Prinsipp- og Handlingsprogram for perioden 1997 - 2001- Innhold:
---------------------------------------------------------------------------
Fremskrittspartiets prinsipper:
IDEOLOGISK GRUNNLAG, SAMFUNNSSYN, RETTIGHETER, MAKTFORDELING, DEMOKRATI OG
ANSVAR, ARBEID OG SYSSELSETTING, VELFERDSSAMFUNNET, NATUR OG MILJØ, GEN OG
BIOTEKNOLOGI, ØKONOMI, SKATTER OG AVGIFTER, KAPITALMARKEDET, FRIHANDEL,
FELLESOPPGAVER: FORSVARET, UTENRIKSPOLITIKK, RETTSSIKKERHET, UTDANNELSE,
SOSIALT ANSVAR, SAMFERDSEL, PENGEVERDIEN, RETTSSTATEN.
En demokratisk rettsstat:
DEN ENKELTES FRIHET: Retten til personlig frihet, Retten til privat
eiendom, Andre demokratiske rettigheter, Retten til å velge. STATSSTYRET,
MARKEDSØKONOMI OG DESENTRALISERING AV MAKT, FOLKEAVSTEMNINGER,
LIKESTILLING, KIRKE OG STAT.
Lokalt selvstyre:
LOKALPOLITISKE PRINSIPPER, DAGENS SYSTEM, FYLKESKOMMUNEN, PRIM╞RKOMMUNENE.
Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand:
FINANSPOLITIKK, PENGE- OG KREDITTPOLITIKK, STATLIG EIERSKAP - MAKTSPREDNING
OG PENSJONSSIKRING, N╞RINGSFRIHET, REKLAME OG ANNEN MARKEDSFØRING,
ALKOHOLPOLITIKK, TOBAKKSPOLITIKK, SKATTEPOLITIKK, PERSONBESKATNING,
BEDRIFTSBESKATNING, AVGIFTER, SUBSIDIER OG OVERFØRINGER, ARBEID OG
SYSSELSETTING, SELVFINANSIERT ORDNING FOR ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD, INDUSTRI,
SM┼ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER, OLJEVIRKSOMHET, SKIPSFART, HANDELSN╞RINGEN,
TJENESTEYTENDE N╞RINGER, FORSKNING OG PRODUKTUTVIKLING, JORD- OG SKOGBRUK,
REINDRIFT, FISKERI: Fiskeforedling, Havbruk. BY OG LAND, ENERGI.
Miljøvern:
FORURENSNING, KLIMAPOLITIKK, RESSURSFORVALTNING, NATUR- OG DYREVERN, GEN-
OG BIOTEKNOLOGI.
Trygghet for liv og eiendom:
PERSONVERN, POLITI OG P┼TALEMYNDIGHET, DOMSTOLENE, FENGSELSVESEN OG STRAFF.
Forsvar for fred og frihet:
ALLIANSEPOLITIKK, BASEPOLITIKK, NORDISK FORSVARSSAMARBEID, V┼PEN OG UTSTYR,
ØVELSER, MANNSKAPER, FN-TJENESTE / TJENESTE I INTERNASJONALE STYRKER, SIVIL
BEREDSKAP, DØDSSTRAFF I KRIG.
Familie og barn:
FAMILIEN, FAMILIEFORMER, ØKONOMISK FUNDAMENT, BARNETRYGD OG BARNEHAGER,
BARNEVERN, PATER EST.
Helsevesen og sosial sikkerhet:
FINANSIERING OG ORGANISERING AV DET INSTITUSJONSBASERTE HELSEVESEN,
PRIM╞RHELSETJENESTEN, ELDREOMSORG, FUNKSJONSHEMMEDE, PSYKISK
UTVIKLINGSHEMMEDE, OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE, SOSIALPOLITIKK,
FOLKETRYGDEN: Folketrygdens helsedel, Folketrygdens pensjonsdel.
EGENANDELER.
En skole for fremtiden:
UTDANNELSE, GRUNNSKOLEN, DEN VIDEREG┼ENDE SKOLEN: Allmennfag, Yrkesfag.
HØYERE UTDANNELSE, STUDIEFINANSIERING.
Tidsmessig samferdsel, kommunikasjon og transport:
VEINETTET, MOTORKJØRETØY, SIVIL LUFTFART, SJØTRANSPORT OG HAVNER, NORGES
STATSBANER - NSB, KOLLEKTIVTRANSPORT, FERGESAMBAND, TELEKOMMUNIKASJON,
INFORMASJONSTEKNOLOGI, POSTVERKET.
Et fritt og selvstendig kulturliv:
RADIO OG FJERNSYN, PRESSEN, TEATER OG OPERA, KINO OG FILM, BIBLIOTEKER OG
MUSEER, KUNST, IDRETT, STATLIGE PENGESPILL
Norge og verden:
U-HJELP OG FRIHANDEL, MENNESKERETTIGHETER, DIPLOMATISK OG ØKONOMISK
BOIKOTT, FORENTE NASJONER - FN, INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGPOLITIKK:
Ordvalget, Arbeidsmarkedet, Flyktninger, Innvandring av asylsøkere,
Familiegjenforening, Ingen må diskrimineres. NORGE OG EUROPA.
---------------------------------------------------------------------------
Fremskrittspartiets prinsipper
IDEOLOGISK GRUNNLAG
Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges
Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne
livssyn. Fremskrittspartiets hovedmål er å arbeide for sterk nedsettelse av
skatter, avgifter og offentlige inngrep.
SAMFUNNSSYN
Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten
for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og
økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen.
Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det
grunnleggende i samfunnslivet. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra
forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, religion og etnisk
opprinnelse.
RETTIGHETER
Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter som Grunnloven la opp til,
slik som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet og
ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil også verne om trosfrihet og retten
til å være organisert eller uorganisert.
MAKTFORDELING
Fremskrittspartiets vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at
individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke
tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse
like godt eller bedre.
Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og
autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg
svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det
offentlige.
Når et overordnet forvaltningsnivå pålegger lavere forvaltningsnivåer å
gjennomføre nye oppgaver må det overordnede forvaltningsnivå finansiere
disse oppgavene.
DEMOKRATI OG ANSVAR
Fremskrittspartiets politikk bygger på folkestyre, med desentralisert
politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går
inn for å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt
konstitusjonelle system. Folkevalgte representanter må i større grad være
ansvarlige for sine politiske handlinger.
Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved valg eller
folkeavstemninger skal telle likt uavhengig av hvor i landet den avgis.
ARBEID OG SYSSELSETTING
Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for trivsel og
velstand. Bedrifters lønnsomhet og personlig innsats anses å være en
forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk
utvikling.
Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver
arbeidsmoralen og effektiviteten. Lovverket skal, utover det rent
sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger på den enkelte
borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv
ønsker og selv ser seg tjent med.
VELFERDSSAMFUNNET
Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sikre alle en
viss minimumsstandard, men at det ikke er tilstrekkelig ressurser til
dette, dersom velferdsgoder også skal deles ut til de mange som ikke
trenger dem. Dersom stadig flere velferdsgoder knyttes til
arbeidstagerrollen, blir det ikke nok igjen til dem som av forskjellige
grunner faller utenfor arbeidsmarkedet.
NATUR OG MILJØ
Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en
forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.
Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt
av hensyn til grunnleggende ressurser, som f.eks. jord, luft og vann. Disse
ressursene må bevares også for kommende generasjoner.
Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de
som forårsaker påviselig skade ved å forurense, stilles økonomisk ansvarlig
for skaden.
GEN OG BIOTEKNOLOGI
Fremskrittspartiet ser positivt på etisk kontrollert bruk av genteknologi
og biologisk forskning.
ØKONOMI
Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og
aktivitet ved å avskaffe den direkte inntektsbeskatningen. Inntekter som
trengs for å utføre de nødvendige offentlige oppgaver, skaffes til veie ved
skattlegging av forbruk, fremfor beskatning av resultat av arbeidsinnsats.
SKATTER OG AVGIFTER
Fremskrittspartiets vil arbeide for et lavest mulig totalt skattetrykk.
Fellesoppgaver som må løses skal finansieres gjennom indirekte beskatning.
Den nåværende skatte og avgiftslovgivning skal, så lenge den eksisterer,
utformes slik at man ikke får skattemotiverte disposisjoner. Skattesystemet
skal være enkelt å etterleve for den enkelte skatteyter.
Det må være en reell sammenheng mellom det som tas inn i form av skatter og
avgifter og det som ytes fra det offentlige. Så lenge det nåværende
skattesystemet eksisterer, må avskrivning av utdannelse skje på like linje
som materielle driftsmidler, og ektefelledelt beskatning innføres.
KAPITALMARKEDET
Kapitalmarkedet må være fritt med reelle priser, slik at kapitalen går dit
hvor den gjør størst nytte for seg. Private finansieringsinstitusjoner skal
sikre næringslivet og borgerne nødvendig kapital.
Fremskrittspartiet vil privatisere statsbankene for å fremme konkurranse og
sikre alle brukere likeverdige tilbud og behandling.
FRIHANDEL
Fremskrittspartiet ønsker størst mulig frihandel mellom landene.
FELLESOPPGAVER
Fremskrittspartiet mener at en del oppgaver må løses av stat og kommune,
men slike oppgaver må avgrenses klart.
Av slike oppgaver nevnes:
FORSVARET
Fremskrittspartiet vil ha et sterkt forsvar med en likeverdig
tilknytning til våre allierte i NATO, og NATOs
samarbeidspartnere. Forsvaret må være troverdig og effektivt.
Norge bør invitere sine NATO-allierte til å stasjonere et
begrenset antall soldater på norsk jord i fredstid. Det bør ikke
stasjoneres atomvåpen på norsk jord i fredstid.
Forsvaret må ha en struktur og utrustning som setter Norge i
stand til å reagere raskt og effektivt på krisesituasjoner, og
som er tidsmessig og hensiktsmessig. Øvelser må være realistiske
slik at soldatene kan møte en krigssituasjon.
Enhver omorganisering av Forsvaret må ha som mål å bedre
forsvarsevnen og gi prioritet til mobilisering og rask
gjenvinning av den nasjonale forsvarsstyrke.
UTENRIKSPOLITIKK
Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske
interesser. Det må legges vekt på et godt og tillitsskapende
forhold mellom Norge og våre NATO-allierte. Forholdet til
utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til
selvhjelp. En frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en
internasjonal økonomi basert på markedsøkonomiske prinsipper er
på lang sikt den mest effektive u-hjelp. Statlig tvungen u-hjelp
må opphøre. Offentlig katastrofehjelp gjennom internasjonale og
nasjonale organisasjoner støttes.
RETTSSIKKERHET
Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets
rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner, som
skal settes i stand til å sikre rask og rettferdig behandling.
Hvert menneske har rett til trygghet mot at statlige organer skal
kontrollere privatlivet. Fremskrittspartiet vil derfor begrense
all overvåkning, med unntak av saker hvor rikets sikkerhet og
organisert narkotikakriminalitet er involvert.
UTDANNELSE
Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdannelse og
opplæring etter evner og anlegg. Den offentlige finansiering skal
følge eleven som står fritt til å søke den skole som
eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og
private skoler likeverdige betingelser.
Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og
ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse dannelse og selvtillit.
Kvaliteten i den faglige utdannelsen må ligge på et høyt
internasjonalt nivå.
SOSIALT ANSVAR
Fremskrittspartiets sosialpolitikk er basert på hjelp til
selvhjelp. Syke og pleietrengende mennesker skal ha individuelle
juridiske rettigheter til nødvendig medisinsk og annen behandling
samt pensjon betalt av Folketrygden. Pensjonsytelsene bør være
slik at behovet for særytelser bortfaller.
Fremskrittsparitet vil stanse utviklingen som går i retning av at
offentlig ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale
funksjoner. Dette gjelder eksempelvis oppdragelse av barn og
ungdom og omsorg for eldre og syke. Sosial støtte bør gis til
enkeltindivider og ikke til grupper.
SAMFERDSEL
Det offentlige har ansvaret for at landet har en moderne
infrastruktur med et godt samferdsels- og kommunikasjonsnett.
Utbygging, drift og vedlikehold skal skje gjennom åpne anbud og
konkurranse. Nye prosjekter skal oppfylle krav til høyest mulig
kost/nytte effekt for det samfunn tiltaket skal betjene.
Det skal være samsvar mellom de skatter og avgifter som innkreves
på bil og bilbruk og det som blir bevilget på dette området.
PENGEVERDIEN
Norges Bank skal ha ansvaret for å opprettholde en stabil
pengeverdi og må derfor organiseres uavhengig av øvrige
statsmyndigheter. Ansvaret for penge og kredittpolitikken legges
i hovedsak til Norges Bank.
RETTSSTATEN
Fremskrittspartiet ønsker et demokratisk samfunn med sterkt
begrenset statsmakt. I Fremskrittspartiets liberalistiske
ideologi står troen på enkeltindividets ansvarlighet sterkt
Rettsstatstanken skal bygge på sikring av individet og dets
rettigheter. Fremskrittspartiet bygger sin politikk på
Grunnlovens prinsipper om enkeltmenneskets rettigheter og
plikter.
Fremskrittspartiet går inn for en forenkling og oppdatering av
det bestående lovverk både når det gjelder form og innhold, slik
at det blir forståelig og anvendelig for den jevne kvinne og
mann. Lovene må utformes i tråd med folks rettsoppfatning.
---------------------------------------------------------------------------
En demokratisk rettsstat
DEN ENKELTES FRIHET
Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske idΘ som
prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige
individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andres rett til fri og
selvstendig livsutfoldelse.
Den demokratiske rettsstat forutsetter både et demokratisk statsstyre og et
markedsøkonomisk system. Bare et markedsøkonomisk system kan sikre den
spredning av makt som en demokratisk rettsstat er avhengig av.
Fremskrittspartiet anser den stadig omseggripende stat som den største
trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Fremskrittspartiet ønsker
derfor å begrense omfanget av statens virksomhet sterkt. Staten må stå i et
tjenerforhold til individene.
Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse grunnleggende
rettigheter.
Disse er:
Retten til personlig frihet
Mennesker eksisterer som enkeltindivider og ikke som en kollektiv
gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje og må derfor ha
styringsrett over sitt eget liv.
Som en del av den personlige frihet er personvernet vesentlig.
Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må
respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåking
er vesentlig i den enkeltes velferd. Fremskrittspartiet ønsker en
lovgivning som i sterkere grad enn i dag ivaretar personvernet.
Retten til privat eiendom
Eiendomsretten bør gjelde som et overordnet prinsipp.
Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private
eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering.
Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig.
Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres med så vidt høy
erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noe tap.
Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for
domstolene til overprøvelse.
Andre demokratiske rettigheter
Fremskrittspartiet er motstander av alle forsøk på
innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også
omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil her fremheve den
nødvendige sammenheng det er mellom åndsfrihet og kulturell og
materiell fremgang. Politisk frihet med meningsbrytning og adgang
til å gå egne veier, vil føre til et progressivt samfunn med
fremgang og vekst innen kunst, vitenskap og økonomiske forhold.
Retten til å velge
Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den
enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge
mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer, sikrer
individets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes
ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig
knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur
er uatskillelige følgesvenner.
Fremskrittspartiet vil:
1. At offentlige myndigheters og etaters oppgave skal være å støtte og
hjelpe landets innbyggere.
2. Sikre enkeltmenneskets valgfrihet, ytringsfrihet, åndsfrihet,
organisasjonsfrihet, næringsfrihet og eiendomsrett.
STATSSTYRET
Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki, der Kongen er
nasjonens samlende symbol og statsoverhode. Stortinget skal være den
lovgivende og bevilgende myndighet, og Regjeringen skal være det utøvende
organ, men den må gå av når den ikke lenger har Stortingets tillit.
Domstolene skal sikre at loven ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at
Regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.
Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik
verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av nasjonalforsamlingen,
og vil arbeide for å tilstrebe et best mulig valgsystem for å oppnå en slik
målsetning.
Stemmeretten skal være alminnelig, ikke begrenset til bestemte etniske
grupper. Fremskrittspartiet vil derfor avskaffe Sametinget.
Altfor mange lover gir Regjering og byråkrati vide fullmakter til å
regulere og treffe skjønnsmessige vedtak. Dette gir byråkratiet for stor
makt over det enkelte menneske, og gjør det vanskelig for den enkelte å
forutberegne sin rettslige situasjon. Dommerne, også i Høyesterett,
utnevnes i dag av Regjeringen, i realiteten av ett eller flere politiske
partier. Dette truer domstolenes uavhengighet.
Fremskrittspartiet vil:
1. At enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn
til hvor i landet den er avgitt.
2. At folket gjennom folkeavstemninger skal gis adgang til å uttale seg
om viktige politiske saker.
3. Avskaffe Sametinget.
4. At Stortinget i langt mindre grad gir fullmaktslover, og at lovene
setter klarere grenser for forvaltningens adgang til å treffe
skjønnsmessige vedtak.
5. At utnevnelse av dommere i Høyesterett må godkjennes av Stortinget med
to tredjedels flertall, og at dommere i lavere retter utnevnes av et
kollegium administrert av Høyesterett.
6. Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, at
Høyesterett skal avgi uttalelse om en lovbestemmelse er i strid med
Grunnloven.
MARKEDSØKONOMI OG DESENTRALISERING AV MAKT
Når Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske
politikk, er årsaken at markedsøkonomi er en nødvendig forutsetning både
for den demokratiske rettsstat og den økonomiske velstand. Bare
markedsøkonomi gir den maktspredning i samfunnet som kan forhindre for
sterk maktkonsentrasjon ved at de politikere og byråkrater som har makten i
staten, også får makt over næringslivet.
Fremskrittspartiet går inn for at staten og andre offentlige organer bare
skal ta seg av oppgaver som private ikke kan løse selv. Det offentlige
forbruket må reduseres.
Fremskrittspartiet vil:
1. Avvikle offentlig detaljkontroll av næringslivet og avvikle de fleste
offentlige og private monopoler.
2. Privatisere offentlig vareproduksjon og tjenesteyting.
3. At Konkurransetilsynet skal sikre at aktørene i markedet konkurrerer
om å tilby forbrukerne de beste produkter, pris og kvalitet tatt i
betraktning.
FOLKEAVSTEMNINGER
Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig
med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger får direkte avgjørende
beslutningsrett, samt vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske
organer.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for et system der folket gjennom folkeavstemninger får direkte
beslutningsrett, samt vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske
organer.
2. At borgerne skal kunne kreve spørsmål avgjort ved folkeavstemninger
ved at det samles inn underskrifter fra minst 10 prosent av de
stemmeberettigede innbyggerne til støtte for kravet, eller ved at
minst 1/3 av medlemmene i storting, fylkesting eller kommunestyrer
forlanger folkeavstemning.
3. At folkeavstemninger følger prinsippet om simpelt flertall, dvs.
flertallet av de avgitte stemmer.
LIKESTILLING
Fremskrittspartiet anser alle mennesker for å være likeverdige. Forholdet
mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor i arbeidsliv,
fritid og privatliv tilpasse seg naturlig, uten innblanding av offentlige
organer. Fremskrittspartiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene
interessert i å sikre seg så dyktige medarbeidere som mulig, uten hensyn
til kjønn eller gruppetilhørighet. Konkurranse er derfor den beste garanti
mot diskriminering.
Fremskrittspartiet vil:
1. At det fra det offentliges side ikke skal forekomme noen form for
kjønnskvotering, og at alt lovverk gjøres kjønnsnøytralt.
2. Innføre ektefelledelt beskatning, slik at hjemmearbeidende ektefelles
innsats likestilles skatte- og trygdemessig med utearbeidendes
innsats.
3. Likestille ektefeller ved skilsmisse med hensyn til bidrag og rett til
å påta seg omsorgsfunksjonen for eventuelle barn.
4. Oppheve Likestillingsloven og ordningen med Likestillingsombud.
KIRKE OG STAT
Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som
grunnleggende verdier i samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende
rettighet for den enkelte.
Fremskrittspartiet anser et skille mellom Kirke og Stat som den beste
løsningen i fremtiden og mener at kirken bør arbeide mot et slikt mål.
Fremskrittspartiet vil:
1. At alle kirkesamfunn skal være uavhengige og selv råde over sin
arbeidsform, organisasjon og forkynnelse.
2. Stille sine folkevalgte representanter fritt i spørsmål av religiøs
karakter.
---------------------------------------------------------------------------
Lokalt selvstyre
LOKALPOLITISKE PRINSIPPER
Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret. Kommunene må ha
mulighet til selv å ha kontroll over sine inntekter og utgifter, og
organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte
av. Samtidig må grunnleggende velferdsgoder som helse- og sosialtjenester
og utdannelse sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi for øvrig,
ved at disse stykkprisfinansieres av staten.
DAGENS SYSTEM
Dagens offentlige forvaltningssystem er tungrodd og byråkratisk, og det
sikrer ikke befolkningen de grunnleggende velferdsgoder som kommunene er
pålagt å tilby. Kommunene har ikke tilstrekkelig frihet til selv å kunne
styre sine inntekter og utgifter. Kommunene pålegges oppgaver av Stortinget
uten at Stortinget sikrer finansielt grunnlag. Samtidig stilles ikke
kommunene tilstrekkelig til ansvar for en ufornuftig bruk av økonomiske
ressurser. Kommuner med ansvarlig styring blir straffet ved at staten tar
penger fra disse og gir til dårlig styrte kommuner.
Slik offentlig forvaltning er organisert blir resultatet ineffektiv drift,
ressurssløsing og et utilfredsstillende tilbud av velferdsgoder til
innbyggerne.
FYLKESKOMMUNEN
Fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige
forvaltning. Fylkeskommunens oppgaver kan med en annen organisering løses
mer effektivt, og med et bedre resultat for brukerne.
Staten bør overta ansvaret for finansiering av skoler og sykehus, men
driften av disse bør i størst mulig grad overlates til andre.
Kollektivtrafikken og energiforsyningen kan privatiseres. Det er ingen
offentlig oppgave å drive næring. Staten bør ha ansvaret for å sikre
stabile rammebetingelser for næringslivet. Ansvaret for veier, kultur og
miljø bør deles mellom staten og kommunene.
Fremskrittspartiet vil:
1. Nedlegge fylkeskommunen som selvstendig politisk og administrativt
nivå i offentlig forvaltning.
2. Beholde fylket som stortingsvalgkrets og enhet i statlig sammenheng.
3. At fylkeskommunens oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og
private.
PRIM╞RKOMMUNENE
Fremskrittspartiet vil styrke primærkommunens selvstyre. Den enkelte
kommune skal få bedre styring med egen økonomi gjennom å få styre sine
inntekter selv og ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansiering
er sikret. Kommunene skal også få større ansvar for en ansvarlig økonomisk
styring ved at statens økonomiske utjevning mellom kommunene reduseres og
baseres på objektive kriterier.
For å sikre et likeverdig tilbud innen områdene helse/sosial og utdannelse,
innføres direkte statlig finansiering gjennom stykkpris. Den enkelte
kommune kan selv eventuelt eie og drive helseinstitusjoner og skoler.
Kommunene må sikres frihet til å organisere og finansiere øvrige oppgaver
slik de anser det mest hensiktsmessig, uten statlig innblanding.
Kommunesammenslåinger bør kun skje dersom det er et reelt ønske om dette i
de aktuelle kommunene. Stortinget bør ikke tvinge kommuner til
sammenslåing. Sammenslåinger av kommuner, der forholdene ligger til rette
for det, kan gi mer effektive kommuner, og dermed bedre tjenestetilbud for
kommunens innbyggere. Eventuelle merutgifter av svært små kommuner bør ikke
uten videre kunne veltes over på staten.
Fremskrittspartiet vil:
1. At kommunene skal bestemme sine egne inntekter gjennom innføring av
fri beskatningsrett.
2. Oppheve rammefinansieringssystemet.
3. Innføre direkte statlig finansiering av grunnleggende velferdsgoder
som
helse-/sosialtjenester, eldreomsorg og utdannelse.
4. Gi kommunene større økonomisk ansvar ved å redusere den statlig
økonomiske utjevningen mellom kommunene og basere den på objektive
kriterier.
5. Sikre kommunalt selvstyre ved å gå imot tvungne kommunesammenslåinger.
6. Pålegge staten å finansiere oppgaver som kommunene pålegges å utføre.
Der det ikke er samsvar mellom statlig finansiering og pålagte
oppgaver, er kommunenes prioriteringer etter Kommuneloven overordnet
statlige pålegg.
---------------------------------------------------------------------------
Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand
Fremskrittspartiet går inn for et markedsøkonomisk system, der den enkelte
næringsdrivende fritt kan drive innenfor de generelle rammebetingelser som
er trukket opp av myndighetene. Dette er det eneste systemet som har vist
seg i stand til å kombinere velstand med personlig frihet.
Det markedsøkonomiske system er fremfor alt et forbrukerdemokrati, der den
enkelte forbruker gjennom sine daglige innkjøp gir signaler til produsenter
og forhandlere om hvilke typer varer og produkter disse skal produsere og
tilby. Systemet sikrer forbrukernes ønsker, og styrer produksjonen i
markedet.
Det markedsøkonomiske system forutsetter at det er fri adgang til
markedene. Priser og forretningsvilkår fastsettes av den enkelte
forhandler, mest mulig uavhengig av konkurransebegrensende avtaler og
samarbeid.
I et effektivt markedsøkonomisk system er prisregulering og priskontroll i
det alt vesentlige unødvendig fordi det vil være umulig for de handlende å
ta ut monopolistisk fortjeneste. Fremskrittspartiet ser det derfor som en
viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler. Det er en
offentlig oppgave å sørge for at den frie konkurransen ikke ødelegges
gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser.
Fremskrittspartiet går inn for mest mulig frihandel også på det
internasjonale plan. På lengre sikt lønner det seg ikke å stenge billige
utenlandske produkter ute fra det norske markedet. Tilbud av utenlandske
varer og tjenester fører til konkurranse på det norske markedet, og vil
stimulere til lønnsom produktutvikling slik at norske varer og tjenester
kan bli konkurransedyktige.
Proteksjonistisk politikk, med subsidiering av egenproduksjon, fører til at
vårt næringsliv blir dårlig tilpasset den internasjonale økonomi, samt at
vi får et ensidig næringsliv. På lengre sikt kan proteksjonisme skape store
sysselsettings- og distriktsproblemer. Frihandel er en nødvendig
forutsetning for at en internasjonal markedsøkonomi skal fungere. Da vil
forbrukerne få et reelt valg mellom norske og utenlandske varer.
FINANSPOLITIKK
Tæring må settes etter næring. Dette prinsippet må også gjøres gjeldende
for staten. Fordi det er et sentralt mål å sikre en stabil pengeverdi og
valutakurs, er det viktig å unngå et for høyt offentlig forbruk, da det kan
føre til økt inflasjon. Fremskrittspartiet vil arbeide for balanse mellom
utgifter og inntekter innen offentlig virksomhet. Eventuelle underskudd i
stats- og kommuneforvaltningen må inndekkes i samme valgperiode som de
oppstår. Overskudd enkelte år kan føres frem etter oppbygging av fond av en
viss størrelse, og disse kan senere i en viss utstrekning benyttes til
inndekking av underskudd.
Fremskrittspartiet mener de offentlige finanser nå er i en slik situasjon
at det bør vurderes å innføre ytterligere begrensninger på offentlige
myndigheters adgang til låneopptak.
Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon hos det offentlige som den største
trussel mot den enkeltes frihet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at
staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som
enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv. Det
offentlige forbruk må reduseres; særlig gjelder dette overføringer til
private, noe som først og fremst bidrar til å skape statsavhengighet.
Fremskrittspartiet vil på sikt redusere det offentliges andel av
bruttonasjonalproduktet.
PENGE- OG KREDITTPOLITIKK
Fremskrittspartiet har med tilfredshet merket seg at den offentlige
kontroll med valuta- og kredittmarkedet er opphørt, og at vi nå har en
markedsbestemt rente, slik Fremskrittspartiet alltid har anbefalt.
Hovedformålet med penge- og kredittpolitikken må være å sikre en stabil
pengeverdi. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere vernet av pengeverdien,
og vil derfor motvirke et system hvor politikere kan "trykke" flere
pengesedler for på kort sikt å kjøpe seg popularitet hos velgerne.
Pengevernet må derfor legges til en selvstendig, uavhengig instans som har
til hovedoppgave å bevare pengeverdien gjennom en fornuftig pengepolitikk.
Norges Bank bør derfor gis uavhengighet for å sikre pengevernet, på samme
måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet. For øvrig
ønsker Fremskrittspartiet at penge- og kredittmarkedet reguleres av tilbud
og etterspørsel i markedet uten politiske reguleringer eller inngrep, slik
det skjedde under bankkrisen, der mange småsparere ble fratatt sine penger
fordi deres aksjer uberettiget ble erklært verdiløse.
Fremskrittspartiet vil:
1. Ha en kredittilførsel styrt gjennom et fritt marked.
2. Ha fri rentedannelse i markedet, slik at renten (prisen for å leie
andres penger) gjenspeiler låne- og spareformenes risiko, lengde,
sikkerhetsstillelse, låne- og spareform og øvrige markedskriterier.
3. Ha en fri og reell konkurranse mellom banker og andre kreditt- og
finansinstitusjoner.
4. Ha egenkapitalkrav for banker og finansinstitusjoner som sikrer
innskyternes midler i forsvarlig grad og sørger for en stabil
pengeverdi.
5. Gi Norges Bank den nødvendige frihet til å sikre en stabil pengeverdi.
Fremskrittspartiet mener det er uheldig at politikerne har innflytelse
over pengemengden. Norges Bank bør ha oppgaven med å drive penge- og
kredittpolitikken.
6. Ha et uavhengig Kredittilsyn som skal sikre soliditeten i norsk
finansvesen.
7. Sørge for at aksjonærer i norske banker, som mistet sine sparepenger
på grunn av statlige manipulasjoner, får en rimelig erstatning.
8. Avvikle alle krav om eierbegrensninger i private finansinstitusjoner.
STATLIG EIERSKAP - MAKTSPREDNING OG PENSJONSSIKRING
En betydelig del av aksjekapitalen på bedrifter notert på Oslo Børs er
statseiet og disponert av regjeringen via statsråder som
generalforsamlinger eller som representant for staten som mindretallseier.
Den makt som dermed er sikret regjeringen via eierskapsrollen, er meget
betydelig. Muligheten for en sammenblanding eller et samrøre mellom såkalte
samfunnsinteresser og bedriftsøkonomiske rasjonelle interesser er således
tilstede i stor grad, og dette er meget skadelig. Når staten gjør noe
bedriftsøkonomisk uklokt kan det hevdes å ligge samfunnsinteresser bak, og
når det foretas disponeringer som kritiseres ut fra en samfunnsvinkel, kan
dette henvises til bedriftsøkonomiske årsaker. Dermed utvannes ansvaret
fordi det alltid er en vei ut av kritikkverdige disposisjoner, og
muligheten for maktmisbruk blir derfor stor.
Fremskrittspartiet mener at det for alle statlig eide bedrifter må
klargjøres om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt
avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formål avvises idet det
ene eller det andre må velges etter en reell og konkret begrunnelse. Der
den eneste begrunnelse er såkalt nasjonalt norsk eierskap for å bevare
tilknytningen til Norge og eventuelt et hovedkontor i Norge, mener
Fremskrittspartiet at selskapets vedtekter endres slik at en såkalt
"gylden" aksje eiet av staten sikres veto i de spørsmål som faller innenfor
slike begrunnelser. Deretter defineres det statlige eierskap som et
finansielt eierskap.
Salg av alle statens eierandeler i alle selskaper med finansielle
avkastningsformål som begrunnelse, vil ikke ha norske kjøpere, da omfanget
er for stort, og det er stor mangel på norske finansielle investorer i og
med at de store pensjonsordninger er i statens hånd gjennom folketrygden. I
tillegg har staten enorme pensjonsforpliktelser gjennom folketrygden som
ikke er fondsbasert. Derfor mener Fremskrittspartiet at statens
pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon i norske bedrifter kan
kombineres ved å overføre statlige aksjer i bedrifter hvor finansiell
avkastning er formålet til Folketrygdfondet, samtidig som dette fondet
gradvis gis en mer normal fondsrolle overfor pensjonsutbetalingene i
folketrygdsystemet. Når slike aksjer er overført Folketrygdfondet vil
muligheten for misbruk av statens eiermakt fra politiske myndigheters side
være bortfalt, og maktspredning vil være oppfylt. Ytterligere maktspredning
kan oppnås ved å dele opp Folketrygdfondet i flere separate og selvstendige
fond med egne styrer, administrasjoner og eierporteføljer, men med samme
forhold til at folketrygden disponerer avkastningen.
For å styrke Folketrygdfondets posisjon som reelt fond for folketrygdens
pensjonsforpliktelser kan også SDØE- (Statens direkte økonomiske
engasjement) eierandeler overføres til Folketrygdfondet.
De nåværende statlige eierandeler er betalt av norske skattebetalere, og
aksjene er derfor skattebetalernes eller befolkningens eiendom som
disponeres av landets myndigheter. Det er befolkningen som gjennom staten
eier selskaper som Telenor, Statoil, Statkorn. Statsskog, Statsbygg og
Postbanken, samt store andeler i Hydro, DNL, DnB, Fokus, Kreditkassen,
m.fl. I forbindelse med en omorganisering av disponeringen av det nåværende
eierskap av flere selskaper, vil Fremskrittspartiet også at en del av
aksjene i slike selskaper skal kunne overføres direkte til norske borgere
uten vederlag, slik at de reelle eierne selv kan disponere sine
eierandeler. Det vil også føre til en gigantisk voksenopplæring av den
norske befolkning i det å være aksjonær og eier.
Fremskrittspartiet vil hevde at det ikke er statlig eie av næringslivet i
seg selv som kan være negativt, men muligheten for maktmisbruk og dårlig
utøvelse av eierskapet som er det farlige. Med overføring av eierskapet til
befolkningen og til et uavhengig Folketrygdfond, som igjen er oppdelt i
flere fond, vil hovedproblemene være løst. Det forutsettes i denne
sammenheng at styrene i fondene under Folketrygdfondet oppnevnes av ulike
organisasjoner for hvert enkelt fonds vedkommende. Samtidig forutsettes det
at hvert fond har entydige bestemmelser om at de investeringer som foretas
skal sikre en rimelig avkastning og en rimelig risikoprofil. De vil da i
praksis virke som institusjonelle, og profesjonelle investorer på lik linje
med forsikringsselskaper, investeringsfond, pensjonskasser og banker basert
på forskjellige miljøer og forskjellige vurderinger av de enkelte
aksjeselskapene fondene har eierinteresser i. For øvrig forutsettes det
også en betydelig grad av frihet når det gjelder valg av investeringer i
norske og utenlandske selskaper og fonds fra folketrygdfondenes side.
Fremskrittspartiet vil:
1. Skille ut alle statlige bedriftseierintreresser som er finansielt
begrunnet, og overføre eierinteressene til Folketrygdfondet,
skattebetalerne, eller selge dem, eller en kombinasjon.
2. Innføre en gylden aksje i store bedrifter med statlig veto i visse
bestemte beslutninger i vedtektene før overføring eller salg.
3. Etter hvert som Folketrygdfondets aksjeportefølje vokser, deles fondet
opp i flere fond som holdes helt atskilt fra hverandre, slik at hvert
fond opptrer på lik linje med private eiere.
4. Sikre Folketrygdfondets rett og plikt til å plassere nærmere bestemte
andeler av sin formue i utenlandske verdipapirer og aksjer.
5. Styrke Folketrygdfondets posisjon som fond for folketrygdens
pensjonsforpliktelser ved også å overføre SDØE-eierandeler til
Folketrygdfondet.
N╞RINGSFRIHET
Enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra
det offentlige eller fra private organisasjoners side. Fremskrittspartiet
vil derfor arbeide for å fjerne en rekke byråkratiske lover og bestemmelser
som hindrer fri etablering og drift av næringsvirksomhet. Fri åpningstid
for utsalgssteder gir et mer variert tilbud og sikrer forbrukerne klare
velferdsgevinster. Fremskrittspartiet ser ikke noe behov for offentlig
konsesjon (tillatelse) ved kjøp og salg av eiendom.
En stor andel av næringslivet eies og drives av det offentlige. Den
utbredte offentlige innblandingen i næringslivet truer næringsfriheten til
private bedrifter. Inntil man får privatisert de offentlige selskapene, må
man begrense de offentlige selskapers ekspansjon og virke.
Fremskrittspartiet vil:
1. Oppheve Loven om ervervsmessig husdyrhold og
fiskeoppdrettskonsesjonsloven.
2. Avvikle offentlige monopolordninger.
3. Fjerne offentlige privilegieordninger som hindrer adgang til
markedene.
4. Oppheve Loven om åpningstider for utsalgssteder.
5. Oppheve Omsetningsloven.
6. Forenkle Loven om saltvannsfiske.
7. Forenkle og liberalisere Plan- og bygningsloven.
8. Forenkle Markedsføringsloven.
9. Forenkle og liberalisere Arbeidsmiljøloven.
10. Bygge ned og på sikt fjerne subsidier til næringer, bransjer og
bedrifter.
11. Gå imot lover om inntekts- og utbytteregulering.
12. Oppheve alle lover som forskjellsbehandler bedrifter innen samme
næring.
13. Treffe nødvendige tiltak for å sikre at utenlandske konkurrenter ikke
ulovlig kopierer norske bedrifters produkter og ideer.
REKLAME OG ANNEN MARKEDSFØRING
Fremskrittspartiet mener at den enkelte selger fritt må kunne velge hvordan
varer eller tjenester skal markedsføres. Likevel erkjenner partiet
nødvendigheten av en lovgivning som beskytter konkurrenter mot
markedsføring som er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende
imellom. Lovgiveren skal også beskytte forbrukerne mot villedende
markedsføring. Reklame som f.eks. tar sikte på å identifisere
sigarettrøyking med sunnhet og friluftsliv, må karakteriseres som
villedende. Fremskrittspartiet er imidlertid motstander av generelle forbud
mot reklame for produkter som kan omsettes lovlig på markedet, og går
derfor inn for å oppheve forbudene mot alkohol- og tobakksreklame. Slike
reklameforbud bidrar til monopolisering av markedene og hindrer fremveksten
av nye og bedre, og kanskje mindre helseskadelige produkter. Samtidig
begrenser slike forbud den enkelte forbrukers valgmulighet, og de innebærer
også en nedvurdering av forbrukernes selvstendige vurderingsevne.
Fremskrittspartiet synes det er meningsløst at vi har ansatt et offentlig
byråkrati som har til oppgave å gjennomgå reklamen med sikte på å avgjøre
om den skal forbys fordi den "er i strid med likeverdet mellom kjønnene"
eller fordi den "gir inntrykk av en nedsettende vurdering av det ene kjønn
--" (Markedsføringslovens º1).
Fremskrittspartiet vil:
1. At lovgivningen skal beskytte forbrukeren mot villedende
markedsføring.
2. At forbudshjemmelen i markedsføringsloven når det gjelder
kjønnsdiskriminering i markedsføringsloven, skal oppheves. Det samme
gjelder forbudene mot tilgift og utlodninger.
3. At forbudene mot alkohol- og tobakksreklame skal oppheves.
ALKOHOLPOLITIKK
Fremskrittspartiet fastslår at forbud, høye avgifter og sterkt restriktive
inngrep i et marked hvor det omsettes varer og tjenester som den vanlige
forbruker er interessert i å skaffe seg, vil skape kriminalitet. Dette har
sammenheng med at restriksjonene vil øke prisen på slike varer og tjenester
fordi det oppstår en kunstig knapphet. De høye prisene vil skape store
fortjenestemuligheter for personer som er villige til å begå lovbrudd,
f.eks. gjennom ulovlig produksjon, tyverier, smugling og ulovlig omsetning.
Slike markeder frister folk til lovbrudd, og tiltrekker seg forbryterske
elementer også fra utlandet, og danner grunnlaget for pengesterke
mafiagrupper. En viktig årsak til at Fremskrittspartiet går i mot sterke
restriksjoner og høye avgifter på alkoholholdige drikker, er at dette fører
til økt kriminalitet.
En annen viktig årsak er at en sterkt restriktiv alkoholpolitikk fører til
at alkohol blir oppfattet som noe farlig, spennende og mystisk, og ikke som
en vanlig forbruksvare som må brukes med forsiktighet. En restriktiv
politikk fører til hysteriske reaksjoner som gir seg utslag i uhemmet fyll
hjemme, og ikke minst på utenlandsreiser. En slik politikk fører også til
at de varene som er i omsetning blir av dårligere kvalitet ned til det
helsefarlige, samtidig som forbrukernes kvalitetsbevissthet svekkes.
Fremskrittspartiet tror ikke på den vanlige påstanden om at økt
tilgjengelighet øker misbruket. Redusert tilgjengelighet og høyere priser
fører nok til mindre forbruk hos dem som likevel bruker alkohol med måte,
men det vil bare i liten grad føre til mindre forbruk hos misbrukere. Disse
vil imidlertid ofte bli økonomisk utarmet av høye priser.
Fremskrittspartiet mener at den beste alkoholpolitikk ligger i
opplysningsvirksomhet, samt appell til den enkeltes personlige ansvar og
oppmuntring av en kvalitetsbevisst drikkekultur. En slik kultur kan vi se
konturene av også i Norge, i alle fall når det gjelder svake viner.
Fremskrittspartiet vil:
1. At ordningen med vinmonopol skal opphøre og at alle alkoholholdige
drikker skal kunne selges i vanlige dagligvareforretninger og
spesialforretninger, basert på kommunal bevilling og overholdelse av
aldersbestemmelser og andre regler.
2. At reklameforbudet for alkoholholdige drikker skal oppheves.
3. At aldersgrensen for kjøp og skjenking av alkoholholdige drikkevarer
settes lik myndighetsalderen.
4. At avgiften på alkoholholdige drikker og tobakk reduseres slik at den
kommer på linje med våre naboland, og slik at handelslekkasje og
smugling unngås.
5. Avvikle offentlige monopolordninger.
TOBAKKSPOLITIKK
Fremskrittspartiet erkjenner at overdreven røyking kan føre til alvorlige
helseproblemer. Røyking kan også være til skade for dem som ikke røyker.
Det er derfor nødvendig med restriksjoner på dette området.
Fremskrittspartiet er tilhenger av offentlig informasjon om
skadevirkningene av tobakksrøyking. Fremskrittspartiet vil derimot motsette
seg offentlige tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker røyker
når dette ikke sjenerer andre, og går derfor inn for at røykeforbudet
kombineres med at det etableres egne, godt ventilerte rom for røykere.
Fremskrittspartiet vil motsette seg lovregler som forbyr røyking på
restauranter og på eget avlukket kontor. Partiet vil i det hele tatt
motsette seg at staten ved hjelp av lovgivningsmakt forsøker å fremtvinge
et "røykfritt Norge".
Fremskrittspartiet mener røykespørsmålet løses best gjennom gjensidighet,
hensynsfullhet og toleranse.
Når det gjelder høye tobakksavgifter, vil disse fremme smugling og annen
kriminalitet, slik det er anført i avsnittet foran om alkoholomsetning.
Fremskrittspartiet vil:
1. At det i offentlige bygninger innrettes egne, godt ventilerte værelser
for røykere.
2. Motsette seg offentlige forbud mot å røyke på restauranter og i
kafeer.
SKATTEPOLITIKK
Fremskrittspartiet ønsker en beskatningsform som sporer til innsatsvilje
både hos personer og bedrifter, virker sparestimulerende og som gjør sitt
til at alle blir interessert i en best mulig utnyttelse av ressursene. Kun
beskatning av ressursbruk og full råderett over resultatet av egen innsats
vil oppfylle disse sentrale kravene. Ved at bedrifter får beholde
fortjenesten av sin aktivitet ubeskåret, vil man oppmuntre til
investeringer.
Når personer får beholde sin inntekt, vil disse stimuleres til å skaffe seg
kvalifikasjoner som kan øke den disponible inntekt. Ved gradvis overgang
til beskatning av ressursbruk og avskaffelse av overskuddsskatt og
inntektsskatt, vil alle borgere og næringslivet automatisk bli stimulert
til mer fornuftig bruk av ressurser og maksimal innsats. Dette er det beste
for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Fremskrittspartiet er fornøyd med at skattereformen førte til en sterk
reduksjon av den progressive beskatningen av arbeids- og næringsinntekter
og avskaffelse av progressiv skatt på kapitalinntekt, men har merket seg at
det eksisterer et betydelig politisk press i retning av økt progresjon.
Fremskrittspartiets prinsipper for beskatning:
1. Lavest mulig totalt skattetrykk.
2. Progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet fjernes.
3. Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at vi ikke får
skattemotiverte disposisjoner.
4. Skattesystemet skal være enkelt og oversiktlig.
PERSONBESKATNING
Gjennom valg av utdannelse, yrke, arbeidstid, overtid og ekstrajobber bør
den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsskatt minsker den
enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, f.eks. ved å arbeide overtid.
Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre den fremtidige
inntektsevnen ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg.
Høy inntektsskatt fremmer stor interesse for skatteunndragelser og
disposisjoner som gir rett til skattefradrag. Fremskrittspartiet mener at
inntektsskatt skal beregnes av inntekt, fratrukket utgifter til
inntektservervelse, og er derfor motstander av bruttoskatt.
Fremskrittspartiet mener at inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst
skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette
arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne
inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet mener
at progressiv beskatning er spesielt urettferdig mot personer som har
satset mye tid og penger på egen utdannelse. En slik beskatning rammer høye
inntekter enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være
relativt lav. Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lav
inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å
opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette fører til at
inflasjonsbyrden og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av
høye lønnskostnader. Resultatet blir høyere priser, svakere
konkurranseevne, og dermed lavere sysselsetting i bedriftene.
Fremskrittspartiet ser ikke på skattepolitikken først og fremst som et
middel til å fordele samfunnskaken, men ønsker en dynamisk skattepolitikk
som legger hovedvekten på at det skal bli en større kake til fordeling.
Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsretten, og kan derfor
ikke akseptere formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er
i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten fører dessuten til at
personlige bedrifter tappes for penger når skatten skal betales, uten
hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke.
Fremskrittspartiet har som mål å fjerne all skatt på inntekt og i størst
mulig grad basere statens nødvendige inntekter på skatt ved forbruk.
Fremskrittspartiet har med glede merket seg at maksimal skatt på lønns- og
næringsinntekt i løpet av få år er redusert fra vel 80% til ca. 50%, og at
skatt på kapitalinntekt er redusert fra vel 70% til 28%. Det mest akutte
skattepolitiske problemet er nå at selv svært lave inntekter blir møtt med
en høy skatteprosent. Fremskrittspartiet går derfor inn for at alle
skatteytere i første omgang, slik vår stortingsgruppe har foreslått i sitt
alternative statsbudsjett for 1997, skal få et fradrag i skatt på kr 3000 i
skatteklasse 1 og kr 6000 i skatteklasse 2, slik at færre mennesker blir
avhengig av sosialhjelp og andre smuler fra de offentlige hender. En enkel
måte å bekjempe fattigdom på, er å avskaffe den fattigdommen som skyldes
offentlig skattetrykk.
Fremskrittspartiet legger opp til at ektefeller fritt skal kunne velge å
bli beskattet for halvparten av samlet inntekt hver. Dersom ektefellene
ønsker det, skal altså ektefellenes inntekter og fradragsberettigede
utgifter kunne fordeles med en halvpart på hver. Begge lignes da i klasse 1
med fullt klasse- og minstefradrag, og begge opparbeider samme
pensjonspoeng.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fjerne all statsskatt på inntekt, og som første skritt innføre fradrag
i utlignet skatt.
2. La primærkommunene selv fastsette sitt skattenivå.
3. Innføre ektefelledelt beskatning.
4. Fjerne eiendomsskatten, formuesskatten og arveavgiften.
5. Fjerne ferieskatten.
6. Fjerne fordelsbeskatning av å bo i egen bolig.
7. Beregne personbeskatning ut fra en flat prosentsats, med bunnfradrag i
form av fradrag i utlignet skatt.
8. Innføre lavere skatt for sjømenn og -kvinner i utenriksfart.
BEDRIFTSBESKATNING
Fremskrittspartiet ønsker et system for bedriftsbeskatning etter samme
prinsipper som for personbeskatningen. Fremskrittspartiet går i mot at
aksjeselskaper skal forskjellsbehandles, og tar sterk avstand fra
skattereformens delingsmodell. Den legger ekstraskatt på aksjeselskaper med
"aktive" eiere, dvs. aksjeselskaper hvor minst 2/3 av aksjekapitalen eies
av personer eller deres nærmeste som har arbeidsforhold i bedriften.
Fremskrittspartiet går inn for at personskatt bare skal betales dersom
eierne tar midler ut av bedriften (uttaksmodellen). Fremskrittspartiet
mener at etterskuddspliktige bedrifter (aksjeselskaper) ikke skal betale
inntektsskatt til staten. De enkelte fylkes- og primærkommuner bør stå
fritt til å beregne bedriftsskatt oppad til dagens satser.
Prinsipper for beskatning:
1. Lavest mulig totalt skattetrykk.
2. Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at vi ikke får
skattemotiverte disposisjoner.
3. Skattesystemet skal være enkelt og oversiktlig.
AVGIFTER
Fremskrittspartiet vil fremskaffe de nødvendige offentlige inntekter
gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at
deres interesser for verdiskaping stimuleres. Forandringer må skje gradvis
for å sikre en forsvarlig tilpasning hos bedrifter og personer.
Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det
naturlig med en tilpasning av avgiftssystemet til det europeiske marked.
Særavgifter bør holdes på et absolutt minimum.
Fremskrittspartiet vil:
1. Opprettholde enkelte spesielle og godt begrunnede særavgifter som
betaling for en spesifikk tjeneste eller skade påført samfunnet.
2. Opprettholde særskilte avgifter på utvinning av norske naturressurser
som olje og gass.
3. Fjerne særavgifter der inntekten ikke går til å betale for en tjeneste
eller utgift påført samfunnet. Dette gjelder f.eks. avgift knyttet til
tinglysing av overdragelse av fast eiendom.
4. At det skal være en reell sammenheng mellom det som innbetales i
avgift og hva som mottas tilbake i ytelse fra det offentlige.
SUBSIDIER OG OVERFØRINGER
Ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil
Fremskrittspartiet sette den enkelte borger og den enkelte bedrift bedre i
stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye
skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig
støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre stadig flere spesielle
støttetiltak i form av f.eks. bostøtte, landbruksstøtte, skipsverftsstøtte,
rentestøtte, matvaresubsidier, fiskeristøtte, støtte til kollektivtransport
o.l., styrer staten enkeltmenneskers valg av forbruksvarer og tjenester,
samt næringslivets virksomhet. Fremskrittspartiet vil snu denne
utviklingen, slik at den enkelte får større valgfrihet. Bedrifter blir
dermed inspirert til å tilpasse seg kundenes behov i stedet for å tilpasse
seg statens støtteordninger.
Det hevdes at Norge må subsidiere varer og tjenester for å bli
konkurransedyktig, siden også andre land subsidierer. Fremskrittspartiet
mener at vi bør utnytte andre lands subsidier til billig import til Norge.
Da vil prisnivået i Norge synke, slik at vi bli mer konkurransedyktige når
det gjelder produksjon som ikke er subsidiert, hverken i Norge eller
internasjonalt.
Fremskrittspartiet vil:
1. Redusere skatte- og avgiftspresset sterkt.
2. Redusere subsidier og overføringer, med unntak av sosiale
støtteordninger til dem som ikke er i stand til å leve av egen inntekt
eller egne midler.
ARBEID OG SYSSELSETTING
Velstand er ikke nødvendigvis et produkt av politiske avgjørelser. Velstand
er heller ikke først og fremst basert på et lands naturressurser, men er
fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv
virksomhet. Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for
allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den
enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og
utdannelse, samt markedets behov for arbeidsinnsats.
Fremskrittspartiets målsetting er at all sysselsetting bør konsentreres om
produktivt og verdiskapende arbeid. Et fritt arbeidsmarked kan ikke fungere
så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for
arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Arbeidsavtaler og lønns- og
ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom
arbeidstakere og arbeidsgiver i den enkelte bedrift. På denne måten kan man
unngå at mange bedrifter går konkurs i nedgangstider.
Ved at lønningene gjennom bedriftsmessige oppgjør tilpasses bedriftens
inntjeningsevne, vil risikoen fordeles bedre mellom innsatsfaktorene arbeid
og kapital. Når risikoen reduseres, vil kapitaleierne stille mindre krav
til prosjektenes avkastning, og derfor være villig til å investere i flere
prosjekter slik at sysselsettingen øker.
Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å utjevne
lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et
sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom
markedsmessige lønnsavtaler, regulert ved at det tilbys høyere betaling for
den type arbeid det dreier seg om. En slik ordning vil gi bedre
yrkesrekruttering. Fremskrittspartiet mener at lønnsnivået er en sak som
skal avgjøres på frivillig basis mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren,
uten innblanding fra andre. Fremskrittspartiet går inn for full
organisasjonsfrihet. Retten til å være organisert kan ikke skjelnes fra
retten til ikke å være organisert. Fremskrittspartiet vil advare mot å
skape kunstige arbeidsplasser. Arbeidsledige på ulike tiltak vil ofte
overta arbeidsoppgaver som skulle ivaretas i det ordinære arbeidsmarked.
Det skapes da ny arbeidsledighet gjennom inngrepene i arbeidsmarkedet.
Arbeidsplikt som motytelse for offentlig understøttelse må derfor bare
innføres der det åpenbart ikke vil skje til fortrengsel for ordinær
arbeidskraft.
Fremskrittspartiet vil bevare streikeretten og lockout-retten som
virkemidler i en kamp mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Når
arbeidstakere går til streik, risikerer de at arbeidsplassen blir borte ved
en konkurs og det skal virke dempende på kravene. Arbeidsgiverne kan også
miste sin bedrift ved lockout, og vil derfor også være forsiktige. Det er
altså en balansemekanisme som skal hindre streik og lockout i utide, fordi
kampmidlene medfører tapsrisiko for den som benytter slike.
Det er imidlertid annerledes hvis bedriften er i en monopollignende
situasjon eller arbeidstakerne er såkalt nøkkelpersonell med
arbeidsoppgaver som gir dem en helt uforholdsmessig stor makt, som f.eks.
flygeledere, leger, operatører i kraftstasjoner, nøkkelpersonell i
oljevirksomheten, m.fl. Fremskrittspartiet mener det må vurderes å innføre
begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reelt sett ikke løper
noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige ved en streik
uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av
tvisten.
Fremskrittspartiet mener også at de som streiker eller de som iverksetter
lockout selv må ha avgjørende innflytelse. Det bør derfor nedfelles i loven
at ingen kan kreve streik av sine fagforeningsmedlemmer i bedrifter hvor
det etter uravstemning er flertall mot streik. Streik skal bare kunne
iverksettes i bedrifter hvor det etter en uravstemning er flertall for
streik. Hvis det gjennomføres en landsomfattende streik ved et
lønnsoppgjør, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot
deltakelse hvis det etter en uravstemning er flertall for dette blant
klubbmedlemmene.
Fremskrittspartiet vil:
1. At alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet oppheves, med
mindre de er nødvendige av medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker.
2. At offentlige bestemmelser om overtidsarbeid fjernes, slik at overtid
baseres på avtale mellom partene.
3. At organisering av arbeidsmarkedet skjer ved frivillighet og etter
markedsøkonomiske prinsipper.
4. Forenkle arbeidsmiljøloven slik at avtaler om arbeidstid baseres på
frivillige forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
5. Oppheve lovmessige hindringer for privat arbeidsformidling og utleie
av arbeidskraft.
6. At enhver lovbestemt beskyttelse eller regulering av arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjoner oppheves. Lovbeskyttelsen skal i tilfelle
gjelde den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker.
7. At statlige etater delegeres myndighet til å foreta lokale
lønnsoppgjør innen totale rammer fastlagt av Stortinget.
8. At streikeretten beholdes.
9. Vurdere streikeretten og lockout-retten for spesielle grupper med
monopollignende situasjon og en uforholdsmessig maktposisjon.
10. Innføre lovregler som beskytter arbeidstakere mot å bli pålagt å
streike av utenforstående i bedrifter hvor flertallet ikke ønsker å
streike.
11. Stramme til regelverket om at arbeidsledighetstrygdede som ikke vil ta
tilbudt relevant arbeid, mister trygden.
SELVFINANSIERT ORDNING FOR ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD
Det opprettes en egen trygdeordning for arbeidsledige finansiert av en
prosentvis lik premie fra alle lønnsmottakere. Denne premien vil delvis
erstatte den delen av dagens trygdeavgift som går til formålet. En slik
premie utlignes etter behovet for midler til ledighetstrygd, og bør
administreres av representanter for lønnsmottakerne.
Fremskrittspartiet vil:
1. Innføre en selvfinansiert ordning for arbeidsledighetstrygd og
arbeidsmarkedstiltak ved en tvungen flat premie på lønnsutbetalinger,
styrt av arbeidstakerne og deres organisasjoner.
INDUSTRI
Hensikten med det offentliges rammebetingelser og generelle regler må være
å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig. Trygge bedrifter med god
lønnsomhet tjener hele samfunnet og gir grunnlag for velstand og sosial
sikkerhet. Ulønnsomme bedrifter som år etter år mottar støttebeløp fra det
offentlige, har den stikk motsatte virkning. Det offentlige virker her som
et mellomledd for overføring av ressurser fra gode til dårlige bedrifter.
Dersom det generelt høye avgifts-, kostnads- og skattenivået reduseres, vil
flere bedrifter kunne drives lønnsomt, og behovet for støtte fra staten vil
avta av seg selv.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fastsette like rammebetingelser for alle typer industri, slik at
bedriftene må basere driften på lønnsomhetskriterier.
2. Fjerne støtte- og subsidieordninger.
3. Avvikle statlige eierinteresser i industrien.
4. Redusere skatter og avgifter på produksjonen.
SM┼ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER
Bedrifts- og næringsstrukturen i Norge viser at 80% av bedriftene har færre
ansatte enn 4 personer og at 96% har inntil 20 ansatte. Bare 0,5% av norske
bedrifter har mer enn 100 ansatte.
Fremskrittspartiet fastslår at norsk næringspolitikk ikke har tatt
konsekvensen av disse fakta. Fremskrittspartiet vil i stortingsperioden
arbeide for at rammevilkårene for de små og mellomstore bedriftene blir
lagt bedre til rette. Man må nå erkjenne at små bedrifter ikke har de samme
muligheter og ressurser som de større til å forholde seg til et krevende
offentlig byråkrati og den mengde påbud og bestemmelser som kun
spesialister på mange felt kan ha oversikt over.
Fremskrittspartiet er det eneste parti som fra første dag konsekvent har
avvist "delingsmodellen". Denne særnorske og klamme hånd over små
familiebedrifter må snarest avvikles.
Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å starte, omstille, fornye og
drive små og mellomstore bedrifter.
Fremskrittspartiet vil:
1. Forenkle lover, regelverk og byråkrati, slik at dette blir tilpasset
den bedriftsstruktur vi faktisk har i Norge.
2. Myke opp arbeidsmiljøloven slik at små arbeidsgivere tør å ansette
folk.
3. Tillate privat arbeidsformidling for å konkurrere med den lite
effektive offentlige formidling. Ledige arbeidssøkere og arbeidsgivere
med jobbtilbud trenger et effektivt formidlingsapparat.
4. Innføre lavere skatter og avgifter som også er forutsigelig over noen
tid.
5. Sette seg imot at det gis skjerpende avgifts- og skattebestemmelser
med tilbakevirkende kraft.
6. Redusere kostnadene ved å innføre lavere arbeidsgiveravgift, samt
karensdager i sykelønnsordningen.
7. At søknader og henvendelser til det offentlige skal besvares innen
fastsatte tidsfrister.
8. At eventuell distriktsstøtte må være næringsnøytral for ikke å
sementere dagens næringsstruktur.
9. At så lenge dagens offentlige virkemiddelapparatet (SND) består, må
dette ikke føre til konkurransevridning.
10. At det er imot demokratiske prinsipper å diskriminere bedrifter og
arbeidstakeresom ikke er organisert i landsomfattende arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjoner, f.eks. avtalefestet pensjon og
utdannelses-/opplæringsfond.
11. At offentlige gebyrer ikke skal være en inntektskilde for staten, men
kun skal dekke kostnadene ved tjenesten.
12. Se kritisk på den pålagte innkreving av offentlig og privat gjeld som
ikke har tilknytning til egen bedrifts innrapportering.
13. Innføre en forenklet aksjelov for små og mellomstore bedrifter.
OLJEVIRKSOMHET
Fremskrittspartiet vil at oljevirksomheten skal underlegges de samme
rammebetingelser som annen industrivirksomhet.
Fremskrittspartiet vil:
1. At all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje
og gass foretas av private firmaer.
2. At konsesjon for leting etter og utvinning av olje og gass tildeles
etter auksjonsprinsippet.
3. At offentlig engasjement utover dette innskrenkes til utarbeidelse av
lover og regler for sikkerhet, samt kontroll av at
sikkerhetsbestemmelsene blir fulgt.
4. Påse at oljevernberedskapen bedres med sikte på å unngå
miljøkatastrofer ved uhell.
5. Avvikle statens eierinteresser i Statoil, samt statens eierinteresser
i andre oljeselskaper, f.eks. Norsk Hydro.
6. Overføre hele eller deler av SDØE-andelene til Folketrygdfondet, og
åpne for salg av eierandeler til private når slike andeler har en
verdi som er tilfredsstillende avklart.
SKIPSFART
Skipsfart er en næring som befinner seg i et internasjonalt marked med
sterk priskonkurranse. Norske myndigheter må derfor ikke legge hindringer i
veien for fri konkurranse.
Herunder må norske myndigheter sikre at handelsflåten kan bidra til norsk
sikkerhets- og forsvarspolitikk som et nasjonalt bidrag til våre allierte
og allierte forsterkningsoperasjoner på samme måte som under den 2.
verdenskrig.
Fremskrittspartiet vil:
1. Gi skipsfarten internasjonal handlefrihet.
2. La norske rederier seile under det flagg som tjener rederiene best.
3. Legge opp rammebetingelser som fremmer vekst for norsk maritim
virksomhet.
4. Motarbeide proteksjonisme og fremme frihandel.
5. Gi norske sjømenn og -kvinner like rammebetingelser som sjømenn og
-kvinner i våre naboland.
6. Arbeide for rammebetingelser som gjør det mulig for rederiene å seile
konkurransedyktig under norsk flagg.
7. Innføre lavere skatt for sjømenn og -kvinner i utenriksfart.
8. Meget høyt prioritere den maritime utdannelsen og rekruttering av
norsk ungdom til handelsflåten.
HANDELSN╞RINGEN
Handelsvirksomhet er viktig både innenlands og internasjonalt.
Fremskrittspartiet vil oppheve en rekke restriksjoner på handelsnæringen,
herunder åpningstidsbestemmelsene, konsesjons-, løyve- og
bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av
nye virksomheter. Fremskrittspartiet ønsker å tillate fri eksport, fri
import og fri omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke
andre land til å oppheve sine importbegrensninger.
Fremskrittspartiet vil:
1. At alle bestemmelser som begrenser handelsnæringens åpningstider
avskaffes.
2. Oppheve bestemmelsene om bevilling for salg av øl og vin.
3. Tillate salg av vin og brennevin i forretninger.
4. Avskaffe skatteklasser for øl og tillate alle typer øl å bli solgt i
forretningene.
5. Ikke akseptere pris- og avansereguleringer.
6. Ikke akseptere importbegrensninger for lovlige varer.
7. Tillate fri etablering av alle former for handelsbedrifter.
TJENESTEYTENDE N╞RINGER
De tjenesteytende næringer er den delen av norsk næringsliv som vokser
mest. For at disse sektorene skal kunne utvikle sitt fulle potensiale, er
det viktig at etablerings- og konkurransehindrende ordninger fjernes.
Fremskrittspartiet vil derfor oppheve etableringsregulerende bestemmelser,
samt avskaffe konsesjons- og løyveordninger.
Fremskrittspartiet vil:
1. Avskaffe konsesjons- og løyveordninger.
2. Avskaffe offentlige virksomheters særfordeler m.h.t. merverdiavgift og
andre avgifter.
3. At det offentlige skal kjøpe inn tjenester fra private i stedet for å
produsere tjenestene selv, når dette er mer lønnsomt.
FORSKNING OG PRODUKTUTVIKLING
For at norsk næringsliv skal kunne holde følge med den internasjonale
utviklingen, må det skapes et forskningsmiljø av høy standard i Norge. I
prinsippet mener Fremskrittspartiet at forskning best ivaretas av dem som
drar mest nytte av den; i første rekke næringslivet. Fremskrittspartiet
erkjenner imidlertid at det offentlige har et ansvar for grunnforskning.
Fremskrittspartiet finner det derfor naturlig at det innledes et samarbeid
mellom det offentlige og det private for å høyne nivået og øke aktiviteten
på forskningen i Norge. Fremskrittspartiet ser positivt på at det finnes
enkelte større forskningssentra i et land av Norges størrelse, og vil
derfor arbeide for en opprusting av forskningsmiljøene ved universitetene
og de viktigste høyskolene her i landet. For å styrke norsk konkurranseevne
er det viktig at forskningen ved våre universiteter, høyskoler og lignende
institusjoner blir mer produktrettet. Grunnforskning kan være viktig for
"nytteforskning" senere, men undertiden kan den ha en tendens til å bli ren
forskning for forskningens skyld, dvs. bare for at forskere skal kunne
dokumentere vitenskapelig kompetanse.
Fremskrittspartiet vil:
1. Advare mot å spre offentlige forskningsmidler slik at
forskningsmiljøene blir for små.
JORD- OG SKOGBRUK
Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den enkelte produsent
et reelt valg mellom produkter og produksjon innenfor de rammer markedet,
egeninteresse og økonomi setter.
Fremskrittspartiet ønsker at norske produsenter fritt skal kunne utnytte de
naturgitte fortrinn, og derved skaffe norske og utenlandske forbrukere
tilgang på unike norske, rene landbruksprodukter med særlige kvaliteter til
konkurransedyktige priser.
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk reflekterer stor og velbegrunnet
tillit til norske bønders evne til å erobre eksportmarkeder, dersom
internasjonal matvarehandel liberaliseres ytterligere via EØS-prosessen
eller gjennom WTO (World Trade Organisation).
Norske restriksjoner på driftsformer, støtteordninger og reguleringer må
avvikles i takt med det som skjer i EU, slik at produsentene kan konkurrere
på like vilkår, uten annen innblanding fra offentlige myndigheter enn
strenge helse- og miljøkrav.
Via fri prisfastsettelse og større frihet for produsentene vil
Fremskrittspartiet tilrettelegge for en effektiv og miljøriktig produksjon,
gi muligheter til vekst i arbeidsplasser og sikre en god og bærekraftig
utnyttelse av investeringskapital. Fremskrittspartiet ser på landbruket som
en interessant næring med et stort potensiale, såfremt monopoldannelser og
unødvendige reguleringer avvikles.
Fremskrittspartiet vil gjennomføre en landbrukspolitikk som gjenvinner den
norske bondes tapte frihet, som avvikler behovet for ressursødslende
subsidier, og som sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte.
De store pengeoverføringene til landbrukssamvirket må opphøre og
markedskontorene avvikles, slik at den betaling bonden får for sine
produkter står i et rimeligere forhold til det forbrukerne må betale.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fremme forslag som sikrer landbruket frihet under ansvar til å utnytte
jord, arbeidskraft, ideer og kapital til gavn for næringen og
forbrukerne.
2. Fremme forslag som bidrar til å sikre norsk landbruk og norsk
kvalitetsproduksjon tilgang på markeder også utenfor landets grenser.
3. Sikre norske forbrukere matvarer av høy kvalitet og rimelige priser
via et konkurransestyrt, åpent marked.
4. Sikre at norsk matvareproduksjon og produkter på det norske markedet
tilfredsstiller høye miljø- og hygienekrav gjennom strenge
miljøbestemmelser og kontroll av Statens Næringsmiddeltilsyn.
5. Gradvis innføre fri import av landbruksprodukter.
6. Oppheve konsesjonsgrenser ved ervervsmessig husdyrhold.
7. Innføre fri prisdannelse for skogvirke.
8. Oppheve alle soneprisbestemmelser og andre prisreguleringer.
9. Oppheve alle produksjonsbegrensninger.
10. Avvikle alle særfordeler for samvirkeorganisasjonene.
11. Avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogbrukseiendommer.
12. Oppheve statens forkjøpsrett for landbrukseiendommer.
13. Oppheve konsesjons-, bo- og driveplikten.
14. Oppheve Omsetningsloven.
15. Endre plan- og bygningsloven slik at bønder lettere kan selge eller
leie ut uproduktiv grunn selv om dette ligger til sjø.
16. Endre loven om hold av produksjonsdyr slik at denne samsvarer med
konkurrerende lands lover.
17. Oppheve de begrensningene som ligger i jordloven og hindrer effektiv
drift av jord- og skogbruk.
REINDRIFT
Fremskrittspartiet mener at reindrift må behandles som annen
næringsvirksomhet. Næringen bør utøves så fritt som mulig, og det
offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av de
offentlige beitemarker.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fjerne subsidier til reindrift.
2. Arbeide for en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker.
3. Redusere byråkratiet overfor reindriftsnæringen.
4. Behandle reindriftsnæringen mest mulig likt med andre næringer.
FISKERI
Fremskrittspartiets målsetting er at alle deler av fiskerinæringen skal bli
lønnsom og klare seg uten offentlig støtte. Hovedgrunnen til at næringen
ikke er lønnsom i dag, er offentlige reguleringer, konsesjonsordninger,
byråkrati og støtteordninger, som har stimulert til overinvesteringer i
fiskeflåten. Kapasiteten i fiskeflåten er derfor større enn ressursene
tilsier. Så lenge støtteordningene opprettholdes, blir dette et varig
problem.
Støtteordningene har også gjort det lite interessant for fiskerne å
tilpasse seg i markedet. Støtteordningene har heller ikke vært et godt
distriktspolitisk virkemiddel. Fremskrittspartiet erkjenner at det er
nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene. Hovedårsaken til dette er
at det sjelden eksisterer eiendomsrett til fiskeressursene. Den enkelte
fisker vil derfor ikke ha den samme interesse av god ressursforvaltning som
følger med privat eiendomsrett. Hvis en ikke regulerer fiskeriene, vil
ressursene i havet bli nedfisket. Reguleringene må imidlertid være utformet
slik at de stimulerer til privat initiativ og konkurranse.
Den beste måten å sikre dette på er etter Fremskrittspartiets mening
gjennom omsettelige kvoter. Den delen av kystflåten som er under 35 fot
skal ha fritt fiske uten kvoter. Samtidig bør alle konsesjonsordninger for
fiske fjernes. På lengre sikt bør kvotene auksjoneres bort.
Fremskrittspartiet mener at fiskerinæringen ikke bør subsidieres.
Fremskrittspartiet vil i stedet stimulere til etablering av nye
arbeidsplasser i distriktene ved deregulering og skatte- og
avgiftslettelser. Fremskrittspartiet vil også fjerne alle restriksjoner på
hvem som skal ha adgang til å kjøpe fisk av fiskere. Konkurranse mellom
kjøpere vil styrke fiskernes posisjon når det gjelder å oppnå en bedre
pris.
Fiskeforedling
Fiskeforedlingsindustrien sliter i dag med høye kostnader og usikre
leveranser. ┼rsakene er flere, men de to viktigste er høyt skatte- og
avgiftsnivå i Norge, og usikre leveranser ved at industrien ikke kan eie
fiskebåter (Deltakerloven). Fremskrittspartiet mener at denne loven bør
oppheves. Inntil konsesjoner er fjernet og omsettelige kvoter er innført,
vil Fremskrittspartiet arbeide for at industrien sikres stabil tilgang på
råstoffer ved at industrien selv kan eie trålere. På denne måten kan
arbeidsplasser i distriktene sikres ved at industrien kan inngå langsiktige
avtaler basert på stabile leveranser, samtidig som mulighetene for å
utvikle nye produkter vil bli vesentlig bedre.
Fremskrittspartiet mener derfor at avgiftsnivået bør reduseres, samtidig
som restriksjoner på fiskeforedlingsindustrien om hvor og hvem de skal
kjøpe fra, fjernes.
Havbruk
De strenge konsesjonsvilkårene for oppretting av havbruk virker negativt.
De øker næringens kostnader, og har ført til mange etableringer som ikke
har vært tilpasset markedet. Fremskrittspartiet mener derfor primært at
konsesjonsordningene skal fjernes. Det må kun være regler som følger av
veterinær- og forurensningshensyn. Subsidiært bør konsesjonsvilkårene
liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til kommunene.
Fremskrittspartiet vil:
1. At årlige totalkvoter bestemmes av et beregningsutvalg.
2. Tildele kvoter til den havgående flåten.
3. At det på sikt innføres et system hvor staten auksjonerer fiskekvoter.
4. Fjerne alle konsesjonsordninger for fangst.
5. Ha en trålfri sone langs kysten.
6. Oppheve Råfiskloven.
7. Fjerne alle konsesjonsordninger vedrørende oppkjøp, omsetning, eksport
og foredling av fisk.
8. Arbeide for nasjonale og internasjonale avtaler om drivgarnsfiske
etter laks.
9. Fjerne all støtte til fiskerinæringen.
10. Fjerne all støtte til fiskeforedlingsindustrien.
11. Fjerne støtte til rettledningstjenesten.
12. Gi fri adgang til oppdrett av fisk og skalldyr uten andre
restriksjoner enn de som følger av veterinær- og forurensningshensyn.
13. Ivareta Norges utvidede ansvar for forvaltning av fiskeriressursene,
gjennom å arbeide for internasjonale avtaler.
14. Fjerne mineraloljeavgiften og el-avgiften.
15. Arbeide for at fartøy/båter med lengde under 35 fot skal kunne fiske
fritt.
BY OG LAND
Fremskrittspartiet ser det ikke som et mål i seg selv å fastfryse et
bosettingsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget.
Fremskrittspartiet går inn for at enhver borger skal ha rett til å slå seg
ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende. Men den
enkelte borger har ikke krav på de samme offentlige eller private
tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til
omkostningene for samfunnet.
Fremskrittspartiet går inn for en distriktspolitikk basert på mest mulig
generelle og markedsbetonte virkemidler. Den mest effektive form for
distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene helt
naturlig vil etablere seg der hvor det er best tilgang på råstoff og ledig
arbeidskraft. En naturlig markedstilpasset bosetting hindres i dag av
omfattende tariffavtaler i den private sektor og stive lønnsregulativer i
den offentlige sektor. Den beste form for distriktspolitikk er at
bedriftene får beholde sin egen verdiskaping.
Distriktspolitikken må ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte
til enkeltbedrifter og spesielle næringer som blir utpekt av politikere og
byråkrater.
Fremskrittspartiet vil:
1. At bosettingen i de enkelte deler av landet skal sikres gjennom et
fritt lønns- og arbeidsmarked, kombinert med betydelige lettelser i
skatter og avgifter, slik at lokalsamfunnene generelt får en bedre
økonomi.
2. Gjøre alle distriktspolitiske tiltak generelle.
3. Gå bort fra næringsmessige, bransjevise og bedriftsvise støttetiltak.
4. Bygge ut samferdselsnettet basert på kost/nytte-vurderinger slik at
kostnadsnivået for næringslivet reduseres.
5. Begynne med å innføre frihandelssoner i enkelte distrikter der
handelshindringer og andre lover som regulerer næringsvirksomheten
skal oppheves.
6. Endre jordvernreglene slik at virksomheter og bosetting som ikke er
jord- og/eller skogorienterte, lettere kan etableres.
7. Nedlegge Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
8. At bedriftene skal beholde sin egen verdiskapning.
ENERGI
Det skal være fri konkurranse mellom energikilder. Prismekanismen vil da
stimulere til forskning på alternative energikilder og til bedre utnyttelse
av de eksisterende.
Fremskrittspartiet vil:
1. Avhende offentlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon.
2. Oppheve styring av elektrisitetsforbruket ved hjelp av avgifter.
3. At produksjon, transport, omsetning, eksport og import av energi
overlates til de enkelte produsenter basert på markedspris og
forbrukerstyrt produksjon.
4. At statens oppgave med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes.
5. Ha et system med fri omsetning og transport av energi på lange og
kortsiktige kontrakter.
6. Legge forholdene til rette for eksport og import av elektrisk kraft.
7. Avvikle statens eierinteresser i Statkraft.
8. Ikke favorisere industrien på bekostning av forbrukerne når det
gjelder prisen på el-kraft.
9. Fjerne elektrisitets- og mineraloljeavgiften.
10. Legge en markedsorientert vurdering til grunn ved mulig utbygging av
nye vannkraftverk.
11. Tilrettelegge forholdene for prøvedrift med alternative energikilder
som alternativ/supplement til vannkraft.
---------------------------------------------------------------------------
Miljøvern
Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og
færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets
viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.
Fremskrittspartiet vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken.
Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven
og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser.
FORURENSNING
Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft
eller vann som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe er
også en form for forurensning. Nesten all menneskelig aktivitet medfører
større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte
myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er
akseptabelt. Etter Fremskrittspartiets mening skal tiltak som skal begrense
forurensningen ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og
for det andre skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.
Fremskrittspartiet kan tenke seg å totalforby bruk av særlig farlige eller
ødeleggende stoffer eller produksjonsmetoder. Som oftest er det imidlertid
slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør
overskrides. Fremskrittspartiet vil påse at disse grensene ikke
overskrides, enten ved hjelp av avgifter, påbud eller konsesjoner.
Avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer,
såfremt denne spredningen og/eller skaden er målbar. Slike avgifter vil
stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og
gi et konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp. Dette vil i
sin tur stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere
forurensningen. Avgiftene må være øremerkede til det miljøområdet eller til
den skaden avgiften omfatter.
Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som
kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringslivet.
Konsesjoner, eller med et annet ord utslippstillatelser, bør benyttes i
situasjoner der produksjonsanleggene som forurenser vil være meget store,
og hvor miljøet kun vil tåle svært få slike produksjonsanlegg innen et
ganske stort geografisk område.
Fremskrittspartiet mener at slike utslippstillatelser skal tildeles av
Statens Forurensningstilsyn (SFT), og at det i konsesjonsvilkårene klart
skal fremgå hvor store og hvilken type årlige utslipp det gis tillatelse
til. Utslippstillatelsene skal være omsettelige slik at de kan selges til
en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget
dersom de overdras til nye eiere.
Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle
forurensningsbestemmelser etterleves. Fremskrittspartiet mener at Økokrim
bør utvikle sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på
miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale
politikamre og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil
således kunne redusere det overflødige byråkratiet i
Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i primærkommunene.
Forurensning kjenner ingen landegrenser. En vesentlig del av
forurensningsproblemene i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i
internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik
forurensning. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til
anvendelse. Fremskrittspartiet mener at det bør opprettes en egen
internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt Den internasjonale
domstol i Haag.
Gasskraftverk er et miljøriktig bidrag for oppdekning av et økt samlet
behov for elektrisk kraft i Europa når det mest aktuelle alternativet er
olje- og kullkraft.
Fremskrittspartiet vil:
1. At tiltak mot forurensning skal være effektive, samtidig som de skal
ivareta prinsippet om likhet for loven.
2. Benytte totalforbud, påbud om rensning, avgifter og
utslippstillatelser mot forurensning, alt etter hvilket virkemiddel
som er mest egnet.
3. Overlate til SFT å påse at forurensningsbestemmelsene oppfylles.
4. At Økokrim utvikler sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd
på miljølovgivningen.
5. Øke bevilgningene til kalking av vassdrag.
6. At miljøavgifter øremerkes.
KLIMAPOLITIKK
Utslipp av de såkalte klimagassene er blitt et internasjonalt anliggende
hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store
forpliktelser for å redusere utslippene. Klimapolitikken, som FNs
Klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler i dag på et
ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Hvis antakelsene om klimagassenes
betydning for klimaendring er riktige, må tiltak settes i verk. Men på den
annen side har disse tiltakene en vesentlig negativ virkning på den globale
velstandsutvikling. Det man eventuelt vinner på miljøsiden, kan man tape på
den økonomiske utvikling. Man bør derfor være rimelig sikker på
sammenhengen mellom utslipp og klimapåvirkning.
Fremskrittspartiet vil:
1. ┼pne opp for en åpen og fordomsfri debatt vedrørende premissene fra
FNs Klimapanel og de antagelser man i dag legger til grunn for tiltak
innen dette området.
2. Arbeide for at også forskere som har motforestillinger til dagens
klimapolitikk, får forskningsmidler, for derved å få et bedre og mer
avbalansert grunnlag for de nødvendige politiske beslutninger.
3. Kreve at skader som resultat av klimaendringer skal kunne måles eller
kvantifiseres ved risikoanalytiske metoder, og ikke bare antas ut fra
hypotetiske teorier.
4. Kreve at avgifter i tilknytning til utslipp av klimagasser skal være
øremerket for miljøfordring eller utvikling av miljøteknologi, og ikke
bare være en fiskal avgift for inntekt til staten.
RESSURSFORVALTNING
Fremskrittspartiet mener at den sikreste garanti for at naturressurser blir
riktig forvaltet, er den private eiendomsretten.
Når fornybare ressurser er i privat eie, vil eierne ha en egeninteresse av
å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Man vil derfor
unngå den grove naturødeleggelse som ofte er resultatet når ressursene er
allemannseie. Fremskrittspartiet vil derfor privatisere det meste av
statens jord. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet og på
havbunnen skal som i dag tildeles av staten. Disse tillatelsene bør
imidlertid kunne omsettes mellom privatpersoner.
Fremskrittspartiet ser det ikke som et problem at ikke-fornybare ressurser
som olje, gass og kull en gang i fremtiden vil bli oppbrukt. Slike
ressurser ble først verdifulle som følge av den teknologiske utvikling, og
de vil høyst sannsynlig bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske
utviklingen. Olje ble først en verdifull ressurs i det øyeblikk moderne
maskiner kunne ta den i bruk, samtidig som det ble mulig å hente den opp av
bakken på en kostnadseffektiv måte. Den dagen olje blir en så knapp ressurs
at prisen blir meget høy, vil den bli utkonkurrert prismessig av andre
energikilder. Det er knappheten på en naturressurs som driver prisen i
været, derfor vil vi tjene på å utvikle ny teknologi som ikke utnytter de
naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Fremskrittspartiet vil
derfor overlate til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal
utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.
Fremskrittspartiet ser på differensiert avfallsgebyr som et positivt trekk
for å redusere avfallsmengdene og for å skape et rettferdig system som
honorerer dem som forurenser minst, med lavere skatter.
Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av skogkulturaktiviteter og
skogplanting som virkemidler for et bedre miljø.
NATUR- OG DYREVERN
Fremskrittspartiet er tilhenger av viltreservater og naturparker, men ser
helst at disse opprettes på det som i dag er statens grunn. Dersom man i
helt spesielle tilfeller båndlegger privat jord, må full erstatning gis i
henhold til markedspris. Fremskrittspartiet kan tenke seg ordninger der
offentlige naturparker settes bort til forvaltning av private interesser
innen turistnæringen.
I Norge bør det opprettholdes en rovdyrbestand av ulv, jerv, bjørn og
gaupe. Imidlertid bør det påligge staten å gi erstatning for skader som
rovdyr påfører eierne av husdyrbestanden.
Fremskrittspartiet vil opprettholde og håndheve en streng lovgivning som
sikrer en hensynsfull behandling av dyr.
Fremskrittspartiet vil:
1. Se positivt på naturreservater, men foretrekker at disse blir
opprettet på statens grunn.
2. Arbeide for en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling
av dyr.
3. At ved båndlegging og innløsing/ekspropriasjon må det gis full
kompensasjon for fremtidig tapt inntekt.
4. Redusere omfanget av dyreforsøk.
GEN- OG BIOTEKNOLOGI
Fremskrittspartiet vil understreke at gen- og bioteknologi åpner hittil
uante muligheter på en rekke områder. Muligheten for å isolere og
fingranske arveanlegg som fører til alvorlige sykdommer, eller som kan
bidra til mottakelighet for sykdommer der også miljøfaktorer er av
betydning, har allerede ført til mer nøyaktig diagnostikk, og vil utvilsomt
føre til større muligheter for å forebygge sykdom, særlig der vi i dag står
maktesløse. Mulighetene som den nye teknologien innebærer for forbedring av
produkter fra plante- og dyreriket, vil også bidra til å skape bedre
levekår for verdens befolkning.
Gjennom forskning på medisin og produksjon av nye legemidler, næringsmidler
og industri vil Norge ha en mulighet til å få en aktiv rolle innenfor dette
svært fremtidsrettede teknologiske området. Fremskrittspartiet vil arbeide
for en sunn utvikling innenfor gen- og bioteknologien. Fremskrittspartiet
vil påby merking av genmodifisert mat, slik at forbrukeren kan velge.
Fremskrittspartiet ønsker å legge en etisk plattform til grunn for sitt syn
på gen- og bioteknologi. Det er menneskets ve og vel innenfor etisk
forsvarlige rammer som skal være retningsgivende for utviklingen.
Fremskrittspartiet ønsker å åpne for at arveanlegg skal kunne overføres fra
Θn art til en annen, og for at organismer skal kunne genmodifiseres,
såfremt dette kan bedre livskvaliteten og helsen, eller redde menneskers
liv. Genterapi på mennesker må tillates for å motvirke alvorlig sykdom der
vi i dag ikke har effektiv behandling, og for å behandle sykdommer som kan
føre til forringet livskvalitet og senere dødelig utgang. Genterapi på
mennesker må kun skje etter informert samtykke.
Fremskrittspartiet er positivt innstilt til både innesluttet bruk og
utsetting av genmodifiserte organismer. Fremskrittspartiet ønsker en
generell tillatelse for patentering av helt nye bioteknologiske produkter
på lik linje med andre produkter som det i dag innvilges patent for.
Lovverket bør endres for å gi nødvendig forutsigbarhet for aktørene innen
moderne bioteknologi og ivareta interessen og sikkerheten for
enkeltmennesker som i form av skade på liv, helse og/eller eiendom kan bli
berørt av den videre utvikling av moderne bioteknologi. Lovverket må
gjenspeile den faktiske situasjon, og ikke medføre unødvendige
restriksjoner eller unødvendig byråkrati. På det medisinske området må
lover og regler snarest endres slik at nåværende og fremtidige pasienter
kan dra full nytte av forskningsfremgang innen området, og slik at
helsevesenet kan nå effektivt frem til mennesker med risiko for sykdom som
kan behandles eller forebygges.
Det offentliges oppfølging og kontroll av bruken av gen- og bioteknologi
bør ikke være strengere enn nødvendig, men bør være slik at det stimuleres
til nyttig og helsebringende bruk av den nye teknologien. Virksomhet som
igangsettes av det offentlige må underlegges samme bestemmelser og krav som
privat virksomhet. Bruk av gen- og bioteknologi må ikke på noe område
begrenses til virksomheter/institusjoner som eies av det offentlige. På det
medisinske området bør all virksomhet som tillates i offentlige
institusjoner også tillates innen privat sektor, i begge tilfeller under
tilsyn av ansvarlig helsemyndighet.
Fremskrittspartiet vil arbeide for en mindre fryktbetont og mer realistisk
holdning i samfunnet til bruk av gen- og bioteknologi, og for større krav
til at informasjon fra det offentlige og i media skal være faglig korrekt
og etisk nøytral. På det medisinske området krever bruk av gen- og
bioteknologi ikke et eget lovverk, men eksisterende bestemmelser må endres
fordi de har gitt uheldige utslag.
---------------------------------------------------------------------------
Trygghet for liv og eiendom
Fremskrittspartiet viser til at de sentrale formål som ligger bak ileggelse
av fengselsstraff, er det individualpreventive og det allmennpreventive
hensyn. Straffens individualpreventive side tar sikte på å avskrekke
gjerningsmannen eller -kvinnen fra å fortsette på den kriminelle løpebane,
mens allmennpreventive hensyn innebærer at straffen skal virke avskrekkende
på allmennheten, slik at den straff gjerningsmannen eller -kvinnen får,
skal avskrekke andre fra å begå kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet
vil imidlertid legge stor vekt på en annen side av fengselsstraffen, nemlig
at gjerningsmannen eller -kvinnen, så lenge han eller hun sitter i fengsel,
avskjæres fra å begå nye straffbare handlinger, det vil si hensynet til de
potensielle ofrene.
Dette innebærer at Fremskrittspartiet går inn for at tilbakefallsforbrytere
når det gjelder f.eks. tyveri, innbrudd, voldtekt og seksuelt misbruk av
barn, må holdes innesperret av hensyn til fremtidige ofre. I dag tas det
for meget hensyn til gjerningsmannens eller
-kvinnens behov for frihet, og for lite hensyn til de som gjerningsmannen
eller -kvinnen kommer til å skade etter at han eller hun er sluppet fri.
Fremskrittspartiet går derfor inn for vesentlig strengere minimumsstraff
for typiske tilbakefallsforbrytelser.
Fremskrittspartiet vil endre vår straffelovgivning, som i dag fører til at
gjerningsmannen eller -kvinnen ikke blir vesentlig strengere straffet om
han eller hun finnes skyldig i hundre tyverier enn om vedkommende bare har
begått et par tyverier. Dagens situasjon er at en person som er grepet i et
par tyverier, kan fortsette å stjele inntil straffesaken kommer opp, i
trygg forvissing om at det har lite å si for straffeutmålingen selv om
vedkommende skulle bli grepet på ny. Derfor vil Fremskrittspartiet ha en
klar økning i straffeutmålingen for hver forbrytelse som begås.
Når det gjelder førstegangsforbrytere, vil Fremskrittspartiet legge vekt på
at fengselsoppholdet får et klart rehabiliterende formål for å motvirke
gjentakelse av kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet ser positivt på
alternative soningsformer for denne gruppen kriminelle.
For å forebygge kriminell atferd, særlig blant barn og unge, er det viktig
at skolen og frivillige organisasjoner deltar aktivt i holdningsskapende
arbeid og formidling av kunnskap.
Mennesket er et fritt individ med personlig integritet, derfor er det
viktig at det er klare grenser for myndighetenes rett til å overvåke
enkeltpersoner og grupper.
Når det gjelder å forebygge kriminalitet, legger Fremskrittspartiet stor
vekt på å endre familiepolitikken slik at flest mulig foreldre kan ta seg
av sine barn på egen hånd. Det er også viktig at de unge får en meningsfylt
skolegang, eventuelt i form av alternative opplæringsformer. Det er også
viktig å få de unge ut i arbeid.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for en kraftig opprusting og effektivisering av politi og
domstoler, slik at flere forbrytelser blir både forebygget og
oppklart.
2. Ha et synlig og desentralisert politi (nærpoliti).
3. At kriminalitetens ofre må få utvidet rettslig bistand, samt
erstatning i samsvar med påførte skader.
4. Styrke respekten for privat eiendomsrett, bl.a. ved strengere straffer
for tyveri.
5. Innføre en strengere innvandrings- og flyktningpolitikk.
6. Sørge for at utenlandske statsborgere som begår alvorlige
forbrytelser, som medfører mer enn 3 måneder ubetinget fengsel
automatisk utvises fra landet etter endt soning.
7. Føre en familiepolitikk som styrker foreldrenes muligheter til å ta
ansvar for barn og ungdoms handlinger gjennom oppdragelsen.
8. Sikre at varetektsfengslede raskere fremstilles for pådømmelse i
retten.
9. At utenlandske flykaprere under ingen omstendigheter får
oppholdstillatelse i Norge.
10. Gi de unge en mer meningsfylt skolegang, eventuelt i form av
alternative opplæringsformer.
11. Opprette et ombud for kriminalitetsofre.
PERSONVERN
Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet.
Domstolene må være uavhengige institusjoner som er i stand til å sikre rask
og rettferdig behandling. Alle mennesker har rett til trygghet mot at
statlige organer skal kontrollere privatlivet. Fremskrittspartiet vil
derfor begrense all overvåking, med unntak av saker hvor rikets sikkerhet
eller organisert narkotikakriminalitet er involvert.
Fremskrittspartiet vil:
1. Stille strenge krav til de metodene påtalemyndigheten benytter for å
fremskaffe bevisførselsmateriale.
2. Begrense overvåking til kun å rettes mot virksomhet som enten truer
landets demokratiske styresett eller organiserte
narkotikaforbrytelser.
3. Stille seg kritisk til kobling av dataregistre.
POLITI OG P┼TALEMYNDIGHET
Fremskrittspartiet vil arbeide for å effektivisere politi- og
lensmannsetaten. Dette kan bl.a. gjøres ved å slå sammen enkelte
politidistrikt som ligger nært inntil hverandre, slik at disse får felles
administrasjon. Dermed kan flere tjenestemenn frigjøres til operativ
tjeneste.
Videre kan politi- og lensmannsetaten effektiviseres ved å slå sammen
Kripos, Økokrim og utrykningspolitiet til ett sentralt politiorgan, med Θn
ledelse og Θn administrasjon. Utrykningspolitiets trafikktjeneste
nedlegges, og ressursene øremerkes i stedet til bekjempelse av
hverdagskriminalitet.
Fremskrittspartiet vil åpne for at privatpraktiserende advokater skal få
adgang til å aktorere offentlige straffesaker på vegne av
påtalemyndigheten. Dette for å få avviklet den store saksmengden som hoper
seg opp, og for å hindre at til og med oppklarte saker henlegges.
Fremskrittspartiet mener politimesterne må gis større mulighet til å
ansette kontorpersonale for å behandle f.eks. kontorrutiner, bingo- og
lotterisaker og hittegodsekspedisjon, slik at politiutdannet personell kan
disponeres til viktigere oppgaver.
Fremskrittspartiet vil:
1. Styrke etterforskningskapasiteten i politi- og lensmannsetaten ved å
tilføre etatene nødvendig ekspertise, ny teknologi og nødvendige
materielle ressurser.
2. Styrke ordenstjenesten i politi- og lensmannsetaten ved økt bemanning
og bedre ressursutnyttelse.
3. At politi og påtalemyndighet i enkeltsaker skal utøve sine plikter
uavhengig av Regjering og storting.
4. At politi og påtalemyndighet er klart atskilt fra hverandre for å
oppnå uavhengighet og best mulig rettssikkerhet.
5. At regjeringens utnevnelser til riksadvokat og 1. statsadvokater skal
godkjennes av Stortinget.
6. At regjeringens utnevnelse av politiets overvåkingssjef skal
godkjennes av Stortinget.
7. Ha helkontinuerlig vaktordning for politimessige oppgaver såvel i
politi- som i lensmannsetaten.
8. Opprettholde lensmannens funksjon som namsmann.
9. Videreutvikle og forsere arbeidet med politiposter og
bydelspolitistasjoner ute i nærmiljøet.
10. Innføre konkurranse om deler av politiets transport-, vaktholds- og
vedlikeholdstjeneste.
11. Arbeide for at politidistriktene langs kysten skal få en effektiv
sjøtjeneste.
12. Omgjøre toppstillingene i politietaten til åremålsstillinger for å
sikre en best mulig kvalitet på politiets ledelse.
13. At vitner i saker som gjelder narkotikaforbrytelser og alvorlig
organisert kriminalitet gis effektiv beskyttelse.
14. At politiet får full adgang til det europeiske politisamarbeidet.
DOMSTOLENE
Fremskrittspartiet vil:
1. Sette domstolene i stand til rask behandling av lovbrudd.
2. Sikre at arbeidet i domstolene ikke medfører at den enkelte borgers
rettssikkerhet settes til side.
3. Opprette en uavhengig klagerett som skal behandle begjæringer om
gjenopptakelse.
4. Videreutvikle og forsere ordningen med konfliktråd også for lovbrytere
under den kriminelle lavalder.
5. Opprettholde juryordningen i vårt rettsvesen.
6. At Grunnlovens bestemmelser for vern om den enkeltes personlige frihet
og sikkerhet må håndteres strengt av domstolene.
7. At utnevnelser til Høyesterett skal foregå ved at regjeringen
nominerer kandidater som godkjennes av Stortinget med 2/3 flertall i
plenum.
8. At øvrige domstoler utnevnes av et kollegium oppnevnt og administrert
av Høyesterett.
9. At domstolene sikres nødvendige bevilgninger, slik at det ikke oppstår
kødannelser for å få avgjort saker.
10. Gå imot enhver form for kvotering av legdommere og jurymedlemmer.
11. Gå imot at anonyme vitner skal kunne føres i norske domstoler, da
dette strider mot viktige rettsprinsipper.
12. Innføre en hurtigdomstol for raskere saksgang i saker dette av
praktiske hensyn er å foretrekke.
FENGSELSVESEN OG STRAFF
Det er viktig for Fremskrittspartiet at det å sone i fengsel skal være en
straff, og dermed en frihetsberøvelse i henhold til dom. Likevel vil vi
understreke behovet for å benytte samfunnsnyttig arbeid som et alternativ
til fengselsstraff, med unntak av volds- og sedelighetsforbrytere. Dette må
ikke være en straffereduksjon i forhold til dagens praksis. En soningsform
hvor forbryteren gjennomfører produktivt arbeid som terapi, vil hjelpe
forbryteren tilbake til en normal livsførsel, samt at den vil bidra til å
avvikle soningskøene. Fremskrittspartiet mener at vi må åpne for
privatdrevne fengselsinstitusjoner som har avtale med, og er under kontroll
av, fengselsvesenet.
Fremskrittspartiet vil:
1. At fengselsåret skal utgjøre et ordinært kalenderår, og at automatis
prøveløslatelse etter 2/3 soningstid skal opphøre.
2. I større grad gjøre kriminelle personer økonomisk ansvarlige for den
skade som de påfører samfunnet/enkeltpersoner.
3. Heve straffenivået, spesielt for volds- og sedelighetsforbrytelser.
4. Ha et differensiert tilpasset soningstilbud hvor restriktive og
positive tiltak inngår som en del av soningen, og som en forutsetning
for rehabilitering.
5. Sørge for bedre tilbud og kontrollrutiner for ettervern.
6. Prioritere kontrolltiltak overfor de innsatte for å hindre
narkotikabruk og - omsetning i fengslene.
7. Innføre behandlingstilbud som alternativ til fengsel for narkomane
forbrytere.
8. Sørge for et tilstrekkelig antall fengselsplasser, slik at dømte
forbrytere kan få sone straffen umiddelbart.
9. Styrke sikringstiltakene i fengslene slik at sikkerheten for både
ansatte og innsatte kan ivaretas på en skikkelig måte, og at rømminger
hindres.
10. At fengsel ikke skal benyttes til psykiatriske pasienter, og at våre
psykiatriske institusjoner derfor må utbygges.
11. Arbeide for effektiv medisinsk behandling av personer som gjentatte
ganger begår alvorlige seksualforbrytelser. De som ikke kan behandles
må sikres på en måte som gjør det umulig for dem å leve i
overensstemmelse med naturlig legning.
12. Gå inn for tvangsinnleggelse av sprøytenarkomane, som en siste utvei
eter at alle andre alternativer er prøvet.
13. Gå inn for at saker, hvor det er begått skade mot helse eller
gjenstander, med kjent gjerningsmann, ikke skal henlegge.
14. At de innsatte skal arbeide og betale for de skader de har voldt
ofrene.
15. Ikke praktisere en praksis der det ved domstolsutmåling gis
"mengderabatt" når dommen omfatter flere uavhengige straffbare
forhold.
---------------------------------------------------------------------------
Forsvar for fred og frihet
Norge har en viktig strategisk plassering, og historien har lært oss at et
svakt forsvar og alliansenøytralitet gjør oss svært utsatt.
Fremskrittspartiet anser medlemskap i NATO og et sterkt nasjonalt forsvar
som vår beste garanti for fred. Fremskrittspartiet ser positivt på at det
internasjonale arbeidet for avspenning og nedrusting er inne i en god fase.
Press mot norske ressurser i omstridte havområder, nordområdenes spesielle
stilling og uavklarte maritime grenser mot Russland, kan bety økte
utfordringer for Norge. For at vi skal kunne håndtere disse utfordringene,
må vi ha nødvendige ressurser tilgjengelig. Kystvakten er i denne
forbindelse det viktigste virkemiddel Norge har for å hindre konflikter i
dette store maritime området i fredstid, og må derfor fortsatt
vedlikeholdes og gis prioritet.
Til tross for den senere tids avspenning i forholdet mellom supermaktene,
og utviklingen av demokrati i Øst-Europa, er forholdene i overskuelig
fremtid preget av betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for
tilbakeslag i demokratiseringsprosessen er betydelig. Faren for uroligheter
i Europa knyttet til etniske og religiøse konflikter, samt uenighet om
grenser, tilsier at konflikter lett kan oppstå, og at situasjonen således
kan komme ut av kontroll. Norge må derfor i sine forsvarsanstrengelser ta
til etterretning at Russland, som er en av verdens største militærmakter,
er vår nabo.
CFE-avtalen (Conventional Forces in Europe) om reduksjoner i landmilitært
tungt utstyr, har ikke blitt overholdt av Russland innen fristen. Før
avtalen trådte i kraft ble avdelinger og materiell definert som
marineenheter og således unndratt avtalen. Revisjon av CFE-avtalen har
videre medført endringer i flankesonene, noe som tillater mer russisk
materiell i disse. En konsekvens av CFE-avtalen er at gammelt materiell er
faset ut, og moderne og mer effektivt materiell er tilført. Kola-halvøya og
Nordflåten har fått en relativt sett betydelig økt strategisk betydning for
Russland.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å sikre vår frihet og selvstendighet med
et sterkt, tidsmessig og effektivt forsvar, kombinert med internasjonale
avtaler og frihandel. Nødvendige midler må bevilges til dette formålet.
Fremskrittspartiet vil understreke at Norge, som en stor gass-, olje- og
energileverandør, må ha et apparat som gir leveransesikkerhet overfor
kundene. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å bedre sikringen av
sentrale installasjoner og knutepunkter mot raids, sabotasje og terrorisme.
Fremskrittspartiet ønsker derfor et forsvar som på en troverdig måte gir
muligheter til å forsvare alle deler av landet. Fremskrittspartiet ønsker
at Forsvaret skal ha en nasjonal struktur - bestående av hær, sjøforsvar,
luftforsvar og HV - som er resurssterk nok til å løse de oppgaver Forsvaret
er gitt. Fremskrittspartiet ønsker en forsvarsstruktur som i tillegg gir
muligheter til fleksibilitet og mobilitet, i tråd med utviklingen av de
allierte styrker i NATO. Bevilgninger til sivile oppgaver bør holdes utenom
forsvarsbudsjettet.
Fremskrittspartiet erkjenner at kostnadene med fremtidig høyteknologisk
forsvarsmateriell kan komme i konflikt med målsettingen om en nasjonalt
balansert forsvarsstruktur. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for økt
integrasjon med sentrale allierte, dersom et flertall i Stortinget ikke
sørger for bevilgninger som gjør det mulig å opprettholde et nasjonalt
balansert og troverdig forsvar.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for at vår forsvarsevne ikke svekkes.
2. Understreke betydningen av at egne forsvarsanstrengelser er
nødvendige, dersom våre allierte fortsatt skal prioritere støtte til
Norge i en krise- eller krigssituasjon.
3. Arbeide for en rasjonell drift av Forsvaret gjennom
effektiviseringstiltak i organisasjon, driften og øvelser.
4. Arbeide for økt militær integrasjon med sentrale allierte, dersom et
flertall i Stortinget ikke sørger for bevilgninger som gjør det mulig
å opprettholde et troverdig nasjonalt balansert forsvar.
5. Arbeide for at Norge må styrke sin evne til suverenitetshevdelse over
sjøområder og luftrom i fred og kriser.
6. Arbeide for at befolkningen skal ha en positiv innstilling til
forsvarstanken, og til forsvaret som helhet.
ALLIANSEPOLITIKK
Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal være et aktivt og fullverdig medlem
i NATO-alliansen. Alliansen har bidratt til fred og stabilitet i vår del av
verden, og trygger Norges sikkerhet.
Fremskrittspartiet vil gå inn for en utvidelse av NATO dersom dette samlet
sett fører til en styrking av organisasjonen og bidrar til utvikling av et
europeisk sikkerhetssystem. Fremskrittspartiet forutsetter at artikkel 5 i
NATO-traktaten om gjensidig støtte opprettholdes og også dekker nye
medlemsland.
Fremskrittspartiet vil arbeide for at NATO og alliansens tilknyttede
organer moderniseres og tilpasses den sikkerhetspolitiske utvikling. NATOs
kjernefunksjoner som en militær forsvarsorganisasjon må ivaretas.
Vestunionen (WEU) utgjøres av ni av medlemslandene i EU. WEU vil kunne
utvikle seg til å bli den europeiske delen av NATO. Siden Norge fortsatt
vil være sterkt avhengig av støtte både fra Nord-Amerika og europeiske
land, vil det være en fordel for Norge å arbeide så tett som mulig mot WEU,
både for å motvirke holdninger som kan destabilisere det transatlantiske
samarbeidet, og for å ha et forum for å utdype og understreke vår egen
situasjon.
Fremskrittspartiet legger til grunn at medlemskap i WEU i dag ikke er mulig
for andre enn EU-medlemmer, og at Norge er assosiert medlem.
Fremskrittspartiet vil arbeide for fullt medlemskap dersom fremtidige
regelendringer gjør dette mulig. Fremskrittspartiet vil gjennom Norges
posisjon som assosiert medlem av WEU arbeide for at WEU utvikles som den
europeiske pilar i NATO, og at WEUs innsats konsentreres om å utfylle og
utvide NATO. Fremskrittspartiet vil arbeide for at WEU ikke integreres
sterkere i EU.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for å styrke Norges troverdighet i NATO.
2. Arbeide for å styrke og opprettholde et nært forhold til våre
viktigste allierte innen NATO.
3. Arbeide for et best mulig forhold mellom den europeiske pilar og den
transatlantiske pilar innen NATO, og således arbeide for at USA og
Canada fortsatt skal være sterkt knyttet til sine europeiske
NATO-partnere.
4. Arbeide for en NATO-utvidelse som styrker alliansen.
5. Arbeide for at WEU knyttes tettest mulig opp til NATO.
BASEPOLITIKK
Blant annet som en følge av endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i
Europa, er de selvpålagte begrensninger som omfatter basepolitikk,
atomvåpenpolitikk og geografiske begrensninger for allierte øvelser i
Norge, ikke lenger relevante. Fremskrittspartiet ønsker derfor å oppheve
disse.
Fremskrittspartiet mener at det ikke lenger er grunnlag for en mer
restriktiv holdning til allierte øvelser i vårt land enn for egne nasjonale
styrker. Fremskrittspartiet ønsker at det føres en base- og
atomvåpenpolitikk som er naturlig for en selvstendig nasjon.
Fremskrittspartiet vil derfor endre Norges basepolitikk slik at allierte
styrker kan stasjoneres i Norge i fredstid.
Fremskrittspartiet vil:
1. At Norge skal føre en politikk som gir muligheter for at et begrenset
antall allierte styrker kan stasjoneres på norsk jord i fredstid.
2. At Norge skal tilby NATO å benytte våre marinebaser langs norskekysten
og operere marineenheter i norske farvann.
3. At Norge skal tilby NATO å benytte norske militære flyplasser for
stasjonering og øving av allierte flystyrker.
4. Lagre NATO-materiell der Norges militære ledelse og NATO finner det
mest hensiktsmessig.
NORDISK FORSVARSSAMARBEID
Gjennom medlemskap i EU og deltakelse i NATOs Partnerskap for fred (PFP),
har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av
det svenske og finske forsvar vil fortsatt være av stor betydning for
Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeide mellom våre
lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke
utgjøre en erstatning for dette.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for økt nordisk samarbeid på forsvarssiden.
2. Arbeide for å øke omfanget av felles nordiske militære øvelser.
3. Arbeide for å utvikle våpen - og materiellsamarbeid for å redusere
utviklingskostnader.
4. At et bedre utviklet nordisk forsvarssamarbeid må komme som et
supplement til vårt NATO-samarbeid.
V┼PEN OG UTSTYR
Det norske forsvaret må til enhver tid ha tidsmessige våpen og riktig
utstyr.
Utdannelsen av befal tar mange år. Reservebefal er en hjørnesten i vårt
vernepliktforsvar, og gir en fleksibilitet til vår forsvarsstruktur om
situasjonen skulle kreve at denne økes. Befalskorpset er forsvarets
viktigste ressurs. Utdannelsen, øvelse og bruk av såvel reservebefal som
yrkesbefal må gis prioritet, slik at disse er i stand til å fylle sin rolle
i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for at nyinvesteringer i Forsvaret skal ta sikte på å overvåke
og sikre norsk territorium. Dette innebærer først og fremst en
styrking av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
2. Gå inn for å heve den såkalte atomvåpenterskelen ved at Norge bidrar
til en styrking av Vest-Europas konvensjonelle forsvar.
3. At det norske forsvar til enhver tid har tilstrekkelig med våpen og
ammunisjon. Norge må her følge NATOs normer når det gjelder
ammunisjonsbehovet.
4. At norske soldater skal ha våpen og utstyr som er tilpasset et moderne
stridsmiljø.
5. Ikke plassere atomvåpen på norsk jord i fredstid. Slike våpen bør
tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig, som følge av
en krisesituasjon der Norges sikkerhet er truet.
6. At Forsvaret skal forvalte sine ressurser på en effektiv måte.
7. At Sjøforsvaret i større grad får som oppgave å koordinere trafikken i
våre kystområder, innenfor våre territorialfarvann og økonomiske
soner.
8. Styrke overvåkingen av oljeinstallasjoner og infrastruktur knyttet til
oljeutvinning både på landsiden og i våre territorialfarvann.
9. Opprettholde ordningen med at reserveoffiserer og HV-personell
oppbevarer våpen og utstyr hjemme.
10. At det utdannes og øves et befalskorps som gjør det mulig å øke vår
forsvarsstruktur på en troverdig måte, dersom dette skulle bli
nødvendig.
11. Arbeide for en rasjonell utdannelsen og bruk av reservebefal i våre
styrker.
ØVELSER
Fremskrittspartiet ønsker at vårt forsvar skal ha hensiktsmessige
øvingsmuligheter, for på den måten å drive mest mulig effektivt.
Fremskrittspartiet mener at øvelser, både under førstegangstjenesten og ved
repetisjonsøvelser, skal være effektive og hensiktsmessige ut fra det som
er de primære militære oppgaver.
Fremskrittspartiet vil:
1. Arbeide for at Forsvaret får muligheter til å øve effektivt og
rasjonelt.
2. Arbeide for at Forsvaret ikke gis særlige miljømessige pålegg, f.eks.
ved støybegrensninger, slik at dette hindrer rasjonell utdannelse og
øving.
3. Kreve bedre effektivitet under øvelser.
MANNSKAPER
Fremskrittspartiet slår fast at den forsvarsstruktur flertallet på
Stortinget har vedtatt, strengt tatt ikke har behov for alle i
vernepliktskullene. Fremskrittspartiet ønsker å videreføre verneplikten for
alle som er skikket til tjeneste. Fremskrittspartiet erkjenner at dette i
praksis betyr en overutdannelse av soldater ut over det dagens
forsvarsstruktur krever. Fremskrittspartiet ser førstegangstjenesten som
viktig i forsvars- og utdannelsessammenheng. Fremskrittspartiet vil arbeide
for at Forsvarets budsjett økes, slik at merkostnader med ekstra
vernepliktige tillegges budsjettrammen.
Fremskrittspartiet ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen
etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid
personell står i rullene når vår sikkerhet tillater dette.
Fremskrittspartiet vil vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de
vernepliktige.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å pålegge norsk ungdom andre oppgaver under
vernepliktsordningen enn de som er en naturlig del av et militært forsvar.
Fremskrittspartiet kan akseptere et differensiert tjenestemønster under
førstegangstjenesten. Dette forutsetter at det kompenseres gjennom
økonomiske eller skattemessige ordninger for mertjeneste utover det som er
grunnlaget for flertallet.
Fremskrittspartiet forutsetter at tjenestens lengde tilpasses behovet for å
gi en utdannelses- og øvelsesstandard som dekker de behov Forsvaret har for
å være effektivt og troverdig. Soldatene gis derved en utdannelse som er
nødvendig for deres egen sikkerhet, og for at Forsvaret skal virke
troverdig.
Fremskrittspartiet vil:
1. Øke andelen av yrkessoldater i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
2. At førstegangstjenesten og repetisjonsøvelsene søkes effektivisert,
slik at de vernepliktige blir bedre motivert.
3. At vernepliktens byrder gjøres mest mulig like for alle.
4. Sørge for at velferdstiltak innenfor vernepliktsforsvaret holdes på et
nøkternt nivå.
5. Innføre skattefordeler de første ordinære inntektsår etter avtjent
førstegangstjeneste.
6. Motsette seg organisert politisk virksomhet innenfor Forsvaret.
7. Gi tilleggspoeng i forbindelse med videre utdannelse for soldater som
gjennomfører førstegangstjenesten.
FN-TJENESTE / TJENESTE I INTERNASJONALE STYRKER
Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal bidra med styrker i FNs
fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Fremskrittspartiet ønsker
deltakelse under forutsetning av at de gitte mandater er utformet slik at
styrken har en mulighet til å løse oppdrag.
Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse i FN-operasjoner skal bevilges
særskilt.
Fremskrittspartiet ønsker at personell som frivillig tegner kontrakt for
deltakelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller
NATO, skal kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning
til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få
økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrker som skal
operere sammen med profesjonelle styrker i internasjonale operasjoner.
Fremskrittspartiet ønsker at dersom Forsvaret tillegges nye oppgaver, må
også midler stilles til rådighet for å dekke disse oppgavene.
SIVIL BEREDSKAP
Fremskrittspartiet ser et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar som viktig,
all den tid en krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Fremskrittspartiet
ønsker at Forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner og
være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen.
Ordningen med redningshelikopter bør videreutvikles med Forsvaret som en
sentral operatør, og under Forsvarets totale operative ledelse.
Fremskrittspartiet vil arbeide for å få fremlagt sårbarhetsanalyser
innenfor alle deler av samfunnet som støtter opp mot sivilforsvarets
virksomhet. Dette for å klarlegge virkningene av dagens og fremtidens
moderne teknologi i beredskapsmessig sammenheng.
Fremskrittspartiet vil:
1. Styrke Sivilforsvaret.
2. Gjøre aktiv bruk av sivilforsvarets totale ressurser i lokale og
regionale krisesituasjoner.
3. Sørge for tilfredsstillende matvare- og forsyningsberedskap.
4. At tempoet i utbygging av tilfluktsrom tilpasses trusselvurderingen.
5. Sikre tilstrekkelig energi på landsbasis i krise- og krigssituasjoner.
6. At sivilforsvaret i samarbeid med det militære forsvar skal arbeide
for å legge forholdene til rette for å håndtere større
flyktningmengder ved våre grenser.
DØDSSTRAFF I KRIG
For den konsekvente pasifist som nekter å gripe til våpen selv til
selvforsvar mot angrep, er det naturlig at forbudet mot å ta liv er
helligere enn plikten til å forsvare fedrelandet. Flertallet i vårt samfunn
godtar imidlertid at det er moralsk tillatt å ta fiendens liv i krig. Det
bør være en naturlig konsekvens av dette at det også er berettiget å ta
dødsstraff i bruk overfor femtekolonister og andre forrædere i krigstid.
Fremskrittspartiet vil:
1. ┼pne for bruk av dødsstraff i krig og andre nasjonale
krisesituasjoner, som borgerkrig, statskupp og landsforræderi.
---------------------------------------------------------------------------
Familie og barn
FAMILIEN
For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende
element i et fritt samfunn. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert
familieforhold er at det bygger på frivillighet.
Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og
oppdragerfunksjoner som de viktigste kjennetegn. Den er først og fremst
viktig for barns oppvekst og fremtid. Familien som institusjon er det beste
eksempel på at oppgaver i et samfunn kan løses i frivillighet, uten
offentlig regulering. En familie defineres som personer som bor i samme
husholdning, og båndene til de øvrige husholdningsmedlemmer er enten
ekteskap eller et foreldre-barn forhold. Barn omfatter også adoptiv- og
stebarn.
Velferdsstaten har i stor grad tiltatt seg familiens tradisjonelle
oppgaver, og har dermed svekket familiens betydning i samfunnet.
Fremskrittspartiet vil advare mot en slik utvikling, og ønsker å styrke
familiens stilling i samfunnet. Fremskrittspartiet vil spesielt advare mot
at familiens oppdragerfunksjoner veltes over på Staten. Det er en illusjon
å tro at samfunnet kan erstatte privat pleie og omsorg med offentlig pleie
og tilsyn, basert på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Det må derfor føres
en familiepolitikk som i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den
enkelte familie selv å ta hånd om sine helsemessige- og sosiale oppgaver,
samt å forebygge at problemer oppstår.
FAMILIEFORMER
Fremskrittspartiet vil fremheve ekteskapet som den mest stabile og trygge
rammen for et familieforhold. Fremskrittspartiet vil fremholde det syn at
alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv
finner best, og at dette i seg selv har en egenverdi.
Fremskrittspartiet anser at det har skjedd en endring i rammene for stabile
familieforhold. Familiens muligheter til å ha en stabil omsorgs- og
oppdragerfunksjon er vesentlig svekket på grunn av økte leveomkostninger og
et økt press fra samfunnet om yrkesaktivitet for begge foreldre. Samtidig
har stadig flere skaffet seg mer utdannelse og søkt lønnet arbeid. Nye
former for organisering av familieforhold har gradvis vunnet innpass i
samfunnet.
Fremskrittspartiet anser det som meget vesentlig at endringer i familiens
rolle i samfunnet ikke går ut over familiens tradisjonelle rolle som
oppdrager og formidler av tradisjoner og verdier i samfunnet.
ØKONOMISK FUNDAMENT
Fremskrittspartiet mener at de høye skattene og avgiftene som er pålagt
foreldrene for å holde liv i den altfor store offentlige sektor, har gjort
det vanskelig for foreldre å organisere sine liv. Dette har vanskeliggjort
en aktiv barneoppdragelse i foreldrenes regi.
Fremskrittspartiet vil senke det totale skattetrykket, slik at foreldre
selv kan organisere sin tid på den måten som gir familielivet og
barneoppdragelsen den mest hensiktsmessige ramme. Inntektsbeskatningen til
staten skal bortfalle, slik at foreldres økonomi og valgfrihet styrkes
betraktelig.
Dagens skattetrykk og generelle leveomkostninger har bl.a. medført at
stadig flere har valgt å gå ut i lønnet arbeid. Dette har etter
Fremskrittspartiets mening forrykket den stabile rammen rundt familiens
oppdrager- og omsorgsfunksjoner. Fremskrittspartiet vil gjøre det mulig å
velge å være hjemme med barna, uten at dette skal gå ut over familiens
økonomi og fremtidige pensjonsforhold. Derfor vil Fremskrittspartiet
innføre ektefelledelt beskatning. Dette utligner skattetrykket mellom en-
og to-inntektsfamiliene, og gjør det mulig for den hjemmearbeidende å
opptjene pensjonspoeng.
Ved beregning av barnebidrag skal begge parters økonomiske forhold legges
til grunn.
Fremskrittspartiet vil:
1. Senke det totale skattetrykket.
2. Fjerne inntektsbeskatning til staten.
3. Innføre ektefelledelt beskatning.
4. Ha økt kontantstøtte til småbarnsforeldre i form av barnetrygd.
BARNETRYGD OG BARNEHAGER
Fremskrittspartiet mener at alle deler av familiepolitikken må ta
utgangspunkt i frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehagepolitikk i Norge
gir ikke foreldrene nok valgfrihet, og lovgivningen på området er altfor
streng.
Fremskrittspartiet vil gi foreldrene større valgfrihet ved å fjerne
subsidiene til barnehagene og overføre beløpet i sin helhet til
barnetrygden. Hensikten er å fjerne den diskriminering som dagens ordning
med barnehagesubsidier innebærer overfor de foreldre som gjør det aktive
verdivalg å være hjemme med barna. Fremskrittspartiet vil også liberalisere
dagens barnehagelov og likestille forskjellige former for organisert
barnepass.
Fremskrittspartiet ønsker å gi kontantstøtte i form av barnetrygd. En
samling av all offentlig overføring til barnefamilier i barnetrygden,
sammen med liberalisering av barnehageloven, vil gi foreldre økt
valgfrihet. Foreldre som har behov for en eller annen form for organisert
barnepass, kan velge mellom tradisjonelle barnehager, familiebarnehager,
barneparker, daghjem og praktikanttilbud. Barnetrygd ytes til 18 år ved
skolegang.
Fremskrittspartiet vil:
1. Samle all offentlig støtte til barnefamiliene i barnetrygden.
2. Liberalisere dagens barnehagelov.
3. Likestille ulike former for organisert barnepass i lovverket.
BARNEVERN
Det er foreldrenes ansvar å gi barn den trygghet, omsorg og kjærlighet barn
trenger for å vokse opp til å bli selvstendige og ansvarsfulle medborgere.
Fremskrittspartiet konstaterer imidlertid at samfunnsutviklingen de senere
år har medført et større behov for rettsbeskyttelse for barn, og at enkelte
foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. Fremskrittspartiet ønsker derfor
en effektiv barnevernstjeneste som skal bistå og gi hjelp til barn som
lider under omsorgssvikt og overgrep. Dette må imidlertid skje innenfor
trygge rettssikkerhetsmessige og saksbehandlingsmessige rammer.
Fremskrittspartiet vil arbeide for et barnevern som er effektivt og som tar
hensyn til barnas og foreldrenes rettssikkerhet. Barnevernet skal først og
fremst ha barnets fremtid i tankene, og skal hjelpe dem som ikke mestrer
omsorgen for barna.
Når drastiske tiltak må iverksettes, må slike saker avgjøres av det
ordinære rettsapparatet, slik at både foreldrenes og barnas rettssikkerhet
ivaretas best mulig. Når omsorgsovertakelse vurderes, må det være et
utgangspunkt at barnet har det best hos sine biologiske foreldre. Det må
følgelig være vesentlig og beviselig omsorgssvikt før barn fjernes fra sine
biologiske foreldre med tvang.
I de situasjoner der det gjøres omsorgsvedtak og barn ønskes plassert i
fosterhjem, må barnevernstjenesten først vurdere om noen i barnets nærmeste
familie kan påta seg denne oppgaven, f.eks. besteforeldre. Besteforeldre må
i slike tilfeller få en lovfestet rett til samvær med sine barnebarn dersom
ikke særskilte forhold tilsier noe annet. Dette må nedfelles i
Barnevernsloven.
Fremskrittspartiet vil:
1. At ved plassering av barn i fosterhjem skal alltid barnets nærmeste
familie/besteforeldre utredes som første alternativ.
2. At barnevernstjenesten først og fremst skal ha en hjelpefunksjon i
samarbeid med foreldrene.
3. Stille strenge krav til rettssikkerheten i barnevernsaker.
4. Ha et effektivt barnevern som arbeider innenfor klare frister og
saksbehandlingsregler.
5. At tvangssaker og saker om omsorgsovertagelse avgjøres innen det
ordinære rettsapparatet, slik at både foreldrene og barnet har rett
til juridisk bistand.
6. Løpende følge virkningen og praktiseringen av den nye barnevernsloven,
og sikre at kommunene får dekket sine merutgifter som følger av denne.
PATER EST
Fremskrittspartiet ser det som viktig at alle har rett til å vite hvem som
er ens biologiske foreldre og slektninger. "Pater est"-regelen, som legger
farsskapet automatisk til kvinnens ektemann, bør fjernes fra barneloven.
DNA-tester skal brukes i tvilstilfeller.
---------------------------------------------------------------------------
Helsevesen og sosial sikkerhet
Fremskrittspartiet mener det er et offentlig ansvar at alle mennesker i
utgangspunktet får nødvendige helsetjenester. Befolkningen sikres disse
tjenester gjennom at Stortinget vedtar en lov som sikrer at Folketrygden
betaler for pasientenes nødvendige behandling i helseinstitusjoner, hos
allmennleger, spesialister osv., og som samtidig sikrer pasientens
valgfrihet når det gjelder behandlingssted, slik at pasientene styrer
helsetjenestetilbudet. Dette innebærer imidlertid ikke at helsetjenester
nødvendigvis må utføres i offentlig regi og for offentlig regning.
Fremskrittspartiet ønsker et helsevesen der den enkelte får nødvendig hjelp
betalt av Folketrygden ved det sykehus, den institusjon eller hos den lege
vedkommende selv velger, enten privat eller offentlig.
Det er fremdeles slik at pasienter må stå i kø for å få behandling, også
når det gjelder alvorlige lidelser. Køene viser at dagens helsevesen ikke
klarer å dekke behandlingsbehovet i Norge.
Ventetidsgarantien som under Fremskrittspartiets helsepolitiske system
ville vært unødvendig, må bestå så lenge dagens mislykkede helsepolitikk
fører til køer i helsevesenet.
Fremskrittspartiet vil arbeide for å etterutdanne hjelpepleiere,
hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, slik at disse kan påta seg oppgaver som
i dag er forbeholdt høyskoleutdannede. På denne måten kan vi få gjort noe
med mangelen på fagfolk i norsk helsevesen.
FINANSIERING OG ORGANISERING AV DET INSTITUSJONSBASERTE HELSEVESEN
Fremskrittspartiet mener det hovedsaklig er tre viktige årsaker til at
dagens system ikke fungerer godt nok. Det er med få unntak et offentlig
monopol på helsetjenester, pasienten har liten innflytelse, og
finansieringsordningen består med få unntak i å gi sykehusene rammebudsjett
uavhengig av hvor mange pasienter de behandler.
Fremskrittspartiet mener pasienten selv, i samråd med sin lege, skal kunne
velge behandlingssted. Fremskrittspartiet mener pasientene skal være
inntektskilder for sykehusene, ikke utgiftsposter som i dag.
Fremskrittspartiet vil omorganisere den nåværende sykehusstrukturen gjennom
å endre eier- og driveransvaret, og gjennomføre en ny finansieringsordning
for sykehusdrift der sykehusenes inntekter følger pasientene - såkalt
"stykkprisfinansiering". Fremskrittspartiet vil ha en folketrygdfinansiert
statlig overtakelse av eier- og driveransvaret for norske offentlige
sykehus. Dette betyr at Folketrygden er forpliktet til å betale for enhver
behandling til en på forhånd fastsatt pris.
I Fremskrittspartiets sykehusmodell vil private sykehus ha samme muligheter
til å drive som de offentlige sykehusene. Fremskrittspartiet vil legge
forholdene til rette for fri etablering av private behandlingstilbud og
helseinstitusjoner, med samme refusjonsordning som for offentlige sykehus.
Stykkprisfinansiering vil føre til konkurranse innen helsesektoren, gi en
effektiviseringsgevinst og virke besparende. På den måten vil flere
mennesker få den behandlingen de trenger.
Stykkprisen skal betales av Folketrygden, som skal fungere som et slags
forsikringsselskap for den samlede befolkningens helsetjenestebehov.
Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom
en øremerket helsepremie, som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien
skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal
sammen med eventuelle egenandeler finansiere de oppgaver helsevesenet skal
utføre.
Fremskrittspartiet vil flytte ansvaret for sykehusdrift fra
fylkeskommunene, slik at ikke tilfeldige fylkesgrenser som i dag skal
avgjøre når pasienten får behandling. Sykehusdriften skal bare ha ett
ansvarlig forvaltningsorgan - staten. Vårt lands geografi tilsier at man må
ha en rimelig balanse mellom større og mindre sykehus.
Det er viktig at de offentlige institusjonene også blir gjenstand for
konkurranse. På den måten vil også de offentlige sykehusene basere sin
drifts- og ledelsesstruktur på resultatstyring. De enkelte sykehusene bør
omgjøres til selvstendige stiftelser med et faglig og profesjonelt
driftsstyre i stedet for dagens politikerstyre.
Fremskrittspartiet mener det er vesentlig at det klart defineres hva som er
Folketrygdens oppgaver. Hvis Folketrygden skal fungere som en
forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen
dekker, slik at man f.eks. kan tegne private helseforsikringer i tillegg.
Det bør oppmuntres til at arbeidsgiver og arbeidstaker tegner privat
helseforsikring. Det må fortsatt stimuleres til bruk av sykepenger til
sykehusbehandling.
Den medisinske teknologiske utvikling er kommet svært langt og utvikles
stadig. Den teknologiske utvikling vil føre til rimeligere
behandlingsmetoder og lavere utgifter for helsevesenet.
I denne sammenheng vil Fremskrittspartiet minne om at moderne teknologi og
behandlingsmetoder ofte fører til reduserte utgifter, særlig dersom
behandlingen kan foregå slik at kostbart utstyr blir hyppig brukt, og
helsepersonellet får rik erfaring basert på hyppig pasientbehandling, noe
som i mange tilfeller nødvendiggjør sentralisering av andre
sykehustjenester.
Fremskrittspartiet vil ikke sette grenser for hva som kan foretas av
operasjoner, og mener at folk selv kan velge å betale for behandlinger som
Folketrygden ikke dekker. Innenfor Folketrygdens oppgaver vil
Fremskrittspartiet understreke viktigheten av at man ser kostnadene i en
sammenheng. Slik systemet fungerer i dag, går mange mennesker med
smertefulle lidelser sykemeldt eller på trygd mens de venter på behandling.
Fremskrittspartiet mener at Folketrygden må se disse budsjettpostene i
sammenheng; å ha pasienter på syketrygd i f.eks. ett år, mens de venter på
en mindre operasjon til noen få tusen kroner, er dårlig økonomi og virker
ødeleggende for den det gjelder.
Innenfor dagens system vil og skal prioritering av enkeltpasienter tilligge
det enkelte sykehus og den enkelte behandlende lege. Det må likevel være
myndighetenes oppgave å sørge for at alle pasientkategorier får sine behov
dekket.
Det finnes en del behandlinger som Fremskrittspartiet mener allerede i dag
ikke bør dekkes av de offentlige helsebudsjetter. Dette dreier seg for
eksempel om kunstig befruktning, sterilisering, kosmetiske operasjoner o.l.
I tillegg mener Fremskrittspartiet at skader som følger av klart risikofylt
atferd i større grad bør belastes den enkelte. Dette skjer ved at en del
skader enten skal betales av den enkelte, eller dekkes gjennom en
tilleggsforsikring på samme måte som man i dag reiseforsikrer seg ved
f.eks. reiser til utlandet. Fremskrittspartiet ser problemene som kan
oppstå ved grensetilfeller, og vil derfor i utgangspunktet innføre
tilleggsforsikring for tilfeller som er lette å avgrense, for eksempel
risikofylt sport som fallskjermhopping, rafting o.l.
Fremskrittspartiet mener at det skal være rom for alternativ medisin i det
samlede helsetilbudet i Norge. En godkjenningsordning for utdannelsen innen
dette fagfeltet bør etableres. Det bør arbeides videre med grundig
dokumentasjon på effekten av ulike former for alternativ medisin.
Fremskrittspartiet ønsker å innføre en trygdefinansieringsordning for
personer som lider av alvorlig periodontitt. Den prioriterte gruppe for
trygderefusjon for tannbehandling utvides til å omfatte kronisk syke og
funksjonshemmede som omfattes av hjemmesykepleieordninger.
Fremskrittspartiet vil:
1. Avvikle sykehuskøene.
2. Innføre betaling pr. pasient basert på en stykkpris/kurpris som
utbetales på vegne av den enkelte pasient til den enkelte
helseinstitusjon eller lege, direkte fra Folketrygden til det enkelte
sykehus.
3. At den enkelte pasient i samråd med sin lege selv kan velge ved
hvilken institusjon han eller hun ønsker å bli behandlet.
4. Skrive ut en flat helsepremie til Folketrygden, basert på en flat
prosentsats som dekker dennes utgifter til helsetjenester og
eldreomsorgstjenester.
5. Likestille private og offentlige institusjoner.
6. At folks rettigheter til utbetalinger fra Folketrygden nedfelles i
lov.
7. At alle medlemmer av Folketrygden mottar en "polise" som klart
definerer og beskriver hva Folketrygden dekker.
8. At samtlige offentlige sykehus omgjøres til stiftelser eller
aksjeselskap med egne driftsstyrer, og drives etter resultat og
målstyringsprinsipper.
9. At det gis full frihet for etablering av private helseinstitusjoner
etter en faglig godkjenning fra offentlige myndigheter.
10. At utdannelseskapasiteten for enkelte typer helsepersonell må økes
betydelig. Dette må være et statlig ansvar som ikke overlates til
profesjonene. I den grad kapasiteten ved norske universiteter er for
liten, bør det stimuleres til studier ved utenlandske universiteter,
bl.a. ved hjelp av nødvendige stipendordninger.
11. At privat formidling og utleie av helsepersonell må tillates.
12. Øke kapasiteten og minske presset på sykehusene ved å opprette flere
avtalehjemler for private legespesialister i distriktene.
13. At legefordelingsutvalget nedlegges, slik at det enkelte sykehus står
fritt til å ansette det antall spesialister de til enhver tid har
behov for.
14. Etablere behandlingsordninger som motiverer til at flest mulig
undersøkelser og enkle behandlinger skjer poliklinisk.
15. ┼pne for at leger skal få adgang til bruk av utstyr ved sykehusene
utenom ordinær arbeidstid.
16. Øke bevilgningene til forskning på alvorlige sykdommer.
PRIM╞RHELSETJENESTEN
Fremskrittspartiet ønsker at Norge også innen primærhelsetjenesten skal
være ett rike. Dette betyr i praksis at Fremskrittspartiet ønsker at alle
leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell selv skal kunne velge
praksissted, samtidig som pasientene fritt må kunne velge sin lege. Pengene
skal følge pasienten, slik at enhver godkjent lege automatisk får refusjon
fra Folketrygden for de pasientene som behandles. På denne måten vil legen
få betalt etter hvor mange pasienter han behandler. Det frie legevalget vil
sikre konkurranse som gir høy kvalitet på tjenestene.
Fremskrittspartiet vil opprettholde ordningen med egenandeler i
helsevesenet i forbindelse med behandling og medisiner. Fremskrittspartiet
mener dessuten at man må gjennomgå reglene i forhold til medisinbruk,
ettersom dagens ordning diskriminerer pasienter ut fra hvilken sykdom de
lider av. For å sikre at ingen må betale uforholdsmessig mye for egen
helse, vil partiet opprettholde et tak på hvor mye den enkelte totalt skal
betale for lege- og medisinbruk i løpet av et år. På denne måten vil man
sikre at alle mennesker, uansett behov for helsetjenester, får dekket sine
behov og behandles likt av det offentlige.
Fremskrittspartiet vil:
1. Gjøre primærhelsetjenesten til et statlig ansvarsområde.
2. At refusjon til primærhelsetjenesten gis gjennom Folketrygden og
administreres av de stedlige trygdekontorene.
3. At hver enkelt pasient selv skal kunne velge sin lege.
4. Innføre fri etableringsrett for helsepersonell, og gi
privatpraktiserende leger, kiropraktorer og fysioterapeuter tilskudd
etter stykkpris.
5. Oppheve tvungen bedriftshelsetjeneste, og la det være opp til hver
enkelt bedrift om man vil forhandle med sine ansatte om et slikt
tilbud.
6. At det forebyggende arbeidet innen primærhelsetjenesten, som for
eksempel skolehelsetjeneste, legetjeneste ved institusjonene o.l.,
betales av det offentlige gjennom kjøp av denne tjenesten hos private
leger/legesentra.
7. Opprettholde dagens ordning med egenandel, men ha et tak som sikrer at
ingen må betale uforholdsmessig mye for helsetjenester.
ELDREOMSORG
Eldre mennesker er en viktig ressurs for samfunnet - ikke minst på grunn av
sin arbeids- og livserfaring. Fremskrittspartiet mener at eldre mennesker i
større grad bør aktiviseres, og tar sterk avstand fra dagens tendens til å
umyndiggjøre mennesker over 67 år. Også eldre mennesker må så langt som
mulig kunne ta ansvar for eget liv.
Mange eldre føler seg ensomme og ønsker å bidra med noe i samfunnet.
Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av flere eldresentre -
spesielt i større byer hvor ensomhetsproblematikken er størst - og er i
denne sammenheng også meget positivt innstilt til prosjekter som "eldre
hjelper eldre" og etablering av frivillighetssentraler.
De siste årene har det vært en positiv utvikling med utbygging av den åpne
omsorgen, og Fremskrittspartiet mener det er viktig at eldre som ønsker å
bo hjemme får muligheten til dette så lenge som mulig. Ordninger med
hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i
langt større grad enn det var tidligere. Ordningen med omsorgslønn til
pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må
forsterkes og økes. Avlastningsplasser er et av de viktigste fundamentene i
den åpne omsorgen. Derfor må antall avlastningsplasser økes.
Fremskrittspartiet vil at antall sykehjemsplasser skal økes, men
tradisjonelle sykehjem er lite egnet som permanent bolig og bør tillegges
bl.a. følgende oppgaver: Rehabilitering, avlastningsplasser for
hjemmetjenestene, akutte pleiebehov og sykepleie. Fremskrittspartiet mener
at brukerne må sikres enerom på sykehjemmene.
Som bolig for eldre og pleietrengende ønsker Fremskrittspartiet en sterk
utbygging av omsorgsboliger. Omsorgsboligene bør ha døgnbasert
grunnbemanning. Det primære er at fagpersonell er tilgjengelig når den
enkelte bruker har behov for det. Fremskrittspartiet ønsker variert tilbud
for eldre og pleietrengende, der den enkelte selv velger sin boform.
Partiet går inn for fri etablering av eldreinstitusjoner, og vil likestille
private og offentlige institusjoner ved at finansiering gis gjennom
stykkpris fra Folketrygden. På samme måte som ved sykehusopphold, mener
Fremskrittspartiet det så langt som mulig må være opp til den enkelte
pasient selv å velge institusjon. Stykkprisen fra Folketrygden skal dekke
en forsvarlig minimumstandard på tilbudene, men Fremskrittspartiet vil også
åpne for private institusjoner.
Så lenge kommunene har ansvaret for eldreomsorgen, innføres et statlig
driftstilskudd til drift av sykehjemsplasser etter mønster av det statlige
driftstilskudd til barnehager. Et slikt tilskudd gjøres likt for offentlige
og private sykehjem som drives etter samme kriterier for inntak.
Fremskrittspartiet vil:
1. Gjøre eldreomsorgen til et statlig ansvarsområde som administreres av
trygdekontorene, og finansieres av Folketrygden.
2. Arbeide for etablering av eldresentre.
3. Sikre de eldre tilstrekkelig med hjemmebaserte tjenester, plass i
bemannet omsorgsbolig eller sykehjem, ut fra den enkeltes behov.
4. At alle institusjonsbeboere må sikres enerom senest innen utgangen av
år 2001.
5. Finansiere institusjonsplassene innen eldreomsorgen gjennom stykkpris
som skal dekke en definert og forsvarlig minimumstandard.
6. Ved fremtidig sykehjemsutbygging bør det også bygges boliger med en
høyere standard, som f.eks. omsorgshjem, for å sikre valgmulighetene
for den enkelte.
7. Pålegge staten å innføre en ordning som gjør at kommende pensjonister
i sitt siste arbeidsår (også hjemmeværende) mottar informasjon om de
rettigheter en har som pensjonist både økonomisk og sosialt.
FUNKSJONSHEMMEDE
Fremskrittspartiet mener at mennesker med funksjonshemminger skal få
tilnærmelsesvis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre
mennesker.
Forholdene bør legges til rette både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjon
basert på den enkeltes behov. Dette betyr også at graden av integrering i
samfunnet må henge sammen med vedkommendes grad av funksjonshemming. Den
enkelte må selv ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller
hun ønsker. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra tanken om at alle skal
integreres i f.eks. vanlig skole, og mener dette bør vurderes ut fra om den
enkelte er best tjent med dette, eller om vedkommende heller bør få tilbud
om spesialplass.
Fremskrittspartiet vil:
1. At ordningen med bruk av personlige assistenter for funksjonshemmede
bør utvides.
2. At tilbud om omsorgslønn må innføres i alle kommuner, både når det
gjelder eldreomsorg og omsorgen for funksjonshemmede.
3. At kommuner som flytter unge funksjonshemmede ut av institusjon skal
sikres et driftstilskudd over fem år.
PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE
Psykisk utviklingshemmede må gis tilnærmelsesvis like store muligheter til
å fungere i samfunnet som andre mennesker. Forholdene bør legges til rette
og baseres på den enkeltes behov.
Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor mennesker med
funksjonshemminger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre.
Samtidig vil Fremskrittspartiet arbeide for at det gis tilbud om
institusjonsplass til psykisk utviklingshemmede som er så sterkt hemmet at
de har behov for helt spesiell pleie.
Fremskrittspartiet har hele tiden vært skeptisk til HVPU-reformen, og mener
den var dårlig planlagt og lite gjennomtenkt. Fremskrittspartiet var og er
sterkt imot tvangsflytting av pasienter fra institusjon, og mener man her i
større grad burde ta hensyn til den enkeltes behov. For de lettere
pasientene har intensjonene i HVPU-reformen mye for seg, men
Fremskrittspartiet mener at de tyngre pasientene i mange tilfeller er bedre
tjent med plass i regionale eller interkommunale institusjoner enn å bli
sendt tilbake til hjemstedskommunen.
Fremskrittspartiet avviser bruk av tvang i atferdsbehandling av psykisk
utvklingshemmede, og vil i stedet arbeide for en rettighetslov for denne og
lignende klientgrupper.
Fremskrittspartiet vil:
1. At staten skal ha ansvaret for omsorgen for psykisk utviklingshemmede
og dekke utgiftene gjennom Folketrygden.
2. At familier som selv har ansvaret for psykisk utviklingshemmede, må
gis større avlastningsmuligheter.
3. At psykisk utviklingshemmedes personlige økonomi må sikres bedre mot
misbruk fra den offentlige omsorgen.
OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE
Fremskrittspartiet vil legge til grunn at forebyggende rusmiddelpolitiske
tiltak er avhengig av generell aksept fra befolkningens side hvis de skal
ha den tiltenkte effekt. Fremskrittspartiet ser at det er en sammenheng
mellom misbruk av rusmidler og ulike typer lovbrudd, særlig
voldskriminalitet.
Fremskrittspartiet mener at familiepolitikken og en meningsfylt skolegang
også her er det viktigste forebyggende element.
Fremskrittspartiet mener at opplysning og holdningsskaping må være
hjørnestenen i bekjempelsen av rusmiddelmisbruk, og gis økt støtte. Dette
gjelder også frivillige organisasjoners arbeid på dette feltet.
Metadonbehandling for "tunge" heroinmisbrukere bør gis ved alle
psykiatriske sykehus, også til personer som er bosatt utenfor sentrale
strøk.
Like viktig som å øke behandlingstilbudet, mener Fremskrittspartiet det er
å bidra med holdningsskapende tiltak. Forebyggende og holdningsskapende
arbeid overfor barn og unge er i første rekke foreldrenes og skolens
ansvar.
Fremskrittspartiet vil bidra til bruk av behandlingstilbud som også styrker
ettervernet.
Fremskrittspartiet vil:
1. Styrke det forebyggende arbeid gjennom opplysnings- og
kampanjevirksomhet om rusmidler i skolene og andre barne- og
ungdomsmiljøer.
2. Gjøre behandling av rusmiddelmisbrukere til et statlig ansvarsområde
finansiert av Folketrygdens helsepremie.
3. At det i samråd med de foresatte/pårørende kan benyttes
tvangsbehandling av narkomane som selv ikke makter å frigjøre seg fra
narkotiske stoffer.
4. At tilbud om Metadon-behandling i rusmiddelomsorgen knyttes til de
psykiatriske sykehus.
5. Stimulere til bruk av private behandlingsinstitusjoner som kan vise
til positive resultater.
SOSIALPOLITIKK
For Fremskrittspartiet er det et mål å hjelpe de menneskene i samfunnet som
virkelig lider sosial nød. Sosialpolitikken må utformes slik at den kommer
de menneskene til gode som har størst behov for hjelp. Fremskrittspartiet
vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge
for seg og sine nærmeste. Ansvar for egne valg og handlinger må igjen bli
grunnleggende i samfunnet. Det offentlige har et ansvar for de som ikke er
i stand til å ta vare på seg selv, og disse må omfattes av et sosialt
sikkerhetsnett. De statlige overføringene til friske, arbeidsføre mennesker
er så høye at det ikke blir tilstrekkelige midler til dem som virkelig har
behov for offentlig hjelp.
Fremskrittspartiet mener at dagens sosialpolitikk er for generell og
vidtfavnende. Enkeltmennesker og familier må være berettiget til hjelp fra
samfunnet bare dersom de lider sosial nød. Slik dagens sosialpolitikk føres
gjennom å definere hele grupper av befolkningen som støtteberettigede i en
eller annen sammenheng, tar den oppmerksomheten bort fra de som trenger
hjelpen mest.
En sosialpolitikk som skaper klienter av mange grupper og typer av
mennesker i samfunnet, har også gitt som resultat at det sosiale ansvar og
omsorgen for hverandre i samfunnet er blitt sterkt svekket.
Fremskrittspartiet ser det som svært viktig i sosialpolitisk sammenheng å
arbeide for at mennesker må føle større ansvar og omsorg for hverandre. Den
ekte solidariteten mellom mennesker i samfunnet må gjenreises.
Fremskrittspartiet vil:
1. At sosialhjelp gjøres til et statlig ansvarsområde og finansieres over
statsbudsjettet.
2. Stramme inn Lov om sosiale tjenester, slik at kun de som virkelig har
behov for offentlig sosialhjelp, skal få hjelp.
3. Sosialstønad til livsopphold skal ikke over tid overstige
minstepensjonen.
4. At offentlig sosialhjelp skal være siste utvei når alt annet er gjort
for å unngå å bli avhengig av sosialhjelp. Slik støtte skal kun være
en overgangsordning slik at mennesker som er havnet i sosial nød igjen
skal kunne få orden på livet sitt.
5. At sosialstøtte normalt ikke skal være noen permanent inntektskilde.
FOLKETRYGDEN
Folketrygdens hovedoppgaver skal være å sikre alle en nødvendig
pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon), og
pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge av foreldrene er døde.
Folketrygden skal dessuten sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester
og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgavene skal Folketrygden konsentrere
seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun
betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har.
Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket de nevnte formål.
For å oppnå dette sentrale mål ønsker Fremskrittspartiet å overføre rent
sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet.
Statsbudsjettet er det rette sted for politiske prioriteringer mellom
grupper, støtte til arbeidsliv og økonomisk støtte som er begrunnet i
generelle politiske målsettinger.
Fremskrittspartiet vil derfor overføre følgende oppgaver til
statsbudsjettet:
1. Dagpenger og stønad under arbeidsledighet.
2. Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs.
3. Forlenget ferie for de over 60 år.
4. Stønad til enslige forsørgere.
5. Forskuttering av underholdsbidrag.
6. Engangsstønad ved fødsel.
7. Svangerskapspermisjon.
Folketrygden deles i to hoveddeler; helsetjenester, eldreomsorg og sykelønn
(HELSE) som Θn del, og alders-, uføre-, etterlatte- og barnepensjon
(PENSJON) som den andre delen. Hver av de to sektorene får øremerkede
inntekter og en rettighetsbasert utgiftsside. Etter en omorganiserings- og
overgangstid baseres finansieringen på at utgiftene danner grunnlaget for
fastsettelsen av inntektene. Utgiftene vil bli styrt av regelverket,
praktiseringen av dette, og kontrollen med praktiseringen.
Finansieringen av helsedelen sikres ved en flat prosentvis helsepremie fra
arbeidstakere og helseavgift fra arbeidsgivere basert på bruttolønn uten
tak.
Finansieringen av pensjonsdelen sikres ved en flat prosentvis
pensjonspremie fra arbeidstakere og arbeidsgivere på inntekt inntil 12G,
etter det finansieringsbehov folkepensjonen medfører.
Som en del av Folketrygdens helsedel regnes sykelønnsordningen, som
Fremskrittspartiet mener bør endres slik at det innføres to karensdager,
bl.a. for å stimulere alle til å føle et personlig ansvar for sin egen
helse, samt å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykmeldt.
Innsparingen skal i sin helhet tilfalle Folketrygden.
Den nåværende arbeidsgiveravgiften erstattes således med en helsepremie og
en pensjonspremie til Folketrygden.
Folketrygden administreres av Rikstrygdeverket, som må omorganiseres og
styrkes. I tillegg styrkes Trygdedomstolen, som deles i to nivåer ved at
det etableres noen regionale domstoler på samme nivå, samt en ankedomstol.
Fremskrittspartiet vil:
1. Omorganisere Folketrygden i Θn helsedel og Θn pensjonsdel, som
finansieres med øremerkede trygdepremier.
2. Basere Folketrygdens utbetalinger på juridiske rettigheter til pensjon
og betaling for medisinske tjenester ved sykdom, og for nødvendig
pleie.
Folketrygdens helsedel
Folketrygdens helsedel skal finansiere primærhelsetjenesten, det
institusjonsbaserte helsevesenet, omsorgstjenester for pleietrengende
eldre, tilbud for funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og
rusmiddelmisbrukere etter lovbestemte retningslinjer.
Fremskrittspartiet vil:
1. Sikre finansieringen av Folketrygdens helsedel ved en flat premie som
innbetales fra arbeidsgivere og arbeidstakere, basert på brutto
inntekt og påløpte rettighetsutgifter.
2. Innskjerpe bruken av regress ved selvforskyldt skade på grunn av grov
uaktsomhet, slik at Folketrygden ikke belastes unødvendig.
3. Innføre to karensdager i sykelønnsordningen.
4. Gi 80% sykelønn ved sykdom etter karensdager.
Folketrygdens pensjonsdel
Fremskrittspartiet vil at Folketrygdens pensjonspremier skal være øremerket
dekning av pensjoner. Innbetalingene skal sikre alle eldre,
funksjonshemmede og folk med forsørgertap en rimelig levestandard.
Folkepensjonen skal etter en lang overgangstid være lik for alle.
Folketrygden skal imidlertid fortsatt utbetale tilleggspensjoner i henhold
til opptjente pensjonspoeng, men ytterligere pensjonspoeng skal ikke kunne
opptjenes etter omleggingen. Omleggingen skjer gradvis, basert på
rettferdige overgangsregler for de forskjellige aldersgrupper.
Pensjonspremien skal på et uavhengig grunnlag settes slik at den dekker
folkepensjonen, basert på den størrelse Stortinget vedtar. Pensjonspremien
må ikke vurderes som en del av skattesystemet for øvrig. Ideelt sett burde
pensjonspremier stå i forhold til utbetalingene, men en utjevning vil
imidlertid være nødvendig. De yrkesaktive må delta i finansieringen av
pensjonen til de som ikke har betalt inn til Folketrygden. Det gjelder
f.eks. hjemmeværende, uføre og personer som mister forsørger.
Pensjonspremien må være proporsjonal (samme prosentsats uavhengig av
inntekt) og ikke progressiv (voksende prosentsats med voksende inntekt).
Finansieringen av folkepensjonen sikres ved en flat prosentvis
pensjonspremie fra arbeidstakere og arbeidsgivere, med et øvre tak på 12G.
Det skal således ikke betales pensjonspremie av den inntekten som
overstiger dette taket. Det betyr at alle som tjener mer enn taket betaler
et likt kronebeløp i pensjonspremie. De som tjener mindre enn taket,
betaler en lavere premie i form av en flat prosentsats av den inntekten de
har. Et tak på innbetal-ingene vil bedre mulighetene for å tegne private
pensjonsforsikringer, hvor innbetalingene står i forhold til utbetalingene.
Rammevilkårene for private pensjons-forsikringer bør bedres. Private
forsikringer baserer seg på fondsoppbygging og avkastning på denne. Slike
ordninger vil derfor være uavhengige av befolknings-utviklingen.
Fremskrittspartiet går ikke inn for økt beskatning av pensjonister. En
økning av folketrygdavgiften for denne gruppen aksepteres ikke.
Folketrygdens pensjonsutbetalinger søkes gjort delvis fondsfinansiert ved
at Folketrygdfondet gjøres til et mer normalt pensjonsfond, hvor
avkastningen av fondet benyttes til delvis dekning av pensjonsutbetalingene
når Folketrygdfondets avkastning gjør det mulig.
Fremskrittspartiet vil:
1. Ha en flat (proporsjonal) pensjonspremie fra arbeidstakere og
arbeidsgivere på inntekt inntil 12G, etter det finansieringsbehov
folkepensjonen medfører.
2. Ha lik offentlig pensjon til alle ved 67 år, etter overgangsordninger
og respekt for opparbeidede rettigheter.
3. ┼pne for fleksibel pensjonsalder ved at de som går av før eller etter
67 år, gis tilsvarende reduksjon eller tillegg i alderspensjonen.
4. Ha en fleksibel pensjonsalder oppad.
5. Gi lik pensjon til alle som har mistet forsørger, eller er fysisk
eller psykisk uføre.
6. Gjøre alders- og uførepensjonene uavhengige av ektefellens inntekt
eller pensjon.
7. La offentlige pensjoner være skattefrie.
8. La innbetalinger til private pensjonsordninger være fullt
fradragsberettiget, og la utbetalingene komme til beskatning på vanlig
måte.
9. Stimulere til tegning av private forsikringer.
10. Gå imot samordning av private pensjonsordninger og Folketrygden.
11. Verne inngåtte private forsikringsavtaler mot offentlige inngrep og
ufordelaktige endringer for forsikringstakeren.
12. Gjøre Folketrygdfondet til et mer normalt pensjonsfond hvor
avkastningen dekker en viss del av pensjonsutbetalingene.
EGENANDELER
Fremskrittspartiet har alltid gått inn for skatt på forbruk fremfor skatt
på inntekt. Ut fra denne tankegang har partiet også gått inn for at den som
gjør bruk av offentlige tjenester også bør betale en viss egenandel. Vår
forutsetning har imidlertid vært at det vanlige skattetrykk skulle lettes
med noe som minst tilsvarer det det offentlige innkasserer i form av
egenandeler. Dette har ikke skjedd, og resultatet av innføringen av
egenandeler har derfor vært en økning av det reelle skattetrykket. Borgerne
må betale like mye skatt, og i tillegg må de betale egenandeler.
Fremskrittspartiet stiller seg derfor skeptisk til egenandeler. så lenge
man ikke har etablert et system som fører til at egenandelbetalingen ikke
automatisk følges opp av tilsvarende reduksjon i skatte- og avgiftstrykket.
Egenandeler reduseres vesentlig i forhold til dagens satser.
Fremskrittspartiet vil likevel beholde egenandeler i den grad dette er
nødvendig for å holde forbruket av offentlige tjenester på et forsvarlig
nivå, f.eks. legebesøk. Det samme gjelder områder hvor den offentlige
tjeneste fører til vesentlige besparelser for den enkelte, f.eks. når det
gjelder opphold på sykehjem.
---------------------------------------------------------------------------
En skole for fremtiden
UTDANNELSE
Fremskrittspartiet ønsker at skolen først og fremst skal formidle
kunnskaper og stimulere evnen til selvstendig tenkning, men er klar over at
bl.a. den feilslåtte norske familiepolitikken gir lærerne store
belastninger når det gjelder å holde disiplin og lære elevene folkeskikk.
Også mange sosiale problemer veltes over fra hjemmet til skolen.
For Fremskrittspartiet er det særlig viktig at elever som mangler
forutsetninger for teoretisk læring, ikke stilles overfor krav til slik
læring som i utgangspunktet gjør dem til tapere. Det må på den annen side
stilles så vidt strenge krav at også de flinkeste får noe å strekke seg
etter. Fremskrittspartiet går derfor inn for en differensiert skole, som
gjør det mulig for elever med forskjellig intellektuell utrustning å
utnytte sine evner.
Et høyt utviklet kunnskapsnivå på et bredest mulig felt vil være avgjørende
for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende
sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn.
Samtidig er høyt kunnskapsnivå betingelsen for å skape den økonomiske vekst
som kreves for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.
Norsk skolevesen tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes
muligheter og behov. Tvert imot er enhetsskolen preget av sterk politisk
styring, kunstig utjevning mellom elevene, og derved mangel på mulighet for
individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet mener at
politikere, byråkrater og organisasjoner har for stor makt over
undervisningen, og vil derfor aktivisere foreldre, lærere og elever.
Fremskrittspartiet erkjenner at finansieringen av skolene er en
fellesoppgave, og mener det er viktig at alle barn gis et tilbud om
utdannelse uavhengig av foreldrenes økonomi. Partiet mener at dagens
finansieringsordning fungerer meget dårlig, og vil derfor avskaffe denne.
Fremskrittspartiet ønsker å finansiere skolevesenet gjennom et
stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller
private, skal motta et tilskudd fra det offentlige med et fast beløp pr.
elev. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en
utgiftspost slik de er i dag. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la
elevene og deres foreldre selv få avgjøre hvilken skole eleven skal gå på.
Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å ha det beste
undervisningstilbudet for å få elever, og derved inntekter.
Fremskrittspartiet vil styrke alternative opplæringstilbud for de som
faller utenfor i den vanlige skolegang. Dette er en billig investering i
forhold til hva det kan komme til å koste samfunnet i form av kriminalitet
og sosiale utgifter på et senere tidspunkt hvis den unge "raser utfor". Et
slikt alternativ vil også bidra til mer ro i skolen, noe som vil føre til
bedre undervisningsforhold og mindre stress for lærerne.
Fremskrittspartiet vil:
1. Erstatte dagens rammetilskudd til skolene med en stykkpris pr. elev.
2. La elevene og deres foreldre, ikke kretsgrensene, avgjøre hvilken
skole eleven skal gå på, i den grad dette er mulig av hensyn til
skolenes elevkapasitet.
3. La det ansvarlige departement utarbeide eksamener og fastsette pensum
for kjernefagene, som f.eks. norsk, matematikk, fremmedspråk,
samfunnsfag og naturfag.
4. Likestille alle private og offentlige skoler med hensyn til betaling.
5. La skolene stå fritt i valg av undervisningsmetoder og læremidler
innenfor de rammer pensum trekker opp.
6. Gjøre offentlige skoler selvstyrte med styrer som består av foreldre,
lærere og administrasjon ved skolen, med foreldre i flertall.
7. Ansette skoleledere på åremål.
8. Gi private skoler anledning til å kreve inn skolepenger.
9. Yte en høyere stykkpris pr. elev for funksjonshemmede elever, slik at
skolene motiveres til å gi et tilbud til disse elevene.
10. Stanse byråkratiseringen i skolen og satse mer på lærernes personlige
engasjement og ansvarsfølelse. Lærerne må bli mindre belastet med
møter og papirarbeid, slik at de kan bruke mer tid på elevene.
11. La elevene og foreldre evaluere lærerne, fagområder,
utdannelsesopplegg og arbeidsmiljø på skolene.
GRUNNSKOLEN
Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som pedagogisk kan
møte de utfordringer samfunnet står overfor. Det gjelder å gi de unge et
godt grunnlag for videre utdannelse innen allmennfaglig eller yrkesfaglig
studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt
organisert.
Ved å oppheve de geografiske inntaksreglene vil skoleverket bli
brukerstyrt, ettersom foreldre og elever selv vil kunne velge hvilken skole
de ønsker å benytte. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å være
mest attraktiv.
For at elever og foreldre skal kunne bruke skolesjekken ved den skolen de
velger, forutsettes det at skolen oppfyller visse kvalitetskrav. Det
offentlige skal definere krav til hva elevene skal lære i obligatoriske
fag. Fremskrittspartiet vil at disiplin skal inn i skolen igjen. Her må
foreldre og skole samarbeide om skolearbeid og lekser til beste for barnet.
Et barn som kommer forberedt på skolen har langt større forutsetninger for
å følge med og tilpasse seg. Mange som av forskjellige grunner ikke får
utført sitt hjemmearbeid, men som egentlig har evner til å greie en god
del, starter ofte skoledagen med frykt og uvilje, slik at de melder seg ut.
Slike elever er best tjent med at støtten gis etter skoletid.
Sidemålsstilen innebærer sløsing med elevenes tid, og den svekker
morsmålskunnskapene. Veien burde forlengst være åpen for en omlegging, der
muntlig sidemål blir tillagt større vekt via et stort utvalg av forfattere
og tekster. Skriftlig sidemål i grunnskolen bør få status som valgfag, da
bare et fåtall av våre yrkesgrupper må beherske begge målformer skriftlig.
Leseferdighet og kjærlighet til det som er skrevet på sidemål tas best vare
på ved å øke tidsrammen for høytlesning og stille lesning fremfor å streve
med skriftlig fremstilling. Antall nynorskbrukere vil neppe synke selv om
skriftlig eksamen fjernes. Tvert imot vil eleven med nynorsk som morsmål få
langt mer tid til å konsentrere seg om eget språk og bli mer motivert for å
beholde det i yrkessammenheng.
For at konkurransen mellom skolene skal være reell, mener
Fremskrittspartiet at skolene må få lov til å være forskjellige. Den
enkelte skole må få frihet til å velge de faglige og pedagogiske løsninger
skolen selv mener er best, samtidig som skolene står helt fritt i sine
økonomiske og administrative valg.
Det skal som i dag være anledning til å gi straffelekse, igjensitting og
utvisning fra skolen i kortere eller lengre perioder, dersom spesielle
hendelser skulle tilsi dette. Disse reaksjonene bør brukes i langt større
grad enn i dag. Fremskrittspartiet vil at det skal være en obligatorisk
innføring i folkeskikk, respekt for liv og helse, oppførsel og respekt for
lærere og medelever.
Fremskrittspartiet vil:
1. At foreldrene skal stå fritt i valg av skole for sine barn.
2. Oppheve de geografisk baserte inntaksreglene der dette er fornuftig.
3. At det ansvarlige departement utarbeider eksamener og fastsetter
pensum for obligatoriske fag.
4. Avskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring og tilby dette som
valgfag. Den muntlige delen integreres naturlig i undervisning og
eksamen.
5. Innføre karakterer i alle fag fra og med femte klasse.
6. At karakterer skal settes i forhold til objektive faglige
prestasjoner.
7. At det blir bedre disiplinforhold i skolen.
DEN VIDEREG┼ENDE SKOLEN
Allmennfag
På samme måte som i grunnskolen ønsker Fremskrittspartiet at den
videregående skolen skal fristilles fra den politiske styringen, slik at
skolene blir selvstyrte, uavhengige økonomiske enheter. Egne styrer ved de
videregående skolene bør også gis frihet til selv å organisere utdannelsen
slik de ønsker, og slik at de kan tilpasse behovet for kompetanse ved
opptak til universiteter og høyskoler.
Fremskrittspartiet vil innføre en stykkprisordning også for den
videregående skolen som skal være differensiert etter studieretningene.
Dette vil i praksis si at alle skal gis økonomisk mulighet til 13-årig
utdannelse. Fremskrittspartiet mener likevel at det må stilles krav til den
enkelte elev for å komme inn på videregående skole. Kravene må være
forskjellige i de ulike typer utdannelse. Karakterene i de enkelte fag bør
gis poeng etter hvilken betydning de har i det videre utdannelsesvalg. I
dag vurderes alle etter samme poengsum. Som eksempler bør karakterer i
formingsfag telle mer enn for eksempel engelsk ved opptak til formgivende
studieretning, gymnastikk bør telle mer ved opptak på idrettslinje, osv. På
denne måten vil man få tak i de som egner seg i de forskjellige
fagretninger.
I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at styret ved den enkelte skole
skal fastsette kravene som må oppfylles for å få studieplass. Frem til
dette kan gjennomføres mener Fremskrittspartiet at det ved inntak til
skolene skal legges vekt på karakterer, eksamensresultat samt eventuelle
opptaksprøver. Når studieplass er tildelt, utløses skolesjekken automatisk
slik at skolene får betalt for de elevene de tar inn. For at skolen skal
kunne motta skolesjekk, må det stilles visse basiskrav til undervisningen.
Utover basiskravene bør skolene selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de
ønsker og mener er best tilpasset de utfordringer og krav elevene vil møte
ved de høyere utdannelsesinstitusjonene.
Yrkesfag
Fremskrittspartiet mener at den eksisterende delingen av ansvaret for
yrkesfaglig studieretning mellom skolene og næringslivet ikke fungerer
særlig bra. I dag ser det ut til at teoretisk skolegang kombinert med
dårlige praksismuligheter dominerer fremfor praktisk trening i bedriftene,
dvs. lærlingplasser.
Fremskrittspartiet mener næringslivet bør engasjeres i denne utdannelsen,
noe som vil tjene både elevene og næringslivet best på lang sikt.
Næringslivet fanger raskere opp endringer som skjer innen fagene,
opplæringen kan bedre tilpasses næringslivets behov, og man kan gi en
helhetlig opplæring på ett sted. Grunnen til at lærlingsystemet har vært så
nedvurdert i lengre tid, skyldes at det har gitt mer status å gå på skole.
Fremskrittspartiet mener det er hensiktsmessig å dele den yrkesfaglige
opplæringen i to kategorier:
* Vanlige lærlingfag
* Tekniske fag rettet mot industrien.
Til den sistnevnte gruppen stilles det betydelig større krav til
allmennkunnskaper. Fremskrittspartiet mener næringslivet bør få ansvar for
opplæring innen begge typer fag, og at næringslivet selv vil vite å
tilpasse den teoretiske delen innen de mer tekniske fagene til behovet for
kunnskap.
Basert på prinsippet om et offentlig ansvar for finansieringen av
videregående opplæring, mener Fremskrittspartiet det er naturlig at det
betales en stykkpris pr. elev for den teoretiske og praktiske
yrkesutdannelsen, som en kompensasjon for de kostnadene næringslivet
påføres i form av lønn til lærere, materiell o.l. Fremskrittspartiet mener
dette er et alternativ til dagens rene lærlingstøtte.
Det må lages overgangsordninger for lærlinger og elever som ikke kommer inn
under Reform 94, slik at disse stiller på lik linje med reformelevene, og
ikke kommer sist i køen når de søker om lærlingplasser eller høyere
utdannelse. Elever under Reform 94 bør sikres bedre teorigrunnlag.
Fremskrittspartiet vil:
1. Gjøre de offentlige videregående skolene til selvstyrte økonomiske
enheter med egne styrer.
2. Basere opptak til den videregående skole på karakterer i fag som er
relevante for studieretningen.
3. Gå imot kvotering ved opptak på grunnlag av kjønn, alder eller bosted.
4. At det avlegges eksamen i alle relevante fag i vedkommende
studieretning.
5. I større grad overlate yrkesopplæringen til næringslivet.
6. Betale en stykkpris til næringslivet for å dekke utgifter til den
teoretiske delen av yrkesutdannelsen.
7. Opprettholde den rene lærlingstøtten innenfor dagens system.
8. Gå inn for en ordning med elevevaluering av lærere, fagområder,
utdannelsesopplegg og arbeidsmiljø på skolen.
9. Styrke tradisjonelle og samfunnsnyttige fag i den videregående skolen.
10. Finansiere en 3-årig videregående skole for alle som ønsker det, og
som tilfredsstiller opptakskravene.
11. Bidra til å sikre et godt arbeidsmiljø for elever og lærere, slik at
f.eks. overoppheting og skitne, nedslitte skolestuer utbedres.
HØYERE UTDANNelse
Fremskrittspartiet er kritisk til påstanden om at enhver høyere utdannelse
uten videre er et gode i seg selv. Likeledes er Fremskrittspartiet uenig i
måten ressursene blir brukt på innen høyskole- og universitetssektoren.
Fremskrittspartiet mener denne sektoren bør styres på en annen måte, fordi
lærerkreftene i dag har for stor makt på bekostning av studentene. Dette
fører til feilaktig ressursdisponering. Partiet mener dette best kan løses
ved at hver enkelt student og læreinstitusjon blir fullt ut økonomisk
ansvarlig for sine handlinger, planer og tilbud.
Fremskrittspartiet mener universiteter og høyskoler bør være selvstyrte
stiftelser som selv fastsetter opptakskravene til studentene. Derfor vil
Fremskrittspartiet avskaffe begrepet "generell studiekompetanse".
Fremskrittspartiet mener den enkelte student i utgangspunktet fritt skal
kunne velge hvilken utdannelse vedkommende ønsker, såfremt vedkommende selv
fullt og helt bærer de økonomiske konsekvensene av sine valg. Et slikt
system vil gjøre studentene nødt til å vurdere sin mulighet til å klare seg
økonomisk etter endt utdannelse.
Hvis studentene selv må bære konsekvensene, vil de også i større grad lytte
til de signaler som kommer fra yrkeslivet med hensyn til hvilken type
kompetanse det er etterspørsel etter, og hvilken type utdannelse som vil gi
en sikker arbeidsplass. Lærestedene på sin side må i større grad enn i dag
innrette sine tilbud mot den typen utdannelse studentene etterspør.
Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at private høyskoler gis
de samme mulighetene som de offentlige. Økonomisk kan dette best ordnes ved
at de enkelte studieinstitusjonene mottar samme godtgjørelse pr. student.
For å motta en slik stykkpris, må institusjonene tilby en utdannelse som
fører frem til en godkjent eksamen.
Fremskrittspartiet vil understreke at de enkelte institusjonene bør ha stor
frihet til å etablere forskningsmiljøer med oppdragsforskning i tilknytning
til undervisningen, eller eventuelt utvikle et samarbeid med eksisterende
forskningsmiljøer. Fremskrittspartiet ser det ikke som en samfunnsplikt å
fremskaffe studieplasser til alle som ønsker det, uten hensyn til evner og
innsats. En slik politikk vil føre til nivåsenking ved universiteter og
høyskoler.
Fremskrittspartiet vil:
1. At den enkelte institusjon for høyere utdannelse etableres som
selvstyrte enheter, som selv fastsetter inntakskravene overfor
studentene.
2. At studentene selv skal bære ansvaret for valg av utdannelse.
3. Ha et nærmere samarbeid mellom næringsliv, studenter og
undervisningsinstitusjonene.
4. At forskning ved undervisningsinstitusjonene skal være
undervisningsrelatert.
5. Behandle private og offentlige undervisningsinstitusjoner likt, og
betale en stykkpris pr. student.
6. At samfunnet ikke skal se det som et mål å fremskaffe studieplasser
for høy utdannelse til alle som måtte ønske det, uten hensyn til
søkernes evner, innsats og etterspørsel etter slik arbeidskraft.
STUDIEFINANSIERING
Fremskrittspartiet ønsker en omlegging av Statens Lånekasse for Utdanning.
Partiet mener at summen av lån og stipend som gis til studentene bør ta
sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på
heltid.
Fremskrittspartiet mener studiefinanseringen bør legges om slik at hardt
arbeidende studenter belønnes. Fremskrittspartiet vil videre øke
stipendene, men gjøre disse avhengig av at studenten fullfører en godkjent
utdannelse. Hvis studenten ikke fullfører, vil mottatt stipend bli omgjort
til lån, med mindre det foreligger helsemessige, sosiale eller andre
særlige hensyn.
Funksjonshemmede som på grunn av funksjonshemming trenger mer tid for å
sluttføre sin universitets- eller høyskoleutdannelse, må få rimelig
tilleggstid finansiert ved stipend.
Renter på lån i Lånekassen settes lik renten i det langsiktige
kredittmarked.
Fremskrittspartiet vil:
1. Kanalisere en økt del av støtten til studenter gjennom stipender.
2. Sørge for at summen av lån/stipend er så stor at studentene har
mulighet til å studere på heltid.
3. Gi tilleggslån i Lånekassen for ekstrakostnader studenten pålegges av
sitt lærested, f.eks. studieavgift eller kjøp av spesielt kostbart
utstyr.
4. Premiere studenter som fullfører sin utdannelse raskere enn normert
studietid gjennom at deler av lånet konverteres til stipend.
5. At studenter som har mottatt stipend, men ikke fullfører sin
utdannelse innen en viss tid, får stipendet omgjort til lån, med
mindre det foreligger helsemessige, sosiale eller andre særlige
hensyn.
6. At Lånekassen ikke behovsprøver lån til myndige personer basert på
deres foreldres inntekt.
7. At lån i Lånekassen gis samme rente som lån i det langsiktige
kredittmarked.
8. At rente ikke påløper innenfor normert studieprogresjon.
9. Gi fradrag på selvangivelsen for renter og avdrag på studielån.
10. At utenlandske statsborgere ikke skal stilles bedre enn nordmenn når
det gjelder lån og stipender.
---------------------------------------------------------------------------
Tidsmessig samferdsel, kommunikasjon og transport
Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse innen transportnæringen. I
praksis vil dette si at den enkelte transportgren kun skal belastes med de
utgifter den påfører samferdselen. Dersom en transportform påfører
omgivelsene utgifter eller ulemper, bør miljøavgifter kunne tas i bruk.
Konsesjonsordning ved transport av last eller passasjerer fjernes.
Samferdselsnettet må sees i en helhet, der bil-, bane-, båt- og
lufttransport utfyller hverandre. Gjennom privatisering av alle ledd og
alle deler av samferdselsnettet skapes et sunt og rettferdig
konkurranseforhold for all transportvirksomhet. Dette vil redusere de
totale transportkostnadene og øke lønnsomheten i næringslivet. Staten,
fylkeskommunene og kommunene bør avvikle sine eierskap i alle former for
transportselskap.
Det er viktig å merke seg at privatisering ikke nødvendigvis betyr
nedleggelse av markedsøkonomisk ulønnsom virksomhet, men at oppgavene
settes ut på anbud til private, mot en viss økonomisk kompensasjon for
ulønnsom virksomhet.
VEINETTET
Sammenlignet med andre europeiske land, har Norge et for dårlig utbygd
veinett. Dette skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt
bosetting og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at
investeringstakten økes. For å forsere utbyggingen, vil Fremskrittspartiet
også satse på privat utbygging og drift, finansiert ved bompenger. Det
forutsettes imidlertid at avgiftene til staten reduseres slik at man ikke
betaler flere ganger for den samme veien. Vegdirektoratet må stå for
planlegging av riksveiutbygging, men byggingen overlates til private
entreprenører. Vedlikehold av veier settes ut på anbud til private
entreprenører. Nye veiprosjekter som betinger direkte eller indirekte
offentlige investeringer, skal undergis en kost/nytte-vurdering før
prosjektene prioriteres.
Fremskrittspartiet går inn for å holde veier og gater mest mulig åpne for
alminnelig trafikk. Stenging og innsnevring av gater løser sjelden
problemer, men forflytter og forsterker problemene. Kollektivfelt etableres
kun der dette øker den samlede transportkapasiteten.
Fremskrittspartiet vil tilpasse farten etter forholdene, og mener
fartsgrensen på de beste motorveistrekningene der det er fysisk skille
mellom kjøreretningene, kan økes til 110 km/t, slik den er i f.eks. Sverige
og Danmark.
Fremskrittspartiet vil motsette seg at det innføres et generelt forbud mot
piggdekk. Eventuelle avgifter på bruk av piggdekk må kombineres med
tilsvarende avgiftslettelser for bruk av piggfrie dekk.
Fremskrittspartiet mener at gang- og sykkelveier gir god
trafikksikkerhetsmessig gevinst, idet gående og kjørende trafikk på den
måten kan skilles.
Fremskrittspartiet vil:
1. Sette i gang rasjonalisering, effektivisering og gradvis reduksjon av
veiadministrasjonene.
2. Omdanne de deler av Statens vegvesen som omfatter drifts- og
vedlikeholdsoppgaver, til et aksjeselskap med sikte på et senere salg
av aksjene.
3. Utlyse veiprosjekter på åpent anbud, slik at private entreprenører kan
bygge, finansiere og drive veianlegg som ellers måtte vente på grunn
av manglende bevilgninger fra staten.
4. At riksveimidler fra staten bare skal gå til veiformål, inkludert
trafikksikkerhets- og miljøtiltak.
5. Ha som forutsetning at veiprosjekter skal ha en tilfredsstillende
kost/nytte-effekt, bedre fremkommeligheten, sikre næringsliv og
arbeidsplasser og øke trafikksikkerheten.
6. Øke fartsgrensen på de beste motorveistrekningene.
7. Sikre bedre vedlikehold av veiene.
8. Arbeide for å øke utbyggingstakten for gang- og sykkelveier, og
spesielt prioriterte strekninger som nyttes til skolevei.
MOTORKJØRETØY
Privatbilen er fremdeles det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i
Norge. Uten tilgang til personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og
til sosial kontakt, vil distrikts-Norge rammes og den norske befolknings
levevilkår forverres. Fremskrittspartiet vil derfor fortsette kampen for
lavere bilavgifter, og stimulere til at forbrukerne får råd til en
miljøriktig, trafikksikker og energieffektiv bilpark. Fremskrittspartiet
går imot unødvendig sterke restriksjoner på parkering i byer og tettsteder.
Dersom etterspørselen etter parkeringsplasser overskrider de rammene som
miljøkrav m.v. stiller, bør tilbudet styres gjennom riktig prising, og ikke
ved unødvendige forbud.
Fremskrittspartiet ønsker et rettferdig avgiftssystem basert på bruk.
Inntektene til det offentlige tas inn i form av en bensinavgift, og det
åpnes for privatfinansiering av veier gjennom brukeravgift.
Fremskrittspartiet vil sikre at de midlene staten tar inn gjennom
bensinavgiften, tilbakeføres veisektoren, inkludert trafikksikkerhets- og
miljøtiltak. Et system med kun brukeravgift på motorkjøretøyer vil høyne
standarden på bilparken, og derved øke trafikksikkerheten og minske
miljøforurensningen.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fjerne årsavgiften på biler.
2. Fjerne importavgiften.
3. Arbeide for at inntektene fra bilavgiftene tilbakeføres veisektoren,
inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak.
4. Ha strenge straffereaksjoner overfor folk som påfører andre skader ved
kjøring i ruspåvirket tilstand.
5. Arbeide for at det blant barn og ungdom skapes holdninger som gir
respekt for andres liv og sikkerhet, og som senere vil føre til
trygghet i trafikken.
6. Liberalisere reglene for bruk av snøscooter.
7. Fjerne avgiften på snøscooter.
8. At avgift for omregistrering av kjøretøy frafalles. Kun betaling av
reell kostnad skal kreves.
SIVIL LUFTFART
Arbeidsplasser og bosetting er avhengig av tidsmessige kommunikasjoner.
Over lengre strekninger er fly overlegent alle andre kommunikasjonsmidler.
Det må derfor være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig
tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.
┼pningen av konkurranse på norsk innenriksluftfart og flyruter fra norske
flyplasser til utlandet må fortsette, og intensiveres til beste for de
reisende.
Den europeiske luftfartsliberaliseringen må få fullt gjennomslag i Norge,
slik at norske selskaper kan tilby sine tjenester til beste for norske
forbrukere og norske arbeidsplasser. Tildeling av konsesjoner til
subsidierte flyruter i distrikts-Norge må skje etter anbudsvurdering.
Det er ikke en statlig oppgave å eie lufthavner. Statlig eierengasjement i
de sivile lufthavnene kan avvikles. Kostnader til flykontroll,
navigasjonshjelpemidler og andre sikkerhetstjenester dekkes ved avgifter.
Flyselskaper i vår verdensdel har pekt på ineffektiv trafikkavvikling og
unødvendige kostnader. Det må derfor arbeides for å sikre en effektiv
avvikling av lufttrafikken, ved en samordnet europeisk innsats gjennom
standardisert teknologi og organisering for å redusere forsinkelser osv.
Fremskrittspartiet vil:
1. Avvikle statlig eierskap i sivile lufthavner. Landings- og
passasjeravgifter tilfaller driverselskapene.
2. Sikre norske flyselskaper del i det europeiske luftfartsmarkedet.
3. Effektivisere avviklingen av flytrafikken og opprettholde strenge krav
til sikkerhet.
4. At den norske stat avvikler sitt engasjement i SAS, enten ved å selge
statens aksjer i Det norske luftfartsselskap, eller ved å innlede et
samarbeid med Sverige og Danmark for å privatisere selskapet.
SJØTRANSPORT OG HAVNER
Fremskrittspartiet ønsker at norsk sjøtransport styrkes ved at næringen
gjøres attraktiv for private interesser. Fremskrittspartiet konstaterer at
det største hinder for en rasjonell drift av sjøtransporten er at havnene
ikke er tilpasset markedets behov. Dette skyldes at de fleste havnene er
drevet av det offentlige. De offentlige havnene må derfor gjøres mer
brukervennlige. Fremskrittspartiet ønsker å endre Havneloven slik at
private og offentlige havner likestilles.
Fremskrittspartiet vil:
1. Endre Havneloven slik at private interessenter kan overta havneanlegg
og drive dem i tråd med markedets behov.
2. Arbeide for at det blir fri konkurranse mellom ulike
transportselskaper uten konsesjonsmessige hindringer.
3. Avvikle statlige eier- og driftsinteresser innen transportnæringen.
4. Privatisere flest mulig havner.
5. Ha samme rammevilkår for norsk sjøtransportvirksomhet som i våre
naboland.
NORGES STATSBANER - NSB
Norges Statsbaner bør på sikt legges om til å bli et forvaltningsselskap
for landets baneanlegg. NSBs driftsdel omdannes til aksjeselskap og bør i
så stor grad som mulig drive etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper.
Fremskrittspartiet vil:
1. Omdanne NSBs driftsdel til aksjeselskap.
2. Finansiere investeringer ved låneopptak og ikke over statsbudsjettet.
3. At NSB, som et forvaltningsselskap, leier ut deler av baneanlegget til
selskaper som ønsker å drive transportvirksomhet.
4. At den offentlige politikk overfor NSB ikke legges opp slik at den
diskriminerer konkurrerende transportbedrifter.
5. Oppheve togmonopolet.
KOLLEKTIVTRANSPORT
Fremskrittspartiet går inn for at kollektivtransport i størst mulig grad
foregår i privat regi. Disse tjenestene må i større grad utvikles i tråd
med markedets etterspørsel etter transporttjenester. Fremskrittspartiet går
derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert på behovsprøving, og å
redusere subsidier og tilskudd. Fremskrittspartiet ønsker private
transportselskaper som driver etter markedsøkonomiske prinsipper, med
reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.
Fremskrittspartiet vil:
1. Oppheve konsesjonsordninger som bygger på behovsprøving.
2. Redusere subsidiene sterkt.
3. Endre løyvesystemet slik at det åpnes for konkurranse og
markedstilpasning i drosjenæringen.
4. At all kollektivtransport skal, så langt det er mulig tilrettelegges
for alle grupper i samfunnet.
FERGESAMBAND
Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene
er en del av kommunikasjonssystemet og er dermed et offentlig ansvar, men
private fergeselskaper bør stå for selve driften. I investeringssammenheng
bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad sees i sammenheng med
veinettet for øvrig.
Fremskrittspartiet vil:
1. Sørge for at det bygges fergeleier med nødvendige installasjoner, og
at disse anleggene holdes ved like. Bygging og vedlikehold må
imidlertid settes ut på anbud.
2. Sette fergedriften ut på anbud.
3. At det offentlige kan stille visse minstekrav om regularitet.
TELEKOMMUNIKASJON
Datateknologien har muliggjort en sterk økning av ytelser og tjenester som
på de fleste områder i samfunnet fører til effektivisering og
rasjonalisering. Den rivende utviklingen som nå finner sted innen
telekommunikasjon, medfører bl.a. at telenettet etter hvert utvikler seg
til å bli et viktig verktøy for overføring av data og informasjon.
Fremskrittspartiet ønsker et telenett som dekker markedets behov.
Fremskrittspartiet vil:
1. Privatisere offentlige kommunikasjonsbedrifter. Det offentlige har
ansvaret for at det er en riksdekkende telefontjeneste inkludert
ansvaret for koordineringsoppgaver.
2. At offentlige kommunikasjonsbedrifter må hindres i å ta
monopolfortjenester og stenge ute konkurrenter.
INFORMASJONSTEKNOLOGI
Informasjonsteknologiens omfang er i stor grad resultatet av privat
initiativ og aktivitet i et forholdsvis fritt marked. Til tross for enkelte
forsøk på å konsesjonsbelegge kjøp av datamaskiner frem til begynnelsen av
åttitallet, viser det seg at et fritt informasjonsmarked er den beste
forutsetningen for videre utvikling.
Det statseide Telenors tilnærmede monopol på informasjonstjenester, blant
annet gjennom et absolutt monopol på infrastruktur og teleformidling (som
riktignok opphører i 1998), samt egenskaper som nasjonal hovedaktør innen
kabelformidling og internett-tjenester, er et hinder for fri vekst. I en
slik monopolsituasjon blir prisnivået presset kunstig høyt, noe det siste
årets utvikling har vist. Samtidig er fremkommeligheten på
informasjonsnettverkene utilfredsstillende, da det ikke eksisterer
konkurranse om utbygging av disse.
Det er ingen offentlig oppgave å bygge ut eller drive nettverk for
informasjonsteknologi. Det er heller ingen offentlig oppgave å regulere
innholdet av tjenester, så lenge dette ikke er i strid med gjeldende lover.
Fremskrittspartiet mener derfor at utviklingen av både infrastruktur og
tjenester i informasjonsnettverkene i størst mulig grad må utføres av
private interesser.
Fremskrittspartiet ønsker en raskere utbygging av stamnettene på den
såkalte informasjonsmotorveien gjennom fri konkurranse. Dette kan for
eksempel gjennomføres ved at teleselskaper som Telenor og Telia konkurrerer
side om side med energidistributører, kabel-TV-selskaper og
samferdselsbedrifter som NSB, som alle har egne stamnett for digital
kommunikasjon. Fremskrittspartiet vil på denne måten sikre at
informasjonsteknologien blir allemannseie til overkommelige priser, slik
konkurransen på mobiltelefonmarkedet har gitt hurtig og rimelig
mobilkommunikasjon for alle.
Fremskrittspartiet vil:
1. Stimulere til raskere utbygging av stamnettene på
informasjonsmotorveien gjennom fri konkurranse.
2. Sikre at ytrings- og pressefriheten gjelder fullt ut også for
informasjonsmotorveien.
3. Sikre åpenhet i offentlig sektor ved at så mye statlig og kommunal
informasjon som mulig legges til rette for Internett.
POSTVERKET
Fremskrittspartiet ønsker et effektivt postvesen som dekker markedets
behov. Postverket bør privatiseres, men det offentlige innehar ansvaret for
at det finnes en riksdekkende posttjeneste.
Fremskrittspartiet vil:
1. Privatisere Postverket, men det offentlige må ha ansvar for at det
finnes en riksdekkende posttjeneste.
2. Privatisere Postbanken.
---------------------------------------------------------------------------
Et fritt og selvstendig kulturliv
Fremskrittspartiets kulturpolitikk bygger på prinsippet om toleranse og
ytringsfrihet. Kultur er et åpent begrep som uttrykker de verdier og
kvaliteter hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er kultur
for den ene, behøver ikke nødvendigvis være det for en annen. Med norsk
kultur forstår vi verdier og aktiviteter som er felles for de fleste
nordmenn.
Fremskrittspartiets grunnholdning er at kulturen skal være fri for politisk
styring. Den må være basert på frivillighet og personlig engasjement.
Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens grensesprengende vesen og
fremmer ensretting. Fremskrittspartiet vil ha et åpent marked for kultur,
hvor folk selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benytte
seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt
kultur, sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører.
Intensjonene bak en liberalistisk kulturpolitikk er ikke å frigjøre
offentlige midler, slik at disse kan benyttes til andre formål i regi av
det offentlige. En liberalistisk kulturpolitikk er veien mot ett mål - et
fritt og selvstendig kulturliv. Således er besparelser på offentlige
budsjetter kun en konsekvens av dette, og innsparingen bør i sin helhet gis
ut i form av skattelettelse. På denne måten senkes skattetrykket, og det
enkelte menneskes evne til å etterspørre kunst og kultur øker tilsvarende.
RADIO OG FJERNSYN
En viktig sak for Fremskrittspartiet er gjennomført - nemlig avviklingen av
NRK-monopolet. Økningen i radio- og fjernsynstilbudene har gitt oss større
muligheter til å velge. Dette viser at frihet i eteren stimulerer til
kvalitet og mangfold. Fremskrittspartiet ønsker full frihet i eteren, der
de som ønsker å drive radio- eller TV-stasjon skal få mulighet til dette.
Konsesjoner skal gis som en formalitet.
Det er ingen offentlig oppgave å drive medievirksomhet. Fremskrittspartiet
vil derfor omgjøre NRK til et aksjeselskap, for deretter å selge dette.
Fremskrittspartiet ønsker ingen reguleringer for bruk av reklame utover det
som reguleres i straffeloven. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne avgiftene,
deriblant lisensen NRK tar inn.
Fremskrittspartiet innser imidlertid at et av de landsdekkende
kringkastingsselskap må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne
formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner. Dette skal gjøres ved at
det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over
kringkastingsselskapet ved en krisesituasjon.
Fremskrittspartiet vil:
1. Splitte opp NRK i selvstendige aksjeselskap og deretter selge ut
disse.
2. Forhandle frem avtaler med et av de riksdekkende
kringkastingsselskaper, som gir de styrende myndigheter råderett til å
bruke kringkastingsselskapet i spesielle krisesituasjoner.
3. At staten ikke legger hindringer i veien for å motta og videreformidle
radio- og fjernsynsendinger.
4. Fremme lovforslag som sikrer kringkastingsfrihet i radio og fjernsyn
som en del av ytringsfriheten, på lik linje med trykkefrihet.
PRESSEN
En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati og
ytringsfrihet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte
fra staten. Etterhvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte,
vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å
sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at avisenes kritiske
holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier til
pressen. Fremskrittspartiet ser også med skepsis på at store deler av
pressen blir underlagt konsentrert privat eierskap.
Fremskrittspartiet vil:
1. At aviser og tidsskrifter skal konkurrere på lik linje uten
statsstøtte.
2. At den enkelte avis og det enkelte tidsskrift selv avgjør sin
finansieringsform, enten dette skjer med tilskudd og gaver fra
organisasjoner og enkeltmennesker, ved annonser eller ved løssalgs- og
abonnementsinntekter.
3. At eierkonsentrasjoner i massemedia begrenses.
TEATER OG OPERA
Fremskrittspartiet ser teater og opera som viktige kulturtilbud, men ser
det ikke som en statlig oppgave å gi driftsstøtte til slike
kulturinstitusjoner. Teatre og operaer bør tilby et repertoar som vekker
større publikumsinteresse, slik at driftsutgiftene og driftsinntektene
kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å
drive i balanse, må de selv redusere sine utgifter eller sikre seg større
inntekter gjennom økte billettpriser, sponsing eller gaver.
Enkelte nasjonale institusjoner, som holder til i særdeles tungdrevne
bygninger, vil ikke ha mulighet til å skaffe seg så store inntekter at
totalkostnadene dekkes. Fremskrittspartiet vil derfor opprettholde noe
støtte til vedlikehold og investeringer for slike institusjoner.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fjerne offentlige tilskudd til drift av teater og opera, men
opprettholde noe investeringsstøtte.
2. Basere driften på full frivillighet, konkurranse og selvfinansiering.
KINO OG FILM
Offentlig engasjement i produksjon og fremvisning av film er ikke
nødvendig.
Fremskrittspartiet vil:
1. Privatisere kinodriften.
2. Avvikle støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer.
3. Oppheve loven om film og videogram.
4. Oppheve ordningen med filmsensur, slik at kun filmer som er i strid
med straffeloven kan stoppes.
BIBLIOTEKER OG MUSEER
Fremskrittspartiet ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud.
Virksomheten må derfor i større grad ta hensyn til etterspørselen etter
slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Fremskrittspartiet støtter
bibliotekvirksomhet for blinde og svaksynte. For andre bibliotek er målet å
gjøre disse mest mulig selvfinansierende, f.eks. ved hjelp av et mindre
gebyr når man låner bøker. Gratis adgang bidrar ikke til å stimulere
interessen. Ofte fører den tvert imot til en alminnelig nedvurdering.
Fremskrittspartiet vil:
1. Forandre loven om folkebibliotek, slik at disse gis anledning til å
kreve et gebyr ved utleie av bøker o.l.
2. Dekke utgifter til bibliotekvirksomhet for svaksynte og blinde.
3. Legge om tilskuddsordningen fra det offentlige til museene, slik at
disse stimuleres til å tiltrekke seg flere besøkende.
KUNST
Kunstnere må som andre selvstendig næringsdrivende leve av sin egen
produksjon.
Fremskrittspartiet er motstander av støtteordninger til kunstnere, da disse
utvikler et avhengighetsforhold mellom kunstner og stat.
Fremskrittspartiet vil:
1. Fjerne kunstnerlønn og garanti-inntekter for kunstnere.
2. Unngå at det offentliges innkjøp av kunst får karakter av
støtteordning.
3. Fjerne støtteordninger til kunstnere, slik at etterspørselen avgjør
hvilken type kunst som blir produsert.
IDRETT
Fremskrittspartiet ser meget positivt på idrettsaktivitet.
Fremskrittspartiet vil at overskuddet av fotballtippingen, så lenge den er
i statlig regi, uavkortet skal gå til idrettsformål. Fremskrittspartiet vil
legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene, slik at de i så stor
grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen
frivillig innsats fra medlemmene. Dessuten er det viktig at idretten, så
langt det er mulig, kan utnytte sponsorer ved mer utstrakt bruk av reklame.
Idrettsanleggene bør i størst mulig grad eies og drives av
idrettsorganisasjonene selv.
Fremskrittspartiet vil:
1. At det offentlige avstår fra innblanding i idrettens indre
organisasjonsliv.
2. At offentlige midler skal gå til anlegg og utstyr. Det bør oppmuntres
til frivillig innsats fra medlemmer, foreldre og idrettsutøvere.
3. Gå mot at dugnad og annet inntektsgrunnlag skattlegges.
STATLIGE PENGESPILL
Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal tjene penger på pengespill.
Utviklingen viser at lotteri-inntekter i stor grad overføres fra humanitære
og frivillige organisasjoner til staten.
Fremskrittspartiet vil:
1. Overføre alle pengespill fra staten til humanitære og frivillige
organisasjoner.
---------------------------------------------------------------------------
Norge og verden
Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser.
Norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt
samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest
mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Derfor må det legges størst vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom
Norge og de øvrige NATO-landene og EU. Fremskrittspartiet fastslår at USA
er den viktigste garantist for vårt lands sikkerhet, og har reddet Europa
fra Hitler-Tyskland og Sovjet-diktaturet. Det var også USA som måtte til
for å stanse Iraks aggresjon i Midt-Østen og nedslaktingen av sivile i
Bosnia. På denne bakgrunn erkjenner Fremskrittspartiet at USA har en
lederrolle blant de vestlige demokratier, og at dette bør innebære en
betydelig lojalitet fra norsk side. Norge bør derfor støtte USA dersom ikke
vesentlige hensyn taler imot det.
Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel.
Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.
U-hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet
støtter nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale
organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper
osv. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de
enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Frihandel er
den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av
samhandel.
Fremskrittspartiet støtter FNs beslutning om det jødiske folks rett til et
nasjonalt hjemland i Israel, i tråd med FNs vedtak, og vil understreke at
en fredsløsning i Midt-Østen ikke må innebære en trussel mot Israels
eksistens.
U-HJELP OG FRIHANDEL
Fremskrittspartiet mener at u-landene må gis muligheter for å leve av de
varer de produserer. Derfor må de få anledning til å selge sine varer til
Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet
kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et
produksjonsapparat i u-landene, for deretter å nekte å importere
produktene.
Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp, f.eks.
Tanzania, har hatt den svakeste økonomiske utvikling. Landene er blitt helt
avhengige av u-hjelpen, og u-hjelpen er slett ikke blitt hjelp til
selvhjelp. Det er vanskelig å bygge opp statsstøttede prosjekter i vårt
eget land. Langt vanskeligere er det for Norge å utvikle infrastruktur og
næringsliv i geografisk og kulturelt fjerne u-land.
Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig
u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige
ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u-hjelp stort sett lite
effektiv og kostbar å administrere. Mange av landene som mottar norsk
u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder i stedet for å sørge
for mat og skolegang til folket. Fremskrittspartiet ser den lave
levestandarden i u-landene først og fremst som et resultat av landenes
interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og
innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære
styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de
fleste i-land setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte
stater har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system
og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i
andre u-land. Målet må være å stimulere til en effektiv
jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer
forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.
Fremskrittspartiet vil:
1. Innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som bl.a. rammer
u-landene.
2. Avvikle den statlig tvungne u-hjelpen og NORAD.
3. Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved f.eks.
naturkatastrofer. Denne hjelpen bør organiseres av
Utenriksdepartementet.
4. Oppmuntre til frivillig bistand via humanitære organisasjoner.
MENNESKERETTIGHETER
Fremskrittspartiet vil at Norge skal påtale brudd på grunnleggende
menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten
til liv, privat eiendoms, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse
rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på
rettsstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv
statsmakt.
Antall barn i sexindustrien er økende. Fremskrittspartiet mener Norge må ta
initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette.
Holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det
imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket og
statueres eksempler.
Fremskrittspartiet erkjenner at det i ulike kulturer er forskjellige
holdninger til barns deltakelse i arbeidslivet, men mener at det er viktig
å motarbeide all utnytting av barn.
DIPLOMATISK OG ØKONOMISK BOIKOTT
Fremskrittspartiet går inn for diplomatisk samkvem også med land som har
autoritært styre og bryter menneskerettighetene. Men det går likevel en
grense mot unnfallenhet. Når f.eks. et lands myndigheter dømmer norske
borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet
på norsk territorium, er dialogens tid forbi. Fremskrittspartiet går derfor
inn for diplomatisk brudd med Iran inntil Fatwaen er trukket tilbake.
Fremskrittspartiet mener det er naivt å tro at diktatorer rundt omkring i
verden er ukjent med menneskerettighetene. Grunnen til at de ikke
respekterer menneskerettighetene, er at de er mer opptatt av å knuse sine
motstandere og konkurrenter. Derfor vil selv en kritisk dialog med slike
regimer ha liten betydning.
Økonomisk boikott er i og for seg i strid med prinsippet om frihandel. Når
det gjelder land som ikke har et fritt næringsliv, og hvor handelen er
dirigert av de politiske makthavere, er likevel frihandel i utgangspunktet
ikke mulig. Fremskrittspartiet vil derfor støtte internasjonale
boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer
terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en
særlig brutal måte.
FORENTE NASJONER - FN
Etter at Sovjetunionen ble oppløst, har FN fått større betydning.
Konflikten i Bosnia viser likevel at FN ikke er mer effektiv enn de større
medlemsstatene kan bli enige om. For stor tillit til FNs handlekraft kan
føre til at NATO, EU og de større vestlige demokratiene unndrar seg ansvar
under henvisning til FN, som for eksempel i det tidligere Jugoslavia, der
sivile ble brutalt nedslaktet i FN-sikrede soner uten at de europeiske
demokratier grep inn.
Fremskrittspartiet mener at FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og
fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter.
Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store
byråkratier. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør
begrenses.
FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter.
Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser
og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.
Fremskrittspartiet konstaterer at FN har utviklet seg til en byråkratisk
organisasjon som ikke er i stand til å løse de oppgaver den er satt til på
en tilfredsstillende måte. Fremskrittspartiet mener derfor at FN må
reorganiseres.
Fremskrittspartiet vil:
1. Gå inn for at ingen land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av
sitt styresett eller interne forhold.
2. Styrke FNs posisjon som konfliktsløser.
3. Utvide FNs mandat til fredsskapende operasjoner og inngripen for å
stoppe folkemord og vedvarende grove brudd på grunnleggende
menneskerettigheter.
4. At Norge skal gå inn for at Taiwan blir medlem av FN.
INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGPOLITIKK
Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde
være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester,
kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale
ordninger og annet som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter
ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innvandrere. Da
innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS-området, etter dagens
lovgivning automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og
folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor
enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning.
Derfor kan en ordning med fri innvandring ikke gjøres gjeldende i praksis.
Fremskrittspartiet er følgelig imot fri innvandring.
Ordvalget
Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å
søke langvarig opphold her uten at de er flyktninger. Med
flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som
vår lovgivning stiller for å gi rett til asyl i Norge. Personer
som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening
eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets
oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere. Fremskrittspartiet
har merket seg at innvandrere i offentlige publikasjoner og
offentlig debatt ofte omtales som flyktninger.
Arbeidsmarkedet
Etter at Norge ble med i EØS har alle statsborgere i EU-land krav
på å reise inn i Norge og oppholde seg i landet i 3 måneder for å
søke etter arbeid. Etter hvert som EU blir utvidet til å omfatte
sentral- og østeuropeiske land, vil også disse lands borgere bli
med i det felles arbeidsmarkedet i EØS. Siden det for tiden er,
og sannsynligvis i lang tid fremover vil være stor
arbeidsledighet i EØS-området, vil ikke Norge ha behov for
innvandring fra land utenfor EØS. Fremskrittspartiet ønsker at
reglene om innvandringsstopp skal håndheves strengt, slik at
personer fra slike land bare skal gis midlertidig
arbeidstillatelse dersom de har spesielle kvalifikasjoner som det
er mangel på i Norge.
Flyktninger
Fremskrittspartiet er sterkt engasjert i å hjelpe flyktninger,
men mener at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle
nærområder. I stedet for å ta flyktningene inn i Norge, bør Norge
bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i landene i
nærområdene. Det er beregnet at vi kan hjelpe minst 10
flyktninger i slike områder for det det koster oss å ha Θn
flyktning i Norge. Ut fra samme tankegang vil Fremskrittspartiet
fortsette å øke den humanitære bistand og nødhjelp til
flyktninger over Utenriksdepartementets budsjett.
Innvandring av asylsøkere
Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av
asylsøkere bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere
år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i
Norge. Det er ikke umoralsk å mene at man bør ta hensyn til
reaksjoner mot denne innvandring for å forebygge konflikter. Det
er heller ikke umoralsk å mene at man bør forebygge for raske
forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har. Det er
uriktig å kalle slike synspunkter rasisme når de ikke bygger på
forestillinger om at noen rase er mer verdifull enn andre.
Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser når det gjelder
flyktninger, særlig gjennom FNs flyktningkonvensjon av 28. juli
1951. Denne konvensjonen ble imidlertid etablert på bakgrunn av
situasjonen etter den annen verdenskrig. Siden den gang har
verdens befolkning, særlig i u-land land, vokst eksplosivt,
samtidig som interne konflikter har ført til at flyktningstrømmen
har økt. Moderne kommunikasjoner kan bringe flyktninger raskt fra
sted til sted. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet arbeide
for en modernisering av FNs flyktningkonvensjon tilpasset vår
tid.
Fremskrittspartiet vil begrense antall fjernkulturelle som gis
opphold til Norge, til 1000 personer pr. år. Denne summen
omfatter de som får opphold på humanitært grunnlag,
familiegjenforening og flyktninger. Prioritet bør gis til
overføringsflyktninger (kvoteflyktninger).
Fremskrittspartiet vil at Norge skal fortsette å føre en
restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl med
flyktningstatus. Flyktningstatus skal bare innvilges etter
individuell behandling, og ikke som gruppe.
Fordi bosetting av flyktninger og asylsøkere av større omfang
berører norske lokalsamfunn sterkt, går Fremskrittspartiet inn
for at omfanget blir avgjort ved folkeavstemning i den enkelte
kommune.
Etter Fremskrittspartiets mening er det en klar forutsetning at
flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i
Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når
forholdene tilsier det. Norge må derfor føre en aktiv
repatrieringspolitikk overfor flyktninger og asylsøkere med
oppholdstillatelse i Norge.
Familiegjenforening
Fremskrittspartiet mener at familiegjenforening er bra, men at
den bør skje i familiens hjemland. Familiegjenforening for
innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under
forutsetning av at disse kan forsørges uten at foreldre lever på
noen form for offentlige støtteordninger. De som kommer til Norge
som resultat av familiegjenforening, gis ikke rett til ny eller
videre familiegjenforening.
Ingen må diskrimineres
Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og
innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for
forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk
eller religiøs tilknytning.
Fremskrittspartiet vil at alle skal ha samme rettigheter og
plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk
bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere
respektere de grunnleggende lovregler og normer som det norske
samfunn bygger på. Under enhver omstendighet må særkostnader som
måtte oppstå i sykehus, helsevesen, eldreomsorg, skoler og andre
offentlige institusjoner basert på individuelle krav, dekkes av
den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk
bakgrunn eller religion.
Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse og valgbarhet ved
politiske valg skal forbeholdes norske statsborgere og
statsborgere av land som vi har gjensidig avtale med. Det må ikke
innføres noen form for kvoteordninger i arbeidslivet ved
ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige
goder.
Fremskrittspartiet mener at det bør stilles krav om
tilstrekkelige kunnskaper i norsk og selvforsørgelsesevne for å
kunne bli norsk statsborger, i tillegg til opprettholdelsen av
minimum 7 års botid, regnet fra innvilgelsestidspunktet for
søknad om oppholdstillatelse/asyl.
Fremskrittspartiet går inn for en integreringspolitikk med vekt
på at de regler, normer og verdier som skal være felles for hele
befolkningen, må gå foran hensynet til enkeltgruppers ønsker.
Slike kan være grunnleggende regler som demokrati, ytringsfrihet,
eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likhet for loven, samt
oppførselsregler i skoler, offentlige institusjoner,
arbeidsplasser, idrettsforeninger, borettslag, nærmiljøer, osv.
Fremskrittspartiet mener innvandrerne har plikt til å tilpasse
seg det norske samfunn. De må tilegne seg tilfredsstillende
kunnskaper i norsk, som må være det felles språk. De problemer
den enkelte innvandrer måtte møte på forskjellige samfunnsområder
som følge av manglende norskkunnskaper, forutsettes det at
innvandreren selv må ta initiativet til å få løst. Det er
innvandrerforeldrenes plikt til, på samme måte som det er norske
foreldre sin plikt, etter barnelovgivningen, å sørge for at barn
født i Norge har tilstrekkelige norskkunnskaper når de
presenteres for opptak i de ordinære offentlige skoler.
Fremskrittspartiets restriktive innvandringspolitikk, som
suppleres med aktiv integrering og tilpasning til norske
samfunnsforhold, vil forebygge motsetninger og konflikter mellom
befolkningsgrupper med basis i forskjellige typer etnisk,
kulturell og religiøs bakgrunn. Lik offentlig behandling av alle,
der alle særytelser for innvandrere fjernes, vil forebygge
motsetninger mellom nordmenn og innvandrere.
Fremskrittspartiet vil:
1. At innvandringsstoppen skal håndheves strengt.
2. At mottak av flyktninger kan avgjøres gjennom folkeavstemning både på
landsbasis og i den enkelte kommune.
3. At asylsøkere ved ankomst informeres om at de er forpliktet til å
avholde seg fra ulovlige demonstrasjoner og skadeverk i Norge, selv om
dette retter seg mot forholdene i deres hjemland. Brudd på
forpliktelsene medfører automatisk utvisning.
4. At Norge hvert år maksimalt skal motta til sammen 1000 fjernkulturelle
personer. Dette omfatter flyktninger, de som gis opphold på humanitært
grunnlag eller på grunn av familiegjenforening.
5. At kriteriene for å gi asyl som flyktning fortsatt skal tolkes
strengt.
6. At ordningen med familiegjenforening for innvandrere må begrenses til
ektefelle og egne barn, under forutsetning av at disse kan forsørges
uten at foreldrene lever på noen form for offentlige støtteordninger.
De som kommer til Norge som resultat av familiegjenforening, gis ikke
rett til ny eller videre familiegjenforening. Familiegjenforening for
innvandrere og flyktninger begrenses til de som har hatt opphold i
Norge i minst 24 måneder.
7. At flyselskaper som bringer asylsøkere uten identitetspapirer til
Norge, bøtelegges.
8. At utlendinger som kommer til Norge ved hjelp av flykapring ikke gis
oppholdstillatelse i landet.
9. At kirkeasylanter straks må sendes ut av landet, da kirkeasylsystemet
er ulovlig.
10. At asylsøkere som har fått endelig avslag i andre EØS-land, blir
returnert til de land hvor de har fått avslag, uten fornyet
asylsøknadsbehandling i Norge.
11. At innvandrere og asylsøkere som kommer fra høyrisiko-områder,
gjennomgår en obligatorisk HIV-test.
12. At tilfredsstillende kunnskaper i norsk skriftlig og muntlig settes
som vilkår for å oppnå norsk statsborgerskap.
13. At det påses at alle innvandrerforeldre på samme måte som norske
foreldre, overholder sitt foreldreansvar i henhold til barneloven og
sikrer barns rett til utdannelse etter norske skolelover, særlig
gjelder dette grunnskoleloven.
14. Avvikle offentlig støtte til organisasjoner og foreninger med etnisk
bakgrunn eller felles hjemland som medlemskriterium.
15. At alle lover og forvaltningsmessig praksis som innebærer
forskjellsbehandling basert på rase, religion, kultur og etnisk
bakgrunn, avskaffes.
16. Ha en aktiv integreringspolitikk bl.a. bygget på at de regler, normer
og verdier som skal være felles for hele befolkningen må gå foran
hensynet til enkeltgrupper.
17. At de flyktninger som innvilges beskyttelse, kun får midlertidig
oppholds- og arbeidstillatelse, slik at de må reise hjem når
forholdene i hjemlandet er trygge.
18. At det innføres den praksis at utenlandske statsborgere som her i
landet er dømt til mer enn 3 måneders ubetinget fengselsstraff,
utvises fra Norge.
NORGE OG EUROPA
Fremskrittspartiet har enkeltmenneskets frihet og selvråderett som en
vesentlig målsetting. Virkemidler i arbeidet for å nå dette målet er
reduksjon eller avskaffelse av hindringer for menneskets utfoldelse,
virketrang og realisering av egne mål. Slike hindringer kan være en følge
av at statens makt er for omfattende. Men de kan også skyldes nasjonale
grenser av proteksjonistisk karakter som utelukker mennesker og bedrifter
fra å samarbeide over landegrensene.
Fremskrittspartiet innser at det er langt frem før vi får et verdenssamfunn
preget av åpenhet, frihet, frihandel og en fri menneskelig utfoldelse, noe
som blant annet skyldes store kulturelle barrierer på kloden. På regionalt
nivå er verden imidlertid inne i en sterk utvikling mot åpenhet, samarbeid,
samhandel og en friere menneskelig bevegelighet. En slik utvikling har
vokst frem også fordi en rekke politiske spørsmål trenger overnasjonale
løsninger på tvers av landegrensene. Viktig i så måte er blant annet
sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder
som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og
menneskelig frihet. Innenfor stadig flere områder viser det seg at
nasjonalstatens tradisjonelle rammer blir for trange, idet mennesker og
bedrifter i mange land har felles interesser av ensartede regler, ordninger
og retningslinjer. På denne basis bør Norge forholde seg til sine naboer i
Europa.
Fremskrittspartiet tar til etterretning at det norske folk har sagt nei til
norsk medlemskap i EU. Dersom Norge på ny skal søke om medlemskap, må det
først avholdes folkeavstemning om slik søknad skal sendes. En slik
folkeavstemning er ikke aktuell med mindre det finner sted markante
meningsendringer i den norske folkeopinionen.
Fremskrittspartiet vil:
1. Basere Norges forhold til EU på EØS-avtalen.
2. Avholde folkeavstemning før en eventuell ny søknad om EU-medlemskap.
---------------------------------------------------------------------------