Høyres program for
stortingsperioden 1997-2001
Fra statlig makt
til
personlig
ansvar
Vedtatt av Høyres landsmøte 4. - 6. april 1997
Innhold
FRA STATLIG MAKT TIL PERSONLIG ANSVAR 1
PERSONLIG ANSVAR 1
PERSONLIG ANSVAR 1
FAMILIEN OG DE PERSONLIGE FELLESSKAP 1
MANGFOLD OG MAKTSPREDNING 1
MAKTSPREDNING 1
YTRINGSFRIHET 1
EIENDOMSRETT 1
RETTSSIKKERHET OG PERSONVERN 1
UAVHENGIGE SAMFUNNSINSTITUSJONER 1
INTEGRERING, FLYKTNING- OG ASYLPOLITIKK 1
VERDISKAPNING 1
GRUNNLAGET FOR VERDISKAPNING 1
VERDISKAPNING OG SKATT 1
PRIVAT EIERSKAP 1
ENKLERE HVERDAG I SMåBEDRIFTENE 1
ARBEIDSLIVET 1
LIVSKRAFTIGE DISTRIKTER OG LOKALSAMFUNN 1
KONTINUITET OG GENERASJONSTENKNING 1
EN BæREKRAFTIG SAMFUNNSøKONOMI 1
MILJø 1
ENERGIRESSURSENE 1
VERN OM MENNESKEVERDET 1
KUNNSKAP 1
GRUNNSKOLEN 1
VIDEREGåENDE OPPLæRING 1
HøYERE UTDANNELSE 1
FORSKNING OG UTVIKLING 1
SOSIAL SIKKERHET 1
SOSIAL TRYGGHET FOR DEN ENKELTE 1
EN MER BRUKERVENNLIG OFFENTLIG SEKTOR 1
HELSEVESENET 1
VILKåR OG TJENESTER FOR ELDRE 1
BEHANDLINGSTILBUD FOR RUSMISBRUKERE 1
TRYGDEORDNINGER 1
KRIMINALITET 1
INTERNASJONALT SAMARBEID 1
INTERNASJONAL RETT 1
ØKONOMISK SAMARBEID 1
EUROPA 1
FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK 1
KAMPEN MOT FATTIGDOM 1
Fra statlig makt til personlig ansvar
Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det
kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme
personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og
eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt
samarbeid.
(Høyres formålsparagraf)
Vår tid preges av store og raske forandringer. De kan skape
utrygghet, men er samtidig uttrykk for et levende samfunn i
utvikling. Forandringer er ofte et resultat av nyskapning - av at
mennesker ser nye muligheter og utnytter dem.
For å bevare tryggheten må forandringer skje gradvis og være mest
mulig forutsigbare. Det oppnår vi ikke ved å regulere samfunnet med
tanke på å begrense forandringene. En slik linje vil bare utsette
forandringene. De vil komme senere - men enda kraftigere. Høyre
mener at et samfunn som får utvikle seg friere er bedre i stand til
å tilpasse seg nye tider. I et fritt samfunn blir det større
spillerom for skaperevne og nytenkning. Mulighetene for fremskritt
blir større. Derfor ønsker Høyre å begrense den politiske styringen
av samfunnet. Høyre vil sette grenser for politikkens og statens
makt over mennerskers liv, og legge til rette for at den enkelte
kan ta et større personlig ansvar for seg selv og sine
medmennesker.
Alle mennesker har et fundamentalt behov for trygghet. Frihet fra
nød, frykt og vilkårlig inngrep er en viktig forutsetning for
personlig frihet til å velge og handle selvstendig. Høyre tror ikke
at trygghet først og fremst skapes av politikk. Tryggheten avhenger
særlig av den vilje og mulighet den enkelte har til å ta ansvar for
seg selv og sine nærmeste. For å fremme trygghet vil Høyre:
╛ Øke muligheten til å ta personlig ansvar.
╛ Verne om viktige verdier.
╛ Spre makten i samfunnet på flere hender.
╛ Styrke det sosiale sikkerhetsnettet.
╛ Bedre mulighetene for verdiskapning.
╛ Sikre våre etterkommere et økonomisk og miljømessig
utgangspunkt som er minst like godt som det vi selv har hatt.
Personlig ansvar er ryggraden i et trygt samfunn. Et samfunn der vi
treffer egne valg, blir tryggere enn et samfunn der andre bestemmer
for oss. Når vi treffer egne valg, kan vi velge de løsninger som
passer oss selv best. Og når vi selv tar ansvar, må vi tenke
gjennom konsekvensene av våre handlinger. Økt personlig ansvar
krever større etisk refleksjon. Dette er positivt fordi de viktige
moralske valgene alltid bør treffes av oss selv.
Ved å ta ansvar for oss selv og andre, styrker vi også båndene til
våre medmennesker. Vi hjelper hverandre i stedet for å bli
avhengige av en anonym offentlig sektor. Slik får vi mer robuste
sivile samfunn. For å styrke det personlige ansvaret vil Høyre
blant annet:
╛ La familiene få beholde mer av sin egen inntekt gjennom at
skatter og avgifter reduseres.
╛ Gi økt valgfrihet i barneomsorgen.
╛ Gi økt frihet til å velge mellom ulike tjenestetilbud innen
skole, helsevesen og eldreomsorg.
╛ Øke muligheten for å tilpasse arbeidsdagen til sin egen
livssituasjon.
╛ Begrense offentlig innblanding i privatlivet.
Varige verdier blir viktigere i en tid hvor forandringene er store.
Fremtidens samfunn avtegner seg som et mer mangfoldig samfunn, men
kanskje også som et mer kaotisk samfunn. Da blir forankring i noe
mer enn det tidsaktuelle viktig. Det kristne kulturgrunnlaget
utgjør et ankerfeste i det norske samfunn.
Kunnskap blir mer, ikke mindre, viktig når informasjonsflommen
tiltar, fordi behovet for å skille det vesentlige fra det
uvesentlige øker. Kulturell identitet blir mer, ikke mindre, viktig
i en tid preget av verdimessig mangfold, fordi egen forankring er
en forutsetning for å forstå andre. Etisk bevissthet blir mer, ikke
mindre, viktig i en tid preget av utvidet frihet, fordi normene er
forutsetninger for et fritt samfunn. Kirken og andre trossamfunn
gir mennesker en viktig tilhørighet. Kunnskapsinstitusjonene har en
viktig rolle både for verdidebatten og for verdiskapningen. For å
sikre varige verdier vil Høyre:
╛ Styrke familien og de uavhengige institusjoner som forvalter
samfunnets verdimessige fundament.
╛ Oppmuntre til toleranse og motarbeide fremmedfrykt.
╛ Styrke skolen for å sikre at alle har den kunnskap som er
nødvendig for å treffe veloverveide valg, forstå sin samtid og
møte fremtiden.
╛ Øke satsingen på forskning og høyere utdannelse.
╛ Sikre gode vilkår for kulturbevaring, kulturutvikling og
kulturutveksling.
Maktspredning er nødvendig for å øke tryggheten og valgfriheten i
Norge, fordi konsentrert makt lett kan misbrukes og dessuten øker
særinteressers innflytelse på bekostning av helheten. Den enkeltes
selvråderett begrenses i dag for sterkt av statens og kommunenes
skattlegging og den følgende sentralisering av beslutninger.
Maktspredning er en forutsetning for en smidig og harmonisk
samfunnsutvikling. En begrenset stat vil dessuten øke sin
legitimitet, og slik kunne bli sterkere der den skal være sterk.
Høyre vil spre makten ved å:
╛ Trygge eiendomsretten.
╛ Redusere særinteressenes innflytelse.
╛ Privatisere statlige virksomheter og fremme spredt eierskap.
╛ Hindre monopoldannelser og fremme konkurranse i all økonomisk
virksomhet.
╛ Beskytte den enkeltes rett til å treffe egne valg, også når
vedkommende er en del av et mindretall.
Et bedre sosialt sikkerhetsnett er nødvendig for å bevare
tryggheten. Alle skal ha sikkerhet for at de får hjelp når de
trenger det. Sikkerhetsnettet skal ikke skape klienter, men hjelpe
den enkelte til selvstendighet. Høyre vil at staten skal gi
borgerne sikkerhet for at de får medisinsk behandling, pleie,
utdannelse og kompensasjon ved tap eller fravær av inntekt. Utsatte
barn og ungdommer må gis trygghet gjennom et aktivt forebyggende
arbeid. Staten bør utføre sine kjerneoppgaver sterkt og effektivt
og med sosial treffsikkerhet. For å styrke det sosiale
sikkerhetsnettet vil Høyre:
╛ Konsentrere det offentliges innsats om kjerneoppgavene, slik at
hjelpen går til dem som trenger den mest.
╛ Gjennom betydelige systemreformer i helsevesenet - kombinert
med økt ressursinnsats i årene fremover - styrke kvaliteten og
øke behandlingskapasiteten.
╛ Forbedre, men også effektivisere, omsorgstjenestene.
╛ La private få konkurrere om å produsere tjenestene for det
offentlige, slik at brukerne lettere kan stille krav til
kvaliteten på tilbudet.
╛ Sørge for at samfunnet reagerer raskt og kontant mot dem som
begår kriminelle handlinger.
Bedre vilkår for verdiskapningen er nødvendig fordi den er
grunnlaget for all materiell velferd - både vår personlige velferd
og den fellesvelferd vi betaler gjennom skatter og avgifter. Men
vekst i verdiskapningen er også noe mer; den er et uttrykk for
kreativitet og innsatsvilje, et uttrykk for den enkeltes vilje til
å sørge for seg og sine gjennom eget arbeid. Fordi behov og
etterspørsel stadig endrer seg er det viktig å oppmuntre utvikling
og nyskapning. Dette skal ikke skje gjennom særtiltak, men gjennom
en sunn økonomisk politikk. Fremtiden ligger hos de nye og små like
mye som hos de store og etablerte. For å gjøre det lettere å skape
verdier vil Høyre blant annet:
╛ Fjerne unødvendige offentlige reguleringer og hindringer for
investeringer og arbeidsplasser.
╛ Føre en økonomisk politikk som tjener alle som ønsker å skape.
╛ At de som satser egne penger for å skape arbeidsplasser og
verdier, skal få beholde mer av en eventuell fortjeneste.
Ansvar for kommende generasjoner er en naturlig del av et
konservativt grunnsyn. Vår generasjon har fått en særlig
forpliktelse til å tilpasse oss de grenser naturen setter for
menneskelig utfoldelse og til å håndtere de store
petroleumsinntektene på en måte som også kommende generasjoner kan
ha glede av. For å skape en tryggere fremtid for oss selv og våre
etterkommere, må vi tilpasse velferdsordningene til morgendagens
virkelighet og unngå at vår generasjons politiske beslutninger
påfører kommende generasjoner urimelige økonomiske byrder. For å ta
ansvar for fremtiden vil Høyre:
╛ At målet om et generasjonsregnskap i balanse legges til grunn
for den økonomiske politikken.
╛ Gjennomføre en trygghetsreform i Folketrygdens finansiering.
╛ Føre en forpliktende miljøpolitikk.
╛ Ta markedet i bruk for å løse miljøproblemene.
╛ Samarbeide med andre der det trengs for å møte globale
utfordringer.
╛ Fremme utvikling i den tredje verden.
Personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet,
muligheter til å skape og ansvar for kommende generasjoner er
verdier som Høyre legger til grunn for sin politikk. I fremtidens
Norge er det behov for en politikk som fokuserer mer på muligheter
og mindre på problemer. En politikk som bidrar til trygghet ved å
fjerne hindringer, heller enn å innføre ordninger som skal hjelpe
noen over hindringene. En politikk som gir mennesket handlingsrom
til selv å skape velferd og livskvalitet, fremfor å insistere på at
samfunnet skal skape det for menneskene. En politikk som gir
treffsikker hjelp når det trengs, fremfor offentlig styring når man
klarer seg selv. En politikk som ser personlig ansvar som et gode,
og ikke som en byrde. En politikk som respekterer den enkelte som
person, og ikke bare som medlem av en gruppe. Høyre fører en slik
politikk.
Personlig ansvar
Friheten til å treffe egne valg er nødvendig for å kunne forme en
tilværelse basert på egne ønsker og behov. Den er samtidig en
viktig forutsetning for å ta personlig ansvar. Fordi
ansvarsfølelsen og omtanken i de personlige fellesskapene er så
viktig, må ikke politikken overta eller regulere bort det
personlige ansvaret eller skatte bort handlefriheten.
Et varmere samfunn krever mer enn at vi yter passivt over
skatteseddelen. Det er de valgene vi selv treffer hver dag for å
skape trygghet, velferd og livskvalitet som skaper et trygt
samfunn, ikke først og fremst politiske vedtak, lover og
bevilgninger.
Det offentlige har påtatt seg stadig flere oppgaver. Dette har
medført stadig høyere skatte- og avgiftsbyrder. Det har igjen gjort
stadig flere avhengige av offentlige løsninger. Dels skjer det
fordi deres egne midler trekkes inn til det offentlige. Dels skjer
det fordi det oppfattes naturlig å kreve at det offentlige
prioriterer også deres behov når man likevel dekker så mange andre
oppgaver.
Høyre tar avstand fra påstanden om at offentlige utgifter
nødvendigvis gavner samfunnet mer enn at familiene og den enkelte
disponerer ressursene. Skattenivået i Norge reduserer den enkeltes
mulighet til å ta ansvar for seg selv og andre.
Personlig ansvar
For å styrke den personlige ansvarsfølelsen i samfunnet og gi den
enkelte større innflytelse over egen hverdag, vil Høyre at:
╛ Mer makt og beslutningsmyndighet skal tilbakeføres fra
politikken til familiene og det enkelte menneske.
╛ Det offentlige skal konsentrere sin innsats om å utføre sine
kjerneoppgaver godt.
╛ Den enkelte skal vernes mot politiske inngrep på områder hvor
han eller hun selv kan gjøre valgene.
╛ Alle skal beholde mer av sin egen lønn etter at skatter og
avgifter er betalt. Toppskatten skal fjernes på vanlige
inntekter. Marginalskatten skal reduseres for å gjøre det mer
lønnsomt å yte en ekstra innsats.
╛ Barnefamiliene skal ha større mulighet til å tilpasse sin
arbeidssituasjon og sine omsorgsløsninger til barnas behov.
╛ Den enkelte skal ha større frihet til å velge mellom private og
offentlige tjenestetilbud. Offentlige tilskudd skal som
hovedregel følge brukerens valg.
╛ Den som har valgt å ta økonomisk ansvar for sin egen alderdom
skal belønnes. Privat pensjonssparing skal stimuleres,
"fordelsbeskatningen" av egen bolig avskaffes, formuesskatten
fjernes og økt skatt for dagens pensjonister avvises.
╛ Tryggheten for pensjonen fra Folketrygden sikres gjennom at
innbetaling til tilleggspensjoner avsettes i fond.
Familien og de personlige fellesskap
Den omsorg man viser for hverandre i familien springer ut av
følelser og bevissthet om at omtanke har en egenverdi. Familien er
et verdimessig ankerfeste, og slektsfølelse gir grunnlag for en
videreføring av vår kulturarv.
Familien er den viktigste og mest stabile ramme om barns oppvekst.
Oppdragelsen fremmer normer, holdninger og verdier hos dem som
oppdras. Det har også en verdi å oppdra, fordi det fremmer
ansvarsfølelse. Foreldrekontakt gir barn forbilder. I familien er
det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen.
Dette styrker omsorg, omtanke og pliktfølelse mellom mennesker, på
en måte som offentlige institusjoner ikke kan erstatte.
Høyre respekterer den enkeltes valg, men mener at ekteskapet gir
den tryggeste basis for samliv i en familie, og at det er en viktig
verdibærende institusjon som fremmer stabilitet i samfunnet. Høyre
mener det er en viktig oppgave for samfunnet å sikre rammer rundt
samlivsbrudd som gir barna stabil og god kontakt med begge
foreldre.
Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til
barnas behov er forutsetninger for gode oppvekstvilkår. Derfor vil
Høyre at familien skal beholde ansvar og oppgaver, og ikke tømmes
for tid og ressurser. Høyre vil at foreldrene selv skal bestemme om
barna skal gå i korttids- eller heltids- barnehage, ha annet tilsyn
eller om de selv skal tilbringe mer tid sammen med barna når de er
små.
Arbeidsdelingen i hjemmet påvirker mulighetene for
karriereutvikling i arbeid utenfor hjemmet. Høyre legger til grunn
at familiene selv skal velge arbeidsdeling. Høyre mener likevel det
må være et mål at flere menn tar en større del av ansvaret for barn
og familie enn idag, og at dette oppnås best ved å utvide fedres
selvstendige rettigheter til permisjon.
For å styrke familien og bidra til trygge oppvekstvilkår og like
muligheter i livet, vil Høyre:
╛ Styrke familienes økonomiske handlefrihet, ved å redusere
skattene på arbeidsinntekt og sikre barnetrygden for alle,
uavhengig av inntekt.
╛ Øke småbarnsforeldrenes frihet til å velge mellom forskjellige
former for omsorg ved å innføre en kontantstøtteordning.
╛ Fortsette utbyggingen av barnehager, slik at man når målet at
alle som ønsker det skal få plass. Private barnehager og en
kontantstøttereform spiller en viktig rolle for å nå målet
raskt.
╛ Bedre mulighetene for fleksible arbeidstidsløsninger i
yrkeslivet for å gjøre det lettere for foreldre å prioritere
familien.
╛ Utvide fradraget for dokumenterte utgifter til stell og pass av
barn.
╛ Etablere et best mulig barnevern og gode arbeidskår for
frivillige hjelpeinstanser for å støtte barnet praktisk eller
sosialt der familien svikter i å skape trygge oppvekstvilkår.
╛ Sikre like utgangsmuligheter for deltagelse i arbeids- og
samfunnslivet og like muligheter til skole og utdannelse for
kvinner og menn.
╛ Oppheve åpningstidsloven som et bidrag til å styrke
forbrukernes valgfrihet og ansvar. Kommunene skal ikke ha
adgang til å begrense butikkens åpningstider ut over de regler
som finnes i helligdagslovgivningen.
╛ Skape et større tilbud av tjenester som kan forenkle hverdagen
og innebære nye arbeidsplasser, gjennom regelforenklinger og
lempeligere skatteordninger.
Mangfold og maktspredning
Maktspredning
Høyre arbeider for et samfunn der folk selv treffer flest mulig av
de beslutninger som angår en selv. Maktspredning styrker
demokratiet fordi den enkelte da får større del i å skape en bedre
tilværelse for seg og andre. Det blir mer mangfold når mange
tenker, enn når bare noen få skal tenke på vegne av de øvrige. For
Høyre er det viktig å unngå maktkonsentrasjoner, både i offentlig
og privat sektor.
Høyre ønsker spredning og desentralisering av makt. I Norge er
makten for konsentrert. For å skape økonomisk maktbalanse må vi øke
den private andelen av økonomien.
Myndighetene er i stor grad blitt både regelgiver, eier og
kontrollør. Staten mister troverdighet som myndighet når disse
rollene blandes sammen. En bedre balanse må skapes ved at staten
trapper kraftig ned sitt engasjement i næringslivet og konsentrerer
seg om å sette opp rammer som markedet skal fungere innenfor.
Politiske beslutninger fattes i en økende grad utenfor folkevalgte
organer. Priviligerte særinteresser får direkte og indirekte
innflytelse på de politiske beslutninger og staten øker sin
kontroll over næringsliv og uavhengige samfunnsinstitusjoner. Faren
er stor for at man ikke klarer å håndtere denne maktkonsentrasjonen
og at maktmisbruk blir resultatet.
En samfunnsmodell der alle vesentlige meningsforskjeller skal
bringes inn for avklarende diskusjon i eksklusive fora truer den
frie og åpne meningsbrytning, og betyr at maktkonsentrasjon tiltar.
Distansen mellom statsmyndighetene og de uavhengige og ubundne
motkrefter er et kjennetegn ved liberale demokratier og skiller dem
fra samfunn med totalitære trekk. I et åpent og fritt samfunn må
enhver borger eller gruppering kunne forvente å ha lik rett til å
fremme sitt syn.
Maktmisbruk vil alltid være en fare i politiske systemer. Men
muligheten for maktmisbruk er større jo større maktkonsentrasjonen
er. Den beste måten å forebygge slik misbruk på er derfor at makten
spres.
For å sikre demokratiet er det viktig å utvide enkeltmenneskenes
råderett over egen tilværelse og handlingsrommet for de uavhengige
samfunnsinstitusjoner og næringsvirksomhet. Beslutninger skal ikke
tas på et høyere nivå enn nødvendig. Der det er mulig skal
avgjørelsen overlates til enkeltmennesket, familien, bedriften
eller lokalsamfunnet. En desentralisering av beslutninger innenfor
offentlig forvaltning må føre til at ansvaret for offentlige
oppgaver plasseres klarere enn idag.
Viktigere enn at politikerne styrer, er det at de verner
menneskene, markedet og det sivile samfunn mot overdreven styring.
For å styrke demokratiet og rettsstaten vil Høyre:
╛ Overlate flere beslutninger til enkeltmennesker og familier.
╛ La Stortinget godkjenne oppnevnelsen av ledere til enkelte
viktige uavhengige institusjoner, som Kredittilsynet, Norges
Bank og Konkurransetilsynet.
╛ Redusere offentlig eierskap i næringsvirksomhet kraftig.
╛ Redusere Folketrygdfondets eiermakt i næringslivet og forebygge
rollekonflikter.
╛ Skille mellom drift og kontroll i offentlig tjenesteproduksjon.
Dette hindrer den sammenblanding av interesser og
ineffektivitet som lett oppstår når den samme etat både er
bestiller av en tjeneste, har produksjonsmonopol og har
ansvaret for kvalitetssikringen.
╛ Offentlige tjenester skal i prinsippet konkurranseutsettes med
mindre det foreligger spesielle grunner til å la være.
╛ Sette klarere grenser mellom ansattes medinnflytelse og
folkevalgt myndighet i offentlig sektor.
╛ La kommuner løse problemer ulikt og tilpasse seg etter lokale
ønsker.
╛ Revurdere fylkesmannens oppgaver med sikte på å rendyrke rollen
som anke- og kontrollinnstans. Fylkesmannens kontroll med
lovligheten av vedtak fattet i lokalforvaltningen skal ikke
arte seg som politisk overprøving.
╛ Sikre Konkurransetilsynet handlekraft og en mer selvstendig
stilling. Ansvaret for all konkurranseovervåkning skal samles i
tilsynet. Regjeringens adgang til politisk overprøving av
tilsynet skal fjernes. Konkurranselovgivningens virkeområde må
gjennomgås og gjøres gjeldende for hele fiskeri- og
landbrukssektoren samt offentlig tjenesteyting.
╛ Begrense interesseorganisasjonenes representasjon i offentlige
utvalg med myndighet til å fatte politiske beslutninger.
╛ Arbeide for at flere råd og utvalg som bør være uavhengige
skilles fra staten. Dette gjelder blant annet Forbrukerrådet og
Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG).
╛ Gjennomgå lov- og regelverk kritisk med sikte på forenkling
eller avskaffelse av foreldede lover og regler.
╛ Begrense bruken av fullmaktslovgivning.
Ytringsfrihet
I et fritt og demokratisk samfunn er det viktig med en åpen og
kritisk debatt om alle sider ved samfunnslivet. Prøven på om
ytringsfriheten er vernet godt nok, er om vi også er villige til å
akseptere fri formidling av ytringer vi ikke liker. Nye medier og
utbredelsen av elektroniske nettverk har gitt økte muligheter til å
ytre seg, men setter også vernet av ytringsfriheten på nye prøver.
For å sikre ytringsfrihetens kår i Norge vil Høyre:
╛ At Grunnlovens vern av ytringsfriheten må presiseres, ved å
innføre et eksplisitt vern av møte- og demonstrasjonsfriheten
(forsamlingsfriheten) og av ytringer gjennom andre medier enn
de skriftlige.
╛ Gi ytringsfriheten i de nye medier og kommunikasjonskanaler det
samme vern og avgrensning som det som gjelder i samfunnet for
øvrig.
╛ Fjerne forbudet mot politisk reklame i radio og fjernsyn.
╛ Opprettholde retten til å gå til privat straffesak ved
injurier.
╛ At medienes kildevern skal respekteres og gis rettslig
forankring.
╛ Fjerne forbudet mot rasistiske ytringer som rammer grupper.
Rasisme motarbeides bedre med argumenter enn forbud mot
ytringer.
Eiendomsrett
Eiendomsretten er grunnleggende for Høyre. Å eie egen bolig fremmer
ansvarsfølelse. Å eie en andel i egen arbeidsplass styrker
engasjementet for bedriften. Beskyttelse av eiendomsretten er
viktig for at noen skal ønske å satse og investere.
For å fremme innsatsvilje, eieransvar og selveierdemokrati, vil
Høyre:
╛ Sikre den enkelte mot vilkårlighet og unødige inngrep i
eiendomsretten.
╛ Gjennomgå lovgivning og forvaltningspraksis med sikte på å
begrense ekspropriasjon og båndlegging av privat eiendom og
sikre full erstatning.
╛ Fjerne beskatningen av fordelen ved å bo i egen bolig.
╛ Redusere formuesskatten med sikte på avvikling i løpet av
perioden.
╛ Avvise økning av arveavgiften direkte og indirekte gjennom
økning av takstgrunnlaget for boliger, verdipapirer og andre
formuesobjekter.
╛ Øke skattefordelene for arbeidstagere som kjøper aksjer i egen
bedrift.
Rettssikkerhet og personvern
For å verne enkeltmenneskets integritet og hindre vilkårlige
inngrep i den personlige sfære, vil Høyre at:
╛ Reglene for etablering, bruk og kobling av personregistre må
bli strengere. Kobling skal være forbudt med mindre det er gitt
uttrykkelig offentlig godkjennelse.
╛ Alle offentlige registre hvor det lagres personopplysninger
skal være hjemlet i eksplisittte vedtak. Høyre vil føre en
restriktiv politikk på dette området.
╛ Datatilsynet skal godkjenne alle registre hvor det lagres
sensitive personopplysninger, samt all videreformidling av
opplysninger om enkeltpersoner.
╛ Bruk av overskuddsinformasjon ervervet gjennom lovlig avlytting
og overvåkning skal underlegges meget strenge regler og
praksis.
╛ Bruken av personnummer begrenses. Firmaer og offentlige etater
skal ha særskilt godkjennelse fra Datatilsynet for å kunne
kreve personnummer oppgitt.
╛ Holdningen til bruk av videoovervåkning skal være restriktiv.
╛ Lagring av samtaledata i telefonselskaper bare skal finne sted
etter eksplisitt godkjennelse fra abonnenten.
╛ Forsikringsselskaper eller andre skal ikke ha rett til å samle
inn eller nyttiggjøre seg genetisk informasjon om
enkeltpersoner.
Uavhengige samfunnsinstitusjoner
Frie og uavhengige samfunnsinstitusjoner er viktige for å hindre at
makten blir for konsentrert. De representerer en motvekt mot en for
sterk statsmakt. De fyller en nødvendig rolle som beskyttere av
enkeltmennesket mot staten. Høyre vil unngå at staten engasjerer
seg i de uavhengige samfunnsinstitusjonene på en slik måte at
uavhengigheten i virkeligheten uthules.
Samfunnet trenger normutviklere og moralske peilemerker. Vekst i
ansvar og etiske verdier er like viktig for samfunnet som vekst i
materielle verdier. Moralsk bevissthet og evne til kritisk
refleksjon utvikles i et samspill mellom aktørene i
samfunnsdebatten. For å verne om og videreutvikle de verdier som
har formet vårt samfunn, vil Høyre sikre livsgrunnlag og
uavhengighet for universiteter og andre forskningsmiljøer, Kirken,
kulturlivet, organisasjoner og medier. Dette er institusjoner som
bærer vår åndelige og kulturelle arv videre, gir oss kunnskap og
identitetsfølelse, sikrer en våken samfunnsdebatt og -kritikk og er
forutsetninger for folkestyret, rettsstaten og demokratiet.
Kirken og andre trossamfunn
Som en viktig forvalter av det kristne kulturgrunnlag, de kristne
tradisjoner og verdier som har formet vårt samfunn, er Kirken en
viktig nasjonal institusjon som samler folk om troen og bidrar til
å gi mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag.
Den norske kirkes nåværende organisasjonsform er utviklet gjennom
lang historisk tradisjon og generasjoners kirkelige tilknytning og
tilhørighet. Høyre vil i respekt for denne tradisjon ikke endre
statskirkeordningen før Kirken selv måtte ønske det.
For å forsvare Kirkens rolle som verdibærer og moralsk kraft i det
norske samfunn, vil Høyre:
╛ Sikre Kirken full uavhengighet i trosspørsmål.
╛ Beholde og tydeliggjøre den kristne formålsparagrafen i
grunnskole og barnehager.
╛ Opprettholde kirkens frihet i utnevnelsessaker.
Høyre vil verne om andre tros- og livssynssamfunns uavhengighet og
frihet.
Kulturlivet
Et mangfoldig kulturliv er viktig for at vi kan bevare og
videreutvikle kulturarven, styrke den kritiske samfunnsdebatten og
øke bevisstheten omkring samfunnets fellesnevnere.
Kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den
enkeltes personlighet og livskvalitet. Historisk bevissthet og
forankring i den nasjonale kulturarv gir større trygghet i et
samfunn preget av raske og omfattende omstillinger. Høyre tror på
et samfunn der kulturutøvelse og -opplevelser bærer verdifull
nasjonal arv og lokale tradisjoner videre, som en motvekt til
rotløshet og flimmer av verdiløs informasjon og tilfeldige
inntrykk.
Samtidig legger Høyre vekt på at vår nasjonale kultur bygger på en
felles europeisk kulturarv. Kulturell utfoldelse motvirker
fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre og
trygghet i utveksling av idÄer som kan foredle samfunnet. Åpenhet
mot ny viten og andre kulturer gir impulser til menneskelig,
kulturell og økonomisk vekst.
For å oppmuntre til et livskraftig og uavhengig kulturliv vil
Høyre:
╛ Fortsette å gi støtte til bærende kulturinstitusjoner av
nasjonal karakter og kulturutøvelse som bærer verdifull
nasjonal arv videre.
╛ Fremme kvalitet og prestasjoner i kulturlivet.
╛ Sørge for at de estetiske hensyn tillegges en større vekt i vår
byggekultur.
╛ Vektlegge vern og fredning av bygninger og områder.
╛ Styrke familien som samfunnets viktigste kulturbærer.
╛ Arbeide for å verne og holde i hevd våre to skriftspråk, og for
å beholde norsk skriftkultur som en bærebjelke i vårt
kulturliv.
╛ La bibliotekene spille en sentral rolle i kulturpolitisk
sammenheng. For å ta i bruk nye medier bør bibliotekene kunne
innkreve egenandel til dekning av utgifter til kostbare nye
tilbud. Boklån skal fortsatt være gratis.
╛ Føre en aktiv lokal kulturpolitikk for å sikre kulturminner og
kulturell identitet, menneskelig vekst, miljø og bosetning i
distriktene.
╛ La private supplere det offentlige som finansieringskilder for
kulturen. Andre kilder er ikke mindreverdige i forhold til
offentlig støtte.
╛ Fjerne unødvendige reguleringer og monopoler også innen
kultursektoren. Det fordyrende forbudet mot parallellimport av
CD-plater må oppheves.
Frivillige organisasjoner
Samfunnets soliditet bygger ikke først og fremst på hvilke
tjenester vi tilbyr mot betaling, men det vi yter frivillig og
selvoppofrende. Deltagelse i frivillig arbeid fremmer glede og
ansvarsfølelse for den som hjelper og er uvurderlig for den som
mottar hjelpen.
Den tredje sektor utgjør et viktig supplement til familie,
arbeidsplass og det offentlige. Svært mange barn og unge lærer å
vise ansvar og toleranse nettopp gjennom deltagelse i frivillig
arbeid.
Høyre vil peke på idrettens betydning, både på grunn av antall
utøvere og fordi interesse for og deltagelse i idrett er utbredt i
alle aldersgrupper.
For å sikre organisasjonenes økonomi og derigjennom minske
avhengigheten av offentlige myndigheter vil Høyre:
╛ Gi skattefritak for private bidrag til frivillige
organisasjoner. Retten til skattefradrag for kontingent til
fagforening utvides til å omfatte frivillige og ideelle
organisasjoner.
╛ Gjennomgå og begrense rammene for statlig lotterivirksomhet i
forhold til rammene for privat lotterivirksomhet.
╛ Det gjennomføres forenklinger og lettelser i skatte- og
avgiftsreglene, slik at det blir enklere for frivillige
organisasjoner å praktisere sponsorvirksomhet, honorering av
frivillige medarbeidere m.v.
╛ Unngå omfattende bruk av prosjektbaserte tilskudd som lett kan
føre til at de frivillige organisasjonene glir inn i en rolle
som makthavernes redskap.
Mediene
Uavhengig og kritisk samfunnsdebatt er en forutsetning for
demokrati og rettsstat. For å sikre konkurranse og mangfold i
mediene og uavhengighet av staten, vil Høyre:
╛ Arbeide for friest mulig etableringsrett i medienæringen.
╛ Unngå begrensninger i retten til å distribuere radio- og
fjernsynssendinger.
╛ Fjerne pressestøtten.
╛ Anvende lovgivning og konkurranseregler for å motvirke
omfattende makt- og eierkonsentrasjoner i medievirksomheter.
╛ At NRK skal ivareta sin oppgave som redaksjonelt uavhengig
almenkringkaster og kulturformidler og være et reklamefritt
alternativ til kommersielle radio- og fjernsynskanaler. At
selskapet fremstår som et klart alternativ med en seriøs
profil, er av vesentlig betydning for fortsatt offentlig
finansiering av NRK.
Integrering, flyktning- og asylpolitikk
Krig, politisk forfølgelse, miljøproblemer og fattigdom fører
mennesker på flukt over landegrensene. Norge må arbeide for
internasjonal fred og frihet fra nød ved deltagelse i
internasjonalt fredsarbeid og fremme av økonomisk utvikling.
Sammen med andre land må vi hjelpe flyktninger, i første rekke i
deres nærområder, hvor innsatsen i mange tilfeller monner mest. Men
Norge må samtidig ta ansvar for å hjelpe flyktninger, også dem som
søker asyl her i landet og tilfredsstiller kravene som stilles til
slikt opphold.
Høyre mener at mangfold er en berikelse for samfunnet, enten det
gjelder mangfold i kultur, livssyn, erfaringer, holdninger eller
hvordan hver enkelt av oss velger å leve livet vårt. Et mangfoldig
samfunn krever gjensidig respekt for mennesker som er, eller velger
å være, annerledes.
Toleranse og respekt kan ikke vedtas, men avhenger av den enkeltes
holdninger. Høyre vil bekjempe rasisme og fremmedfiendtlighet fordi
dette står i grunnleggende strid med det kristen-humanistiske og
det konservative menneskesyn og likeverdstanken. Høyre arbeider for
den holdning at menneskeverdet gjelder uansett egenskaper eller
bakgrunn og at individet må respekteres.
Høyre vil:
╛ At flyktninger og asylsøkere som bor i Norge skal ha de samme
rettigheter og plikter i samfunnet som nordmenn, med de
begrensninger som eventuelt følger av ikke å være norsk
statsborger. Alle som har mulighet til det, har en selvfølgelig
plikt til å arbeide for eget livsopphold, til å ta vare på seg
selv og til å lære det norske språk.
╛ Integreringspolitikken må utformes slik at den oppmuntrer til
selvhjulpenhet.
╛ Fjerne statlig finansiering av morsmålsundervisning.
╛ Bedre norskopplæringen for dem som ønsker å bosette seg
permanent i Norge. Det skal kunne kreves enten gjennomført
minimumsopplæring eller dokumenterte minimumskunnskaper i
norsk. Det timetall som tilbys bør økes i forhold til dagens
ordning, og det må gis nivåtilpasset undervisning med
avsluttende prøve.
╛ Styrke samarbeidet mellom skole og hjem for å sikre
innvandrerbarn en best mulig skolegang. Kvaliteten i skolen har
avgjørende betydning for hvordan innvandrerbarn lykkes i Norge.
╛ Gjøre det lettere å få godkjent utdannelse fra utlandet.
Ordninger som diskriminerer og hindrer bruk av kompetanse må
endres.
╛ Sikre innvandrere og flyktninger rett til å utøve sin kultur og
religion innenfor de rammer norsk lov setter. Kulturelt og
religiøst mangfold er en positiv gevinst for det norske
samfunnet. Frihetsbegrensninger for eller undertrykking av f.
eks. innvandrerkvinner kan imidlertid ikke aksepteres selv om
det er begrunnet i kultur og tradisjoner.
Verdiskapning
Verdiene næringslivet skaper gjennom produksjon av varer og
tjenester er grunnlaget for vår private velferd og finansieringen
av de offentlige velferdsgodene. En videre vekst i verdiskapningen
er nødvendig for å møte morgendagens velferdsutfordringer.
Markedsøkonomien er ikke perfekt. Men bedre enn noen andre
økonomiske systemer ivaretar den hensynet til maktspredning, miljø
og fremtidige generasjoner. En velfungerende markedsøkonomi er
miljøvennlig fordi den gir en effektiv utnyttelse av knappe
ressurser, gir maktspredning fordi den forutsetter konkurranse og
bygger på frivillighet i stedet for tvang, og ivaretar hensynet til
kommende generasjoner fordi den oppmuntrer til flid og sparing.
Et effektivt marked forutsetter en vilje til å rette opp feil og
mangler. Risiko for næringsutøvere må begrenses ved styrking av
eiendomsretten, rettssikkerheten og forutsigbarheten i de politisk
bestemte rammebetingelsene. Uheldige maktkonsentrasjoner i markedet
må motvirkes gjennom et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn og
redusert statlig eierskap i næringslivet. Handelshindringer må
bekjempes gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid.
Internasjonal konkurranse mellom bedrifter fremmer verdiskapning og
velferd, og må ikke aksepteres som begrunnelse for å etablere
innenlandske monopoler.
Det er viktig at forbrukerne står sterkt overfor produsentene.
Sterk forbrukerinnflytelse kan sikres gjennom konkurranse i
fremstillingen av varer og tjenester, slagkraftige og uavhengige
forbrukerbevegelser og ved at myndighetene innfører beskyttelse av
forbrukerrettslige krav, slik som kvalitets-, miljø- og
sikkerhetskrav, eller krav om tilgjengelighet, likebehandling og
kvalitet i tjenesteproduksjonen.
Grunnlaget for verdiskapning
Den fremtidige verdiskapningen i Norge bygger på foretaksomhet og
innsatsvilje i et mangfold av små og store bedrifter. En politikk
som gjør det mulig for driftige mennesker å skape nye verdier er
derfor ikke en politikk for de få. Det er en politikk for alle som
ønsker en trygg arbeidsplass og en trygg privatøkonomi, og som
verdsetter en offentlig sektor som kan gi sikkerhet for liv og
helse.
Når de teknologiske endringer skjer stadig raskere, er det
avgjørende at næringslivet har evne til å utnytte arbeidskraftens
kvalifikasjoner og til å ta i bruk ny teknologi. Politikkens
oppgave er ikke å peke ut markedets vinnere, men å legge til rette
for verdiskapning ved å fjerne hindringer for vekst og nyskapning.
For å gi gode kår for nyskapning og økt verdiskapning vil Høyre:
╛ Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket.
╛ Konsentrere det offentliges innsats om de viktigste oppgavene
for derigjennom å styrke den sosiale sikkerheten samtidig som
skattene går ned.
╛ Tilstrebe forutsigbare rammebetingelser.
╛ Innrette den økonomiske politikken mot et konkurransedyktig
kostnadsnivå for bedriftene.
╛ Legge økt vekt på kunnskaper og kvalitet i skoleverket,
utdannelsesinstitusjonene og forskningen.
╛ Redusere omfanget av næringsstøtte. Arbeide for at
internasjonale avtaler om fjerning av verftsstøtte
gjennomføres.
╛ Synliggjøre kostnader ved offentlige reguleringer gjennom et
"reguleringsbudsjett". Redusere kostnadene bedriftene påføres
gjennom reguleringer.
╛ Gi folk færre skjemaer, etater og offentlige kontorer å
forholde seg til.
╛ Innføre et krav om at henvendelser og søknader til det
offentlige skal være besvart innen en bestemt frist.
╛ Fjerne skatte- og avgiftsmessige konkurransefortrinn for
offentlige produsenter i konkurranse med private.
Verdiskapning og skatt
Skatter er nødvendige for å sikre finansiering av fellesgodene. Men
skattleggingen innebærer også en merkostnad for samfunnet fordi den
reduserer den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på
egen hånd, samt at den fører til skattemessige tilpasninger. Dette
har uheldige virkninger i form av lavere arbeidsinnsats, redusert
sparing og færre investeringer. Slik reduserer skattleggingen både
dagens og morgendagens verdiskapning. Skattesystemet må innrettes
slik at det gir minst mulig velferdstap for samfunnet som helhet.
Det høye norske skatte- og avgiftsnivået har gjort de
samfunnsøkonomiske kostnadene for store i forhold til gevinsten.
Når det offentlige legger beslag på en for stor del av ressursene
blir resultatet maktkonsentrasjon og redusert valgfrihet. En lavere
skattebelastning vil derfor øke velferden i samfunnet.
For å oppmuntre til sparing og innsats og for å redusere
velferdstapet fra høye skatter vil Høyre:
╛ Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket.
╛ Fjerne toppskatten på vanlige inntekter.
╛ Redusere marginalskatten for å gjøre det mer lønnsomt å yte en
ekstra innsats.
╛ Fjerne formuesskatten i løpet av fireårsperioden slik at staten
i mindre grad hemmer privat sparing og langsiktig
kapitaldannelse.
╛ Gå imot økt skatt for dagens pensjonister.
╛ Unngå økning av skatten på avkastningen av kapital og dermed
forhindre kapitalflukt til andre land.
╛ Spare kostnader i bedriftene og skatteinnkrevingen ved å
forenkle og fjerne kompliserte skatteregler der de ikke er
nødvendige.
╛ Redusere investeringsavgiften.
Privat eierskap
Kompetent eierskap gir i seg selv et viktig bidrag til
verdiskapningen. Private eiere som selv deltar aktivt i bedriftens
daglige drift, og industrielle investorer som investerer egne
midler i næringsprosjekter, vil ivareta investeringer på en bedre
måte enn offentlige myndigheter. Det aktive private eierskapet og
det private institusjonelle eierskapet må styrkes på bekostning av
statens eierskap i norsk næringsliv. Høyre vil:
╛ Redusere det statlige eierskapet gjennom omfattende salg av
statlige eierandeler.
╛ Forbedre vilkårene for sparing gjennom pensjonssparing med
skattefradrag, aksjesparing med skattefradrag og boligsparing
for ungdom.
╛ Fjerne formuesskatten i løpet av perioden slik at staten i
mindre grad hemmer privat sparing og langsiktig
kapitaldannelse.
╛ Foreta reformer i Folketrygden og derved bidra til en langt
større oppbygging av private pensjonsfond, som kan gå inn på
eiersiden i norsk næringsliv.
╛ Skape et bredere norsk eierskap ved å stimulere til at flest
mulig skal kunne være eiere i norsk næringsliv.
╛ Forbedre og forenkle delingsmodellen for å skape større
rettferdighet for aktive eiere.
╛ Avvikle det statlige eierskapet i forretningsbankene.
╛ Styrke eierskaps- og foretaksomhetskulturen og forståelsen for
verdiskapning gjennom økt vektlegging i skoleverket.
Enklere hverdag i småbedriftene
Viljen til å skape verdier i egen virksomhet er et uttrykk for
vitalitet i samfunnet. Muligheten til å starte og drive en bedrift
bør være åpen og attraktiv for flest mulig. Myndighetene må bidra
til dette ved å fjerne flere kostbare reguleringer av privat
virksomhet og ved å forenkle regler slik at de med rimelighet kan
praktiseres i små bedrifter. Delingsmodellen må forbedres slik at
skattebyrden går ned og bedrifter i større grad kan tilpasse seg
markedet istedet for skattesystemet.
Ved å bedre arbeidsvilkårene for de små bedriftene vil Høyre fremme
entreprenørånd, nyskapning og konkurransedyktighet i norsk
næringsliv og dermed trygge arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Enhver
distriktspolitikk er meningsløs om den ikke tar sikte på
selvhjulpenhet gjennom et sterkt lokalt bedriftsliv basert på en
småbedriftsvennlig politikk.
For å fremme verdiskapning og utvikling i småbedriftene vil Høyre:
╛ Bedre forholdet mellom innsats, risiko og belønning for
nyetablerere ved å redusere skatte- og avgiftsbelastningen.
╛ Skape større rettferdighet for aktive eiere i småbedriftene,
blant annet ved å senke personinntektstaket i delingsmodellen.
╛ Forenkle arbeidsmiljøloven og slippe arbeidsvillige til ved å
fjerne begrensninger for midlertidige jobber, overtidsarbeid,
utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling.
╛ Redusere antall regler, regelendringer og skjemaer som belaster
småbedriftene.
╛ Gjennomføre konsekvent bruk av anbudskonkurranser i offentlig
tjenesteproduksjon.
Arbeidslivet
Det har en verdi for den enkelte å kunne klare seg selv.
Innbyggerne har rett til beskyttelse mot offentlige hindringer som
gjør det vanskelig å skaffe seg et utkomme gjennom eget arbeid.
Mangel på arbeid innebærer sløsing med menneskelige og økonomiske
ressurser. Høyre vil at myndighetene skal fjerne hindringer for
jobbskapning og etablere gode og stabile rammevilkår for
bedriftene.
Omstillingsevne og høy kompetanse blir stadig mer sentrale
konkurransefaktorer for næringslivet. Det er viktig at bedriftene
stimuleres til å investere i kompetanseutvikling og etterutdannelse
av sine ansatte. Økt satsing på etterutdannelse må komme som følge
av et sammenfall mellom bedriftenes og de ansattes interesser, ikke
gjennom lovpålegg.
Offentlige reguleringer og inngrep bidrar i dag aktivt til å
forhindre vekst i sysselsettingen. For å gi grobunn for flere
arbeidsplasser og gjøre det enklere for den enkelte å få innpass i
arbeidsmarkedet kreves det et mer fleksibelt arbeidsmarked, med
færre reguleringer og økonomiske belastninger for dem som søker
eller tilbyr arbeid. I tillegg til å redusere skattebelastningen
vil Høyre:
╛ Forenkle lovverket av hensyn til arbeidsplasser og lønnsomheten
i nye og eksisterende bedrifter.
╛ Fjerne forbudet mot midlertidige ansettelser.
╛ Avvikle Lov om almengjøring av tariffavtaler.
╛ Tillate privat arbeidsformidling og arbeidsutleie.
╛ Likestille organiserte og uorganiserte arbeidstagere i alle
deler av arbeidslivet.
╛ Lovfeste organisasjonsfriheten. Den enkelte arbeidstager skal
ha full frihet til å velge å være organisert eller uorganisert,
og til å velge eventuell organisasjon, uten at dette innvirker
på formelle rettigheter og plikter i arbeidsforholdet.
╛ Utvide mulighetene til å arbeide frivillig overtid.
╛ Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
╛ Stimulere til økt satsning på etter- og videreutdannelse i
bedriftene. Fastsettelse av rammene for faglig oppdatering på
arbeidsplassen er et ansvar for partene i arbeidslivet.
╛ Kritisk gjennomgå reglene i sysselsettingsloven,
arbeidsmiljøloven, sykelønnsordningen og konsesjons- og
omsetningsreguleringer i landbruk og fiskeri med sikte på å
myke opp eller avskaffe regler som hindrer nyetableringer.
╛ Arbeide for en innstramning av sykelønnsordningen og minske
faren for misbruk gjennom redusert utbetaling i sykeperioden og
innføring av en karensdag.
╛ Se til at dagpengene er høye nok til å leve av, men samtidig
motivere for arbeid og selvhjulpenhet fremfor passive
utbetalinger.
╛ Bekjempe diskriminering basert på kjønn eller etnisk
opprinnelse og motarbeide systematiske lønnsforskjeller eller
annen ulikebehandling mellom kvinner og menn.
Livskraftige distrikter og lokalsamfunn
På samme måte som individet har behov for sosial trygghet, har det
behov for forankring. Bevaring av nærmiljø og lokalsamfunn betyr
derfor mye i kampen mot rotløshet og verdioppløsning.
Høyre ønsker at mer makt og innflytelse overføres til
lokalsamfunnet. Kommunene skal bli mindre avhengig av statlige
instruksjoner og overføringer. De skal ha større interesse av og
muligheter til å påvirke sine egne inntekter bl.a. ved å legge til
rette for mer lønnsomt næringsliv.
Høyre vil føre en helhetlig politikk som tar hele landet i bruk.
Distriktpolitikken må gi mulighet til å utvikle robuste regionale
sentra med sikte på å bevare hovedtrekkene i bosetningsmønsteret.
Forvaltningen av naturressursene i distriktene er en viktig
forutsetning for verdiskapningen i Norge. Det dreier seg om
næringer knyttet til for eksempel fisk og maritim virksomhet langs
kysten, jord og skogbruk, energi og energiforedling og reiseliv.
Høyre vil vri distriktspolitikken bort fra selektive tiltak der
politikere eller byråkrater plukker ut enkeltbedrifter og -
bransjer, og over mot generelle forbedringer i rammevilkårene,
rettet mot bedrifter og enkeltpersoner. Virkemidlene skal være
lønnsomhetsorientert og profesjonelt administrert. Høyre mener at
utviklingsfremmende investeringer i kunnskap og i kommunikasjoner
er viktige distriktspolitiske tiltak.
For å utvikle vekstpotensialet i byer, regioner og distrikter og
gjøre det mulig å bosette seg der man ønsker, vil Høyre:
╛ Stimulere til at kommunene konkurrerer om å tiltrekke seg
innbyggere og investeringer.
╛ Styrke de regionale sentra slik at de lettere kan beholde og
tiltrekke seg kompetanse.
╛ Utvikle gode kommunikasjoner.
╛ Føre en næringspolitikk som ikke sementerer dagens
næringsstruktur, og fjerne hindringer for at nye næringer kan
vokse frem over hele landet.
╛ Fremme småbedriftenes evne til å skape trygge arbeidsplasser
gjennom lempeligere skatteordninger og deregulering.
╛ Sikre reiselivsnæringen gode rammebetingelser blant annet ved å
styrke markedsføringen av Norge i utlandet.
╛ Videreføre tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.
╛ Fastslå at naturområdene i Finnmark på statens grunn er en
nasjonal ressurs. Høyre avviser særrettigheter på etnisk
grunnlag, og mener at fremtidig forvaltning må baseres på
anerkjente prinsipper og etableres i nært samarbeid med
Finnmarks folkevalgte organer. Aktive reindriftsutøvere har
gjennom alderstids bruk fått særlige rettigheter nedfelt i
reindriftsloven.
╛ Organisere de norske samfunn på Svalbard slik at
lokalbefolkningen får reell innflytelse i lokalsamfunnet med de
begrensninger som Svalbards spesielle situasjon innebærer.
╛ Opprettholde balanserte rovdyrstammer som forvaltes i samarbeid
med våre naboland.
Samferdsel/kommunikasjon
Det er en klar sammenheng mellom gode kommunikasjoner og
mulighetene til å skape materiell velferd. Store avstander, spredt
bosetning og en meget åpen økonomi gjør Norge som nasjon spesielt
avhengig av gode transportløsninger.
Næringslivets konkurranseevne er i stor grad avhengig av effektiv
transport. Det er fortsatt rom for betydelige reduksjoner i
transportkostnadene gjennom å effektivisere og bygge ut
infrastrukturen. Høyre ønsker økt satsing på veiutbygging.
Høyre ser et stort vekstpotensial i å utnytte moderne tele- og
datakommunikasjon. Fri konkurranse innenfor telesektoren vil
redusere kostnadene både for forbrukere og næringsliv.
Høyre vil prioritere de prosjekter som regionalt eller nasjonalt
gir god samfunnsmessig lønnsomhet. Lønnsomme prosjekter må ikke
bindes til ulønnsomme prosjekter.
For å styrke kommunikasjonene og avhjelpe miljøproblemer knyttet
til disse vil Høyre:
╛ Gi høy prioritet til utbygging av stamveinettet.
╛ Styrke transportlinjene til kontinentet.
╛ Bygge ut kollektivtransporten i de områder hvor man kan oppnå
god kapasitetsutnyttelse og redusert bruk av privatbil.
╛ Bare godta bompengefinansiering for å finansiere konkrete
prosjekter, og fjerne bommene straks prosjektet er nedbetalt.
╛ Prioritere utbygging av jernbane der dette gir størst
lønnsomhet og/eller størst miljøeffekt.
╛ Organisere norske lufthavner som aksjeselskaper med privat
eller kommunalt medeierskap.
╛ Sikre fri konkurranse i luftfarten og kollektivtransporten
forøvrig.
╛ Fjerne parallellavgiften på flytrafikken.
╛ Høyre vil legge infrastrukturen til rette slik at tungtransport
kan overføres fra land til sjø der dette kan gi betydelige
miljøgevinster.
╛ Omgjøre NSB og Postverket til aksjeselskaper med privat
medeierskap.
╛ Privatisere Telenor AS.
╛ Selge ut statens andeler i SAS Norge.
Fiskeri- og havbruksnæringene
Fiskerisektoren er i dag en svært viktig bidragsyter til eksport og
økt verdiskapning i Norge.
Næringen har lenge vært hemmet av stivbente konsesjons- og
omsetningsregler, og den har møtt konkurransehindre for foredlede
produkter i andre markeder. Resultatet er blant annet at
videreforedlingen er altfor svakt utviklet i Norge. Veien til en
mer robust fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer
markedstilpassede produkter og bedre sikkerhet for adgang til
internasjonale markeder.
For å sikre fiskerinæringen gode og langsiktige vilkår vil Høyre:
╛ Fastsette fangstmengden ut fra vitenskapelige vurderinger.
╛ Samarbeide over grensene for å unngå overbeskatning.
╛ Videreutvikle et system med omsettelige kvoter gjennom å
utvikle ordninger med "enhetskvoter", for dermed å oppnå en
økonomisk effektiv beskatning som er økologisk forsvarlig.
╛ Avvikle firkantede konsesjons-, eksport- og omsetningsregler
blant annet gjennom å tillate langsiktige leveringsavtaler og
innføre en meglerinstans i prisfastsettelsen av
førstehåndsprisen på fisk.
╛ Legge til rette for en mer markedsstyrt fiskerinæring innenfor
ressursmessig bærekraftige rammer, og som skal være uavhengig
av offentlige tilskudd.
╛ Likestille norske og utenlandske fiskere med hensyn til
tilskudd til bygging av fiskefartøy ved norske verft.
╛ Fjerne spesielle reguleringer av havbruksnæringen, bortsett fra
helse- og miljøkrav.
╛ Arbeide for flere arbeidsplasser i foredlingsindustrien gjennom
økt effektivisering, større markedsadgang, mer forskning og
markedsrettet produktutvikling.
╛ Arbeide for økt frihandel med fisk og fiskeprodukter.
╛ Øke forskningen knyttet til oppdrett av nye marine arter.
Landbruk
Høyre vil verne om eiendomsretten, friheten og råderetten i
landbruket. Respekten for folks ønske om å klare seg selv og leve
av sitt eget arbeid er sentrale politiske mål. Høyre vil derfor
arbeide for et levedyktig norsk landbruk som gir forbrukerne
kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser, og som sikrer en
forsvarlig norsk matvareberedskap. Høyre mener at dette best kan
skje ved at det er færrest mulig hindringer på veien mellom bonden
og forbrukeren. Det gir bonden de beste forutsetninger for - i
større grad enn nå - å leve av de inntekter markedet gir.
Landbrukspolitikken må utformes slik at den samlede støtten i form
av offentlige overføringer og skjermingsstøtte gjennom toll og
importavgifter fortsatt kan reduseres. Høyre mener at det er
nødvendig med en kritisk gjennomgang av omsetningsleddene og en
reduksjon av det kostnads- og avgiftsnivået som næringen i dag
møter.
Høyre vil forenkle støtteordningene til enkle, forutsigbare
ordninger der støtten går mest mulig direkte til bonden. Den
offentlige landbruksforvaltningen må reduseres og oppgavene
begrenses til forvaltningsoppgaver.
Unødvendige lover og regler i forbindelse med produksjon, foredling
og omsetning av landbruksprodukter må avvikles. Det må snarest
etableres reell konkurranse i alle ledd innen foredling og
omsetning av jordbruksprodukter slik at ikke produktivitetsøkning i
landbruket blir borte i omsetningsleddene. Bøndene må sikres frihet
til å produsere ut fra egne forutsetninger og levere varene der de
selv ønsker.
Grunneiernes rettigheter må sikres når staten erverver eller
båndlegger arealer. Det må gis full økonomisk kompensasjon ved
innskrenkinger i eiendomsretten.
Statens forkjøpsrett ved omsetning av landbrukseiendommer må
avvikles og konsesjonslovene gjennomgås på nytt. For å sikre
brukeren gode og forutsigbare rammebetingelser og samtidig gjøre
landbruket mer økonomisk robust gjennom økt markedsorientering, vil
Høyre:
╛ Rydde opp i sammenblandingen av distriktspolitiske og
lanbrukspolitiske ordninger.
╛ Verne om eiendomsretten og friheten til å råde over egen
eiendom og egen produksjon.
╛ Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket.
╛ Øke konkurransen på foredlings- og omsetningsleddet, blant
annet ved at konkurranselovgivningen gjøres gjeldende også på
omsetningsleddet.
╛ Prioritere arbeidsvilkår og lønnsomhet for yrkesbonden og bygge
ned diskrimineringen i overføringssystemet av samdrift og
større enheter.
╛ Synliggjøre kostnadene ved de politiske reguleringer landbruket
er pålagt.
╛ Gjøre det enklere å skille boligen fra driftsenheten.
╛ Fremme mer rasjonelle driftsenheter.
╛ Legge til rette for økt utnyttelse av ressursgrunnlaget i
utmark.
╛ Gjennom forbedringer i matvaremerkingen styrke forbrukernes
mulighet til å orientere seg om innholdet i produktene.
╛ Stille strenge veterinærmessige krav ved handel med matvarer.
╛ Forenkle saksbehandlingen i jord- og konsesjonslovsaker ved å
gi de lokale landbruksnemndene avgjørelsesmyndighet med
fylkeslandbruksstyrene og departementet som ankeinstans.
Høyre vil at skogbruket skal være en selvhjulpen overskuddsnæring
med de samme rammebetingelser som i våre nordiske konkurrentland.
Skipsfart
Skipsfart er en livskraftig virksomhet. Dette er en av Norges mest
konkurransedyktige og verdiskapende næringer. For å motvirke
utflytting av rederier må rederier ha et særskilt
beskatningsregime.
Norges rolle som skipsfartsnasjon er viktig og det er en
forutsetning at man jevnlig utdanner nordmenn til det
tradisjonsrike og utfordrende sjømannsyrket. Unge sjøfolk må få
bedre anledning til å opparbeide fartstid ombord, for å kunne
avansere til ansvarsfulle toppstillinger. Flere norske sjøfolk i
skipsfarten vil være en fordel både for bosetting i distriktene,
distriktsutbygging og industri som skipsutbygging og maritimt
utstyr. Det vil skape rekruttering til maritimt tilknyttede
næringer som treenger kvalifiserte medarbeidere. Det er viktig å
tilfredsstille behovet for spesialutdannede innenfor næringen. Her
trenger vi bokstavelig talt "et skippertak".
Kontinuitet og generasjonstenkning
Høyre bygger sin politikk på ansvaret for å sikre våre etterkommere
minst like gode muligheter til å dekke sine behov som vi har hatt
til å dekke våre. Derfor er det grunnleggende for Høyre å verne om
våre demokratiske institusjoner, miljøet, naturressursene,
menneskeverdet og samfunnets økonomiske bærekraft.
En bærekraftig samfunnsøkonomi
Høyre mener tryggheten best kan ivaretas ved at familien, bedriften
og den enkelte selv tar ansvar. Staten skal spille på lag med den
enkelte og markedet for å bidra til å løse grunnleggende
trygghetsoppgaver. Staten skal bidra til stabilitet og
forutsigbarhet gjennom sin økonomiske politikk.
Fremtidens velferd avhenger av investeringer som gjøres i dag. Det
er viktig å bygge opp kunnskap gjennom utdannelsessystemet, og
legge til rette for et fleksibelt samfunn som har evne til å
nyttiggjøre seg ny teknologi og nye produksjonsmetoder.
De økonomiske overføringene mellom generasjonene innen familien er
svekket. Gjennom beskatning og overføringer har staten begrenset
familiens muligheter til foreta egne overføringer mellom
generasjonene. Høyre vil styrke den private sparingen og
eiendomsretten, slik at familien lettere kan innrette seg til eget
og samfunnets beste.
Et høyt skattenivå reduserer vekstkraften og innsatsviljen i
økonomien. Ingen generasjon skal kunne pålegge kommende
generasjoner å dekke kostnadene for sin velferd. Når vi i dag
velter større byrder over på neste generasjon enn dem vi selv er
villige til å bære, svekker dette neste generasjons muligheter til
å opprettholde et høyt velferdsnivå. Derfor må et
"generasjonsregnskap" i balanse legges til grunn for
finanspolitikken. Statens økonomiske forpliktelser, blant annet
gjennom Folketrygden, skal fremgå og tas hensyn til i statens
budsjetter og regnskaper.
En offentlig sektor som legger beslag på en mindre del av
samfunnskaken vil gi en bedre balanse mellom offentlig og privat
sektor, og større spillerom for verdiskapning i privat virksomhet.
Lavere skatter kan derved kombineres med en styrket
budsjettbalanse, som igjen vil bidra til lave renter og god
lønnsomhet i fremtidsrettede investeringer.
Gjennom en troverdig forpliktelse til prisstabilitet fra
myndighetenes side legges grunnlaget for stabil vekst og fornuftige
investeringer.
De politiske virkemidler må innrettes slik at det blir lønnsomt
også på kort sikt for enkeltpersoner, bedrifter og offentlige
myndigheter å ta hensyn til langsiktige økonomiske og miljømessige
virkninger.
Et bærekraftig pensjonssystem
Usikkerheten omkring Folketrygdens fremtid truer med å underminere
velferden for våre etterkommere. Folketrygden trenger derfor en
reform nå for å sikre tryggheten for opparbeidede
pensjonsrettigheter, fremtidige pensjonsutbetalinger og at et
velferds- og omsorgstilbud kan opprettholdes for kommende
generasjoner. Derfor vil Høyre gjennomføre en trygghetsreform i
Folketrygden. Høyre vil at:
╛ Opparbeidede pensjonsrettigheter sikres bl.a. gjennom å omgjøre
oljefondet til i større grad å være et støttefond for
Folketrygden.
╛ Tilleggspensjonene som opptjenes fremover skal kunne bli privat
eiendom ved at en del av trygdepremien spares i private fond.
╛ Den enkelte selv innenfor sikre rammer skal kunne bestemme hvem
som skal forvalte pengene, og bestemme hvordan de skal
investeres.
╛ Staten fortsatt skal ha ansvar for å finansiere
tilleggspensjonsopptjening basert på omsorgsforpliktelser og
ved uførhet.
╛ Det skal være mulig å dele pensjonsrettigheter mellom
ektefeller ved samlivsbrudd.
╛ Det skal stimuleres til private pensjonsordninger, og vil gå i
mot nye regler som innebærer samordning mellom offentlige og
private pensjonsordninger.
Miljø
For å fremme en utvikling der vi økonomisk og økologisk gir våre
etterkommere de samme muligheter til å dekke sine behov som vi har
hatt til å dekke våre, vil Høyre:
╛ Tilstrebe økonomisk vekst innenfor naturens tålegrense.
Markedsøkonomi er det beste redskap for teknologiske
nyvinninger og bedre bruk av jordens ressurser.
╛ Innrette miljøtiltak slik at kostnadene gir størst mulig nytte.
╛ Gjennomgå dagens skattesystem med sikte på bedre å reflektere
miljøkostnader, men slik at den samlede skattebyrde reduseres.
Dette vil innebære mindre skatt på arbeid. Med avgifter på
miljøfarlige varer og avgiftsfritak for miljøvennlige varer kan
markedet virke i miljøets tjeneste. En videre omlegging til
miljøavgifter bør skje i takt med en internasjonal utvikling
for å unngå konkurransevridning. Overfor bedriftene vil Høyre
prioritere frivillige avtaler som innebærer reduserte utslipp
gjennom teknologiske og markedsmessige forbedringer, som
alternativ til nye avgifter eller påbud.
╛ Arbeide for internasjonale avtaler som sikrer at ressursene som
anvendes på å løse de globale miljøproblemene settes inn der de
gir størst virkning. Avtalene må ta hensyn til at noen land har
kommet lenger enn andre i miljøarbeidet.
╛ Arbeide for europeiske og internasjonale miljøavtaler med
felles miljøavgifter eller med muligheter for koordinert
gjennomføring.
╛ Arbeide for bruk av omsettelige utslippskvoter i internasjonale
avtaler.
╛ Arbeide for global frihandel, også med matvarer, for å sikre
effektiv matproduksjon og avhjelpe fattigdom og sult.
╛ Øke den norske innsatsen for å avhjelpe problemene ved
atomavfallsanleggene på Kola-halvøya og de akutte
forurensningsproblemene i nordområdene. Det skal arbeides for
økt deltagelse fra EU og USA. Effektiv innsats mot disse
problemene krever et nært samarbeid med Russland.
╛ Stimulere til bruk av teknologi som reduserer CO2-utslippene
til atmosfæren fra industri- og petroleumsvirksomhet.
╛ Øke bevilgningene til naturvitenskapelig miljøforskning.
╛ Arbeide for reduksjon av alvorlige lokale forurensninger og
miljøbelastninger ut fra nytte/kostnadsvurderinger.
╛ Støtte tiltak som reduserer forurensningene fra kollektiv
transport og rutetrafikk.
╛ Sikre artsmangfoldet i naturen gjennom en aktiv verne- og
forvaltningspolitikk. Når bruksretten for eiendom innskrenkes
av miljøhensyn, må grunneier sikres erstatning.
╛ Opprettholde balanserte rovdyrstammer. Det må fortsatt gis
anledning til å ta ut skadedyr.
╛ Skille forvaltning og forretning for å sikre forsvarlig
myndighetsutøvelse på miljøområdet. Staten bør i minst mulig
grad være involvert i næringsengasjementer. Der statens
aktivitet har miljøkonsekvenser, må disse vurderes av andre
forvaltningsledd enn det som er ansvarlig for aktiviteten.
╛ Stimulere til kildesortering og panteordninger med sikte på
resirkulering, og differensiere renovasjonsavgiftene slik at
husholdningene kan påvirke kostnadene gjennom selv å håndtere
avfallet.
╛ Sikre god merking av matvarer slik at forbrukerne kan sette seg
inn i hva produktene inneholder og være trygge for at matvarene
holder god kvalitet.
Energiressursene
Rike energiressurser er en viktig årsak til Norges velstand. Olje-
og gassressursene skal komme hele befolkningen til gode. Høyre
forutsetter imidlertid at hensynet til et generasjonsregnskap i
balanse ivaretas ved bruk/plassering av oljeinntektene.
Petroleumsvirksomheten har styrket viktige deler av norsk industri,
men økonomien som helhet er blitt altfor avhengig av
oljeinntektene. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag i
oljepolitikken er det nødvendig med et bredt og mangfoldig
petroleumsmiljø med et sterkt privat innslag, hvor utenlandske og
norske selskaper konkurrerer.
For at olje- og energiressursene skal gi størst samfunnsmessig
nytte, vil Høyre:
╛ Ha et utvinningstempo som ligger innenfor sikkerhetsmessig,
miljømessig og kommersielt forsvarlige rammer.
╛ At energiressurser i høyest mulig grad skal omsettes i et fritt
marked hvor statens oppgave er å fremme tjenlig, reell
konkurranse.
╛ Delprivatisere statskraftverkene og Statoil.
╛ Fortsatt satse på vannkraft i årene fremover, fordi behovet for
ren, fornybar energi vil øke på det internasjonale
energimarkedet.
╛ Satse mer på energiøkonomisering.
╛ Satse på utnyttelse av alternative energikilder, samt videre
forskning på dette felt.
╛ Bruke norsk naturgass innenlands der det er bedriftsøkonomisk
lønnsomt. Norge skal fortsatt være et ledende land innenfor
industri, forskning og utdannelse knyttet til
petroleumsvirksomheten. I perioden blir det viktig å utnytte
denne kunnskapen utenlands og overføre den til andre bransjer.
Vern om menneskeverdet
Gen- og bioteknologien gjør det mulig å hindre eller behandle
alvorlige lidelser som mennesker blir påført gjennom arv eller
sykdom. Men de store mulighetene innebærer også etiske dilemmaer.
Uansett livssyn vil en avveining mellom etikk og tekniske
muligheter være nødvendig. Høyre mener at etikk skal sette grenser
for bruken av teknologi.
Høyre vil:
╛ Ta utgangspunkt i et ønske om å verne menneskeverdet og gjøre
det mulig å leve et så fullverdig liv som mulig, uansett sykdom
og funksjonshemning. Høyre vil ikke betingelsesløst støtte
enhver ny forskning, eller tillate bruk av ny teknikk, uten å
vurdere de etiske sidene.
╛ Arbeide for internasjonalt forpliktende regelverk for gen- og
bioteknologi bygget på et føre-var-prinsipp.
╛ At ordningen med anonymitet for sædgiver bør oppheves, fordi
staten ikke bør frata noen muligheten til å få kunnskap om sitt
eget opphav. Endringen må imidlertid ikke gis tilbakevirkende
kraft.
╛ Forby krav om testing av arveegenskaper.
Kunnskap
I den globale økonomien er det industrier basert på kunnskap som
vokser raskest og har størst utviklingspotensiale. Kunnskaper og
forskning er dermed avgjørende for et lands utvikling. Bedre
utdannelse og flere ressurser til forskning og utvikling er
nødvendig for å møte en fremtid der Norge i mindre grad kan basere
seg på oljeinntekter. I informasjonssamfunnet vil den enkeltes
muligheter i livet avhenge mindre av sosial bakgrunn eller
gruppetilhørighet, og mer av individuelle kunnskaper, ferdigheter
og holdninger. Den enkeltes ferdigheter, og evnen til å utnytte
dem, blir viktigere i et spesialisert og individualisert samfunn
enn i et industrisamfunn der arbeidsoppgavene var mer
standardisert.
Derfor er en god utdannelse det viktigste samfunnet kan gi barn og
unge. Høyre vil at skolen skal gi den enkelte elev faglig og
personlig utvikling ut fra sine individuelle evner, interesser og
behov.
Skolen skal trene til initiativ og ansvar, og ta vare på elevenes
nysgjerrighet og kreativitet. Skolen skal også formidle holdninger
som gjør elevene til gode samfunnsborgere og skal forlange at
elevene oppfører seg hensynsfullt og høflig.
Gode almenkunnskaper blir enda viktigere i en tid hvor
informasjonsflommen blir stadig større og hvor det å kunne skille
det vesentlige fra det uvesentlige blir stadig mer avgjørende.
Høyre vil derfor forsterke satsingen på en kunnskapsskole som gir
elevene nødvendige basiskunnskaper.
I dagens skole er det spesielt viktig å styrke interessen og
kunnskapen i naturfag og matematikk. For mange unge, spesielt
jenter, velger på et tidlig tidspunkt vekk mulighetene for videre
studier i teknologiske og naturvitenskapelige fag. Høyre vil sikre
de tekniske fagskolene gode utviklingsmuligheter slik at de også i
fremtiden kan gi et godt tilbud tilpasset næringslivets behov.
Skolereformene de siste årene har økt den statlige styringen av
skolen. Gjennomføringstempoet og strukturendringene har ført til
mye unødvendig uro. Men verre er det at reformene ikke er tilpasset
de krav som det moderne samfunn setter til kvalitet, faglig nivå og
fleksibilitet.
Høyre tror ikke at et mer ensrettet system kan by på tilstrekkelig
variasjon og omstillingsevne i fagtilbud, pedagogikk og
organisering. Derfor ønsker Høyre å stimulere mangfoldet ved å gi
den enkelte skole større frihet og ved å gi brukerne av skolen -
elevene og foreldrene - større innflytelse og valgfrihet.
Målet med Høyres etter- og videreutdanningspolitikk er å øke
kompetansen i arbeidslivet slik at virksomhetene styrker sin evne
til nyskapning og omstilling. Høyre ønsker et systematisk og
fleksibelt etterutdanningstilbud tilpasset virksomhetenes behov.
Videre bør den enkelte få anledning til å få dokumentert sin
faktiske kompetanse og gis mulighet til å oppdatere og bygge på sin
utdannelse.
Grunnskolen
Grunnskolen skal formidle grunnleggende verdier og kunnskaper og
sørge for at alle elever - uavhengig av bosted - har en felles
basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De senere års
reformer i grunnskolen oppfyller ikke de kvalitetskrav som må
stilles til en god skole.
Elevene skal lære mer
For å heve kvaliteten og det faglige nivået vil Høyre:
╛ Øke timetallet på barnetrinnet innen basisfagene.
╛ Innføre nasjonale faglige mål for hva hver elev skal kunne
etter hvert årstrinn.
╛ Innføre karakterer fra 5. skoleår.
╛ Innføre klare kriterier for karaktergivning og gjøre dem kjent
for elever og foreldre. Høyre vil gå imot en formell vurdering
av elevens holdninger og personlige egenskaper.
╛ Innføre lese-, skrive- og regnetester fra barnetrinnet for å
sikre at alle elever lærer seg de grunnleggende ferdighetene.
Det innføres nasjonale standardiserte prøver fra mellomtrinnet
for å kunne vurdere og sammenligne skolenes faglige nivå.
╛ Avholde skriftlig eksamen i basisfagene (norsk, engelsk,
matematikk) ved avslutning av grunnskolen.
╛ Bruke varierte undervisningsformer og differensiering for å
tilpasse undervisningen til den enkelte elevs evner og
interesser.
╛ La elevene få velge faglig fordypning i teoretiske og praktiske
fag på ungdomstrinnet. Slik vil ungdomsskolen i større grad
tilpasses den enkelte elevens evner og interesser.
╛ Gi elever og foreldre rett til informasjon om skolens faglige
og pedagogiske profil og kvalitet.
╛ Innføre en systematisk skole- og lærerevaluering, og gi et
uavhengig skoletilsyn ansvar for kvalitetsvudering av skolene.
╛ Sikre en lærerutdannelse med nasjonale krav til
undervisningskompetanse. Lærere som underviser i teorifag på
ungdomstrinnet skal ha minst ett års faglig fordypning.
╛ Opprette et sentralt eksamenssekretariat for lærerhøyskolene,
innføre nasjonale prøver og faglige minstekrav for
lærerstudentene.
╛ Tilby systematisk etterutdannelse for lærere og bruke
intervjuer ved ansettelse.
╛ Gi mulighet til å belønne dyktige lærere og innføre et prøveår
for nyutdannede lærere.
Mangfold og valgfrihet
Innenfor rammen av klare kunnskapskrav vil Høyre erstatte statlig
overstyring og ensretting av skolen med en strategi for større
mangfold i undervisningstilbudet og mer valgfrihet for elever,
foreldre og skoler. Detaljerte kunnskapskrav i læreplanene må
ledsages av stor frihet på det metodiske og pedagogiske området.
Høyre vil:
╛ Overføre mer ansvar for økonomiske, organisatoriske og
pedagogiske spørsmål til den enkelte skole. Skolen skal styres
av et driftsstyre hvor foreldrene skal ha flertall. Rektor skal
ansettes på åremål og ha det pedagogiske og faglige ansvar.
╛ Fastsette skolens inntekter dels gjennom en rammebevilgning og
dels gjennom at pengene følger elevene. Økt konkurranse mellom
skolene vil gi mer brukerorientering og heve kvaliteten.
╛ Gi foreldrene rett til selv å velge skole for egne barn. Dette
gir foreldrene en mulighet til å velge bort skoletilbud man
ikke er fornøyd med. Elever som ønsker å gå på nærskolen skal
likevel gis førsterett.
╛ Se positivt på private supplementer til det offentlige
skolevesenet. I finansieringssystemet skal det private
skoletilbudet sidestilles med offentlige skoler.
╛ Ikke tvinge igjennom integrering av elever med særskilte behov
i tilfeller hvor dette hverken gavner elev eller skole.
╛ I større grad tilby spesialskoletilbud for elever med store
adferdsproblemer, slik at de kan få en god og tilpasset
undervisning og slik at undervisningen av de øvrige elevene
ikke belastes i urimelig grad.
Videregående opplæring
Videregående opplæring bør ha som hovedfunksjon å forberede elevene
på studier eller fremtidig yrkesliv. I dag fungerer den
videregående skolen mer som en forlengelse av den obligatoriske
grunnskolen.
De senere års reformarbeid har gitt en mer ensrettet skole med
redusert mangfold og valgfrihet for elevene. Det er derfor behov
for en faglig og kvalitetsmessig opprustning av den videregående
skolen, hvor det i større grad legges vekt på de krav som stilles
ved høyere læresteder og i yrkeslivet. Det er kvalitet og behov som
skal avgjøre om et skoletilbud har livets rett, ikke om det lar seg
innpasse i en firkantet struktur.
For å bedre tilbudet til elevene og det faglige nivået ved de
videregående skoler vil Høyre:
╛ Ta større hensyn til elevenes ulike evner og arbeidstempo
gjennom undervisningsopplegget. Skolene bør bl.a. kunne ta i
bruk nivådifferensiering.
╛ Systematisere etterutdannelsen av lærere.
╛ Innføre nasjonale standardiserte prøver.
╛ Avholde skriftlig eksamen i alle skriftlige fag og muntlig
eksamen i minst ett muntlig fag for alle elever.
╛ Innføre en systematisk intern skole- og lærerevaluering, og gi
et uavhengig skoletilsyn ansvar for kvalitetsvurdering av
skolene.
╛ Utarbeide en årlig kvalitetsrapport for alle videregående
skoler.
╛ Åpne for at det kan innføres flere grunnkurs. Det bør bl.a.
opprettes et praktisk rettet grunnkurs i økonomiske og
administrative fag.
╛ Legge større vekt på yrkesrettet teori og mindre vekt på
almenfaglig teori i yrkesutdannelsen.
╛ Etableres alternative løp med mulighet til å gå ut i praksis
rett fra grunnskolen.
╛ Sikre en kvantitativt og kvalitativt forsvarlig
lærlingeordning. Bedriftenes rett til å velge lærling må
gjeninnføres sammen med en gjensidig prøvetid for lærlinger.
Høyre vil sikre elevenes mulighet til å kunne få lærlingeplass
utenfor eget fylke.
╛ Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
╛ Sikre eldre elever et videregående skoletilbud. Denne
elevgruppen har kommet svært uheldig ut av de siste års
reformer.
╛ Legge til rette for lavere priser på lærebøker ved å oppheve
konkurransehindrende ordninger i bokbransjen.
╛ Gjøre den skriftlige sidemålsundervisningen valgfri.
For å sikre mangfold og større valgfrihet i de videregående skoler
vil Høyre:
╛ Gi elevene adgang til å kunne velge skole både i og utenfor
fylket. Opptak skal skje på bakgrunn av karakterer.
╛ Innføre et nytt system som innebærer at pengene følger eleven.
╛ De videregående skoler skal være selvstyrte med et eget
driftsstyre. Høyre vil vurdere modeller som innebærer at skoler
kan få en enda friere stilling enn med dagens modell for
selvstyrte skoler.
╛ Gjøre det enklere å opprette nye privatskoler gjennom
forenkling av lov- og regelverk.
╛ Likestille private og offentlige skoler med hensyn til
offentlige bevilgninger.
╛ Arbeide for at det opprettes flere IB-linjer (International
Baccalaureate).
Høyere utdannelse
I de senere år har antall studieplasser økt dramatisk. Det har vært
nødvendig og reflekterer økte kompetansekrav og et trangt
arbeidsmarked.
Fremover blir det viktig å sørge for at man også vektlegger de
kvalitative sidene ved de høyere utdannelsesinstitusjonene. Det
eksisterer alvorlige kvalitetsproblemer innenfor store deler av det
høyere utdannelsessystemet. Samtidig er det fare for at
institusjonenes uavhengighet ikke er sikret godt nok.
For å bedre kvaliteten på undervisningen og sikre
utdannelsesinstitusjonenes uavhengighet vil Høyre:
╛ Vurdere organiseringen av universiteter og høyskoler med sikte
på å gi dem en mer selvstendig stilling.
╛ Gjenopprette balansen i forholdet mellom forsknings- og
undervisningsinnsats ved universiteter og andre sentrale
læresteder.
╛ Utnytte studieåret bedre og samordne karaktersystemer og
inntaksordninger med de europeiske landene. Dette vil også
lette studentutvekslingen.
╛ Vektlegge kvalitative mål ved fordelingen av ressurser til de
høyere utdannelsesinstitusjonene.
╛ Oppmuntre til konkurranse mellom institusjoner og fagmiljøer,
blant annet ved at bevilgninger knyttes til studenttall,
forskningsproduksjon og gjennomstrømning.
╛ La private institusjoner få anledning til å konkurrere på like
fot med de offentlige høyskolene, og oppmuntre til
konkurrerende enheter for å fremme mangfold, f.eks. i
lærerutdannelsen.
╛ Styrke universitetenes rolle som institusjoner for
forskerutdannelse og forskerrekruttering.
╛ Ha en god studiefinansiering for å stimulere til
kompetanseoppbygging. Derfor er det også viktig å se til at de
ressurser som kanaliseres inn i dette systemet, benyttes så
effektivt som mulig. Lånekassens rentefastsettelse endres slik
at kundene kan velge mellom fast og flytende rente på de beste
betingelser staten kan skaffe i markedet.
Forskning og utvikling
Organiseringen av forskningen i Norge har i de senere år
gjennomgått store endringer. For Høyre er det vesentlig at det må
eksistere gode betingelser både for grunnforskning og anvendt
forskning.
Norge må satse sterkere på oppbyggingen av kompetanse og utvikling
av nye produkter gjennom forskning for å møte en fremtid der Norge
i mindre grad kan basere seg på oljeinntekter.
Forskningen har en egenverdi i at den også fyller en kultur- og
forståelsesformende funksjon. I grunnforskningen legges grunnlaget
for den anvendte forskningen og kommersiell utnyttelse av denne.
Forskningen utgjør en nødvendig bakgrunn for samfunnsdebatten, og
uavhengige forskningsmiljøer er av stor betydning for å ivareta
mangfoldet. For at forskningen ikke skal la seg utsette for
politisk press, er det avgjørende at forskningens selvstendighet
ivaretas.
Høyre vil:
╛ Sikre eksistensen av uavhengige forskningsmiljøer.
╛ Arbeide for at den samlede norske forskningsinnsatsen skal
økes.
╛ Kanalisere en større andel av de offentlige forskningsmidlene
over budsjettet til Norges Forskningsråd (NFR), og dermed øke
den faglige styringen og redusere muligheten til politisk
styring av forskningen gjennom departementenes budsjetter. NFR
må desentralisere tildelingene.
╛ Arbeide for at det skilles klarere mellom anvendt forskning og
grunnforskning i fordeling av forskningsmidler.
╛ Gjenopprette et eget forskningspolitisk råd adskilt fra NFR for
å unngå sammenblanding av roller.
For å legge til rette for et nyskapende forskningsmiljø i Norge og
bedre evnen til utnyttelse av resultatene vil Høyre:
╛ Opprette et forskningspolitisk forum spesielt rettet mot
samspillet mellom næringsliv og forskning.
╛ Arbeide for et nærmere samarbeid mellom utdannelses- og
forskningsinstitusjoner og privat næringsliv for å sikre
kommersiell utnyttelse av kunnskapene.
╛ Vurdere å øremerke midler til formidling i større
forskningsprogrammer for å bedre teknologioverføringen og den
almene tilgang på forskningsresultater.
╛ Redusere beskatningen av forskningsintensiv virksomhet ved å
innføre overprisavskrivning for bedriftenes FoU-utgifter.
╛ Legge til rette for forskning knyttet til forskningsbedrifter.
Sosial sikkerhet
Sosial trygghet for den enkelte
Et stabilt og trygt samfunn er avhengig av enkeltmennesker som står
på egne ben og som bidrar til fellesskapene gjennom sin omtanke for
andre, sitt arbeid og over skatteseddelen. Men det er også
avgjørende at alle mennesker får god hjelp når noe går galt.
Vi kan alle oppleve sykdom, uførhet eller tap av arbeidsinntekt,
hvor vi ikke kan sikre den personlige tryggheten ved egne krefter.
Den offentlige velferden er et viktig supplement til den velferd og
trygghet som vi selv kan skape i de personlige fellesskapene.
Derfor vil Høyre ha en stat som løser sine oppgaver sterkt og
effektivt, og med større sosial treffsikkerhet.
For å sikre sosial sikkerhet for den enkelte, uavhengig av inntekt
og alder, vil Høyre at det offentlige skal sikre tilgang på:
╛ Medisinsk behandling og rehabilitering.
╛ Omsorg for pleietrengende.
╛ Økonomisk sikkerhet ved tap eller fravær av arbeidsinntekt.
En mer brukervennlig offentlig sektor
Høyre vil at den enkelte brukers behov skal bestemme utformingen av
tjenestetilbudet. Ingen mennesker er like, og alle kan ha
forskjellige ønsker og behov. Derfor må man skape en mer
brukervennlig offentlig sektor.
For å sette oss som borgere, som brukere av offentlige tjenester og
som skattebetalere i sentrum, vil Høyre stille klare krav til alle
offentlige tjenester. De skal være der når vi trenger dem, holde
høy kvalitet, være tilpasset den enkelte brukers behov og ikke
belaste oss med høyere skatter enn nødvendig.
Når det offentlige betaler for grunnleggende velferdstilbud, betyr
det mindre hvem som utfører dem. Når andre enn det offentlige står
for produksjonen, blir det dessuten enklere å stille krav til god
kvalitet på tjenestene. For å få flere tjenester for skattepengene,
fjerne eller redusere køer, skape konkurranse som hever kvaliteten
og gi valgfrihet som gir brukerne mulighet til å velge det tilbud
som passer deres behov, vil Høyre fordomsfritt vurdere hvem som kan
yte gode tjenester til en rimelig pris.
Offentlige tjenester av høy kvalitet, størst mulig valgfrihet for
innbyggerne, bedre ressursutnyttelse og styrking av
lokaldemokratiet er sentrale mål for Høyre. Høyre mener at disse
målene best kan sikres ved en forvaltningsreform som på sikt vil
føre til avvikling av dagens fylkeskommune.
Ved at ressursbruken tar mer utgangspunkt i den enkeltes behov enn
i den valgte organisering, vil vil få mer igjen for ressursene.
Høyre vil reformere oppgjørsordningene innenfor offentlig helse og
omsorg, og se offentlige helse-, trygde- og sosialhjelpsordninger i
sammenheng.
For å fremme mer serviceorienterte offentlige tjenester, vil Høyre:
╛ At offentlig ansatte skal ha større ansvar og selvstendighet.
╛ Tilstrebe fleksibilitet i offentlig finansierte og regulerte
ordninger, slik at brukeren i størst mulig utstrekning kan
bestemme sin egen hverdag.
╛ Innføre forpliktende saksbehandlingstid i publikumsrettede
tjenester. Sørge for objektive kvalitetskontroller og
brukerundersøkelser. Resultatene skal offentliggjøres.
╛ Innføre kvalitetskrav og regler for behandling og oppfølging av
klager fra publikum.
╛ Utvide åpningstidene ved offentlige kontorer.
╛ At det ikke skal være anledning for offentlige organer,
institusjoner og selskaper å ilegge forsinkelsesrenter/-gebyrer
som avviker fra det private har anledning til.
Helsevesenet
For at vi alle skal ha trygghet for behandling når vi trenger det,
vil Høyre:
╛ Gjennom betydelige systemreformer i helsevesenet, kombinert med
økt ressursinnsats i årene fremover, styrke kvaliteten og øke
behandlingskapasiteten.
╛ Sikre pasientens rett til fritt å velge lege.
╛ Gjennomføre en valgfrihetsreform i helsevesenet ved å la
pasienten, i samråd med sin lege, velge det sykehuset som gir
raskest og best behandling. Gjennom likebehandling av
offentlige og private tilbud kan konkurransen styrke såvel
kvalitet som kapasitet.
╛ Gi sykehusene bevilgninger ved at den offentlige pengestrømmen
følger pasientens valg. Systemet bør baseres på en deling
mellom stykkprisoppgjør og rammebevilgning.
╛ Gi mulighet for behandling for trygdepenger og sikre retten til
å bruke egne penger på egen helse.
╛ At ventetidsgarantien skal sikre pasienter behandling så raskt
som mulig.
╛ Øke utdannelseskapasiteten for leger og sykepleiere, og møte
akutt personellmangel med rekruttering utenfor Norge.
For å heve kvaliteten i helsevesenet, vil Høyre:
╛ Sikre pasientens rett til å vite hvilke muligheter for pleie
eller behandling som finnes og hvor gode helsetjenestene er.
╛ Sikre pasientens rett til privatliv og verdighet og til
deltagelse i egen behandling, og så langt det er mulig til selv
å velge tidspunkt for planlagte operasjoner. Pasientene skal
gis løpende informasjon om utilsiktede endringer i behandlingen
og rett til erstatning hvis tilbudet holder en uakseptabel
standard.
╛ Styrke helsetilsynet ved å gjøre tilsyns- og kontrolldelen til
et selvstendig organ, uavhengig av helsedepartementet.
╛ At kvaliteten undersøkes jevnlig og at informasjonen gjøres
offentlig kjent.
╛ At private sykehus skal kunne ha langsiktige kontrakter med det
offentlige om pasientbehandling og underlegge seg offentlige
kvalitetsstandarder.
╛ Gjøre om de offentlige sykehusene til mer selvstendige enheter.
Høyre ønsker ikke et sentralstyrt system hvor pasientens reelle
valgfrihet blir begrenset. Private alternativer og supplementer
til de offentlige sykehusene må oppmuntres.
╛ Arbeide for at mer av de medisinske forskningsresultater
utnyttes.
╛ Styrke og utbygge det psykiatriske behandlingstilbudet innen
forebygging, behandling og ettervern.
For å sikre forsvarlig behandling av psykiatriske lidelser vil
Høyre sikre en forsvarlig balanse mellom behandlingplasser i
institusjon og tilbud i nærmiljøet knyttet til mennesker som bor i
eget hjem.
Vilkår og tjenester for eldre
Et trygt samfunn preges av kontinuitet og formidling av verdier,
erfaringer og tradisjoner fra en generasjon til den neste. En slik
kunnskapsoverføring rammes dersom personer marginaliseres i yrkes-
og samfunnsliv bare fordi de har passert bestemte alderstrinn.
Høyre vil føre en politikk som gir eldre en reell valgfrihet når
det gjelder boforhold, økonomi og muligheten til å realisere egne
ønsker gjennom fortsatt arbeidsinnsats og aktiviteter.
For å fremme verdighet, livskvalitet og selvstendighet i
alderdommen vil Høyre:
╛ At alle skal kunne bo i eget hjem så lenge de er i stand til
det og ønsker det.
╛ At tilbudene i eldreomsorgen blir mer varierte, bl.a. ved at
det etableres trygghetssentra for midlertidig opphold.
╛ Den eldre selv, evt. i samarbeid med sine nærmeste, skal i
størst mulig grad få velge sykehjem eller andre bo- og
servicetilbud.
╛ At det må bli lettere å etablere institusjoner som andelslag,
der den eldre selv kjøper og eier en boenhet i et fellesskap,
tilrettelagt for kvalifisert pleie-, service- og
trygghetstjenester.
╛ Gi prioritet til utbyggingen av sykehjem med sikte på at de som
ønsker det får bo på enerom.
╛ At bolig skal være et personlig ansvar for den som er i stand
til å ta det, mens nødvendig pleie skal være et offentlig
ansvar.
╛ Trekke med flere frivillige i eldreomsorgen.
╛ Reformere sykehusvesenet og derved redusere ventetidene
betraktelig.
╛ Sørge for at geriatrien blir opprioritert og at det blir
utdannet flere leger og pleiere til denne tjenesten.
╛ Sikre en raskere og mer kontant reaksjon på kriminalitet som
reduserer tryggheten i hverdagen.
Behandlingstilbud for rusmisbrukere
For å tilbakeføre rusmisbrukere til en rusfri tilværelse og et
verdig liv, og bekjempe kriminalitet vil Høyre:
╛ Videreutvikle behandlingsapparatet for rusmisbrukere og heve
kvaliteten i tilbudet med sikte på å redusere det høye
tilbakefallet.
╛ Bruke tvangsbehandling og "frivillig tvang" der det kan
motivere for videre behandling med sikte på rusfrihet.
╛ Arbeide for rusfrie fengsler. Dette kan oppnås ved å skille
fangegrupper fra hverandre, ved bedret kontroll og ved å gi
innsatte tilbud om behandling.
Trygdeordninger
For den som er i stand til å arbeide seg frem til selvhjulpenhet,
skal økonomisk støtte være midlertidig og fremme selvstendighet.
Ordninger som stimulerer til selvhjulpenhet er mer sosiale og
gjenspeiler større respekt for enkeltmennesker, enn ordninger som
gjør at mennesker forblir klienter. Innstramninger i
trygdeordninger som ledighetstrygd og sykelønn må også sees i
sammenheng med de store finansieringsutfordringer staten står
overfor i fremtiden.
For å sikre trygghet ved uførhet eller tap av arbeidsinntekt og
fremme ansvarlighet vil Høyre:
╛ Sikre økonomisk støtte i form av uføretrygd, dagpenger eller
sosialhjelp.
╛ Bidra til en innstramning av sykelønnsordningen og minske faren
for misbruk gjennom redusert utbetaling i sykeperioden og
innføring av en karensdag.
╛ La kommunene kunne kreve en gjenytelse for utbetaling av
sosialhjelp gjennom ordningen med arbeidsplikt for sosialhjelp.
╛ Unngå at beløpene som utbetales i sosialhjelp er så høye at
sosialhjelp for noen blir et alternativ til arbeidsinntekt.
╛ Innrette trygdeordningene slik at folk hjelpes ut i yrkeslivet.
╛ Prioritere utdannelse fremfor tiltaksplasser for særlig å
styrke ungdoms muligheter i arbeidsmarkedet.
╛ Øke minstepensjonen utover dagens nivå i perioden for
pensjonister som utelukkende har minstepensjon å leve av.
Kriminalitet
Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og
livsutfoldelse. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av
myndighetenes viktigste oppgaver. Kriminalitet begynner i det små,
men ender ofte i det store. Kriminalitet er alvorlig, fordi
kriminelle handlinger er et symptom på normoppløsning og sviktende
fellesskap. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen
er for "liten", kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det
store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon,
dom og soning, svekkes sjansen for at samfunnets innsats har
effekt.
For å forebygge kriminalitet er Høyres politikk på mange områder
viktig: Mer ansvar og handlefrihet til familiene styrker båndene
mellom mennesker. Mer individuell oppfølging i skolen fører til at
færre som sliter faller utenfor. Et mer fleksibelt arbeidsmarked
gir jobbmuligheter til flere som er satt utenfor. Kvalitet i
behandling av rusmisbrukere kan hjelpe flere ut av et liv med
kriminalitet som levebrød.
Selv om det forebyggende arbeidet er det viktigste for å avhjelpe
kriminalitet på lang sikt, er en effektiv forfølgelse med sterk og
umiddelbar reaksjon viktig for å demme opp på kort sikt. En
effektiv straffeforfølgelse har dessuten i seg selv en forebyggende
effekt. Høyre mener at ingen sak med kjent gjerningsmann skal
henlegges og at pådømmelse av flere straffbare forhold ikke skal gi
reduksjoner i straffeutmålingen. Ettervernet må styrkes for å
hindre en fortsatt kriminell løpebane.
Den foruroligende veksten i den organiserte kriminaliteten er en av
de største utfordringer man står overfor i
kriminalitetsbekjempelsen, og må derfor være en høyt prioritert
oppgave for politiet.
For å heve respekten for andre menneskers liv og eiendom og øke
tryggheten i nærmiljøet, vil Høyre:
╛ Føre en politikk for å øke det personlige ansvaret og styrke de
personlige fellesskapene, og derved bidra til å forhindre at
mennesker faller utenfor.
╛ Legge vekt på offerets rettigheter og behov for hjelp, bl.a.
gjennom å innføre regler for hvordan offeret skal behandles i
møte med offentlige instanser, gi økt innsyn og deltagelse for
offeret i straffesaker, prioritere erstatning til ofrene ved
økonomisk forfølgelse av kriminelle og etablere et
voldsofferfond. Behandlingstilbudet etter voldtekt og incest må
styrkes.
╛ Arbeide for innføring av tidsfrister som bestemmer hvor lenge
et offer for alvorlig vinningskriminalitet, som innbrudd i
boligen, skal måtte vente på politiets bistand.
╛ Fjerne flaskehalser hos politi, påtalemyndigheter, domstoler og
i kriminalomsorgen for å redusere tiden mellom anmeldelse,
pågripelse, dom og soning. Prioritere saker med kjent
gjerningsmann.
╛ Gjøre politiet mer synlig i nærmiljøene, både ved å frigjøre
politifolk fra oppgaver som andre kan ivareta og ved å øke
utdannelseskapasiteten ved politihøyskolen.
╛ Stimulere til frivillig arbeid, f.eks. natteravner.
╛ Opprettholde en streng narkotikalovgivning og styrke
samarbeidet over grensene.
╛ La Norge delta i Schengen-samarbeidet og derved bedre Norges
muligheter til å motarbeide organisert og internasjonal
kriminalitet i samarbeid med andre europeiske land.
╛ Se til at utenlandske statsborgere som begår alvorlige
forbrytelser i utgangspunktet møtes med straff og utvisning,
med mindre spesielle forhold ved straffeforfølgingen i deres
hjemland taler mot dette.
╛ Eskortere mennesker som ulovlig oppholder seg i Norge ut av
landet, og styrke politiets evne til å reagere i slike
spørsmål.
╛ Bruke konfliktrådene aktivt. Samfunnet skal markere grenser
også ved mindre førstegangsovertredelser. Lovbryterens
forpliktelser skal økes, og konfliktrådet skal operere på
offerets premisser.
╛ Gjeninnføre en kriminell lavalder på 14 år og derved styrke
muligheten til å hjelpe og rettlede unge lovbrytere.
╛ Sikre strengere straffer for uprovosert og seksualisert vold,
om nødvendig ved innføring av minimumsstraffer.
╛ Gjennomgå erfaringene med straffeprosessloven i voldtektssaker.
╛ Sikre full straffeutmåling allerede ved første domfellelse.
╛ La lovbrytere sone straffen fullt ut dersom vedkommende for
tredje gang dømmes for forbrytelse med mer enn 3 års
strafferamme.
╛ Styrke vernet mot farlige og sinnslidende lovbrytere, og bedre
behandlingstilbudet for disse.
╛ Tillate romavlytting etter samme kriterier som
telefonavlytting.
Internasjonalt samarbeid
Utfordringer som strekker seg over landegrensene krever et aktivt
og forpliktende samarbeid med andre land. Internasjonal fred og
stabilitet, en troverdig garanti for egen sikkerhet, positiv
utvikling av økonomi og velferd, samt bekjempelse av
miljøproblemer, av nød og fattigdom og av internasjonal
kriminalitet, er alle mål og oppgaver som krever slikt samarbeid og
som Høyre ønsker å vektlegge. Vilje til samarbeid med omverdenen,
både for å finne løsninger på felles problemer og for å ivareta
Norges interesser, er en grunnsten i Høyres utenriks- og
sikkerhetspolitikk.
I flere sammenhenger står Norge i dag overfor en fare for å havne
på sidelinjen, og på denne måten bli marginalisert. At våre
nordiske naboland er blitt medlemmer av Den europeiske union mens
vi selv står utenfor, innebærer en ny situasjon for Norge. Samtidig
øker stadig EUs betydning som internasjonal aktør. EU får mer å si
på en rekke områder som berører vårt land og mulighetene for å
fremme norske interesser og syn. Dette stiller nye krav til oss som
nasjon. Etter Høyres oppfatning er det nødvendig for Norge å
konsentrere den utenrikspolitiske innsatsen om følgende særlig
viktige oppgavr:
╛ Motarbeide marginalisering av Norge for bedre å ivareta landets
interesser.
╛ Ivareta Norges interesser i egne nærområder.
╛ Styrke de atlantiske båndene, som fortsatt er svært viktige for
norsk sikkerhet.
Internasjonal rett
Grunnleggende menneskerettigheter brytes daglig i en rekke land.
Høyre mener at alle land har et ansvar for å fremme demokrati og
menneskerettigheter. Norge bør ta opp menneskerettighetsspørsmål
med land som bryter dem og gjennom internasjonale fora.
Ikke minst for små land er en internasjonal rettsorden viktig. I
forholdet nasjonene imellom kan den dempe innslagene av
vilkårlighet og den sterkestes rett. Samtidig legger den et bedre
grunnlag for fred og stabililtet. Etter Høyres mening må Norge
støtte opp om håndhevelsen av internasjonale rettsregler, både
globalt og regionalt.
Gjennom Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
og Europarådet er landene i Europa forpliktet til å respektere
prinsippene om menneskerettigheter, respekt for minoriteter og
grensenes ukrenkelighet. Alvorlige brudd på disse grunnleggende
prinsipper, som i det tidligere Jugoslavia, kan ikke aksepteres.
Høyre støtter derfor opp om arbeidet med å få stilt de ansvarlige
for krigsforbrytelsene i det tidligere Jugoslavia til ansvar for
sine handlinger. Høyre mener at det bør opprettes en permanent
krigsforbryterdomstol på internasjonal basis i FN-regi.
Verdenssamfunnet har behov for et sterkt og effektivt FN som kan
ivareta internasjonal rett. Det har vi dessverre ikke i dag. FN-
systemet har behov for en kraftig omorganisering som kan bidra til
en mer effektiv ressursbruk, en mer handlekraftig organisasjon og
et klarere skille mellom særorganisasjonenes virksomhetsområder.
Økonomisk samarbeid
Verdenshandelen vokser med rekordfart. Vi er vitne til økende
gjensidig avhengighet mellom landene. Parallelt med
liberaliseringen av verdenshandelen ser vi en økning i regionale
samarbeidsformer på handelsområdet og en økende grad av samarbeid
mellom regionene. Denne utviklingen stiller Norge, som står utenfor
det politiske samarbeidet som foregår i EU, overfor store
utfordringer.
Det regionale samarbeidet er selvsagt av stor betydning for den
økonomiske utviklingen for deltagerne. Men et globalt samarbeid vil
ha enda større betydning. For Norge, som er et lite land med en
åpen økonomi, er det avgjørende at mest mulig av handelsregelverket
innføres globalt. Norge må derfor spille en aktiv rolle i Verdens
handelsorganisasjon (WTO) for å iverksette det regelverk som nylig
er innført og videreutvikle regler på nye felt. Innenfor rammen av
WTO ønsker derfor Høyre å:
╛ Arbeide for felles investeringsregler og et bredest mulig sett
av felles konkurranseregler.
╛ Arbeide for nye regler for servicenæringene, herunder
skipsfarten.
╛ Arbeide for en ytterligere liberalisering av landbruksområdet,
blant annet av hensyn til utviklingslandenes markedsadgang.
╛ Arbeide med miljøstandarder og sosiale standarder. Men disse må
ikke kunne brukes til skjult proteksjonisme.
Høyre ønsker også å intensivere kampen mot barnearbeid, gjennom
dialog med myndigheter i utviklingsland. Bistand til
utdannelsesprosjekter kan være et viktig virkemiddel.
Europa
Etter Berlinmurens fall er hele Europa inne i dramatiske
forandringer som også stiller Norge overfor stadig nye
utfordringer. De politiske og økonomiske samarbeidsmønstrene endres
radikalt. EU vil bli utvidet med en rekke nye medlemsland fra
Sentral- og Øst-Europa i de kommende år. Den økonomiske
integrasjonen skjer gradvis og kan ta noe tid, men den politiske
integrasjonen vil kunne skje relativt raskt. Få hindre gjenstår før
de sentral- og øst-europeiske landene kan delta fullt ut i EUs
utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid. EU-utvidelsen vil være
et svært viktig bidrag til stabilitet, fred og velferd i Europa og
må få aktiv støtte fra Norge, blant annet for å bidra til at de
baltiske land er med i prosessen.
Beslutningen om å si nei til medlemskap i EU var ikke noen
beslutning om å si nei til samarbeid med EU. Utviklingen i EU er
stadig viktigere for Norge. Norske interesser sikres best gjennom
et bredest mulig samarbeid med EU og EU-landene. EU mottar i dag
ca. 80 prosent av vår eksport. EØS-avtalen er derfor helt
avgjørende for at mest mulig av næringslivet skal ha de samme
vilkår som sine konkurrenter.
Derfor vil Høyre:
╛ Bevare og videreutvikle EØS-avtalen og avvise alle forsøk på å
svekke den.
╛ Aktivt utnytte Norges assosierte medlemskap i Den vest-
europeiske union (VEU).
╛ Støtte norsk deltagelse i Schengen-samarbeidet for å styrke
kampen mot internasjonal kriminalitet og for å unngå
innskrenkninger i passfriheten.
╛ Styrke kontaktene med de enkelte EU-land for å søke å avhjelpe
manglende direkte norsk innflytelse på EUs utvikling og
politikk.
╛ Sikre det nordiske samarbeidet, både fordi det har en egenverdi
og fordi de nordiske EU-medlemsland representerer en kanal for
indirekte norsk innflytelse i EU.
╛ Aktivt følge opp utviklingen av en økonomisk og monetær union
og etablere de tilknytningsformer som best ivaretar norske
interesser.
╛ Forsøke å knytte Norge til samarbeidsavtaler som EU inngår med
andre regioner for på den måten å hindre at Norge settes på
sidelinjen i dette viktige økonomiske og politiske arbeidet.
╛ Løpende ta opp utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, som
den alvorlige miljøtrusselen på Kola, direkte med EU og med EUs
medlemsland.
╛ Styrke kontaktene mellom norske regioner og regioner i Europa,
blant annet gjennom deltagelse i ulike EU-programmer.
Høyre respekterer resultatet av folkeavstemningen om EU-medlemskap
i 1994 og tar til etterretning at flertallet ikke delte Høyres syn
på fordelene ved et norsk EU-medlemskap. Høyre mener at Norge ikke
kan slutte seg til Den europeiske union uten at flertallet gjennom
folkeavstemning har gitt uttrykk for et ønske om det.
Høyre ser det som spesielt viktig å utvikle et nært samarbeid med
våre naboland Russland og de baltiske stater. Høyre ønsker også å
utbygge kontakten med de baltiske stater. Norge må prioritere
innsatsen for en positiv utvikling i disse landene. Støtte til
demokratibygging, miljøvern og utbygging av økonomisk og juridisk
kompetanse er særlig viktig. Arbeidet med atomforurensningsfaren i
våre nærområder må gis høy prioritet.
Forsvars- og sikkerhetspolitikk
Vår sikkerhetspolitikk må både ta utgangspunkt i at vi lever i en
usikker verden i rask forandring og at vår geografiske beliggenhet
gjør oss til et viktig strategisk område. Vi står overfor mulige
farer for sikkerheten og stabiliteten i Europa, idet konflikter av
nasjonal, etnisk og religiøs karakter fortsatt kan oppstå i vår
verdensdel.
Samtidig er den fremtidige utvikling vanskelig å forutsi.
Forsvaret, alliansetilknytningen og de øvrige deler av den norske
sikkerhetspolitikken må etter Høyres mening innrettes med sikte på
å kunne gi en troverdig forsikring i tilfelle fremtidige
tilbakefall i internasjonal politikk.
Vårt forhold til Russland er i dag godt, og må videreutvikles.
Russland er en militær stormakt, og det er fortsatt usikkerhet
knyttet til det nye demokratiets veivalg. Den sentrale
militærstrategiske betydning som Kola-området også i fremtiden vil
ha for Russland, gjør at Norge kan stå overfor en militær trussel
ved en forverring av situasjonen.
De atlantiske bånd har i hele etterkrigstiden vært helt sentrale i
norsk sikkerhetspolitikk. Kontakten med USA har vært og vil
fortsatt være svært viktig for Norges sikkerhet. Å opprettholde og
videreutvikle denne kontakten vil stå som en av våre viktigste
utfordringer etter den kalde krigens slutt. Det er både i Norges og
i Europas interesse at USA fortsetter sin tilstedeværelse i vår
verdensdel og engasjerer seg i europeisk sikkerhet også i
fremtiden.
Høyre vil støtte en utvidelse av NATO østover. Det vil styrke
stabiliteten i hele det euro-atlantiske området. En ny fransk
tilnærming til NATO og amerikansk støtte til et NATO der europeerne
tar et større ansvar for egen sikkerhet, har gitt viktige
avklaringer om fremtiden. Denne situasjonen gjør det svært viktig
for Norge å arbeide for å sikre våre og NATOs atlantiske bånd.
Samtidig må vi søke å motvirke en marginalisering av Norge i det
euro-atlantikse samarbeidet.
Høyre vil:
╛ Aktivt utnytte Norges assosierte medlemskap i Den vest-
europeiske union (VEU).
╛ Slutte opp om de retningslinjer som er lagt for innlemmelse av
øst- og sentral-europeiske land i NATO.
╛ Trekke Russland med i et nært samarbeid med NATO, både utenfor
og innenfor rammen av Partnerskap for fred (PFP).
╛ Styrke de transatlantiske bånd gjennom å øke ressursinnsatsen i
de bilaterale kontakter med USA.
╛ Undersøke muligheten for økt samarbeid mellom de nordiske land
i forsvarsplanleggingen.
╛ At Norge skal engasjere seg aktivt i stabilitetsbygging og
fredsbevarende aksjoner fra NATOs side.
╛ Delta aktivt i kampen mot spredning av atomvåpen og sikre en
permanent avtale mot prøvesprengninger av atomvåpen.
Av de største trusler mot sikkerheten i dag er utbredelsen av
internasjonal kriminalitet, herunder terrorisme. Høyre vil aktivt
ta i bruk de virkemidler som er nødvendig for å bekjempe denne
trusselen, bl.a. gjennom deltagelse i det internasjonale
samarbeidet som er under utvikling på dette området.
NATO-medlemskapet er hjørnestenen i norsk forsvars- og
sikkerhetspolitikk. NATO er i dag i forandring, og vi må innstille
oss på å ta ansvaret for en større del av forsvaret av Norge i
fremtiden. Derfor er det avgjørende å sikre og videreutvikle et
troverdig norsk forsvar.
Høyre vil legge et langsiktig perspektiv til grunn i sitt syn på
bevilgningene til og utformingen av Forsvaret. Tillater vi oss å
bygge ned vår forsvarsevne i en fredelig situasjon, risikerer vi at
militære trusler oppstår raskere enn tiden vi trenger til å
gjenoppbygge en tilfredsstillende forsvarsevne.
Høyre vil:
╛ Opprettholde en forsvarsevne som setter oss i stand til å møte
uforutsette sikkerhetspolitiske utfordringer og sikrer
tilstedeværelse av Forsvaret i alle deler av landet.
╛ Fortsette effektiviseringen i Forsvaret, herunder sikre at
bevilgningene i større grad benyttes til å fremme stridsevne.
╛ Utvikle den nødvendige kompetanse, mobilitet og fleksibilitet
til å møte nye utfordringer. Deltagelse i internasjonale
fredsoperasjoner er i Norges interesse. Hurtige
utrykningsstyrker spiller her en viktig rolle.
╛ Opprettholde verneplikten. Høyre avviser forsøk på å svekke den
og vil styrke incentivene til å gjennomføre den. Etter Høyres
oppfatning er verneplikten bl.a. viktig for å opprettholde
nærheten til og oppslutningen om forsvaret i det norske folk.
╛ Sikre et godt Heimevern, med egen identitet.
╛ Sikre effektive hemmelige tjenester tilpasset dagens behov.
Kampen mot fattigdom
Høyre ser på de globale miljø- og fattigdomsproblemene som
verdenssamfunnets største og mest presserende utfordring. Vi har et
ansvar for å avhjelpe nød på rent medmenneskelig grunnlag. Men det
er også i Norges egeninteresse å skape en bærekraftig vekst og et
best mulig globalt miljø for å unngå at det oppstår
destabiliserende konflikter som truer freden.
Norge og andre rike land har et ansvar for å fortsette å gi
betydelig offentlig utviklingshjelp. Bistand er ikke i seg selv
avgjørende for å skape utvikling, men er et viktig supplement til
økt handel og intern utvikling av en bærekraftig markedsøkonomi og
demokratiske institusjoner. Det er ikke er mulig å løse
fattigdomsproblemene uten en bærekraftig økonomisk vekst. Målet med
bistanden må være å støtte mottakerlandenes egne bestrebelser for å
skape en bærekraftig utvikling, det vil si bedre økonomiske,
sosiale, politiske og miljømessige kår, samt å lindre nød. Den
langsiktige bistanden må bidra til å forebygge at nødsituasjoner
oppstår. Høyre ønsker å gi hjelp til selvhjelp og vil at:
╛ De fattige landene må gis en mulighet til å bygge opp en
selvstendig økonomi på grunnlag av økt frihandel. Norge må
aktivt stimulere til økt norsk handel med utviklingsland. Det
norske markedet bør ensidig åpnes for mer handel med
utviklingsland. Norge må gjennom Verdens Handelsorganisasjon
(WTO) aktivt bidra til at industrilandene åpner sine markeder
for utviklingslandene.
╛ Bistanden skal føre til varige forbedringer, skal
fattigdomsorienteres og skal konsentreres, fordi spredning gir
mindre effektiv bistand.
╛ Norge må prioritere bistand til land som fører en
utviklingsfremmende politikk basert på markedsøkonomi, respekt
for menneskerettigheter og vilje til en ansvarlig fordeling av
landets ressurser.
╛ Befolkningsveksten må stabiliseres i en rekke land for å skape
sosiale forbedringer. Det er derfor viktig at
bistandsprosjekter rettes mot å øke kvinners utdanningsnivå.
Utdanning for kvinner er det beste virkemiddel for å begrense
befolkningsveksten.
╛ De frivillige organisasjonenes bistandsinnsats må støttes med
betydelige midler fordi disse kombinerer ressursinnsatsen med
et idealistisk engasjement og har vist seg å utnytte ressursene
effektivt.
╛ Bistandsavhengighet må motarbeides. Mottakerne skal ha ansvaret
for effektiv utnyttelse av bistanden, men uten at dette fratar
Norge ansvar for å stille krav.
╛ Det må finne sted en kontinuerlig kontroll og evaluering av
hvorvidt bistanden virker utviklingsfremmende.
╛ Norge må bidra aktivt til å finne løsninger på de betydelige
uløste gjeldsproblemer som mange av utviklingslandene står
overfor.
╛ Det må stimuleres til at norsk næringsliv engasjerer seg i
utviklingsland for å bidra til utvikling av næringslivet
lokalt, og for å sikre at norsk næringsliv får de samme
rammebetingelser som konkurrenter i land det er naturlig å
sammenligne seg med.