del ubesvarte
spørsmål. Om de overordnede målene er klare, så er midlene i beste fall
veloverveide forslag, i verste fall fraværende. Dette må ikke nødvendigvis
forstås som en svakhet, for et grønt parti er det snarere en bevisst
strategi:
- Et ferdig program er et dødt program: All erfaring tyder på at
ferdiggjorte "skrivebordsideologier" framført av en intellektuell elite,
bare er egnet til å passivisere det folket som de var tenkt anvendt til
fordel for. Et grønt verdigrunnlag vil i seg selv tilsi at frigjørende
endring ikke er mulig "ovenfra". Hvordan kan man oppnå et levende,
ansvarlig og engasjert lokalt selvstyre uten at kravet om dette springer ut
nettopp fra lokalmiljøet? Frigjøring kan aldri skje for folket, bare av og
med folket.
- All erfaring tyder på at historien ikke er mulig å forutsi, og at alle
planer vil måtte endres undervegs, selv om det opprinnelige målet
fastholdes. Vi vil faktisk hevde at enhver plan som skal nå sitt mål må bli
til undervegs.
- Ved å legge fram et ferdig definert program gjør man seg svært sårbar
overfor ufarliggjørende strategier fra de etablerte makthavernes side:
Enten utdefineres man som totalt virkelighetsfjerne teoretikere, eller man
indefineres ved at større eller mindre deler av programmet lar seg oppfylle
eller "allerede er oppfylt" innenfor rammen av den bestående samfunnsorden.
Resultatet blir i begge tilfeller at innsats fortoner seg hensiktsløst. En
levende og "farlig" bevegelse må utvikle seg kontinuerlig, i
skjæringsfeltet mellom teori og praksis, langsiktige og kortsiktige mål,
reform og revolusjon. Slik kan man lykkes i å bli en aktiv og utfordrende
kraft over lengre tid, en bevegelse i ordets egentlige forstand.
Med bakgrunn i dette må man lese ethvert grønt program - også dette - som
et forslag til utgangspunkt for handling. Et forslag både til langsiktige
overordnede mål og til kortere skritt på vegen.
Som den siste tilveksten på det politiske kartet vil den grønne bevegelsen
med sikkerhet bli betegnet som "utopisk" og "virkelighetsfjern". Historisk
sett framstår dette som naturlig. Alle de etablerte grupperingene ble da de
i sin tid kjempet sin kamp forsøkt framstilt slik av de fra før etablerte
kreftene. Kravet om en desentralisert likevektsøkonomi virker nok like
utopisk for sosialdemokratene i dag som kravet om 8-timersdag og
streikerett virket for de konservative og liberale for 60 år siden. Slike
utdefinerende hersketeknikker må derfor ikke få sjansen til å ødelegge for
krefter som søker nye og nødvendige løsninger. Det må snarere tas som et
signal om at den grønne bevegelsen er i gang med sin historiske oppgave, og
at vi faktisk utfordrer de etablerte - og stagnerte - kreftene.
--------------------------------------------------------------------