Medbestemmelse og ansvar
[Image] Teknologi og etikk [Image] Media i
[Image] Abort informasjonssamfunnet
[Image] Forbrukermakt [Image] Kultur i tiden
[Image] Brukervennlige offentlige [Image] Idrett for alle
tjenester [Image] Friluftsliv og naturarv
[Image] IT-strategi [Image] Folkekirke
Alle skal ha samme rett til å
styre sin egen hverdag og påvirke
utviklingen i samfunnet. Vi tror [Image]
på individets evne til å se seg
selv i forhold til andre, ta "
ansvar og utøve solidariet. De Sosialdemokratiets
demokratiske rettigheter gjelder utfordring er å
for alle, og alle skal ha samme styrke den
mulighet til å ta dem i bruk. Men gjensidige
den enkeltes frihet må utøves forpliktelsen
under hensyn til andre menneskers mellom individ og
behov og rettigheter. Ved å skape samfunn.
sterke fellesskap der menneskene Fellesskapet må
tar ansvar for hverandre, kan vi bygge på den
skape like muligheter. Ut av enkeltes
denne likheten springer medbestemmelse og
mangfoldet som demokratiet må vilje til ansvar. "
bygge på.
Kultur og folkeopplysning har en
viktig plass i demokratiet. Kunst
kan synliggjøre samfunnsforhold,
og den kan skape visjoner om noe
nytt. Det kunstneriske uttrykket
er både en kilde til opplevelse,
innlevelse og til forandring. De
frivillige organisasjonene er
viktige kanaler for egen
kulturutøvelse og engasjement, og
for å motvirke avmakt og
håpløshet. Den frivillige
organiseringen bygger på at vi er
sterkere når vi står sammen om å
arbeide for en idΘ, en sak eller
en aktivitet, enn
år vi står alene.
Folks muligheter til fri ferdsel og opphold i utmark skal forbedres.
Naturen som omgir oss skal vi alle ha samme adgang til å benytte.
Allmennhetens rett er et overordnet prinsipp i norsk naturforvaltning, og
den private eiendomsretten bør ikke stå i veien for friluftsliv og bevaring
av naturmiljøet. Artsmangfoldet må sikres gjennom vern, men også ved at
hver enkelt tar ansvar og lar kunnskap om bærekraftig bruk av naturen gå i
arv.
Informasjonsteknologi gjør kunnskap mer tilgjengelig. Kommunikasjon mellom
mennesker over geografiske avstander blir lettere. Dersom økt demokrati og
deltakelse skal bli resultatet, betinger det at alle kan få kunnskap om
bruk av data, samt adgang til verktøyet som trengs. Hvis ikke kan
informasjonsteknologi i stedet skape økt avstand og forskjeller. Derfor er
vår fremste oppgave, også i forhold til informasjonsteknologi, å sikre
likhet og fordeling.
Genteknologi gir kunnskap om livet ved dets begynnelse og større mulighet
til å forebygge nedarvet sykdom. Med mer informasjon og økte muligheter
følger også vanskelige valg om hvilke behandlingsmåter vi skal tillate tatt
i bruk, og hva slags konsekvenser økt kunnskap om fostre skal ha.
Fellesskapet kan til en viss grad forby eller tillate, men økt kunnskap og
flere muligheter stiller også større krav til hver enkelts ansvar. Like
viktig som å tillate og forby, er det med åpenhet og fri adgang til
kunnskap. Gjennom offentlige debatter om disse spørsmålene kan synspunkter
klargjøres og holdninger skapes.
Mulighet til aktiv deltakelse i debattene og til å kunne påvirke
beslutningene, betinger i det hele tatt innsyn og forståelse.
Arbeiderpartiet vil gå inn for at forvaltningen og det politiske miljø skal
legge forholdene til rette for større deltakelse i de demokratiske
prosessene.
Forbrukere har makt i kraft av sitt antall og sine valg i markedet. Men de
skal også ha innflytelse ut ifra sine rettigheter. Derfor er
forbrukerorganisering viktig. Det gjelder i privat sektor, men også i
forhold til offentlig sektor som hovedtilbyder av velferdsordninger.
Offentlig sektor skal møte brukerne på best mulig måte. Vi vil samordne
tjenester og informasjon slik at det blir lettere for den enkelte å vite
hvor man skal henvende seg. Samtidig vil vi sikre innsyn, åpenhet og svar
på henvendelser i rett tid, samt sørge for åpningstider i offentlig sektor
som er tilpasset folks behov.
Teknologi og etikk
[Image] Bioteknologi og helse [Image] Transplantasjon
[Image] Personvern ved genetiske [Image] Organer og vev fra dyr
tester [Image] Genmodifiserte planter
[Image] Kunstig befruktning
Arbeiderpartiet vil møte nye teknologiske muligheter med en etisk
grunnholdning bygget på respekt for menneskeverdet og individets
rettigheter.
Teknologiske nyvinninger gir nye positive muligheter på mange områder. Vi
vil utnytte moderne medisinsk kunnskap og teknologi til beste for mennesker
innenfor definerte etiske rammer. I noen sammenhenger representerer de nye
mulighetene en utfordring for vår etikk. Det gjelder særlig i forhold til
helse og behandlingsmetoder. Vårt etiske holdepunkt i møte med nye
muligheter skal være det ukrenkelige menneskeverdet. For at de etiske
sidene ved den teknologiske utviklingen skal kunne ivaretas, må det være
full åpenhet og mulighet til innsyn i forskning og forskningsresultater.
Bioteknologi og helse
Bioteknologi tar i bruk mikroorganismer, menneske-, dyre- og planteceller,
eller deler av disse til å fremstille nye produkter. Genteknologi som gjør
det mulig å finne arveanlegg og hvordan disse eventuelt kan forandres, er
en del av bioteknologien. Genteknologi gir anledning til å helbrede sykdom
som tidligere var uhelbredelig. Dette er muligheter vi innenfor erkjente
etiske rammer vil ta i bruk. Med unntak av å behandle sykdom hos det
enkelte individ, skal det ikke på noe plan skje en planlagt genetisk
endring av mennesker. Nye former for fosterdiagnostikk og genetiske tester
til bruk etter fødselen skal bare tillates innenfor et offentlig styrt
helsevesen. For å styrke tilliten til bio- og genteknologisk forskning
innenfor medisinen, skal det være størst mulig åpenhet og mulighet til
offentlig innsyn. Bare slik kan nødvendige offentlige debatter holdes i
gang. Dette er viktig ut ifra et demokratisk synspunkt, og fordi det bidrar
til å etablere normer og verdier i samfunnet.
Personvern ved genetiske tester
Det er i dag mulig å kartlegge den enkeltes genetiske utrustning, og dermed
arveanleggene, på et tidlig tidspunkt. Dette gir på den ene siden adgang
til å forebygge sykdom som den enkelte er disponert for. Det gir også
mulighet til diskriminering og utelukkelse på grunn av vedkommendes
genetiske utrustning. Derfor er det nødvendig med et lovverk som sikrer
slik informasjon. Opplysninger om den enkeltes arveanlegg må anses som
strengt personlige. Den enkelte må selv ta stilling til om slike tester og
den informasjonen de medfører er ønsket, og eventuelt gi sitt skriftlige
samtykke. Genetiske undersøkelser skal uansett yrke ikke kunne tilbys eller
kreves av nåværende eller framtidig arbeidsgiver. Opplysninger om en
persons arveanlegg inneholder samtidig informasjon om vedkommendes
slektninger. Dette kan være informasjon det vil være viktig at de gis
kjennskap til. Ved enkelte arvelige sykdommer der tidlig informasjon kan
bli helt avgjørende for sykdommens utvikling og konsekvenser, kan det være
aktuelt å gi slik informasjon. For øvrig bør prinsippet om at det skal være
den enkeltes frie valg å bedømme hvorvidt man får et bedre liv ved å ha den
informasjonen genetiske undersøkelser gir, gjelde.
Kunstig befruktning
Reproduksjonsteknologi for å avhjelpe ufrivillig barnløshet har hatt en
rivende utvikling de siste årene. Tilbud om befruktning utenfor kroppen kan
i dag gis både ved ufruktbarhet hos kvinnen og mannen. Det skal imidlertid
ikke være tillatt å benytte donorsæd eller eggdonasjon i slike tilfeller.
Dispensasjoner fra dette kan bare gis dersom særlige medisinske vilkår
foreligger. Dette kan for eksempel være tilfeller hvor kvinnen er bærer av
alvorlig arvelig sykdom. I slike unntakstilfelle skal den som bærer fram
barnet, ansees som barnets mor. Befruktede egg kan oppbevares i nedfrosset
tilstand i tre år etter at befruktningen skjedde. Det skal kunne foretas
begrenset forskning på overtallige befruktede egg, men ethvert
forskningsprosjekt av denne typen skal offentlig godkjennes på forhånd.
Behandling av ufrivillige barnløse omfattes ikke av noen ventetidsgaranti,
og er derfor avhengig av kapasiteten på det enkelte sykehus. Slik
behandling foretatt i offentlig regi bør fortsatt finansieres i samarbeid
mellom det offentlige og den enkelte gjennom egenandeler.
Transplantasjon
Transplantasjon innebærer flytting av organer eller vev. Lovgivningen på
dette området omfatter overføring av organer eller vev fra et individ til
et annet. Organer kan tas fra en levende dersom det er organ eller vev som
donor kan unnvære uten å forringe sin egen helse. I slike tilfelle skal
donor gi skriftlig samtykke til overføring. Inngrep skal bare foretas når
dette ikke innebærer fare for giveren. I tilfeller hvor organ eller vev
bare kan tas fra en avdød, vil vi at det skal utformes et regelverk som
sikrer at når avdødes samtykke ikke foreligger på forhånd, må pårørende gi
sitt samtykke før inngrepet kan skje.
Organer og vev fra dyr
Den genetiske kode er universell og gjelder alle arter. Det foregår nå
forsøk med transplantasjon av organer og vev fra genmodifiserte dyr til
mennesker. Det bør foretas en bred utredning av alle etiske, medisinske og
dyrevernmessige sider av disse mulighetene.
Genmodifiserte planter
Ved å benytte bioteknologi er det mulig å foreta endringer av gener i
planter. Hensikten kan være å gjøre dem mer motstandsdyktige og robuste.
Positive resultater som mindre bruk av sprøytemidler og større avlinger,
gjør dette til teknikker som er ønskelige, og som det bør forskes videre
på. Det er imidlertid også på dette området nødvendig med regler som
beskytter natur og miljø mot forringelse og overlast. Dette er særskilt
viktig fordi det er vanskelig å overskue konsekvensene av å sette ut
genmodifiserte organismer i naturen. Kravet må være at framstilling og bruk
av genmodifiserte organismer skal skje på en etisk og samfunnsmessig
forsvarlig måte. Det skal foregå i samsvar med prinsippet om en bærekraftig
utvikling og uten helse- eller miljømessige skadevirkninger. Dette
innebærer at man på forhånd så langt som mulig må skaffe kunnskap om
hvordan omgivelsene vil reagere ved utsetting av genmodifiserte organismer.
Abort
[Image] Forebygging av svangerskap [Image] Tilbud om ultralyd og
[Image] Retten til selvbestemmelse fosterdiagnostikk
når kunnskapen om fostrets tilstand [Image] Rådgivning
øker [Image] Medikamentelt utførte
aborter
Arbeiderpartiet vil gjennomføre tiltak for å redusere antallet aborter.
Kvinners rett til selvbestemmelse skal sikres.
En reduksjon i antallet aborter skal oppnås ved tiltak som kan øke
kunnskapen om og bruken av prevensjon. Det må uansett være kvinnens
selvbestemmelse som er avgjørende i spørsmål om svangerskapsavbrudd.
Ultralyd og fosterdiagnostikk vil gjøre det mulig å få kunnskap om
fosterets tilstand på et stadig tidligere tidspunkt i svangerskapet. Støtte
og informasjon til den enkelte kvinne skal styrkes, noe som er særlig
viktig for å hjelpe kvinner som på grunn av opplysninger om fosterets helse
kan komme i en etisk vanskelig valgsituasjon.
Forebygging av svangerskap
Opplysningsarbeid om samliv og prevensjon og økt tilgjengelighet til
prevensjonsmidler er de viktigste virkemidlene for å få aborttallene ned. I
tillegg er dette avgjørende for å hindre spredning av seksuelt overførbare
sykdommer. Arbeidet bør særlig rettes mot tenåringer og ungdom i alderen 20
- 24 år, fordi det er i disse aldersgruppene aborttallene er høyest. Gutter
må også være en særskilt målgruppe. Det skal være obligatorisk undervisning
om samliv, seksualitet og prevensjon på alle trinn i ungdomsskolen og
videregående skole. Dette må skje i samarbeid med den kommunale
helsetjenesten. Lærere som har slik undervisning skal gis særskilt
opplæring. Holdnings- og opplysningskampanjer må gjennomføres jevnlig.
Disse må ha som utgangspunkt at det for mange ikke først og fremst er
manglende kunnskap om prevensjon som hindrer bruk. Tilgjengeligheten til
prevensjon skal bedres gjennom utdeling av gratis kondomer i
ungdomsmiljøer. I tillegg til at leger kan skrive ut resept på p-piller,
vil vi som et forsøk gi kommunale jordmødre og helsesøstre denne retten.
Senere vil vi vurdere om dette bør gjøres allment og permanent. Utdeling av
gratis p-piller fra helsestasjoner skal settes i gang som en forsøksordning
under nøye faglig oppfølging. Høydoserte p-piller, såkalte ½angrepiller╗,
bør kunne selges på apotek uten resept. Som et tiltak mot uønskede
svangerskap må mulighetene til sterilisering legges bedre til rette.
Retten til selvbestemmelse når kunnskapen om fosterets tilstand øker
Abortloven bygger på kvinnens rett til selvbestemmelse og på et gradert
fostervern. Rett til selvbestemmelse må gjelde fordi det er kvinnen selv
som best er i stand til å vurdere egen situasjon. Gradert vern innebærer at
hensynet til fosteret skal veie stadig tyngre etterhvert som det nærmer seg
en situasjon der det kan overleve utenfor mors kropp. Selvbestemmelsen
gjelder i dag fram til 12. uke i svangerskapet. Etter 12. uke er det en
nemnd som fatter beslutningen i samråd med moren. Etter 18. uke kan
svangerskapet bare avbrytes dersom fosteret ikke er levedyktig, eller mors
helse står i fare. Stadig mer avanserte former for genetisk
fosterdiagnostikk og ultralydundersøkelser gjør at det etterhvert vil bli
mulig å få relativt detaljert informasjon om fosterets tilstand før 12.
uke. Informasjon om fosterets helsetilstand kan sette kvinnen i en etisk
vanskelig valgsituasjon. Vi mener ikke dette krever endringer i kvinners
rett til selvbestemmelse. Uansett informasjon er det kvinnen selv som er
best i stand til å ivareta både fosterets og sin egen situasjon. Derfor må
kvinnens standpunkt vektlegges sterkt også etter 12. uke.
Tilbud om ultralyd og fosterdiagnostikk
Kvinnen får i dag som hovedregel tilbud om ultralydundersøkelse i offentlig
regi i 18. uke av svangerskapet. Tilbud om genetisk fosterdiagnostikk,
såkalt fostervannsprøve, gis etter 12. uke, men kun til familier i en
risikosituasjon og til kvinner over 38 år. Etterhvert vil det ved hjelp av
disse metodene bli mulig å få informasjon om fosterets tilstand før 12.
uke. Det vil si innenfor grensen for selvbestemt abort.
Ultralydundersøkelser tilbys allerede i privat regi før 12. uke. Ultralyd
benyttes også ved kartlegging av ulike sykdommer. Det er derfor vanskelig å
innskrenke muligheten til bruk av slike undersøkelser i privat regi. I lys
av utviklingen på dette området bør det fortløpende vurderes om tilbud om
ultralydundersøkelse i det offentlige skal gis på et tidligere tidspunkt i
svangerskapet. Dette kan bidra til at det private markedet for slike
undersøkelser reduseres. Adgangen til å utføre genetisk fosterdiagnostikk
skal forbeholdes det offentlige helsevesenet. Offentlige tilbud sikrer
større mulighet til å beholde nasjonal kontroll med hvem som skal gis slike
undersøkelser. Det gir også bedre anledning til oppfølging av den enkelte
dersom det oppdages at fosteret har sykdom eller utviklingsavvik.
Rådgivning
Det er nødvendig med rådgivning for kvinner som på bakgrunn av kunnskap om
utviklingsavvik ved fosteret vurderer abort. I øvrige tilfelle bør dagens
ordning med informasjon fra lege, jordmor eller helsesøster om selve
abortinngrepet og medisinske konsekvenser av det, forbedres. Vi mener det
ikke er grunn til å innføre tvungen rådgivning. Det offentlige må ha
hovedansvaret for de som søker råd og veiledning i abortspørsmål. Slik
hjelp må gis på nøytralt grunnlag. Aborttallene må reduseres først og
fremst gjennom tiltak som kan øke bruken av prevensjon, og gjennom en
politikk som bedrer barns kår i samfunnet og gjør det enklere for kvinner å
kombinere utdanning og yrkesliv med det å være mor.
Medikamentelt utførte aborter
Abort foretas i dag ved et kirurgisk inngrep. Det skal i tillegg settes i
gang forsøk med medikamentelt utførte aborter i regi av det offentlige
helsevesenet. Forutsetningen for dette må være at kvinnen følges nøye opp
etter aborten. Det bør ikke gis adgang til salg av såkalte abortpiller fra
apotekene, da dette ville gjøre kvinnen svært alene om både beslutning og
abort. Apoteksalg av abortpiller ville i tillegg gjøre det vanskeligere å
forebygge abort, fordi kunnskapen om antall og årsaker ville bli mindre.
Forbrukermakt
[Image] Matsikkerhet [Image] Tredje part
[Image] Informerte valg [Image] Forbrukerinstitusjonene
[Image] Rettslig stilling [Image] Samvirketiltak
Arbeiderpartiet vil gi forbrukerne en sterkere stilling og bedre grunnlag
for å gjøre informerte og forsvarlige valg basert på innsikt.
Det er en stor utfordring å sørge for at den enkelte får nok informasjon og
kunnskap til å opptre kritisk på markedet. For å tjene brukerinteressene
vil vi innføre muligheter for gruppesøksmål, forbedre merkesystemene og
forenkle forbrukerbyråkratiet.
Matsikkerhet
╪kt internasjonal handel med næringsmidler krever god merking og kontroll.
Effektiv matsikkerhet for forbrukerne kan bare skapes gjennom globalt
samarbeid. I Verdens handelsorganisasjon og i FN-organer vil Norge gå inn
for obligatorisk merking av næringsmidler som er genmodifiserte eller
produsert med vekstfremmende hormoner. Kravet til merking av innhold av
tilsetningsstoffer skal være absolutt, både i Norge og internasjonalt. Men
gode merkesystemer er ikke tilstrekkelig for å gi forbrukerne matsikkerhet.
Det må også være enkelt for forbrukerne å skaffe seg kunnskap om hva
merkingen betyr, noe de ulike forbrukerinstitusjonene skal bidra aktivt
til. Framfor alt må tilsynet med at matvarer og hygiene holder en
helsemessig standard som tilfredsstiller regelverket, fungere effektivt i
alle ledd - både i forhold til importører, butikker, hoteller, restauranter
og næringsmiddelindustrien. Det er nødvendig å forbedre organiseringen av
næringsmiddeltilsynet nasjonalt og lokalt for å gjøre det best mulig i
stand til å ivareta sine oppgaver. Det trengs forenkling, bedre samordning
av det omfattende lovverket, og rolleavklaring mellom det betydelige
antallet organer som har ansvar på området.
Informerte valg
Behovet for informasjon som gir forbrukerne grunnlag for å treffe
informerte og forsvarlige valg, er økende. Hver enkelt trenger kunnskap for
å møte kjøpepress og orientere seg kritisk i den voksende vare- og
tjenestejungelen. Aktiv håndheving av forbudet mot villedende reklame er
nødvendig for å sikre grensesetting og kritisk oppmerksomhet om nye
markedsføringsmetoder. Forbrukerundervisning skal bygges ut i grunnskole og
videregående utdanning for å styrke bevisstheten om forbrukerrollen. Særlig
gjelder dette kunnskap om merking og varedeklarasjoner,
markedsføringsmetoder, låneopptak og gjeldshåndtering, miljøvennlige
forbruksmønstre, varegarantier og produktsikkerhet. Prising av tjenestene
til yrkesgrupper som leger, tannleger og advokater må bekjentgjøres bedre,
slik at brukerne får godt grunnlag for å vurdere og kontrollere prisnivå og
regninger. Hvitevarer, kjøretøy og andre produkter som forbruker strøm
eller andre former for energi, skal tydelig energimerkes. Miljømerking skal
utvikles videre på nye felter og særlig opplyse bedre om hvilke varer som
er resirkulerbare.
Rettslig stilling
Dagens masseproduksjon og distribusjon medfører at det kan være et stort
antall personer som rammes når et produkt har feil eller mangler. Men
kostnadene ved individuelle erstatningssøksmål kan ofte bli store i forhold
til tvistebeløpet og den enkeltes økonomi. Derfor er innføring av adgang
til å reise gruppesøksmål et viktig tiltak for å styrke forbrukernes
muligheter til å gjøre sin rett gjeldende. Det innebærer at enkeltpersoner,
organisasjoner eller offentlige etater vil kunne gå til sak på vegne av en
gruppe som har interesse av samme søksmål. Videre er trygghet for
forbrukerne en forutsetning for at frihandel og det europeiske indre
markedet skal fungere etter hensikten. Det trengs nærmere regler for
hvordan man løser en tvist mellom forbrukere i et land og et foretak i et
annet. Særlig skaper nye betalingsformer som ulike bank- og kredittkort
behov for nye avklaringer av forbrukernes rettslige stilling både nasjonalt
og internasjonalt.
Tredje part
Forbrukerne rammes ofte som tredje part av konflikter i arbeidslivet. Noen
yrkesgrupper og næringsinteresser har spesielle muligheter til å gjøre
publikum til ofre for stadige aksjoner og sympatiaksjoner. Dersom dette
misbrukes til å presse fram særfordeler med virkemidler som ikke står i
rimelig forhold til sakens innhold, undergraves streikeretten og
solidariteten i samfunnet. Profesjonsmakt og gruppeinteresser bør ikke
kunne utfoldes på en uansvarlig og uforsvarlig måte uten at det tas hensyn
til fellesskapets interesser. Lovlig fattede vedtak i folkevalgte organer
må respekteres og ikke forsøkes tilsidesatt. Skal avtaleverket gjøres
gjeldende på samme måter innen alle fagområder, må det helhetlige ansvaret
for dette tillegges hovedsammenslutningene. Det innebærer at
arbeidstvistloven bør endres, slik at retten til å kreve forhandlinger
forbeholdes hovedorganisasjonene og foreninger som er tilsluttet dem.
Forbrukerinstitusjonene
En rekke offentlige organer og virksomheter steller med forbrukerspørsmål.
Nye organer er i stor grad blitt opprettet etterhvert som det har oppstått
nye oppgaver, gjerne knyttet til å forvalte ett bestemt lov- og
forskriftsverk. Det er behov for å skape en oversiktlig og samordnet
organisering av forbrukerinstitusjonene. Utgangspunktet må være en klar
rolledeling mellom de som skal utføre de offentlige forvaltnings-,
opplysnings- og tilsynsoppgavene, og de som bør utøve en fristilt
ombudsfunksjon. Også de lokale forbrukerkontorenes tilknytning og oppgaver
skal vurderes nærmere. Hensikten vil være å styrke arbeidet med
forbrukersaker ved å bruke de samlede ressursene bedre.
Samvirketiltak
Det finnes ingen bred folkelig organisering rundt generelle
forbrukerspørsmål i Norge. Men boligsamvirket og forbrukersamvirket
organiserer en stor del av befolkningen på sine arbeidsområder, og gir
medlemmene muligheter for demokratisk deltakelse og medvirkning. Også
fagbevegelsen, pensjonistforbundet, de funksjonshemmedes organisasjoner,
leieboerforbundet og andre interesseorganisasjoner reiser forbrukersaker ut
ifra sine ståsteder. De utfører likeledes en rekke viktige tjenester og
servicetiltak for sine medlemmer. For å utvikle bedre oppgaveløsning på
brukernes premisser, trengs det mer satsing på samspill med
samvirkebevegelsen og organisasjonene fra det offentliges side. Dette er
særlig nødvendig for å skape nye tilbud som hverdagshjelp i hjemmene,
eldreboliger med medlemsskapsordninger, brukernære rådgivningstjenester,
full barnehagedekning, flere utleieboliger, og for å nå bedre ut med
informasjon om rettigheter og plikter på alle områder.
Brukervennlige offentlige tjenester
[Image] Ett sted å henvende seg [Image] Kvalitet lønner seg
[Image] Svar i rett tid [Image] Innsyn og åpenhet
[Image] ┼pent når det trengs [Image] Varedeklarasjon om
offentlige tjenester
Arbeiderpartiet vil gjøre offentlig sektor bedre i stand til å framstå som
nær, brukervennlig og punktlig overfor hele befolkningen.
I alle offentlige virksomheter skal det satses på å møte brukerne på en
best mulig måte. Særlig viktig er det at folk får svar i tide,
varedeklarasjoner om offentlige tjenester, ett sted å henvende seg og at
tilbudene er åpne når det trengs.
Ett sted å henvende seg
En vanlig kritikk mot offentlig sektor er at folk blir henvist fra kontor
til kontor og fra kø til kø på jakt etter rette vedkommende. Det offentlige
må samordne sine tjenester og sin informasjon bedre. Brukerne skal møte et
oversiktlig system og i størst mulig grad ha ett sted å rette sine
forespørsler. Den nye informasjonsteknologien skaper stadig bedre
muligheter til på denne måten å gjøre brukeren til hovedperson. Det bør
opprettes felles offentlige servicekontorer i kommunene, hvor publikum kan
hente all nødvendig informasjon og rettleiing. For næringsdrivende og
etablerere kan lokale næringssentre bli det ene stedet de skal oppsøke for
å få hjelp og rådgivning. For mange andre vil samlokalisering av trygde-,
arbeids- og helse- og sosialkontorer, samt samarbeidsfora mellom de samme
etater, bety at det kan gis bedre og mer helhetlig hjelp. Også de øvrige
publikumsrettede tjenester bør gjennomføre lignende tiltak for å gi
befolkningen ett sted å henvende seg. I regelen skal alltid den etaten som
mottar en henvendelse, ha ansvar for at det skjer en oppfølging enten fra
etaten selv eller fra andre offentlige instanser som må bringes inn i
saken.
Svar i rett tid
Det finnes som regel gode forklaringer når det trekker ut med svar fra
offentlige virksomheter. Men ofte er det mulig å korte ned på
saksbehandlingstiden ved å endre rutiner og prioriteringer ut ifra
brukerhensyn. Regelverk og forskrifter må på alle områder gjennomgås med
sikte på forenklinger som kan øke det offentliges evne til å gi svar i rett
tid. Kurante saker skal behandles innen to uker, og saker som krever mer
omfattende saksbehandling innen fire uker. Dersom dette av ulike grunner
ikke kan skje, skal brukerne få foreløpig svar innen fristen med beskjed om
hvor lang tid det påregnes at saksbehandlingen vil ta. Dette er et
minstekrav som alle offentlige administrasjoner må følge opp og rapportere
om. Dertil bør det være et viktig servicemål at de legger opp til egne og
kortere svartider - og tilstreber løsninger som grønne linjer, svar på
dagen og saksbehandling på direkten.
┼pent når det trengs
For at offentlige velferdstilbud skal bli mest mulig tilgjengelige, må de
tilpasse sine åpningstider bedre til befolkningens behov. Det er lite
brukervennlig om offentlige kontorer og kulturtiltak først og fremst holder
åpent mens størstedelen av befolkningen er på jobb eller skole. Både ut
ifra brukersynspunkt og hensynet til fellesskapets produktivitet bør de
offentlige tjenester finne åpningstider som gjør at alle kan oppsøke dem -
uten å måtte bruke arbeidstiden til slike gjøremål. Særlig nærliggende må
dette være for fritidstiltak som museer, biblioteker, svømmehaller og
kunstgallerier. De bør i langt større grad holde åpent i helger og på
ettermiddags- og kveldstid når folk flest faktisk har fri. Likeledes må de
øvrige publikumsrettede tjenester gjøre sine åpningstider mer
brukervennlige og tilgjengelige ved tiltak som langdager og lørdagsåpent.
Barnehager, fritidstilbud og andre tiltak for barn bør legge opp
planleggingsdager og ferieavvikling slik at det tas best mulig hensyn til
barnas og foreldrenes situasjon.
Kvalitet lønner seg
De offentlige virksomheter har ofte monopol på sitt område, og konkurranse
med andre kan dermed ikke bli hovedmotivet for å heve kvaliteten. Likevel
lønner kvalitet seg mer enn noensinne også i offentlig sektor, og desto
viktigere blir det å finne gode metoder for kvalitetssikring. Ett egnet
redskap for dette er brukerundersøkelser som kan gi bred informasjon om
hvordan tjenestene oppfattes, og om hva som er de største svakhetene. Det
samme gjelder punktlighetsgarantier, som er innført i kollektivtrafikken,
og som bør utprøves på andre områder. Antall feilrettinger og klagesaker
som når fram, kan også være kilde til at man bedre ser svake punkter og
behov for forbedringer. Det skal utvikles kriterier for evalueringer av
skoler, sykehus, barnehager, sykehjem og institusjoner innen psykiatri,
barnevern og omsorgen for rusmisbrukere, slik at man bedre kan formulere
kvalitetskrav og mål på disse områdene.
Innsyn og åpenhet
Det er ofte stor oppmerksomhet og interesse for saker som behandles i
offentlige administrasjoner og folkevalgte organer. Et grunnleggende
demokratisk prinsipp er at det skal vises størst mulig åpenhet og vilje til
å gi innsyn i saksdokumenter. Også når det fins klar lovhjemmel for unntak
fra åpenhetsprinsippet, har man plikt til å vurdere om det kan praktiseres
såkalt meroffentlighet. Ofte kan størstedelen av de aktuelle dokumenter
offentliggjøres etter at eventuelle taushetsbelagte opplysninger er
fjernet. Befolkningen må kunne ha full tillit til at de folkevalgte og
deres administrasjon gjør sitt beste for å legge til rette for åpen
demokratisk debatt, og at man ikke vil begrense åpenheten med mindre det er
strengt nødvendig. For å sikre dette trengs det kontinuerlig opplæring i
offentlighetsloven blant de ansvarlige i alle offentlige administrasjoner.
Varedeklarasjon om offentlige tjenester
Det må være samsvar mellom folks forventninger og hva de offentlige
tjenester faktisk skal og kan yte. Det bør derfor utarbeides egne tjeneste-
eller varedeklarasjoner der det klart går fram hva tjenestene består i - og
ikke består i. Det må her opplyses om frister, regelverk,
kvalitetsstandarder, klageregler og andre relevante forhold. Det bør
klargjøres hvilke rettigheter og plikter brukerne har, og hva de må bidra
med av informasjon eller egeninnsats. Dersom folk på denne måten får vite
hva de har å holde seg til, blir det lettere både å unngå misforståelser og
å følge opp eventuelle brudd på forutsetningene. Slike varedeklarasjoner
for offentlige tjenester kan ledsages av punktlighetsgarantier eller andre
tiltak, som viser at det offentlige legger svært stor vekt på å holde sine
avtaler med brukerne.
IT-strategi
[Image] Landsdekkende nett [Image] IT i utdanning og
[Image] Sikkerhet bibliotek
[Image] Nettverk [Image] Kontroll
[Image] Gode norske tilbud
Arbeiderpartiet vil bruke mulighetene som ligger i informasjonsteknologien
til å videreføre sterke demokratiske tradisjoner i Norge.
╪kt valgfrihet og kunnskap for den enkelte, muligheter for å opptre i
brukerfellesskap, samt åpenhet og desentralisering, skal stå i sentrum.
Alle som ønsker det skal kunne få kunnskap om bruken av IT og tilgang til
dette kommunikasjonsverktøyet. En landsdekkende infrastruktur med stor
kapasitet skal sikre at alle kan nyttiggjøre seg stadig nye muligheter til
elektronisk kommunikasjon. Det skal opprettes et kultur- og
kunnskapsnettverk og et nettverk for offentlig sektor. Et eget program for
investeringer i IT-utstyr i skolen og i bibliotekene skal sikre opplæring.
Landsdekkende nett
Husstander og virksomheter over hele landet skal sikres mulighet for
tilknytning til digitale nett med en overføringskapasitet tilstrekkelig til
at de kan gjøre bruk av stadig nye kommunikasjonsmuligheter. Det kan i
praksis bety mulighet til å bestille TV-program og film til en tid som
passer for den enkelte, til å avholde videomøter og til å benytte
bildetelefon og telemedisin i helsevesenet. I digital form er signalene for
overføring av tale, data og bilder like. De kan overføres i ett nett som en
integrert tjeneste. Kringkasting vil kunne overføres i telenettet og
telefon og data i kringkastingsnettet. For å få best mulig utnyttelse av
landets totale nettressurser skal det ikke være restriksjoner på hvilke
nett som brukes til hva. Samtrafikk mellom ulike nett og tjenester skal
sikres gjennom egne retningslinjer og regelverk. Brukerstyringen av
brukereide kabler skal sikres så eierne får reelle muligheter til å
forhandle fram leveranser de skal bruke nettkapasiteten til, kreve anbud på
disse og unngå unødig parallell kabling av boområder. Vi vil stimulere til
lokal medvirkning i utformingen av informasjonssamfunnet, blant annet
gjennom samarbeid mellom forbrukernett, e-verk, Telenor og andre
IT-interesser.
Sikkerhet
Elektronisk kommunikasjon og databaser skal være minst like sikkert som
post, telefon og andre arkivsystemer. Det skal være trygghet for at
uvedkommende ikke leser elektronisk post, og sikkerhet for at elektroniske
databaser er like vanskelige å bryte seg inn i som et annet arkiv. I et
offentlig nettverk vil det finnes personlige opplysninger om den enkelte. I
mange tilfelle vil dette være opplysninger som det ikke er ønskelig at noen
får adgang til - med mindre den det gjelder er til stede eller samtykker.
Det skal utarbeides tekniske løsninger som sikrer den enkelte retten til å
eie og styre bruken av opplysninger av personlig karakter.
Nettverk
De digitale nettene er veier for alt som formidles elektronisk i
informasjonssamfunnet. Disse veiene er dermed sentrale redskaper for
kommunikasjon. Hvilke tjenester og hvilken informasjon som skal formidles,
vil i stor grad være styrt av folks ønsker og behov. På enkelte områder må
fellesskapet ta ansvar for å sikre god informasjonsflyt og tilgjengelighet.
For noen institusjoner, etater og personer skal det etableres nettverk som
gjør det mulig å hente ut informasjon direkte i felles databaser. Vi vil
opprette ett kultur- og kunnskapsnettverk der bibliotek, arkiv, museer,
skoler og universiteter er knyttet sammen. Nasjonalbiblioteket skal være
det sentrale knutepunktet i et slik nettverk. Det skal også etableres ett
elektronisk nettverk for offentlig sektor på tvers av forvaltningsnivåer,
sektorer og etater. Elektroniske postkasser og oppslagstavler ved
offentlige kontorer vil gjøre det mulig for den enkelte å kommunisere
direkte med dem via sin skjerm hjemmefra, fra jobb eller bibliotek,
uavhengig av personlig oppmøte eller åpningstider.
IT i utdanning og bibliotek
Mange har fortsatt ikke adgang til PC hjemme. Det er et stykke igjen før
informasjonsteknologi blir en naturlig del av undervisningen i skolen. For
å spre kunnskap om bruk av IT til alle og hindre at teknologien skaper nye
forskjeller i samfunnet, skal det i årene som kommer satses særlig på
investeringer i skoler og bibliotek. Vi vil utarbeide et
investeringsprogram for innkjøp av datamaskiner i grunnskolen. Dette skal
baseres på statlige stimuleringstilskudd eller gunstige låneordninger.
Samtidig må det utvikles programvare og planer for hvordan IT kan benyttes
som pedagogisk virkemiddel i undervisningen. Dette krever skolering av
lærere og annet personell. Folkebibliotekene skal settes i stand til å
tilby all tilgjengelig informasjon, gi hjelp til å navigere i
informasjonsflommen, og være base både for skoleelever og de som benytter
voksenopplæringstilbud. IT gir gode betingelser for fjernundervisning, som
er en undervisningsmetode som må stå sentralt i arbeidet med å realisere
livslang læring. Folkebibliotekene skal være informasjonsbanker for alle i
lokalsamfunnene. Dette krever at det også i bibliotekene foretas
investeringer i utstyr og opplæring av personell.
Kontroll
Elektronisk kommunikasjon er både grenseløs og grensesprengende. Det gir
mulighet til fri og ukontrollert nyhetstjeneste og annen
informasjonsspredning. Men det gir også fare for spredning av vold, porno
og rasisme. Muligheten til kontroll med elektronisk informasjon er liten.
Her hjemme må vi benytte vår nasjonale lovgivning i forhold til alt som
produseres innenfor landets grenser.
Siden informasjonsteknologien ikke kjenner landegrenser, må vi også arbeide
internasjonalt. Dette kan gjøres ved å etablere internasjonale rettsregler
gjennom FN-konvensjoner.
Gode norske tilbud
Vi må sørge for at gode norske tilbud er tilgjengelige for de som søker
elektronisk informasjon på samme måte som i fjernsynsmediet. Forleggere,
forfattere, forskere og utdanningsinstitusjoner må samarbeide for å gjøre
norsk materiale tilgjengelig i de digitale nettene. Dette må tilpasses den
realiteten at det ikke lenger vil være snakk om eksemplarer av ulike verk i
vanlig forstand. I det øyeblikket noe legges ut på nettet, kan det fritt
kopieres uten at kvaliteten forringes. Det må utarbeides praktiske og
administrerbare løsninger på opphavsrettslige problemer i samarbeid med
forfatterorganisasjonene, forlag, KOPINOR, biblioteker,
forskningsinstitusjoner og andre interesserte parter.
Media i informasjonssamfunnet
[Image] Ytringsfrihet og [Image] Innholdet i mediene
informasjonsfrihet [Image] Eierskap
[Image] Pressestrukturen
[Image] Kringkasting
Arbeiderpartiet vil sikre et mangfoldig medietilbud der allmennmediene
innen presse- og kringkasting har en sterk stilling.
De økonomiske og reguleringsmessige virkemidlene allmennmediene nyter godt
av, skal bevares og videreutvikles for å sikre den innholdsmessige bredden.
Medieutdanning og forskning skal styrkes. Vi må utvikle et nasjonalt lov-
og regelverk og et internasjonalt samarbeid mot voldsspekulasjon i media og
mot eierkonsentrasjon for å skape kvalitetsmessig gode informasjons- og
underholdningskanaler. Mer enn på de fleste samfunnsområder er det i
mediepolitikken avgjørende at vi er villige til å justere rammevilkår og
virkemidler i takt med den raske utviklingen.
Ytringsfrihet og informasjonsfrihet
For å hindre ensretting av informasjon er det avgjørende å sikre medienes
frie og uavhengige stilling. Det innebærer at et mangfold av
informasjonskanaler må bevares både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Grunnloven gir særlig beskyttelse av det trykte ords frie stilling og
ytringsfriheten. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet og integrasjon av
media, telekommunikasjon og data over landegrensene legger begrensninger på
hva som er praktisk mulig av offentlig styring. Etikken i mediene er først
og fremst et ansvar for mediene selv og bør bygge på selvjustis, jf det
eksisterende Pressens Faglige Utvalg. Men det offentlige må ikke avvise
muligheten for å etablere lovpålagte klageordninger, dersom
selvjustisordningene ikke fungerer tilfredstillende. Allmennheten må
forlange og forvente av ½den fjerde statsmakt╗ at den er seg sin makt og
sitt ansvar bevisst. Mediene har et ansvar for ikke bare selv å ta
ytringsfriheten i bruk, men å sikre allmennhetens mulighet til å ytre seg.
Pressestrukturen
Nordmenn er verdens mest avislesende folk. Den viktigste bidragsyteren til
den rike avisfloraen i Norge er derfor hver enkelt aviskjøper.
Pressestøtten til nummer to-aviser og lokalaviser skal opprettholde en
variert og mangfoldig pressestruktur geografisk og ideologisk. Sammen med
fritaket fra moms på alle avisenes abonnements- og løssalgsinntekter,
bidrar pressestøtten til at det utgis flere aviser enn det markedet alene
vil være i stand til å bære.
Kringkasting
NRK-monopolet er avløst av en mengde kringkastingskanaler både lokalt,
regionalt og nasjonalt. Opprettelsen av TV2 og P4 har vært viktig for å
skape riksdekkende alternativer til NRKs allmennkringkasting. Det samme har
forbedringene av rammevilkårene for nærkringkasting vært. Forutsetningen
for floraen av nye tilbud i eteren har vært innføringen av reklame.
Framveksten av kommersielle kringkastingstilbud har bidratt til stor
valgfrihet uten at det i like stor grad har utviklet seg et reelt
mangfoldig medietilbud. Kravet om økonomisk inntjening i de kommersielle
kanalene fører til at programtilbudet blir svært ensartet. I et moderne
samfunn er det viktig at media tar ansvar for folkeopplysning og for en
kompetent og kritisk offentlighet. NRK er lisensfinansiert for å kunne ta
dette ansvaret på en skikkelig måte og skal ikke utvikle seg i retning av
de kommersielle kanalene. Derfor er det nødvendig å opprettholde skillet i
finansiering mellom NRK og de private tilbudene. Vi vil derfor at NRK
fortsatt skal være lisensfinansiert og samtidig på sin side være forpliktet
til å tilby kvalitetsmessig gode program. Dette gjelder særlig tilbudet til
de yngste seerne og lytterne. I takt med at NRK etablerer nye radio- og
TV-kanaler, må sendeteknologien bygges ut så raskt som mulig, slik at hele
befolkningen kan ta inn programmene.
Innholdet i mediene
Myndighetene bør være varsomme med å iverksette tiltak som direkte eller
indirekte påvirker innholdet i mediene. Det er likevel spesielt viktig å
sette grenser for vold og pornografi. Vi vil prioritere arbeidet mot vold i
bildemediene - et arbeid som vil ha barn og unge som viktigste målgruppe.
Det produseres dessuten stadig flere TV- og dataspill for barn og unge.
Disse bør underlegges den samme kontroll og sensur som film- og
videobransjen ellers. Det finnes for lite kunnskap om sammenhengene mellom
det vi ser på film og fjernsyn og våre holdninger og handlinger for øvrig.
Vi vil derfor intensivere forskningen på dette feltet. Med den stadig
økende betydning fjernsyn, film og data får, er det viktig med bedre
utdanning og opplæring i selvstendig tolkning og analyse av bildemedienes
språk. Et voksende tilbud av kanaler, program og tjenester på
kringkastingssektoren skaper fare for at utenlandske, særlig amerikanske
programmer, blir stadig mer dominerende. Som en motvekt til dette vil vi
sikre en stor og stabil norsk audiovisuell produksjon av høy kvalitet. Det
innebærer at dagens støtte- og stimuleringsordninger på det audiovisuelle
området må styrkes. Samtidig vil vi forsterke mediefaget i skolen og
utdanningen i journalistikk, film og fjernsyn, samt medieforskningen
generelt.
Eierskap
Eierkonsentrasjon i de norske mediene har tiltatt de siste årene. Vi vil
derfor utvikle et lovverk for eierskap i mediene med formål å sikre reelle
ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud nasjonalt og regionalt. Et
slik lovverk skal være forutsigbart og tilstrekkelig fleksibelt til at det
kan favne den raske utviklingen i mediebransjen. Det skal være
medie-eiernes totale markedsmakt som legges til grunn, ikke eierskapet
innen enkeltmedier. De nye eierskapsreglene skal ta utgangspunkt i
konkurranselovgivningen. Den åpner for bruk av skjønn i vurderingene av om
konkurransen i markedet svekkes gjennom oppkjøp og bedriftssammenslåinger.
Forvaltningen av et lovverk om eierskap i mediene skal legges til et eget
kompetent organ.
Kultur i tiden
[Image] Demokrati [Image] Språk
[Image] Samarbeid [Image] Kunstnere
[Image] Kulturskoler [Image] Institusjoner innen teater,
[Image] Kor, korps og musikk, dans og billedkunst
musikkgrupper [Image] Arkitektur og formgiving
[Image] Rock og pop [Image] Kulturminnevern
[Image] Service til de frivillige [Image] Museer
[Image] Kino og film
[Image] Bibliotek og bøker
Arbeiderpartiet vil føre en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse
for den enkelte.
Kultur er en kilde til innsikt, utvikling og velferd for menneskene - og
skal derfor være et satsingsområde i vår politikk. Formålet med offentlig
støtte til kultur er å sikre mangfold og uavhengighet. Alle skal uansett
sosial eller geografisk tilhørighet ha adgang til kultur som utøvere og som
publikum. Funksjonshemming skal ikke være til hinder for kunst- og
kultur-medvirkning. Vi vil bidra til et løft for det frivillige arbeidet
ved å bedre de økonomiske vilkårene og trekke organisasjonene med når
beslutninger skal fattes lokalt og nasjonalt. Vår tids kulturuttrykk skal
gis bedre mulighet for formidling over et bredt spekter. Samtidig vil vi
ivareta den historiske arven gjennom kulturminnevern og museer.
Bibliotekene skal rustes opp og moderniseres. Informasjonsteknologien skal
samle museums-, arkiv- og bibliotek-Norge til ett kulturrike.
Demokrati
Kulturaktivitet er en viktig del av demokratiet. Kunst og kultur kan være
en kraft til forandring og til ny innsikt både for enkeltmennesker og
samfunnet som helhet. Mange frivillige organisasjoner med stor betydning
for demokratiet og for kulturlivet lokalt sliter med økonomi og varierende
tilgang på nye medlemmer. Vi vil bidra til å vitalisere det frivillige
arbeidet. Frivillige organisasjoner skal støttes økonomisk med utgangspunkt
i premisser og aktiviteter organisasjonene selv definerer. Like viktig som
økonomisk støtte er det å trekke organisasjonene med i de politiske
beslutningsprosessene lokalt og nasjonalt. Dette kan gi større mulighet til
å legge premisser for diskusjoner og vedtak, og dermed økt innflytelse -
noe som i neste omgang kan være en spore til større oppslutning og
aktivitet. Folkeopplysning har en historisk tradisjon, og begrepet knyttes
til framveksten av en folkelig og bred opplysningsvirksomhet med
demokratisk fundament. Vi trenger også i tida framover en opplæring som
knytter an til denne tradisjonen. Folkeopplysning skal imøtekomme voksnes
opplæringsønsker. Arbeiderpartiet vil sørge for at folkeopplysningen gis
gode vilkår, og legge til rette for at voksenopplæringsorganisasjonene får
økonomiske midler til å drive virksomheten.
Samarbeid
Våre menneskelige og kulturelle ressurser er store, men sampill og
samordning må til for å utløse de mulighetene som finnes. Det må være
samspill mellom profesjonelle og amatører, og mellom ulike
kulturaktiviteter. Satsing på kultur som kilde til engasjement og
deltakelse skjer i hovedsak lokalt. Bevilgningene fra staten til ulike
kulturaktiviteter i kommuner og fylker gis i dag som en del av
rammeoverføringene. Det er opp til hver enkelt kommune å bestemme hva slags
type kulturaktiviteter man vil prioritere ut fra lokale behov. Vårt
utgangspunkt må være at kultur skal være et viktig perspektiv på alle
sektorer. Både i barnehagene, innen undervisning og skolefritidsordning,
helsestell og eldreomsorg, og innen miljø- og arealplanlegging skal
kulturaktivitet bidra til å heve kvaliteten på tilbudene. Satsing på kultur
kan gi ny vekstkraft for lokalsamfunn og for nasjonen som helhet. Offentlig
støtte til litteratur, musikk, film og teater skaper kjerneaktiviteter som
i sin tur gir grunnlag for virksomhet i kringkasting, kino, musikk- og
bokbransjen. Kultur blir også stadig viktigere for reiselivet og bidrar
sterkt til profileringen av Norge utenlands.
Kulturskoler
Gode musikkskoler er bygget opp i et flertall av landets kommuner. I noen
enkeltkommuner finnes også kunstskoler med et større spekter av
aktiviteter. Vi vil utvide aktivitetene i musikk- og kunstskoler slik at de
utvikler seg til kulturskoler, uten at dette skal skje på bekostning av den
nåværende musikkundervisningen. Aktivitetene kan foruten musikk omfatte
teater, dans, videoproduksjon, maling og tegning. Foreldre og barn som
benytter tilbudene må ha stor innflytelse på tilbudet. For å sikre utvidet
aktivitet i kulturskoler over hele landet, vil vi styrke de særskilte
statlige bevilgningene som i dag går til musikkskolene. Kulturskolene må
som musikkskolene finansieres gjennom en kombinasjon av statlige
bevilgninger, kommunale bevilgninger og egenandeler fra brukerne.
Egenandelene må ikke være så høye at noen stenges ute fra tilbudet.
Kor, korps og musikkgrupper
Det finnes utallige musikkutøvere over hele landet. De lar sin stemme og
sine instrumenter høre i kor, korps og i ulike grupper. Amatørmusikere
mottar støtte fra forskjellige offentlige instanser. Likevel har mange,
særlig innenfor korpsbevegelsen, problemer med å finansiere virksomheten.
Kor, korps og andre bør samarbeide med de kommunale musikkskolene og hente
verdifulle ressurser der. Samtidig må regelverket for å engasjere
instruktører og dirigenter være så enkelt og oversiktlig som mulig. Når det
gjelder aktiviteter for barn og unge, vil vi at grensen for hvor lave
honorarer som må innberettes skal økes, og at utbetalinger til samme person
gjøres avgiftsfrie innenfor samme grense som den som gjelder for ½arbeid i
hjemmet╗. Grensebeløpene for momsfritak ved omsetning i regi av de nevnte
grupper og organisasjoner skal også heves. Tilskuddsordningen til
musikkverksteder innenfor rock, jazz og folkemusikk skal videreføres, og
tiltak som fremmer samarbeid mellom amatører og profesjonelle skal styrkes.
Rock og pop
Ulike kulturelle uttrykk har svært forskjellige behov for offentlig
medvirkning. Rock og pop defineres ofte som massekultur. Disse
musikkformene har et stort markedsmessig potensiale. Norge er imidlertid et
lite land, og det er om å gjøre å ta vare på og utnytte dette potensialet
på en god måte. Vi vil bidra til å legge forholdene til rette slik at
bredden ivaretas også på dette kulturområdet. Det bør derfor investeres i
et nett av lokaler der flest mulig utøvere får tilgang til øvings- og
treningslokaler og mulighet til å formidle sin musikk. Vi vil videreføre
det påbegynte arbeidet med å etablere et nasjonalt arrangørnettverk for
rock og pop, samt en fast turnerute. Nettverket må ta utgangspunkt i lokalt
definerte behov. Den praktiske gjennomføringen må organiseres i samarbeid
mellom offentlige og frivillige krefter. Vi vil fortsatt støtte opp om
arbeidet med å organisere unge utøvere på grunn- og mellomplanet, slik at
de blir bedre i stand til å ivareta sine interesser.
Service til de frivillige
Drift av kulturaktiviteter og organisasjoner er i stor grad basert på
frivillighet og dugnader. Dette skaper kontakt, samhold og aktivitet som
det er viktig å bevare. Det offentlige kan i større grad støtte opp om den
frivillige aktiviteten med administrativ hjelp til oppgaver som virker
urimelig kompliserte og arbeidskrevende. Det kan for eksempel dreie seg om
regnskapsføring, markedsføring av arrangementer og økonomisk rådgivning.
Egne stillinger til dette formålet kan være nødvendig for å sikre
tilstrekkelig hjelp. I mange sammenhenger vil også samarbeid med de ansatte
i fritidsklubbene tjene det samme formålet.
Kino og film
Kino er blant kulturtilbudene som har flest besøkende. Den særegne norske
kinostrukturen skal ivaretas for å gi flest mulig adgang til å oppleve film
på kino. Kommunalt ansvar for kinodriften bidrar til å sikre et bredt og
kvalitetsbevisst filmtilbud til hele befolkningen, og til å gjøre kinoen
til en integrert del av det kommunale kulturtilbudet. Film er et medium med
stor påvirkningskraft. Det er derfor avgjørende at det skapes norske
kvalitetsprodukter med bred appell. Vi vil holde støtten til norsk film- og
TVproduksjon på et høyt nivå. Barne- og ungdomsfilm skal særskilt
prioriteres. Det samme skal kortfilmproduksjon, som er en uttrykksform som
gir filmskapere nyttig erfaring og kunnskap. Vi vil i tillegg bidra til at
barn og unge utvikler et bevisst forhold til det levende bildet gjennom
bedre medieundervisning i skolen og utprøving av film-mediet i
videoverksteder og kulturskoler.
Bibliotek og bøker
Bibliotekene er et mye benyttet kulturtilbud, og barn er blant de fremste
brukerne. Bibliotekene skal fungere som informasjonsbanker. De skal ved
siden av enhetsskolen være vår fremste garantist for å unngå sosiale
forskjeller i adgangen til kunnskap og informasjon. Vi vil ruste opp
bibliotekene slik at de også i det nye informasjonssamfunnet kan spille en
slik rolle. Bibliotekenes tjenester må være gratis for brukerne.
Bibliotektilbudet i distriktene skal bedres gjennom en utvidelse av
antallet bokbusser. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur og for
barne- og ungdomsbøker skal sikres. Dette gir viktige tilskudd til
bibliotekenes bokstammer og sikrer forfatterne en minsteinntekt pr. bok.
Momsfritaket på bøker skal videreføres.
Språk
Språket vårt er den viktigste enkeltfaktoren av betydning for
kommunikasjon, samhandling og opprettholdelse av en felles identitet. Det å
beherske språket er også avgjørende for å kunne benytte de demokratiske
rettighetene fullt ut. Vår språkpolitikk skal derfor baseres på folks
naturlige talemål og retningslinjer vedtatt av Stortinget. Morsmål er så
viktig at det ikke kan overlates til sterke private aktører å bestemme
utviklingen alene. Våre dialekter skal aksepteres, og våre to skriftformer
skal sikres likeverdige kår. Norsk og samisk må bevare evnen til
selvstendig ordutvikling. Dette står ikke i motsetning til en smidig og
fordomsfri holdning til berikende påvirkning utenfra.
Kunstnere
Samfunnet har behov for en fri og mangfoldig kunstproduksjon. Markedet vil
ikke alene kunne gi tilstrekkelige arbeids- og inntektsmuligheter for
kunstnere. Det offentlige må derfor gjennom ulike tiltak bidra til
utjamning, basert på aktivitets- og kvalitetskriterier. Når samfunnet
bruker kunstneriske verk og uttrykk i ulike sammenhenger, har
opphavsmennene et rettmessig krav på vederlag. Stipend- og
garantiinntektsordningene er virkemidler for å heve kvalitetsnivået og
fremme nyskaping innen kunsten. Det er imidlertid nødvendig å vurdere
innretningen på dagens ordninger. Viktigst vil det være å øke bruken av
kunstnerne.
Institusjoner innen teater, musikk, dans og billedkunst
Tredelingen av kulturinstitusjonene med hensyn til finansielt ansvar,
styring og forvaltning fungerer godt og bør derfor videreføres. Driften av
de nasjonale institusjonene skal finansieres fullt ut av staten.
Knutepunkt-, regional- og landsdelsinstitusjoner sikres gjennom en felles
statlig og fylkeskommunal finansiering. Lokale institusjoner som ikke
inngår i de to andre kategoriene, skal fortsatt kunne få statlig
investeringstilskudd. Institusjonene er hjørnesteiner i vår kulturpolitiske
infrastruktur. De både skaper og formidler kunst og kultur. Vi vil derfor
videreføre den statlige støtten på et høyt nivå. Satsingen på dans og
billedkunst skal styrkes. En stadig større del av kunsten skapes imidlertid
utenfor institusjonene. Den offentlige støtten må ta hensyn til dette.
Samtidig ligger det en utfordring i å bringe det som skapes ut til større
deler av befolkningen. Rikskonsertene, Riksteateret og Riksutstillingene er
viktige virkemidler i dette formidlingsarbeidet. Riksinstitusjonene skal
samordne sine virksomheter bedre og i økende grad også bidra til å formidle
produksjoner og oppsetninger fra de faste institusjonene til resten av
landet.
Arkitektur og formgivning
De fysiske omgivelsene påvirker vårt dagligliv og vår livskvalitet. En mer
bevisst politikk for arkitektur og bygningsmiljø kan skape trivsel og et
bedre miljø for alle. Dette må være viktige momenter når kommune- og
reguleringsplaner skal utformes. Vi vil bidra til god byggeskikk gjennom
overføringer og låneordninger i Husbanken og statlig satsing på estetisk
kvalitet i offentlig miljø. Staten bør i alle sine byggeprosjekter gå foran
med et godt eksempel. Vi vil arbeide for god estetisk utforming av våre
omgivelser innendørs og utendørs, herunder av skilt, møbler og reklame.
Også norsk næringsliv og industri bør satse mer på disse områdene for å
styrke konkurranseevnen og norsk kvalitetsprofil.
Kulturminnevern
Kulturminner og kulturmiljø er en viktig del av menneskenes felles arv. De
gir kunnskap blant annet om forholdet mellom mennesker og natur opp gjennom
tidene. Kulturminnene representerer dessuten store bruksverdier, enten det
gjelder boliger eller anlegg for næringsvirksomhet. ╪kte utbygginger innen
samferdsel og ny bruk av bygninger, anlegg og arealer skaper store
utfordringer for kulturminnevernet. Det innebærer at innsatsen må trappes
opp vesentlig for å sikre en framtidsrettet forvaltning av kulturminner og
kulturmiljø. Dette må tillegges økt vekt ved bruk av arealer og ved
utbyggingstiltak. Vern og forvaltning må få større sosial, geografisk,
etnisk og tidsmessig bredde. De nærmeste årene vil vi særlig styrke
arbeidet med å verne, istandsette og bruke kulturminner knyttet til
kystkultur, arbeiderkultur og industriell virksomhet. Tilskuddene til eiere
av fredede og verneverdige bygg og anlegg skal bedres, slik at merutgifter
til drift og vedlikehold kompenseres. Ved å ta vare på og lære av det som
var, kan vi sikre kvalitet, holdbarhet og bærekraftig bruk av
naturressurser. Gjennom økt vekt på forskning og utviklingsarbeid skal
kulturminnevernet aktiviseres som ressurs for sysselsetting og bærekraftige
produksjons- og forbruksmønstre. Statlige og andre offentlige eiere bør
framstå som gode eksempler på dette både ved nybygging og ved forvaltning
av eksisterende anleggs- og bygningsmasse.
Museer
Museene har viktige samfunnsoppgaver som å formidle kunnskap og historiske
erfaringer og å stimulere til forståelse og til å stille spørsmål. Det bør
være et nært samarbeid mellom museer og forskning. Det må legges vekt på å
formidle kunnskap om det museene kan tilby, slik at flere kan benytte seg
av tilbudene. Ansvaret for landets museer skal fortsatt være delt mellom
staten, fylkene og kommunene. Vi vil i årene som kommer satse særskilt på å
samle inn materiale, og på å opprette utstillinger og museer knyttet til
industrireisning og arbeiderbevegelsens framvekst.
Idrett for alle
[Image] Idrettslagene [Image] Barns oppvekst
[Image] Idrettsanlegg [Image] Idrett og helse
Arbeiderpartiet vil gi breddeidretten gode vilkår ved å satse på
vedlikehold av idrettsanleggene og forbedre klubbenes økonomiske
betingelser.
Det lokale idrettsarbeidet står og faller på frivillig innsats.
Idrettslederne må ofte bruke mye tid og krefter på å sikre lagenes økonomi
gjennom innsamlinger, lotterier og andre tiltak. For å honorere og støtte
denne innsatsen vil Arbeiderpartiet heve grensene for momsfritak og
avgiftsfrie utbetalinger innen breddeidretten.
Idrettslagene
Det store antallet klubber og lag er ryggraden i idretts-Norge. Mange
frivillige ledere og trenere bruker mye av sin fritid på å gjøre klubbene
til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet. Det er viktig at
idrettsorganisasjonene styrer sin ressursbruk og administrasjon på krets-
og riksnivå slik at det dominerende siktemålet blir styrking av det lokale
idrettslivet. Myndighetene må på sin side sørge for at rammevilkår og
regelverk gir egnede arbeidsbetingelser for lagene. Reglene for avgifter og
beskatning bør formes slik at de er enkle og praktiske, og ikke gjør det
for komplisert og krevende å være idrettsleder på fritida. For å gi
klubbene bedre muligheter til å sikre sin økonomi, vil vi heve
grensebeløpet for momsfritak ved omsetning i idrettslagenes regi. Grensen
for hvor lave honorarer som må innberettes skal likeså økes, og
utbetalinger til samme person bør være avgiftsfrie innenfor samme grense
som den som gjelder for ½arbeid i hjemmet╗.
Idrettsanlegg
Det offentliges viktigste oppgave i forhold til idrettslivet er å sørge for
at det bygges og drives egnede idrettsanlegg i hele landet. Etter at det i
mange år har vært satset på nybygging, er det nødvendig å legge større vekt
på vedlikehold og rehabilitering av anlegg. Det må overalt være en
betingelse for å få støtte til nye anlegg, at man har evne og ressurser til
å ta godt vare på de som allerede er bygd. For å nå målet om idrett for
alle, skal anlegg tilpasset eldre, funksjonshemmede, psykisk
utviklingshemmede og andre som trenger egen tilrettelegging, spesielt
prioriteres. Også innen nye idrettsgrener med særlig oppslutning fra
innvandrergrupper er det stort behov for nye anlegg. Planlegging av kultur-
og fritidshus, skolebygg og andre lokale anlegg bør ses i sammenheng med
idrettslivets behov. Dersom idrettsanlegg samlokaliseres med kommunale
fritidstilbud, gir det bedre muligheter for at ansatte fritidsarbeidere kan
bistå idretten med administrasjon og annen tilrettelegging.
Barns oppvekst
En stor andel av barn og unge har idrett som hovedinteresse på fritida.
Idrettslige prestasjoner kan ha gunstig effekt for trivsel, livsutfoldelse,
selvbilde og anerkjennelse fra andre. Idretten er viktig i
integreringsarbeidet, og bidrar til å viske ut skillelinjer mellom grupper.
Opplevelsen og samspillet som lek og idrett gir, skaper nærhet og
avhengighet av hverandre. Det hviler et ansvar på klubber og trenere for å
skape et riktig utfordringsnivå, og unngå at det legges press på utøverne
når det gjelder treningsmengde og resultater. Ellers kan barneidretten bli
for spesialisert og lite gledesfylt, og få uheldige virkninger for barnas
fellesskap og fysiske og psykiske helse. Skoleverket og idretten bør
samarbeide bredt om treningstilbud knyttet til skolefritidsordningene,
ferieklubber, idrettsskoler, idrettsdager med skolekonkurranser og
lignende. For å styrke lagenes muligheter til å ta på seg slike oppgaver og
arbeide seriøst og forpliktende overfor barn og unge, skal
sysselsettingsmidler og tiltaksplasser i større grad brukes til langsiktige
satsinger i idrettslagene.
Idrett og helse
Idrett har stor betydning for å fremme helse. Mosjon og trening i
fornuftige mengder bidrar til sunnhet og trivsel for mange mennesker i alle
aldre. ┼ være i god fysisk form gir gamle og unge større motstandskraft mot
sykdommer, og øker velvære og selvfølelse. Men samtidig kan prestasjonpress
i idretten skape nye helseproblemer blant utøverne. Mange tilfeller av
spiseforstyrrelser begynner med slankekurer for å yte mer i forbindelse med
idrettslige ambisjoner. Lærere og trenere kan forebygge dette ved å sette
seg inn i årsaker og kjennetegn på denne type lidelser og spre informasjon
om dem. Toppidretten rammes særlig av dopingproblemer, belastningslidelser
og andre helseskader. Trass i felles internasjonal innsats mot doping med
kontroller og opplysning om bivirkninger er problemet ennå stort. Det
henger sammen med de betydelige økonomiske kreftene og interessene som er
involvert. For at samfunnet skal få bedre sanksjonsmidler, og for at
alvoret ved doping ikke skal kunne misforstås, bør erverv, besittelse og
bruk av dopingpreparater kriminaliseres i norsk lov.
Friluftsliv og naturarv
[Image] Allmennhetens rett [Image] Sikring og atkomst
[Image] Jakt og fiske [Image] Artmangfold og
naturoppsyn
Arbeiderpartiet vil gi alle bedre muligheter til friluftsliv uten å
utsette naturen for uforsvarlig ressurshøsting og belastning.
Allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i utmark skal styrkes. Det
bør gis klare lovhjemler for å tilrettelegge for friluftsformål på
privateid utmark, og for å pålegge offentlig salg av jakt- og fiskekort på
slik grunn. Et statlig naturoppsyn skal bygges ut for å bedre håndhevingen
av naturvernlovgivningen.
Allmennhetens rett
For mange mennesker står friluftsliv sentralt i ferieliv, mosjonsvaner,
opplevelser, idrettsutøvelse og rekreasjon. En videre utvikling av dette
forutsetter at allmennhetens rett holdes i hevd og styrkes ved at vi øker
den enkeltes muligheter for varierte naturopplevelser. En svakhet ved
dagens lovgivning er at den ikke gir god nok adgang til å bestemme
tilrettelegging for turformål på privateid utmark. Vi ønsker en klar
lovhjemmel for vern til friluftsmark av slik grunn når dette er viktig for
friluftslivet. Det vil gi større muligheter for å gjøre utmarksområder mer
tilgjengelige for befolkningen. Det innebærer også at eier ikke skal kunne
sette i gang tiltak som vesentlig endrer naturmiljøet og forringer
friluftsområders kvalitet. Erstatningsspørsmål må avgjøres i tråd med
gjeldende bestemmelser om dette i naturvernloven. Sikring av allmennhetens
rett skal også legges til grunn når det gjelder innføring av særlige
avgifter for ferdsel på privateid utmark. Det er behov for en rikspolitisk
avklaring av dette gjennom lov og forskrifter, slik at det ikke utvikler
seg ulik praksis fra område til område. Om avgifter blir anvendt til annet
enn helt spesielle formål som campingplasser og private veier, vil det være
sterkt i strid med det verdigrunnlag som vårt friluftsliv bygger på.
Jakt og fiske
Naturens kretsløp og likevekt er tjent med at det skjer en bærekraftig
høsting av fornybare vilt- og fiskeressurser. For mange mennesker gir dette
naturopplevelser og utfordringer, foruten matauk eller næringsinntekt. Men
siden bare en begrenset del av rettighetene til jakt og lakse- og
innlandsfiske omsettes åpent for alle, er disse mulighetene i dag svært
ulikt fordelt. For å tilrettelegge bedre for allmennhetens bruk av naturen,
bør eiere kunne pålegges å drive åpent salg av jakt- eller fiskekort etter
veiledende prisrammer. Om slik lovhjemmel innføres, vil det også bli
lettere å nå fram til minnelige ordninger på andre måter. Tilbudet på
jaktkort bør være tilstrekkelig til at de som deltar i jegeropplæring og
avlegger jegerprøven, kan få tilgang på jaktmuligheter.
Sikring og atkomst
Friluftsområder bør finnes i gangavstand fra bolig. Det krever turveier som
forbinder boligstrøk med bymarker, kulturlandskaper, strandbelter og grønne
lunger. Enkelte traseer skal tilrettelegges slik at funksjonshemmede og
eldre med begrenset rørlighet også får adgang til naturen. Særlig i
naturområder nær byer og tettsteder bør lokale myndigheter gjennomføre
tiltak mot forsøpling og uforsvarlig bruk, og opparbeide hovedstinett,
lysløyper, badeplasser, skilting m.m. For undervisningsformål og
folkeopplysning bør det utvikles flere naturinformasjonssentre og løyper og
plasser med særlig naturveiledning. Arealer som trenger denne typen
omfattende tilrettelegging, vil vanligvis måtte sikres for friluftsliv ved
oppkjøp eller avtale om varig bruksrett til området, eventuelt ved vern til
friluftsmark. I fjellet hvor turopplevelser i tilnærmet urørt natur er det
primære, vil oppgavene være å beskytte de store naturområdene mot inngrep,
og å utvikle sti-, løype- og hyttenettet videre i tråd med dette. For å
styrke allmennhetens rett langs kysten, må det inngås flere avtaler om
skjærgårdsparker og forvaltningsordninger for mye brukte kystområder.
Særlig på strekninger som i perioder har mye småbåttrafikk, er det behov
for flere servicetiltak, mer informasjon og bedre oppsyn for å hindre
uforsvarlig belastning på miljøet. Et økende antall fritidsbåter medfører
flere ulykker, økende miljøpress og dårligere trivsel. Det å ferdes på
sjøen bør være trivelig og trygt, og det må derfor settes krav til båter og
båtførere. Vi vil innføre promillegrense til sjøs og båtføreropplæring for
større fritidsbåter.
Artsmangfold og naturoppsyn
Naturens produksjonsevne og variasjonsrikdom skal bevares. Plante- og
dyrearter må forvaltes slik at de kan leve og utvikle seg under naturlige
betingelser og i livskraftige bestander. Det haster med å sikre villmarker
med urskog for ettertida, og det skal lages en strategi for å utvikle
ytterligere vern av det produktive barskogsarealet. Bruk av lovverk og
sertifiseringsordninger vil bidra til bærekraftig drift av den skogen som
ikke er vernet. Levedyktige bestander av store rovdyr og andre truede arter
må sikres ved egne vernetiltak. Innsatsen for å ta vare på naturarven og
hindre forurensning og miljøkriminalitet, skal trappes opp ved utbygging av
et statlig naturoppsyn. Det vil særlig ta seg av oppgaver av nasjonal
karakter som bevaring av det biologiske mangfoldet og oppfølging av
verneområder, nasjonalparker og særskilte friluftslivsområder. De lokale
oppsynsordningene i kommuner og fylkeskommuner skal utvikles videre i
samspill med den nye statlige oppsynsmyndigheten. ┼ ta vare på naturen
innebærer også at alle må utvise hensynsfull adferd og miljøvennlig bruk av
naturens overskudd, og at disse holdningene må bringes videre til nye
generasjoner. Frivillige organisasjoner som Turistforeningen,
speiderbevegelsen, Naturvernforbundet, idrettslag og Jeger- og
fiskerforbundet spiller her en sentral rolle. Dessuten bør barnehager,
miljøleirskoler, ferieklubber og grunnskolen formidle kunnskap om
friluftsliv og naturarv.
Folkekirke
[Image] Samlingspunkt [Image] Trossamfunn
[Image] Likestilling [Image] Lokalkirke
Arbeiderpartiet vil gi Den norske kirke gode arbeidsvilkår for å løse sine
oppgaver som bred og samlende stats- og folkekirke.
Ved å utvikle seg som møteplass og samlingspunkt i lokalsamfunnene kan
kirken legge grunnlag for økt deltakelse og engasjement. Det forutsetter en
åpen og inkluderende holdning og praksis overfor alle deler av
befolkningen.
Samlingspunkt
Kirkelige verdier og tradisjoner skaper felles holdepunkter mellom
generasjonene og er en sentral del av vår kulturarv. Tusenårig kristen
kulturinnflytelse setter sitt preg på ritualer, normer, høytider, samliv og
tenkemåter i det norske samfunnet. Den store oppslutningen om kirkens
seremonier og markeringer av begivenheter i den enkeltes liv viser hvilken
betydning den fortsatt har som samlende folkekirke. Det er dette brede
nedslagsfeltet i befolkningen som skaper grunnlag for statskirkeordningen.
Det kan sikres også i framtida gjennom åpne og imøtekommende arbeidsformer.
Ved å legge vekt på kristne verdier som nestekjærlighet, likeverd og
toleranse kan kirken befeste sin stilling som samlingspunkt i et moderne
flerreligiøst og mangfoldig samfunn.
Likestilling
Alle mennesker må føle seg like velkomne og vite at statskirken behandler
dem likt. Kirken trenger nærhet og erfaringsbredde som reflekterer hele
befolkningens problemer og opplevelser. Kjønnsdiskriminering strider mot
det kristne budskapet om nestekjærlighet og rettferdighet. Kirkens embets-
og tjenestestillinger er i teorien åpne for begge kjønn. Men de reelle
mulighetene kvinner har til å få stillinger innen kirken som de ønsker ut
ifra tro, utdanning og overbevisning, er begrensede. Arbeiderpartiet mener
det er viktig for kirkens arbeid at begge kjønn er representert i både
preste-, undervisnings- og diakonale stillinger. Forholdene må også legges
til rette for at kvinner på lik linje med menn, kan nå opp i overordnede
stillinger som sokneprester, proster og biskoper. Vi vil derfor endre
Likestillingsloven, slik at det ikke lenger gis unntak for utnevninger og
tilsettinger for Den norske kirke. Kirken må heller ikke kunne diskriminere
homofile ved ansettelser og tjeneste.
Trossamfunn
Det følger av religionsfriheten at alle kirker og religiøse grupper fritt
kan utøve sin virksomhet ut ifra egne verdier og selvforståelse. Den norske
kirkes rolle som statskirke rokker ikke ved denne friheten. Staten må utøve
sine styringsfunksjoner i respekt for kirkens rett til å opptre som
selvstendig trossamfunn. Ut ifra sitt verdigrunnlag og oppdrag er det
naturlig at kirken engasjerer seg som veileder og holdningsskaper i etiske,
religiøse og andre spørsmål. Dette må skje uten at rollen som statskirke
bringes inn. Med sin dominerende innflytelse må kirken fremme sine
oppfatninger på en slik måte at det ikke gir andre vansker med å praktisere
sin religion eller sitt livssyn.
Lokalkirke
Bare en begrenset andel av befolkningen går regelmessig i kirken. Det har
desto større betydning at menighetene utvikler sin kontaktflate ved å
arbeide utadrettet og aktivt i lokalmiljøet. Valgene til menighetsrådene
bør legges opp slik at deltakelsen kan bli større. Det bør skapes mer
samspill mellom kirken og lokale myndigheter om tiltak for eldre, barn og
unge og andre grupper. Dette kan bidra til fornyelse og variasjon i kirkens
arbeid, og skape bedre vilkår for mennesker som søker hjelp og støtte eller
ønsker aktivitetstilbud. Forebygging av skjending, forfall og hærverk på
kirker og gravlunder er en viktig fellesoppgave for menigheter, nærpoliti
og lokale myndigheter.