Innhold:
Prinsipprogram for RV
Arbeidsprogram for RV 1997
Prinsipprogram for RV
1. Mål
Rød Valgallianse kjemper for et samfunnssystem som er basert på
økologisk forsvarlig forvaltning av naturressursene, ivaretar det
biologiske mangfoldet, og sikrer livsgrunnlaget for framtidas
generasjoner.
Rød Valgallianse kjemper for en verden av samfunn uten nød,
undertrykking og utbytting.
RVs mål er et samfunn uten klasser, uten kvinneundertrykking og
rasisme. I det samfunnet RV går inn for er kløfta mellom styrende og
styrte erstatta av alles direkte innflytelse på egne liv og på
utviklinga av samfunnet. Det er et samfunn hvor alle er verdifulle
medmennesker.
Rød Valgallianses mål er en samfunnsform hvor menneskenes
grunnleggende behov styrer produksjonen, og hvor alle kan leve et
allsidig liv med rike muligheter til å utvikle seg. Arbeidet skal gi
mulighet for skaperglede og være en kilde til utvikling av
enkeltmennesker og fellesskapet.
Den samfunnsformen som er skissert her er bl.a. inspirert av den
visjonen Karl Marx kalte kommunismen, men den har ikke noe felles med
de byråkratiserte klassesamfunna som har gått under denne betegnelsen.
Denne samfunnsformen forutsetter en høyt utvikla vitenskap og
teknologi, en base av fornybare energiressurser og en langvarig
sosialistisk periode med klasse-, kvinne- og miljøkamp.
I verden i dag er kapitalismen, imperialismen og kvinneundertrykkinga,
hovedhindrene for utvikling i en retning som følger av disse
langsiktige måla.
2. Kapitalismen
Samfunnets splittelse i klasser er ikke naturgitt, men historisk
oppstått og forgjengelig. Forholdet mellom klassene har stadig vært i
forandring. Herskerklasser har oppstått og gått under. Slik vil det
fortsette til alle klassesamfunn er avskaffa.
Kapitalismen skiller seg fra tidligere klassesamfunn ved at utbyttinga
er mer skjult. To hovedklasser står overfor hverandre i
produksjonsprosessen. På den ene side kapitalistene som eier kapital
og produksjonsmidler - på den andre side arbeiderne som er formelt
"frie", men som ikke har annet valg enn å selge arbeidskrafta si for å
livnære seg. Arbeidet har større verdi enn det arbeiderne får i lønn.
Arbeidskrafta er en kilde til merverdi eller profitt for
kapitalistene. Målet for kapitalistisk produksjon er ikke å
tilfredsstille folks behov, men å gjøre profitten og dermed
kapitalakkumulasjonen størst mulig.
Den kapitalistiske produksjonsmåten representerte et historisk
framskritt i det den åpna for en voldsom framgang i teknologisk nivå,
i produktivitet og i produksjonen av goder i samfunnet. Men det blir
stadig tydeligere at kapitalismen står i veien for en bærekraftig
utvikling for flertallet av menneskene i verden.
Jorda har nok mat til å fø alle og nok ressurser til å gi alle et godt
liv. Menneskene har nok kunnskaper om hvordan miljøet ødelegges og
hvordan miljømordet skal stanses. Likevel øker gapet mellom jordas
fattige og rike land, millioner av mennesker dør av sult og
underernæring, miljømordet fortsetter med økt styrke, og rivaliseringa
innenfor kapitalismen fører til stadig nye og brutale kriger. Uløste
oppgaver står i kø, og køen av arbeidsløse som kunne løst oppgavene,
teller nye millioner hvert år. Levekåra til arbeidsfolk i den rike
verden forverres. Jakta etter maksimal profitt er drivkrafta som
styrer denne utviklinga. Borgerskapet sitter med den økonomiske og
politiske makta mens arbeiderklassen og de breie lag av folket
utbyttes og undertrykkes.
Borgerskapet er på offensiven og det foregår en storstilt
omfordelingspolitikk over alt i verden. Store deler av verdiene som
skapes overføres fra de fattige og vanlige lønnsmottakere til de rike,
og fra det offentlige til private kapitalinteresser. En
markedsliberalistisk ideologi i borgerskapet og friere spill for
markedskreftene har i flere år vært på frammarsj. ╪kt frihandel, fri
bevegelse av kapital, fjerning av lover og reguleringer som styrer
kapitalen, og stansing av veksten eller direkte reduksjoner i
offentlige velferdsordninger, er tiltak som settes inn overalt.
Monopoliseringa innenfor kapitalismen skjer med stor fart. Noen få
multinasjonale selskaper kontrollerer mesteparten av produksjon og
handel.
Kapitalismen har ført videre tusenårig kvinneundertrykking.
Avskaffelse av kvinneundertrykkinga er nå uløselig knyttet til
avskaffing av kapitalismen. Kvinnene undertrykkes økonomisk og
ideologisk både i de rike og fattige landa.
3. Imperialismen
Gjennom utviklinga av de store monopolene og kapitaleksporten på
slutten av forrige og begynnelsen av dette århundret gikk kapitalismen
over i den imperialistiske fasen. Imperialismen holder flertallet av
verdens land nede i fattigdom, tar livet av millioner av mennesker
hvert år, og står for gigantiske miljøødeleggelser over hele kloden.
Rasisme og nasjonal undertrykkelse har vært og er en forutsetning for
kapitalismens ekspansjon og utbytting.
Den moderne kapitalismen er imperialistisk. Kapitalakkumulasjon fører
til internasjonal ekspansjon. Konkurransen om markeder går over i
rivalisering om innflytelsessfærer og til krig. Folk og samfunn over
hele verden underlegges kapitalens behov og presses inn i den
imperialistiske arbeidsdelinga.
Rikdommen konsentreres i "Nord", fattigdommen i "Sør". Utviklinga av
de produktivkreftene som kunne ført til bedre liv for flertallet blir
under de kapitalistiske produksjonsforholda mer og mer omvandla til
destruksjonskrefter: En type vekst som truer livet på jorda, avanserte
masseødeleggelsesvåpen, kronisk og økende massearbeidsløshet på alle
kontinenter osv. Dette er bakgrunnen for at RV sier at valget står
mellom "sosialisme eller barbari".
En ny imperialistisk verdensorden
- Fra supermaktskonflikt til trekanten USA, Japan og EU.
Etter sammenbruddet for Sovjet og etter "den kalde krigen" mellom
supermaktene, er den internasjonale utviklinga prega av konkurransen
og rivaliseringa mellom tre imperialistiske sentra. USA er den eneste
supermakta, men er relativt sett i økonomisk tilbakegang og er helt
avhengig av den militære styrken sin. Europaunionen vil hevde seg i
det økonomiske kappløpe gjennom mer markedskapitalisme innad, og ved
toll- og asylmurer og militæroppbygging gjennom Vestunionen utad.
Japan står i fremste rekke i et sterkt kapitalistisk vekstsentrum med
flere sterke nyindustrialiserte land og med et halvkapitalistisk Kina
som raskt øker kapasiteten sin.
Russland er sterkt svekka i forhold til det tidligere Sovjet, og er
blitt avhengig av Vesten. Ambisjonene om fortsatt å gjøre seg
gjeldende retter seg mot deler av det tidligere sovjetimperiet.
Delvis er forholdet mellom de sterkeste imperialistlanda prega av
motsetningsfylt samarbeid, f.eks. gjennom samordning av militære
aksjoner i 3. verdenland. Men de åpne motsetningene mellom dem blir
klarere. Det viser seg bl.a. gjennom proteksjonisme, tendenser til
handelskrig, og i at de drar i ulike retninger i internasjonale
konflikter. På kort sikt fører dette til opptrapping av lokale og
regionale kriger som f.eks. på Balkan. På lengre sikt kan konflikten
mellom de tre sidene være en kime til enda større kriger. RV mener den
internasjonale arbeiderklassen ikke har noen interesse av å støtte
noen av "de tre".
- Europaunionen
Hovedkraften bak dannelsen av EU er det europeiske stor-borgerskapets
behov for å styrke sin økonomiske konkurranseevne. Den stadig økende
konkurransen med USA og Japan har økt behovet for økonomisk og
politisk integrasjon. Gjennom et mest mulig fritt marked, fleksibel og
billig arbeidskraft, en felles valuta og mest mulig felles økonomisk
politikk, skal Europa gjenreise kontinentets økonomiske styrke. De
mest EU-vennlige kreftene kjemper nå for en europeisk statsdannelse
med felles utenriks- og forsvarspolitikk.
Tyskland spiller en stadig mer dominerende rolle i Europa. Det er i
dag de kreftene som kjemper for et sterkt integrert EU s om er på
offensiven i tysk politikk. Den tyske dominansen har økt motsetningene
i EU til et for tett unionssamarbeid.
RVs motstand mot EU er basert på forsvaret av sjølråderetten og på
antikapitalisme og antiimperialisme. Denne motstanden står fast enten
EU vil bli prega av indre rivalisering eller fortsetter på veien mot
et Europas Forente Stater. Opp mot det kapitalistiske EU-samarbeidet
vil RV sette styrking av det folkelige samarbeidet i Europa.
- Imperialismen og folkene i den 3. verden
Imperialismen utbytter de breie folkemassene i den 3. verden ved at:
- De er tvunget inn i en einsidig råvareøkonomi og et ulikt
bytteforhold. Prisene på råvarene faller stadig i forhold til prisene
på industriprodukter.
- De er i gjeldskrise. Verdensbanken og Det internasjonale
penge-fondet (IMF) presser statene i den 3. verden til å skjære
ytterligere ned på levevilkåra for de fattige, for at de skal greie
lån og avdrag. De multinasjonale selskapene trekker ut profitt på
investeringene sine, og tapper 3. verdenland for naturressurser.
Forholdet mellom de rike borgerskapene i "Nord" og de fattige
folkemassene i "Sør" hviler på arven fra koloniperioden. Makt og
utbytting opprettholdes gjennom allianser mellom imperialismen og
overklasser i 3. verdenlanda. Forsøk på nasjonal og sosial frigjøring
blir møtt med militær makt, ofte invasjoner.
Utvikling på imperialismens premisser undertrykker kvinnene i den 3.
verden særskilt. Mange av av kvinnebøndene er blitt pressa til å gi
opp allsidig matproduksjon på egen jord til fordel for "cash crop",
råvareproduksjon for eksport. Det er oppretta egne økonomiske soner
for å friste utenlandsk kapital med dårlige faglige rettigheter og
spesielt billig arbeidskraft. Her er arbeidsstokken kvinnedominert.
Internasjonal kjønnshandel er voksende.
Konsentrasjonen av rikdom i "Nord" og fattigdom i "Sør" truer i dag
det globale miljøet. Produksjonen og livsformen i de kapitalistiske
kjerneområdene er f.eks. basert på store CO2 utslipp som øker
drivhuseffekten, mens bøndene i mange 3. verdenland tvinges til å
ødelegge jordsmonnet ved den ensidige råvareproduksjonen og ved at de
fattige bøndene må hogge verneskogen for å få ved til brensel. Denne
utviklingen vil bli forsterket med utfallet av den siste GATT-runden
og opprettelsen av det nye internasjonale frihandelsregimet gjennom
WTO. Med utvidet bruk av patent samt forbud mot restriksjoner på
kapitalflyt legges det avgjørende hinder for økonomisk utvikling i de
fattigste land.
Den imperialistisk skapte kløfta mellom det rike "Nord" og det fattige
"Sør" danner et viktig grunnlag for rasisme. Den gir grunnlag for
forestillinger om at "vi" har høyere verdi enn "dem". Statsapparatene
i de imperialistiske landa bygger "murer" for å holde flyktninger og
asylsøkere ute. Høyreekstreme rasister og nazister i de kapitalistiske
landa spiller på folks utrygghet og nasjonalsjåvinisme og prøver å
gjøre innvandrerne til syndebukker for problemer som følger av
kapitalismen.
Hovedkrafta mot imperialismen
Etter den 2. verdenskrig har den nasjonale og sosiale
frigjøringskampen i den 3. verden vært hovedkrafta i kampen mot
imperialismen. Slik er det fortsatt. Samtidig har imperialismen vist
stor evne til å bevare innflytelsen i land som har forsøkt å frigjøre
seg.
De fleste regjeringene i den 3. verden samarbeider med imperialismen
og undertrykker sine egne folk.
Kina er ikke lenger noen anti-imperialistisk kraft,men fører en
nasjonalt orientert stormaktspolitikk.
I de utvikla kapitalistiske landene er det arbeiderklassen som står i
skarpest motsetningsforhold til kapitalismen og borgerskapet. For å
velte kapitalismen i de rike landa, må arbeiderklassen alliere seg med
andre klasser og grupper i folket. På verdensbasis må arbeiderklassen
og folket i de rike landa støtte opp om kampene som folkene fører i
den 3. verden.
4. Det kapitalistiske Norge
Norge er et kapitalistisk klassesamfunn som følger de samme
hovedtrekka i utviklinga som andre rike kapitalistiske land.
Arbeidsfolks slit og utbytting av arbeiderklassen er hovedkilden til
rikdommene i Norge. Både direkte og indirekte utsuging og
undertrykking av koloniene og seinere det som kalles den 3. verden, er
en annen viktig kilde. Billig arbeidskraft fra titusener av
"gjestearbeidere", innvandrere og flyktninger, er en form for
utbytting som har betydd mye for landets utvikling de siste 30 årene.
Den særegne utbyttinga av kvinner er en tredje hovedkilde. Rovdrift på
naturen er en fjerde. Den enorme olje- og gassutvinninga som på få år
tømmer ressursene det har tatt naturen millioner av år å skape, er det
klareste eksempelet.
Klassemakt
Samfunnsforholdene i Norge er bl.a. kjennetegnet av at:
De viktigste produksjonsmidlene er eid og disponert av et
storborgerskap som utgjør noen få prosent av befolkninga.
Investeringene ikke er styrt ut fra folks behov, men ut fra hva som
gir kapitalistene høyest profitt. Godene er skeivt fordelt: På den ene
sida rein luksus, på den andre sida et økende antall fattige. F.eks.
er gjennomsnittlig levealder på Vestkanten i Oslo nesten 10 år høyere
enn på ╪stkanten. Som i mesteparten a verden angripes nå den
offentlige velferden og arbeiderklassens og folkets levekår og
rettigheter. Reguleringer av markedskreftene avvikles og kapitalen får
større spillerom. Som et resultat av det øker klasseforskjellene.
Mange av de viktigste avgjørelsene blir ikke tatt av folkeslaget, men
i styrerom og bankdireksjonar. Gjennom E╪S-avtalen blir mye av det
viktigste bestemt av storkapitalistisk lobbyvirksomhet overfor
byråkratiet i Brussel.
Staten er borgerskapets stat og ivaretar borgerskapets interesser.
Dette sikres ikke bare gjennom den dominerende borgerlige politikken,
men også gjennom kapitalistisk lobbyvirksomhet, ved sammensetninga av
ledersjiktet i forvaltninga osv. Kjerna i statsapparatet er et
voldsapparat av militær og politi som "om nødvendig" settes inn mot
arbeidere og andre grupper i kamp. Staten spiller også en svært viktig
økonomisk rolle som "felleskapitalist". Dels som eier eller medeier i
storselskaper, dels som forvalter av 60% av bruttonasjonalproduktet.
Demokratiske rettigheter og frie valg mellom flere partier er viktige
rettigheter for folket og av stor betydning. Det er likevel
borgerskapet med monopolborgerskapet i spissen som har den politiske
og økonomiske makta i Norge.
Borgerskapets makt bygger i sterk grad på et ideologisk hegemoni, "de
herskendes tanker er de herskende tanker". Her spiller
mediasituasjonen en viktig rolle. Det samme gjør kommersialiseringa av
kultur, idrett og hverdagsliv.
Det er en utstrakt grad av fremmedgjøring. Arbeiderne har ikke makt
over sitt eget arbeid eller over de verdiene de skaper gjennom
arbeidet sitt. Folk flest flest føler avmakt overfor viktige
beslutninger som er med på å styre liva deres. Kapitalismen omskaper
stadig mer til varer - også menneskelige relasjoner.
Kvinneundertrykking
Hovedhinderet for kvinnefrigjøring er det kapitalistiske systemet og
borgerskapets makt, men også menns privilegier er et hinder. Mannsmakt
og menns undertrykking av kvinner er ikke bare uakseptabelt i seg
sjøl, men også en forutsetning for det bestående samfunnssystem.
Kvinneundertrykkinga er historisk overlevert og innvevd i det
økonomiske systemet under kapitalismen. Organiseringa i familier
holder kostnadene på reproduksjon av arbeidskrafta nede og øker
profitten. I familiene gjøres det, målt i tid, like mye ulønna hus- og
omsorgs-arbeid som alt lønnsarbeidet i det norske samfunnet.
Størstedelen av dette arbeidet utføres av kvinner, og det er en nær
sammenheng mellom dette og at kvinner som "sosialt kjønn" er
underordna på arbeidsmarkedet og har lavere lønn enn menn. Kvinner er
også ideologisk undertrykt bl.a. gjennom kvinnesynet i reklamen, i
pornoen osv. Et ekstremt uttrykk for kvinneundertrykkinga er menns
mishandling.
Undertrykkinga av den samiske befolkninga
Historisk er den samiske nasjonen blitt undertrykt bl.a. ved at
samefolket er blitt splitta mellom fire stater og ved forsøk på å
utrydde samisk språk, kultur og identitet. Den norske staten fratar
fortsatt samefolket urrettighetene til land og vann, og åpner de
samiske områdene for mineralleitinga til de multinasjonale
gruveselskapene. Samene har rett til å rå over egne ressurser,
næringsliv, kultur og utdanning.
Andre viktige motsetninger
Det er en uforsonlig motsetning mellom den kapitalistiske organisering
av samfunnet og hensynet til naturen. Det stadige kravet om at
kapitalen må forrente seg og vokse, fører til en type vekst og
energisløsing som truer miljøet og den økologiske balansen.
Et flertall av innvandrere er blitt gjort til de fattigste på arbeids
og boligmarkedet. De undertrykkes kulturelt og religiøst, trakasseres
gjennom legitimasjonskontroller, hets osv. Staten har hovedansvaret
for diskrimineringa, men den statlige og den folkelige rasismen nærer
seg av hverandre.
Det overføres store verdier fra distriktene til de velstående i byene.
EU-politikken er en krigserklæring mot folk i utkantene.
Avindustrialisering, arbeidsløshet, byfornyelsespolitikken osv. har
ført til økende problemer for arbeiderbefolkningen i de større byene.
Det norske språket, slik det kommer til uttrykk i dialektene og det
nynorske skriftmålet blir undertrykt, og får ikke de samme vekst- og
levevilkår som bokmål og talemål normalisert til bokmål.
Homofile og lesbiske undertrykkes fordi kjærlighet og seksuell
tiltrekning til eget kjønn bl.a. truer den plassen kjernefamilien har
i økonomien og ideologien i vårt samfunn.
Så lenge borgerskapet har makta og kapitalismen og imperialismen
består, vil arbeiderklassen og resten av folket bare kunne begrense
skadevirkningene av kapitalismens herjinger. Det er nødvendig å velte
hele det kapitalistiske systemet og skape sosialistiske samfunn for å
frigjøre mennesker fra nød og undertrykking, for å redde miljøet, for
å bekjempe rasismen og for å kunne oppnå full kvinnefrigjøring.
"Den sosialdemokratiske modellen"
Klassekompromiss på kapitalismens grunn
Etter 1. verdenskrig stemte flertallet av arbeiderne på et
Arbeiderparti som kalte seg revolusjonært. Men perioden fra den
kapitalistiske krisa i 1920 - og til begynnelsen av 30-åra, var prega
av at arbeiderklassen måtte føre harde og omfattende forsvarskamper
mot et aggressivt borgerskap. Ingen av sidene hadde styrke til å
nedkjempe "motparten" - og arbeiderbevegelsens dominerende ledere
hadde heller ingen strategi for å sette sosialismen på dagsorden. I
1935 førte dette fram til et kompromiss mellom lederskapet i
Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen - og borgerskapet i Norge.
Dette kompromisset hadde to bærebjelker: Den ene var hovedavtalen som
skulle sikre "arbeidsfred". Det andre var Arbeiderpartiets endelige
overgang til ministersosialismen - hvor partiet tok på seg å
administrere det bestående kapitalistiske systemet på en måte som
skulle dempe motstands- og opprørsviljen i arbeiderklassen. Dette var
et klassekompromiss på kapitalismens grunn, men det var samtidig
basert på reformer, for å unngå et nytt oppsving i arbeiderklassens
kamp.
Velferdsstaten og sosialdemokratiet
Velferdsstaten er et resultat av at både arbeiderklassen og breie lag
av folket sloss for velferdsordninger, og kapitalens behov for et
bedre nivå på utdanning og helse.
Velferdsstaten.
Den velferdsstaten som blei bygd opp etter krigen hadde to
forutsetninger. Den var for det ene en strategi for fortsatt å knytte
arbeiderklassen til kapitalismen og dempe arbeiderkampen. Den var for
det andre et svar på kapitalens behov for et bedre nivå på utdanning
og helse, som fulgte av konkurransen i et moderne samfunn med langt
utvikla produktivkrefter.
Borgerskapet har i stor grad klart å hindre utviklinga av en
sjølstendig og sterk fagbevegelse og politisk opposisjon gjennom:
- Organiseringen av et korporativt klassesamarbeid mellom
statsledelsen, LO-ledelsen og Arbeidsgiverforeningen, "toppenes
partnerskap".
- En hovedavtale som har regulert forholdet mellom partene i
arbeidslivet og blant annet pålagt fredsplikt.
- Forfølgelse, overvåkning og kontroll med faglige og politiske
opposisjonelle.
Slik har Arbeiderpartiet i hele etterkrigstida vært det viktigste
partiet for å sikre borgerskapets grunnleggende klasseinteresser:
Fortsatt utbytting av arbeidsfolk, tett allianse med storkapitalen i
USA og Vest-Europa - og temming av radikale krefter i
arbeiderbevegelsen. Den sterke økonomiske veksten i etterkrigstida har
gjort det lettere å skjule de reaksjonære sidene av denne politikken
Sterke arbeiderkollektiv på grunnplanet i industrien fortsatte en
aktiv og framgangsrik faglig kamp, men stort sett innafor regelverket.
De fleste godtok selve systemet. Kommunistene som hadde betydelig
oppslutning etter krigen gikk tilbake pga. Arbeiderpartiets
forfølgelse og pga. vennskapsbanda med Sovjet og ╪st-Europa.
Den lengste oppgangsbølgen i den internasjonale kapitalismens historie
var over på begynnelsen av 70-tallet. I Norge kom nedgangen seinere
pga. motkonjunkturpolitikken, og blei mindre drastisk pga.
oljeøkonomien. Sverige er et bedre eksempel på krisa i "den nordiske
modellen".
Arbeidsløsheten holder seg nå kronisk høy i den utvikla kapitalistiske
verden. Under kapitalismen fører t.o.m. nye teknologiske revolusjoner
til et økende antall fattige og utslåtte. Krava til "fleksibilitet"
skjerpes for at arbeidskrafta skal være konkurransedyktig. I USA har
det vært en kraftig levestandardssenkning for arbeiderklassen. I
Nord-Europa er perioden for store og progressive reformer over, mens
kapitalistene i oppgangsperioden hadde fordel av en sterk utbygging av
velferdsstaten og utdanninga. Nå er kapitalistene mer opptatt av
privatisering som kan skape nye områder for kapitalakkumulasjon.
Partier som DNA spiller på sin historie som arbeiderpartier, f.eks. i
den falske propagandaen om at "arbeid til alle er jobb nr. 1".
Sosialdemokratiske partier må føre en politikk som er tjenlig for
kapitalen også i dag. Politikken er fortsatt sosialdemokratisk, bare
tilpasset den nye situasjonen, men når de store sosialdemokratiske
partiene forlater den tradisjonelle sosialdemokratiske
reformpolitikken - og blir reine markedsliberalistiske partier - øker
muligheten for oppbrudd i arbeiderklassen, som kan gå både til høyre
og til venstre.
5. Norge og imperialismen
Norsk imperialisme
Norge er integrert i det imperialistiske verdenssystemet - dels ved
sjøl å ha en imperialistisk økonomi dels ved deltakelse i en rekke
imperialistiske sammenslutninger (NATO- medlemsskap, og assosiert
medlemsskap i Vestunionen) og institusjoner (Pengefondet og
Verdensbanken). Den norske staten undertrykker den samiske
befolkninga. Gjennom de store oljerikdommene har Norge styrka sin
økonomiske og politiske stilling i verdenspolitikken. Fra først på 80
tallet har det vært en økende kapitaleksport fra Norge til andre deler
av verden, og stadig flere uteetableringer.
Denne kapitaleksporten finner en både i de største privateide "norske"
selskapene som har blitt multinasjonale og i de store statlige, som
Statoil og Hydro. Disse driver i dag sin virksomhet over hele verden.
Staten er en viktig drivkraft i den norske imperialismen, gjennom sine
egne investeringer og gjennom den brøyting en gjør for andre.
Profitten som er skapt av norske arbeidsfolk blir i dag brukt til å
undertrykke og utbytte folk i bl.a. Aserbadsjan, Indonesia og Kina.
Oppbygginga av det norske oljefondet må sees i denne sammenhengen. Den
norske imperialismen har ethvert begynt å få ei militær side.
Etterhvert som den norske staten og norske selskaper får økonomiske
interesser i "ustabile" områder, vil behovet for å beskytte disse
interessene komme umiddelbart. Dette kan nå gjøres ved hjelp av norske
"out of area" styrker (Telemarksbataljonen) og med hjelp fra NATO og
Vestunionen.
RV vil arbeide for at Norge går ut av internasjonale imperialistiske
sammenslutninger, fører en internasjonal politikk som er til minst
mulig skade for undertrykte folk og nasjoner -og slutter å undertrykke
samene.
Norsk sjølråderett
RV forsvarer alle nasjoners sjølråderett både under imperialismen og
sosialismen.
RV støtter nasjonalstater som forsvarer seg mot å bli underlagt
mektigere stater, og nasjonenes rett til å danne stater - såvel som
deres rett til likeverd i flernasjonale stater. Kamp for nasjonal
sjølråderett er kamp mot imperialismen.
Et nødvendig bolverk mot imperialismen er at alle folk har og utvikler
en nasjonal, språklig og kulturell bevissthet.
Norge har Europas største forekomster av olje, fossekraft og fisk.
Mulighetene for store mineralrikdommer på den norske
kontinentalsokkelen er betydelige.Tyskland og og andre EU-land er
opptatt av å få lettere tilgang til de store norske naturressursene.
Norsk utenrikspolitikk har i tråd med utviklinga av utenriksøkonomien
gradvis orientert seg fra USA til Tyskland og EU. De store selskapene
er pådrivere for at Norge skal bli fullt medlem av EU og oppfylle
krava i Maastrichttraktaten.
Norge er blitt innlemma i EUs indre marked gjennom E╪S. En stor del av
lovverket i Norge endres som en direkte følge av unionsvedtak i
Brussel, som tar sikte på å gi kapitalens fire friheter et stadig
større spillerom. På denne måten får borgerskapet i Norge drahjelp i
sitt forsøk på å øke profitten gjennom tiltak som fører til dårligere
leveforhold for folk flest. Stortingets rolle som lovgivende myndighet
er sterkt redusert. I enda sterkere grad gjelder dette folkets
muligheter til å påvirke beslutningene.
Flertallet i Norge har interesse av å forsvare seg mot at det norske
borgerskapet selger den nasjonale sjølråderetten for å gjøre Norge til
en del av EU. "Nei til EU - ut av E╪S!" er en del av kampen for
demokrati, for velferdsstaten og mot markedsliberalismen - og må ikke
blandes sammen med den aggressive og reaksjonære nasjonalsjåvinismen
som ønsker å hevde seg på bekostning av andre folk og nasjoner.
RV er for tiltak som strker norsk kultur og folketradisjon. Samtidig
vil vi arbeide for kulturutveksling mellom alle folk og nasjoner.
6. Hvordan forandre samfunnet?
Klassekamp, reform og revolusjon
Menneskene skaper sjøl sin historie ved å utvikle produksjonen,
kulturen og samfunnsstrukturen. Store samfunnsendringer kan ikke skje
uten folks deltakelse. Enkeltpersoner kan bare spille en viktig rolle
på grunnlag av de historiske forholda. Det er grunnleggende i RVs
politikk at det er folk sjøl som må være ei drivkraft for forandring.
RVs arbeid kan bare støtte opp under dette arbeidet, vi kan aldri løse
problemene på vegne av folk.
Den økonomiske og teknologiske basisen i samfunnet danner fundamentet
for klassekampen, og setter rammene for hva det er mulig å oppnå
innenfor systemet. Oppgangstider og økonomiske kriser avløser
hverandre, og fattigdom i den 3. verden er en del av kapitalismen .
Borgerskapet er nå på offensiven og kapitalismen er inne i en fase der
tilkjempa rettigheter og goder for arbeiderklassen og folket angripes.
Mulighetene for omfattende reformer til fordel for arbeiderklassen og
folket innenfor rammene av kapitalismen er nå mindre enn før.
Klassekampen under kapitalismen er avgjørende for levekåra i dag. RV
slåss derfor for reformer innenfor rammene av kapitalismen.
Arbeiderklassen og folket må slåss både for reformer, og for å
forsvare det som er oppnådd, mot nye angrep. Disse kampene er også
viktige for vilkåra for å skape et nytt samfunn. Spørsmålet om norsk
EU-medlemskap, om distriktene er avfolka, om den offentlige velferden
er nedbygd eller bedre utbygd, vil ha mye å si for mulighetene til å
bygge et samfunn der menneskenes behov og naturens bæreevne styrer
utviklinga. Kampen for levekåra i dag gir også arbeiderklassen og
folket kunnskaper og kamperfaringer som er nødvendige for å styrte
kapitalismen. RV legger vekt på å binde den dagsaktuelle kampen til de
langsiktige måla for hvordan vi ønsker samfunnet. Politisk press
gjennom aksjoner, meningsytringer, organisering i ulike former og
gjennom media er helt avgjørende for å forandre samfunnet til beste
for folk og for å stå i mot borgerskapets angrep. Arbeiderklassens
organisering og kamp gjennom fagforeninger er den viktigste formen for
folkelig organisering og kamp.
Kvinne-, miljø- og solidaritetsorganisasjoner spiller også en viktig
rolle i dag og deres styrke vil være være med på å avgjøre utfallet av
kampen om samfunnsmakta. Også idrettslag, borettslag, husmorlag og
ulike humanitære og ulike interesseorganisasjoner øver press på de
politiske beslutningene.
Organisering, press og aksjoner gir også folk viktige erfaringer som
er nødvendige for å føre en vellykka kamp mot hele det kapitalistiske
systemet. Tiltak og aksjoner der folk går sammen for direkte å endre
forholda, er en del av klassekampen for bedre levekår. Det har lange
tradisjoner gjennom nabohjelp og dugnader. Arbeiderbevegelsens
oppbygging av Folkets Hus, og ideene bak kooperativbevegelsen bygger
på de samme grunnprinsippene om solidaritet og kollektive løsninger.
Krisesenterbevegelsen er et eksempel fra de seinere åra på det samme.
Det er direkte tiltak som forbedrer folks liv, styrker sjøltillit og
fellesskapsfølelse. Samtidig er slike aksjoner et press på samfunnet.
RV ønsker ingen sosialisme der det offentlige skal ta ansvaret på
vegne av folk. I dag kan kollektive tiltak fungere negativt ved å
overta ansvaret for utilstrekkelige offentlige tilbud. RV vil støtte
aksjoner og bevegelser der folk tar sakene i egne hender for å
forbedre levekåra både innenfor og på tvers av de rammene loven
setter. RV mener slike organisasjonsformer og aksjoner må utvikles som
et viktig element i kampen for levekåra i dag og som en del av
strategien for et annet samfunnssystem.
Reformer vil aldri kunne endre de grunnleggende maktforholda og velte
kapitalismen. Borgerskapet vil ikke gi fra seg makta gjennom å bli
fratatt den bit for bit. RV er derfor revolusjonært. Flertallet må
gjennom en omveltning av samfunnsforholda ta makta fra det lille
mindretallet som i dag har den.
Revolusjoner har alltid vært fødselshjelper for nye samfunn Revolusjon
er folkemassenes verk og kan ikke gjennomføres av ei lita gruppe på
vegne av folket. Kjerna i en sosialistisk revolusjon er at
arbeiderklassen og folket tar statsmakta fra borgerskapet. Det
arbeidende folket kan ikke bare ta over det eksisterende borgerlige
statsapparatet og bruke det til eget formål, men må før
maktovertakelsen ha eller utvikle motmaktorganer, med utgangspunkt i
arbeidsplasser og lokalsamfunn - som kan bli kimen til et nytt
sosialistisk statsapparat. En konsolidering og utvikling av
sosialismen krever en omfattende omdanning av samfunnet fra bånn til
topp, og kan ikke gjennomføres uten aktiv deltakelse fra flertallet i
folket.
Det er ingen revolusjonær situasjon i Norge i dag. Men verden kan ikke
holde fram som nå med kapitalismens ødelegging av hele livsgrunnlaget,
med at den holder flertallet av menneskene nede i nød og fattigdom, og
med at den årlig dreper millioner av mennesker gjennom kriger og sult.
Massearbeidsløshet, nedbygging av velferdsgodene og forverring av
levekåra til folk flest vil også føre til en skjerping av
klassekampen.
Reformismen i arbeiderbevegelsen bygger på at gradvise reformer kan
føre til sosialisme. RV vil arbeide for at reformismen vinner stadig
mindre oppslutning i arbeiderklassen.
En overgang til sosialismen er bare mulig når det store flertallet av
folket ønsker det. En slik overgang til sosialismen kan skje fredelig
forutsatt at borgerskapet respekterer demokratiske spilleregler. Det
er god grunn til å være skeptisk til de herskendes respekt for
folkeflertallet. I hele etterkrigstida har det vært drevet en ulovlig,
systematisk politisk begrunnet kartlegging og overvåking av
sosialister, kommunister og andre på venstresida. Militæret er ble
satt inn mot streikende arbeidere flere ganger i mellomkrigstida. Det
eksisterer skjulte nettverk som forbereder seg på å forsvare
kapitalismen med alle midler, også militære som f.eks. Stay
Behind-gruppene. Det finnes unntaktslover og eksisterte(r) lister over
personer som skal interneres i "krisesituasjoner". Internasjonale
erfaringer viser at vestlige imperialistmakter og spesielt USA gang på
gang støtter diktatoriske regimer mot progressive folkelige
bevegelser. - Erfaringene med generalenes kupp i NATO-landet Hellas,
støtten til det ekstremt undertrykkende NATO-landet Tyrkia med
undertrykking av politisk og nasjonal opposisjon. Men ikke minst
generalenes blodige kupp i Chile i 1973 - med full støtte fra USA -
mot den lovlig valgte sosialistiske regimet til Salvador Allende viser
at en ikke må ha noen illusjoner om de herskende kretsenes
demokratiske sinnelag, verken i Norge, USA eller andre kapitalistiske
land. Sosialismen betyr å gjøre slutt på kapitalismens daglige og
brutale vold menneskeheten gjennom sult, kriger og ulike former for
undertrykkelse og forfølgelse i mesteparten av verden. Det er en
viktige oppgave for RV å avsløre mytene om det vestlige demokratiet,
og å skape et realistisk bilde av hvilke krefter og mottiltak en kan
vente seg fra herskerklassen når et flertall i folket ønsker å gå over
til sosialismen. RV forsvarer folkeflertallets rett til også med
voldelige midler å stanse voldsbruken til et lite mindretall som vil
hindre overgangen til sosialismen.
7. En ny type sosialisme
For at folk skal bryte med kapitalismen og starte bygginga av et nytt
samfunn, er det helt nødvendig at folk har tro på egne krefter og
muligheten til sjøl å styre samfunnet. Et viktig ledd i en prosess for
å nå et slikt mål er å gjenreise visjonen om sosialismen. For å kunne
bygge en slik sosialisme er det viktig å delta i folk sin kamp og lære
av de erfaringene folk gjør seg nå. Samtidig må vi lære av historia.
De store feila som er blitt begått i de samfunna som kaller seg
sosialistiske har både materielle og ideologiske årsaker, - og det er
viktig å forstå dem begge.
Sosialismen som overgangssamfunn
Revolusjonen er bare døra inn til det sosialistiske samfunnet, den
første forutsetning for en langvarig økonomisk og sosial omforming av
samfunnsstrukturen. Det sosialistiske samfunnet er et overgangssamfunn
som lenge vil være prega av den samfunnsformen det har oppstått på
grunnlag av. Bare gjennom demokrati, klassekamp, kvinnekamp og
miljøkamp kan sosialismen utvikles i en retning som gjør det mulig å
realisere de måla som er skissert innledningsvis i dette programmet.
Lære av erfaringene med sosialisme
De sosialistiske revolusjonene i Sovjet, Kina osv. var nødvendige og
rettferdige, og de bragte store positive resultater for breie lag av
folket. De internasjonale ringvirkningene var også betydelige, med
inspirasjon og bedra vilkår for nasjonale frigjøringskamper i den 3.
verden og kamper for sosiale reformer og innrømmelser fra borgerskapet
i de rike landa. Men samtidig blei bygginga av disse sosialistiske
statene prega av dette skjedde i fattige, ikke-industrialiserte land
med sterke føydale trekk, hvor mangelen på demokratiske tradisjoner
var tydelige. Når de i tillegg blei utsatt for en fiendtlig, aggressiv
omverden, som legitimerte ekstraordinære styringstiltak, var det lite
som lå til rette for at den virkelige makta kunne tilfalle
arbeiderklassen og folket. Makta blei konsentrert i toppen av de
kommunistiske partia og i statsapparatet. De nye makthaverne forfulgte
og fengsla politiske motstandere og opposisjonelle i egne rekker.
Uavhengig fagforeningsvirksomhet og arbeiderorganisering blei knust
med alle midler. De framskritta som revolusjonen hadde betydd for
kvinnene blei møtt med tilbakeslag. Ettpartistaten ensretta såvel
kultur som vitenskap. Det utvikla seg etterhvert et nytt borgerskap i
" sosialistisk frakk", som berika seg og sikra sin maktstilling med
alle midler.De blanda seg også inn i forhold i andre land.
Det er ikke tilstrekkelig å forstå tilbakeslaga i de "sosialistiske"
statene utfra de materielle forholda aleine. Også feilaktige linjer og
metoder for ledelse fra lederskapene i de sosialistiske statene fikk
stor betydning for den negative utviklinga. Sammensmeltinga av stat og
parti vart fatal. Sammen med proklamasjoner om klassekampens slutt, og
stempling av alle uenigheter som uttrykk for kontrarevolusjonær
virksomhet, førte dette sosialismen inn i totalitære, tilstivna
samfunn hvor en ny klasse herska over arbeiderklassen og folket. Den
sovjetiske hegemonismen ovafor søsterpartier og andre sosialistiske
stater hadde også rot i slik tenkning, og bidro også til å ensrette
ideen om sosialismen mot den byråkratiske Sovjetmodellen. Men,
sosialister og revolusjonære kan heller ikke fraskrive seg sitt eget
ansvar for underdanighet og mangel på særegen tillemping av
sosialismen for sine egne land.
De nye sosialistiske forsøka vil som alle før være avhengig av de
materielle betingelsen sosialismen skal bygges under, det er derfor
umulig å gi en fasit for hvordan en slik sosialisme vil se ut. Men
ytrings- og organisasjonsfrihet, og politisk pluralisme er nødt til å
være grunnsteiner i en ny sosialisme. Erfaringene viser at
klassekampen, kvinnekampen og kampen mot andre former for
samfunnsmessig betinga undertrykking fortsetter også under sosialismen
og at sosialismen kan ødelegges innenfra. Revolusjonære sosialister må
anstrenge seg for å bygge ut folkelige masseorganisasjoner og slåss
for å minske kløfta mellom folket og deres representanter i
statsapparatet og ellers.
RV arbeider for:
Reelt folkestyre, makta til grasrota
Bare med aktiv samfunnsdeltaking fra flertallet i befolkninga, reell
makt til folk på grasrota, ytrings- og organisasjonsfrihet kan
sosialismen utvikle seg og bestå. Folk må i stadig økende grad ta
direkte del i samfunnstyringa.
Spesialiseringa mellom byråkrati og arbeidsfolk må reduseres til den
kan fjernes helt. Særskilte tiltak for å sikre kvinner makt og
innflytelse må være en del av en slik prosess. Dette gjelder både i
samfunnslivet og i arbeidslivet. De viktige demokratiske rettighetene
som folk har i Norge i dag - som allmenn stemmerett og hemmelige valg,
ytrings- og organisasjonsfrihet, må tas vare på. Men de må utvikles
til å få et mer reelt innhold. Det må være full ytringsfrihet. Det er
arbeidsfolk må legge premissene for samfunnsdebattene, ikke en
håndfull kapitaleiere og mediagiganter. Det må bety aviser, radio og
TV-stasjoner der arbeidsfolks synspunkter dominerer på samme måte som
borgerskapets gjør det i dag. Ytringsfriheten må omfatte retten til
kritikk av stats-, organisasjons- og bedriftsledelser. Det må være
full religionsfrihet. Innskrenkninger i ytringsfriheten må bare være
unntak, slik som forbud mot nazipropaganda, rasisme,
kvinneundertrykking og sadisme. Inngrep må være avgrensinger slik at
alt som ikke er forbudt, skal være lovlig.
Forholda må legges til rette for et allsidig organisasjonsliv, også et
variert partimønster. Organisasjonene må få like muligheter til å
jobbe, og bygge sin virksomhet på oppslutningen fra medlemmene, ikke
pengestøtte fra kapitalgrupper. Ideelle organisasjoner må få statlig
støtte. Statsstøtten til partiene må opphøre. Kirka må skilles fra
staten.
Det må være en fri og uavhengig fagbevegelse som verken er knytta til
et parti som i Norge i dag, eller til staten - slik vi har sett i
╪st-Europa. Streikeretten må garanteres, og gjøres reell uten alle
unntaksbestemmelsene som uthuler den i dag.
Det må være frie valg der folk kan velge mellom kandidater som
representerer ulike politiske alternativ. Stemmeretten må utvides også
til å velge ledere innenfor bedrifter og offentlig forvaltning. Alle
folkevalgte må kunne avsettes i valgperioden om de mister tilliten hos
dem som har valgt dem. Det må være radikal kjønnskvotering som sikrer
kvinner minst 50 prosent av plassene i alle valgte organ og av alle
lederposisjoner.
Alle avgjørelser må tas nærmest mulig dem det angår. Makta må
desentraliseres. Alle viktige avgjørelser som gjelder samfunnet, må
tas direkte av dem det angår eller av folkevalgte organ, ikke av
kapitaleiere, eiendomsbesittere eller byråkrater.
For at folk skal kunne delta aktivt i samfunnslivet og utøve makt, må
vi ha maks. 6 timers arbeidsdag. Gratis daghjem og fritidshjem,
arbeidsplasser der folk bor, utbygd støtteapparat for alle med ekstra
bistandsbehov og et velutbygd kollektivnett vil gi folk tid og
overskudd til å engasjere seg mer i samfunnsspørsmål.
Utdanningssektoren får en helt ny rolle og oppgave; å utdanne folkets
barn og ungdom ut i fra at de skal bli herskere i eget land. Skolen
skal ikke lenger sortere elevene, men bidra til å slette skillet
mellom styrende og styrte. Utbygging av datanettverk med fri og lik
tilgang til all viktig informasjon vil også styrke demokratiet.
Stat eller samfunn
I vårt samfunn og i den tidlige sosialismen forsvarer sosialister en
rekke offentlige institusjoner og ordninger mot nedskjæring og
privatisering. Dette tjener folks velferd og er et ledd i kampen mot
kvinneundertrykkinga. Samtidig er det et problem at mennesker
oppfatter hverdagen og livet som "oppsplitta". Mange eldre og andre
utafor produksjonen lever isolert. Foreldre har ofte lang arbeidsvei
og lang arbeidstid og når ikke over alle forpliktelsene, og slett ikke
å dyrke andre interesser. Barn i barnehager har det bra, men mange av
dem har for lange dager. Mange nærsamfunn fungerer ikke godt som
sosiale enheter. Den sosiale oppsplittinga øker behovet for politi
etc.
Under sosialismen må viktige funksjoner etterhvert flyttes fra
institusjoner og tilbake til nærmiljøet. Det gjelder f.eks. mye av
barne og eldreomsorgen, men forutsetningen er at dette ikke blir på
menns eller markedets premisser. Mer av folks behov for sosial omgang
og for å skape og for å få makt over egne liv, må tilfredsstilles
lokalt.
Under kapitalismen dyrkes privatsfæren og det individuelle.
Husholdningene er blitt stadig mindre og mer sårbare, til glede for
forbruksvareindustrien og entrepenørkapitalen, men til skade for folks
levekår. Under sosialismen må det utvikles ulike kollektive boformer
som både tar vare på naturressursene på en bedre måte og som svarer
til folks sosiale behov.
På lag med miljøet og framtidas generasjoner
Når jakta etter maksimal profitt er fjerna som drivkraft i samfunnet,
vil det være mulig å stoppe rovdriften på naturressursene og
ødelegginga av livsgrunnlaget på jorda. Men tidligere sosialistiske
samfunn har vist at det ikke er nok å fjerne profittjakta. Noen av de
største økokatastrofene verden har sett, har skjedd i disse landa.
Profitten som drivkraft kan ikke erstattes med målsettinger om stadig
økende produksjon. Og et samfunn der avgjørelsene tas av ei lita
gruppe på toppen av samfunnet fjernt fra dem det angår, vil ikke kunne
bli et miljøsamfunn. Det må være reell desentralisert folkemakt, og
hensynet til miljøet må være et grunnleggende premiss for all
samfunnsplanlegging. Sikring av livsgrunnlaget nå og for framtidige
generasjoner gjennom å stoppe rovdrifta på naturressursene, og utvikle
en produksjon og et samfunn uten forurensing av vann, jord eller luft,
må være overordna alle andre målsettinger i samfunnet.
Dette innebærer at den materielle levestandarden i den vestlige verden
må gå ned hvis produksjonsmåten og uttaksmuligheten av naturressurser
tilsier dette. Sosialister må slåss for at denne nedgangen i
miljøfiendtlig forbruk skje på et vis som ikke skaper ulikhet mellom
folk, områder eller verdensdeler.
En ny type demokratisk planøkonomi
Det må utvikles en ny type demokratisk planøkonomi. Den kapitalistiske
markedsøkonomien fører bl.a. til overproduksjonskriser, arbeidsløshet,
rovdrift på naturen, sosial nød og utbytting av den 3. verden. Men
samtidig har kapitalismen produsert nødvendige forbruksvarer og
utvikla teknologien bedre enn den type planøkonomi som har vært i
Sovjet og ╪st-Europa. Innafor de største multinasjonale selskapene er
det en planøkonomi som omfatter større økonomiske ressurser enn hele
det norske samfunnet. Landbruks- og fiskeripolitikken i Norge er også
eksempler på hvordan staten styrer etter plan.
Et sosialistisk Norge må bygge på alle disse erfaringene. Staten må
sette opp rammebetingelser gjennom demokratiske diskusjoner i hele
samfunnet. Slike rammebetingelser, som hensynet til miljø, bosetting
over hele landet, sosial likhet osv, må ligge til grunn for all lokal
planlegging. Det må også settes nasjonale mål og planlegges produksjon
av nødvendige varer og tjenester for landet. Innafor slike rammeplaner
må de enkelte lokalsamfunn og virksomheter gjennom demokratiske
prosesser planlegge og inngå kontrakter med andre deler av samfunnet.
En slik desentralisert planmodell vil sikre makt til kvinnene, og at
kvinners erfaring og livssituasjon blir lagt til grunn for utviklinga
av samfunnet. Bare gjennom en slik desentralisert planlegging hvor
folk har makt over sin egen hverdag, kan det sikres at en planøkonomi
også er et middel for full kvinnefrigjøring. All kjent og tilgjengelig
teknologi, bl.a. omfattende bruk av datateknologi, må utnyttes til
beste for lokalsamfunnene slik at folks ønsker og muligheter knyttes
sammen til en rasjonell og miljøvennlig produksjon av varer og
tjenester. I lang tid under sosialismen vil markedsmekanismene måtte
tas i bruk som styringsinstrument på begrensa områder som en del av en
overordna plan.
Produksjon for behov
Et sosialistisk samfunn vil produsere for å gi folk bedre liv, sikre
boliger, arbeid, helsestell, utdanning, støttetiltak for folk med
ekstra bistandsbehov, utvikle kultur og vitenskap. Når dΘt og ikke
profitt er målet for produksjonen, kan ressursene utnyttes fornuftig
og produktene bli bedre. Det må legges spesiell vekt på å dekke
kvinners behov og sikre kvinners muligheter for full frigjøring. I
tidligere sosialistiske samfunn har kvinners arbeid ofte blitt en
salderingspost.
Samfunnsmessige oppgaver er blitt kvinners gratisarbeid
Samfunnet må legge vekt på å stimulere og dekke allsidige behov.
Sikring av de materielle behovene for mat, klær og bolig til alle uten
utbytting eller ødelegging av naturen, vil være grunnleggende. DΘt er
også sikring av pleie og omsorgsbehovene. Samtidig må det legges til
rette for og stimuleres til allsidig kulturell aktivitet,
naturopplevelser og vitenskapelig arbeid. Lik mulighet til slike
aktiviteter må være en rettesnor for samfunnet. 6 timers arbeidsdag,
fjerning av tungt, ensformig og farlig arbeid, og reduksjon av skillet
mellom by og land er tiltak for å få til dette.
╪konomisk og sosial likhet
Oppheving av klassene må være det langsiktige målet for sosialismen,
og klasseskillene må kontinuerlig reduseres. Lønna i kvinneyrker og
andre lavtlønnsyrker må umiddelbart heves opp på gjennomsnittsnivå, og
direktør- og andre topplønninger reduseres. Pensjonister og trygdede
må umiddelbart få samme levestandarden som gjennomsnittet for
befolkninga. Studenter må få studielønn. Storindustrien, banker og
forsikringsselskaper må gjøres om til samfunnseie, og storborgerskapet
fratas sine eiendommer og verdier.
Privateiendom innen landbruk, fiske, småindustri og handel må kunne
bestå. Overgang til samfunnsmessig eiendom må i slike virksomheter bar
skje basert på frivillighet.
Sosialisme på internasjonal basis
Imperialismen og kapitalismen utvikler seg ujamnt. Sosialistiske
omveltninger kan derfor komme i ett eller få land av gangen. Men det
er svært vanskelig å tenke seg at "sosialisme i et land", som f.eks.
Norge, kan overleve og utvikle seg særlig langt uten å bukke under for
presset fra imperialismen og verdensmarkedet - eller uten å utvikle
kontrollordninger som er lite ønskelig ut fra et demokratisk ståsted.
En utviklingsdyktig sosialisme må ha en internasjonal basis i
samarbeidet med andre sosialistiske og vennligsinna land.
8. Kreftene for samfunnsforandring
Klasser
Klasser er grupper av mennesker som står i grunnleggende samme
stilling mht. eiendoms og disposisjonsretten til produksjonsmidlene,
plassen i organiseringa av arbeidet (grad av
overordning/selvstendighet/underordning), måten de oppnår sin del av
av de samfunnsmessige rikdommene (eks. kapitalinntekt eller
lønnsarbeid), og hvor stor andel en oppnår av disse.
Hovedmotsetningen
Hovedmotsetningen i det norske klassesamfunnet går mellom borgerskapet
og arbeiderklassen. Borgerskapet består av dem som eier eller rår over
produksjonsmidler, som har ansatt lønnsarbeidere og som kan akkumulere
kapital på grunnlag av det de tjener på disse. Foruten de egentlige
kapitalistene hører direktørsjiktet til borgerskapet. Det gjør også et
sjikt av ledere i det borgerlige statsapparatet, og statlige
konserner/bedrifter og enkelte av de store organisasjonene.
Toppsjiktet i AP og Høyre tilhører også borgerskapet i kraft av sin
nære knytning til kapitaleierne, de statlige konsernene/bedriftene og
maktutøvelsen i den borgerlige staten. Toppsjiktet i LO har i
etterkrigstida i hovedsak tjent borgerskapet sine interesser gjennom
sin rolle i disiplineringa av arbeiderklassen, og gjennom aktivt å ta
standpunkt for kapital og kapitalisme.
LO er engasjert i i betydelig forretningsdrift gjennom samvirke
landsbanken og NKL. Det er en tett allianse mellom LO-toppen, staten,
AP-ledelsen og ledelsen i de største statlige og private selskapene.
Den øverste toppen i LO tilhører derfor borgerskapet.
Arbeiderklassen utgjør flertallet i befolkninga og består av dem i
produksjon og tjenestyting som ikke eier produksjonsmidler og som er i
underordna stillinger. I de siste tiåra har arbeiderklassen vokst. I
første rekke som følge av at ca. 1/2 million kvinner er kommet ut i
lønnsarbeid etter 1970. En betydelig del av arbeiderklassen består av
arbeidsledige, trygda, osv. Innflyttere, særskilt fra den 3. verden,
utgjør også en voksende andel av arbeiderklassen i Norge.
Mellom disse finner vi mellomlag som er i sosial bevegelse i retning
arbeiderklassen eller borgerskapet.Den ene type mellomlag består av
sjølsysselsatte - bønder, fiskere, håndverkere, men også folk i "de
frie yrker" - uten ansatte eller betydelig kapitalinntekt. Fordi de
eier sine egne produksjonsmidler, men ikke lever av utbytting, utgjør
de et småborgerskap. Den andre typen mellomlag omfatter ansatte i
mellomstillinger og sjølstendige stillinger i utdannings-, helse- og
sosialsektoren. Sjiktet har vokst kraftig som følge av
utdanningsrevolusjonen og veksten i offentlig sektor. I dette sjiktet
fins det et stort antall kvinner med lojalitet til de store
kvinnegruppene i arbeider-klassen. Kvinneundertrykkinga gjør at lønns-
og arbeidsforhold presses ned og mange nærmer seg eller utgjør en del
av arbeiderklassen. Andre får arbeidsgiveransvar og presses fra to
kanter eller stiger sosialt i hierarkiet. EU-kampen viste at den gamle
alliansen arbeidere, småbønder og kystfiskerne fremdeles er
grunnleggende for å forandre Norge. I kampen for velferdsstaten har
kvinnene i offentlig sektor en nøkkelrolle. De som må kjempe fram
grunnleggende forandringer av Norge er arbeidsfolk av begge kjønn,
småbønder, kystfiskere og andre ansatte i offentlig sektor som står
arbeiderklassen nærmest.
Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk
Det er utenkelig med noen grunnleggende sosialistisk samfunnsmessig
forandring i Norge uten at arbeiderklassen tar ledelsen.
Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk. Ikke noe parti
eller noen bevegelse kan gjennomføre sosialismen på vegne av
arbeiderklassen.
I de siste tiåra har arbeiderklassen vokst, men den er mindre
konsentrert, mindre homogen, mindre sjølbevisst enn tidligere. Da den
lange oppgangsperioden etter krigen tok slutt innledet kapitalistene
en offensiv mot oppnådde rettigheter og velferdsordninger og for
arbeiderne er det blitt lite å oppnå gjennom det institusjonaliserte
samarbeidet med stat og arbeidsgivere. Den prosessen skyter fart
gjennom den stadig klarere tilpasninga til EU-systemet.
RV mener:
Arbeiderklassen må utvikle enheten mellom de ulike delene av klassen.
Enhet i arbeiderklassen må bygge på mangfoldet og en aksept for at den
samme kampen kan gi seg forskjellige utttrykk.
Særlig er det viktig å utvikle samarbeidet mellom de to hovedkreftene
i arbeiderklassen den tradisjonelt mannsdominerte og godt organiserte
industriarbeiderklassen og den kvinnedominerte arbeiderklassen i
servicenæringene og innafor offentlig sektor, og mellom dem som har
arbeid og de arbeidsløse.
En av de største endringene i det norske samfunnet etter krigen er at
en 1/2 millioner kvinner er kommet i lønnsarbeid etter 1970. Dette har
styrket arbeiderklassen. Både som klasse og "sosialt kjønn" har
flertallet av disse kvinnene stor interesse av sosialismen. Kvinnene i
fagbevegelsen er ikke lenger villig til å bygge enhet på menns
premisser, men vil ha faglige spørsmål på kvinners premisser i sentrum
for arbeiderklassens kamp. Særegen kvinneorganisering og økt
innflytelse i arbeiderbevegelsens organisasjoner er viktig for å
styrke kvinnenes posisjoner.
En betydelig del av arbeiderklassen består av arbeidsledige,
trygdemottakere etc. En enhetlig linje for arbeiderklassen betyr en
samla kamp for disse gruppenes interesser. Arbeidsløse og andre
trenger å organisere seg særskilt. Interesseorganisasjoner,
klient-aksjoner, eldreopprør o.l. må støttes.
Arbeidsfolk må styrke sin oppfatning av seg sjøl som en egen klasse
med grunnleggende felles interesser og verdier. Det er nødvendig å
utvikle samarbeidet og enheten med arbeidere og undertrykte i andre
land. Mange kamper kan bare vinnes om de reises på internasjonal
basis, som en motmakt til kapitalens internasjonalisme.
Fagforeningene er arbeiderklassens viktigste kamporganisasjoner
De slåss mot stadige angrep på faglige rettigheter og
velferdsordninger. Fagbevegelsen som helhet bør gjøre seg fri og
uavhengig gjennom å løsrive seg fra partidominans og fra lovverk og
avtaler som binder den "på hender og føtter". Derfor er det viktig å
styrke ulike tendenser til opposisjon i fagbevegelsen. Det er også
viktig å støtte de klubbene og fagforeningene som står på ei
kamplinje, og som NHO setter mye inn på å knekke. Deres kamp gir
erfaring som bør bli felleseie for hele fagbevegelsen. Sjiktet av
faglige tillitsvalgte på grunn- og mellomnivå i fagbevegelsen spiller
en viktig rolle. På den ene sida fins her mange radikale
arbeiderledere med tillit hos arbeidskameratene. På den annen side er
det sterke mekanismer som virker til å knytte dem til klassesamarbeid
og systemlojalitet. Svaret på dette må være aktive og demokratiske
klubber med kontroll nedafra. Bare på denne måten kan det bli mulig
med et alternativ til det sosialdemokratiske lederskapet.
Allierte
Samtidig som arbeiderklassen er blitt mindre enhetlig enn før har
mulige allierte blitt flere og mer nærstående. Flertallet av
sjølsysselsatte bønder og fiskere har alt å tjene på å slåss mot
kapitalistisk strukturrasjonalisering og spesielt mot EU-utviklinga.
Leveforholda til et flertall av de høyt utdanna "mellomlaga" gjør at
forskjellene i forhold til arbeiderklassen er minkende. Disse gruppene
har bygd fagforeninger og tatt i bruk arbeiderklassens tradisjonelle
kampformer. Til tross for sterk profesjonsbevissthet har dette i liten
grad gitt seg utslag i gruppesjåvinisme eller ensidig streben oppover
i samfunnet. For arbeiderklassen er det også mulig å spille på
motsetninger innad i borgerskapet. EU-saken er et eksempel på dette.
De systemkritiske bevegelsene
Viktige bevegelser retter seg mot ulike sider av kapitalismen eller
den kapitalistiske utviklinga. Det gjelder NEI-fronten mot E╪S og EU,
miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen, homsebevegelsen, den
anti-rasistiske og antiimperalistiske solidaritetsbevelsen, ulike
ungdoms-aksjoner osv. Innad i disse bevgelsene er det viktig å slåss
for å utvikle kritikken av kapitalismen, og forståelsen for at
sosialisme "nedafra" er nødvendig for at disse bevegelsene skal oppnå
måla sine. Samtidig er det viktig å innarbeide perspektiver fra disse
bevegelsene i den sosialistiske strategien. Disse bevegelsene og
sakene deres trenger oppslutning i arbeiderklassen og allianser med
den radikale delen av arbeiderbevegelsen, for å få gjennomslag. Innad
i arbeiderklassen og arbeiderbevegelsen må vi også arbeide for
allianser med disse bevegelsene.
9. Rød Valgallianse
Et revolusjonært parti
Rød Valgallianse har utviklet seg fra en valgallianse til et parti med
allsidig arbeid. RV er et revolusjonært parti som anvender marxistisk
teori og metode i analyse av dagens virkelighet. Samtidig forsøker RV
å integrere sosialistisk feminisme og økologisk tenkning i strategien
sin.
Rød Valgallianse ser det som sin oppgave å støtte og slåss for
interessene til arbeidsfolk, til kvinne-, miljø- og den antirasistiske
bevegelsen og støtte kampen for frigjøring for undertrykte folk og
nasjoner. Vi vil delta i og være med på å drive fram folkelige
organisasjoner og aksjoner, og tale deres sak i kommunestyrer,
fylkesting og på Stortinget. Vi ønsker å stå i nær kontakt med
organisasjoner, aksjoner, grupper og enkeltpersoner.
Dagskamp og sosialisme
RV forsøker å knytte sammen dagskampen og kampen for det sosialistiske
samfunnet. Kampene folk fører her og nå er avgjørende for
livsbetingelsene. Gjennom disse kampene kan også folk bli bevisst
maktforholda og de drivkreftene som styrer samfunnet, og se behovet
for alternativer. Foruten å delta i de mange store og små kampene, må
RV bidra til teoretisk klargjøring og propagandere for det
sosialistiske alternativet.
Parlamentarisk og utenomparlamentarisk kamp
I kommunestyrer, fylkesting og Stortinget støtter og arbeider RV for å
fremme folkelige krav og aksjoner.
RVs representanter i folkevalgte organ arbeider sammen med, utveksler
kunnskap og informasjon med fagforeninger, velforeninger og andre
folkelige organisasjoner. RV bruker plassene i de folkevalgte organene
til å støtte opp om den utenomparlamentariske kampen. RVs
representanter arbeider både for å forsøke og få til forbedringer
eller forhindre forverringer, og for å avsløre at disse organenene er
redskap for borgerskapet, av korrupsjon, maktmisbruk og
forvaltningsfeil.
RV setter lojaliteten til folk flest over "spillereglene" som tjener
de få. Samtidig går RV mot ytterligere svekkelse av de folkevalgte
organenes representativitet og makt.
Partimodell
Alle som støtter RVs prinsipprogram og følger vedtektene kan være
medlem av partiet. RV vil være et samlende parti for revolusjonære i
Norge. RV legger spesielt vekt på å få mange arbeidere og kvinner med
i partiet, og på å utvikle et demokratisk partiliv og en partikultur
som "gjør folk store", utvikler initiativ, samarbeid og respekt for
ulike meninger. RV ønsker at partimedlemmer skal delta aktivt i
partiets arbeid ut i fra sine interesser, ønsker og muligheter, men
det er mulig å støtte partiet gjennom å være passivt medlem. Det er
mulig å organisere egne tendenser og grupper i partiet så lenge de
ikke stiller konkurrerende lister til valg.
For RV må partiet ikke bli noe mål i seg selv. Det har bare
eksistensberettigelse så lenge det gjør en nyttig jobb i klassekampen
og i kampen for sosialismen. Foruten å rekruttere medlemmer arbeider
RV for en politisk mobilisering og debatt i arbeiderbevegelsen og på
venstresida, som kan samle flere på et sosialistisk og revolusjonært
grunnlag.
--------------------------------------------------------------------------
Arbeidsprogram for RV 1997
1. Berebjelkar i RVs politikk.
I prinsipprogrammet strekar RV opp strategien sin for eit sosialistisk
samfunn. Arbeidet vårt under kapitalismen tar utgangspunkt både i kva
folk treng for eit betre liv her og nå - og i drømmen om ei heilt anna
og meir rettferdig verd.
Ut frå analysane i prinsipprogrammet er det noen berebjelkar som er
lagde til grunn for utforminga av politikken på ei rekke saksområde i
dette arbeidsprogrammet.
RV arbeider for:
¡ ╪kologisk mangfald og sikring av livsgrunnlaget for dei som kjem
etter oss.
¡ At det folk treng og omsynet til naturen må styre økonomien.
¡ Arbeidarklassen og folket sine interesser - mot kapitalen.
¡ Internasjonal solidaritet med arbeidarar og undertrykte.
¡ Kvinnefrigjøring.
¡ Antirasisme og eit fleirkulturelt samfunn.
¡ ┼ la distrikta leve.
¡ Nasjonal sjølråderett .
¡ Offentlig velferd og kollektive løysingar til beste for folk flest.
¡ Demokrati og mangfald.
¡ Tillit til at folk kan slåst sjøle.
¡ Makt nedanfrå.
Dagskamp og sosialisme
Heile tida er det klassekamp, kvinnekamp, miljøkamp og andre politiske
og økonomiske kampar. Desse kampane trugar ikkje i seg sjøle det
kapitalistiske samfunnssystemet, men dei gir folk erfaringar om
maktforholda, om kampmetodar, om samhald - og om kor viktig det er med
eit alternativ. Det er når desse praktiske erfaringane blir samanfatta
og smelta saman med sosialistisk teori innanfor store folkelige
rørsler at kampen peiker ut over samfunnet i dag.
Framsteg eller reaksjon
Noreg har eit teknologisk nivå, naturressursar og eit kunnskapsnivå i
folket som ville gjort det mulig å gi folk flest eit mye betre liv.
Men under den kapitalistiske organiseringa av samfunnet er det tvert
om slik at folk på ei rekke område må kjempe mot at stoda blir verre.
Borgarskapet er nå på offensiven, og det går for seg eit storstilt
åtak på velferdsstaten og rettane til folk. Aleine kan ikkje RV eller
andre parti gjøre mye med dette. Det er folks organiserte arbeid og
kamp som fører framover. Dei fleste av krava i dette programmet kan
aldri bli gjennomførde om ikkje folk set styrke bak og pressar
kapitalistar og styresmakter.
Dette programmet inneheld ei rekke krav om rettferdige og fornuftige
reformer som er vel verdt å slåst for. Men programmet er ikkje meint
som eit "budsjettframlegg". Det kan ikkje erstatte, men bare vere til
hjelp i dei konkrete vurderingane og prioriteringane som RV må gjøre i
arbeidet sitt i parlamentariske organ og elles i arbeidet sitt.
2. Forsvar norsk sjølråderett - nei til EU og E╪S
RV sitt forsvar av den nasjonale sjølråderetten er grunngitt i
prinsipprogrammet. Det same er analysen av EU som ein union der
interessene til storkapitalen er lagde til grunn for eit system som er
marknadsliberalistisk og udemokratisk innetter - og imperialistisk
utetter. Norsk medlemskap i Unionen vil ta frå folket sjølråderetten,
og gi borgarskapet friare spelerom i kampen for privatisering og åtaka
på levekåra til folk. Medlemskapen i E╪S vil seie ei kraftig
undergraving av sjølråderetten, og er ein av dei viktigaste reiskapane
regjeringa og kapitalen har i EU-tilpassinga.
Nei til EU.
Gjennom nei-fleirtalet den 28. november 1994 har folket sagt JA til
sjølråderett i framtida, og folket har bl.a. sagt NEI til:
¡ Rasering av norsk landbruk.
¡ EU-forvalting av dei norske fiskeressursane.
¡ Skatte- og avgiftsharmonisering og overføringar til EU-systemet, som
underminerer det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten.
¡ ╪konomisk og monetær union.
¡ Sams forsvars- og utanrikspolitikk.
- Nei til Schengen.
- Nei til utvida E╪S-avtale, hald på norske kontrollreglar for import
av mat og dyr.
Folket sa ja til sjølråderetten - ikkje til ein særskild alternativ
politikk. Men når regjeringa etter folkerøystinga, der folket sa nei
til EU-medlemskap, aukar tempoet i tilpassinga til EU, syner ho
manglande respekt for folkeviljen. Det same gjør ho når krefter på
JA-sida tar til orde for snarlig omkamp.
På denne bakgrunnen arbeider RV for:
¡ Nei til medlemskap i EU i framtida ≥g.
¡ Regjeringa må respektere folket sitt NEI.
¡ Nei til omkamp!
¡ Nei til meir EU-tilpassing!
Noreg ut av E╪S!
Innmeldinga i E╪S var ei kupparta overprøving av folket sitt NEI frå
1972. E╪S er ein "husmannskontrakt", der storparten av EU sitt lov- og
regelverk for den indre marknaden blir gjort gjeldande for Noreg ≥g.
Ved å integrere Noreg stadig tettare i EU-økonomien, legg E╪S grunnen
for full unionsmedlemskap.
RV arbeider for:
¡ at den organiserte EU-motstanden må haldas oppe for å halde fram med
kampen til Noreg er ute av E╪S. Frihandelsavtala frå 1973 er eit betre
alternativ,
¡ å syne at førehavingssprosessen i E╪S-saker bryt med det
parlamentariske demokratiet,
¡ å knyte kampen mot EU-direktiv gjennom E╪S til kravet om utmelding.
RV si grunngiving for å ville seie opp den assosierte medlemskapen i
Vestunionen, er grunngitt i kapitlet om forsvars- og
tryggingspolitikken.
(Sjå landsmøtevedtaket om EU)
3. På lag med naturen eller miljømord i framtida ≥g?
Alle seier dei er for å redde miljøet, men miljøøydeleggingane held
fram. Heile livsgrunnlaget på jorda blir øydelagt i aukande tempo. For
å redde Jorda trengst ei djuptgripande og total endring av samfunnet,
vekk frå eit økonomisk system der drivkrafta er jakta på maksimal
profitt og der kapitalen må vekse.
RV arbeider for:
¡ å ta vare på det genetiske mangfaldet på Jorda,
¡ at ressursane på Jorda skal nyttas på ein slik måte at det ikkje
øydelegg livsgrunnlaget for dei som kjem etter oss,
¡ at folks liv og livskvalitet ikkje skal øydeleggas eller bli
dårligare gjennom øydeleggingar av miljøet,
¡ at det materielle forbruket i den rike delen av verda må drastisk
ned.
Ein solidarisk verdsøkonomi
Landa i den 3. verda må få kontroll over sine eigne ressursar og
utvikle produksjon og foredling ut i frå kva dei treng sjøl. Alle
norske investeringar i den tredje verda må bygge på desse prinsippa.
RV stør derfor kampar i land i den 3. verda for ein meir rettferdig
verdshandel og sletting av gjeld. For å redde jorda trengst ei
djuptgripande endring bort frå samfunn bygd på økonomisk vokster i dei
rike landa. Samfunnsforbruket av naturressursar og energi må settas i
balanse med bere- og fornyingsevna til det globale økosystemet. Miljø
og økonomisk utjamning heng uløyselig saman.
Lågenergi og ny energibasis
Forbruket av lagerressursar som kol, olje og gass må erstattas av
fornybare energikjelder som f.eks. vasskraft, biomasse, jord- og
havvarme, sol-, vind- og bølgjeenergi. Energiforbruket må
effektiviseras og reduseras drastisk i høve til i dag. Det er naudsynt
for å hindre auka drivhuseffekt, og for å trygge ressursane for dei
som kjem etter oss.
Eit grønt landbruk
Det må skapas eit økologisk landbruk som tar vare på og fornyar jorda,
og som verken forgiftar jorda eller maten. Noreg må satse på å auke
sjølbergingsgraden radikalt og avgrense importen. Matimport må bare
dreie seg om produkt det ikkje er mulig å produsere her.
Fiskeressursane må takas vare på og utviklas
Fisket må bygge på at ressursane skal takas vare på, og at
artsmangfaldet i kystøkologien skal oppretthaldas. Nedfiska stammar må
få bygge seg opp att, og fisket må tilpassas tilveksten. Fisket må
basere seg på kystfiske og reiskapar som ikkje øydelegg
ressursgrunnlaget. Kvalfangst må skje under streng kontroll.
Busetnad over heile landet utan auka storbykonsentrasjon
RV ønskjer variert busetnad over heile landet. Det er viktig for ei
økologisk berekraftig utvikling at naturressursane blir tatt vare på
lokalt. Tilhøva må leggas til rette for å snu strømmen av menneske som
blir tvungne til å flytte til storbyane for å overleve økonomisk.
Byane må utviklas med fleire friareal, grønne lunger, utandørs
leikeareal og bilfrie område.
Produksjon utan forureining
Produksjonsprosessane må leggas om så dei avgrensar forureininga
maksimalt. Det er grunnleggande at produksjonen og prosessane må
leggas om til redusert gjennomstrømming av materiale og energi,
deretter må gjennomstrømminga endras i retning av mindre
miljøpåkjennande og meir resirkulerbare materiale/energi. Restutslepp
må reinsas på ein meir økooptimal måte.
Resirkulering og mindre avfall
Avfallsmengda må reduseras gjennom auka gjenbruk, resirkulering og
mindre emballasje. Rutiner for å samle inn og destruere problemavfall
må skjerpas. Heile bruk- og kast-mentaliteten må endras, og
produksjonen må bygge på gjenbruk.
Kollektivtransport og mindre bruk for transport
Samfunnet må leggas opp slik at ein treng mindre transport.
Arbeidsplassane må ligge i nærleiken av der folk bur. Barnehagar,
servicesenter og butikkar må ligge nær bustadområde. Naudsynt
transport må skje så energiøkonomisk som mulig. Persontransport må
skje mest muig med rimelige eller gratis kollektive transportmiddel.
Dei viktigaste krava til RV i dag:
* Styrt reduksjon av flytrafikken
¡ hurtigtoga må overta størstedelen av trafikken mellom f.eks. Oslo og
Bergen, Trondheim og Stavanger
* Storsatsing på kollektivtrafikk:
¡ kraftig reduksjon av prisane
¡ utbygging og betring av jernbanen
¡ bilfrie bysenter
¡ stopp dei store, miljøfiendtlige bruprosjekta
¡ stopp dei store motorvegutbyggingane.
* Noreg må satse på energiøkonomisering
¡ målmedviten storsatsing på energiøkonomisering
¡ effektivisering og opprusting av eksisterande kraftverk og linjenett
¡ inga utbygging av fleire vassdrag.
* Omlegging av energiforbruket
¡ det må utarbeidas planar for å tilpasse energiforbruket uavhengig av
olje og gass. Norsk olje- og gassproduksjon må reduseras drastisk
¡ nei til gasskraftverk
¡ nei til miljøavgifter som ekstraskatt for folk
¡ stopp miljøøydeleggande produksjon
¡ forureinaren må betale
* For eit økologisk landbruk
¡ økonomiske tiltak som fremmer økologisk landbruk
¡ senka effektivitetsnormer
* Stans rovfisket i Barentshavet og Norskehavet.
* Reduksjon av CO2-utsleppa i Noreg med 50 % på 10 år.
* Vern gammal norsk barskog - minst 1200 km2.
* Resirkulering av søppel i alle kommunar.
¡ avfallsmengda må reduseras gjennom redusert forbruk
¡ resirkulering og reduksjon av emballasje
* Forsking og utvikling av miljø må bli sentralt forskingsområde i
Noreg. Miljøaspektet må inn i all teknisk forsking.
¡ Drastisk reduksjon i forsvaret sine miljøøydeleggande øvingar.
¡ Full norsk kontroll med naturressursane må sikras
¡ Forbod mot norsk engasjement i miljøøydeleggande industri og
kraftutbygging i 3. verda
¡ Nei til atomkraftverk
¡ Forsøka med atomkraft i Noreg må stoppas. Steng Haldenreaktoren og
Kjeller.
¡ Grensene for såkalla akseptabel radioaktiv stråling må senkas.
- Styrkt utbygging av overvakings- og varslingsutstyr.
¡ RV seier ja til satsing på ny, fornybar energi og EN╪K, nei til høgt
oljeutvinningstempo.
¡ RV seier ja til storutbygging av tognett, nei til satsing på fly og
motorvegutbygging.
¡ RV seier ja til satsing på el-bil og samfunnsplanlegging som minkar
bilbruken.
¡ RV seier ja til å nytte norsk kunnskap, kapital og teknologi som kan
fremme EN╪K, ny fornybar energi og små vasskraftverk i den 3. verda,
og der satsinga bygger på røynslene frå Noreg og er underlagt folkelig
innsynsrett og kontroll i mottakarlandet.
¡ RV seier nei til at norske interesser er med på utbygging av store
dammar og direkte engasjement i petroleumsutvinning.
¡ RV seier ja til auka sjølberging og småskalaproduksjon som utnyttar
dei fordelane data-informasjon og høgteknologi gir, og som minkar
energibruken til frakt.
4. RVs økonomiske politikk
Kamp mot marknadsliberalismen
Eit mål med RVs økonomiske politikk er å bryte ned klasseskilja, skape
sosial likskap og hjelpe til med miljøretta ressursforvalting.
Kapitalisme vil seie at økonomisk vinst er målet, mens produktet bare
er midlet for å nå profittmålet. Derfor blir det sløst med
naturressursar og menneskelig arbeidskraft.
Vi må vekk frå eit system som fører til unyttige og spekulative
investeringar. Vi har fått ein oppsvulma finanssektor, eit stort
kjøpepress ved hjelp av spekulativ reklame som tillΦt at
samfunnstoppane har sikra seg eit snyltande luksusliv på kostnad av
folk flest. Det naudsynte alternativet til kapitalismen er eit
sosialistisk samfunn der målet er å skape dei verdiane og varene som
folket treng og miljøet toler.
Norsk økonomi er i dag prega av stagnasjonen i verdsøkonomien. Dette
blir styrkt av tilpassinga til EU sitt indre marknad og økonomiske
politikk. Samstundes er Noreg med sine naturressursar, sitt
teknologiske nivå og si høgt utdanna arbeidskraft eitt av verdas
rikaste land. Den norske rikdomen er ≥g ei følgje av at Noreg, som eit
imperialistisk land, har vore med på den hundreår lange, brutale
utbyttinga av den 3. verda. Det er ikkje mangel på pengar;
storkapitalen og finansinstitusjonane kontrollerer milliardar av
kroner. Statsreservane blir stadig større, og ein manglar ikkje
ressursar. Det avgjørande er kven som avgjør fordelinga, kven som
avgjør kva investeringar som skal gjøras. Kort sagt: barnehagar eller
bankpalass.
Arbeid til alle
Massearbeidsløysa dei siste 15 åra har stadfest den marxistiske
påstanden om at kapitalisme = arbeidsløyse. For kvart år som går blir
det tydeligare at den lange oppgangskonjunkturen etter krigen, som
førte til tilnærma full sysselsetting, var eit historisk unnatak og
ikkje noen ny regel. Og i motsetnad til krisa i 30-åra er det lite von
om at ein ny oppgangsperiode vil løyse problema. Ein kraftig reduksjon
av arbeidstida er det viktigaste kravet for å møte det at det ikkje
trengst så mykje arbeidskraft som ei følgje av automatiseringa av
arbeidet. Men full sysselsetting er for borgerskapet og NHO eit større
problem enn arbeidsløysa.
Arbeidsløyse er ei enorm sløsing med, og øydelegging av, menneskelige
ressursar. Det er heilt vanvittig med ein kø av arbeidslause
samstundes som det er ein kø av uløyste oppgåver innanfor omsorg,
helse og miljø. Dei arbeidslause burde sjølsagt blitt sysselsette med
samfunnsnyttige oppgåver til tariffløn. Men borgarskapet fryktar slik
sunn fornuft som pesten, av di det kunne bli eit vellykka døme på
planøkonomi. Dogmet om at marknaden ordnar alt må ikkje få slå
sprekkar.
Ein sterk offentlig sektor
RV vil utvikle ein sterk offentlig sektor. Arbeidet med menneske, dvs.
omsorg, utdanning og kultur, kan ikkje erstattas av maskinar. Ein
omfattande offentlig sektor er derfor teikn på eit rikt samfunn, og
ikkje eit sjukdomsteikn, slik borgarskapet framstiller det.
Den offentlige sektoren må demokratiseras. Brukargruppene må sikras
aktiv deltaking i utforminga og drifta av offentlige tilbod. Gode
offentlige velferdstilbod er viktig for kvinnefrigjøringa, av di det
gir høve til å endre det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.
Skatte og avgiftspolitikk
Skatte- og avgiftssystemet i Noreg bygger på at om lag all skatt er
skatt på arbeidskraft. Det meste av inntektene til staten betalas
direkte eller indirekte av arbeidsfolk. Derfor verkar skatte- og
avgiftssystemet som ein gigantisk omfordelingsmekanisme, slik at ein
stor del av inntektene til arbeidsfolk finansierer staten, kommunane
og fylkeskommunane. Men dei rike kjem ofte unna med lågare satsar,
eller dei får andre til å betale for seg. Samstundes brukar det
offentlige store summar på å støtte dei rike, både gjennom direkte
utbetalingar, mens først og fremst gjennom å gjøre oppgåver for dei og
spare dei for store utgifter. Særhandsaminga av dei norske
skipsreiarane er det best kjende dømet på dette. I røynda er det bare
toppen av isfjellet. Skattereglane er særlig innretta på å favorisere
dei passivt snyltande kapitalistane.
I dag er det slik at inntektene til arbeidsfolk frå eige arbeid
skattleggas mye hardare enn kapitalistane sine inntekter frå andre
folk sitt arbeid (såkalla "kapitalinntekter"). Det burde ha vore
motsett. Snylterinntektene frå andre sitt arbeid burde skattleggas
hardast. Det fyrste stadiet i RV sitt arbeid for å få til ein meir
rettvis skattepolitikk, er å auke kapitalskatten slik at han følgjer
dei same reglane som skatten på inntekt av arbeid. Eit slikt system
kunne - på inntektsnivået i dag - gitt om lag 40 milliardar kroner
meir i inntekt til offentlig sektor. Finansdepartementet hevdar at
mange kapitalistar kjem til å dra utanlands viss dei tapar
særhandsaminga i skattesaker. Er det rett, har vi eit døme til som
syner kor naudsynt det er å seie opp E╪S-avtalen som tillet fri
kapitalflyt.
Samstundes må dei som har lågast inntekt få skatteletter. Dei blir
mellom anna særlig hardt ramma av dei nye skattereformene som har
andre namn, så som "eigendel for heimebaserte tenester". Denne
"eigendelen" er i røynda ein særskatt på funksjonshemming eller
uførleik. Slike særskattar må bort!
I lang tid har det skjedd ei omlegging frå skatt på inntekt og formue
til skatt på forbruket til folk. Ein jungel av avgifter gjør at varer
blir dyrare å kjøpe. Meirverdiavgifta er den viktigaste av desse
skattane. Folk flest ville bli overraska om dei visste kor mykje dei
betaler til staten i avgifter på varene dei kjøper gjennom åra. Det
seias ofte at skatt på forbruk er ein miljøvennlig skatteform i ein
del av verda der forbruket er for høgt. Men skatt på forbruk rammar
dei som har dårlig råd og må bruke heile inntekta på dei heilt
naudsynte utgiftene sine. RV meiner at skatt i første rekke skal
betalas av inntekt og formue, medan skatt av forbruk skal vere
målretta mot miljøfiendtlig forbruk, varer som skader helsa eller
varer vi ikkje treng. Vanlige hushaldsvarer bør ikkje skattleggas.
- Inntektene til kapitalistar må skattleggas som vanlige
lønsinntekter.
- Formuesskatten til dei rike må aukas.
- Inga særskatt på funksjonshemming, uførleik og sjukdom.
- Særfrådraga for alders- og uførepensjonistar må gi skattereduserande
effekt.
- Vekk med "moms" på vanlige matvarer
- Mindre skatt på låge pensjonar.
- Endra særfrådragsreglar slik at det reduserer skatten for dei
svakast stilte.
- Meir pengar til kommunane.
Eit allsidig næringsliv
Norsk næringsliv er av historiske årsaker i stor grad prega av
industri bygd på vasskraft og råvarer. Denne typen industri er i
stigande grad prega av automatisering av produksjonen og av sterk
internasjonal konkurranse. Derfor er det utenkelig at denne delen av
industrien kjem til å skape mange nye arbeidsplassar. I tillegg har
mye av forbruksvareindustrien bukka under dei siste tjue åra.
Ein viktig årsak til dette er underprisinga av olje, som gjør at
transport over særs lange avstandar lønner seg. Ein økologisk og
samfunnsøkonomisk forsvarlig oljepris ville vere det fire- eller
femdobbelte av dagens pris. Ein fornuftig, økologisk rett - dvs. høg -
oljepris ville saman med dei nye høva for rasjonell, fleksibel
produksjon av små seriar legge grunnlag for ein helt annan, meir
desentralisert og økologisk rett næringsstruktur.
Ei styrking av industrien i landet er avhengig av ein nasjonal plan
for ein allsidig, økologisk forsvarlig vareproduksjon. Ein slik plan
må utarbeidas ved at offentlige styresmakter går inn i dei
eksisterande bransjane for å sjå kva høve som finst, og i samarbeid
med fagrørsla komme fram til naudsynte omstillings- og
nyskapingstiltak.
Som ein lekk i styrkinga av eit allsidig næringsliv, vil RV satse på
forsking og produktutvikling. Det må skje i nært samarbeid med
forbrukarane, og ein må utnytte kjennskapen arbeidsfolket har til
produkt og prosessar. Denne forskinga må vere økologisk orientert.
Moderne teknologi må nyttas for å fjerne einsformig og tungt arbeid,
og til å gi arbeidarane innsyn i og makt over produksjonsprosessen.
Stans marknadsliberalismen - meir styring er meir velferd!
RV vil gjeninnføre sterk offentlig kontroll med kreditt- og
rentepolitikken, valutarestriksjonar og styring av
finansinstitusjonar. RV går inn for skattlegging av aksje-, finans- og
valutatransaksjonar.
RV er sterkt mot den pågåande liberaliseringa av
forvaltingsverksemdene Telenor, Postverket og NSB. Omgjøring til
aksjeselskap er eit steg på vegen mot privatisering. RV krev full
offentlig styring av forvaltingsverksemdene, og løyvingar som gjør det
mulig å drive tele, post og jernbane til beste for folket.
RV vil gjeninnføre tidligare konsesjonslovgiving som sikra norske
verksemder mot oppkjøp frå utlandet, av di dette i dei aller fleste
tilfella skjer for å få nedlagt brysame konkurrentar, hente ut
maskinar, teknologi og møysommelig oppbygd kompetanse.
RV vil ha eit enkelt og progressivt skattesystem, med hovudvekt på
direkte skattar. RV vil auke formueskatten og styrke likningsetaten.
Innsatsen til etaten må rettas mot skattesnyteriet til dei rike.
Skattesystemet må utformas slik at det ikkje lønner seg å drive med
finans- og eigedomsspekulasjon framfor å investere i nyttig produksjon
og tenesteyting.
RVs viktigaste krav i den økonomiske politikken:
¡ Noreg må seie opp E╪S-avtalen.
¡ Forsvar og bygg ut den offentlige sektoren.
¡ Seks timars normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.
¡ Auka kontroll med kapitalen - nei til marknadsliberalismen.
¡ Sanering av kommunegjelda - auka overføringar til kommunesektoren.
¡ Kompetansegivande utdanning eller samfunnsnyttig arbeid til
tariffløn til arbeidslause.
¡ Nei til norsk imperialisme - nei til WTO-avtalen.
¡ Allsidig utbygging av industri og næringsliv. Styrk norsk
sjølberging.
¡ Varsam og langsiktig utnytting av ikkje-fornybare naturressursar.
Halvering av olje- og gassproduksjonen. Billig og rein vasskraft er
eit viktig industripolitisk verkemiddel for å utvikle ein allsidig
kraftkrevjande industri i Noreg. Dette må kombineras med strenge krav
til EN╪K-tiltak, miljøinvesteringar og vidareforedling.
¡ RV går inn for høgre oljepris og avgifter på flybensin.
¡ Eit enkelt og progressivt skattesystem - styrk likningsetaten i
kampen mot nullskattytarane.
5. Auka rettar for arbeidsfolk
Fagrørsla er arbeidarklassen si viktigaste form for organisering. RV
stør ei sterk og uavhengig fagrørsle, ei sjølstendig fagrørsle utan
partibinding. Kvinnene må spele ei sentral rolle innanfor fagrørsla,
og krava frå kvinnene må vere krava frå heile fagrørsla. Kvinner tener
dårligare enn menn. Dei har ofte yrke med hardare arbeidspress. Kravet
om 6-timars arbeidsdag med full lønnskompensasjon er eit viktig
kvinnekrav, og eit krav for fagrørsla og arbeidarklassen. RV stør
arbeid for meir einskap i arbeidarrørsla, og meir samarbeid mellom LO
og fagforbunda utanfor LO.
Det er mange uløyste samfunnsoppgåver, og det er mange ledige
arbeidsfolk. Men når profitten er drivkrafta, blir ikkje dette sett i
samanhang. Det "svarar seg" for dei som sitt med makta å la folk gå
arbeidslause. Dette er sløsing med dei viktigaste ressursane i
samfunnet, og øydeleggande både for arbeidarklassen og for
enkeltmenneska. For at dei arbeidslause skal bli ei kraft i kampen mot
arbeidsløysa, må dei organisere seg. Saman med fagrørsla må dei slåst
for verdige tilhøve og omfordeling av midlane i samfunnet, slik at
alle kan komme i arbeid.
Borgarskapet, med NHO i spissen, prøver å skvise rettane arbeidsfolk
har opparbeidd seg. Utholing av normalarbeidsdagen og lause
tilsetjingstilhøve har auka i omfang dei siste åra. Alt dette for å få
"større fleksibilitet". Mot dette må arbeidsfolk slåst mot utholing av
arbeidsmiljølova og tariffavtalane, og krevje styrkt vern mot
oppseiing. Leiinga i LO og DNA speler på lag, og lammar mye av
kampviljen i fagrørsla. Men kvinnene som nå er med i arbeidslivet i
fullt monn, særlig i offentlig sektor, og ein ny og mindre lojal
generasjon som veks fram, gjør det vanskeligare for DNA å halde
kontrollen. Rørsler på tvers av fagorganisasjonar og andre
organisasjonar oppstår. "Kvinner på tvers" er eit døme på dette.
Kvinnelønn har blitt eit omgrep. Kravet om auka løn i dei
kvinnedominerte yrka veks fram. Dette vil krevje brot med rammene for
lønnsoppgjøra, og eit brot med moderasjonslina. Oppgåva til RV er å
vere støttespelar for arbeidarklassen, og ta opp i seg det som skjer
av opprør på grunnplanet.
RV arbeider for:
¡ Arbeid til alle. Opprett arbeidsplassar i offentlig sektor framfor
tiltak. Opprett nye faste stillingar i staden for permanent overtid.
¡ Fagorganisasjonstilbod til alle arbeidslause.
¡ Varige trygdeordningar for langtidsarbeidslause. Vekk med
80-vekersregelen.
¡ 6-timars normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon
¡ At pensjonsalderen blir endra frå 67 til 60 år. 55 år for
skiftarbeidarar. Rett til alderspensjon frå 60 år - 30 års
oppteningstid for fulle pensjonsrettar.
¡ Tariff- og lovfesta minstelønn på 90% av gjennomsnittlig
industriarbeidarløn. Ingen under lønnssteg 15.
¡ ┼ forsvare normalarbeidsdagen.
¡ ┼ forsvare arbeidsmiljølova - styrk oppseiingsvernet.
¡ strengare reglar ved kortvarige tilsettingar. Faste tilsettingar i
staden for permanent overtid.
¡ lik lønn for likeverdig arbeid.
¡ å forsvare sjukelønnsordninga; Nei til gjeninnføring av karensdagar
og reduserte sjukepengar.
¡ Utvida streikerett også ved lokale forhandlingar. Nei til tvungen
lønsnemnd.
¡ ┼ få vekk prestasjonslønnssystem i stat og kommune. Nei til lokal
lønnsfastsetjing.
¡ At krav om tariffavtale i samsvar med norske overeinskomstar skal
ligge til grunn for offentlige fastpristilbod og oppdrag.
¡ ┼ oppløyse NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister). NIS er ein hån
mot rettane til sjøfolket.
¡ Kraftig lønnsauke i dei kvinnedominerte yrka.
- Rett til full arbeidsløysetrygd kombinert med stipendordningar for
arbeidslause som vil satse på studie eller annan skolegang innanfor
ordinært skoleverk.
6. Stønad til samiske rettar
Etter at dagens grenser på Nordkalotten blei trekte opp av
kolonimaktene, er samane spreidde i fire ulike statar. Innanfor dei
eksisterande statane står samefolkets kamp om retten til å trygge og
utvikle sitt eige språk, kultur og næringsliv. Dei samiske områda på
heile Nordkalotten inneheld store naturrikdommar som borgarskapet og
monopolkapitalen ønskjer seg kontroll over. Dei internasjonale
kapitalkreftene driv eit utstrekt kappløp om å få kontroll over
ressursane og landområda i Barentsregionen og i dei samiske områda.
Målet deira er å frårøve befolkninga sine tradisjonelle rettar både
til områda og ressursane. Samefolket har derfor felles interesser med
den norske arbeiderklassen i å kjempe mot desse kraftene. Raud
Valallianse stør derfor den samiske, norske og kvenske befolkningas
kamp mot monopolkapitalens inntreden i desse områda.
Den samiske, norske og kvenske fiskaren, småbrukaren, utmarksutøvaren,
reindriftsutøvaren osb. får undergrave sitt livsgrunnlag av den same
kapitalistklassen. Sjøl om det samiske folket er utsett for nasjonal
undertrykking, er det tent med å inngå ein fast allianse for å styrte
borgarskapets diktatur i Noreg. Det er ikkje arbeidsfolk i Noreg som
undertrykker det samiske folket, sjøl om den norske herskarklassen
gjennom systematisk spreiing av rasisme, hets og norsk sjåvinisme, har
greidd å så splid mellom desse tre folka. Ei sånn splitting tener bare
borgarskapet og den internasjonale monopolkapitalen.
Det er bare gjennom sameretten at lokal kontroll over naturressursane
kan oppnåas, men det hjelper ikkje å akseptere sameretten dersom EU og
E╪S' regelverk skal vere det overordna regelverket. E╪S-reglane gjør
det mulig med alle type inngrep i nærområda utan at lokalbefolkninga
kan hindre uønskte inngrep. Alle dei samiske områda frå Sør-Varanger
til Femunden må fritakas frå E╪S-reglane. Ressursrettane skal vere
kollektive rettar for lokalbefolkninga, som ikkje skal kunne seljas.
Samerettsutvalets forslag om utsettande vetorett til Sametinget, fører
bare til at Sametinget kan utsette et inngrep i inntil 6 år.
Sametinget må få full vetorett ved inngrep som Sametinget sjøl
definerer som skadelig for samisk språk, kultur og næringsliv.
Den norske stat har et særlig ansvar for den sjøsamiske befolkninga.
Dette er den gruppa av samisk befolkning som har blitt utsett for den
sterkaste fornorskingsprosessen - og i størst grad har blitt frårøva
sitt språk.
Sjøsamane må tilbyas samisk undervisning. Dette er eit statlig ansvar,
og staten må sette kommunane og fylka i økonomisk stand til å
gjennomføre dette med øyremerka midlar.
RV vil arbeide for:
- At Statskog i Finnmark, og myndigheita til Statskog overføras til
Sametinget og Fylkestinget.
- At Sametinget må godkjennas som samane sitt høgste folkevalde organ,
med Stortinget som einaste overordna organ.
- At Sametinget må få full vetorett ved inngrep som Sametinget sjøl
definerer som skadelege for samisk språk, kultur og næringsliv.
- At Reindriftsadministrasjonen og forvaltninga av reindrifta blir
lagde under Sametinget.
- At Samisk utviklingsfond blir tilført ekstra midlar frå andre
næringsavtaler som omfattar samiske næringsutøvarar. Verkeområdet for
Samisk Utviklingsfond må utvidas til å gjelde alle område der det bur
samar.
- Respekt for samiske og lokale tradisjonar i naturforvaltninga.
- Sjøsamane må tilbyas samisk-undervisning. Det må leggas til rette
for dette der dei bur.
- At Samerettsutvalets innstilling følgjas opp med å gi Sametinget
reell medverknad på dei områda dei sjøl vedtar det.
Sjå elles kapitla om landbruk, fiske, utdanning, kultur og media,
Antirasistisk Manifest og programmet til Samisk RV.
7. Stopp avfolkinga ù for eit livskraftig distriktsnoreg
Distriktsnoreg - og særskilt Nord-Noreg - har i dag langt på veg
halvkolonial status, som leverandør og produsent av råvarer for ein
sentralisert finans- og industrikapital.
Malm, kraft, fisk og olje er i dag inngangsbilletten det norske
borgarskapet har til EU, og er dermed grunnlaget for deira deltaking i
den imperialistiske utviklinga. Verdistrømmen i Noreg går frå nord til
sør, frå periferi til sentrum. Denne verdistrømmen må snuas.
Verdiskapinga må haldas i distrikta som grunnlag for ein
desentralisert busetnad.
Sterke lokalsamfunn der folk har kontroll over ressursane og
verdiskapinga er den beste garantien mot miljørasering og
sentralisering, og for eit demokrati der folk har makt over sitt eige
liv. RV arbeider for eit sosialistisk samfunn bygd på forsvarlig
forvalting og bruk av ressursane. Eit slikt samfunn krev busetnad over
heile landet og livskraftige lokalsamfunn. Denne målsetnaden vil vere
ein hjørnestein i all samfunnsplanlegging. Det vil seie eit samfunn
der kvinneperspektivet, med hovudvekt på omsorg og ansvar for menneske
og natur, må gjennomsyre alt. Bare eit samfunn med livskraftige
distrikt kan trygge ei forsvarlig ressursforvalting og eit demokrati
der folk har makt over sitt eige liv.
Avfolking og øydelegging av naturressursane
I dag veks skilnadene mellom by og land. Storbyane veks på kostnad av
distrikta. Tettstadene blir styrkt og utkantane blir avfolka. På den
eine sida blir distriktsnoreg tappa for store verdiar når det gjeld
arbeidskraft og menneskelege ressursar. På den andre sida aukar dette
presset på byane, og fører bl.a. til auka energibruk og forureining -
stikk i strid med offisielle målsetnader. Det politiske vanstyret
breier seg, og det sosiale tryggingsnettet blir rasert. Resultatet er
sosial naud, mistilpassing, aggresjon og auka vald.
EU-tilpassing basert på friare marknadskapitalisme har ført til eit
enormt åtak på distriktsnoreg - og Nord-Noreg særskilt. Gjennom mange
år har det vore kjørt ein kampanje for å få kutta overføringane til
jordbruket, bygd ned kystflåten, lagt ned og privatisert industrien og
bygd ned velferda. Kort sagt - få rasert livsgrunnlaget for store
deler av dei som bur i distrikta. Kystfolket har vore, og er sterkt
truga av den langvarige rovdrifta på fiskeressursane som den norske og
internasjonale trålarflåten står bak. Dette råkar Nord-Noreg særlig
hardt.
E╪S-avtalen, norsk EU-medlemskap og tilpassing til GATT sine reglar
for fri omsetnad av jordbruksprodukt, vil akselerere denne utviklinga.
Derfor er det ein føresetnad for eit livskraftig distriktsnoreg at vi
held oss utanfor EU og melder oss ut av E╪S.
For å snu utviklinga og legge tilhøva til rette for at distrikta skal
vere ei livsnerve i Noreg i framtida ≥g, vil
RV arbeida for:
¡ At lokale ressursar skal danne grunnlag for arbeid og produksjon i
den delen av landet ressursane finst.
¡ At kommunane og fylka igjen må få ein større del av verdiskapinga i
samfunnet til offentlig velferd.
¡ At ein skal gjennomføre planane om strukturmidlar til Nord-Noreg og
truga industriområde på Austlandet som blei lova ved ein EU medlemskap
- men som i sin heilskap skulle betalas av Noreg sjøl.
¡ At nye statlige institusjonar og forvaltingsorgan blir plasserte
utanfor dei store byane når ikkje viktige nasjonale interesser talar
imot det.
¡ At samiske interesser må ivaretakas når statlig, fylkeskommunal og
kommunal planlegging får verknad for samiske område.
¡ At all planlegging for distriktsnoreg må legge vekt på kvinneretta
tiltak.
¡ At Nord-Noregbanen skal byggas. Sametinget må godkjenne planane.
¡ Einingspris på gods og transport. Gjeninnfør transportstønad og
konsesjon for samlast.
¡ Innfør transportplikt for samlastselskap.
¡ At ingen statlege arbeidsplassar skal nedleggas utan at det blir
etablert alternativ.
¡ Forsvar av lokalsjukehus og sjukestover mot nedlegging.
¡ Utbygging av jordmortenesta.
¡ At fiskeriforsking og -forvalting blir lagt til Nord-Noreg.
¡ Statlig gjeldssanering. Statlege overføringar blir auka slik at
staten dekkjer kostnadene til dei lovpålagde oppgåvene for kommunane
og fylka.
-Nei til skolenedlegging. Forsvar skolen der folk bur.
-Nei til posthusnedlegging.
8. Eit økologisk og sterkt norsk landbruk
RV er for å styrke norsk landbruk og auke sjølforsyninga - for å sikre
busetnaden i distrikta, trygge norsk sjølråderett og som ein lekk i å
brødfø alle som bur på jorda. Landbruket må leggas om til forsvarlig
produksjon med mindre bruk av kunstgjødsel, kraftf⌠r og antibiotika.
Innanfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrka areal og talet på bruk
bli auka, og utmarka må utnyttas betre.
Kvart år blir mange bruk lagde ned. Stønads- og verneordningar for
norsk landbruk blir svekka, og internasjonal landbrukskapital blir
gitt friare spelerom. Konkurransen fører til gratisarbeid for kvinnene
og til at kjemiske middel blir nytta meir - med forgifting av menneske
og natur som følgje over tid.
RV arbeider for
¡ ┼ stoppe nedbygginga av importvernet på matvarer. Nei til WTO og EU-
tilpassing.
¡ ┼ stoppe nedskjeringane i overføringane til landbruket.
¡ At landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for arbeidet
bonden gjør, og ikkje gå til profitt for landbruksmonopol,
maskinverksemder og gjødselsmonopolet Norsk Hydro.
¡ At stønadsordningane bør fremme kombinasjonsdrift - landbruk i
kombinasjon med andre næringar.
¡ At økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntra
gjennom særskilde stønadsordningar. Kjøtproduksjonen må i større grad
bygge på lokale naturressursar og mindre kraftf⌠r.
¡ At Sametinget fastsett eit øvre reintal pr distrikt pr driftseining
- ut frå bereevna til naturen.
¡ ┼ hindre sentralisering av meieri og slakteri - for å ta vare på
arbeidsplassane i distrikta og redusere langtransporten.
¡ ┼ fjerne moms på norsk mat.
9. Oppbygging av fiskeressursane og kystfisket
Den fiskeripolitiske målsetnaden til RV er å trygge og bygge opp
fiskeressursane, oppretthalde kystflåten som ryggrada i norsk
fiskerinæring, betra fiskarane sine sosiale rettar og
fiskeriarbeidarane sine arbeids- og lønnstilhøve. Den viktigaste
oppgåva i fiskeripolitikken framover er å trygge den nasjonale
kontrollen over fiskeressursane, å bygge opp fiskestammane som er
truga og trygge eit økologisk forsvarlig fangstnivå nå og i framtida.
Makt over ressursane til kystfiskarane og folk som er avhengig av
fisket, er ein føresetnad for ei økologisk forsvarlig forvalting.
RV er for å satse på kystfisket og ei desentralisert vidareforedling
på land i landsdelen det blir fiska utanfor. Desentralisert
vidareforedling er særlig viktig for å oppretthalde og skape nye
arbeidsplassar for kvinner, og dermed eit grunnlag for at
lokalsamfunna kan overleve. Fiskerinæringa er saman med landbruket
avgjørande for arbeidsplassar og busetnad i distrikta.
Storstilt miljømord
Kortsiktig profittjakt har ført til rovdrift på fiskeressursane.
Nedfisking av fleire fiskeslag i periodar har vore eit av resultata. I
mange fjordar er stamfisken blitt utfiska av botnskrapande reiskap, og
livsvilkåra for fisken øydelagde. Uopprettelige skadar i det
økologiske systemet er resultatet. Styresmaktene - med regjeringar av
skiftande politisk farge - er ansvarlige for dette miljødrapet gjennom
bl.a. å tillate storstilt trålfiske, for store fangstkvotar og
manglande kontroll. På denne måten blir ≥g grunnlaget for kystfisket
og busetnaden på store delar av kysten medvite rive vekk.
Den aukande kapitaliseringa av fisket er eit blindspor, og eit av de
største hindra for å legge opp til ein økologisk forsvarlig
fiskeripolitikk. Utbygginga av ein fabrikktrålarflåte er det verste
utslaget av denne utviklinga.
Interessene til vanlege folk står i sterk motstrid til kapitalen sine
ønske om stor kortsiktig profitt. Det trengst omfattande
kontrolltiltak og sterk regulering av havfiskeflåten.
Det største trugsmålet mot økologisk forsvarlig fiske ligg i ein
EU-medlemskap. Råderetten over fiskeressursane vil da bli overført til
EU, og det avgjørande høvet til nasjonal kontroll og regulering blir
fjerna.
RV arbeider for:
¡ Full nasjonal kontroll over fiskeressursane.
¡ Ei utviding til 250 mil økonomisk sone i samarbeid med Canada,
Grønland, Færøyane, Island og Russland - for å tette att "smutthol"
mellom dei økonomiske sonene.
¡ Internasjonale avtalar med basis i samarbeid med kyststatane for å
stoppe rovfisket.
¡ ┼ stoppe alt fiske i vernesona rundt Svalbard for å verne
oppvekstområda for fisk.
¡ At Nord-Noreg må få forvaltningsansvaret for ressursane i nord.
¡ At utviklinga i retning av å rive opp allemannsretten til havet må
stoppas og snuas.
¡ Omsettelege fiskekvotar må avvisas. Fritt fiske med passive
reiskapar.
¡ At konsesjons- og kvoteordningar må fordelas etter distrikt, og
konsesjonar må ikkje følgje båtar ved sal ut av distriktet.
¡ At fabrikkflåten må hoggas opp - all vidareforedling på land.
¡ Ein reduksjon i trålarflåten og streng regulering av trålfisket. Alt
fiske med trål og ringnot utanfor 12-milssona. Auka maskevidde for
trål og snurrevad i norsk økonomisk sone. Noreg må krevje at Russland
innfører dei same reguleringane i sin del av Barentshavet.
- Større samisk representasjon i Reguleringsrådet.
¡ ┼ stoppe raseringa av fisket i fjordane. Fjordfiskarane må sikras
eksklusiv rett til torskefisket frå Tysfjord og nordover. Ei eiga
samisk fiskerisone blir inkludert i ei slik ordning.
¡ Konsesjonskrav til all fiskeoppdrett. Lokal tilknyting for å få
konsesjon. Næringssvake område og kvinner må prioriteras ved tildeling
av konsesjon.
¡ ┼ flytte Statens Fiskarbank og Fiskeridirektoratet til Nord-Noreg.
¡ Stopp av raseringa av fisket i fjorden. Fjordfiskarane må sikras
eksklusiv rett til fisket (unntatt sild) frå Tysfjord og sørover.
Dette kan gjennomføras ved eiga fiskerisone administrert av
Sametinget. Råfisklova må gjeninnføras med avgrensing av transitt og
eksport av råvarer ut av landet.
¡ At allemannsretten blir styrkt for kystfolket.
¡ At reguleringa av fisk blir retta inn mot havfiskeflåten.
- Oppbygging av fiskemottaksanlegg i kyst- og fjordområda med full
finansiering.
- Fritt fiske med passive reiskapar. Garantilottordninga må også
gjelde båtar under 7 meter.
10. For full kvinnefrigjøring
RVs langsiktige mål er eit samfunn fritt for alle former for
kvinneundertrykking. Dette vil krevje eit totalt brot med det
kapitalistiske systemet.
Innanfor samfunnssystemet vi har i dag, går RV inn for reformer som
styrker kvinnene si stilling både økonomisk og ideologisk, og imot
alle endringar som kan undergrave dei rettane kvinner har oppnådd. Vi
har i dei siste åra opplevd ein ideologisk og politisk offensiv mot
kvinnene. Dette syner seg bl.a. ved:
- auka fokusering på kvinner som kjønnsobjekt - f.eks. H&M-reklamane
og topplausbarar.
- hets mot barnehagar, og vektlegging på kor viktig det er at kvinna
er heime mens barna er små.
- at dei første innstrammingane overfor aleinemødrer er gjennomførte.
Utvikling av rettane og jobbhøva for kvinner er avhengig av at
velferdsstaten oppretthaldas.
Velferdsstaten har vore og vil vere viktig for at kvinner skal kunne
ha ein jobb og høve til å forsørgje seg sjøle. Velferdsstaten gir også
mange arbeidsplassar til kvinner.
Ei nedbygging av velferdsstaten vil råke kvinnene særlig hardt, sidan
det er kvinnene som gjør mesteparten av omsorgsarbeidet. Dårlige
offentlige tilbod vil føre til meir ubetalt omsorgsarbeid i heimen.
Det vil også auke arbeidspresset i omsorgsyrka. Det vil bli
arbeidarklassen som råkas av dette. Dei med god økonomi kan kjøpe seg
private løysingar.
Auka økonomisk stønad til aleineforsørgjarar er eit særlig prioritert
krav. Aleineforsørgjarar er ei av gruppene i dagens samfunn med
dårlegast levekår.
Opp med kvinnelønna!
Lønna i kvinnedominerte yrke ligg langt under lønna i mannsdominerte
yrke. Sjøl innanfor grupper som kan samanliknas i offentlig sektor er
det store skilnader på manns- og kvinnelønn. Og når menn og kvinner er
innanfor same yrkesgruppa, tener menn best. Presset for aukande bruk
av deltidsarbeid og lause arbeidstilhøve, svekking av
normalarbeidsdagen og faglige rettar, råkar kvinner spesielt.
6-timars normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon
6-timars normalarbeidsdag opnar for eit kvardagsliv der kvinner kan
kombinere heiltidsjobb, ansvar for hus- og omsorgsarbeid og i tillegg
få tid til ei meiningsfylt fritid. Nesten halvparten av alle
utearbeidande kvinner jobbar deltid, og mange har ulaglig arbeidstid
for å få kvardagslivet sitt til å henge i hop.
6-timarsdagen vil seie:
¡ At fleire kvinner vil jobbe heiltid.
¡ At kvinner som held fram med å jobbe deltid vil få ei kraftig heving
av lønna si.
¡ Eit styrkt forsvar av normalarbeidsdagen, av di ein innfører ei
arbeidstidsordning som kvinner ≥g er tente med.
¡ Ei radikal betring av kvinner sine høve til økonomisk sjølstende.
¡ 100.000 nye arbeidsplassar i Noreg.
¡ Færre utslitne og uføretrygda.
¡ Ei radikal betring av kvardagslivet for alle.
Forsvar retten til sjølvald abort!
Abortlova er samfunnet si tillitserklæring til at kvinnene sjøle
klarar å ta vanskelige val. RV vil gå imot alle forsøk på åtak på
abortlova og kvinner sin sjølråderett. I dag må kvinnene møte for
nemnd mellom 12. og 18. svangerskapsveke. RV er for utviding av retten
til sjølvald abort til 18 veker.
RV meiner det er rett å ha ei restriktiv haldning til medisinsk bruk
av bioteknologi. Vi er også imot det kvinnesynet det er eit uttrykk
for, at barnløyse blir sett på som ein sjukdom. Dette inneber at RV er
imot at det skal opnas for eggdonasjon og forsking på befrukta egg. RV
meiner det skal vere forbode å ta patent på menneskelige organ, vev og
kroppsceller. Dei høva som medisinsk bruk av bioteknologi opnar for,
må ikkje nyttas som eit argument for å endre den gjeldande abortlova.
Den abortfiendtlege organisasjonen Alternativ til abort i Noreg (AAN)
har i dag kontor på fleire sjukehus der de driv rådgivinga si. AAN får
millionar i statsstøtte. AAN må bort frå norsk helsevesen. RV er mot
offentlig støtte til AAN.
RV er for å styrke abortførebyggjande arbeid ved å styrke
skolehelsetenesta. Helsesøstertenesta må styrkas i grunnskolen og i
vidaregåande skole. Seksualopplysning og bøllekursmetodikk for å
styrke sjøtilliten og lære å sette egne grenser må inn i skoleplanane.
RV er for gratis prevensjonsmiddel og for statlig støtte til
organisasjonar som driv seksualopplysning.
Barnefødslar og fødselspermisjonar må ikkje bli argument for å presse
kvinnene ut av arbeidslivet. Den beste måten å hindre dette på, er at
menn tar ein større del av fødselspermisjonane.
Stopp seksualisert undertrykking og vald!
Den seksualiserte undertrykkinga har blitt verre dei siste åra.
Reklamen si framstilling av kvinner sprenger nye grenser, medan
massasjeinstitutt, topplausbarar og telesex florerer. Dette kjem i
tillegg til pornografien, og stadfester framstillinga av kvinner som
ei vare der bare kroppen tel.
Denne delen av kvinneundertrykkinga skaper eit forkvakla tilhøve
mellom kjønna. Den seksualiserte valden - kvinnemishandlinga og
valdtektene - skjer i all hovudsak i heimen eller av kjente. Det er
viktig å gi kvinner høve til å bryte ut av undertrykkande forhold.
Redsla for valdtekt legg sterke band på livsførsla og fridomskjensla
til kvinnene. Tilhøva mellom kjønna blir også påverka av denne
ufridommen. Kampen mot den seksualiserte undertrykkinga må også vere
mennenes ansvar. Menn må ta ansvar for å endre dei dårlige sidene ved
mannsrolla.
RV arbeider for:
¡ ┼ få bort massasjeinstitutt og topplausbarar.
¡ Eitt års svangerskapspermisjon med full lønn og opptening av
feriepengar og pensjonspoeng. Faren får sjølstendig rett til opptening
av fødselspengar.
¡ ┼ fjerne dagligvarepornografien.
¡ Statlig stønad til krisesentra.
¡ At kvinnelønna skal komme opp på same nivå som lønna i
mannsdominerte yrke. På den måten blir det lettare for kvinner å
forsørgja seg sjøle. ╪konomiske argument for ulik arbeidsdeling i
heimen vil dermed falle bort. Det er ikkje lenger "naturlig" kven det
er som er hovudforsørgjaren.
¡ At kvinnediskriminerande reglar for opparbeiding av pensjon og
trygderettar blir endra.
¡ At vi skal nytte våre kommune-, fylkes- og stortingsrepresentantar
til å føreslå og stø at 6-timars arbeidsdag blir innførd som
prøveprosjekt i heile landet.
¡ At fagforeiningar og kvinnerørsla heile tida skal sette
6-timarsdagen på dagsordenen.
¡ Tariffesta og lovsett 6-timars normalarbeidsdag med full
lønnskompensasjon for alle.
¡ Offentlig prevensjonsrettleiing og gratis prevensjon til alle.
¡ Full barnehagedekking, med gode offentlige barnehagar og
fritidsheimar. Prinsipielt meiner RV at barnehagar og fritidsheimar
skal vere gratis, fram til det arbeider vi for reduserte takstar.
- At nedlegginga av babyavdelingar og småbarnsplassar i barnehagane
stansas. Det må igjen bli bygd barnehagar med babyavdelingar.
¡ Nei til behovsprøving av barnetrygda
¡ Eit forsvar av dagens abortlov.
¡ Ei kraftig auke av løna i kvinnedominerte yrke.
¡ Lik lønn for likeverdig arbeid på tvers av yrkesgrensene.
¡ Juridisk sjølstende for innvandrarkvinner. Ingen utkastingar grunna
skilsmål.
- Heve nivået på overgangsstønaden for eineforsørgjarar.
- Utvide støtteperioden for overgangsstønad.
- AAN ut av norsk helsevesen; småbarnsplassare midlar til AAN.
11. Mot all rasisme ù for eit fleirkulturelt samfunn
RVs langsiktige mål er eit fleirkulturelt samfunn utan rasisme og
nasjonal undertrykking, med opne grenser og demokratiske rettar for
alle folkegrupper.
Statlig rasisme, auka valdsrasisme og legalisering av kvardagsrasisme
Rasisme er eit resultat av og eit undertrykkingsreiskap for å
oppretthalde, stabilisere og styrke eksisterande maktforhold og
samfunnsorden. I dag er rasismen eit middel til å oppretthalde
kapitalismen og imperialismen som eit økonomisk verdssystem, eit
system som er bygd på undertrykking og utbytting av folk i den 3.
verda.
Rasismen er i praksis blitt offisiell politikk både nasjonalt og
internasjonalt gjennom lover, reglar, sosiale og politiske strukturar,
og gjennom internasjonale monopol og institusjonar sitt forhold til
den 3. verda.
Noreg er i dag i praksis stengd for folk frå den 3. verda og frå Sør-
og Aust-Europa, både for flyktningar og normal arbeidsinnvandring.
Mest ingen av dei som søkjer får innvilga politisk asyl. Brutaliteten
og rasismen i flyktningpolitikken kan samanliknas med utestenginga av
jødar frå Noreg og andre land i Europa før 2. verdskrigen. Gjennom
manglande morsmåls- og norskopplæring for utlendingar gjør staten ≥g
sitt til at innvandrarar og flyktningar blir andrerangs borgarar.
E╪S-avtalen og tilpassinga til EU forsterkar den statlige rasismen.
Grensene rundt EU blir stengde, og flyktningpolitikken blir
harmonisert. Mens det er fri arbeidsvandring innanfor E╪S-området, har
ikkje folk frå den 3. verda som alt er busette i eit E╪S-land, dei
same rettane. Dei blir andrerangs borgarar.
Folk frå den 3. verda blir diskriminerte på bustad- og
arbeidsmarknaden. Dei får dei dårligast betalte jobbane og dei
dårligaste bustadene.
Nye rasistiske og fascistiske grupper og parti har vakse opp i Europa
dei siste åra, i Noreg ≥g. Rasistisk vald og trakassering har auka
sterkt, og rasistisk propaganda er etterkvart blitt meir open og
godtakande. Politiet legg til sides dei fleste meldingane og
bagatelliserer rasistiske handlingar som "gutestrekar".
Den statlege rasismen er med på å legalisere all anna form for
rasisme. Styresmaktene nyttar den motstanden og valden som dei sjøle
har skapt mot innvandrarar og flyktningar som grunngiving for
ytterligare innstrammingar i den statlige flyktninge- og
innvandringspolitikken.
Opp mot dette står at mange lokalsamfunn har tatt vel imot
innvandrarar, gitt asylsøkjarar kyrkjeasyl, og skjult dei for
makthavarane. RV stør slike former for sivil ulydnad.
RV arbeider for:
¡ At Noreg må opne grensene for vanlig innvandring.
Innvandringsstoppen må opphevas. Same reglar som i dag gjeld for
borgarar i E╪S-land, må gjelde for alle.
¡ At alle skal ha rett til å komme til Noreg for å legge fram søknad
om asyl eller opphald på humanitært grunnlag. Nei til visum som
innvandringspolitisk verkemiddel og kontrolltiltak for å stoppe
utlendingar før dei når norskegrensa.
¡ At alle som kjem til Noreg skal ha krav på rettstryggleik. Nei til
bruk av tvangsmiddel som ransaking, beslag, pågriping, varetekt og
deportasjonar utan rettssak. Asylfengsla må bort.
¡ At Noreg skal godkjenne eit utvida flyktningomgrep som også omfattar
økonomiske, økologiske og religiøse flyktningar, og dei som blir
forfølgde på nasjonalt grunnlag eller p.g.a. "etnisk reinsing".
¡ At alle som bur i landet skal ha rett til å bli sameinte med
familien sin.
¡ Røysterett for innvandrarar også ved stortingsval, etter same reglar
som ved kommune- og fylkestingsval.
¡ At ved skilsmål skal utanlandske ektefellar automatisk få innvilga
opphaldsløyve.
¡ Norskundervisning til alle vaksne innvandrarar og flyktningar, opp
til grunnskolenivå.
¡ Auka morsmålsundervisning i skolen. Ein føresetnad for det er at
innvandrarane blir kvoterte inn på lærarutdanninga.
¡ At undervisning på morsmålet skal vere ein rett for alle.
¡ At innvandrarkvinnene si stilling blir styrkt i det norske
samfunnet.
¡ At innvandrarane sin kulturelle identitet blir styrkt.
¡ At religionsfridom skal seie lik rett og høve til religionsutøving -
opphev statskyrkja og kristen føremålsparagraf i barnehagar og skolar.
Religionsfaget blir erstatta med eit felles livssyns- og haldningsfag.
¡ At rasismeparagrafen (paragraf 135 A) blir handheva. Lova må betras
for å råke rasistiske handlingar og propaganda.
¡ Tilrettelegging av arbeid og yrkesopplæring for innvandrarar.
¡ At menneske på flukt skal få politisk asyl i Noreg. Respekter FNs
asylrettreglar.
¡ ┼ auke mottaket av kvoteflyktningar til minst 5000 pr. år.
¡ Opphaldsløyve til alle som har vore meir enn 15 månader i landet.
¡ At dei som har barn i Noreg skal få behalde eller få opphaldsløyve
også ved skilsmål/samlivsbrot.
¡ At asylsøkjarar ikkje skal vere på asylmottak i meir enn 6 mnd. Dei
må busettas sjøl om det ikkje er gjort vedtak om opphald.
(Sjå elles Antirasistisk manifest)
12. Velferd
Dei offentlige velferdsordningane er under åtak. RV meiner at alle
skal sikras velferd
("universalitets-prinsippet"), at velferdsordningane skal streve etter
større likskap, at stønad skal vere grunna på rettar og ikkje
nådegåver, at utgiftene skal finansieras av samfunnet over
skattesetelen - og at det er eit nasjonalt ansvar at standarden på
ytingane held ein viss kvalitet.
Det er mange døme på at desse prinsippa ikkje er gjennomførte i
praksis i Noreg. Men det nye nå er at prinsippa systematisk blir
utfordra. "Tilslagsgrad" ("treffsikkerheit"), "arbeidslinje",
"privatisering", "frivillig ansvar","valfridom", "nødvendig
innsparing" osb. er honnørord som blir nytta for det ideologiske
føremålet å bryte ned forsvaret av velferdsstaten.
Dei seinare åra har stadig fleire av velferdsoppgåvene blitt overførte
til kommunane utan at kommunane har fått tilsvarande auke i statlige
overføringar. Dette har vore ein bevisst strategi frå makthavarane, og
har ført til store nedskjeringar i velferdstilbodet. Under dekke av
frasar om auka lokaldemokrati har kommunepolitikarane fått oppgåva å
forvalte nedskjeringane. Folks rettar og behov blir underordna
budsjettbalansen. Dette har gitt store ulikskapar i velferdstilboda
til kommunane.
Mistilhøvet mellom nye oppgåver og manglande ressursar har i dei
fattigaste kommunane og i mange byar ført til uverdige pleie- og
omsorgstilbod. Skolar og barnehagar leggas ned. Manglande ressursar
blir så møtte med krav om større privat innsats. Når det offentlige
sviktar, må omsorgsoppgåvene løysas privat i familien. Her er det så
godt som alltid kvinnene som må overta oppgåvene. Slik blir den
velferdspolitikken styresmaktene nå fører, svært kvinnefiendtlig.
Institusjonsomsorga blir bygd ned, men den billigare heimebaserte
omsorga skal ta større oppgåver. Det er sjølsagt bra om pleietrengande
kan få leve lengre i eigen heim, men dette må ikkje gå utover dei som
treng pleie mest.
RV vil at det skal opprettas eit rettferdsombod som skal hjelpe
menneske som ikkje når fram i forhold til hjelpeapparatet, styrke
rettstryggleiken og synliggjøre manglar ved det sosiale
"tryggingsnettet".
RV vil kjempe mot desse åtaka, og halde fram med kampen for å utvikle
offentlig sektor ved å kjempe for:
¡ Universelle ordningar som gjeld alle, det gjeld barnetrygd til alle
opp til 18 år, generell bustadsubsidiering, og at normer for hjelp til
livsopphald og minstesatsar for trygder blir jamstelte. Trygdene må
fange opp alle som treng underhald over lengre tid.
¡ At Folketrygda blir oppretthalden som ei offentlig, skattebasert
pensjonsordning der verknadene av tidligare yrkesinntekt er avgrensa.
RV avviser framlegg om livslang opptening, vil arbeide for fleire
tilleggspoeng for dei som er fødde funksjonshemma, har hatt omsorg for
funksjonshemma osb.
¡ Kraftig auke av minstepensjonane.
¡ At alle vaksne skal sjåas på som økonomisk sjølstendige personar.
Forsørgarplikta blir avgrensa til eigne mindreårige barn.
¡ Lovfesta rett til akutt- og langvarig hjelp for alle som treng det.
Ingen må stå lengre enn 2 månader på venteliste.
¡ ╪yremerkte statlige overføringar til fylke og fylkeskommunar som
dekker alle utgifter for personar som treng mye hjelp, tilsyn og
opplæring.
¡ At alle skal sikras omsorg i eigen heim eller på alders-/sjukeheim
dersom dei treng det.
¡ At eigendelar på naudsynte helsetenester og praktisk hjelp i
kvardagen blir fjerna.
¡ Statlig normering av satsane for sosialstønad. Full statlig refusjon
av sosialutgiftene.
¡ Nye føresegner til lov om sosiale tenester, så folk ikkje må selje
vanlig bustad, personbil og andre vanlige eignelutar.
¡ At tannhelse må inn i Folketrygdas refusjonssystem
¡ At staten skal trygge like helse- og velferdstilbod same kor ein
bur. Lokalsjukehusa må haldas oppe.
¡ At regionsjukehusa skal vere i statlig eige.
¡ At helse- og sosialvesenet i samiske område skal bygge på samisk
språk og kultur. Obligatorisk opplæring av helsearbeidarar i desse
områda.
¡ At offentlige tilbod skal gi reell valfridom når det gjeld buformer.
Døgnteneste i heimebasert omsorg må utbyggas. Brukarstyrt personlig
assistanse må bli ein lovfesta rett, og bufellesskap med andre
hjelpeavhengige må bare vere aktuelt for dei som ønsker det sjøle.
¡ Språkopplæring, tolking og andre tiltak som kan bidra til at alle
får eit reelt høve til medavgjersle i saker som gjeld dei sjøle.
¡ At avlastingstilbod for familiar med stort omsorgsansvar blir bygde
ut, slik at pårørande får naudsynlig fritid, og hjelpeavhengige blir
mindre avhengige av familien.
¡ Offentlig stønad til brukarstyrte krisesenter og sjølhjelpsgrupper.
¡ Utbygging av støttesenter for incestoffer - etter kva som trengs.
¡ ┼ skaffe informert samtykke også frå grupper som har
kommunikasjonsvanskar.
¡ Barnetrygd for alle barn til fylte 18 år. RV er mot behovsprøving.
¡ Sterk satsing på barnevernet slik at saksførebuinga går raskt, at
rettstryggleiken blir ivaretatt og at ein framfor alt finn fram til
dei løysingane som er best for barna.
¡ Auka mannskapsnormer på sjukeheimane
¡ Lovfesta og lik rett til pleie og omsorg same kor ein bur i landet.
¡ At staten skal overta det økonomiske ansvaret for eldreomsorga.
¡ Oppretting av eldreombod.
¡ Innføring av omsorgslønn på vanlige kommunale tilsettingsvilkår
13. Ei politikk for funksjonshemma
Dei funksjonshemma er ei stor gruppe menneske som blir undertrykt av
kapitalkreftene. Dei har ≥g store problem på arbeidsmarknaden og elles
i livet. Både i Noreg og i andre land blir krava til dei
funksjonshemma ofte ignorerte. I regelverket til EU er det for
eksempel lov å diskriminere dei!
Etter RV sitt syn må samfunnet ta omsyn til dei funksjonshemma og
deira særeigne behov. Sosialisme er naudsynt for å få til dette.
RV arbeider for:
¡ At alle funksjonshemma under 60 år som bur på sjukeheim eller i
foreldreheim skal få tilbod om sjølstendig buform umiddelbart.
- Funksjonshemma som ikkje treng vere på sjukeheim, må få eit anna og
betre tilbod.
- Betre og fleire skolar, jobb og fritidstilbod som gir høgre kvalitet
på livet.
- Auka formidling av kunnskapar om psykiske sjukdommar og
funksjonshemmingar til arbeidsgivarar. Dette gjeld ≥g for dei verna
foretaka som bl.a. har funksjonshemma som arbeidstakarar.
- Stopp den negative fokuseringa på effektivitet - den går på helsa
laus i arbeidslivet! Det trengs eit betre system for organiseringa av
arbeidstida, arbeidsoppgåvene og arbeidsutfordringane.
¡ Statlig fullfinansiering og formidling av individuelle tekniske
tiltak som kompenserer for funksjonshemming.
14. Skole og utdanning
A) Førskole
Alle førskolebarn har rett til eit godt pedagogisk barnehagetilbod.
Utvikling og drift av barnehagar og skolefritidsheimar skal vere eit
offentlig ansvar på lik linje med gratis skole.
RV vil arbeide for:
¡ Gratis barnehagar og skolefritidsheimar til alle barn.
¡ Nei til kristen formålsparagraf.
¡ Barnehagar skal omfatte barn i alderen 0 - 7 år.
¡ Tilfredsstillande areal- og mannskapsnormer.
B) Grunnskole
Skolen si oppgåve i samfunnet, også under kapitalismen, er å sørgje
for at den herskande klassen får arbeidskrafta som trengs - og å
reprodusere samfunnsmenneske i vid forstand.
Etter krigen har den herskande klassen trengt stadig meir utdanna
arbeidskraft, og saman med arbeidarklassens kamp for lik rett til
utdanning for alle, har det blitt 9-årig grunnskole, eller
einskapsskolen.
RV meiner at det er viktig å slå ring rundt einskapsskolen og forsvare
han på det sterkaste. Einskapsskolen er ein viktig del av grunnskolen.
Det handlar om at alle barn og ungdommar har rett til utdanning, same
kor i landet dei bur, same kor mykje foreldra tener, uavhengig av
kjønn og nasjonalitet eller kva skole og klasse dei går i. Det vil
seie at staten må ta ansvaret for utdanninga. Det vil seie nei til den
stadige delegeringa av "ansvar" for skole nedover i systemet. Det vil
seie at all skolegang og alle studium må vere gratis. Det vil seie nei
til alle former for skolepengar. Auka delegering frå staten si side
blir ei ansvarsfråskriving, og ho aukar skilnadene mellom skolane
sterkt, og trugar med det den like retten til utdanning.
Samisk språk og kultur er framleis undertrykt i norsk skole. Norske
barn må få kjennskap til samisk historie, levemåte og kultur. Samiske
skolar må leggas under Sametinget, med rett til eigne fagplanar.
Utdanning med lønn på alle samiske studium inntil ein har så mange ein
treng. Full statlig finansiering av lærebøker på samisk i alle fag i
grunnskolen, og for alle fag som blir underviste i på dei samiske
vidaregåande skolane. Lærebøkene for grunnskolen må komme på nord-,
lule- og sørsamisk. Barnehagane og grunnskolen må leggas opp slik at
alle samiske barn (same kor dei bur) og alle som bur i
forvaltingsområdet for samelova sine språkreglar blir aktivt
tospråklige.
Staten er villig til å utdanne mange unge til arbeidsløyse, særskilt
elevar med andre morsmål enn norsk. Derfor må det inn i ei føresegn at
elevar med minoritetsspråk skal ha opplæring i morsmålet sitt. Alle
undersøkingar viser at jo betre du kan morsmålet ditt, di betre lærer
du norsk. RV går inn for tokulturelle klassar med to lærarar, ein med
norsk og ein med eit minoritetsspråk som morsmål. RV ønskjer å kvotere
inn innvandrarar på lærarhøgskolane. For å få til ei betre forståing
mellom gruppene, og betre kunne motverke rasisme, mobbing og vald i
skolen, går RV inn for å erstatte kristendom og alternativt livssyn
med eit sams haldnings-/livssynsfag.
Talet på godkjende private grunnskolar med 85 % statsrefusjon har auka
sterkt de siste åra, og i framtida vil ein eventuell EU-medlemskap
kunne føre til enda sterkare oppblomstring av private skolar i Noreg.
Det er på grunn av den frie etableringsretten. Det fins nok av
velståande foreldre som er villige til å betale for skolegangen til
barna. Ein utarma og teknologisk akterutsegla offentlig skole
forsterkar dette. Resultatet blir private eliteskolar for dei som har
god råd. RV er mot statsrefusjon til slike private skolar.
Den teknologiske utviklinga vil føre til at alle menneske om ti år vil
nytte elektronisk post og kunnskapsbasar på jobben sin, i
organisasjonane mm. Det vil seie at staten så snøgt som råd må lære
opp alle elevane i dette. RV krev at staten skal betale for PCar i
kvart klasserom, barnehage, universitetsavdeling og høgskole, både
installasjonar og teljarsteg. Gratis bruk av Uninett og Internett!
Dersom ikkje alle elevane får opplæring, blir kunnskapen bare for dei
mest velståande familiane og skolane, og gutar meir enn jenter.
RV slåst ikkje bare for å forsvare alle sin like rett til utdanning.
RV vil også ha eit endra verdigrunnlag i skolen. RV vil ha vekk den
kristne føremålsparagrafen fordi han er udemokratisk. RV går inn for
ein skole der elevane er forskarar i staden for reprodusentar. Det vil
seie vekk med karakterar på alle nivå. Andre vurderingsformer må
utviklas. Bare karakterar er ueigna som vurderingsform, av di ein får
eit skolesystem der barn og unge lærer å reprodusere kunnskap i staden
for å lære reelt.
Elevane skal få styrkt sjøltilliten sin, ikkje svekka han. Alle skal
ha rett til å lære å lese og skrive sitt eige morsmål, og snakke sin
eigen dialekt. Jenter skal ikkje haldas nede i skolesystemet, men
jenter og gutar skal få like høve til å vekse og velje framtida si ut
frå interesser, og ikkje ut frå kjønnsroller. Historia og kulturen til
arbeidarklassen og kvinnene skal prege skolen. Perspektivet på
undervisninga skal vere undersøkingar, kritikk og opprør, solidaritet
og handling. Dette er det ikkje mulig å få til fullt ut under
kapitalismen, men det går an å slåst langs slike liner. "Solskinn og
brød og ånd, eies av alle!"
Skolen må aktivt fremme antiimperialistiske og antirasistiske
haldningar, og ein sams identitet med menneska over heile kloten.
Dette står i motstrid til EUs skoleplanar, som går ut på at det først
og fremst er Europa-historia som skal fremmas i undervisninga, på
kostnad av verdshistoria og historia til det einskilde land.
RV vil arbeide for:
¡ Alle sin rett til å lære og skrive på sitt eige morsmål.
¡ Forsvar av einskapsskolen, skolen må vere gratis.
¡ Skolen er elevane sin arbeidsplass. Minstestandard for areal og luft
må innføras for å sikre arbeidsmiljøet.
¡ Maksimum 20 elevar i kvar klasse i grunnskolen og på teoretiske
studieretningar i den vidaregåande skolen, og 12 elevar på yrkesfaglig
studieretning.
¡ At staten skal bygge nok skolar til Læreplanen av 1997. Forsvar at
skolane skal ha maksimalt 450 elevar.
¡ Forsvar av retten til tilpassa opplæring til alle som treng det.
¡ Statlig refusjon av all spesialundervisning.
¡ Dataopplæring for alle. PCar i alle klasserom. Gratis tilknytting
til Uninett.
¡ Nei til statsrefusjon til private skolar.
¡ Auka øyremerkte midlar frå stat til kommune når det gjeld
grunnskolane.
¡ Forsvar av mønsterplanen av 1987 (M87).
¡ At nynorskelevane skal ha rett til å få lærebøker på nynorsk.
Reform -97
M.a. for å tømme barnehagane for barn og på den måten "skaffe fleire
plassar", og for å gjøre det norske skolesystemet meir likt det som er
vanlig i fleire europeiske land, har styresmaktene avgjort at
skolegangen skal vere 10-årig ved å ta inn 6-åringane i skolen. RV
meiner at 6-åringane skal vere i barnehagen. Men nå gjeld kampen å
skaffe plass til dei nye elevane, og skaffe bøker og utstyr til alle
elevane i grunnskolen som får nye læreplanar frå 1997 (L97). Det blir
ein strid å ta førskolepedagogikken i bruk i samsvar med planane. L97
vil i tillegg gjøre plassmangelen i grunnskolen større - sjøl med
nybygginga i samband med reformen.
RV har heile tida gått imot Reform 97. Situasjonen hausten 1997 er at
mange kommunar ikkje har eit forsvarlig tilbod til 6-åringane. Desse
kommunane må få utsette reforma til skolen er klar. Elles vil RV
arbeide for at grunnskolen blir sikra dei ressursane som trengs til å
gjennomføre reformen.
RV krev:
- eigne klasserom til alle klasser
- eit forsvarlig inneklima
- gode leikeareal ute og inne, også for dei minste
- gratis skolefritidsordning med plass til leik, lekselesing og kvile
for alle 6-9-åringar
- fleire tilsette pr barn i skolefritidsordninga - innhald med
kvalitet
- etterutdanning for lærarane
- førskolelærarar og lærarar for 6-åringane skal ha same lønns- og
arbeidsvilkår som dei andre lærarane på barnetrinnet
- trygge skolevegar og skyssordningar
- oppretthald grendeskolane - nei til mammutskolar
Dårlege skolefritidsordningar legg omsorgsansvaret på kvinner. Dei
blir pressa ut av jobb eller over i deltidsstillingar. Ein dårligare
skole rammar kvinner både som skoletilsette og mødrer. Styrking av
skolen er ei betring av kvinnekvardagen.
RV arbeider for at elevane skal ha rett til fritak frå det nye
kristendomsfaget.
C) Reform -94
Reform-94 har sia starten ført til ei kraftig nedskjering av
skoletilbodet. Talet på skoleplassar er sterkt redusert, trass i alle
dei fagre løfta om at dette skulle vere eit løft som ville gi alle
mellom 16 og 19 år rett til 3-årig vidaregåande utdanning. Denne
nedskjeringa har ramma mange grupper av elevar:
* Vaksne elevar (dvs dei over 19 år) har i realiteten mista
muligheitene til vidaregåande utdanning. Dei stiller sist i køen, og
konkurrerer om dei få ledige plassane som er att. Dette rammer
spesielt kvinner, både fordi kvinner har større behov for utdanning i
vaksen alder, og fordi det er spesielt stor mangel på elevplassar i
dei tradisjonelle kvinneyrka.
* Dei elevane som av ulike årsakar ikkje klarar å gjennomføre skolen
etter den opptrekte kursen og på den tilmålte tida, f.eks. elevar som
vel feil linje når dei 15-16 år gamle søker plass i vidaregåande
skole.
Vidare har Reform -94 ført til ei klar forverring for de teorisvake
elevane. Yrkesfaga ha fått eit mye sterkare innslag av teorifag på
kostnad av yrkesfaga, og det er stor mangel på lærlingplassar. Dei få
plassane som er til fordeling går til dei teoriflinke, mens dei andre
elevane må nøye seg med fagopplæring i skolen, som er eit klårt
dårligare tilbod. Dermed blir det skapt A- og B-lag, ikkje bare i
skolen, men også i yrkeslivet etter endt skolegang.
Den vidaregåande skolen må bli den viktigaste eininga i
vaksenopplæringstilbodet i dei kommande åra. Skolane må bli
kompetanse- og ressurssenter for næringslivet og offentlig sektor,
bl.a. med kraftig satsing på IT-opplæring.
RV vil arbeide for:
- eit desentralisert skoletilbod, lik rett til utdanning uansett
bustad.
- at omfanget av det vidaregåande skoletilbodet blir leia attende til
det nivået vi hadde før Reform -94, omlag 420%.
- at også elevar over 18 år får lovfesta rett til vidaregåande
utdanning.
- at alle på yrkesfaglig studieretning får lovfesta rett til
lærlingplass. Offentlige verksemder må påleggas å opprette nok
lærlingplassar. Dersom det likevel ikkje er læreplassar til alle, må
opplæringa i skolen strekke seg over like lang tid og med same
økonomiske vilkår som lærekontrakt.
- at fagrettleiarar skal ha tid til rettleiing og lønnskompensasjon
for arbeidet sitt med lærlingar.
- at lærlingar ikkje skal erstatte ordinært arbeid.
- at dei vidaregåande skolane utviklas til kompetansesenter for
næringsliv og offentlig verksemd innafor sine fagområde.
- at maskinparken og undervisningsmidlane blir opprusta og oppdatert i
tråd med utviklinga i samfunns- og næringsliv.
- at alt samarbeid mellom skole og næringsliv skjer ut frå
samfunnsmessige behov og er underlagt offentlig kontroll.
- at den vidaregåande skolen blir vidareutvikla til det viktigaste
vaksenopplæringstiltaket, bl.a. med sterk satsing på IT-opplæring.
- at den vidaregåande skolen skal gi eit godt tilbod til all ungdom,
ikkje bare teoriflinke. Dette krev auka satsing på spesialpedagogikk
og på alternative utdanningsmuligheiter som gir reell kompetanse.
- at jenter blir kvoterte til fagopplæring i mannsdominerte yrke.
- at lærarane får høve til etter- og vidareutdanning. Studiepermisjon
med full lønn.
- at opplæringsboka som ho er foreslått blir erstatta av ei bok som
styrker samarbeidet mellom skole og læreverksemd. Inga opplæringsbok i
allmennfag.
- at fremmendspråklige elevar får tilbod om morsmålsundervisning.
- at alt skolemateriell, skyss m.m er gratis.
- at elevar med innvandrarbakgrunn blir kvoterte til lærlingplassar i
offentlig verksemd.
Sjå også Antirasistisk manifest.
D) Høgare utdanning
I første halvdelen av 90-åra har Noreg opplevd ein
utdanningseksplosjon. I 1995 er det 150.000 personar som tar høgare
utdanning. Samtidig er krava for å få tilgang til fag og fagnivå
stadig blitt høgare. Denne utviklinga har både utdanningspolitiske og
strukturelle årsakar. Mange unge vel i dag høgare utdanning av di det
ikkje finst noko alternativ. Arbeidsmarknaden er stram, og det er
vanskelig for unge utan arbeidserfaring å skaffe seg arbeid. Teoretisk
kunnskap blir inngangsporten til fleire og fleire yrke, noe som fører
til at annan kunnskap/erfaring blir nedvurdert. Dette er ei utvikling
som er negativ, og som skaper problem for mange som ikkje ønskjer ei
teoretisk utdanning.
Likevel meiner RV at utdanning har verdi i seg sjøl. Kunnskap er
kjelde til makt, og tilgang til kunnskapen og kunnskapsutviklinga er
viktig for å kunne utnytte og påverke det samfunnet vi lever i. Lik
rett til utdanning er derfor ein av føresetnadene for eit demokratisk
samfunn. Vi ser i dag ei skeiv rekruttering til høgare utdanning både
når det gjeld kjønn, klasse og geografi. For RV er det ikkje eit mål i
seg sjøl at alle skal ta høgare utdanning, men retten til å velje skal
vere lik for alle.
RV vil derfor slåst for:
¡ Opning av alle høgare læringsinstitusjonar.
¡ Studielønn/samfunnslønn til alle studentar.
¡ Integrering av studentar i velferdsordningane elles i samfunnet.
- Arbeidsmiljøloven skal også gjelde for studentar.
¡ At kvinneperspektiv skal inn på pensum i alle fag.
¡ Radikal kjønnskvotering i alle vitskaplige studium.
¡ Eit læringsmiljø jenter ≥g kan kjenne seg heime i.
¡ At næringslivet ikkje skal ha makt i utdanningsinstitusjonane.
¡ Betring av bustad- og barnehagetilboda til studentane.
¡ Styrking av dei sosiale rettane til studentar og annan ungdom.
¡ Tilrettelegging for livslang læring.
¡ At høgare utdanning skal vere eit offentlig ansvar.
¡ At studentar/elevar frå land i 3. verda og tidligare Aust-Europa
skal kunne ta utdanning i Noreg på lik linje med norske statsborgarar.
RV vil derfor at "u-lands-paragrafane" i Statens lånekasse for
utdanning blir gjeninnførte og utvida til å omfatte land i det
tidligare Aust-Europa ≥g. Derfor vil RV gjeninnføre norskkurs på
universitet og høgskolar.
15. Kultur og media
RV arbeider for eit rikt og variert kulturliv der ulike kunstartar,
stilretningar og kulturar med både profesjonelle utøvarar og eit
breitt folkelig kulturliv blir stimulerte. RV legg særlig vekt på å
stø tiltak som stimulerer og får fram arbeidar- og kvinnekultur.
For å motverke den aukande amerikaniseringa og kommersialiseringa må
det leggas særskilt vekt på den norske og samiske folkekulturen i alle
sine former. Tilhøva må også leggas spesielt til rette for
innvandrarane sine kulturar og kulturaktivitetar.
Det offentlige må legge tilhøva til rette for kulturen gjennom at han
bl.a. får ein stor plass i skoleverket, gjennom bygging av kulturbygg
og rimelig utleige av lokale til frivillig kulturaktivitet, gjennom
offentlig stønad til både profesjonelle og amatørar sin aktivitet, og
gjennom subsidiering av prisar.
Kommersialisering og forflating
Det rike og allsidige kulturlivet i Noreg blir i dag truga av
kommersialisering og forflating. Slik utviklinga av nærradioane og dei
nye media som kunne ha auka breidda og tilhøva i kulturlivet er i dag,
blir det bare enda meir kommersialisme. Offentlige innstrammingar
fører til dårligare bibliotektilbod, nedlegging av musikkskolar, auka
sponsing frå næringslivet og høgare prisar på kulturtilbod.
Samisk kultur må bli styrkt gjennom auka stønad til samisk teater,
fleire program på samisk i radio og TV og stønad til fleire samiske
bøker. Filmar og TV-program må bli teksta på samisk. Sameradioen må få
ein eigen landsomfattande kanal med ansvar for alle samiske dialektar
og høve til å lage daglige TV-sendingar på samisk.
Pressestønadsordninga må gi grunnlag for ei allsidig samisk presse.
Samisk teater må få stønad som gjør at alle samiske område får eit
teatertilbod.
Det norske skriftmålet - nynorsken - er under harde åtak. Staten
overkjører mållova, og NRK har langt mindre nynorsk enn den firedelen
dei er lovpålagde.
Eigarsamlinga i norske media svekker demokratiet. Særlig Schibsted og
Orkla sin maktposisjon i medienoreg er eit trugsmål mot mangfald og
fri meiningsbryting. Aviser og etermedia sett mye av dagsordenen for
politisk kamp i Noreg, og RV vil motarbeide at makta over media blir
samla på få hender, som i tillegg representerer snevre interesser.
RV går inn for:
¡ Auka løyvingar til idrettsorganisasjonar, musikk, korps og andre som
tilbyr fritidsaktivitetar for barn og unge.
¡ Styrking av biblioteka. Løyvingane må aukas drastisk.
¡ At det offentlige må ta vare på arkivmateriell frå organisasjonar og
private.
¡ Oppretting av ein statlig filmhøgskole med fullt utbygd teoretisk og
praktisk undervisningstilbod.
¡ Oppretting av museum som tar vare på arbeidarkultur og kvinnekultur.
¡ Permanent høgskoleutdanning for norsk folkekultur.
¡ Offentlig stønad til internasjonale kultursentrum i kommunane.
¡ At det offentlige må stille lokale og utstyr til rådvelde for
nærradiostasjonane.
¡ At teatra må tryggas gjennom auka løyvingar. Det samiske teatret må
få mange nok faste stillingar, og driftsmidlar direkte over
statsbudsjettet. Sterk auking av løyvingane til frivillige grupper.
¡ At kunstnar- og skribentorganisasjonane sine krav til auka bruk og
skikkelige vederlag blir innfridde.
¡ At det rusfrie kulturtilbodet må bli styrkt.
¡ Kommunale musikkskolar over hele landet.
¡ Meir nynorsk i NRK og statsforvaltinga.
¡ Auka midlar til frivillig studiearbeid
¡ Nei til NRK som A/S
¡ Mangfaldige massemedia. Strengare avgrensingar av eigarsamlinga i
mediebransjen.
¡ Nærradioane skal ikkje drivas etter reint kommersielle prinsipp.
Reklameinntektene bør gå til eit fond som fordeler inntektene mellom
alle nærradiostasjonar etter kor store stasjonane er, og kor lang
sendetid dei har.
16. Samferdslepolitikk
RV vil ha ei samferdsel som slit vesentlig mindre på miljøet enn i
dag, og som er sosialt rettvis. Det vil seie at samfunnet må bli
organisert for å gi mindre transport, og at naudsynt transport må
gjøras meir energieffektiv. Arbeidsplassar og butikkar må leggas der
folk bur. Barnehage og skole må ligge i nærmiljøet. Gang/sykkeltrafikk
må bli dominerande, ikkje matpakkekjøring. Utkantane må sikras rimelig
og god transport.
Norsk samferdsel er i dag prega av ein ganske fri marknad, og sterk
satsing på biltrafikk. Trass i at fagfolk veit at det er umulig,
prøver ein å bygge seg ut av køproblema i byane. Kollektivtrafikken
får stadig dårligare vilkår. Det er lite satsing på sykkeltrafikk og
lokal miljøbetring. Finans- ,olje-, bil- og entreprenørkapitalen er
godt tent med den norske samferdselspolitikken. Det globale miljøet,
dei som bur langsmed vegane og dei som ikkje kan nytte bil, er
taparane.
┼ snu samferdslepolitikken i berekraftig retning krev bruk av fleire
verkemiddel samstundes. Det må bli mindre lettvint, og dyrare å nytte
bil som individuelt transportmiddel.
Samstundes må det bli raskare og billigare å sykle og reise
kollektivt. Vi må vere villige til å nytte verkemiddel som sett for
seg råkar usosialt (f.eks. prisauke), dersom den samla verknaden er
miljøvennlig og sosial.
RV arbeider for:
¡ ┼ avgrense biltrafikken i byar og tettstader.
¡ ┼ stanse utbygginga av dei fleste store, nye veganlegg, og bare
gjennomføre anlegg med stor miljøverknad. Utnytte det eksisterande
vegnettet betre og supplere det med rimelige, ressursvennlige tiltak
for å betre regularitet og tryggleik.
¡ At hurtigtog blir bygd ut som alternativ til bil og fly mellom Oslo
og Stavanger, Bergen, ┼lesund, Trondheim og Tromsø.
¡ ┼ gjennomføre ei kraftig miljøopprydding ved belasta vegar og andre
samferdselsanlegg, slik at folk kan bu utan å få helse eller trivsel
øydelagt.
¡ ┼ stø utvikling, produktutvikling, produksjon og overgang til
miljøvennlige kjøretøy for naudsynt transport.
¡ ┼ overføre gods frå veg til båt og bane der det er mulig ved
terminalutbygging, avgifter og subsidiar.
¡ ┼ lage sykkelvegnett i alle byar og tettstader.
¡ ┼ ha ordningar med syklar til fri eller billig bruk ved haldeplassar
og stasjonar.
¡ ┼ innføre monalege drivstoffavgifter for å avgrense flytrafikken og
annan lite energieffektiv transport.
¡ ┼ bygge ut eit godt kollektivtilbod i byar og tettstader, slik at
trafikkavviklinga blir god og ressursbruken i samferdsela mindre enn
nå.
¡ ┼ lage samordna transportopplegg i alle utkantstrøk, slik at
transporttilbodet blir betre og meir energieffektivt.
¡ ┼ bygge ut jernbanen og utvikle han til eit raskare og betre tilbod,
der drifta kan gjøras energi- og ressurseffektiv i høve til andre
transportalternativ. Nord-Noreg-banen er eitt døme på dette.
¡ At utbygginga av Gardermoen må reduseras mest mulig
¡ Auking av bilavgiftene på bilar med meir enn 80 hestekrefter
¡ At store verksemder/etatar som trafikkerer avstandar på 2 - 3 mil
skal basere seg på elektriske bilar.
- Gå imot privatisering av offentlige kollektivselskapet.
- Auke subsidieringa av kollektivtransporten lokalt og nasjonalt.
17. Bra og rimelige bustader til alle
Retten til ein skikkelig bustad er ein menneskerett. Målet til Raud
Valallianse er å oppretthalde busetnad over heile landet, og at alle
skal kunne bu godt og rimelig. Dette krev ein offentlig bustadpolitikk
som ikkje er styrt av marknadskreftene. Bustadproduksjonen må styras
mot ein betre standard, og betre bustadfordeling for folk flest. Godt
bumiljø, livsløpsstandard og betre bustadskvalitet må vere prioritet.
Ein god bustad er meir enn den "individuelle bustaden" til den
einskilde eller gruppa. Ein god bustad er ein del av eit godt
bustadområde, der uteareal, areal og bygningar for fellesskap,
organisering, rekreasjon og møteplassar er godt løyste. RV er for ein
variert bustadmasse som gjør det mulig med ulike buformer - for
einslige, tradisjonelle familieeiningar, generasjonsbustader,
fleirfamiliehus og ulike kollektive løysingar.
I dag er det bustadmangel - særskilt i byane. Mange er blitt
gjeldsoffer sjøl om dei har ein bustad med vanlig standard.
Hovudgrunnen til dette er liberaliseringa av den statlige og kommunale
bustadpolitikken.
Sentraliseringspolitikken har ført til at ein treng fleire nye
bustader i byane. Endringar i familiemønsteret gjør at ein treng
fleire nye bustader. Eldre og funksjonshemma har i større grad fått
høve til å bli buande i sitt eige bumiljø i staden for på
institusjonar. Dermed treng ein fleire bustader. Etter den feilslåtte
byfornyinga trengs det framleis mye fornying av bustadmassen.
RV arbeider for:
¡ At bukostnadene for eit nytt 3-roms husvære ikkje skal vere meir enn
25% av gjennomsnittlig industriarbeidarlønn.
¡ At det må byggas fleire bustader for å fjerne bustadunderskotet, og
det må føras ein aktiv desentraliseringspolitikk for å trygge
busetnaden i distrikta og lette presset på byane.
¡ Fleire offentlige leigebustader.
¡ At husbankrenta skal haldas på 4%, at rentetrappa blir fjerna, og at
avdragstida blir sett til 50 år igjen.
¡ At momsfritak på bustader blir gjeninnført.
¡ Gjeldssanering for gjeldsoffer og byfornyingsoffer.
¡ Ny byfornying på premissane til dei som bur der. Kostnadene ved å
utbetre det forsømte vedlikehaldet går til frådrag i kjøpesummen for
dei som bur der.
¡ At bustadformidlingsloven blir gjeninnført.
¡ Stønad til utvikling av nye bustader, buformer og buområde med
livsløpsstandard. Arbeidet med betre tilgang for funksjonshemma i
nærmiljøet må styrkas.
¡ At tilpassing av bustader til funksjonshemma blir kompensert av det
offentlige.
¡ Miljø- og menneskevennlige buområde utan bilar, med resirkulering av
avfall, EN╪K-tiltak mm., og med god offentlig service.
¡ ┼ utvikle gode totale bumiljø.
¡ ┼ legge særskilt vekt på gode fellesareal ute og felles lokale.
18. Mot rusmisbruk og rusmiddelskader
Rusmiddel har blitt brukt til å undertrykkje folk gjennom heile
menneskehistoria. I Noreg er det mest brukte og mest aksepterte
rusmiddelet alkohol. Det er under 100 år sia at mange arbeidarar i
Noreg fikk utbetalt delar av lønna si i sprit. I dag skjer det same i
delar av 3. verda. Ein arbeidarklasse som drikk for å komme bort frå
problema sine, gjør ikkje opprør mot undertrykkinga som skaper
problema. Fråhaldsrørsla i Noreg har hatt sterke band til
arbeidarrørsla. Det var arbeidarrørsla som i sin tid slåss for å få
innført spritforbodet. Rusmiddel er også i dag ein viktig grunn til at
folk i Noreg ikkje gjør opprør. I tillegg påfører denne
rusmiddelbruken samfunnet og enkeltpersonar store problem. Ut frå
denne argumentasjonen støttar RV ein restriktiv alkoholpolitikk.
Fleirtalet av folket i Noreg avviser bruk av narkotika, men også her
jobbar fleire pressgrupper for legalisering av hasj og andre "lettare"
narkotiske stoff. RV vil støtte arbeid mot all legalisering av
narkotiske stoff.
RV vil:
-Stå for ein restriktiv løyve- og avgiftspolitikk i kommunestyra.
-Ta vare på monopolet på import, engroshandel og sal av brennevin, vin
og sterkøl.
-Ha ein prispolitikk som stimulerer folk til å nytte rusmiddelfrie
alternativ.
-Gå imot eitkvart forsøk på å legalisere narkotiske stoff.
-Ha eit rusmiddelfritt organisasjonsliv.
-Styrke opplysningsverksemda og gi meir stønad til dei organisasjonane
som arbeider mot rusmiddelbruk.
-Styrke det førebyggande arbeidet innanfor skole, ungdomsklubbar og
foreiningar. Utgangspunktet må vere at ungdom er ressursar, ikkje
klientar.
-At det blir laga eit godt og differensiert tilbod av poliklinikkar,
handsamingskollektiv, treningsbustader o.l. for rusmiddelbrukarar.
Barnevernet og Utekontakten må få meir middel til dette arbeidet.
-Arbeide for å styrke det lokale hjelpetilbodet for rusmiddelbrukarar
og familiane deira.
-Arbeide for at rusmiddelbrukarar får dei rettane til oppfølging dei
har krav på i følge lov om sosiale rettar.
-Gå mot auka tvang og fengselsbruk.
- Krevje evaluering av eksisterende behandlingstilbod for
rusavhengige, slik at dårlige behandlingsinstitusjonar kan
endras/leggas ned.
19. Redusert kriminalitet
Tradisjonell kriminalitet må reduseras ved å fjerne årsakene til den.
Arbeidsløyse, mangel på utdanningsplassar, sentralisering, økonomiske
og sosiale problem, spreiing av porno og annan kvinneundertrykkande
ideologi er viktige årsaker til kriminaliteten. RV arbeider for eit
samfunn der desse årsakene er fjerna, og slåst i dag for å redusere
dei så mye som råd.
Førebyggande arbeid er det viktigaste i kriminalpolitikken til Raud
Valallianse. Ungdomsklubbar, musikkskolar, idrettslag, motorklubbar og
andre frivillige foreiningar er viktige i førebyggande arbeid. Derfor
arbeider RV for betre høve til slik aktivitet. RV er for å styrke
barnevernet og bygge ut Utekontakten for å fange opp og gi hjelp til
barn og ungdom før dei får utvikla seg kriminelt.
Folk må arbeide for samhald, tette sosiale nettverk og gjensidig
ansvar der dei jobbar og der dei bur. Dette er det beste middelet mot
at menneske blir kriminelle av di dei føler seg utafor - eller ikkje
føler noen solidaritet med andre folk.
Det er bra når folk torer å bry seg på ein positiv måte når noen har
problem som kan drive dei ut i kriminalitet. Det er viktig å ta omsyn
til rettskjensla hos folk, og jobbe mot at noen skal ha fordelar av å
snyte eller utnytte andre. Særlig er det viktig å sette inn ressursar
mot økonomiske kvitsnippsbrotsverk, organisert mafiaverksemd, dei
store bakmennene i narkotikaomsetnaden og den illegale sprithandelen,
mot miljøkriminalitet, valdtekt, incest, barne- og kvinnemishandling
og grove valdsbrotsverk.
Rettsapparatet har eit klart klassestempel. Kriminaliteten til
borgarskapet med økonomisk svindel, farlig arbeidsmiljø, åtak på
demokratiske rettar og trakassering av arbeidarar blir i dag bare i
liten grad råka av loven. Og slike lovbrot blir ikkje prioriterte av
politi og rettsvesen. Lovverket og politiet sitt arbeid er retta inn
mot kriminaliteten frå "filleproletariatet" og den politiske og
økonomiske kampen til arbeidarklassen og folket. RV er for å styrke
rettsforfølginga av borgarskapet sin kriminalitet..
Ein restriktiv kriminalpolitikk med sterk bruk av fengselsstraffer
reduserer ikkje tradisjonell kriminalitet. Negativ læring inne i
fengsla, vanskar med jobb, bustad og nye venner etter lauslatinga
sementerer kriminelle mønster. RV er for å bygge ut større grad av
alternativ til fengsel, alternativ som kan hjelpe dei dømde til eit
ikkje-kriminelt liv. Slike alternativ er f.eks.
behandlingsinstitusjonar for rusgiftmisbrukarar, arbeidstrenings- og
opplæringsprosjekt kombinert med opne anstaltar og meldeplikt.
RV arbeider for å:
¡ bygge ut førebyggande tiltak som barnevern, utekontakt og
ungdomsklubbar, og vil auka stønaden til frivillige organisasjonar og
humanitære organisasjonar.
¡ bygge ut rehabiliteringstiltak som alternativ til fengsel.
Behandlings-, arbeids- og utdanningstilbod til alle rusgiftmisbrukarar
og straffedømde.
¡ gi tilbod om behandling til alle som blir dømde for incest,
seksuelle overgrep og kvinnemishandling.
¡ gi fri rettshjelp til alle som er utsette for mishandling og
seksuelle overgrep.
¡ kjempe mot bruken av høge bøter for å skremme folk frå å kjempe for
rettvise saker. Fri rettshjelp til dei som er tiltalte i samband med
politiske demonstrasjonar, aksjonar o.l.
¡ stoppe bruk av fengsling i asylsaker
¡ nedlegge dei store sentralanstaltane.
¡ heve minstealderen for fengselsstraff til 18 år, og den kriminelle
minstealderen til 16 år.
¡ heve grensa for retten til fri rettshjelp.
20. For homofil og lesbisk frigjøring
RV meiner det er ein menneskerett å kunne leve som lesbisk eller
homofil utan å bli forfølgd, mobba eller undertrykt på anna vis.
Kjærleik til eige kjønn er ein del av det menneskelige mangfaldet.
Lesber og homsar utfordrar det etablerte kjønnsrollemønstret, og har
gjort sitt for å danne alternative samlivs- og buformer. Registrert
partnerskap har sprengt rammene for den tradisjonelle kjernefamilien.
Trass i framgang i kampen for rettar, står fordommane mot lesber og
homsar framleis sterkt mellom folk flest. For mange homsar og lesber
fører dette til at dei vel å leve skjult, i frykt for å bli avslørte
og utstøytte. Dette er eit stort helseproblem. Skole og arbeidsliv vil
vere viktige arenaer for å spreie informasjon og kunnskap slik at
homsar og lesber kan leve trygt og opent.
Dei lesbiske og homofile sine organisasjonar er den viktigaste krafta
i kampen mot undertrykking og fordommar. RV stør dette arbeidet, og
vil understreke kor naudsynt det er at heterofile aktivt medverkar til
å forsvare homsar og lesber mot trakassering og diskriminering.
RV arbeider for:
¡ Oppretting av rådgivingstenester.
¡ Informasjon i skole og arbeidsliv.
¡ Framleis øyremerking av statlige midlar til hiv/aidsarbeidet, slik
at Helseutvalet for homofile kan halde fram med det førebyggande
arbeidet mellom menn som har sex med menn.
¡ At smittevernloven ikkje blir nytta slik at det førebyggande
hiv/aidsarbeidet blir dårligare, eller at hiv-positive blir utsette
for overgrep.
¡ Statlige og kommunale midlar til organisasjonane si verksemd
sentralt og lokalt.
¡ Aksept av lesbiske og homofile som omsorgspersonar for barn,
medrekna høve til adopsjon.
¡ Forsvar av partnerskapsloven.
21. For internasjonal solidaritet og frigjøring
RV jobbar for ei verd fri for undertrykking og utbytting.
I dag kviler heile verdsordninga på undertrykking og utbytting av det
store fleirtalet av folk i verda. Imperialismen si undertrykking og
utbytting av den 3. verda er, saman med dei globale miljøproblema, det
viktigaste politiske spørsmålet i vår tid. Dette er nærare analysert i
prinsipprogrammet til RV.
På nokre få år har Noreg utvikla fleire multinasjonale selskap som
investerer meir og meir i den 3. verda og dei tidligare
austblokklanda.
Gjennom media og reklameindustrien blir folk i utviklingslanda påverka
til å definere livskvalitet og levestandard slik vi gjør det i den
rike delen av verda. Derfor er det viktig at RV kjempar mot
kulturimperialismen dei vestlige landa fører gjennom reklameindustrien
og fjernsynsseriane.
I stor grad er norske investeringar i den 3. verda kamuflert som
u-hjelp gjennom blanda kredittar og parallellfinansiering. Dei er ≥g
tilpassa politikken til Verdsbanken. RV vil avsløre denne typen
imperialisme.
RV arbeider for:
¡ Stønad til folka sin kamp for nasjonal frigjøring og sjølstende.
Dette inneber m.a. solidaritetsarbeid med ei rekke nasjonale
frigjøringsrørsler i den 3. verda.
¡ Stønad til kampen for demokrati, miljø og sosial frigjøring over
heile verda.
¡ Ein proletarisk internasjonalisme der arbeidarar og undertrykte
sluttar seg saman mot kapitalismen og imperialismen. For ein
"grasrotinternasjonalisme" med samarbeid og aksjonseinskap mellom
venstreparti, fagrørsler, kvinne- og miljøorganisasjonar osv.
¡ Kamp mot norsk imperialisme. Mot norsk medlemskap i imperialistiske
samanslutningar. Noreg må oppgi dei territorielle krava i Antarktis.
Nei til næringslivsstønad utkledd som u-hjelp. Nei til norsk eksport
av miljøøydeleggande prosjekt. Nei til investeringar som utnyttar
dårlige sosiale tilhøve i den 3. verda. Nei til sexturisme.
¡ Sanering av gjelda land i den 3. verda har til Noreg. Noreg må gå
inn for tilsvarande sanering av gjelda dei har til Verdsbanken og IMF.
Noreg må trekke attende vilkåret om at land som får u-hjelp må følgje
strukturtilpassingsprogrammet til Verdsbanken og IMF. Dette programmet
råkar dei fattigaste av de fattige. All hjelp skal gis som
vilkårslause gåver, eller som langsiktige og rentefrie lån, og dei
skal komme dei undertrykte og fattige til gode. Handelsavtalar som
fremmar import frå u-land når dette tener utviklinga til folk og miljø
i desse landa.
¡ ┼ avsløre imperialistisk ideologi som er eit hinder for å bygge ein
likeverdig og respektfull allianse mellom folk i verda.
¡ Samarbeid med EU-motstandarar i andre land, i og utanfor EU.
Utveksle erfaringar og samarbeide om sams aksjonar og tiltak. Dette
gjeld både som parti og gjennom partikameratar som tar initiativ til
slikt samarbeid i andre organisasjonar dei jobbar i, som fagrørsle,
kvinnerørsle, miljørørsle, bondeorganisasjonar osb.
- At Noreg ikkje skal delta i såkalla humanitære intervensjonar.
(Sjå elles landsmøtevedtak om norsk imperialisme)
22. Forsvars- og militærpolitikk
RVs militærpolitikk bygger på forståinga av at ein ikkje får fred i
verda før hovudårsaka til krig ù imperialismen ù er fjerna. Derfor:
¡ RV stør breie nasjonale og sosiale frigjøringsrørsler som må gripe
til våpen.
¡ RV kjempar mot krigar der imperialistiske land, eller regionale og
lokale krigshissarar, rivaliserer seg imellom og der menneska blir
reduserte til kanonføde.
¡ RV støttar alle krav om atomnedrusting og forbod mot ABC-våpen, og
stør ≥g andre nedrustingskrav retta mot dei imperialistiske
stormaktene.
¡ RV arbeider for at det skal bli så vanskelig som råd er å nytte det
borgarlige militærapparatet imperialistisk eller innetter mot folk i
Noreg.
¡ RV krev tiltak i retning av eit mye billigare, meir defensivt og
geriljaorientert forsvar.
¡ RV vil forby landminer.
Mot imperialistiske militæralliansar
NATO-medlemskapen knyter Noreg til USAs militærstrategi. Dette styrker
ikkje norsk sjølstende, men tener som stønad til dei økonomiske og
militære ambisjonane til USA. EU har gjort til mål å gjøre Vestunionen
(VEU) til ein aktiv militær reiskap for seg. Det at Noreg er assosiert
medlem i VEU, forsterkar den usjølstendige rolla Noreg har hatt
gjennom NATO-samarbeidet. Noreg blir fastare knytt til Tyskland og
Frankrike, og blir samstundes medansvarlig for ein militærstrategi med
brodd mot den 3. verda.
RV vil:
¡ Melde Noreg ut av NATO og seie opp den assosierte medlemskapen i
Vestunionen.
¡ Gå mot stormaktene si førehandslagring av materiell i Noreg - og mot
NATO-øvingar på norsk jord. Stø alle framlegg som i praksis inneber at
det norske militærapparatet blir mindre knytt til NATO.
¡ Foreslå ein lov som forbyr bruk av norske styrker utanfor Noreg,
sett bort i frå som fredsvernande styrker i konfliktområde der alle
partar godkjenner at dei er til stades. Ikkje eitt øre, ikkje ein mann
til imperialistiske militæraksjonar.
¡ Oppløysa den norske IRF styrken (Imediate Reaction Force). Som eit
minimum: oppheving av stortingsvedtak som gjør at styrken ikkje kan
delta i aksjonar utan FN-mandat.
For eit sterkt, nasjonalt og uavhengig forsvar !
Som eit ledd i forsvaret av norsk sjølråderett, er RV tilhengarar av
eit sterkt, nasjonalt og uavhengig forsvar som er grunna på
konvensjonelle våpen. Ryggrada i dette forsvaret må vere
vernepliktsordninga.
Den omlegginga av forsvaret som skjer nå, fører til at stadig fleire
element i vernepliktsordninga blir rivne sund. Dermed svekker ein høva
for langvarig motstand, mens det blir lettare å sette inn norske
styrker i imperialistiske aksjonar eller mot grupper innetter i Noreg.
Den rådande doktrinen som føreset hjelp utanifrå, gir eit einsidig
skalforsvar - strukturert av flyplassane. I fall slik hjelp utanifrå
ikkje skulle komme, vil heile det nåverande forsvarskonseptet bryte
saman. Dette vil gjøre det vanskelig med eit forsvar over tid.
RV krev:
¡ Omprioritering frå oppgraderingsprogrammet for F-16-flya, til
investeringar som gir større mobilitet.
¡ Omprioritering frå det vedtatte programmet for stormpanservognene,
til større evne til kjemping mot panservogner.
¡ Tiltak i retning av eit mye billigare, meir effektivt og
geriljaorientert forsvar.
¡ Verneplikt for kvinner, med full tilgang til mobiliseringshæren.
Utbygging av barnehagar og anna for å lette kvinnelig deltaking i
forsvaret.
For demokratiske reformer
Militærapparatet utgjør den viktigaste delen av valdsapparatet til den
borgarlige staten. Dette kjem til uttrykk ved at ei rekkje
unntakslovar gjeld for bruken av militære styrker, krigsrett osv.
Ikkje bare i krig, men "når krig trugar" ≥g. Det syner seg gong på
gong at militærapparatet, f.eks. den militære overvakingstenesta, dreg
seg unna t.o.m. tradisjonell parlamentarisk kontroll. Derfor er det
viktig å kjempe for demokratiske reformer av militærapparatet i
fredstid:
Full rett til politisk verksemd:
¡ Avskaffing av helseplikt, blind lydnad og distinksjonar mellom
vernepliktige. Reell medavgjersle for dei vernepliktige i den daglige
drifta.
Styrk den sivile vernebuinga (beredskapen)
¡ Sivil vernebuing skal fungere for folk i høve til ulykker og
katastrofar både i freds- og krigstid. Den sivile vernebuinga i Noreg
er katastrofalt dårlig. Utan ei utbygd sivil vernebuing vil det
militære forsvaret falle saman av mangel på mat, drivstoff, materiell,
reparasjons- og sjukehuskapasitet. Mangelen på sivilforsvarstiltak vil
føre til store lidingar som kunne ha vore unngått.
RV arbeider for:
¡Tilfluktsrom der kvar innbyggar har sin plass i dei kommunane som har
utbyggingsplikt.
¡ Oppbygging av korn- og kraftf⌠rlager i kommunane.
¡ Sikring av eitt års energiforsyning for jordbruket, med
desentraliserte lager.
¡ ┼ følgje opp norsk lov slik at helsevesenet får ein vernebuingsplan
som kan duge.
¡ Utarbeiding av eit oversyn over vernebuingsverksemder (konfeksjon,
farmasi, næringsmiddel etc), og ein plan for trygging av produksjon
som er naudsynt for vernebuinga.
¡ At det blir gjennomført regelmessige og realistiske
sivilforsvarsøvingar.
¡ At sivile tenestepliktige, som av overtyding nektar militærteneste,
må få høve til opplæring og organisering i sivile motstandsformer og
teknikkar.
¡ Retten til politisk militærnekting.
23. Forsvar og utvid dei demokratiske rettane
Eit demokratisk sosialistisk samfunn som RV slåst for, vil seie ei
kraftig utviding av dei demokratiske rettane, og at folket reelt får
makta i samfunnet. Under kapitalismen arbeider RV for å forsvare og
utvide dei demokratiske rettane, og for å avsløre og kjempe mot
korrupsjon, maktkonsentrasjon og maktmisbruk.
Folk i Noreg har viktige demokratiske rettar som tale-, prente- og
organisasjonsfridom, og røysterett ved hemmelige val der ein kan velje
mellom fleire parti. Også prinsippa i offentligheitslova,
forvaltingslova, streikeretten og rettstryggleiken er grunnleggande
demokratiske rettar. Desse rettane er ikkje sjølsagde i store deler av
verda, og ein må slå ring rundt dei. Men rettane er avgrensa, utsett
for innskrenkingar og ikkje like for alle klassar og grupper i folket.
Borgarskapet sitt med makta og styrer samfunnet etter sine interesser,
trass i demokratiske val. Arbeidsplassar og heile lokalsamfunn blir
lagde ned, stikk i strid med folkeviljen. Da er det profittjakta og
ikkje demokratiet som avgjør. Plyndringa av naturressursane og
øydelegginga av livsgrunnlaget er eit anna eksempel som viser kor
avgrensa demokratiet er under kapitalismen.
Høva til å nytte ytringsfridomen er ikkje lik for eigarane av
Aftenposten og hjelpepleiaren. Kapital er avgjørande for å få høve til
å spreie ytringane. Det gjeld alle typar media, organisasjonar og
einskildpersonar. Retten til ytring er formelt lik for alle, men det
er eit hav mellom dei høva ulike grupper har til å nytte
ytringsfridomen.
De sterke avgrensingane i streikeretten er ei viktig innskrenking i
dei demokratiske rettane. Streik er eitt av dei få sterke maktmidla
arbeidsfolk har i dag, men gjennom lovverket og Stortinget sin praksis
med tvungen lønnsnemnd, er det få høve til lovlig streik. Derfor er
det naudsynt å trasse lovverket for å nytte den demokratiske retten
streik er.
Den innvandrings- og asylpolitikken norske styresmakter fører, er ei
sterk innskrenking av dei demokratiske rettane. Politiet sine aksjonar
mot svarte for å kontrollere om dei har opphalds- og arbeidsløyve er,
i tillegg til å vere eit grovt rasistisk overgrep, også eit trugsmål
mot dei demokratiske rettane i heile samfunnet.
Leiinga i Arbeidarpartiet og politiet har samarbeidd om å overvake
opposisjonen i fagrørsla og den politiske venstresida. RV støttar alt
arbeid for å komme til botn i alle sidene ved denne overvakinga, og
for å avsløre at overvakinga held fram.
Politiet sine brutale aksjonar mot demonstrantar og høge bøter for
ulovlige demonstrasjonar er åtak på ytringsfridomen, og vil få
alvorlige følgjer om dei får halde fram.
Dei siste åra er det avslørt mye snusk, korrupsjon og vanstyre i den
offentlige forvaltinga og i det politiske systemet. Av di det har vore
ei rådande oppfatning at slikt ikkje fins i Noreg, har korrupte
politikarar og byråkratar hatt særskilt gode arbeidstilhøve. Når
toppolitikarar og toppbyråkratar blir eit eige sosialt sjikt som lever
i økonomisk overflod, åtskilt frå kvardagen til folk flest, er
grunnlaget lagt for at maktmisbruk og korrupsjon skal vekse fritt.
Kommuneloven frå 1994 har lagt grunnlaget for ytterligare
innskrenkingar i det lokale demokratiet. RV går mot reduksjon i talet
kommune- og fylkestingsrepresentantar, og ønskjer at dei folkevalde
organa skal vere mest mulig representative. RV går mot at
lokalpolitikken blir meir og meir dominert av eit sjikt
heiltidspolitikarar, mot budsjettprosedyrar som hindrar
interessegrupper i å engasjere seg - og mot rammelovar utan minstekrav
og -rettar. RV er for at dei valde representantane får gode
arbeidstilhøve og fri frå jobb når det er naudsynt, med dekking av
tapt arbeidsforteneste. Dette vil seie mye for småbarnsforeldra,
særlig kvinnene. RV trur ≥g at dette vil kunne motverke utviklinga i
retning av heildagspolitikaren, og motverke politikarflukta.
Det viktigaste åtaket på demokratiet i Noreg er forsøket på å få Noreg
inn i EU. Ein full EU-medlemskap vil seie å selje norsk sjølråderett,
og å gi frå norske folkevalde organ høvet til å fatte avgjerder på
vesentlige område. Gjennom å vedta E╪S-avtalen gjorde Stortinget eit
politisk kupp. Dette er eit skoleeksempel på det udemokratiske styret
til borgarskapet.
RV arbeider for:
¡ Opne møte i alle offentlige styringsorgan (Bare unntak for sosiale
nemnder når dei handsamar klientsaker).
¡ Tvungen registrering av, og full offentligheit om alle styreverv,
aksjepostar, økonomiske godtgjersler og organisasjonsverv for alle
politikarar i kommunestyre, fylkesting, Storting og regjering.
¡ At alle førebuande saksdokument til kommunestyre og kommunale utval
skal vere offentlig tilgjengelige, bare med dei unntaka som kjem av
personvernet i helse- sosialsaker.
¡ Større høve for lokalpolitikarar til å utføre vervet sitt gjennom å
vere deltidspolitikar. Vi går mot fleire heiltidspolitikarar, og i mot
reduksjonen av talet på representantar i kommunestyre og fylkesting.
¡ Utviding av streikeretten til å gjelde ved lokale forhandlingar ≥g,
oppheving av fredsplikten og mindre høve til å vedta tvungen
lønnsnemnd. Alle avgrensingar i den lokale forhandlingsretten må
opphevas.
¡ Ei lov om arbeidarkontroll i både offentlige og private verksemder.
Dei tillitsvalde skal ha rett til å undersøkje alt som gjeld økonomi
og rekneskap hos arbeidsgivaren. For arbeidsgivaren skal det vere
straff for å mobbe eller trakassere dei som gjør bruk av denne retten.
¡ Utvida rett til demonstrasjonar. Ingen avgrensingar av kor mange
demonstrantar som er tillatte. Bøteterroren mot demonstrantar må
stoppas.
¡ Retten til å stoppe miljøfiendtlige tiltak og inngrep i naturen
dersom miljøskadene ikkje er utgreidde, og dersom det ikkje er sett i
verk tiltak som veg opp for skadane.
¡ Auka pressestøtte som sikrar mangfaldet i pressa.
¡ Offentlig støtte til nærradiostasjonar som sikrar organisasjonar
rett til ytring over eteren.
¡ Røysterett for innvandrarar ved stortingsval etter same regler som
gjeld ved kommune- og fylkestingsval.
¡ At innskrenkingane i folkestyret og folk sine rettar som ligg i
kommunelova av 1994, må stoppas.
¡ ┼ avskaffa kongedømet.
--------------------------------------------------------------------------