-----------------------------------------------------------------
Handlingsprogram for stortingsperioden 1997 - 2001
Innholdsliste
1. En fast verdiforankring 5.2.5 Landbruk
1.1 Verdigrunnlaget 5.2.6 Fiske
1.1.1 Det kristne menneskesynet 5.2.7 Reiseliv
1.1.2 Forvalteransvaret 5.3 Regional utvikling
1.1.3 De ti bud 5.3.1 Bosetting og
1.1.4 Nestekjærlighetstanken distriktspolitikk
1.2 Kristendemokratisk ideologi 5.3.2 Bypolitikk
1.2.1 Enkeltmennesket og 5.3.3 Samferdsel
fellesskapet 5.3.4 Svalbard
1.2.2 Familien 5.4 Boligpolitikk
1.2.3 Mangfold 6. Familien i sentrum
1.2.4 Nærhet og solidaritet 6.1 Familieformer og offentlige
1.2.5 Natur og kultur ordninger
2. Demokrati og styring 6.2 Familievern
2.1 Utvikling av folkestyret 6.3 Barnehager
2.2 Likeverd og likestilling 6.4 Barnevern
2.3 Minoriteters rettigheter 7. Trygghet i fellesskapet
3. Rettferdighet i 7.1 En trygg alderdom
verdenssamfunnet 7.2 Livsstil, helse og sosial
3.1 Menneskerett og demokrati trygghet
3.2 Internasjonal økonomi 7.2.1 Livsstil og samfunnsøkonomi
3.3 Utvikling i Sør - kamp mot rusgifter
3.3.1 Norsk utviklingshjelp: Hjelp 7.2.2 En forebyggende
til selvhjelp helsepolitikk
3.4 Innvandrings- og 7.2.3 En samordnet helse- og
flyktningepolitikk sosialtjeneste
3.4.1 Innvandringspolitikk 7.2.4 Trygd og arbeid
3.4.2 Asyl- og flyktningepolitikk 7.3 Funksjonshemmede i samfunnet
3.4.3 Integreringspolitikk 7.4 Rettsvern
3.5 Norden og Europa 7.4.1 Personvern og
3.6 Forsvar, sikkerhet og fred rettssikkerhet
3.7 Regionale konflikter 7.4.2 Kriminalitet og
4. Menneskeverd og forvalteransvar kriminalomsorg
8. Kulturarv og kirke
4.1 Livsrett og menneskeverd 8.1 Kultur og verdivalg
4.2 Bio- og genteknologi 8.1.1 Kulturutfoldelse
4.3 Miljø og utvikling 8.1.2 Mediepolitikk
4.4 Nasjonal energi- og 8.1.3 Organisasjonsliv og viktige
miljøpolitikk institusjoner
4.4.1 Energi 8.2 Kirke- og kristenliv
4.4.2 Olje og gass 8.3 Andre religioner
5. Ressursforvaltning, økonomisk 9. Utdanning
utvikling og fordeling 9.1 Lære for livet
5.1 ╪konomisk politikk 9.1.1 Verdiformidling,
5.2 Næringsliv og sysselsetting oppdragelse og omsorg
5.2.1 Rammevilkår for 9.1.2 Kunnskap og faglig kvalitet
næringsutvikling
5.2.2 Arbeid og arbeidsmarked 9.1.3 Foreldrerett,
5.2.3 Skipsfart folkehøgskoler og friskoler
5.2.4 Handel 9.2 Høyere utdanning og forskning
9.3 Studiefinansiering
9.4 Informasjonsteknologi -
fremtidas utfordring
Forkortelser
1. En fast verdiforankring
1.1 Verdigrunnlaget
Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på det kristne
verdigrunnlaget. Bibelen gir klare verdier og normer som
forplikter og inspirerer oss som enkeltmennesker og
samfunnsborgere.
Kristendommen er i seg selv ingen politisk ideologi, men
inneholder etiske dimensjoner som angår hele samfunnslivet. Dette
innebærer en forpliktelse til å forvalte skaperverket og til å
tjene våre medmennesker.
Den kristne sosialetikken angir prinsipper som vi ønsker å bygge
vår politikk på. Hovedelementene i verdigrunnlaget en
kristendemokratisk samfunnsforståelse bygger på, er det kristne
menneskesynet, forvalteransvaret, de 10 bud og
nestekjærlighetstanken.
1.1.1 Det kristne menneskesynet
Alle mennesker har samme verdi og absolutt ukrenkelige
menneskeverd. Derfor kan ikke mennesket gjøres til middel for noe
eller noen. Det kristne menneskesynet innebærer at mennesket har
ukrenkelige rettigheter fra unnfangelsen til en naturlig død.
Menneskets verdi er uavhengig av enkeltmenneskets hudfarge,
religion, kjønn, alder, funksjonsnivå, prestasjoner og levekår.
Retten til liv er menneskets mest grunnleggende rettighet.
1.1.2 Forvalteransvaret
Mennesket er selv en del av skaperverket, og er satt til å
forvalte, ikke herske over det. Jorda er menneskets
eksistensgrunnlag, og mennesket står i et samspill mellom natur
og kultur. Mennesket må ikke sette seg utover de grensene som
naturen setter.
1.1.3 De ti bud
De ti bud er gode livslover både for enkeltmennesket og for
samfunnet. Budene forplikter til en grunnleggende respekt for
medmennesker, og angir gode normer for hvordan vi bør organisere
forholdet mellom menneskene i et samfunn.
1.1.4 Nestekjærlighetstanken
Nestekjærlighetsbudet angir en grunnholdning og retningslinje for
hvordan vi skal møte våre medmennesker, og er samtidig summen av
de øvrige bud som angår forholdet mellom mennesker. Dette utgjør
en grunnleggende del av det etiske fundamentet for samfunnet
vårt.
1.2 Kristendemokratisk ideologi
Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på en kristendemokratisk
ideologi. Denne har sitt utgangspunkt i ideen om et demokratisk
samfunn, som i størst mulig grad er preget av kristne etiske
verdier, slik de kulturelt og historisk erkjennes og utformes.
Dette innebærer at kristendemokratiet er en verdiorientert
ideologi. I motsetning til systemorienterte ideologier som tar
utgangspunkt i mer fastlåste syn på forholdet mellom individ og
samfunn, fokuserer kristendemokratiet på hvilke verdier som
preger samfunnet.
KrF orienteres ut fra at det er både forskjell og sammenheng
mellom kristendom og politikk. Politikk dreier seg om å forme et
samfunn til det beste for det enkelte mennesket så lenge det
lever her på jord. Kristendommens etiske verdier er i denne
sammenheng et viktig fundament. Kristen tro har et perspektiv ut
over dette.
1.2.1 Enkeltmennesket og fellesskapet
Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologi skiller oss fra
sosialismens kollektive forståelse og liberalismens sterke
vektlegging av individet alene. Mennesket er skapt til fellesskap
med hverandre, samtidig som man som selvstendig person har visse
ukrenkelige rettigheter. Hver enkelt person har et selvstendig
ansvar for de handlinger man begår. Samfunnet er et resultat av
menneskets sosiale natur, og samfunnet må derfor ivareta hele
mennesket. Den enkeltes frihet må ikke bli så omfattende at de
svake i samfunnet faller utenfor.
1.2.2 Familien
Menneskets mest grunnleggende fellesskap er familien. Familien er
helt sentral i et kristendemokratisk samfunnssyn. Ikke bare som
et uttrykk for den enkeltes interesser, men for hele
samfunnsstrukturen. Ut fra familien bygges relasjoner både til
andre familier, lokalsamfunn og organisasjoner.
1.2.3 Mangfold
Forståelsen av menneskets absolutte verdi krever at man tar
hensyn til at mennesket ikke bare er et biologisk individ, men et
åndsvesen. Et menneskes verdisyn, livssyn og ideologisk ståsted,
kommer som en følge av dette. Religionsfrihet, ytringsfrihet,
politisk frihet og organisasjonsfrihet er derfor selvsagte
rettigheter som ikke noe samfunn, stat eller enkeltmenneske må
krenke. Totalitære beslutningsformer må avvises.
1.2.4 Nærhet og solidaritet.
Beslutninger bør fattes så nært den det gjelder som mulig
(nærhetsprinsippet). Enkeltmenneskers og mindre fellesskaps evne
til å fatte beslutninger og ta ansvaret for disse er en sentral
del av et kristendemokratisk samfunnssyn. Men målet om at
beslutningene må fattes så nært dem det gjelder som mulig, må
avveies mot respekten for alles likeverd innenfor fellesskapet.
Samfunnet er ikke en rekke løsrevne institusjoner med ansvar bare
for seg selv. Institusjonene - enten det er enkeltpersoner,
familier, nasjoner eller andre grupper - har et ansvar for
hverandre (solidaritetsprinsippet).
1.2.5 Natur og kultur
I et samspill mellom menneskets personlighet og naturen, skapes
det kultur. Ethvert velfungerende samfunn er avhengig av dette
samspillet. Mennesket er en del av skaperverket, dets oppgave er
å forvalte, ikke herske. Det kristne menneskesynet og synet på
skaperverket i sin helhet forplikter til et aktivt arbeid mot
materialisme og forbrukskultur.
2. Demokrati og styring
2.1 Utvikling av folkestyret
Vi vil arbeide for at samfunnet fortsatt skal bygge på det
kristne verdigrunnlaget. Dette verdigrunnlaget er utgangspunkt
for vår politikk og vår samfunnsvisjon. Vi ser det kristne
verdigrunnlaget som det beste fundament for samfunnet. KrF ser på
demokratiet som den beste styringsformen i utviklingen av
samfunnet. Det enkelte menneskets medbestemmelse er for oss en
konsekvens av det bibelske forvalteransvaret, og vi tar derfor
sterk avstand fra enhver totalitær styreform. Det innebærer at
samfunnslivet ikke bare skal fungere innenfor statsstrukturen.
Politikken må avgrense sin rolle i samfunnet. Demokratiet kan
ikke bestå uten en verdimessig forpliktelse - et verdigrunnlag.
Kristelig Folkeparti går inn for:
1 at stortingsvalgordningen blir enda bedre gjennom flere
utjevningsmandater.
2 en mest mulig lik representasjon av kvinner og menn både i
politiske og organisasjonsmessige verv.
3 at hjemmearbeidende som deltar i politiske verv sikres rett til
vederlag for tapt arbeidstid på lik linje med yrkesaktive.
4 at alle grupper trygdede sikres rett til å delta i politiske
verv på lik linje med yrkesaktive uten å miste retten til trygd.
5 at en bedrer fritaksvilkårene for elever i den videregående
skolen som har tillitsverv i frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoner.
6 at fylkesmannsfunksjonen evalueres med sikte på bedre
samordning og rasjonalisering.
7 at det til enhver tid må være samsvar mellom pålagte oppgaver
og tilførte ressurser fra staten til kommuner og fylkeskommuner.
8 at det ved spørsmål om kommunesammenslåing bør legges stor vekt
på resultatet av lokale folkeavstemminger.
9 at det opprettes råd for funksjonshemmede i alle kommuner og
fylkeskommuner.
2.2. Likeverd og likestilling
Kvinner og menn er likeverdige i hjem og samfunn. Vi forstår
likestilling slik at kvinner og menn har like muligheter til
engasjement og utvikling av familie og samfunn.
Kristelig Folkeparti går inn for:
11 at det fortsatt brukes kvotering for å sikre en jevnere
fordeling når det gjelder utdanningstilbud der det ene kjønnet er
underrepresentert.
12 at kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi.
13 at kvinner motiveres til å søke ledende stillinger.
14 at arbeidslivet innrettes slik at kvinner og menn får samme
mulighet ved yrkesvalg og yrkesutøvelse.
15 at oppsigelsesvernet må praktiseres likt for kvinner og menn.
16 at satsingen på å skaffe arbeidsplasser for kvinner i
distriktene intensiveres.
17 at menn motiveres og stimuleres til å ta på seg mer av
omsorgsoppgaver i hjem og samfunn.
18 at den samlede pensjon ved utbetaling fordeles likt mellom
ektefellene.
19 at hjemmearbeidende med omsorgsoppgaver får rett til
sykepenger.
20 å intensivere kampen mot vold, pornografi og utnyttelse av
kvinnekroppen i profitthensyn.
2.3 Minoriteters rettigheter
Minoritetene representerer viktige ressurser i det norske
samfunnet med sin egenart, kultur, kunnskap og erfaring. KrF ser
det som en viktig oppgave å sikre alle innbyggere i det norske
samfunnet likeverdige og menneskeverdige levekår, uavhengig av
religion, politisk overbevisning, rase, kjønn, funksjonsevne og
bosted. KrF ønsker gjennom sin politikk å sikre den enkeltes
samvittighetsfrihet, rettssikkerhet og personlige integritet.
Kjennetegnet på et godt demokrati er at også mindretallets
interesser blir ivaretatt. KrF vil arbeide for at
mindretallsgrupperingers syn skal komme fram.
Kristelig Folkeparti går inn for:
21 at samisk kultur og livsgrunnlag kan utvikles videre. KrFs
politikk knyttet til samiske spørsmål er konkretisert i partiets
Samepolitiske handlingsprogram.
22 at grunnskoleloven endres slik at samiske barn får rett til
mormålsundervisning også om de bor utenfor de samiske områdene.
Det må iverksettes utdanning av flere samisktalende lærere og
førskolelærere, samt utvikles nødvendige læremidler.
23 at Samisk kirkeråd gis gode arbeidsvilkår for å virkeliggjøre
samisk kirke- og menighetsliv. Kirkens grunnleggende dokumenter
og liturgiske bøker må utgis på nordsamisk, lulesamisk og
sørsamisk, og det samiske bladet Nuorttanaste gis offentlig
støtte.
24 at mennesker med fremmedkulturell bakgrunn i Norge får
mulighet til å ta vare på sin egen kultur, sitt eget språk og sin
religion i møte med det norske samfunnet (jfr. også kap. 3.4 og
8.3)
3. Rettferdighet i verdenssamfunnet
3.1 Menneskerett og demokrati
Demokratiet må sikres og hjelpes frem i alle nasjoner. De store
politiske endringer de siste årene utfordrer oss på solidaritet
og støtte til demokratiutvikling. Disse nye demokratiene trenger
omfattende bistand på flere områder. Norge kan vise sin
solidaritet i praksis ved å tilby hjelp under denne utviklingen.
Brudd på menneskerettighetene er et alvorlig problem i svært
mange land. Norge må reagere skarpt mot slike brudd og arbeide
for at det internasjonale samfunn griper inn overfor myndigheter
i land hvor slike brudd dokumenteres.
Kristelig Folkeparti går inn for:
25 at FNs menneskerettighetserklæring og OSSEs erklæring om
rettssikkerhet og demokrati skal være retningsgivende for norsk
utenrikspolitikk.
26 at FN får økt myndighet til å overvåke at menneskerettigheter
blir overholdt og til å gripe direkte inn gjennom fredsskapende
aksjoner i konflikter hvor disse rettighetene er alvorlig truet.
27 at Norge utvikler en strategi for å støtte de nydemokratiserte
land.
28 at Norge i internasjonale fora tar initiativ til regler som
gjør det lettere å forene familier over landegrensene.
29 at Norge må presse på i internasjonale fora i kampen mot
barnehandel og prostitusjon. Som et ledd i denne kampen må Norge
arbeide for et internasjonalt forbud mot omsetning og besittelse
av barnepornografi.
30 forpliktende internasjonale avtaler som kan hindre framveksten
av nynazistiske og rasistiske bevegelser, og motvirke
terrorhandlinger.
31 kraftig styrking av den internasjonale kontrollen med
våpensalg og spredning av kjernefysisk materiale gjennom
forpliktende avtaler i FN-regi.
32 at det må opprettes en fast krigsforbryterdomsstol i regi av
FN.
33 at Norge må arbeide for en endring av sikkerhetsrådets
sammensetning i samsvar med utviklingen av verdens-samfunnet,
slik at ikke bare forholdet mellom øst og vest, men også mellom
nord og sør, avspeiles i den faste representasjon.
34 reaksjoner mot undertrykkelse og overgrep som skjer på
grunnlag av politiske oppfatninger, etnisk opprinnelse og i
religionens navn verden over.
35 at det kan benyttes begrensning i handelsforbindelser,
avvikling av internasjonale og norske støttetiltak, og økonomiske
sanksjoner eller boikott mot regimer som over lang tid bryter
grunnleggende menneskeretter og demokratiske prinsipper.
36 at Norge øker sin støtte til organisering av etniske og
kulturelle minoriteter og hjelper dem til å nå fram med sine
synspunkter i FN og andre internasjonale fora.
3.2 Internasjonal økonomi
Vår menneskelige aktivitet overgår på mange områder det naturen
tåler. Samtidig lever en stor del av verdens befolkning i
fattigdom, og vil ha behov for økt forbruk i framtida. Derfor er
en av våre viktigste utfordringer å redusere kraftig forbruket av
ikke-fornybare ressurser og naturgoder i den rike del av verden.
Et avgjørende virkemiddel for å nå et slikt mål er at
rammevilkårene for den internasjonale økonomien legger til rette
for utjevning og stimulerer til en bærekraftig forvaltning av
ressursene.
Kristelig Folkeparti går inn for:
37 at Norge arbeider for en reduksjon av forbruksnivået i Norge
og i den rike del av verden.
38 et internasjonalt avgiftssystem, f.eks. gjennom WTO (Verdens
Handelsorganisasjon), som fører til at miljøkostnaden ved en vare
gjenspeiles i prisen på varen.
39 at Norge må være en pådriver i arbeidet for å redusere
handelshindringer som rammer u-landene.
40 at Norge iverksetter handelsbetingelser som gir u-landene
fordeler i forhold til i-landene. Dette må ha en avgrensning når
det gjelder landets egen forsyning av basisprodukter. Landets
egne innbyggere må ikke bli nødlidende p.g.a. mer lønnsom eksport
av knappe matressurser.
41 at Norge må bidra til å skape et mer rettferdig nivå på
råvareprisene, bl.a. gjennom støtte til produktregisteret.
42 at Norge støtter innføringen av en merkeordning for
rettferdige varer. Merkeordningen skal garantere at produksjonen
av varen ikke er basert på utnyttelse av mennesker i Sør, bl.a.
ved for lav pris, barnearbeid osv..
43 at Norge må gå inn for å styrke u-landenes posisjon i
Verdensbankgruppens internasjonale handelsforhandlinger om toll
og handelsvilkår, og at WTO (Verdens Handelsorganisasjon) må
sikre u-landenes interesser i handel mellom nord og sør.
44 å arbeide internasjonalt for at u-landene får kontroll over
egne genressurser. Landene må få økonomisk kompensasjon for bruk
av deres genressurser i forskning og industriell virksomhet.
45 at norsk landbrukspolitikk blir tilpasset import av
landbruksvarer fra utviklingsland, og at denne importen ikke blir
hindret ved prisutjevningsavgift. Ulempene må bæres av hele
samfunnet.
46 omfattende gjeldssaneringsordninger i Verdensbanken, IMF og
Parisklubben overfor u-landene. Det enkelte u-lands statlige
gjeld må prioriteres ved gjeldssanering og landene i Afrika må
tilgodeses spesielt.
47 at Norge må arbeide for minst 90 % gjeldslette i Parisklubben.
48 at IMF og Verdensbanken ved inngåelse av lån ikke stiller krav
til strukturpolitiske tiltak som hindrer mottakerlandets arbeid
for å oppnå økt matvareproduksjonen, bedre utdanning og en
styrket helsesektor. Det bør imidlertid kunne stilles andre krav,
f.eks. at militærutgiftene reduseres til et minimum.
49 at Norge støtter våre hovedsamarbeidsland i deres arbeid med å
bygge opp et mer allsidig næringsliv, bl.a. gjennom sterkere grad
av videreforedling, markedsføring og distribusjon av varer i og
mellom produsentlandene.
50 at staten må øke sin støtte til organisasjoner som driver
holdningsskapende arbeid og sprer informasjon om
utviklingsspørsmål og andre spørsmål knyttet til internasjonal
rettferdighet og solidaritet. Forskning om utviklingsspørsmål må
også få økte ressurser.
51 at Norges handels- og næringspolitikk blir tilpasset kravet om
en ny internasjonal økonomisk ordning. Den økonomiske
planleggingen må i større grad ta hensyn til u-landenes
interesser og behov, og nødvendige omstillingstiltak må
gjennomføres i Norge og andre i-land.
52 støtte til forskning på alternative økonomiske
samfunnsmodeller.
53 at det nedsettes en internasjonal barnekommisjon som på basis
av forskning og utredning legger frem en internasjonal strategi i
kampen mot økonomisk utnytting av barn.
3.3 Utvikling i Sør
Det er en urettferdig fordeling av ressursene på jorden. Vi
opplever synkende råvarepriser, handelsrestriksjoner og at de
rike landene henter ut store fortjenester ved å foredle råvarene
fra sør. Vi står overfor utfordringer som gjeldskrisen,
miljø-ødeleggelser, ensidig råvareutbytting, utarming av
lokalmiljø, store menneskeforflytninger, urbaniseringsproblemer,
usikkerhet og konflikter.
Kristelig Folkeparti går inn for:
54 at Norge arbeider for at alle OECD-land forplikter seg til å
yte minst 0,7% av BNI til utviklingshjelp.
55 at Norge utarbeider et differensiert gjeldssletteprogram.
Oppkjøp av kommersiell gjeld, og gjeldsbytteordninger der gjeld
slettes mot at u-land gjennomfører miljøtiltak, må inngå i
programmet. Norge må slette bilateral gjeld.
56 at tap på statlige garantier ved eksport til u-land må dekkes
over handelsbudsjettet.
57 å motvirke eksport og markedsføring av helsefarlige produkt
til u-land.
3.3.1 Norsk utviklingshjelp - hjelp til selvhjelp
Utviklingshjelpen utgjør en liten, men viktig brikke i en
strategi for utvikling i Sør. Kvaliteten på u-hjelpen må
evalueres og forbedres kontinuerlig. Det overordnede målet for
norsk utviklingshjelp må fortsatt være å bidra til varige
forbedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for
befolkningen i utviklingsland, med særlig vekt på at hjelpen skal
komme de fattigste til gode. Mottakerlandene må trekkes sterkt
inn i planlegging og gjennomføring av u-hjelpsprosjekter.
Kristelig Folkeparti går inn for:
58 at norsk u-hjelp i hovedsak skal være rettet mot de fattigste
i de fattigste landene.
59 at u-hjelp må gis på u-landenes premisser, ikke utfra norske
næringslivsinteresser.
60 at både antallet samarbeidsland og valg av samarbeidsland må
vurderes med jevne mellomrom. De enkelte utviklingsprosjekter
evalueres kontinuerlig for å sikre at de oppsatte mål nås.
61 at norsk u-hjelp må bidra til å fremme fred, demokrati og
menneskerettigheter, herunder like rettigheter og muligheter for
kvinner og menn.
62 at norsk u-hjelp skal bidra til å bekjempe fattigdommen ved å
fremme en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling for fattige
land og folkegrupper.
63 at norsk u-hjelp skal bidra til å fremme en forsvarlig
forvaltning av naturressursene, miljøet og det biologiske
mangfold.
64 at norsk u-hjelp skal bidra til å forebygge og lindre nød i
forbindelse med konfliktsituasjoner og naturkatastrofer.
65 at det ved u-hjelpstiltak må legges vekt på målrettede tiltak
for å styrke kvinners stilling og skape bedre levekår for de
fattige. Utdanning av kvinner tillegges særlig vekt.
66 at Norge må arbeide for at faglig hjelp og prosjekter blir
tilpasset behovene i mottakerlandene, og bestrebe at prosjektene
kan videreføres uten utviklingshjelp.
67 større vekt på kompetanseutvikling i land som mottar norsk
u-hjelp.
68 at minst 25 % av den tosidige u-hjelpen bør gå til utdanning
og helsetjenester innen år 2000. Norske samarbeidsavtaler må på
disse felter som hovedregel innebære en betydelig egenandel fra
mottakerlandenes myndigheter i finansieringen av programmene.
69 at Norge trapper opp utviklingshjelpen, slik at den utgjør 1,5
prosent av BNI i offentlige midler til utviklingsarbeid.
70 at anbudsrunder i forbindelse med kjøp av varer og tjenester
til u-hjelpsprosjekter skal forbeholdes bedrifter i regionen, med
mindre disse ikke er tilgjengelige i området.
71 at offentlig støtte til næringslivsengasjement i u-hjelpen må
prioritere de fattigste av våre samarbeidsland.
Bistandsbudsjettet bør ikke finansiere bruk av blandede kreditter
til norsk næringsliv.
72 at en større del av bistandsmidlene må kanaliseres gjennom de
frivillige organisasjoner.
73 at Norge bidrar til å bekjempe og få kontroll med
smittespredning av HIV i u-landene.
74 at Norge i større utstrekning gir stipend/gratis
utdanningstilbud til ungdom fra utviklingsland som ønsker å ta
utdanning her i landet for så å reise tilbake til hjemlandet. I
motsatt fall gjøres støtten om til lån.
75 økt satsing på opplæringstilbud i u-landene, spesielt rettet
mot alfabetisering og grunnutdanning.
76 at det må gis støtte til tiltak for bekjempelse av
barneslaveri gjennom nasjonale myndigheter og lokale
organisasjoner.
77 at det gis aktiv støtte til lokale og nasjonale grupper og
organisasjoner som arbeider for økt bevissthet om barns
rettigheter.
78 at kostnader knyttet til flyktninger i Norge og til
repatriering ikke skal tas fra bistandsbudsjettet.
3.4 Innvandrings- og flyktningepolitikk
Stadig flere mennesker blir flyktninger - i sitt eget eller i
fremmede land - som følge av undertrykkelse, forfølgelse, krig og
nød. De største flyktningegruppene finner vi i den tredje verden.
Målet for FNs flyktningepolitikk er å hjelpe flest mulig
mennesker i, eller i nærheten av, deres eget land. Norge må
medvirke til dette. Men dette må ikke skape grunnlag for å avvise
eller la være å hjelpe mennesker som er alvorlig truet når de
søker hjelp i Norge.
Kristelig Folkeparti vil styrke Norges innsats for fattige og
forfulgte medmennesker gjennom økte bistandsbevilgninger og ved
en asylpolitikk som bedre ivaretar de forpliktelser Norge har
påtatt seg gjennom den internasjonale flyktningekonvensjonen -
Genevekonvensjonen. For mennesker som har kommet til Norge, er
integrasjon i det norske samfunn en viktig forutsetning. Samtidig
må de som ønsker å reise hjem, hjelpes til det når forholdene i
hjemlandet gjør det forsvarlig.
3.4.1 Innvandringspolitikk
Gjennom innvandringspolitikken angis hvilke kriterier som skal
danne grunnlag for innvilging av oppholds-, arbeids- og
bosettingstillatelse i Norge. Slik det er særskilte regler for
borgere fra andre nordiske land på grunn av det felles
arbeidsmarked i Norden, er det nå også egne regler for borgere av
land som er tilsluttet E╪S-avtalen. Kristelig Folkeparti vil ha
et regelverk som sikrer nødvendig kontroll over innvandring til
Norge, men mener praktiseringen må bli mer human og rettferdig.
Hensynet til familiegjenforening og til barnas og kvinnenes
selvstendige rettsvern tilsier etter KrFs syn endringer i
utlendingsloven.
Kristelig Folkeparti går inn for:
79 at dagens innvandringsregler må erstattes av et regelverk som
praktiseres slik at innvandrere fra i-land utenfor E╪S-området og
u-land behandles likt.
80 at det ved ekteskapsoppløsning etter familiegjenforening ikke
skal være anledning - uten at det foreligger særlige grunner -
til å sende hjem den ektefelle eller barn som sist kom til
landet.
81 at utenlandske kvinner som blir skilt i Norge p.g.a. fysiske
og/eller psykiske overgrep/mishandling, skal få
oppholdstillatelse i Norge, selv om ekteskapet ble oppløst før
tre år er gått.
82 innsatsen for å bekjempe kriminalitet i forbindelse med
ulovlig opphold i Norge og reiser på turistvisum må intensiveres.
3.4.2 Asyl- og flyktningepolitikk
I følge FNs internasjonale flyktningekonvensjon av 1951 skal en
person som befinner seg på flukt i utlandet godkjennes som
flyktning hvis vedkommende "med rette frykter for forfølgelse på
grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell
sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning". Kristelig
Folkeparti vil i tråd med dette arbeide for en mer human
flyktninge- og asyl-politikk - med utgangspunkt i dagens
flyktningesituasjon.
Kristelig Folkeparti går inn for:
83 at Norge må vektlegge innsats i flyktningenes nærområder.
Ressursbruken ute må ikke settes opp mot bruken av midler til
flyktningeformål her hjemme.
84 at visumplikten ikke praktiseres slik at mennesker som trenger
beskyttelse hindres i å søke asyl. Transportselskapene skal ikke
pålegges å føre kontroll med at asylsøkere har gyldig
reisedokument.
85 at Norge engasjerer seg internasjonalt for å få til en egen
forpliktende konvensjon om europeisk ansvarsfordeling for
flyktninger. Den bør også omfatte såkalte de-facto flyktninger,
d.v.s. de som ikke kan vende tilbake til sitt hjemland til tross
for at de ikke oppfyller flyktningekonvensjonens krav til
flyktningestatus.
86 at Norges krav til flyktningestatus skal samsvare med den
internasjonale flyktningekonvensjon.
87 at Norge øker mottaket av FNs kvoteflyktninger.
88 at kollektiv beskyttelse kun må benyttes ved tilfeller av
masseflukt, der strømmen umuliggjør individuell behandling.
Ordningen forutsetter tilbakevending til hjemlandet dersom
situasjonen der gjør dette forsvarlig innen få år. Det bør tas
hensyn til pågående utdanning og sosial tilhørighet til det
norske samfunnet ved tilbakevending. Slik repatriering av
flyktninger må skje i samråd med UNHCR (FNs Høykommissær for
flyktninger) og i størst mulig grad baseres på frivillighet.
89 at asylsøkere ikke må sendes ut av landet før de har fått sin
sak vurdert i samsvar med internasjonale konvensjoner og er
sikret rettssikkerhet i eget eller andre land.
90 at hovedregelen skal være at asylsøkere som klager på avslag,
må få bli i landet inntil klagesak er avgjort.
91 at de som får avslag på søknad om opphold, må få fullføre
allerede påbegynt medisinsk behandling.
92 nordisk og internasjonalt samarbeid for å sikre en raskere og
bedre behandling av asylsøknader, klargjøre søkernes
beskyttelsesbehov og å unngå at asylsøkere blir kasteballer
mellom land.
93 å sikre flyktningebarn og barn av flyktninger det samme vern
som norske barn ved at norsk barnelovgivning skal gjelde foran
utlendingslovgivningen.
3.4.3 Integreringspolitikk
For Kristelig Folkeparti er det viktig å bidra til en harmonisk
integrering av nye folkegrupper. Vi må hindre utvikling av
rasisme, diskriminering og nye klasseskiller, og vi må bidra til
å forebygge arbeidsledighet og kriminalitet. Første- og
annengenerasjons innvandrere utgjør vel 5 prosent av
totalbefolkningen i Norge, og halvparten av innvandrerne kommer
fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia.
Integreringspolitikken må forutsette respekt for Norges lover og
vern av minoriteters rettigheter. Den må ikke virke
klientskapende, men bidra til selvhjulpenhet.
Kristelig Folkeparti går inn for:
94 at økonomiske støtteordninger fortsatt skal bygge på lik
behandling av norske statsborgere og innvandrere.
95 at mottaks- og hjelpeapparatet må være utbygd med sikte på at
den enkelte flyktning og innvandrer så raskt som mulig skal komme
inn i normale norske samfunnsfunksjoner, og få relevant arbeid ut
fra egne interesser og kvalifikasjoner.
96 at de som får oppholdstillatelse, må informeres bedre om
rettigheter, ansvar og plikter for så raskt som mulig å bli i
stand til å greie seg selv.
97 at innvandrere som innvilges opphold må få obligatorisk kurs
som gir kunnskaper om det norske samfunn, kultur og
demokratitradisjoner.
98 at det tilføres ressurser for å styrke norskopplæringen for
flyktninger og innvandrere og at forsøk med nivåbasert læring
intensiveres. Ressursene må være tilstrekkelige til at alle
fremmedspråklige får et tilfredsstillende tilbud. Alle
fremmedspråklige må delta i norskopplæringen.
99 at det særlig tas sikte på å bedre innvandrerkvinnenes
situasjon, med bl.a. bedre mulighet til norskopplæring, lønnet
arbeid og bedret sosial kontakt.
100 at deltakelse på norskkurs ikke skal kobles til spørsmålet om
fortsatt opphold i Norge.
101 at flyktninger og innvandreres tidligere utdanning og
arbeidserfaring fra hjemlandet i større grad enn nå skal telle
med ved arbeidsavtaler og lønnsfastsettelse. Godkjenningsreglene
må endres slik at utdannelse foretatt ved utdanningsinstitusjoner
i utlandet blir godkjent langt raskere og enklere enn i dag.
102 at ledighetsproblemer blant flyktninger og innvandrere vies
stor oppmerksomhet ved bl.a. å finne fram til enklere
godkjenningsordninger for kompetansen de har fra hjemlandet.
103 fortsatt statlig innsats i opplysnings-, holdningsskapings-
og informasjonsarbeid for å øke forståelsen for asylsøkernes,
flyktningenes og innvandrernes situasjon, også med støtte til
private organisasjoners opplysningsarbeid. Støtten til deres egne
organisasjoner/sentre må fortsatt sikres.
3.5 Norden og Europa
Norge valgte i 1994 å ikke slutte seg til Den Europeiske Union.
Vår institusjonelle tilknytning til Europa er fastlagt for lang
tid. Dette gir muligheter og skaper nye utfordringer, både for
Norge og for det nordiske samarbeidet.
Kristelig Folkeparti går inn for:
104 en fornyet og sterkere satsing på det nordiske samarbeidet,
også for å videreutvikle Nordens posisjon i internasjonale organ.
105 at samarbeidet i Barentsregionen styrkes, spesielt med tanke
på miljøvern, samhandel, ressurskontroll og kulturutveksling.
106 samordning av nordiske miljøplaner, for å øke innsatsen i
europeiske og globale miljøtiltak.
107 at Norge ikke blir medlem i EU, og at E╪S fortsatt må danne
grunnlaget for Norges tilknytning til det indre marked.
108 at det ved en eventuell søknad om EU-medlemsskap holdes
folkeavstemning før søknaden sendes og etter at et eventuelt
forhandlingsresultat foreligger.
109 at E╪S-avtalen må åpne for tilslutning for land i ╪st-Europa.
110 at Norge blir en pådriver for videreutvikling av OSSE og
Europarådet som handlekraftige organ i europeisk samarbeid.
111 økt samarbeid i Europa på områder som miljø, utdanning,
anti-rasistisk arbeid, narkotika og arbeid mot terrorisme.
112 at subsidiaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet) legges til
grunn i utviklingen av nytt regelverk i E╪S. Dagens regler må
gjennomgås med sikte på å forenkle og delegere myndighet til
deltakerlandene, og nytt regelverk må vurderes i henhold til
dette prinsippet.
113 at Norge arbeider videre for en permanent deling av sokkelen
i Barentshavet med utgangspunkt i midtlinjeprinsippet.
114 at hensynet til helse, miljø og sikkerhet må stå sentralt i
norsk europapolitikk. Norge må, bl.a. gjennom E╪S, arbeide for
minstestandarder når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.
115 at Norge og Norden tar et særlig ansvar for å støtte en
demokratisk og økonomisk utvikling i våre nærområder, særlig i de
baltiske land.
3.6 Forsvar, sikkerhet og fred
Klimaet for nedrustning og tillitsskapende arbeid har vært bedre
de siste årene enn noen gang før i vår nyere historie.
Jernteppet er borte, og stater i øst strever med å stabilisere
sine nye demokratier. Sikkerheten i Europa er fortsatt ustabil,
og vi trenger fremdeles et troverdig forsvar. Også i andre
verdensdeler skjer en omfattende demokratisering, og mange land
gjennomfører sine første frie valg. Det er viktig at de nye
demokratiene, i alle verdensdeler, får den nødvendige støtte i
omleggingsfasen. Vi må bruke det positive fredsklimaet til å
bygge opp tilliten mellom folk og nasjoner.
Fred er mer enn fravær av krig. Fred som bygger på terrorbalanse
er ingen god og sikker fred. Terrorbalanse bygger på gjensidig
frykt og mistillit og må erstattes av nedrustning og bygging av
gjensidig tillit.
Urettferdig fordeling av jordas ressurser er konfliktskapende.
Ett av de viktigste fredsbevarende tiltak vi kan fremme, er å
minske kløften mellom rike og fattige land.
Kristelig Folkeparti går inn for:
116 at arbeidet for større rettferd i verdenssamfunnet og respekt
for menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter må være en
integrert del av vår sikkerhetspolitikk.
117 å styrke NATOs rolle som fredsbevarende forsvarsorganisasjon
i Europa. Det norske forsvaret må holdes på et nivå som tar
hensyn til både nasjonal sikkerhet, nedrustning, avspenning og
ansvarlig ressursforvaltning.
118 å arbeide for at det transatlantiske samarbeidet i NATO ikke
blir svekket.
119 å videreføre norsk base- og atomvåpen-politikk som ikke
tillater fremmede tropper stasjonert på norsk jord i fredstid,
eller bruk av a-våpen fra norsk territorium/havområde.
120 at Norge arbeider for en nedbygging av atomvåpen og for
atomvåpenfrie soner innenfor rammen av nedrustningsforhandlingene
mellom stormaktene.
121 at inngåtte avtaler om rustningsbegrensning følges opp med
nye avtaler der også en begrensning av våpenproduksjon tas med.
122 at Norge nå arbeider aktivt mot utvikling, lagring og bruk av
biologiske og kjemiske våpen.
123 at Norge skal delta aktivt i FNÆs fredsbevarende arbeid både
med økonomiske ressurser og med militært personell. Bevilgninger
til FNÆs fredsbevarende styrker skal gå over forsvarsbudsjettet.
124 at Norge må gå imot alle planer om militær opptrapping i
verdensrommet, og i internasjonale fora arbeide mot
forskningsprogram rettet mot utvikling av romvåpen.
125 en strategi for å sikre en lavest mulig spenning i
Nord-områdene, bl.a. ved at sjøbasert forsvar inkluderes i
internasjonale avtaler om rustningsbegrensninger.
126 at den militære øvelsesaktiviteten må ta hensyn til miljø og
bosetting.
127 vern om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse eller
etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.
128 at tjeneste i u-land etter nærmere regler kan godkjennes som
fullverdig verneplikt, som alternativ til militær eller sivil
tjeneste, med tilsvarende økonomiske vilkår.
129 at den totale tjenestetiden for alle som avtjener militær
verneplikt, må ha en så lik varighet som mulig.
130 å arbeide for et effektivt internasjonalt forbud mot
personellminer.
131 at forsvaret og sivilforsvaret kan brukes aktivt i
miljøtiltak og miljøberedskap.
132 å styrke beredskapen for varsling og tiltak ved radioaktiv
strålingsfare.
133 at eksisterende tilfluktsrom blir opprustet og utstyrt for
også å gi beskyttelse mot strålingsfare ved radioaktivt nedfall.
134 styrking av sivilforsvaret, samt økt informasjon til
befolkningen og til folkevalgte om den sivile beredskap.
135 at alle nasjoner som har atomvåpen, må være med i en
internasjonal kontrollorganisasjon underlagt FN.
136 at Norge bør gi sin støtte til demokratiske folkelige
bevegelser som arbeider for større sosial rettferdighet,
menneskerettigheter og demokratisering i eget land, og som selv
har bred støtte i folket.
137 at det ved nedlegging/omlegging av forsvarets virksomhet må
tas nødvendige distriktspolitiske tilpasninger til sivil
virksomhet av hensyn til sysselsetting og bosetting.
3.7 Regionale konflikter
Kristelig Folkeparti går inn for:
138 økonomisk og politisk støtte til demokratibevegelser i land
under diktaturstyre.
139 at Norge arbeider for sterkere FN-engasjement i kurdernes
sak. FN må arbeide aktivt for å stoppe undertrykkelsen av
kurderne.
140 at det benyttes sterkere press mot makthaverne i regimer som
Kina, Burma, Iran, Nigeria og Indonesia, for å stoppe overgrep og
sikre grunnleggende menneskerettigheter.
141 en fredsløsning for Midt-╪sten som sikrer Israel og
palestina-arabernes rett til eksistens innenfor internasjonalt
anerkjente grenser.
142 engasjement og tilstedeværelse fra FNÆs side så lenge det er
nødvendig for å sikre demokrati, garantere grenser og beskytte
minoriteter mot overgrep i det tidligere Jugoslavia.
143 å arbeide for at forhandlinger kan legge grunnlaget for at
Taiwan blir godkjent som selvstendig stat og får ta sete i FN.
4. Menneskeverd og forvalteransvar
4.1 Livsrett og menneskeverd
Menneskelivet er hellig og ukrenkelig fra befruktningen og til en
naturlig død. Dette krever et sterkt rettsvern for både ufødt og
født menneskeliv. Et samfunn som praktiserer fri abort, bryter
med grunnleggende menneskerettigheter og tillater at andre hensyn
tillegges større vekt enn respekten for liv. Ethvert individ,
født eller ufødt, ungt eller gammelt, har rett til liv og krav på
samme rettsvern.
Ny teknologi vedrørende diagnostisering og risiko for
sykdomsutvikling skaper større usikkerhet for det ufødte liv.
Praktisering av teknologien ved livets begynnelse viser at det
norske samfunn er på vei inn i et sorteringssamfunn der bare de
som ½holder mål╗ får leve videre. Dette er uforenlig med det
kristne menneskesyn.
Kristelig Folkeparti går inn for:
144 grunnlovsfestet rettsvern for menneskelivet fra unnfangelse
til naturlig død.
145 en ny lov om vern av det ufødte barnet, og at Lov om
svangerskapsavbrudd blir opphevet.
146 at begge foreldres ansvar for det spirende liv må nedfelles i
loven som verner det ufødte barnet.
147 obligatorisk rådgivning for abortsøkende.
148 å avvise aktiv dødshjelp og å styrke omsorg ved livets slutt.
149 gode medisinske, sosiale og økonomiske ordninger for
vanskeligstilte gravide og aleneforsørgere.
150 at helsepersonells plikt til å veilede og gi informasjon til
gravide om hvilke rettigheter og muligheter de har, blir fulgt
opp.
151 at AAN-kontorene og ulike organisasjoners abortforebyggende
rådgivningsvirksomhet må sikres offentlig støtte.
152 at praktisering av fostervannsdiagnostikk må ledsages av
etisk veiledning og ikke føre til gradering av menneskeverdet
eller bli et ledd i en abortprosess.
153 at det utarbeides en liste over hvilke sykdommer som tillates
å undersøke under fosterprøver.
154 at all forskning og eksperimentering med befruktede
menneskeegg og foster forbys. Likeledes forskning og medisinske
metoder som forutsetter at skapt menneskeliv skal gå til grunne.
155 at dagens tilbud om kunstig befruktning utenfor livmoren
(IVF), som innebærer at befruktede egg destrueres, ikke
videreføres.
156 at bruk av vertsmor og eggdonasjon avvises.
157 at en forbyr bruk av celler og vev fra aborterte fostre.
158 at nedfrysing av befruktede menneskeegg må forbys.
159 at retten til å kjenne sitt biologiske opphav må sikres.
Kunstig befruktning med sæd fra andre enn ektemannen må avvises.
160 å lette adgangen for ektepar til å adoptere barn, og at
adoptivbarns sikkerhet ivaretas. Ved 2. gangs og flere gangs
adopsjon må prosessen forenkles.
161 økt vektlegging av de etiske sidene i samlivs- og
prevensjonsundervisningen i grunnskolen.
162 at landsomfattende organisasjoner som arbeider for livsrett
og menneskeverd sikres offentlig støtte til sitt arbeid.
4.2 Bio- og genteknologi
På mange områder vil utviklingen innen bio- og genteknologien
medvirke til å løse store samfunnsproblemer. Likevel er det grunn
til å være på vakt overfor mange perspektiv som åpner seg. Dette
gjelder særlig menneskeættens integritet, menneskeverd, miljøet
og den enkelte sin rett til liv. Det reiser særlig problemer i
forhold til de fattige i verden. Vi må utarbeide klare etiske
regler for en overordnet politisk styring på disse områdene.
Kristelig Folkeparti går inn for:
163 lovregler som fastsetter retningslinjer for genterapi og
genteknologisk forskning og praksis. All genteknologisk forskning
skal godkjennes før den settes iverk.
164 at overføring av gener mellom mennesker og dyr kun kan
tillates når dette tjener medisinske formål og er etisk
forsvarlig. Overføringene må ikke, med unntak for
mikroorganismer, føre til at genetiske endringer går i arv.
165 forbud mot patent på liv og på naturlig forekommende genetisk
materiale.
166 at forskning i private laboratorier må være tilgjengelig for
offentlig innsyn og kontroll.
167 at personvern sikres gjennom retningslinjer for bruk av
gentester.
168 at en nasjonalt og internasjonalt arbeider for å verne
genressursene og mangfoldet i dyre- og plantelivet. Samtidig skal
en motarbeide retningslinjer eller reguleringer som vil føre til
at patentlovgivningen i ulike land må justeres i liberal retning.
169 at utsetting av genmodifiserte organismer i naturen ikke
tillates.
170 at det prinsipielt må sies nei til kjønnscelleterapi.
171 at en har rett til å slippe å motta informasjon om sykdommer
en kan være genetisk disponert for. Likeledes må det være mulig å
kreve at legen ikke bringer videre informasjon om genetiske
sykdommer til slektninger.
4.3 Miljø og utvikling
Det er en klar sammenheng mellom miljø og utvikling. De store
miljøproblemene en står overfor globalt og i ulike regioner av
verden, viser nødvendigheten av en annen og mer bærekraftig
utvikling. Vedtakene på FNs konferanse for miljø og utvikling må
følges opp i praktisk politikk, både i nasjonale prioriteringer
og i et forsterket internasjonalt samarbeid.
Kristelig Folkeparti går inn for:
172 at Norge må arbeide for forpliktende, internasjonale
miljøavtaler, basert på kostnadseffektive tiltak som
miljøavgifter eller omsettelige regionale utslippskvoter.
173 at Norge arbeider for at klimakonvensjonen forsterkes med
tilleggsprotokoller der det bl.a. settes et samlet regionalt tak
på CO2-utslippene, f.eks. i OECD-området.
174 at Norge arbeider internasjonalt for at konvensjonen om
biologisk mangfold blir forsterket med strengere og mer
forpliktende tilleggsprotokoller som bedre kan verne om
artsmangfoldet i naturen.
175 at Norge, både alene og i samarbeid med de øvrige nordiske
land, bidrar til redusert forurensning, bl.a. i ╪st-Europa, ved å
yte gunstige miljølån og tilføre teknologi og ekspertise. Norge
må på denne måten også bidra aktivt til å redusere svovelutslipp
fra smelteverkene på Kola-halvøya.
176 etablering av en internasjonal miljødomstol med fullmakt til
å idømme internasjonale sanksjoner ved brudd på internasjonale
miljøavtaler.
177 en internasjonal avtale som forbyr lagring av atomavfall og
annet miljøskadelig avfall på havbunnen.
178 at Norge gjennom internasjonalt samarbeid og i egen
bistandsvirksomhet arbeider for større satsing på nye fornybare
energikilder, som f.eks. solenergi i utviklingslandene.
179 at det arbeides for et internasjonalt forbud mot eksport
eller dumping av farlig avfall, tilsvarende bioteknologisk
virksomhet og etablering av miljøskadelig industri i
utviklingslandene.
4.4 Nasjonal energi- og miljøpolitikk
Forvalteransvaret forplikter oss til å ta vare på natur og miljø,
og til å forvalte de begrensede ressursene på en bærekraftig måte
slik at også kommende generasjoner får nytte av dem.
Føre-vßr-prinsippet må derfor ligge til grunn for politiske
vedtak, og vi må være villige til å redusere vårt eget forbruk.
Dette gjelder ikke minst energiforbruket. Vi vil arbeide for et
bærekraftig energisystem i Norge, i hovedsak basert på
energieffektivitet og fornybare energikilder.
Kristelig Folkeparti går inn for:
180 økt bruk av miljøavgifter (grønne skatter). Disse bør inngå
som en del av skattesystemet og kompenseres med reduksjon i skatt
på arbeid.
181 å endre skattesystemet slik at kommunene stimuleres til å
følge opp anbefalingene i Agenda 21. Formålet her er å samordne
miljøhensyn og økonomi for å fremme en utvikling som sikrer
behovene til dagens befolkning uten å svekke mulighetene for
fremtidige generasjoner til å få sine behov dekket.
182 å arbeide aktivt for harmonisering av miljøavgiftene
internasjonalt.
183 at de norske CO2-utslipp i år 2005 ikke skal være høyere enn
de var i 1989, og at en særlig prioriterer de virkemidler som kan
bidra til at norske CO2-utslipp blir vesentlig redusert i løpet
av de neste 20-30 årene.
184 å satse på produktutvikling for gjenbruk av returvarer.
185 at system for kildesortering og gjenbruk gjennomføres og
forbedres.
186 miljøvernpant på miljøskadelige produkt, samt bedre
mottaksapparat og behandlingsapparat.
187 en lov om pliktig opplysning om varer som inneholder
skadelige stoffer.
188 nødvendig oppfølging av produktkontrolloven for å redusere
bruken av skadelige kjemiske stoffer i produksjonen.
189 å gjennomføre regionale målinger for å registrere og
kontrollere luftforurensning, sur nedbør og miljøeffektene av
disse.
190 større bøter for brudd på forurensningsloven og Lov om
produktkontroll. Samtidig må kontrollapparatet forsterkes slik at
man kan føre en mer effektiv kontroll med at bestemmelsene
overholdes.
191 tiltak som vil lette kjøpepresset på forbrukerne, bl.a.
reklameavgift.
192 fortsatt fredning av truede dyrearter. Ved bærekraftige
stammer i enkelte regioner kan en åpne for lisensjakt og felles
nordisk forvaltning av store rovdyr, der det er
naturvitenskapelig grunnlag for det.
193 økt satsing på kulturminnevern gjennom en betydelig økning i
de statlige overføringene bl.a. til vern og sikring av fredede og
bevaringsverdige bygninger, kystkultur og fartøyvern,
verneverdige kirkebygg og -anlegg og helleristninger.
194 at kalking av vassdrag prioriteres gjennom økte ressurser,
slik at en kan forhindre fiskedød og forringelse av det
biologiske mangfoldet i våre vassdrag.
195 krav til kommuner og fylkeskommuner om en løpende
miljørevisjon.
4.4.1 Energi
Kristelig Folkeparti går inn for:
196 en målsetning om å begrense innenlandsk energiforbruk.
197 at EN╪K-tiltak og modernisering av eldre kraftverk må
prioriteres framfor ny kraftutbygging og bruk av fossilt
brennstoff.
198 at bygging av nye, mindre kraftverk i privat regi må
stimuleres og støttes.
199 at det satses på forskning, utvikling og anvendelse av nye
fornybare energikilder som bioenergi, solvarme, vindkraft etc.
Dette bør skje gjennom opprettelse av et eget langsiktig
energifond og økte bevilgninger til låne- og tilskuddsordninger.
200 at det norske energimarked gjøres mer fleksibelt og effektivt
ved å støtte utvikling og installasjon av fjernvarmesystemer,
varmepumper og bruk av nye fornybare energikilder.
201 at låne- og tilskuddsordninger til EN╪K-tiltak styrkes
betydelig, både til kommuner, fylkeskommuner, husholdninger osv.
Veiledning, tilskudd og lån til EN╪K-tiltak bør ytes så nær
brukeren som mulig.
202 at det arbeides med endringer i tariff-systemet på
energiområdet, slik at det i sterkere grad kan stimulere til
EN╪K-satsing.
203 at det etableres strengere regelverk på EN╪K-området, bl.a.
med krav om energiplaner og redusert energibehov ved nybygg og
krav om energimerking.
204 at Plan- og bygningsloven brukes aktivt for å forebygge
miljøproblemer og forbedres for også å omfatte sterkere og mer
forpliktende krav til EN╪K-tiltak.
205 nei til bygging av gasskraftverk, om det ikke kommer ny
teknologi som kan gi bedre ressursutnytting. Videre er det en
forutsetning at et eventuelt gasskraftverk skal bidra til global
reduksjon av CO2-utslipp.
206 at det ikke skal satses på kjernekraft som framtidig
energikilde.
4.4.2 Olje og gass
Det er en viktig oppgave å forvalte olje og gassreservene slik at
den sikrer en stabil økonomisk utvikling, og samtidig tar hensyn
til sårbarhet i natur og økosystemer. EN╪K-tiltak og utnytting av
fornybare energikilder må videreutvikles. En begrensning i
forbruk av fossilt brensel må først og fremst skje gjennom tiltak
som reduserer etterspørselen, og ved overgang til fornybare
energikilder. Det er usolidarisk overfor kommende generasjoner å
bruke alle inntektene nå, og samtidig tøye naturens tålegrense
lengre og lengre.
Kristelig Folkeparti går inn for:
207 at det ved utformingen av norsk olje- og gasspolitikk legges
stor vekt på sikkerhet, natur, miljøvern og på distrikts- og
ressurshensyn.
208 at oljeutvinningen stabiliseres og på sikt reduseres, først
og fremst ved å begrense leteaktivitet og utbygging av nye felt.
209 at olje og gass blir ført i land og videreforedles i Norge
når dette er miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarlig.
210 at det ikke åpnes for olje- og gassutvinning i Barentshavet.
211 at man ved stengning av olje- og gassfelt, må gjenvinne
installasjoner i størst mulig grad. Dette må imidlertid være
gjenstand for vurdering i hvert enkelt tilfelle.
5. Ressursforvaltning, økonomisk utvikling og fordeling
5.1 ╪konomisk politikk
Den økonomiske politikken danner grunnlaget for finansieringen av
de fleste politiske tiltak, og er avgjørende for utviklingen av
samfunnet. Derfor må den økonomiske politikken i størst mulig
grad gjenspeile de mål en har for politikken generelt.
Vår økonomiske politikk må bygge på ansvarlig ressursbruk.
Miljømessige og sosiale verdier må tillegges større vekt, og det
materielle forbruket må ligge innenfor naturens tåleevne.
Ressursbruken må ta hensyn til målet om rettferdig fordeling
mellom fattige og rike land. En økonomisk tankegang og en
vekstpolitikk som er basert på økt forbruk, er den største
trusselen mot et livskraftig miljø og en rettferdig fordeling
mellom nord og sør.
Et sentralt mål er å sikre gode og stabile vilkår for
verdiskapning, og derved bidra til økt sysselsetting. Dette målet
forutsetter også personlig initiativ og ansvar, og et skatte- og
avgiftssystem som verdsetter det å skape arbeidsplasser.
Den økonomiske politikken må bidra til en rimelig fordeling
mellom grupper i samfunnet, og motvirke den tendens til økende
forskjeller mellom fattige og rike som vi ser i dag. Av hensyn
til kommende generasjoner, og av miljøhensyn, bør vi arbeide for
at den norske økonomien blir mindre avhengig av oljeproduksjonen.
Den økonomiske politikken skal legge grunnlaget for de oppgaver
vi vil at det offentlige skal utføre. Skatte- og avgiftssystemet
må legges om slik at kostnadene legges mer på forbruk og
miljø-ødeleggende faktorer, og i mindre grad på arbeid og
verdiskapning.
Kristelig Folkeparti går inn for:
212 økt beskatning av forbruk og miljøbelastning og redusert
beskatning av arbeidskraft.
213 at miljøavgiftene gjenspeiler den samfunnsmessige/
miljømessige kostnaden ved å produsere og bruke et produkt.
14 at BNP suppleres med et miljø- og ressursregnskap som gir en
oversikt over utviklingen for miljøet og forvaltningen av våre
viktigste naturressurser.
215 at Norge må arbeide gjennom FNs organer for at
verdiskapningen som skjer gjennom frivillig arbeid og
omsorgsarbeid i hjemmet, må tas med i nasjonalregnskapet og ved
beregningen av bruttonasjonalproduktet (BNP).
216 å redusere fordelene ved å arbeide som kontraktør.
217 at det totale skattetrykket på norske bedrifter som
konkurrerer internasjonalt, ikke må ligge vesentlig over det som
er vanlig i konkurrerende land.
218 at skatte- og avgiftssystemet vurderes med sikte på
forenklinger og tilpasninger som kan stimulere sysselsettingen og
bedre konkurranseevnen og produktiviteten, særlig i små og
mellomstore bedrifter.
219 like rammevilkår for alle finansinstitusjoner når det gjelder
tilbud om privat pensjonssparing.
5.2 Næringsliv og sysselsetting
Målet for næringspolitikken er å legge til rette for et lønnsomt
og verdiskapende næringsliv som forvalter våre naturressurser,
energi og kompetanse på en ansvarlig måte. Det legges avgjørende
vekt på miljøforvaltningen. Næringspolitikken har som mål å gi
arbeid til alle. Verdiskapningen har som mål å gi grunnlag for
velferd fordet enkelte menneske og mulighet for å velge bosted
selv. En slik utvikling kan en bare få gjennom et godt utviklet
samarbeid på alle plan, høy moralsk standard og en god balanse
mellom den offentlige og den private del av økonomien innenfor
rammene av en aktiv samfunnsstyring.
5.2.1 Rammevilkår for næringsutvikling
Norge har mange muligheter for næringsutvikling. I tillegg til
nyskaping bør vi satse på de bedriftene vi har, på deres
kunnskaper og på deres kjennskap til markeder og muligheter.
Stimulering til knoppskyting, utvikling av nye produkter og
tilgang på nye markeder, vil trolig gi bedre resultater enn
ensidig satsing på nyskaping og nyetablering.
Kristelig Folkeparti går inn for:
220 å bedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter,
bl.a. gjennom støtte til etablering av fellestjenester og
oppbygning av en landsomfattende database om SMB.
221 at myndighetene aktivt må legge forholdene til rette både for
eksisterende virksomhet og for nyskapning og nyetablering, bl.a.
ved forenkling av byråkrati, skjemavelde og regelverk.
222 at eiere som velger å arbeide i egen bedrift ikke
diskrimineres skattemessig. Delingsmodellen må ytterligere
forbedres.
223 at Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond spesielt må
tilgodese små og mellomstore bedrifter med risikovillig kapital.
224 at fylkeskommunen fortsatt er ansvarlig for samordning og
styring av næringspolitiske virkemidler på fylkesplan. Det
forutsettes økt samarbeid med kommunene og organisasjonene i
næringslivet.
225 å tilrettelegge og stimulere til nettverksbygging mellom små
og mellomstore bedrifter.
226 at forskningsresultater og ny teknologi gjøres lettere
tilgjengelig, spesielt i små og mellomstore bedrifter (SMB), og
at det legges opp til regionale kompetansesentra knyttet opp til
FoU-institusjoner.
227 å legge til rette for økt sysselsetting i næringssvake
distrikter, bl.a. ved en utjevning av transportkostnadene.
228 å styrke samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet
for økt internasjonal markedsføring av produkter og tjenester.
229 at eksportrettede bedrifter får rammevilkår som er tilpasset
et internasjonalt marked.
230 en bedre samordning og bruk av FoU-midlene (forsknings- og
utviklingsmidler) med tanke på å yte bedre hjelp til
næringslivet, bl.a. ved nettverksbygging overfor de små og
mellomstore bedriftene.
231 at norske skipsverft må kunne tilbys samme
finansieringsmuligheter som øvrig internasjonal
skipsbyggingsindustri.
232 at norsk industri fortsatt i hovedsak skal være privat.
Statens ½langsiktige╗ eierinteresser begrenses til tilfeller hvor
overordnede samfunnsøkonomiske grunner eller avgjørende nasjonale
interesser gjør det nødvendig.
233 at staten bør bidra til nyskaping og nødvendig
omstrukturering, innenfor eksisterende bedrifter og ved dannelse
av nye virksomheter, også gjennom midlertidig eierinteresse.
234 at industripolitikken som hovedregel baseres på generelle
ordninger, men med mulighet for direkte støtte til enkelte
bedrifter eller bransjer.
235 at det blir stimulert til knoppskyting ved etablerte
virksomheter. Det må også oppfordres til bruk av lokale
underleverandører.
236 at det må legges til rette for at offentlige og private
bedrifter kan ta inn langt flere lærlinger enn i dag.
5.2.2 Arbeid og arbeidsmarked
Kristelig Folkeparti går inn for:
237 at nødvendige arbeidsmarkedsmidler blir tilført kommunene og
fylkeskommunene slik at det på en enklere måte kan opprettes
midlertidige arbeidsplasser for arbeidsledige.
238 at arbeidsgiveravgiften reduseres for ungdom under 25 år.
239 at det må bli bedre samordning mellom videregående skole og
arbeidsmarkedsopplæringen (AMO).
240 økte muligheter for kombinasjon av trygd og arbeid.
241 at foreldre får anledning til å fordele uttak av redusert
arbeidstid og permisjoner knyttet til omsorg for egne barn, over
det tidsrom de er småbarnsforeldre (0-6 år).
242 større muligheter til fleksibel arbeidstid og deltid for
familier med omsorgsarbeid i hjemmet.
243 at større arbeidsplasser får pålegg og tilskudd for å
tilrettelegge for funksjonshemmede.
244 økt satsing på vernede arbeidsplasser.
245 å fjerne Gro-dagen.
246 å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir enklere å ansette
flere personer midlertidig i perioder med stor aktivitet.
247 at ungdom som ikke får arbeid etter avsluttet utdanning, får
arbeidsledighetstrygd i en overgangsperiode i stedet for sosial
stønad.
248 at ledighetsmidler må kunne brukes til å skape varige
arbeidsplasser.
249 at det blir igangsatt og evaluert flere forsøk i ulike
kommuner med 6-timers dag for tyngende omsorgsyrker.
250 at det arbeides for en rettferdig fordeling av arbeid ved at
adgang til å ha flere jobber og overtid begrenses.
251 at kortsiktige sysselsettingstiltak ikke må undergrave det
ordinære arbeidsmarkedet.
252 at for å få flere i arbeid må muligheten for en
arbeidstidsforkortelse med tilsvarende lønnsreduksjon utredes.
253 at det settes i verk ytterligere tiltak mot svart arbeid og
skatteunndragelse.
5.2.3 Skipsfart
Kristelig Folkeparti går inn for:
254 at norsk skipsfarts framtid må sikres med rammebetingelser
som er internasjonalt konkurransedyktige. Vedtaket om et eget
skatteregime for rederivirksomhet må følges opp med regler og
kontrolltiltak som sikrer at eierne betaler vanlig skatt av
midler som tas ut av rederivirksomheten.
255 økt innsats for å bedre sikkerheten til sjøs, og for å hindre
miljøødeleggelser ved forlis og ulykker til sjøs.
256 skjerpede miljøkrav i skipsfarten, både mht. avgasskrav og
for å hindre oljeutslipp. Det må satses på bruk av gass som
drivstoff.
257 å sikre bredden i det norske maritime miljøet. Det er viktig
at det rekrutteres norsk personell på alle nivåer ombord i norske
skip. Med dette for øyet bør refusjonsordningen for norske
sjøfolk i NOR og NIS-flåten føres videre.
258 å sikre likeverdige økonomiske rammebetingelser for
sjøtransport og veitransport, slik at mer av transporten skjer
sjøveien.
259 å øke andelen av norske offiserer og mannskap ombord i norske
skip bl.a. gjennom fleksible opplærings-, bemannings- og
arbeidstidsordninger. Rekrutteringsgrunnlaget kan økes ved å
satse på grunn- og etterutdanning som gir kompetanse for arbeid i
land etter avsluttet tjeneste i handelsflåten.
260 at forholdene legges til rette for at skipsfart, rigg- og
supply-virksomhet kan fortsette som en norskeid næring og være
internasjonalt konkurransedyktig.
5.2.4 Handel
Kristelig Folkeparti går inn for:
261 en mer restriktiv politikk med tanke på utbygging av nye
store kjøpesentra.
262 at det må stimuleres til utvikling av alternative
handelsformer, f.eks. via Internett. Samtidig må det iverksettes
tiltak for å sikre at slik digital handel kan foregå sikkert og
innenfor lovens rammer for tradisjonell butikkdrift.
263 støtte til utkantbutikker ved samlokalisering med offentlige
etater.
264 at det sies nei til søndagsåpne butikker.
265 tiltak slik at forbrukerne sikres konkurranse i
dagligvaremarkedet, ved å begrense kjededannelser.
266 at dagligvarehandlene sikres stabile kanaler for import fra
utviklingslandene.
267 at det etableres interkommunalt samarbeid for å fastlegge
butikkenes åpningstider.
268 at det innføres lavere momssatser på matvarer, bl.a. for å
begrense grensehandelen.
5.2.5 Landbruk
KrF vil at målsettingen for landbrukspolitikken skal være
matvaresikkerhet og en miljøriktig produksjon basert på lokale
ressurser over hele landet, samt å ta vare på viktige verdier i
vår nasjonale kulturarv. Dessuten at det er rammevilkår som gir
daglig matvareforsyning over hele landet med mest mulig like
priser.
Kristelig Folkeparti går inn for:
269 aktiv bruk av jord- og konsesjonslovgivningen for å sikre
bosettingen, miljøet og en forsvarlig drift av jordbruksarealene.
270 at de som arbeider i landbruket må få en inntektsutvikling på
linje med industriarbeidere.
271 at de som arbeider i landbruket får en inntekt som sikrer
rekrutteringen til yrket.
272 å opprettholde samvirkemessig omsetning av råvarer, foredling
og distribusjon av landbruksprodukter.
273 kombinasjonsbruk i landbruket for å sikre bosetting i
distriktene.
274 grenseregulering av kjerneområder for rovvilt slik at
rovviltbestanden gis en bærekraftig utvikling, samtidig som
egnede utmarksområder kan utnyttes til rein- og sauebeite.
275 å stimulere til eksport av nisjeprodukter innen landbruket.
276 en sterkere forskningsinnsats for å finne produksjonsmåter
som begrenser forurensningen og bidrar til å fremme et landbruk i
bedre økologisk balanse. Støtteordningene til landbruket må
innrettes slik at det oppmuntres til økologisk
landbruksproduksjon.
277 videreføring av frakttilskuddsordningen for basisvarer
til/fra landbruket for å sikre mest mulig like priser i hele
landet.
278 et sterkt vern mot nedbygging av produktive areal ijord- og
skogbruk, samtidig som det legges vekt på å ta vare på og
videreutvikle kulturlandskapet.
279 at jord- og skogbruk med svakt næringsgrunnlag får anledning
til å kjøpe skogsområder fra statens skoger.
280 en skogspolitikk som stimulerer flerbruk av områdene og
økologisk tilpasset avvirking.
281 at det stimuleres til økt foredling av norske treslag.
282 at det stimuleres til en bedre utnytting av våre rike
beiteområder og til økt grovforproduksjon, og at de som har et
krevende husdyrhold blir prioritert ved fordeling av
landbruksstøtten.
283 at det må iverksettes virkemidler som sikrer at antall rein
ikke overstiger det antall som beitearealene kan tåle.
284 at det legges opp til ordninger som fortsatt gir reell
mulighet for pensjonsopptjening for begge ektefeller når de er
sammen om arbeidsinnsatsen på bruket.
285 at etablering av alternativ næringsvirksomhet i distriktene i
hovedsak må komme i tillegg til og ikke i stedet for
landbruksvirksomhet.
5.2.6 Fiske og havbruk
Kristelig Folkeparti går inn for:
286 at fiskerinæringen i vesentlig grad skal bidra til å
opprettholde bosettingen og sysselsettingen langs hele kysten.
287 at fiskerinæringen får stabile og langsiktige rammevilkår,
slik at de som er i næringen får forutsigbare rammer for
videreutvikling.
288 at finansieringsordningene for modernisering av flåte og
industri blir stabile og like gode som for andre næringer.
Prosjekter som er fiskeripolitisk klarert (konsesjon) må få
tilbud om verftsstøtte og tilgang til samme virkemidler som
industrien på land.
289 at den tradisjonelle næringskombinasjonen med bl.a. fiske og
jordbruk må gis utviklingsmuligheter. Næringskombinasjoner må
ikke frata kystbefolkningen rett til fiskekvoter.
290 egne rekrutteringskvoter (fiskekvoter) for ungdom som går inn
i fiske.
291 at de beste fiskefeltene og oppvekstområdene sikres med
tilstrekkelig vern mot oljevirksomhet, kombinert med strenge
ansvars- og erstatningsregler.
292 internasjonale avtaler for å stoppe fiske i oppvekstområder
og fangst av ikke-voksen fisk. Nasjonale og internasjonale
avtaler til vern av fiskeressursene må håndheves effektivt.
293 at varslings- og redningstjenester og kystvakter samordnes
slik at sikkerheten styrkes.
294 å verne fjordene mot aktive fiskeredskaper som ødelegger
ressursgrunnlaget for fjordfiskerne.
295 at fordeling av kvoter, konsesjoner og bestemmelser om
redskapsbruk må bygge på følgende prinsipp:
- bidra til miljø- og ressursvennlig fangst
- bidra til å opprettholde distriktsbosetting og sysselsetting
296 at kystflåten får en rimelig andel av fiskeressursene som tas
utenfor egen kyst.
297 omfordeling av kvoter mellom landsdeler og fartøygrupper som
følge av fiskeriavtaler med 3. land.
298 at alle naturressurser skal kunne beskattes dersom det er
økologisk forsvarlig.
299 at norske kvoterettigheter må sikres gjennom internasjonalt
samarbeid, og kontrollen med det enkelte lands ressursuttak
forbedres.
300 at utvidelse av norsk økonomisk sone til 250 nautiske mil
vurderes.
301 å videreutvikle en moderne og konkurransedyktig fiskeflåte av
store og små fartøy som eies av næringsutøvere som selv deltar
aktivt i administrasjon og drift i fiske.
302 at salg, eksport og distribusjon av fisk blir forenklet og
effektivisert. Dette må skje uten at kontrollmulighetene svekkes
og i forståelse mellom de ulike aktørene i næringen.
303 at det etableres fast havarikommisjon ved ulykker til sjøs.
304 at Sikkerhetstjenesten styrkes ytterligere, spesielt i
Nord-områdene.
305 at det ikke innføres noen form for omsettelige kvoter i
Norge.
306 at havbruksnæringen gis rammebetingelser som legger til rette
for en lønnsom drift innenfor miljømessig forsvarlige rammer.
307 at konsesjonsordningene brukes til å bevare havbruksnæringen
som en distriktsnæring. Det må sikres størst mulig grad av lokale
eierinteresser.
308 at den fiskerirelaterte næringsmiddelindustrien gjennom
konsesjonsvilkår blir sikret lokal tilknytning og råstofftilgang.
5.2.7 Reiseliv
Norge har store muligheter for å videreutvikle reiseliv og
turisme. Det er nødvendig at vi satser på dette området for å
skape arbeidsplasser og inntjening. Men samtidig er det viktig å
ha for øye en utvikling som gjør at vår natur og vårt særpreg -
det turistene ønsker å se og oppleve - ikke belastes slik at det
tar skade.
Kristelig Folkeparti går inn for:
309 at det offentlige engasjement innen reiseliv må ta
utgangspunkt i det klare forretningsmessige vekstpotensiale og
den distriktspolitiske betydning næringen har.
310 økt internasjonal markedsføring av Norge som reisemål.
311 at finansieringsordninger, distriktspolitiske virkemidler og
eventuelle øvrige rammebetingelser må samordnes og effektiviseres
for å kunne møte den sterke internasjonale konkurransen.
312 støtte til drift og økt støtte til investeringer i
reiselivsbedrifter som satser på alkoholfritt miljø.
313 samordning av reiselivsutbygging og kulturtilbud, kurssentra
etc.
314 at det opparbeides enkle plasser langs riks- og fylkesveiene
for camping med bobiler o.l., og at fri camping forøvrig langs
disse veier forbys.
5.3 Regional utvikling
Målet med all distriktspolitikk må være å sikre levedyktige og
allsidige samfunn i distriktene. De distriktspolitiske
virkemidler må effektiviseres ut fra dette siktemålet. I denne
sammenheng må rammevilkårene for distriktene prioriteres framfor
støtte til enkeltnæringer. Distriktspolitiske hensyn må fortsatt
vektlegges i den økonomiske politikken. Samtidig må det legges
vekt på å utvikle gode lokalmiljøer i byene og tettbebygde strøk,
samt å møte de store sosiale behov som der gjør seg gjeldende.
5.3.1 Bosetting og distriktspolitikk
Kristelig Folkeparti går inn for:
315 å sikre fylkeskommunene og kommunene et selvstendig og
tilstrekkelig inntektsgrunnlag slik at alle innbyggerne kan
tilbys et likeverdig tjenestetilbud.
316 at man fortsatt peker ut enkelte distrikter som spesielle
virkemiddelområder, avhengig av den enkelte regions behov.
317 at fylkeskommunene og kommunene gis en mer sentral rolle i
det lokale og regionale plan- og utviklingsarbeid og i
distrikts-, nærings- og sysselsettingspolitikken.
318 at det må sikres et variert arbeidsplasstilbud i distriktene
slik at kvinner og ungdom forblir i kommunen.
319 at sammenhengen mellom sentralisering og miljøbelastninger
utredes.
320 at det må legges til rette for at lokale ressurser i størst
mulig grad kan videreforedles der de hentes ut.
321 at kommunale næringsfond også må inkludere satsingsfelt innen
landbruket.
322 at ordningen med statlig tilskudd til kommunale næringsfond
styrkes.
323 bedre rammevilkår for produktutvikling i distriktsbedrifter.
324 at distriktenes interesser skal ha høy prioritet i Statens
Nærings- og Distriktsutviklingsfond ved at SNDs
regionalorganisasjon styrkes og gis en sterkere lokal
tilknytning.
325 at de distriktspolitiske virkemidler skal bidra til en
positiv miljøutvikling.
326 at SIVAs (Selskap for Industrivekstanlegg) arbeid innenfor
næringsutvikling gis høy prioritet.
327 at SND gis tilstrekkelige rammer og en risikoprofil som kan
sikre finansiering av interessante prosjekter som er avskåret fra
ordinære finansieringskilder. Det må legges vekt på rask
saksbehandling.
328 å oppheve takstsoneordningen til Telenor A/S og innføre lik
takst for hele landet.
329 at alle innbyggere må få et tilfredsstillende tilbud av
grunnleggende posttjenester.
5.3.2 Bypolitikk
Kristelig Folkeparti går inn for:
330 at rammetilskuddet også bedre fanger opp storbyenes spesielle
utfordringer, særlig i tilknytning til barnevern, rusmisbruk,
eldreomsorg og helsesektor.
331 at det fortsatt settes av statlige midler til boligområder i
bysentra med spesielle sosiale behov.
332 at det stimuleres til samarbeid mellom stat, fylke og kommune
der politi, skole og frivillige organisasjoner går sammen for å
bekjempe det store alkohol- og narkotikamisbruket som belaster
oppvekstmiljøet for barn og ungdom.
333 økt offentlig innsats for å demme opp mot økende voldsbruk i
byene.
334 at storbyene også får del i virkemiddelpakker med mål å skape
nye arbeidsplasser i disse regionene.
335 et formalisert, interkommunalt samarbeid for å sikre god
ressursutnytting og tjenlige løsninger av felles oppgaver som
alternativ til bl.a. kommunesammenslåing.
336 at Oslo og andre større byer må tilføres økte statlige midler
for bedre å kunne ta imot flyktninger/innvandrere.
337 at jernbanen og andre miljøvennlige transportmidler i
lokaltrafikken til/fra de største byene styrkes.
338 at storbyenes spesielle miljø- og samferdselsproblemer må
løses i samarbeid med statlige myndigheter. Kollektivtransporten
må prioriteres.
5.3.3 Samferdsel
Kristelig Folkeparti går inn for:
339 at det utarbeides en strategi- og handlingsplan for
samferdselspolitikken som tar sikte på å gjøre Norge til et
foregangsland når det gjelder mest mulig miljøvennlig samferdsel
og trafikksikkerhet.
340 at det opprettes et nytt transportdirektorat, med ansvar for
en helhetlig transportpolitikk der sjø, jernbane, vei og
lufttrafikk inngår.
341 at gågatearealet i byene bør vurderes for å få en gradvis
utvikling mot bilfrie kjerner, samtidig som funksjonshemmedes
atkomstmuligheter sikres.
342 at veiutbyggingen i distriktene prioriteres, særlig i områder
der veistandarden er lav, eller vei mangler, og at rasfarlige
strekninger sikres.
343 at riksveiene må oppjusteres til minstestandard med fast
veidekke og ti tonns akseltrykk.
344 opprusting av fylkesveiene.
345 at bilbrukerne må betale de reelle samfunnskostnadene ved å
kjøre bil. Dette må bl.a. gjøres gjennom økte drivstoffavgifter
og/eller veiprising. Frakttilskuddet opprettholdes og
drivstoffprisene bør være mest mulig like over hele landet.
Avgiftssystemet må stimulere til bruk av mer miljøvennlige
alternativ, som f.eks. elektriske biler. Det bør være
avgiftsfritak på utstyr som øker sikkerheten eller reduserer
forurensning.
346 at veifattige kystdistrikter sikres gode ferge- og
båtforbindelser, også som alternativ til dyre bru- og
tunnelprosjekter.
347 at reise- og transportutgifter over lange distanser fortsatt
utjevnes, særlig med tanke på Nord-Norge.
348 at det blir gjort vedtak om gradvis forlengelse av
Nord-Norge-banen, og at prosjektering blir satt i gang.
349 en uavhengig vurdering av framtidig strategi for jernbanen i
Norge. Utredningen må bl.a. ta opp NSBs tilnærmede
monopolsituasjon og konsekvenser av ulike strategier for norsk
jernbane i framtida.
350 at NSB har som mål at ubenyttet bygningsmasse/lokale
stasjonsbygninger utnyttes for å bedre det lokale servicebehov og
skape økt trygghet for passasjerene.
351 at NSB i samarbeid med lokale og regionale myndigheter satser
på innføring av såkalt lettbanemateriell på trafikksvake
jernbanestrekninger. Slikt materiell bør også vurderes brukt som
del av kollektivtilbudet i våre større byer med jernbane.
352 at Stad skipstunnell blir realisert.
353 langt sterkere satsing på jernbanen for å få en mer
miljøvennlig transport, og gjøre jernbanen mer konkurransedyktig
i forhold til fly.
354 at NSBs lokaltrafikk i Oslo-området styrkes med utbygging til
dobbelt og tredobbelt spor på de mest trafikkerte strekningene -
samtidig som kjøretiden reduseres. Parkeringsplasser ved
jernbane- og forstadsbanestasjoner utbygges.
355 at tungtransport i størst mulig grad søkes overført til
jernbane og skip.
356 tungtransporten må i størst mulig grad få rammevilkår som
gjør dem konkurransedyktige i forhold til utenlandske
transportører.
357 at kollektivtransporten prioriteres framfor privatbilisme i
byer og tettsteder. Kollektivtilbudet må tilrettelegges for
funksjonshemmede, eldre og reisende med barnevogn, og gjøres mer
attraktivt med hensyn til priser og reisetid.
358 at arbeidet med gang- og sykkelveier i byer og tettsteder og
langs de trafikkfarlige veier påskyndes.
359 at servering på ferjer, moteller og andre serveringssteder
langs hovedferdselsårer må være alkoholfrie.
360 at null-prinsippet innføres i norsk promillelovgivning. Det
innføres samme promille-lovgivning i sjø- som i vegtrafikken.
361 å sikre et tjenlig flytilbud i distriktene.
362 at nye bompengeinntekter kan brukes til å utvikle
kollektivnettet.
363 opprustning/bygging av valgt trase for Kyststamvegen. Det må
legges stor vekt på miljøhensyn og trafikkgrunnlag.
364 å samordne areal- og transportplanlegging for å øke bruken av
miljøvennlige transportformer.
365 å utvikle NSBs stambanenett mellom byene i Sør-Norge
(╪stfoldbanen, Vestfoldbanen, Bergensbanen, Dovrebanen,
Rørosbanen og Sørlandsbanen).
366 sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.
367 å arbeide for at utbyggere av store samferdselsprosjekter
forplikter seg på å gjennomføre prosjekter etter etiske
retningslinjer. Lokalbefolkning og kommuner må sikres gjennom
miljømessige og helsemessige konsekvensutredninger i forkant av
prosjektene.
368 at kommuner hvor store samferdselsprosjekter gjennomføres gis
ressurser til en forsvarlig planprosess.
369 at kalkyler og beregninger i forbindelse med veiutbygginer
ikke ensidig baserer seg på vekst, men i større grad tar
utgangspunkt i ønsket trafikkutvikling.
370 å legge mer vekt på jordvern ved veiutbygginger.
5.3.4 Svalbard
Kristelig Folkeparti går inn for:
371 å opprettholde et funksjonsdyktig samfunn i Longyearbyen.
372 at naturvernhensyn tilpasset arktiske forhold må være
retningsgivende for den næringsvirksomhet og turisme som tillates
på Svalbard.
373 at sysselmannen gis ressurser til en sterk norsk
suverenitetshåndhevelse, også når det gjelder miljøbestemmelser.
374 at arbeidet med etablering av høgskoleutdanning og forskning
knyttet til polområdene videreføres.
5.4 Boligpolitikk
Bolig og nærmiljø er en viktig ramme omkring dagliglivet for
såvel familien som den enkelte.
Boligpolitikken må ha for øye at alle skal kunne skaffe seg egen
bolig, tilpasset sin og familiens økonomi og behov.
Den offentlige bostøtte og boligfinansiering må samordnes, for
til enhver tid å ha oversikt over samlet omfang, samt
fordelingsvirkningene. Målet må være å sikre en fordeling av
støtten, slik at flest mulig kan få trygghet for eget hjem.
Kristelig Folkeparti går inn for:
375 at fordelen av å bo i egen bolig ikke beskattes.
376 at Husbanken må gi lån til kjøp og modernisering av eldre
boliger.
377 at den offentlige boligfinansiering legger større vekt på
førstegangsetableringene, ved at Husbanken også gir lån til
toppfinansiering.
378 fortsatt fradragsrett for tap ved salg av bolig.
379 utvidelse av ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). Det
må gis skattefradrag for sparing av inntil 20 000 årlig og
skattefradraget må økes til 30 prosent av spart beløp. Maksimalt
sparebeløp økes til 120 000.
380 at dokumentavgiften ved kjøp av bolig faller bort ved første
boligkjøp for unge under 35 år.
381 at bostøtteordningen gjøres gjeldende også for husstander som
er finansiert gjennom andre banker enn Husbanken.
382 å styrke arbeidet for å oppgradere det visuelle miljø, bl.a
gjennom en videreutvikling av samarbeidet med ½Norsk Form╗.
383 at flere nye boliger bygges med livsløpstandard.
6. Familien i sentrum
Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap,
verdiformidling, sosial læring og omsorg. Samfunnet er
fullstendig avhengig av familier som fungerer. Vi må derfor sikre
et bedre og mer helhetlig oppvekstmiljø. Foreldre må gis mulighet
til å ta det ansvaret de har for barna. ╪konomiske reformer og
arbeidstidsreformer må sikre dette.
Kristelig Folkeparti ser det som en av sine fremste oppgaver i
politikken å verne og styrke ekteskap og familie, - både i
lovgivning, økonomi og offentlig planlegging.
KrF ser på familier og nærmiljø som viktige sosiale nettverk som
bør styrkes. Dette er bl.a. av stor betydning for overgangen til
en bærekraftig utvikling med redusert forbruk. Det bør stimuleres
til levende nærmiljøer og familier der lokalt engasjement og
miljøtiltak er en naturlig del.
6.1 Familieformer og offentlige ordninger.
Familie- og ekteskapslovgivning, sosiale og økonomiske ordninger
skal bygge på det livslange ekteskapet og verne om ekteskapet som
samlivsform. Ekteskapet skal ha en særstilling, og ordninger som
diskriminerer ekteskapet i forhold til andre samlivsformer må
fjernes.
Kristelig Folkeparti går inn for:
384 at lover og forskrifter sikrer ektefellene som likeverdige
personer i sitt økonomiske fellesskap.
385 at skatteregler og overføringsordninger utformes slik at
familier med omsorg for barn får et reelt valg i spørsmålet om
utearbeid eller hjemmearbeid, og at arbeidet i hjemmet blir
økonomisk oppvurdert.
386 en familieskattlegging som styrker økonomien for
småbarnsfamiliene, en-inntektsfamiliene, eneforsørgerne og
enslige med lav inntekt.
387 at skatte- og trygderegler som gir fordeler til samboere
fjernes.
388 at øvre grense i barnetrygden heves til 18 år, og at satsene
gjøres aldersgraderte. Barnetrygden må øke minst i samme takt som
prisstigningen.
389 at barnetrygden fortsatt ses på som kompensasjon for
utgiftsøkning ved å ha barn, og ikke gjøres behovs-prøvet etter
foreldrenes inntekt.
390 statlig kontantstøtte som svarer til den statlige
driftsstøtte til barnehager, til familier med barn under
skolepliktig alder uten fulltids barnehageplass. Støtten
utbetales også til de som har deltidsplass i barnehage, men
reduseres i forhold til barnets oppholdstid i barnehagen.
391 at fødselspenger i barnets første leveår blir en felles
ordning for både yrkesaktive og personer uten inntekt.
Minstenivået i den nye ordningen knyttes til grunnbeløpet i
folketrygden og heves til 1,5 G.
392 skattefradrag for utgifter til barnepass også for
eninntektsfamilier.
393 en ordning med omsorgsvikariat som gir foreldre med barn
under skolepliktig alder rett til permisjon med delvis lønn.
394 at barnetrygd fra 16. svangerskapsuke utredes.
395 at ordningen med omsorgslønn etter sosialtjenesteloven skal
innebære en plikt til å yte omsorgslønn til alle som kan
dokumentere å ha særlige eller uvanlig tyngende
omsorgsfunksjoner. 50 prosent av omsorgslønnen må dekkes av
staten.
396 adgang til å ta permisjon uten lønn fra arbeid i inntil 2 år
for å utføre omsorgsoppgaver for pleietrengende nære slektninger,
med rett til å beholde lønns- og konkurranseansiennitet.
397 likestilling og likeverd for enslige gjennom
økonomiordningene, boligpolitikk og de sosiale hjelpetiltak.
398 at trygdeytelsene til aleneforeldre ikke reduseres selv om
barnebidraget er større enn minstebidraget.
399 at fedre som tar ut fødselspermisjon skal kunne gjøre dette
uten inntektstap.
400 at nære slektninger til enslige med barn kan få rett til 4
ukers omsorgspermisjon ved fødsel med kompensasjon fra
Folketrygden.
401 muligheter til et halvt års etterutdanning for de som har
vært hjemme med omsorg for barn i mer enn tre år.
402 at Folketrygden dekker 50 % av kostnadene ved adopsjon av
utenlandske barn.
403 at meklingsordningen vedr. barnefordeling, omsorgsspørsmål og
samværsordninger etter separasjon og skilsmisse styrkes og
videreutbygges, og at det legges større vekt på å komme frem til
forpliktende avtaler til beste for barna.
404 at meklingsordningen gjøres gjeldende også ved samlivsbrudd
mellom samboere.
405 at loven om registrert partnerskap for homofile oppheves.
406 at foreldre som har, eller får vite at de får, et
funksjonshemmet barn må settes i kontakt med foreldre som har
slike barn, eller andre som arbeider i en slik sammenheng. I alle
kommuner må det være folk som stiller opp og vurderer hver enkelt
families hjelpebehov og rettigheter, samt bistår med søknader og
skaffer nødvendige hjelpetiltak.
407 at ektefellenes samlede opparbeidede pensjonsrettigheter i
den tiden de har vært gift, skal deles likt ved ev. skilsmisse.
408 at lesbiske og homofile par ikke får adgang til å være
fosterforeldre eller å adoptere barn.
6.2 Familievern
Gjennom all offentlig informasjon og holdningsskaping skal det
legges særlig vekt på at familien styrkes og at foreldrene blir
mer bevisste på sitt ansvar for barna. Helsestasjonene har en
viktig plass i dette arbeidet.
Kristelig Folkeparti går inn for:
409 at familiekunnskap og familievern skal inngå som fast tema i
etikkundervisning på videregående skole.
410 at det gis tilbud om ekteskapsforberedende og
ekteskapsbevarende kurs, og at det bevilges midler til dette.
411 en raskere utbygging av familievernkontorer i både
frivillig/kirkelig og offentlig regi. Driften må sikres gjennom
øremerkede tilskudd.
412 at alle nybakte foreldre gis tilbud om kurs/samtalegrupper.
413 at det i kommunene, f.eks. ved helsestasjonene, gis tilbud om
rettledning for foreldre i spesielt vanskelige perioder.
414 etablere flere mødrehjem der enslige og vanskeligstilte mødre
kan bo i eget husvære i forbindelse med nedkomst og nødvendig
etablering.
415 opprettelse av flere krisesentre for mishandlede kvinner og
deres barn. Det økonomiske grunnlaget for disse må sikres ved
offentlige tilskudd.
6.3 Barnehager
Kristelig Folkeparti vil se behovet for videre barnehageutbygging
i forbindelse med innføring av kontantstøtte til
småbarnsfamilier. I den videre barnehageutbyggingen må barna og
familienes behov være utslagsgivende, slik at de som ønsker
barnehageplass for tilbud om det.
Kristelig Folkeparti går inn for:
416 statlige driftstilskudd til barnehagene.
417 at barnas og foreldrenes reelle behov skal styre balansen
mellom heltids-, korttids- og familiebarnehager, samt barneparker
og åpne barnehager.
418 at den kristne formålsparagrafen i barnehageloven og
rammeplanen må sikres og følges opp i barnehagens hverdag.
419 at det gjennom lovgivning, regelverk og praksis sikres full
rett til etablering og drift av private, ikke-kommersielle
barnehager. Diskriminering av disse må aktivt motvirkes.
6.4 Barnevern
╪kning i rusmisbruk, psykiske lidelser og familieoppløsning har
ført til økt press på barnevernet. En rekke steder er det
vanskelige tilstander innenfor barnevernet, spesielt med henblikk
på manglende praktiske muligheter for avlastning og/eller
omsorgsovertakelse etter at omsorgssvikt er avdekket. For bedre å
bøte på dette må forebyggende arbeid styrkes, bl.a. ved at
utsatte familier får faglig rådgivning, hjelp og oppfølging på et
tidlig tidspunkt.
Kristelig Folkeparti går inn for:
420 bedre faglig hjelp til og oppfølging av fosterhjem.
421 at det lages en offentlig utredning om fosterhjemsomsorgen.
422 utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien, herunder økt
kompetanseoppbygging.
423 videre oppfølging av den nasjonale handlingsplan for
barnevern, bl.a. med hjelp til gatebarn og unge rusmisbrukere.
424 behandlingssentre for incestofre i alle fylker, og støtte til
forebyggende tiltak mot incest.
425 rett til 4 ukers permisjon med lønn for fosterforeldre ved
plassering av fosterbarn under skolepliktig alder, og 1 uke med
lønn for barn i skolepliktig alder.
426 at ingen skal diskrimineres eller vrakes som fosterforeldre
p.g.a. livssyn.
427 en bedre samordning av ressursene innenfor
barnevernsinstitusjonene og barne- og ungdomspsykiatri.
428 at alle offentlig ansatte som arbeider med barn og unge må
vise vandelsattest.
7. Trygghet i fellesskapet
7.1 En trygg alderdom.
Ethvert eldre menneske har krav på et verdig og selvstendig liv,
og å få være aktivt med i samfunnet. Eldre mennesker er en
uensartet gruppe, med ulike ressurser og ulike behov. Svært mange
eldre har store ressurser, og Kristelig Folkeparti vil at disse
skal brukes aktivt, bl.a. til beste for andre eldre med
hjelpe-/bistandsbehov.
Det er fortsatt store udekkede behov i de grupper av eldre som er
omsorgs- og pleietrengende. Eldre med behov for pleie og omsorg
vil derfor fortsatt være et viktig satsingsområde.
Kristelig Folkeparti går inn for:
429 fleksibel pensjonsalder fra fylte 64 år for alle og bedre
adgang til kombinasjon mellom trygd og arbeid.
430 å heve inntektsnivået for minstepensjonistene.
431 fjerning av all diskriminering av ektepar i forhold til
samboere når det gjelder pensjon.
432 utredning og gjennomføring av minstestandarder på ytelsene
til eldre.
433 at det opprettes eldreombud.
434 sterkere satsing på forebyggende helsearbeid blant eldre,
bl.a. ved at alle personer over 70 år får tilbud om årlig
helsekontroll.
435 at ingen skyves ned i helsekøer kun på grunn av alder.
436 økt samarbeid mellom eldresentre og skoler/barnehager, for å
utjevne generasjonskløfter.
437 at eldre trekkes mer inn i omsorgsarbeid for andre eldre,
bl.a. gjennom frivillighetssentralene.
438 at alle eldre som ønsker det får tilbud om enkeltrom eller
omsorgsbolig.
439 at det legges til rette for at frivillige organisasjoner kan
gi bo-, service- og aktivitetstilbud til eldre.
440 flere dag-, korttids- og rehabiliteringsplasser i syke- og
aldershjem.
441 at alle eldre som trenger det, får tilbud om trygghetsalarm.
442 at reglene om aldersgrenser for private tjenestepensjoner og
pensjonsforsikringer må gi mulighet til fleksibelt uttak av
pensjon.
443 å opprette flere krise- og omsorgssentre for eldre.
7.2 Livsstil, helse og sosial trygghet
Det er påvist klare sammenhenger mellom livsstil, forbruk, helse,
miljø og velferd. Den enkeltes valg av livsstil har derfor også
virkning for hele samfunnet.
Livsstilssykdommer p.g.a. galt kosthold, manglende mosjon, bruk
av rusgifter, overforbruk av medikamenter etc. utgjør en stadig
større del av det totale sykdomsbildet. I den offentlige
helseopplysning må det derfor legges enda større vekt på den
enkeltes personlige ansvar. Dagens forbrukersamfunn og
-mentalitet tar ikke tilstrekkelig hensyn til skaperverket. KrF
mener at den enkelte må gjøres ansvarlig i forhold til sin egen
livsstil.
Valg av samlivsform og omsorg for andre har også med valg av
livsstil å gjøre. En god og bærekraftig ressurspolitikk betyr å
holde fast på den trygghet og stabilitet som ekteskapet gir som
rammen for barneomsorg, og å støtte alle som vil ta omsorg for
egne barn og eldre/syke.
Det må bli en mer rettferdig ressursbruk innenfor helsestellet.
Finansierings- og organisasjonsformene her må ha som siktemål å
tilstrebe et reelt samspill mellom tilbud og etterspørsel.
Helse- og sykdomsbegrepet må avgrenses, slik at man oppnår en mer
nøktern bruk av ressursene innenfor helsestellet og målretter
ressursene.
7.2.1 Livsstil og samfunnsøkonomi - kampen mot rusgifter
Sammenhengene mellom livsstil og samfunnsøkonomi må klargjøres
ytterligere, bl.a. gjennom styrket forskning. Det offentlige har
et ansvar for å informere allmennheten om konsekvensene av skader
og ulykker som er forårsaket av rusgift-bruk. Edruskapspolitikken
må i mye større grad enn nå konsentrere seg om å forebygge
skader.
KrF vil arbeide for en restriktiv linje i tildeling av skjenke-
og salgsbevillinger for alkohol, slik at det blir et lavest mulig
antall bevillinger i kommunene.
Kristelig Folkeparti går inn for:
444 å avdekke årsakene til trafikkulykker for derved bedre å
kunne iverksette forebyggende tiltak.
445 at subsidie- og avgiftspolitikken stimulerer til sunn
livsstil og gode forbrukervaner.
446 at avholds- og andre edruskapsorganisasjoner får bedre
arbeidsforhold, bl.a. gjennom økt statsstøtte.
447 vesentlig styrking av Statens fond for alkoholfrie hoteller
og restauranter. Fondet må kunne gi støtte både til drift og
investering.
448 bedre service fra Statens rusmiddeldirektorat til fylkes- og
primærkommunene.
449 fortsatt aktiv kamp mot narkotika-ondet, både gjennom
holdningsskapende virksomhet, informasjon, opprettholdelse av
dagens grensekontroller og styrking av politi og påtalemyndighet
i straffeforfølgningen av narkotikaforbrytelser. Det må vurderes
å ytterligere heve straffenivået for de ulike typer
narkotikaforbrytelser. KrF tar avstand fra forsøk på
avkriminialisering av besittelse og bruk av narkotiske stoffer.
450 en bedre samordning av tiltak i narkotika- og
alkoholpolitikken mellom forvaltningsnivåene.
451 økt statlig støtte til kommuner og fylkeskommuner som ønsker
å gjennomføre tiltak mot økt bruk av hardere narkotiske stoffer
og tiltak mot ½overdosedødsfall╗.
452 utdeling av gratis engangssprøyter til narkomane skal skje i
samarbeid med kommunehelsetjenesten, der dette er nødvendig for å
forebygge smitte og annen helsefare.
453 videreføring av metadonprosjektet for spesielt sterkt
belastede narkotikamisbrukere.
454 en handlingsplan for reduksjon av alkoholforbruket med 25 %
fra 1987 til år 2000, i tråd med tidligere anbefalinger fra
Verdens Helseorganisasjon og Stortinget.
455 at alkohol- og tobakksprisene og statens avgifter stiger
minst like mye som den alminnelige prisøkningen. Det er et mål at
avgiftene skal avspeile de samfunnsmessige kostnadene som alkohol
og tobakk påfører landet.
456 at Vinmonopolets utsalg er stengt på lørdager.
457 forbud mot ethvert forsøk på å selge alkoholholdige drikker
på billigsalg, på tilbud, etc.
458 sterk reduksjon i avansene ved ølsalg og ved skjenking av øl,
vin og brennevin, og at avgiftene økes tilsvarende.
459 at eventuelt ølsalg bør skje gjennom ølmonopol, fortrinnsvis
kommunale. Subsidiært ønsker KrF at ølsalget skal skje over egen
disk.
460 å arbeide for tak på antall skjenkebevillinger. Skjenketiden
om natten må innskrenkes.
461 at kommunale alkoholavgifter øremerkes kontroll-,
behandlings- og forebyggende tiltak, bl.a. kanalisert gjennom
ungdomsarbeid.
462 å arbeide for alkoholfrie ungdomsmiljøer for barn og ungdom.
463 senket grense for alkoholnivå i øl i klasse II.
464 mer effektiv kontroll og håndheving av skjenkebestemmelsene.
465 at både produksjon, besittelse og bruk av hjemmebrent skal
være ulovlig.
466 at det ikke skal serveres alkohol ved offentlige
tilstelninger.
467 avskaffelse av avgiftsfritt alkohol- og tobakksalg i
samtrafikk med andre land.
468 egne tilbud for opphold på behandlingshjem for kvinner med
alkoholproblemer.
469 adgang til tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere i
helseinstitusjon også av hensyn til fosteret.
7.2.2 En forebyggende helsepolitikk
Svært mye kan spares, både av pengeressurser og menneskelige
lidelser, ved å forebygge helseskader.
Kristelig Folkeparti vil styrke opplysningsarbeidet, herunder at
media i større grad må brukes aktivt av det offentlige for å
informere om sammenhengene mellom livsstil, miljø, helse og
offentlig økonomi. Reduksjon av helseskadelig forurensning av
jord, luft, vann og næringsmidler er også et viktig forebyggende
tiltak.
Kristelig Folkeparti går inn for:
470 at samlivs- og seksualopplysningen må være etisk forankret og
sikte mot det livslange samliv innenfor ekteskapets ramme. Den må
videre ta sikte på å forebygge abort, kjønnssykdommer og andre
sykdommer som har sammenheng med ustabile samlivsformer.
471 en sterk satsing på skolehelsetjenesten og ungdommens
helsestasjon, der ungdom kan komme uten avtale og prate med
helsepersonell om spørsmål som angår pubertet, seksualitet,
spiseforstyrrelser, o.l..
472 at ungdomsskoleelever og elever i videregående skole får god
prevensjonsveiledning, og at prevensjonsmidler må bli lettere
tilgjengelig.
473 intensivert opplysningsarbeid om skadevirkningene av tobakks-
og rusmiddelbruk.
474 innskjerping og effektiv håndheving av reklameforbudet mot
alkohol og tobakk.
475 statlig støtte til frivillige organisasjoners forebyggende og
behandlende arbeid.
476 klarere krav til og oppfølging av inneklima/-miljø i skoler,
barnehager og andre offentlige bygg.
477 en godt utbygget primærhelsetjeneste, hvor hjemmesykepleie,
hjemmehjelp og helsesøstertjeneste prioriteres.
7.2.3 En samordnet helse- og sosialtjeneste
Det må tilstrebes en sykehusfinansiering som gir et reelt samsvar
mellom aktivitetsnivå og ressursforbruk ved det enkelte sykehus.
Det psykiske helsevern har alt for små ressurser, og Kristelig
Folkeparti mener at staten i kommende periode må ta et krafttak
for å heve denne delen av helsetilbudet opp på et mer akseptabelt
nivå.
Ellers må det være et mål at alle som trenger sykehusbehandling,
får dette innen rimelig tid, og at alle deler av landet får et
likeverdig helsetilbud.
Kristelig Folkeparti går inn for:
478 at sykehusene gis anledning til å kreve døgnbetaling for
ferdigbehandlede pasienter som kommunene ikke finner plass til på
sykehjem e.l.
479 videreutvikling av PU-omsorgen, på basis av erfaringene fra
HVPU-reformen.
480 at private organisasjoner og institusjoner skal få mulighet
til å gi tilbud innenfor helsetjenesten på linje med offentlige
institusjoner. De private organisasjonenes og institusjonenes
egenart må respekteres.
481 at private helsetjenester som helt eller delvis blir drevet
med offentlige midler, må tilpasses offentlige helseplaner og stå
under samme faglige kontroll som offentlige tiltak.
482 at helsepersonell får full reell samvittighetsfrihet i
forbindelse med krav om reservasjon mot abortinngrep.
483 at alle sentrale målsettinger som pålegger kommunene og
fylkene tiltak for å nå disse, følges opp med tilstrekkelige og
varige økonomiske overføringer som gjør det mulig for kommunene
og fylkene å iverksette og drive tiltakene.
484 at utdanningskapasiteten for helsepersonell økes, slik at
befolkningens behov for helsearbeidere dekkes.
485 nasjonale minstenormer for økonomisk sosialhjelp.
486 gravferdsstøtte til alle på 8000 kroner.
487 en reell satsing på utbygging av psykisk helsevern, spesielt
primærhelsetjenesten, akuttplasser og langtidsplasser for kronisk
syke.
7.2.4 Trygd og arbeid
Kristelig Folkeparti mener at trygdeordningene - ved siden av å
sikre tilstrekkelig inntekt for den som fyller vilkårene - må
tilstrebe å få folk over i produktivt arbeid, der hvor dette er
mulig. Trygdemisbruk i enhver form må bekjempes.
Kristelig Folkeparti går inn for:
488 en sterkere fondsbasering av folketrygden.
489 rett til attføringspenger for familiepleier når
omsorgsmottakeren faller fra.
490 forsøk med alternativ bruk av trygdemidler ved arbeidsløshet.
491 justering av sykelønnsordningen ved innføring av 2
karensdager og reduksjon av sykelønnen til 90 % av full lønn.
Kronisk syke og foreldre med fravær på grunn av barns sykdom må
unntas fra ordningen.
492 at trygdeytelser til foreldre med alvorlig syke barn ikke
reduseres ved lengre sykdomstilfeller.
493 at foreldre med omsorg for langtidssyke barn må ha rett til
full lønn så lenge som nødvendig, for å kunne være hos barnet på
sykehuset eller behandlingsinstitusjonen.
494 at ventetiden ved behandlinger av søknader og anker innenfor
trygdevesenet reduseres, bl.a. ved tilføring av
personellressurser og ved forenkling og delegering av
saksbehandling.
495 forenkling av Folketrygdlov og samordningslovgivning.
496 at aldersdifferensiert trygdeinnbetaling blir utredet (ulik
trygdepremie for ulike aldersgrupper).
497 at funksjonshemmede som har utdanning som et
attføringstiltak, får rett til et praksisår som en del av
attføringsordningen.
7.3 Funksjonshemmede i samfunnet
Funksjonshemmede har krav på - og må sikres - mest mulig
likeverdige vilkår i samfunnet i forhold til funksjonsfriske.
Sentralt her er bl.a. funksjonshemmedes adgang til deltakelse i
arbeidslivet, i samsvar med sine forutsetninger.
Kristelig Folkeparti går inn for:
498 lovfestet rett til avlastning for familier med omsorg for
funksjonshemmede, samt bedre muligheter for familiemedlemmer med
særlige omsorgsoppgaver å få omsorgslønn etter
sosialtjenesteloven.
499 fortsatte bevilgninger over statsbudsjettet slik at unge
funksjonshemmede som nå bor i eldreinstitusjoner kan få mer
egnede boliger. Bevilgningene må dekke engangskonstnadene ved
utflytting, og på linje med PU-reformen også følges opp med
midler til drift i noen år.
500 at et tannhelsetilbud for kronisk syke og funksjonshemmede
blir lovfestet.
501 at flere fjernsynsprogrammer blir tekstet/tolket for døve, og
at teksttelefontjenesten for døve og hørselshemmede gis bedre
arbeidsvilkår slik at de kan være i stand til å tilby
tilfredsstillende service.
502 å videreutvikle kombinasjon av lønn, trygdeutbetaling og
andre støttetiltak fra staten i samarbeid med de funksjonshemmede
selv.
503 flere arbeidsmarkedsbedrifter i offentlig og privat
virksomhet. Rammevilkårene må utformes slik at det kommer alle
grupper funksjonshemmede til gode.
504 at transportordningene for funksjonshemmede må bedres.
505 at TT-tjeneste for funksjonshemmede skal være et alternativ
med hensyn til anvendelighet, og at tilbudet skal koste det samme
som reise med vanlig kollektivt transportmiddel.
506 at funksjonshemmede skal ha rett til tekniske hjelpemidler
som kompensasjon for funksjonsnedsettelse.
7.4 Rettsvern og kriminalitet
Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er det et klart behov for
en mer bevisst rettsoppfatning i samfunnet og en større respekt
for lov og rett.
I et rettssamfunn må enhver borger ha trygghet mot overgrep på
liv, helse, personlig integritet og eiendom.
Det må i fremtiden fokuseres mer på situasjonen for ofrene for
overgrep og kriminelle handlinger. Ofrene må ha rett til
skadeserstatning, og de må få hurtig og rettferdig behandling.
7.4.1 Personvern og rettssikkerhet
Kristelig Folkeparti får inn for:
507 at muligheten til fri rettshjelp bedres vesentlig, bl.a. ved
at inntektsgrensen for å motta slik rettshjelp heves til minst
kr. 100.000,-.
508 ytterligere styrking av personellsiden i rettsapparatet, samt
økt effektivisering ved hjelp av EDB m.v., slik at
saksavviklingen forseres.
509 at politiet må gis nok ressurser til å håndheve pass- og
immigrasjonskontroll på en rettferdig og grundig måte.
510 lovforbud mot å legge bort straffesaker der gjerningsmann er
kjent.
511 at alle må få innsyns- og korreksjonsrett i alle registre man
er registrert i.
512 at politiet får ressurser til å bekjempe nye
kriminalitetsfenomen som data og internettkriminalitet.
513 bedre beskyttelse av offeret i lovverket. Skadelidtes krav på
erstatning må gis prioritet fremfor det offentliges krav på ev.
bøter i straffesaker.
514 strengere krav til personvern i alle media.
515 at det blir forbud mot å samle inn og bruke genetisk
informasjon om enkeltmennesker til kommersielle formål.
516 at Datatilsynet må bli et uavhengig organ.
7.4.2 Kriminalitet og kriminalomsorg
Kristelig Folkeparti går inn for:
517 styrking av etterforskningskapasiteten for volds- og
vinningsforbrytelser.
518 styrking av politiets etterforskningskapasitet i
narkotikasaker.
519 at ordningen med konfliktråd videreutvikles.
520 at lovbrytere i større grad tilpliktes å betale erstatning
selv for hærverk og andre straffbare handlinger.
521 større vekt på samfunnsnyttig arbeid under soning, bl.a. som
sosial- og arbeidstrening for lovbrytere.
522 økt satsing på terapeutisk behandling som en del av
soningsopplegget for sedelighetsforbrytere.
523 forsterket holdningsskapende arbeid samt effektive tiltak mot
videovold og pornografi.
524 kamp mot prostitusjon, bl.a. ved tiltak mot bordellvirksomhet
samt ved å gjøre kjøp av seksuelle tjenester straffbart.
525 at soningsfanger skal ha rett til individuell sjelesorg og
kunne delta i religiøse handlinger.
526 å styrke ordningen med fengselsprester.
527 økt statsstøtte til frivillige organisasjoners
fengselsarbeid.
528 at bruk av samfunnstjeneste som soningsform skal knyttes mer
til individuell vurdering av domfelte.
529 styrket ettervern, bl.a. ved hjelp av innsats fra frivillige
organisasjoner.
530 forebyggende arbeid og innsats mot hverdagskriminalitet ved å
satse mer på nærpolitimodeller.
531 at fengselsundervisningen styrkes slik at tilbudene kan
tilpasses den enkelte innsatte.
532 økt satsing for å hindre seksuelle overgrep mot barn.
533 økt utanningskapasitet ved Politihøgskolen.
8. Kulturarv og kirke
8.1 Kultur og verdivalg
Moderne teknologi, internasjonal påvirkning og økende
kommersialisering gjør at styrking og videreutvikling av egen
kultur blir stadig viktigere. Nye generasjoner står i fare for å
miste sine kulturelle røtter. Det er viktig å formidle norsk
kultur og den kristne kulturarv til disse. Kulturminnevernet må
styrkes. Det vil styrke den nasjonale identiteten og bevisstheten
om våre kulturelle røtter. Frivillig engasjement må stimuleres
ved en rimelig balanse mellom egenansvar og offentlig ansvar for
de ulike oppgavene. Særlig bør kulturtilbudet overfor barn og
unge styrkes.
8.1.1 Kulturutfoldelse
Kristelig Folkeparti går inn for:
534 at den offentlige kulturpolitikken må bygge på den kristne og
humanistiske kulturarven og samtidig være åpen for positive
impulser fra andre kulturer.
535 å styrke det etiske fundament vårt samfunn bygger på, bl.a.
ved at økonomiske motiv ikke får dirigere kulturtilbudet.
536 at samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige
organisasjonene styrkes, slik at en gjennom felles innsats kan
skape et mer aktivt kulturliv.
537 at kulturtilbudet må gjøres mer tilgjengelig for
funksjonshemmede.
538 å verne og videreutvikle samisk kultur.
8.1.2 Mediepolitikk
Kristelig Folkeparti går inn for:
539 at landet vårt sikres et differensiert medietilbud, både
geografisk, ideologisk og politisk. Dette må også ligge til grunn
for utformingen av pressestøtten.
540 en fri og uavhengig informasjonsformidling, men det må settes
strenge krav til selvjustis og etisk bevissthet i media.
541 at NRK fortsatt skal ha en særstilling som
kringkastingsinstitusjon i Norge.
542 at NRK, TV2 og P4 må følge bedre opp sine vilkårsfestede
forpliktelser i forhold til vår nasjonale og kristne kulturarv.
543 at NRK fortsatt skal ha enerett til å kreve inn lisens.
Reklameforbudet føres videre, og sponsing av NRKs programmer
begrenses gjennom klare rammer.
544 å bygge ut NRK┤s distrikt-TV.
545 en fortsatt restriktiv holdning til reklame i
kringkastingsvirksomhet.
546 at NRK skal legge stor vekt på å formidle det kulturelle
mangfold i vårt land, der også organisasjoner inviteres til å
produsere egne program fra sitt virkeområde.
547 at kravet om 25 prosent nynorskandel i NRK opprettholdes og
overholdes.
548 at det stilles krav om at norsk lovgivning vedrørende reklame
for alkohol, tobakk og reklame direkte rettet mot barn skal
gjøres gjeldende for all videreformidling av utenlandske
satellitt-fjernsynskanaler, via kabel eller eter fra
sentralantenne, i Norge. Internasjonalt vil vi arbeide for forbud
mot tobakk- og alkoholreklame i alle medier.
549 at Norge skal spille en sentral rolle i utformingen av
internasjonal mediepolitikk og ha som mål å bekjempe kommersiell
bruk av vold, pornografi, rusgifter og annet programinnhold som
virker nedbrytende på individ og samfunn.
550 at god barnefilm prioriteres ved økonomisk tilskudd.
551 at voldsinnslag i fjernsyn må reduseres og at sendingene må
være voldsfrie før kl. 21.00 (vannskilleprinsippet).
552 at kinostyrene gjennom godkjente retningslinjer øver større
innflytelse på repertoarpolitikken ved kommunale kinoer.
553 at Statens filmkontroll opprettholdes. Medlemmene av
filmkontrollen må ansettes på åremål.
554 økt innsats mot mentalt skadelige og diskriminerende innslag
som vold og porno på video og i dataspill gjennom offentlig
forhåndskontroll, konsesjonsplikt for importører av video og
bedre oppfølging av gjeldende lovgivning for video-omsetning.
555 konsesjon for omsetting av dataspill og aldersdeklarasjon for
dataspillene.
556 at det opprettes et bredt sammensatt teknologiråd som kan gi
råd til Storting og Regjering.
8.1.3 Organisasjonsliv og viktige institusjoner
Kristelig Folkeparti går inn for:
557 at de frivillige organisasjonene sikres gode arbeidsvilkår og
økonomisk støtte.
558 frivillige organisasjoners rett og mulighet til å arbeide ut
fra sin overbevisning og egenart. Dette må sikres gjennom lover
og støtteordninger og bl.a. innebære frihet for trossamfunn i
ansettelses- og lærespørsmål.
559 stimulering av frivillig ideelt arbeid gjennom skattereglene.
560 at statlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene
styrkes, og at en gjennom regelverket for støtte ivaretar det
mangfold som er blant organisasjonene og stimulerer til aktivt
organisasjonsliv.
561 at forutsetningen for offentlig tilskudd må være at
virksomheten skjer i rusfrie miljøer.
562 at sosial- og velferdstjenesten, som bl.a. drives av Den
indre Sjømannsmisjon og fiskernes organisasjoner, fortsatt
sikres.
563 at omfanget av statlige lotterier og spill reduseres, bl.a.
gjennom å begrense topp-premien. Inntektene fordeles på idrett,
kultur, forskning og ideelle organisasjoner.
564 at statlige og private pengespill har felles tak på premien.
565 at organisasjoner og institusjoner som arbeider ut fra
ideologiske og livssynsmessig grunnlag, får reelle muligheter til
å virke ut fra sin egenart.
566 at uorganisert ungdoms behov prioriteres gjennom forsterket
samarbeid mellom kommune, lokalsamfunn og de ulike barne- og
ungdomslagene.
567 at ordningen med tilskudd til kommuner som ønsker å investere
i allaktivitetslokaler videreføres og styrkes.
568 at idrettsorganisasjonene støttes, særlig med sikte på
masseidrett.
569 at kommunale musikk- og kulturskoler blir sikret gode
arbeidsvilkår bl.a.ved lovfesting av tilbudet og ved at
statsstøtten økes.
570 at regionteatrene blir prioritert i den offentlige
teaterstøtten.
571 at bygde- og distriktsmusΘene sikres økonomisk støtte og
faglig veiledning.
572 forsterket innsats for vern av kultur- og fortidsminner,
lokalmiljø og fredede bygninger.
573 at bibliotekene opprettholdes som et gratis tilbud.
574 at videoformidlingen gjennom bibliotekene videreutvikles.
8.2 Kirke og kristenliv
Den norske kirke, frikirkene og de frivillige organisasjonene
gjør en innsats av grunnleggende verdi for samfunn og
enkeltmennesker gjennom forkynnelse, sjelesorg, undervisning,
diakoni og kulturelt og sosialt arbeid. Det offentlige må legge
til rette for gode arbeidsvilkår.
Kristelig Folkeparti går inn for:
575 at reformarbeidet innen Den norske kirke følges videre opp
slik at Kirken sikres selvstyre i åndelige spørsmål, tilsetting
av proster og biskoper, og friere rammevilkår i sin
økonomiforvaltning. Statskirken må opprettholdes så lenge
flertallet i Den norske kirkes egne organer ønsker det.
576 at Den norske kirke blir tilført ressurser slik at den kan
utføre sine lovpålagte oppgaver, jfr. den nye Kirkeloven, og at
Kirkemøtet sine vedtatte satsingsområder blir fulgt opp i
statsbudsjettet.
577 at gevinst ved eventuelt salg av kirkens eiendommer tilfaller
kirkelige formål.
578 brannsikring av eldre kirker.
579 at Den norske kirke, frikirkene og de frivillige kristelige
organisasjoner blir tatt med på høring i spørsmål som berører
deres virksomhet eller har andre vesentlige etiske sider.
580 at det innføres skattefrie beløp for gaver til kristelig og
humanitært arbeid.
581 et lovfestet arealtilskudd til frikirkebygg, bedehus og
kirkelige bygg.
582 at det i kommunenes arealplanlegging avsettes tilstrekkelig
grunn til bygging av kirker og forsamlingslokaler.
583 at den offentlige støtten til kulturbygg også må gis til
organisasjonseide forsamlingshus uten krav som bryter med
retningslinjene for virksomheten.
584 at den kirkelige tjeneste for nordmenn i utlandet, bl.a.
gjennom Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i Utlandet sitt
arbeid, opprettholdes og utvikles i forhold til behovene.
585 at de kirkelige tjenestene i tilknytning til helse- og
omsorgsinstitusjonene bygges ut.
586 statlig medansvar for verneverdige kirkebygg.
587 at trossamfunn utenfor statskirken sikres de tilskudd som
loven gir dem rett til. Ansvaret for Lov om trossamfunn overføres
til Kirkedepartementet.
8.3 Andre religioner
Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologi erkjenner at
mennesket er et åndsvesen, og at religionsutøvelse er en naturlig
del av denne siden ved mennesket.
Kristelig Folkeparti går inn for:
588 like rettigheter for all religionsutøvelse og alle
menighetsformer, innenfor rammen av norsk lov.
589 at alle menigheter og organisasjoner som mottar økonomisk
støtte fra det offentlige må kunne framlegge regnskap og
medlemslister. En forutsetning for slik støtte er at man ikke
uttrykker trusler mot andre mennesker, eller nekter å ta avstand
fra slike trusler.
590 at det legges vekt på kvinnepolitiske utfordringer i møte med
innvandrerkvinnenes sosiale og religiøse situasjon.
591 at omskjæring av kvinner ikke tillates.
592 at personer som kommer til Norge for å fungere som
menighetsledere må gjennomgå et obligatorisk kurs i norsk og
samfunnsfag, slik at de lettere kan orientere seg i det norske
samfunnet.
9. Utdanning
9.1 Lære for livet
Skolen er ved siden av hjemmet samfunnets mest grunnleggende
oppdragerinstitusjon. Her skal barn og unge læres opp til å bli
selvstendige og gagnlige mennesker i hjem og samfunn. Skolens
betydning på dette området har økt i de siste årene. Det stilles
store krav til skolen, både med hensyn til kunnskapsformidling,
verdiformidling og omsorg. Samtidig tar flere mennesker
utdanning. Behovet for omskolering, tilleggsutdanning,
etterutdanning og voksenopplæring er økende i takt med stadig
hurtigere endringer i teknologi og samfunn.
9.1.1 Verdiformidling, oppdragelse og omsorg
Kristelig Folkeparti går inn for:
593 tiltak som kan bidra til at skolens kristne formålsparagraf
og sentrale målsettinger realiseres i skolens hverdag gjennom
faglig innhold, arbeids- og vurderingsformer og i skolemiljøet
forøvrig.
594 at kristendomsfaget blir obligatorisk i lærerutdanningen og
utvidet til 10 vekttall.
595 at etikk- og religionsundervisning blir obligatorisk ved alle
studieretninger i den videregående skolen.
596 at den obligatoriske seksualundervisningen må tilpasses det
modningsnivået elevene er på. Helsesøster må trekkes inn i denne
undervisningen. Holdninger og etikk må vektlegges.
597 at undervisning om skadevirkningene av alkohol, narkotika og
tobakk, og holdningsskapende arbeid, intensiveres tidligere i
grunnskolen. Det satses på å formidle det positive med en rusfri
livsstil.
598 at skolehelsetjenesten styrkes og lovfestes. Denne skal være
skoleeiers ansvar. Samarbeidet med PPT/barnevernet utvides slik
at det økende omsorgsbehovet i skolen kan ivaretas på en
forsvarlig måte.
599 av helsemessige grunner må kroppsøvingsfaget styrkes.
600 at det skal være mulig å få fritak fra de deler av
undervisningen som for enkelte strider mot deres integritet.
9.1.2 Kunnskap og faglig kvalitet
Kristelig Folkeparti går inn for:
601 at skolen har nasjonale minstestandarder som ivaretar et mest
mulig likeverdig skoletilbud i landet.
602 at kriterier som legges til grunn for sektortilskuddet til
grunnskolen, også ivaretar en skolestruktur med små skoleenheter.
603 at prinsippet om fri skolegang opprettholdes.
604 miljøundervisning på alle klassetrinn og skolenivå, og i alle
studieretninger.
605 at det utvikles programvare og planer for hvordan
informasjonsteknologien kan benyttes som pedagogisk virkemiddel i
undervisningen i grunnskolen. Skolen må sikres det nødvendige
utstyret for å kunne følge planene, og det må bli gitt opplæring
til lærerne som skal bruke IT-teknologien i undervisningen.
606 Det må legges bedre til rette for at IT blir en del av
undervisningen, og det må gis opplæring i bruk av Internett i
skolen.
607 at elever i videregående skole får et stipend til kjøp av
skolebøker.
608 at skolen i sterkere grad må forberede elevene på de
forpliktelser og det ansvar et familieliv vil kreve.
Undervisningen i samlivslære/heimkunnskap/familiekunnskap må
utvikles i pakt med skolens verdiforankring.
609 at det drives holdningsskapende arbeid overfor næringslivet
slik at fremmedkulturelle lærlinger får like gode muligheter som
andre lærlinger.
610 at prosjektet ½Distriktsaktiv skole╗ videreføres for å bidra
til at skolen i sterkere grad gir elevene impulser til å tenke
kreativt i forhold til å skape arbeidsplasser og samfunnsbygging.
611 at flyktningers og innvandreres situasjon og kultur blir en
naturlig del av undervisningen og fagplanene, tilpasset de lokale
forhold.
612 at effekten av morsmålsundervisningen evalueres, og
norskundervisningen for fremmedspråklige barn og unge
intensiveres.
613 at innsatsen for kartlegging av og hjelp til lese- og
skrivesvake elever intensiveres, og at det blir gitt mer
informasjon og skolering i skolen om problemene.
614 å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i helsetjenesten,
barnehagen, grunn- og videregående skole.
615 at funksjonshemmede sikres fullverdige skoletilbud etter
sakkyndig vurdering og i samarbeid med foreldrene. Døve skal
fremdeles ha rett til døveskole.
616 at det utarbeides en handlingsplan for videregående opplæring
og høyere utdanning for samisk ungdom.
617 at det legges økt vekt på den uformelle vurderingen i skolen.
Skolens løpende vurdering må gi uttrykk for elevenes
samarbeidsevne, innsats, arbeidsvilje, orden og evne til kreativ
tenkning i tillegg til faglig standpunkt.
618 at bruk av karakter-vurdering står ved lag i ungdomsskolen og
i den videregående skolen.
619 at skolen i større grad må tilstrebe at jenter og gutter
vurderes likt og får like mye oppmerksomhet.
620 at det innføres evalueringsordninger som sikrer en jevnlig
evaluering og oppfølging av undervisningens innhold og
organisering.
621 at samarbeidet mellom hjem og skole styrkes, både i
grunnskolen og i videregående skole.
622 at alle avgangselever i den videregående skolen skal avlegge
muntlig eksamen.
623 at gjennomsnittet av standpunktkarakter og eksamenskarakter
føres på vitnemålet.
624 at lærebøker skal foreligge på begge målformer til samme tid
og til samme pris. I den grad dette ikke skjer ilegges forlagene
dagbøter.
625 at muntlig og skriftlig opplæring i sidemål i ungdomsskolen
og videregående skole sikres.
626 at produksjon av læremidler på samisk blir intensivert.
627 at læremidler for funksjonshemmede og elever med lese- og
skrivevansker, må lages i tide, slik at de får samme mulighet til
utdanning som andre barn og unge. Nødvendig teknisk utstyr må
stilles til disposisjon.
628 at lærlingeordningen utvides med flere fag, også innenfor
offentlig sektor, og at det offentlige tar inn flere lærlinger.
Sterkere samarbeid mellom bedrifter og skole for å bedre den
faglige og pedagogiske kompetansen i lærlingeordningen.
629 at det fortsatt satses på å opprettholde og videreutbygge
voksenopplæringstilbud som tilfredsstiller samfunnets krav til
omskolering, etterutdanning, og som sikrer bedriftene den
nødvendige kompetanse.
630 at opplysnings- og studieorganisasjonene sikres
tilfredsstillende arbeidsvilkår.
631 at merkostnadene ved å bo på hybel i videregående skole må
dekkes inn ved økt stipend.
632 at fraværsregelen i den videregående skole på 12 dager for
organisasjonsarbeid må utvides til 15 dager.
633 gode velferdsordninger for elever i videregående skoler, som
f.eks. kantinetilbud.
634 at elever som bor slik at nærmeste videregående skole ligger
i nabofylket, må få mulighet til å gå på denne skolen.
635 at det tilrettelegges nødvendige elev- og studentboliger ved
statlige utdanningsinstitusjoner.
636 at det innføres fleksible ordninger som gjør det lettere for
voksne å få videregående opplæring.
637 at Reform 94 og 97 blir evaluert, bl.a. for å sikre nødvendig
fleksibilitet. Det må foretas en etterberegning av kostnadene ved
Reform 97, med tanke på å dekke kommunenes utgifter.
638 at antall grunnkurs i den videregående skole må vurderes.
9.1.3 Foreldrerett, folkehøgskoler og friskoler
Kristelig Folkeparti går inn for:
639 at foreldrenes rett til å velge opplæring for sine barn
respekteres, bl.a. ved at dagens mulighet for hjemmeundervisning
blir opprettholdt og tilrettelagt.
640 at friskolene fortsatt sikres en fri og uavhengig plass i
utdanningssystemet, bl.a. ved økonomisk støtte og frihet i
ansettelsesspørsmål. Støtten beregnes på grunnlag av elevtall og
reelle kostnader i offentlig skole, i samsvar med
privatskoleloven.
641 at folkehøgskolenes pedagogiske frihet ivaretas og brukes
aktivt, f.eks. i utprøving av nye undervisningstilbud og former.
Tilskuddsordningene må opprettholdes.
642 et lovfestet arealtilskudd til bygging av private skoler.
9.2 Høyere utdanning og forskning
Samfunnet vil i stigende grad være avhengig av en høyt utdannet
befolkning. Det må derfor være et sentralt mål å øke andelen av
befolkningen som tar høyere utdannelse. Utdanningsmønsteret må
samsvare med samfunnets reelle behov for kompetanse. Det må være
en målsetning at studiestøtteordningene fungerer slik at de
fremmer lik rett og lik mulighet til utdanning, uavhengig av
kjønn og sosial, økonomisk og geografisk bakgrunn. Ordningen må
være slik at det gis mulighet til å være heltidsstudent slik at
effektivitet og gjennomstrømning ved studiestedene økes.
Kristelig Folkeparti går inn for:
643 at alle som har kompetanse og ønsker og studere, skal få en
plass innenfor høgskole og universitetssystemet og at det legges
til rette for desentralisert høgskoleundervisning.
644 at alternative opptakskriterier vurderes ved opptak til
universiteter og høgskoler.
645 at universiteter og høgskoler får økt ressurstilgang.
646 likebehandling av offentlige høyskoler og private, ideelle
institusjoner.
647 satsing på Norgesnettet, bl.a. for å sikre spisskompetanse og
arbeidsdeling i utdanning og forskning.
648 at norske studenter i økende grad får anledning til å delta i
internasjonale utvekslingsprogram og oppholde seg ved utenlandske
læresteder. Eksamener i utlandet bør i utgangspunktet godkjennes
fullt ut etter ½år for år-prinsippet╗.
649 at norske universitet må bli bedre til å fylle opp sin kvote
av utenlandske studenter, spesielt fra den tredje verden. Kvotene
for studenter fra land i Sør må økes.
650 at all forskning må være forpliktet på en etisk ramme som
bygger på hensynet til og respekten for liv og menneskeverd.
651 at deler av forskningen må bli mer næringsrettet.
652 strengere rapporteringsplikt for forskning innen
bioteknologi.
653 at etikk innføres som obligatorisk emne innen all høyere
utdanning.
654 at det stilles tilstrekkelig med frie midler til disposisjon,
slik at en sikres en uavhengig, mangfoldig og kritisk forskning.
655 at forskning på kvinnerelaterte lidelser opp-prioriteres.
656 å stimulere til økt bruk av tverrfaglige og helhetlige
perspektiv. Aktuelle samfunnsspørsmål som Nord-Sør og miljøvern
bør få større plass i høyere utdanning.
9.3 Studiefinansiering
Kristelig Folkeparti går inn for:
657 at stipendandelen økes til 40 %, på sikt til 50 %. Studielån
må fortsatt være rentefritt i studietida. Rentetrappen på
studielån bør fjernes.
658 forbedring av sosiale ordninger for studenter med barn. Dette
innebærer bl.a. at faren må få like rettigheter som mora, ved at
han får lån omgjort til stipend. Dette må gjelde uansett om mora
er student eller ei.
659 at det legges til rette for at gifte studentpar må få
studierett i samme by, dersom de ønsker det.
660 at studenter fortsatt må stå mantallsført i
hjemstedskommunen.
661 at lån og stipend justeres i takt med kostnadsstigningen.
662 at studielånsrenten fortsatt skal fastsettes av Stortinget.
663 at tilbakebetalingsvilkårene for studielån blir vurdert for
ytterligere forbedringer.
664 at godkjenningsordninger for lån og stipend for private
skoler ikke innskrenkes.
665 at funksjonshemmede som p.g.a. funksjonshemmingen trenger
lenger tid for å sluttføre sin universitets- eller
høgskoleutdanning, må få rimelig tilleggstid finansiert ved
stipend.
666 at staten tar et større ansvar for å sikre studentboliger på
studiestedene.
9.4 Informasjonsteknologi - fremtidens utfordring
Kristelig Folkeparti ser på utviklingen innenfor
informasjonsteknologien som en sektorovergripende utfordring.
Utviklingen på dette området har vært omfattende, og den vil
fortsette. Norge har gått igjennom en utvikling fra å være et
industrisamfunn basert på råvareproduksjon til et teknologi- og
informasjonssamfunn basert på kunnskap.
Kristelig Folkeparti mener det hittil ikke har vært politisk
vilje til å satse tilstrekkelig på kunnskap, slik at Norge kan
ligge i forkant av utviklingen. Et forskningsmiljø rettet mot
nyskapning og som preger utviklingen, og kunnskap om
informasjonsteknologiens utvikling og muligheter, vil være et
konkurransefortrinn for Norge. Dersom dette skal realiseres, må
det investeres i kunnskap både i utdanningsinstitusjoner og i
næringslivet.
Kristelig Folkeparti mener denne utviklingen i første rekke
krever investeringer og innsats innenfor skolesektoren. Det er
vesentlig i et kunnskapssamfunn som Norge at elevene sikres en
basiskunnskap innenfor datateknologi, som forbereder dem på det
IT-samfunnet de er en del av. Det er vesentlig at alle elever får
like muligheter til slik kunnskap.
Det er videre vesentlig at det innenfor høyskole- og
universitetsutdanningene legges til rette for forskning og
utvikling på et bredt felt innenfor informasjonsteknologi
ogkommunikasjon. Det er bare på denne måten Norge kan opparbeide
seg kunnskap og kompetanse til å være konkurransedyktig på dette
viktige eksport- og handelsmarkedet.
Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at den teknologiske
infrastrukturen, skole- og utdanningspolitikken,
næringslivspolitikken og den økonomiske politikken viser
politiske prioriteringer som er villig til å satse på en av de
største utfordringene vårt samfunn står overfor; den
informasjonsteknologiske utviklingen.
Kristelig Folkeparti går inn for:
667 at elevene skal få mest mulig like muligheter for kunnskap om
informasjonsteknologi og bruk av data. Derfor må data- og
IT-undervisningen i skolen styrkes.
668 økte investeringer i datamateriell i skoleverket. Det må være
tilstrekkelig materiell på skolene både til egen undervisning i
data, og til at elevene kan bruke informasjonsteknologi i andre
fag.
669 økt satsing på forskning om informasjonsteknologi.
670 økt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i
utformingen av en nasjonal strategi for IT-satsing.
FORKORTELSER:
AAN: Alternativ til Abort i Norge.
AMO: Arbeidsmarkedsopplæring.
G: Grunnbeløpet i folketrygden
Grunnbeløpet i folketrygden brukes i beregningen av en rekke
pensjons- og trygdeordninger. Per 1996 ca. 38.000 kr.
IMF: International Monetary Fund - Det internasjonale
pengefondet.
Dette ble dannet i 1945 som en særorganisasjon innen FN. Det skal
fremme det internasjonale valutamessige samarbeid og utvide den
internasjonale handelen ved balansert vekst. IMF har over 140
medlemsland, der hvert land har en stemmeinnflytelse i fondet
tilsvarende landets ½vekt╗ i verdensøkonomien. IMFs hovedkvarter
er i Washington.
IVF: In Vitro Fertilisering
Kunstig befruktning.
Lokal Agenda 21: Lokal Agenda 21 er den del av slutterklæringen
fra FN-konferansen for miljø- og utvikling (UNCED) i Rio de
Janeiro i 1992 som omhandler miljøvernarbeid i kommunene.
NOR-/NIS-flåten: Norsk Ordinært Skipsregister/Norsk
Internasjonalt Skipsregister.
OECD-landene: Organization for Economic Co-operation and
Development. Følgende land er med: Australia, ╪sterrike, Belgia,
Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Island,
Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge,
Portugal, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia, England, USA,
Jugoslavia.
OSSE: Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa.
Dette er en organisasjon med mer enn 50 land i Europa pluss USA
og Canada, som tar sikte på å styrke bestrebelsene for
normalisering og avspenning i Europa. (Tidligere gjaldt det
spesielt avspenning mellom øst og vest.)
Parisklubben: En uformell sammenslutning av kreditorland, der lån
og andre gjeldsforpliktelser blir reforhandlet.
Produsentregisteret: Et register over produsenter som produserer
varer godkjent av fair-trade handelsordningen, en merkeordning
for ½rettferdige varer╗ fra Sør.
Rettferdige varer: Rettferdige varer - varer som er merket med et
½fair-trade╗-merke, som indikerer at produsenten har fått en viss
minstepris eller mer.
SMB: Små og mellomstore bedrifter.