Aftenposten Interaktiv gjengir her Senterpartiets, Kristelig
Folkepartis og Venstres fellesbemerkninger til innstillingen om
Regjeringens langtidsprogram i sin helhet.
* 2.2.2. Sentrumsalternativet - Vilje til ansvar
* 2.2.2.2 Et trygt verdigrunnlag
* 2.2.2.3 Styrk folkestyret
* 2.2.2.4 Kultur og tradisjon
* 2.2.2.5 Utdanning og forskning
* 2.2.2.6 Familien - den grunnleggende sosiale enhet
* 2.2.2.7 Hovedlinjene i den økonomiske politikken
* 2.2.2.8 Fra oljeøkonomi til allsidig næringsliv
* 2.2.2.9 Et styrket fellesskap
* 2.2.2.10 Trygghet i hverdagen
* 2.2.2.11 Miljø og langsiktig ressursforvaltning
* 2.2.2.12 Internasjonalt samarbeid og solidaritet
2.2.2. Sentrumsalternativet - Vilje til ansvar
2.2.2.1. Sentrumsalternativet
Komiteens medlemmer fra de tre sentrumspartiene, Magnhild Meltveit
Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad fra Senterpartiet, Odd
Holten og Einar Steensnæs fra Kristelig Folkeparti og Lars Sponheim
fra Venstre, legger med dette fram en fellesmerknad til
langtidsprogrammet som dokumenterer det nære politiske fellesskapet
mellom de tre partier.
Merknaden er utformet med full respekt for de enkelte partiers
program, standpunkter og egenart, og er ikke et forsøk på å
forskuttere regjeringsforhandlinger. På de områdene hvor partiene har
ulike standpunkter vises det til de respektive partiers program. Ved
en regjeringsdannelse vil partiene i fellesskap finne fram til
samlende løsninger på de områder hvor man i dag har forskjellige
politisk opplegg.
Sentrumspartiene viser til at den sittende regjering utgått fra
Arbeiderpartiet ikke ivaretar de store utfordringene Norge står
overfor når det gjelder å hegne om et verdimessig holdbart grunnlag
for politikken, styrke folkestyret, ivareta samfunnssolidariteten og
legge til rette for en langsiktig og trygg forvaltning av miljø og
ressurser.
Sentrumspartiene viser til at Arbeiderpartiet i påfallende mange saker
av stor betydning og med vidtrekkende langsiktige konsekvenser har
valgt å hente støtte hos Høyre og Fremskrittspartiet.
Med bakgrunn i dette framstår en regjering utgått av de tre
sentrumspartier som et helhetlig alternativ til den sittende
mindretallsregjeringen utgått fra Arbeiderpartiet. Samarbeidet mellom
sentrumspartiene under behandlingen av langtidsprogrammet er å
oppfatte som et uttrykk for vilje til aktivt å arbeide for et
regjeringsskifte og vilje til å gå inn i forhandlinger om en politisk
plattform for en sentrumsregjering.
Regjeringen Jaglands politikk har vist seg å bli en direkte
videreføring av regjeringen Harlem Brundtlands politiske linje.
Regjeringen har i St. meld. nr. 4 for 1996-97 om Langtidsprogrammet
for perioden 1998-2001 valgt seg bildet ½det norske hus╗ som ramme for
sitt forslag til politiske strategier.
Om begrepet "det norske hus" skulle være meningsfylt, måtte det være
som en beskrivelse av landet vårt og samfunnet som er bygget opp
gjennom flere hundre år. Regjeringen legger i liten grad en slik
forståelse til grunn for sitt langtidsprogram, og sentrumspartiene vil
i det videre legge til grunn en annen tilnærming og strategi i sin
langtidsplanlegging, som presentert i denne fellesmerknad.
Sentrumspartiene vil satse på å bevare og videreutvikle de ressurser
som ligger i norsk kultur og tradisjoner, men i et åpent og solidarisk
internasjonalt samarbeid.
2.2.2.1. Sentrumsalternativet - vilje til ansvar
Sentrumspartiene mener det er behov for en alternativ politisk kurs og
vil legge følgende hovedlinjer og prinsipper til grunn for en felles
og helhetlig politikk:
1. Et trygt verdigrunnlag.
Norges nasjonale og kristne kulturarv skal videreformidles til nye
generasjoner, bl.a. ved å fastholde grunnskolens kristne
formålsparagraf. Menneskeverdet må ikke krenkes. Den økende
materialisme må motarbeides. Vekst er ikke å forbruke mer, men å
forvalte bedre.
2. Styrket folkestyre.
Et levende folkestyre forutsetter innflytelse for de mange og
spredning av makt, kapital og eiendom. Den økende konsentrasjon av
kapital og makt må derfor begrenses og folkelig innflytelse sikres
gjennom økt deltagelse. Et desentralisert samfunn er en forutsetning
for et levende demokrati.
3. Kultur og tradisjon.
Kulturens betydning for individ og samfunn må oppvurderes. De
frivillige organisasjonene
(den tredje sektor) må gis muligheter til å spille en mer sentral
rolle som kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Kirken må som
trossamfunn ha frihet til å være bekjennende og diakonalt arbeidende
og slik være inkluderende for folk i ulike livssituasjoner. Samarbeid,
respekt og toleranse skal prege vår flerkulturelle hverdag.
4. Utdanning og forskning.
Utdanning og forskning er investering i framtida. Retten til utdanning
skal være lik for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, bosted, kjønn og
økonomi. Skolen må rustes opp både gjennom bedre lokaliteter,
oppdaterte læremidler og bedre etterutdanning av lærere.
Studiefinansieringen bedres bl.a. ved å øke stipendandelen til 40 %.
Forskningen må styrkes som et ledd i arbeidet for å utvide vårt lands
totale kunnskaper og kompetanse.
5. Familien - den grunnleggende sosiale enhet.
Familien og det levende nærmiljøet skal være en viktig del av det
sosiale nettverket. Det må gis reell valgfrihet når det gjelder
omsorgen for små barn, bl.a. gjennom økte kontantoverføringer og
tilbud om barnehageplass for alle som ønsker det. Enslige forsørgere
må gis bedre vilkår bl.a. gjennom økt overgangsstønad.
6. En solid samfunnsøkonomi.
Hovedmålet for den økonomiske politikken skal være en langsiktig og
forsvarlig forvaltning av landets ressurser, rett til arbeid og en
rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Nasjonalt eierskap må sikres
når det gjelder landets naturressurser, nøkkelbedrifter og viktige
finansinstitusjoner. Styringsmidler som konsesjonslover og
stimuleringstiltak må brukes aktivt for å sikre en slik utvikling. For
å kunne forsvare velferdsstaten og tilby bedre fellesskapsløsninger må
det offentliges inntekter sikres. Det inntektspolitiske samarbeidet må
videreføres med større vekt på en rettferdig fordeling.
7. Fra oljeøkonomi til allsidig næringsliv.
Fastlands-Norge må settes bedre i stand til å overta en større del av
verdiskapningen når oljeinntektene minker. Tempoet i oljeutvinningen
må dempes både av hensyn til vår oljeavhengighet, miljøet og kommende
generasjoner. De små og mellomstore bedriftene må gis bedre
rammevilkår for å trygge sysselsetting og økt verdiskapning i
fastlandsøkonomien.
Delingsmodellen endres som ledd i en slik strategi. Privat initiativ
må stimuleres bl.a. gjennom forenkling av regelverk og et modernisert
offentlig tjenestetilbud. Primærnæringene
må gis bedre vilkår, både som del av et allsidig næringsliv og som
basisnæringer i distrikts-Norge. Den landbaserte industrien må sikres
trygge og langsiktige rammevilkår bl.a. gjennom kraft på rimelige og
langsiktige vilkår.
8. Et styrket fellesskap
Utviklingen mot økte forskjeller i samfunnet må motarbeides og snus
gjennom en aktiv fordelingspolitikk. Den sterke sentraliseringen
krever en ny distriktspolitikk med større vilje til desentralisering
og et offentlig tjenestetilbud som kan gi like levekår i hele landet.
Kommunikasjonene må bygges ut for å styrke næringslivet i distriktene
og sikre målet om et stabilt bosettingsmønster i Norge. De eldre må
sikres en verdig alderdom og de funksjonshemmede gis bedre levekår.
Ordningen med omsorgslønn må bygges ut og delfinansieres av staten.
Helse- og omsorgssektoren må styrkes, samtidig som det legges økt vekt
på forebyggende tiltak. Helsekøene må reduseres gjennom et bedre
sykehustilbud. Det er særlig viktig å styrke psykiatrien.
Minstepensjonene må økes og bostøtteordningene bedres som ledd i en
aktiv fordelingspolitikk.
9. Trygghet i hverdagen.
╪kt voldsbruk og økt kriminalitet må bekjempes både gjennom trygge og
utfordrende nærmiljøer, holdningsskapende tiltak og et effektivt
politi som blir tilført tilstrekkelige ressurser til å skape større
trygghet i folks hverdag. Kampen mot internasjonal kriminalitet må
skjerpes bl.a. gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt
politisamarbeid. Sentrumspartiene går imot Schengen-avtalen som
innebærer svekket grensekontroll innen Schengen-området. ╪kt
oppdagelsesrisiko, effektiv etterforskning, rask oppklaring og
domsavsigelse og umiddelbar avsoning av straff må være viktige mål for
kriminalitetsbekjempelsen.
10. Miljø og langsiktig ressursforvaltning.
Norges rike naturressurser må forvaltes ut fra prinsippet om en
bærekraftig utvikling.
Våre internasjonale klimaforpliktelser må etterleves. Sentrumspartiene
går imot planene om to gasskraftverk på Vestlandet da disse er
uforenlige med våre nasjonale mål om utflating og reduksjon av
CO2-utslippene. En større del av vårt energibehov bør dekkes av enøk
og alternative fornybare energikilder, bl.a. bioenergi. Det
iverksettes nasjonale strategier for å sikre ren mat, ren luft og rent
vann. Et redusert oljeutvinningstempo må også ses i lys av våre
internasjonale miljøforpliktelser og hensynet til kommende
generasjoners valgmuligheter.
11. Internasjonalt samarbeid og solidaritet.
Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk skal fortsatt forankres i NATO.
Utvidelsen av NATO må skje bl.a. i kombinasjon med avtaler med
Russland for å unngå ny spenning og nye skillelinjer i Europa.
Hensynet til menneskerettighetene må tillegges økt vekt i vår
handelspolitikk. Norsk bistand til utviklingslandene økes til 1 % av
BNI i kommende fireårsperiode.
Folkeavstemningen i 1994 om norsk EU-medlemskap må respekteres.
Sentrumspartiene går imot norsk medlemskap i Den Europeiske Unionen.
E╪S-avtalen danner hovedgrunnlaget for Norges forhold til EU og
EFTA-landene. Sålenge det er et flertall i Stortinget for E╪S-avtalen
vil sentrumspartiene legge avtalen til grunn for Norges samarbeid med
EU i et eventuelt regjeringssamarbeid. Sentrumspartiene går inn for en
nasjonal, selvstendig og aktiv vurdering av det regelverk som følger
av E╪S-avtalen, herunder bruk av veto, når viktige nasjonale
interesser står på spill.
2.2.2.2 Et trygt verdigrunnlag
Sentrumspartiene vil understreke viktigheten av et solid
verdifundament for samfunnet.
Sentrumspartiene mener Regjeringens langtidsprograms største mangel er
at det savner verdiforankring. Sentrumspartiene vil føre en politikk
som skal være fast forankret i vår nasjonale og kristne kulturarv. I
Langtidsprogrammet sies det at verdiene som ligger til grunn for
fremtidens samfunnsbygging "blir til i samhandling mennesker i mellom"
og at verdiene "blir reflektert i de politiske veivalg som gjøres".
Sentrumspartiene avviser et slikt verdimessig relativistisk grunnlag
for politisk styring og langtidsplanlegging.. Demokratiets formelle
spilleregler, teknokrati og styringserfaring kan ikke erstatte de
grunnleggende normer og verdier som er evige og allmenngyldige.
Sentrumspartiene mener at regjeringen med sin verdinøytrale uttalelse
i langtidsprogrammet avslører en holdningsløshet.
Sentrumspartiene mener at langtidsplanlegging krever at man først tar
stilling til hva som er rett og galt og at man deretter foretar
politiske veivalg. Dette gir politisk motkraft i forhold til et
kaldere og hardere samfunn, verdsliggjøring, rotløshet og generelt
svekkede moralske holdninger og etiske krav. Et solidarisk og humant
samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, har omsorg
for de svakeste og tar ansvar for andre, for miljøet og for kommende
generasjoner. Det er derfor viktig å styrke de institusjonene som er
formidlere av disse etiske og medmenneskelige verdiene. Mennesket skal
stå i sentrum for samfunnsbygging og prinsippet om det enkelte
menneskets uerstattelige verdi uansett kjønn, religion, legning,
funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet skal legges
til grunn.
Regjeringen betegner økonomi og verdiskapning som selve "grunnmuren" i
det norske hus. Etter sentrumspartienes oppfatning må det imidlertid
være de menneskelige og kulturelle verdiene som skal utgjøre denne
"grunnmuren". Den materielle velferden må hele tiden styres i forhold
til de mål og verdier som skal legges til grunn for
samfunnsutviklingen.
Sentrumspartiene vil slå ring om et levende folkestyre som gir lik
mulighet til politisk innflytelse i stedet for maktkonsentrasjon på få
hender. Vi vil sikre de vilkår et reelt demokrati forutsetter; slik
som personlig frihet og sosial rettferdighet. Men skal demokratiets
beslutningsform resultere i et godt samfunn, må den preges av
mennesker som ikke bare jager etter egen interesse, men etter felles
interesse.
Sentrumspartiene vil understreke at det er mennesket og de
menneskelige behov som skal stå i sentrum for en god samfunnsbygging.
Mange av de største utfordringene gjelder dekning av behov av
ikke-materiell art. Sentrumspartiene tar avstand både fra et
sosialdemokratisk syn som oppfatter mennesker først og fremst som
individer med materielle behov, og høyre-liberalistiske oppfatninger
av menneskene først og fremst som aktører i et marked.
Sentrumspartiene har som utgangspunkt at mennesker kan og vil være
aktive deltagere i samfunnet.
Sentrumspartiene har merket seg at regjeringens langtidsprogram
omtaler arbeidskraft primært som ressurs for næringslivet.
Arbeidslivets betydning for det enkelte individs velferd må gis større
oppmerksomhet, og hensynet til å kunne ivareta omsorgsoppgaver f.eks.
i en småbarnsperiode krever mer fleksible regler og praksis.
Sentrumspartiene tar opp kampen mot sorteringssamfunnet. Nye
holdninger i samfunnet tar utgangspunkt i et ønske om å kalkulere
verdien av et menneske, eller avveie verdien av et menneske, i forhold
til et annet. Både forskning på aborterte foster, genteknologiske
eksperimentering med mennesker og såkalt innvandringsregnskap, er
eksempler på dette. Lønnsomhets-, nytte- og verdivurderinger av
mennesket er etter vårt syn et overgrep overfor det ukrenkelige i
mennesket.
Sentrumspartiene har i disse viktige spørsmålene i hovedsak
sammenfallende standpunkter. På flere av områdene skiller denne
politikken seg fra både Arbeiderpartiets og Høyres. Derfor utgjør
sentrumspartiene et "tredje tyngdepunkt" i norsk politikk.
Sentrumspartiene ønsker en samfunnsutvikling med større vekt på de
kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering bygd på mindre
enheter som familie- og nærmiljø, og en mer rettferdig fordeling såvel
nasjonalt som internasjonalt.
Den rike del av verden kan ikke fortsette en politikk med en vekst som
fører til stadig økende forbruk av ikke-fornybare ressurser med
tilhørende forurensning. Både nasjonale og internasjonale tiltak må ta
sikte på å motvirke dette.
Sentrumspartiene viser til at regjeringen har valgt å la tradisjonell
materialistisk tenking og økonomiske mål dominere
langtidsplanleggingen i stedet for å gi den en verdimessig begrunnet
politisk målsetting. Manglende verdiforankring gir også grunn til uro
mht. hvilket samfunn dagens politiske kurs vil gi.
2.2.2.3 Styrk folkestyret
Sentrumspartiene viser til at folkestyre innebærer et styresett med
innflytelse for de mange og spredning av makt, kapital og eiendom.
Sentrumspartiene mener at et levende demokrati med bred deltakelse er
grunnleggende for å møte de store utfordringene i samfunnet. Det er
gjennom folkelig engasjement og folkevalgt styring vi best kan løse
miljøproblemer, få flere i arbeid, sikre utjevning mellom grupper,
regioner og land, sikre nasjonal og lokal råderett over
naturressursene, og norsk eierskap i næringslivet.
I dag ser vi at folkestyret er under press. Beslutninger overføres i
økende grad til markedet, til kapitalsterke privatpersoner,
organisasjoner, byråkrater og andre som ikke står til ansvar overfor
folket i valg. Dette fører til sviktende tillit, følelse av avmakt og
mindre engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest.
Dersom viktige politiske målsettinger skal ivaretas må markedet
korrigeres gjennom styring fra folkevalgte organer. Skal viktige
samfunnsinteresser som hensynet til miljøet og sosial og geografisk
fordeling sikres, kan ikke utviklingen overlates til markedskreftene
alene.
Et desentralisert samfunn er en forutsetning for å virkeliggjøre et
reelt folkestyre. Skal folk føle ansvar og kunne utøve demokratiske
rettigheter, må omgivelsene være så oversiktlige at den enkelte har
mulighet til å engasjere seg.
En politikk som skal bidra til å oppfylle de samfunnsmål
sentrumspartiene går inn for, krever vilje til styring og
samfunnssolidaritet. Dette var en av hovedårsakene til at
sentrumspartiene avviste norsk medlemskap i EU, og legger dette til
grunn for sin politikk.
Lokalt sjølstyre
Sentrumspartiene mener at det er en forutsetning for et styrket lokalt
sjølstyre at de økonomiske rammebetingelsene bedres. Offentlig sektor
må sikres ressurser og stabile inntekter som fordeles slik at
folkevalgte organer på ulike nivå gis mulighet til å løse sine
oppgaver.
Større reell makt til folkevalgte organer, ikke minst i kommuner og
fylkeskommuner, er en forutsetning for at folk skal finne det
meningsfylt å engasjere seg i politisk arbeid og ta ansvar for
samfunnsutviklingen. Arbeidet i folkevalgte organer må foregå slik at
folk gis innsyn i arbeidet og mulighet til innflytelse over de
beslutninger som tas. Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres,
bl.a gjennom en forenkling av lover og regler. Et reelt kommunalt
selvstyre innebærer at kommunene velger ulike løsninger ut fra lokale
behov. På viktige områder kan det imidlertid være nødvendig med
nasjonale standardkrav. Dette gjelder blant annet helse- og
sosialsektoren, miljø, utdanning og likestilling.
╪kt offentlighet
┼penhet må være noe selvfølgelig og noe som praktiseres til daglig.
Sentrumspartiene ser med stor bekymring på det store antall saker der
statsforvaltningen nekter innsyn i dokumenter etter at begjæring er
fremsatt. En aktiv etterlevelse av Offentlighetsloven og en forsiktig
og korrekt bruk av unntakshjemlene er ikke bare en forutsetning for et
trygt og åpent samfunn der innbyggerne kan ha tillit til det
offentlige men også et viktig verktøy for at media kan stå for et
positiv bidrag i samfunnsdebatten. Sentrumspartiene mener at dagens
omfattende bruk av fullmaktsbestemmelsene som gir unntak fra
offentlighet krever en revisjon av Offentlighetslovens bestemmelser.
Forholdet til ny EU-lovgivning
Sentrumspartiene har ulikt syn på E╪S-avtalen. Så lenge det er
flertall i Stortinget for E╪S-avtalen, vil sentrumspartiene legge
avtalen til grunn for Norges samarbeid med EU i et eventuelt
regjeringssamarbeid. Avtalen forutsetter gjensidig markedsadgang, like
konkurranseregler og fri bevegelse av varer, tjenester og personer.
Sentrumspartiene går inn for en nasjonal, selvstendig og aktiv
vurdering av det regelverk som følger av E╪S-avtalen, herunder bruk av
veto når viktige nasjonale interesser står på spill. Avtalen regulerer
tilfeller der det er EFTA-land som ikke ønsker å adoptere nye
EU-direktiver. Norge må være villig til å bruke dette regelverket,
jfr. merknadene under kap. om internasjonalt samarbeid og solidaritet.
Sentrumspartiene går imot at Norge skal tiltre Schengen-samarbeidet.
Det er betenkelig at Schengen-avtalens regler om taushetsplikt om
dokumenter og forhandlinger er vide og vage, og gjør offentlig debatt
og parlamentarisk kontroll vanskelig. Sentrumspartiene går imot den
institusjonelle løsning samarbeidsavtalen med Schengen legger opp til
for Norges deltagelse i samarbeidet. Det er nødvendig å drøfte
prinsipielle grenser for Grunnlovens regler om suverenitetsavståelse.
Sentrumspartiene viser videre til de sterke personvernmessige
betenkeligheter som Schengen- avtalen reiser.
Et sterkere personvern
Informasjonssamfunnet fører med seg økt innsamling og lagring av
informasjon og sammenkobling av ulike datakilder. Dette skaper nye
utfordringer for personvernet. Sentrumspartiene vil legge til grunn to
viktige prinsipper for et styrket personvern: For det første skal den
enkelte i størst mulig grad ha anledning til å bestemme over bruk og
gjenbruk av informasjon om en selv. For det andre må det alltid finnes
anonyme alternativ til kortbruk, brikker o.l. i forbindelse med
dagligdagse gjøremål som bruk av telefon, passering av bomringer eller
betaling av varer og tjenester. Det skal være mulig å ikke legge igjen
elektroniske spor.
Sentrumspartiene går inn for en styrking av Datatilsynet, både når det
gjelder ressurser og en mer uavhengig stilling i forhold til
Justisdepartementet. Sentrumspartiene vil også få fortgang i arbeidet
med å etablere et eget sertifiseringsorgan for sikre dataløsninger og
stramme inn regelverket for optisk overvåking.
Personvernet kommer ofte i konflikt med andre formål. Sentrumspartiene
vil legge til grunn at det skal svært tungtveiende argumenter til for
at personvernet skal vike. Det må etableres ordninger som både tar
hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll og hensynet til
enkeltmenneskets rett til personvern.
Sentrumspartiene er mot at geninformasjon skal kunne brukes i
forsikringssaker eller i arbeidsforhold.
2.2.2.4 Kultur og tradisjon
Kultur utvikler mennesker og bidrar til å styrke felles verdier og
identitet i samfunnet. Sentrumspartiene ser på kristendommen og den
kristne kulturarv som fundamentale deler av felleskulturen
Sentrumspartiene vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til
profesjonelle kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til
trivsel og kilde til inspirasjon. Vi trenger mer enn noensinne åpne og
trygge mennesker. Kultur skaper glede og positiv livsutfoldelse i
nærmiljøet gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet.
Sentrumspartiene mener at fysiske møteplasser er en viktig
forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det statlige tilskuddet
til kulturbygg utløser langt større midler lokalt. Det er
fylkeskommuner, kommuner, andelslag/stiftelser og foreninger som står
for bygging og drift av lokale og regionale kulturbygg, men statens
bidrag må økes.
De nasjonale kulturinstitusjonene er viktige for å vitalisere
kulturlivet. Det samme gjelder lokale og regionale teatre, orkestre,
museer og riksanlegg o.l., som staten sammen med kommuner og
fylkeskommuner bidrar til å finansiere. Kulturtilbudene skal ha en
best mulig geografisk og sosial spredning. Alle skal sikres tilgang på
kulturopplevelser.
Sentrumspartiene vil satse på mangfoldet i kulturen, både bredden og
toppen, for alle aldersgrupper og funksjonsnivåer i samfunnet.
Sentrumspartiene vil særlig satse på den frivillige kulturaktiviteten,
som en motvekt mot den kommersielle og passiviserende massekulturen
som vi overøses med, særlig gjennom den medieskapte kulturen.
De frivillige organisasjonene som representerer en tredje sektor,
spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og
samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene er kulturbærere og
verdiformidlere i samfunnet. Organisasjonene har et stort mangfold, og
representerer et bredt spekter av aktiviteter både for barn, ungdom og
voksne. Det viktigste motivet for engasjementet i en organisasjon, er
å arbeide sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide.
Sentrumspartiene vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige
organisasjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt plan
Sentrumspartiene vil bedre de økonomiske betingelsene for
organisasjonene, slik at de kan bruke mer av sin tid på sine egentlige
formål. Regelverket for tilskudd til frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoner må stimulere til aktivitet, ivareta hensynet til
organisasjonenes egenart og mangfold, og ikke føre til økte kostnader
til administrasjon.
Sentrumspartiene legger vekt på at kulturen har en egenverdi samtidig
som den har en forebyggende virkning. Sentrumspartiene vil bl.a satse
på tiltak som stimulerer til samarbeid på tvers av profesjonene og
mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter. Her er prosjekter
som ½Kultur gir helse╗ o.a. gode eksempler på f.eks helseforebyggende
tiltak hvor mennesket er i sentrum, uten merkelapper som pasient eller
klient.
I en tid med økende internasjonalisering ser sentrumspartiene det som
en viktig oppgave å bevare og utvikle det norske språket slik at vi
kan beholde det kulturelle ankerfestet språket utgjør. Sentrale
virkemidler på dette området, er opprettholdelse av innkjøpsordningen
for skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur. For å sikre like
bokpriser og tilgjengelighet av bøker i hele landet, ønsker
sentrumspartiene å bidra til at bransjeavtalen for bokomsetning
opprettholdes. Sentrumspartiene vil også sikre nynorsk og samisk språk
gode utviklingsmuligheter.
Sentrumspartiene ser den raske utviklingen innen nye medier som en
kulturpolitiske utfordring på flere områder. Det er nødvendig å sikre
at mediebruken ikke skaper nye sosiale skiller, forskjeller mellom
kjønn og generasjoner. Sentrumspartiene mener at skolen må spille en
sentral rolle i opplæringen av bruken av nye medier som bl.a.
Internett. Samtidig mener sentrumspartiene at bibliotekene skal spille
en viktig rolle som formidler, både for å sikre at alle kan få tilgang
til bruken av nye medier, og for å gjøre informasjonen gjennom nye
medier tilgjengelig for alle.
Sentrumspartiene mener utgangspunktet for mediepolitikken må være å
sikre ytringsfriheten som en grunnleggende forutsetning for et levende
demokrati. Videre må en sikre saklig og allsidig informasjon og styrke
norsk språk og kulturell identitet. Det er viktig å sikre et
differensiert medietilbud, både geografisk, ideologisk og politisk.
Mediakunnskapen, spesielt blant barn og unge, må styrkes. ╪kt kunnskap
er en forutsetning for at barn og unge kan skille mellom gode og
dårlige tilbud. Det er viktig å motvirke den negative effekten vold i
media kan ha på voldsutviklingen og annen kriminalitet i samfunnet.
Sentrumspartiene ser utviklingen av et digitalt sendenett i Norge som
et viktig redskap for å gjøre allmennkringkastings-tv tilgjengelig for
alle i hele landet. For at NRK skal bestå som lisensfinansiert
allmennkringkaster i framtiden, er det viktig å sikre et reklamefritt
NRK og begrense sponsorvirksomheten. Sentrumspartiene ser behovet for
klare regler for bruk av reklame i alle medier. For at tv og radio
skal opprettholde sin rolle som en sentral kulturformidler, mener
Sentrumspartiene at det bør legges større vekt på lokale sendinger og
produksjon.
Sentrumspartiene mener at kulturen gjennom historie og tradisjoner er
et viktig ankerfeste i en raskt omskiftelig verden. Sentrumspartiene
mener at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur skaper
rotfeste og trygghet. Sentrumspartiene ser kultur som en base for å
engasjere den oppvoksende slekt, og som et viktig element i
utformingen av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen kultur og
identitet, reduserer fremmedfrykten i møtet mellom mennesker,
tradisjoner og kulturer. Møter mellom mennesker og grupper med ulik
bakgrunn og ulike perspektiver er ikke alltid harmoniske og
konfliktløse. Konflikter forsterkes gjerne dersom minoritetsgrupper
opplever at deres kultur og identitet ikke blir respektert av
majoriteten i samfunnet.
Fysiske omgivelser som har estetiske kvaliteter er vesentlige for
livskvalitet og trivsel. Sentrumspartiene vil bidra til at det lages
lokale planer som ivaretar de estetiske forhold i våre omgivelser, i
forhold til stedsutvikling, arealbruk, byggeskikk, fasader, skilting
og reklamebruk. I denne forbindelse vil sentrumspartiene arbeide for
at prinsippene for utsmykking av offentlige bygg blir fulgt opp i
praksis, i nært samarbeid med lokale aktører og brukere.
Sentrumspartiene mener at staten må gå foran som et godt eksempel, å
tenke helhetlige, langsiktige løsninger og satse på estetiske
kvaliteter i sin byggevirksomhet.
Kirken
Sentrumspartiene viser til at den norske kirke er et trossamfunn med
forankring i den evangelisk- lutherske lære. Kirken må ha frihet til å
være en bekjennende, misjonerende og diakonalt arbeidende kirke som er
åpen og inkluderende for folk i ulike livssituasjoner. Det er en stor
oppgave for kirken å forkynne kristen tro og etikk på en slik måte at
det kristne verdigrunnlaget fremdeles kan prege samfunnet.
Sentrumspartiene vil styrke kirken som trossamfunn gjennom økt
selvstendighet og gjennom lokale valg til kirkelige organer legge opp
til at flere kan gjøre en innsats.
Sentrumspartiene vil lovfeste retten til dåpsopplæring.
Sentrumspartiene viser til at vi har en folkekirke knyttet til staten.
Staten har et ansvar for å gi kirken tilstrekkelig økonomiske og
personalmessige ressurser slik at den kan realisere de oppgaver
Stortinget har vedtatt gjennom den nye kirkeloven.
Det er en viktig offentlig oppgave å følge opp med kirkelige tjenester
for nordmenn i utlandet. Gjennom Sjømannsmisjonen må Den norske kirke
i utlandet få økonomisk kompensasjon for en slik oppgave.
Samisk kultur
Sentrumspartiene vil understreke viktigheten av at myndighetene
gjennom lovgivningen og på andre måter sikrer samisk språk, kultur og
samfunnsliv. Undervisning i og på samisk styrker samenes identitet og
kultur. Samiske barn må få rett til morsmålsundervisning også når de
bor utenfor de samiske områdene. Det er behov for å utdanne flere
samisktalende lærere og førskolelærere og utvikling av nødvendige
læremidler på samisk. Sentrumspartiene mener Sametinget har en viktig
rolle som premissleverandør og rådgivende politisk organ når det
gjelder saker som angår den samiske befolkning. Sametinget må
etterhvert få større avgjørelsesmyndighet i slike saker.
Innvandrerne - integrering og fellesskap
Integrering dreier seg om å muliggjøre et fellesskap - tross
forskjeller i etnisk og kulturell bakgrunn. Tidligere har sosiale
forskjeller, kjønnsforskjeller eller forskjeller knyttet til psykisk
eller fysisk funksjonsnivå stått sentralt ved diskusjon om
integrering. I dag retter vi ofte søkelyset mot forskjeller mellom
mennesker med ulikt etnisk opphav. Utfordringen er imidlertid den
samme: ┼ danne et solidarisk og demokratisk fellesskap der alle hører
med. Dette innebærer at alle innbyggere skal ha like muligheter,
rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine
ressurser.
Innenfor rammen av norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter skal
alle innbyggere, uansett opprinnelse, ha rett til å hevde sine
verdier, følge sine kulturelle tradisjoner og praktisere sin tro.
Samtidig er det viktig at innvandrerne får kunnskap om det norske
samfunn og våre kulturtradisjoner, slik at de får mulighet til å
forstå og delta aktivt i det nye samfunn de er en del av.
Sentrumspartiene vil i sin integreringspolitikk legge vekt på å
motarbeide utvikling av rasisme, diskriminering og nye klasseskiller.
Nøkkelen til gode resultater ligger ikke minst i norsk som et felles
språk og at det utvikles kontakt og forståelse på tvers av folks
etniske og kulturelle bakgrunn. Sentrumspartiene vil derfor
understreke betydningen av at alle innbyggere kan norsk på et nivå som
muliggjør aktiv deltakelse i fellesskapet. Det eksisterende
timebaserte kurstilbudet i norsk med samfunnskunnskap for innvandrere
må erstattes med et nivåbasert undervisningstilbud, tilpasset den
enkeltes forutsetninger og behov.
For nyankomne innvandrere må tilbudet om norskundervisning være
tilgjengelig så raskt som mulig. Samtidig er det behov for å ha et
godt opplæringstilbud tilgjengelig for innvandrere som har vært lenge
i landet uten å ha fått lært tilstrekkelig norsk. Det må iverksettes
særlige tiltak for å motivere og rekruttere kvinner til
norskopplæring.
Skolen er en nøkkelinstitusjon for integrering. Utdanningen skal gi
kunnskap om det norske samfunn og våre kulturtradisjoner, gi
forutsetninger for aktiv deltakelse i samfunnet og hjelpe den enkelte
til å utvikle sin egen identitet. Prinsippet om tilpasset opplæring
innebærer at man må ta hensyn til den enkelte elevs forutsetninger.
Undervisning på morsmålet vil være en tjenlig metode i den første
lese- og skrive-opplæringen. Senere bør morsmål være et tilgjengelig
tilvalgsspråk. Tospråklig fagundervisning bør gis etter behov.
Sentrumspartiene vil framheve betydningen av tiltak som stimulerer
ungdom fra språklige minoriteter til å ta videregående og høyere
utdanning. Dette gjelder ikke minst rekruttering av tospråklige
studenter til lærerutdanningen og ved politihøgskolen..
Norge står i en situasjon der tilgangen til arbeidskraft er viktig for
å løse utfordringene på flere samfunnsområder. Retten til arbeid må
gjelde for alle grupper. Dersom bestemte grupper blir stående utenfor
arbeidsmarkedet virker det segregerende. Det er spesielt viktig å
unngå klientifisering av nyankomne flyktninger og asylsøkere.
Sentrumspartiene vil derfor legge vekt på etterutdannings- og
yrkeskvalifiseringstilbud for innvandrere. For at de raskere kan komme
i jobb og bli økonomisk selvhjulpne, må kriterier og prosedyrer endres
slik at de langt raskere kan få godkjenning av relevant utdanning og
yrkeserfaring fra utlandet.
Sentrumspartiene vil peke på at tendensen til bosettingskonsentrasjon
av innvandrergrupper f.eks. i enkelte bydeler i Oslo, først og fremst
skyldes at det er i disse bydelene det finnes rimelige boliger.
Spesielt er det rimelige utleieboliger som gjør boområdene attraktive
for grupper med lav inntekt. Selv om også slektsbånd og kulturell
miljøtilhørighet medvirker til bosettingskonsentrasjonen, vil bedring
av sysselsettingssituasjonen og andre forhold som har innvirkning på
levekår og økonomi kunne bidra til en bedre integrering.
2.2.2.5 Utdanning og forskning
Sentrumspartiene mener en satsing på utdanning og kompetanse er
avgjørende for å gi livskvalitet, bevare velferden og sikre en
langsiktig forsvarlig ressursforvaltning. Utdanning skal gi
livsverdier, holdninger og kunnskaper til å løse framtidas
utfordringer. Sentrumspartiene mener at grunnskolen i samarbeid og
forståelse med hjemmet skal hjelpe til å gi elevene en kristen og
moralsk oppdragelse, bygd på åndsfrihet og toleranse.
Sentrumspartiene mener retten til fullverdig utdanning skal være lik
for alle, uansett sosial bakgrunn, bosted, kjønn og økonomisk evne.
Gjennom skolen er det et nasjonalt ansvar å hjelpe foreldrene i
oppdragelsen av barna, og gi tilbud om en tidsmessig og likeverdig
opplæring.
Sentrumspartiene mener at desentralisert skolestruktur er et viktig
kjennetegn på enhetsskolen. Sentrumspartiene vil sikre en
kommuneøkonomi som gjør det mulig å opprettholde grendeskoler og et
desentralisert skolemønster. Sentrumspartiene ser det som nødvendig å
ha visse nasjonale standarder for skoleverket for å sikre et
likeverdig tilbud i hele landet.
I forbindelse med gjennomgang av opplæringsloven mener
sentrumspartiene følgende forhold er viktige:
╖ beholde nåværende formålsparagraf i grunnskolen
╖ visse nasjonale standarder for skoleverket
╖ bestemmelser om kretsgrenser opprettholdes
╖ at nynorsken sin stilling i skoleverket ikke svekkes. Lærebøker på
nynorsk og bokmål må foreligge til samme tid og samme pris.
╖ at skolefritidsordninger skal være frivillige for småskoletrinnet og
legges før og etter skoletid for disse elevene.
Sentrumspartiene vil respektere foreldrenes rett til å velge opplæring
for sine barn. Dette foreldrerettsprinsipp innebærer at friskolene må
sikres en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet.
Sentrumspartiene vil opprettholde privatskoleloven som egen lov.
Stortinget har de siste årene vedtatt flere utdanningsreformer. Det er
nå viktig å sikre kvaliteten på disse reformene. Sentrumspartiene
viser til at Stortinget har vedtatt en grunnskolereform med skolestart
for seksåringer høsten 1997. En forutsetning for en vellykket oppstart
av grunnskolereformen, er gode lokaliteter og utelekemiljø, motiverte
barn og lærepersonell. Sentrumspartiene mener reformen ikke er
tilstrekkelig kvalitetssikret, og viser til behandlingen av Innst. S.
nr. 183 (1996/97) der disse partiene går inn for å gi kommunene
anledning til å søke om utsettelse i ett år av oppstarten av reformen.
Sentrumspartiene vil arbeide for å sikre tilstrekkelig utstyr, god
personelldekning med godt kvalifisert personale og velegnet uteareal
tilpasset seksåringenes behov. Det er videre behov for å trygge
skolevegene.
Sentrumspartiene har hatt som en forutsetning at kommunene skal ha
full kompensasjon for merkostnadene med seksårs-reformen, både til
investering, drift, skoleskyss og skolefritidsordning. Det må foretas
en etterberegning av kommunenes utgifter til investeringer og drift av
Reform 97 når reformen er gjennomført ved at staten betaler de reelle
merkostnader ved reformen.
Grunnskolereformen er en reform for hele grunnskolen ved at det
innføres nye læreplaner og det blir 10-årig grunnskole.
Rådgivningstjenesten bedres i forhold til elevenes valg av videre
utdanning og yrke.
Sentrumspartiene mener videregående opplæring og Reform 94 må
gjennomgås i 1998 med sikte på å styrke den tilpassede opplæringen, og
spesielt legge vekt på å gjøre de teoretiske fagene i de yrkesfaglige
studieretningene mer praktisk rettet. Sentrumspartiene vil i denne
sammenheng vurdere flere tiltak, blant annet å videreutvikle ordningen
med delkompetanse. Sentrumspartiene vil stimulere flere elever til å
ta fagopplæring, og vil vurdere nye tiltak for å bedre tilgangen på
lærlingeplasser. Sentrumspartiene legger stor vekt på en
desentralisert skolestruktur i den videregående skole.
Sentrumspartiene ser på folkehøgskolen som et godt innslag i vårt
skolesystem. Disse skolene gir elevene en positiv verdi- og
kulturforankring. Folkehøgskolene utgjør et viktig supplement til
videregående skole og arbeidsliv, og må derfor beholde
konkurransepoeng og få gode arbeidsforhold.
Sentrumspartiene vil peke på det store behovet for oppdatering og økt
kompetanse som ansatte i skoleverket har. De mange utdanningsreformene
stiller lærerne overfor nye faglige og pedagogiske utfordringer. Det
må i årene framover legges til rette for etterutdanning og faglig
kompetansehevning av lærerne både i grunnskolen og videregående skole.
Etterutdanningsvirksomheten må sees i sammenheng med den nye
lærerutdanningen.
Sentrumspartiene viser til at IT har fått bred plass i de nye
læreplanene for grunnskole og videregående skole. Det er i dag store
variasjoner i hvordan IT-opplæringen er i skolen. Dette henger sammen
med store forskjeller i IT-utstyr og kompetanse hos lærere.
Sentrumspartiene vil sikre et likeverdig tilbud innen IT-opplæringen i
skolen for å hindre at forskjeller i IT-kunnskap skal skape nye
skiller i folket.
Sentrumspartiene mener skolen må legge større vekt på entreprenørskap.
Skolen må formidle kunnskap om det å etablere ny virksomhet og gi
holdninger om ansvar for egen arbeidsplass. Sentrumspartiene vil
stimulere til elevbedrifter som arbeidsmetode i skolen.
Stadig flere unge tar høyere utdanning. Sentrumspartiene er kjent med
at høye studentkull og økt byråkratisering av høyere utdanning, har
ført til en anstrengt økonomi ved flere institusjoner, særlig ved
høgskolene. Denne situasjonen gjør det vanskelig for flere høgskoler å
oppfylle målsettingen om å gi forskningsbasert undervisning og
opprettholde et godt nivå på praksisopplæringen. Sentrumspartiene vil
peke på at det i arbeidslivet er økt behov for IT-kompetanse og
kvalifisert arbeidskraft innen utdannings-, helse- og omsorgsyrkene.
Sentrumspartiene vil øke kapasiteten på disse utdanningene. Videre vil
sentrumspartiene sikre kvaliteten på utdanningen, blant annet ved å
forbedre det vitenskapelige utstyret.
Sentrumspartiene vil i kommende stortingsperiode gi unge en bedre
studiefinansiering. Sentrumspartiene vil prioritere behovsprøvd
fullstipendiering for elever i den videregående skole, og at
stipendandelen på studielån økes videre til 40 prosent. Studielån skal
fortsatt være rentefrie i studietiden. Sentrumspartiene mener at
Stortinget skal fastsette renten på studielån, og vil arbeide for å
bedre tilbakebetalingsvilkårene. Sentrumspartiene mener det gjennom
studentsamskipnadene legges til rette for bygging av nye
studentboliger og at det gis tilbud om studentbarnehager.
Sentrumspartiene vil legge forholdene til rette for livslang læring.
Utgangspunktet må være den enkeltes ønske og behov for videreutvikling
og næringslivets behov for kompetanseutvikling. I et livslangt
læringsperspektiv må det være et mål for etter- og videreutdanning å
minske kunnskapskløften mellom ulike yrkes- og aldersgrupper.
Sentrumspartiene vil arbeide for at etter- og videreutdanning blir et
tilbud til alle uansett alder, yrke, kjønn, bosted eller økonomisk
evne.
Forskning og utvikling utgjør en stadig viktigere forutsetning for
verdiskapningen i Norge. For å sikre konkurranseevnen trenger vi
forskning av et visst omfang og med god kvalitet. Sentrumspartiene
mener en fri og uavhengig forskning er vesentlig for å oppnå ny
kunnskap. Sentrumspartiene ser behovet for frie midler til forskning,
og vil peke på grunnforskningens viktige bidrag for anvendt forskning
og utviklingsarbeid. Universitetene har en særlig forpliktelse til å
drive grunnforskning.
Sentrumspartiene vil øke grunnbevilgningene til de regionale
forskningsstiftelsene og disse må etter vanlig kvalitetsvurdering få
en viss del av forskerstillingene.
2.2.2.6 Familien - den grunnleggende sosiale enhet
Familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet. Forholdene i
familien er av stor betydning både for enkeltmennesket og for
samfunnet. I familien legges grunnlaget for den enkeltes trygghet og
personlighetsutvikling. En politikk som satser på å styrke familiens
situasjon, vil også bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i, og
vil medvirke til å sikre den oppvoksende generasjon et trygt
oppvekstmiljø. I de tilfeller hvor hjemmet ikke makter å ivareta sine
omsorgsoppgaver, har samfunnet en særlig plikt til å tilrettelegge
ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige
omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.
Sentrumspartiene vil utforme en familiepolitikk som bidrar til å
styrke likestillingen i samfunnet, og gir menn og kvinner reelle
muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og
organisasjonslivet og i familielivet. En forutsetning for økt
valgfrihet og økt likestilling for småbarnsforeldre er:
- at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform.
- at de som ønsker det kan få barnehageplass,
- at det gis adgang til fleksible arbeidstidsordninger,
Sentrumspartiene ønsker å videreføre en familiepolitikk som innebærer
både en styrking av barnehagetilbudet, økte kontantoverføringer til
barnefamiliene og økt støtte til familier med særlig tyngende
omsorgsoppgaver. Bare en slik politikk kan fremme disse partienes mål
om en familiepolitikk som er tuftet på bedre omsorg, økt likestilling,
større valgfrihet og en mer rettferdig fordeling.
Sentrumspartiene mener det er viktig å gi barnefamiliene større
mulighet til å velge omsorgsform for barna sine, særlig de første
årene. ╪konomien må derfor styrkes slik at flere kan få mulighet til å
velge å være mere hjemme med omsorg for egne barn mens de er små.
Sentrumspartiene vil drøfte nærmere hvordan kontantoverføringene bør
økes og legges opp for å sikre økt valgfrihet.
Mange nyetablerte sliter med høy gjeld på grunn av utdanning og bolig.
Sentrumspartiene mener det er viktig med en god bolig- og
utdanningsfinansiering. I mange familier er begge foreldrene i full
jobb også når de har små barn. Enslige forsørgere har som regel ikke
noe valg. En barnehageplass kan være viktig for å gi barna en god
utvikling. Sentrumspartiene mener at det må finnes tilstrekkelig med
barnehageplasser for å dekke behovet til dem som trenger og ønsker
barnehageplass.
Sentrumspartiene viser til at Regjeringen de siste årene ikke har
justert den statlige driftsstøtten til barnehagene i forhold til økte
pris- og lønnskostnader. Dette har ført til at barnehageeierne har
måttet øke foreldrebetalingen. Det har også blitt økonomisk umulig for
enkelte barnehageeiere å omgjøre ledige plasser for store barn til
småbarnsplasser. Sentrumspartiene har vært uenig i Regjeringens
politikk og har derfor foreslått økte driftstilskuddssatser og et
større omstillingstilskudd ved omgjøring til småbarnsplasser.
Sentrumspartiene mener det bør opprettholdes et omstillingstilskudd
også de nærmeste årene, slik at det kan bli flere plasser til de
minste barna.
Sentrumspartiene vil peke på at Levekårsundersøkelsen dokumenterer at
enslige forsørgere er den gruppen i Norge som har den lavest
disponible inntekten pr. forbruksenhet. Sentrumspartiene mener
aleneforsørgerne og deres barn må sikres gode og trygge levekår, og
har derfor gått i mot innstramminger i stønadsordningen til
aleneforsørgere. Sentrumspartiene vil gi rett til overgangsstønad i 6
år med mulighet til ytterligere 4 år ved utdanning, som arbeidssøkende
eller i kombinasjon med arbeidsinntekt. Dette innebærer at det kan gis
overgangsstønad inntil barnet fyller 10 år.
Sentrumspartiene viser til at bare 2/3 av fedrene i dag har mulighet
til å ta ut ½pappapermisjon╗ fordi denne er knyttet til mors
rettigheter. Sentrumspartiene mener at alle fedre må få rett til
permisjon uavhengig av om mor har vært i jobb eller har vært
hjemmearbeidende. Derfor må alle fedre få selvstendige rettigheter i
folketrygden, basert på egen stillingsstørrelse og inntekt.
Sentrumspartiene går inn for å øke utbetalingen av fødselspenger til
hjemmearbeidende, knyttet til grunnbeløpet i folketrygden.
Sentrumspartiene vil øke tilskuddet til adopsjon fra utlandet. Når
støtteordningen nå er halvert, øker faren for at bare velstående kan
ta på seg oppgaven som adoptivforeldre for barn fra utlandet.
Sentrumspartiene vil understreke at det er av stor betydning for barn
å vokse opp i stabile og trygge omgivelser. Det er en samfunnsoppgave
å legge til rette for at flere familier kan holde sammen, og det må
gis rask og nødvendig hjelp for å komme igjennom krisesituasjoner.
Sentrumspartiene ser familieverntjenesten som et vesentlig bidrag i
arbeidet for at familierelasjoner skal kunne bevares gjennom
vanskelige tider, og er ikke enig med regjeringen i at tjenesten er
godt nok utbygget. Sentrumspartiene mener at antallet
familievernkontorer bør økes, med sikte på å redusere tiden det tar
for å komme til samtale, og samtidig redusere terskelen for å be om en
slik tjeneste. Sentrumspartiene mener at staten bør bidra med 75 %
driftstilskudd til familievernkontorene.
Sentrumspartiene mener at det fortsatt er nødvendig å satse aktivt på
barnevernet, særlig på det forebyggende området. Sentrumspartiene
mener at det er en for stor økonomisk belastning for enkeltkommuner,
når barn og ungdom med særlige vansker har store hjelpebehov. For å
sikre at disse får den hjelpen de trenger, går sentrumspartiene inn
for at staten finansierer en større del av tilbudet til barn og unge
med særlig stort omsorgsbehov.
2.2.2.7 Hovedlinjene i den økonomiske politikken
Sentrumspartienes hovedmålsettinger for den økonomiske politikken er å
legge til rette for en langsiktig forsvarlig ressursforvaltning og
sikre alle rett til arbeid. Sentrumspartiene vil utvikle et godt
velferdssamfunn som legger til rette for at folk i størst mulig grad
opplever at samfunnet gir trygghet og utviklingsmuligheter i alle
livsfaser. Velferdssamfunnet skal sikre verdighet i alderdommen,
sykdom, uførhet og arbeidsledighet.
Sentrumspartiene økonomiske politikk forutsetter folkevalgt styring i
de store linjene for verdiskaping og fordeling som et korrektiv til
markedet. Dette krever sterkere vilje til kontroll med utviklingen, og
nasjonal råderett over forvaltningen av våre naturressurser.
Sentrumspartiene viser til at norsk økonomi nå
står sterkt internasjonalt. Det er først og fremst det rekordhøye
tempoet i olje- og gassutvinningen som forklarer den sterke stillingen
for norsk økonomi. Samtidig har utviklingen på arbeidsmarkedet de
senere årene vært positiv, selv om arbeidsledigheten i norsk
sammenheng fortsatt er på et for høyt nivå. Sentrumspartiene er
opptatt av at dagens gode tilstander i norsk økonomi utnyttes til å
legge grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferdsutvikling. Vi
må ikke skusle bort mulighetene ved å la de positive økonomiske
trender utvikle seg til en ny forbruksfest.
Sentrumspartiene vil føre en økonomisk politikk som underordnes
økologiske hensyn. På dette grunnlag har sentrumspartiene som mål å
skape full sysselsetting og en økonomisk og sosial utjamning. Den
økonomiske politikken må bidra til at inntektsforskjellene reduseres.
Vi vil sikre en aktiv offentlig sektor som prioriterer de svakeste i
samfunnet. Det må iverksettes økonomiske virkemidler for å sikre
likeverdige livsvilkår og muligheter for folk i alle deler av landet.
Desentralisering og maktspredning er et viktig politisk mål, som
motvirker økonomisk og geografisk ubalanse. Det må stimuleres til
framtidsrettede produksjonsmåter tilpasset internasjonale høye krav
til miljøvern og ressursutnyttelse.
Sentrumspartiene mener de største utfordringene i det norske samfunnet
er å kunne tilby gode velferdstjenester til befolkningen, og å sikre
utbygging av en moderne infrastruktur over hele landet. Dette er
fellesoppgaver som i all hovedsak må finansieres over offentlige
budsjetter. I en tid med sterk vekst i økonomien er det derfor behov
for å styrke det økonomiske grunnlaget for løsningen av fellesoppgaver
i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til i sitt
langtidsprogram.
Internasjonalisering
Store internasjonale kapitalkonsentrasjoner og en globalisert økonomi
kan utgjøre en trussel mot viktige nasjonale målsettinger i den
økonomiske politikken. For sentrumspartiene er det viktig at disse
dominerende internasjonale utviklingstrekk kan korrigeres av
folkevalgte organ. Dette innebærer at sentrumspartiene aktivt vil
gjøre bruk av tilgjengelige styringsvirkemidler, og også søke å
utvikle nye økonomiske styringsredskaper i en tid med en mer åpen
økonomi. Det offentlige må spille en aktiv rolle i nærings- og
distriktspolitikken. Det må søkes utviklet internasjonale spilleregler
som kan sikre hensynet til miljø- og ressursforvaltning og
internasjonal fordeling samt utvikling av sosiale og politiske
rettigheter.
Inntektspolitisk samarbeid
Sentrumspartiene ønsker å videreføre det inntektspolitiske samarbeid
mellom staten og organisasjonene i arbeidslivet. Det inntektspolitiske
samarbeidet har de senere år representert betydelige bidrag til å
stabilisere den innenlandske økonomiske utvikling, samt bidratt til å
styrke konkurransekraften i norsk næringsliv. Det må imidlertid
utvises varsomhet med å la det inntektspolitiske samarbeidet få legge
for sterke føringer på folkevalgte organers handlefrihet. Det er
allikevel verdt å merke seg at på tross av det inntektspolitiske
samarbeidet, har inntektsoppgjørene de senere årene bidratt til at
inntektsforskjellene mellom forskjellige grupper i samfunnet har
fortsatt å øke. Det inntektspolitiske samarbeidet bør derfor i
kommende periode medvirke til en bedring av inntektsforholdene også
for de grupper som står svakt i forhandlinger med sine motparter, og
som har hatt en svak inntektsutvikling de siste årene. Dette gjelder
f.eks. for en del kvinneyrker og for yrkesutøverne i primærnæringene.
Skatte - og avgiftspolitikken
Sentrumspartienes skatte - og avgiftspolitikk bygger på følgende to
hovedpilarer:
╖ Skatt etter evne
╖ Skatte- og avgiftslegging av ressursbruk vi ønsker mindre av og
-lettelser for det vi ønsker mer av
Prinsippet om skattlegging etter evne realiseres best gjennom
skattlegging av inntekt. ╪kende inntekter medfører økende evne til å
bidra til fellesskapet. Sentrumspartiene vil heve grensen for
skattefri inntekt, for å på den måten sette flere i stand til å leve
av egen inntekt.
Skattlegging av arbeidsfrie inntekter i form av avkastning på formue,
er også i utgangspunktet i overensstemmelse med prinsippene om skatt
etter evne. Sentrumspartiene vil imidlertid legge til grunn at
skattlegging av formue først skal inntreffe ved en høyere formue,
gjennom heving av fribeløpet i formuesskatten.
Sentrumspartiene vil vurdere en tilnærming i nivået på skattleggingen
av arbeidsinntekt og kapitalinntekt, og for øvrig legge opp til
skatteregler som stimulerer aktivt eierskap i næringslivet.
2.2.2.8 Fra oljeøkonomi til allsidig næringsliv
Sentrumspartiene mener at regjeringens langtidsprogram er preget av en
ensidig vektlegging av Norge som en stor olje- og gassnasjon.
Sentrumspartiene vil legge vekt på endrete rammebetingelser og nye
initiativ for å stimulere til utvikling av et allsidig og miljøvennlig
næringsliv over hele landet.
Sentrumspartiene går inn for en mer langsiktig forvaltning av
petroleumsformuen. Målet må være at norsk økonomi gjøres mindre
oljeavhengig, og at investeringer, forskning og utvikling i større
grad dreies inn mot virksomhet i fastlands-Norge. Vedlegget til
langtidsprogrammet viser den sterkt økende betydningen
petroleumssektoren har hatt for utviklingen av norsk eksport. I løpet
av de siste 20 år har petroleumsproduktenes andel av eksportinntektene
øket fra under 10 % i 1975 til over 40 % i 1996 (Fig. 7.1).
Problemet med petroleumsvirksomhetens stadig mer dominerende stilling
i norsk økonomi er to- delt. For det første fører den høye olje- og
gassaktiviteten gradvis til en fortrengning av annen verdiskapende
virksomhet gjennom sterk lønnsvekst i oljetilknyttede næringer og
styrket valutakurs. Når investeringsnivået i Nordsjøen ligger så høyt,
legger investeringene i tillegg beslag på mye kapital som ellers kunne
gått til noe mer risikoeksponert fastlandsbasert virksomhet. For det
andre innebærer avhengigheten av olje- og gassinntekter at Norge står
overfor svært store utfordringer når petroleumsinntektene etterhvert
synker. Den raske uttappingen av ressursene, fører til at
avhengigheten blir større, og at fallet i inntektsstrømmen fra
petroleumsvirksomheten kommer raskere enn den ville gjort med en mer
langsiktig forvaltning av ressursene. Den dominerende rolle
petroleumsinntektene etterhvert har fått i norsk økonomi, fører også
til at Norge er svært utsatt for oljeprisendringer og svingninger i
valutakurser. Den høye aktiviteten i olje- og gassvirksomheten fører
til en kraftig vekst i norske utslipp av drivhusgassen CO2. Dette er
uakseptabelt i en periode når resten av verden er opptatt av hvordan
den industrialiserte del av verden kan få redusert sine utslipp.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et
langsiktig perspektiv. Sentrumspartiene ønsker å arbeide for et
investerings- og utvinningsnivå som ivaretar miljøhensyn og ansvaret
for kommende generasjoner.
Sentrumspartiene tar derfor sikte på en jevn produksjon av olje og
gass på et lavere nivå enn i dag. For å få dette til, er
sentrumspartiene enige om å bruke lete- og konsesjonspolitikken
aktivt, og foreta en tidsmessig forskyvning av 16. konsesjonsrunde.
Det må ikke tildeles nye lete- eller utvinningskonsesjoner i økologisk
utsatte områder, herunder Barentshavet. Sentrumspartiene går i mot
åpning for olje- og gassvirksomhet i Skagerrak.
Sentrumspartiene vil dessuten vurdere å gjeninnføre et
"køordningssystem" for utbygging av nye felt, tilsvarende det man
hadde på 80-tallet.
Ny utvinningsteknologi har medført at en stadig større andel av
oljereservene kan utvinnes, og at anslagene for vår oljeformue er
oppjustert en rekke ganger. Slik teknologiutvikling fører til bedre
ressursutnyttelse. Når denne utviklingen over flere år har gått
parallelt med utbygging av nye felt, har dette imidlertid medført en
kraftig økning i utvinningstempo som både ut fra et miljø- og
ressursforvaltningshensyn er uheldig.
Gassreservene på norsk kontinentalsokkel er store, og det er av
avgjørende betydning at de blir nyttet på den måten som gir den beste
miljøeffekten. Dette gjelder både i forhold til utvinning, transport,
foredlingsmetoder og bruksområder. Det må utvises varsomhet ved
inngåelse av nye salgsavtaler for gass som kan binde de politiske
myndigheter mer enn ønskelig. Gassressursene må utnyttes i et
langsiktig perspektiv, og Norge må gå i front med å utvikle teknologi
som gjør gass mer miljøvennlig. Det må satses sterkere på bruk av gass
i både industrien og transportsektoren. Samtidig må det være en
forutsetning for gassutvinning at norsk gass ikke fortrenger bruk av
mer miljøvennlige energibærere. Sentrumspartiene sier nei til bygging
av gasskraftverk i Norge.
Sentrumspartiene ønsker videre et lovverk som sikrer nasjonal kontroll
med våre olje- og gassressurser. Det er viktig å sikre norsk
næringsliv muligheter til å oppnå leveranser og oppdrag for
oljeindustrien. Statoil må forsatt ha en sentral posisjon i norsk
petroleumsvirksomhet og være et heleid statlig selskap. Utnytting av
satelitt-felt rundt eksisterende installasjoner må prioriteres før
utbygging av nye felt.
Næringspolitikk og sysselsetting
Sentrumspartiene vil understreke at det er forvaltningen av våre
naturressurser og den verdiskaping som ansatte og eiere i næringslivet
står for som på lang sikt legger grunnlaget for den velferden vi i
fellesskap kan nyte godt av. Den verdiskaping som finner sted innen
det offentlige, er avhengig av at det finnes privat næringsvirksomhet
som gir grunnlag for beskatning som gir inntekter til fellesskapet.
Motsatt er privat næringsliv avhengig av en godt fungerende offentlig
sektor. Det eksisterer altså en gjensidig avhengighet mellom privat og
offentlig sektor.
Små og mellomstore bedrifter står for en vesentlig og stadig økende
andel av den totale sysselsettingen i Norge. En politikk for små og
mellomstore bedrifter er derfor en politikk for skaping av
arbeidsplasser og sikring av mangfoldet i norsk næringsliv.
Sentrumspartiene vil i denne sammenheng særlig vektlegge følgende
tiltak:
╖ Delingsmodellen må bedres ved at det gis stimulans til at
bedriftseiere og ansatte investerer i egen bedrift, og at persontaket
senkes ned mot det som er mer vanlige lederlønninger i en norsk
bedrift. Det må legges til rette for at det blir mer lønnsomt å holde
tilbake overskudd i egne bedrifter.
╖ Summen av arveavgift og dokumentavgift bør reduseres slik at
generasjonsskifte ikke medfører så store kostnader for
familiebedriftene som i dag.
╖ Aktive eieres lønnsinntekt må inngå i grunnlaget for lønnsfradraget.
╖ Trygderettigheter for aktive eiere må baseres på faktisk utbetalt
lønn, ikke på beregnet personinntekt.
╖ Skjemaveldet og internkontrollkrav må bedre tilpasses bedriftens
størrelse og ha nødvendig fleksibilitet. Regler og forskrifter blir
alt for ofte unødig kompliserte fordi det ikke er utført en
½kvalitetskontroll╗ og de heller ikke er utformet i samråd med dem det
gjelder og som i praksis skal etterleve dem.
╖ Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes.
╖ Skatteregelendringer bør i størst mulig grad gjøres gjeldende fra
ett tidspunkt i løpet av året.
╖ Tiltak for å stimulere til forskning, produkt- og
kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter må prioriteres.
╖ Innsatsen mot konkursrytteri og svart arbeid må intensiveres.
╖ Arbeide for økt likestilling mellom selvstendige næringsdrivende og
andre lønnsmottagere når det gjelder sosiale rettigheter og ytelser.
Sentrumspartiene vil peke på at det er en stor belastning for de
mindre bedriftene at de gjennom administrative pålegg og skatteregler
forskjellsbehandles i forhold til større bedrifter. Det er derfor
særlig viktig å gi mindre bedrifter gode rammebetingelser og utvikle
nettverk som samlet sett gir en bedre ressursutnyttelse. Mindre
bedrifter har større fleksibilitet, men kan bli begrenset i
sysselsettingsutviklingen fordi lønnsomheten og egenkapitalen i den
enkelte bedrift er for liten.
Nasjonalt og statlig eierskap
Sentrumspartiene vil peke på at langsiktige industrielle investorer
blir sjeldnere, og at et ustabilt eierskap basert på midlertidige
finansplasseringer ut fra kortsiktige gevinstmotiver blir mer
alminnelig. Dette skaper en uheldig usikkerhet med tanke på en mer
langsiktig planlegging.
Sentrumspartiene vil peke på at det er behov for å utvikle nye
strategier for å sikre norsk eierskap i næringslivet. Dette er viktig
bl.a. for å sikre utvikling av en konkurransedyktig produksjon i
Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får anledning til å
utvikle seg. Dette vil også innebære mindre risiko for strategiske
oppkjøp og utflagging når bedriftene står overfor viktige veivalg.
Sentrumspartiene viser til at Norge ligger på Europa-toppen når det
gjelder utenlandsk eierskap av børsnoterte selskaper, og at dette er
økende. Det er også klart at eierskapet er avgjørende når en bedrift
står overfor viktige veivalg.
Sentrumspartiene mener det bør utvikles en bevisst strategi for
nasjonalt eierskap både når det gjelder finansinstitusjoner og
bedrifter. Med de strukturforandringer som nå pågår i næringslivet, er
det viktig å ha gjennomtenkte tiltak for å sikre dette så raskt som
mulig. Familiebedriftene er en stor og viktig del av bedriftene i
Norge. Disse bedriftene har i følge statistikk fra bl. a. NHO vært
preget av langsiktig eierskap og en generelt høy lønnsomhet. I en
strategi for nasjonalt eierskap bør derfor en ivaretakelse av slike
bedrifter gis høy prioritet.
Sentrumspartiene mener at næringspolitikken må legge til rette for at
norske investorer finner det interessant å investere i norsk
næringsvirksomhet. Offentlige ordninger må særlig ta sikte på å skaffe
til veie såkornkapital som kan stimulere til forskning, utvikling og
nye etableringer.
Sentrumspartiene vil peke på at statlig eierskap kan gi langsiktighet
og stabilitet, men vil samtidig advare mot for sterke konsentrasjoner
av så vel statlig som privat eierskap. Sentrumspartiene er
oppmerksomme på de rollekonflikter et omfattende statlig eierskap kan
føre til. Det er behov for å utvise stor varsomhet i situasjoner der
det offentlige blir sittende både som eier, kontrollorgan og
konsesjonsgiver. Det er nødvendig å vurdere tiltak som kan sikre
nøytralitet og likebehandling av alle aktører i næringslivet. Det er
en fordel at de fleste selskaper der staten er inne på eiersiden, også
har innslag av private eiere, eller også at virksomhetene må drive i
konkurranse med andre virksomheter på like vilkår. På denne måten
balanseres den statlige eieraktiviteten av private eiere som både
representerer et selvstendig og sterkt eiermiljø og er et nyttig og
kontinuerlig korrektiv til staten.
Sentrumspartiene går inn for et fortsatt sterkt offentlig
eierengasjement innen forretningsområder hvor det forvaltes viktige
nasjonale ressurser som i petroleumsvirksomheten og energiforsyningen.
Også innen samferdselssektoren har staten, særlig gjennom NSB og
posten, viktige oppgaver. Sentrumspartiene vil imidlertid advare mot
at NSB gjennom oppkjøp av bl. a. busselskaper, svekker
utviklingsmulighetene for mindre private og lokale transportselskaper.
Innen telekommunikasjonssektoren må Telenor ikke utnytte sin
dominerende posisjon til å begrense andre norske konkurrerende
virksomheters utviklingsmuligheter.
Sentrumspartiene vil vurdere det framtidige statlige eierengasjementet
i bank- og finansvesenet ut fra ønsket om å bevare sterke og
uavhengige norske finansmiljøer og opprettholde en struktur i
finansmarkedet som sikrer tilfredsstillende konkurranse innen alle
virksomhetsområder. Sentrumspartiene vil opprettholde større,
selvstendige finanstyngdepunkter utenfor Oslo.
Distriktspolitikk
Sentrumspartiene vil ta hele landet i bruk. Arbeidsplasser, kapital og
makt må desentraliseres. En politikk for videreutvikling av
livskraftige lokalsamfunn må bygge på tre hovedpilarer: En politikk
som setter kommunene i stand til å ivareta grunnleggende
velferdsoppgaver over hele landet og opprettholde en sysselsetting som
samsvarer med dette målet. En politikk for primærnæringene som sikrer
utnyttelse av lokale ressurser og opprettholder en inntektsutvikling
og sysselsetting som gjør det attraktivt å satse innen
primærnæringene. En næringspolitikk som legger til rette for
verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Næringspolitikken må
legge til rette for utnytting av naturgitte fortrinn og utvikling av
framtidsrettede arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter, særlig
ved å nyttiggjøre seg de muligheter for desentralisering av virksomhet
som ligger i ny teknologi.
Sentrumspartiene vil understreke at primærnæringer, henholdsvis
jordbruk, skogbruk og fiske er en viktig ryggrad for bosettingen i
store deler av distrikts-Norge. Samtidig er det nødvendig å utvikle et
mer variert arbeidsplasstilbud, ikke minst for kvinner. Det er i denne
sammenheng grunn til å understreke at en stabil bosetting vil være
avhengig av gode levekår for alle innbyggere. Det vil ikke bare
avhenge av jobbtilbudet, men også av at det samlede tjenestetilbud i
form av bl.a. barnehage, skole, fritidstilbud og eldreomsorg oppleves
som tilfredsstillende.
Sentrumspartiene vil understreke offentlig forvaltnings betydning for
sysselsettingen. I 1996 ble det utført 533 000 normalårsverk i
offentlig forvaltning, fordelt med 144 000 i statsforvaltningen og 389
000 i kommuneforvaltningen. Sentrumspartiene vil særlig framheve den
betydning arbeidsplassene i kommuneforvaltningen har for mange utkant-
og distriktskommuner og for kvinner spesielt. Det nye inntektssystemet
som ble vedtatt mot sentrumspartienes stemmer og trådte i kraft fra
1997, vil svekke inntektsgrunnlaget for mange slike kommuner.
Sentrumspartiene mener det er viktig å analysere på nytt hvilken
betydning bl. a. avstand og store areal har for kostnadene for det
kommunale tjenestetilbudet og ta opp inntektssystemet til ny
vurdering.
De siste 10 årene har det vært nedgang i folketallet i 231 kommuner og
nedgangen har vært større enn 10% i 50 kommuner. Befolknings- og
flyttetallene fra de to siste årene peker klart i retning av at
avfolkningen ytterligere har forsterket seg.
Situasjonen er alvorlig i mange kommuner som nå over flere år har
kommet inn i en negativ utvikling. Mye ungdom kommer ikke tilbake
etter endt utdanning. Dermed blir aldersfordelingen skjev. I tillegg
blir kjønnsfordelingen skjev ved at kvinner i enda mindre grad enn
menn flytter tilbake.
Sentrumspartiene mener en viktig årsak til den økte flyttestrømmen fra
distriktene er manglende politisk vilje til å skape en annen
utvikling. Dette vil sentrumspartiene endre på og at det derfor er
behov for en mer aktiv og målrettet distriktspolitikk.
Sentrumspartiene vil peke på at fraflytting fra distriktene utarmer
mange lokalmiljøer og samtidig innebærer økt press på byene og bynære
områder, med bl. a. forurensing og økende sosiale problemer som
resultat. Det er derfor viktig å motvirke en ytterligere
folketilflytting ved å stimulere til utvikling av et variert
næringsliv i distriktene.
Sentrumspartiene vil legge til grunn at distriktspolitikken må bygge
på en næringsutvikling som utnytter distriktenes fortrinn med nærhet
til naturressursene og gode bosettingskvaliteter, samt kompensere for
ulemper knyttet til avstander.
Landbrukspolitikken
Sentrumspartiene viser til merknader i innstillingen til St.prp. nr. 8
(1992/93) om retningslinjene for landbrukspolitikken. Høy
matvaresikkerhet må være et overordnet mål. Det betyr at det må tas
hensyn til at natur- og ressursgrunnlaget og at det forvaltes ut fra
ønsket om å bevare det økologiske mangfold for de kommende
generasjoner.
Sentrumspartiene vil understreke den betydning jord- og skogbruket har
for store deler av landet og mener at det må legges inn rammevilkår
som sikrer en utvikling i disse næringene som ivaretar kravet om
miljøvennlig matproduksjon, bosetting i hele landet og utkomme til de
næringsdrivende på linje med andre grupper i samfunnet. Det må bli
bedre muligheter for mennesker som ønsker å etablere seg innen
landbrukssektoren.
Sentrumspartiene vil peke på at det synes å bli et voksende marked for
økologisk produsert mat fordi det i Norge og andre land er store
konsumentgrupper med stor kjøpekraft som etterspør dette.
Sentrumspartiene er uenig i den landbrukspolitikk stortingsflertallet
har ført de siste årene. Sentrumspartiene mener at denne politikken
fører til en utarming av primærnæringene. Det er et viktig mål for
sentrumspartiene å skape livskraftige lokalmiljøer i distriktene. En
slik politikk er også samfunnsøkonomisk fordelaktig.
Sentrumspartiene vil peke på viktigheten av å sikre den norske
forbrukeren god matvarekvalitet, ved at kontrollsystemet ved import
forbedres.
Sentrumspartiene viser til at stortingsflertallet både under
behandlingen av statsbudsjettet for 1996 og under behandling av
klimameldingen ga klare signaler om at bevilgningene til skogkultur
måtte økes. Både langsiktigheten i investeringene i skogen og skogens
evne til å binde opp CO2, tilsier en langt sterkere satsing på dette
området. Sentrumspartiene viser videre til at dette er i tråd med
miljøorganisasjonenes prioriteringer. Sentrumspartiene mener det
offentlige må bidra til at det føres en mer aktiv skogpolitikk for å
sikre skogtilveksten og avvirkningen i framtiden. Sentrumspartiene er
ikke tilfreds med regjeringens oppfølging på dette området. I
spørsmålet om utvidet vern av barskog går sentrumspartiene inn for at
det skal ytes full erstatning for tapt næringsgrunnlag.
Fiskeriene og fiskeindustriens utvikling
Sentrumspartiene mener at norske fiskerier og fiskeindustri bare kan
sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i et nært samarbeid med
andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der
kystfisket bevarer sin rolle og det internasjonale reguleringsregimet
for den havgående trålerflåten skjerpes i nødvendig grad.
Sentrumspartiene ønsker en fiskeripolitikk hvor fiskerienes
konkurransefortrinn med nærhet til fiskeriene blir ivaretatt. En
variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en
fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg den kombinasjon
som gir størst verdiskapning og sysselsetting i fiskeriene. Det må
være et mål for myndighetene å arbeide for at fiskeflåten fortsatt
skal være fiskereid og at industrien på land har lokalt eierskap.
Sentrumspartiene vil styrke mottaks- og foredlingssiden i
fiskeindustrien. Dette kan bidra til å øke kystflåtens
konkurransefortrinn med korte avstander fra fangstfelt til mottak.
Havner og farleder langs hele kysten må styrkes for å kunne ivareta
dette fortrinnet.
Sentrumspartiene mener det er nødvendig med en fornyelse av
fiskeflåten for å være konkurransedyktig. Finansierings- og
godkjenningsordningene må bedre tilpasses dette behov. Etter at
Statens Fiskarbank er innlemmet i SND er det viktig at den
fiskerifaglige kompetanse ivaretas og føres videre der.
Sentrumspartiene vil påpeke at en økonomisk og økologisk riktig
utnyttelse av norske fiskeressurser forutsetter at bosetting og
næringspolitikk har en desentralisert struktur. Kapasiteten i
fiskeflåten må være tilpasset ressursuttaket. Kyststatene må fortsatt
sikres suverenitet til å fastsette totalkvote for de regulerte
bestandene og kvotene for de åpne havområdene. Grunnlaget for
fastsetting av kvotene må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.
Sentrumspartiene er svært bekymret for det utstrakte piratfisket i
Smutthullet og konstaterer at FN-avtalen om forvaltning av delte og
sterkt vandrende bestander ikke har vært et tilstrekkelig godt verktøy
for å få slutt på dette fisket. Sentrumspartiene vil på denne bakgrunn
vurdere et tettere samarbeid med Russland som kan munne ut i et
norsk-russisk fremstøt om en utvidelse av norsk og russisk økonomisk
sone til 250 nautiske mil. Sentrumspartiene uttrykker videre bekymring
for den kritiske bestandssituasjonen i Nordsjøen, der flere viktige
kommersielle arter er under minste anbefalte biologiske nivå.
Sentrumspartiene forutsetter at Regjeringen øver press på EU for å få
til en bærekraftig forvaltning av ressursene i Nordsjøen, samtidig som
det må gjøres klart at ressursene i Barentshavet ikke er tilgjengelige
for andre enn de som har kvoter der.
Sentrumspartiene viser til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst
de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i
næringen og mellom myndighetene og næringen. Myndighetenes
liberalisering av næringen har ført til en tiltagende sentralisering
som har ført til at aktørene har blitt færre og større. Næringen har
mistet mye av sin distriktsprofil og det lokale eierskapet har blitt
redusert. Samarbeidet i næringen må intensiveres, forskningen må
innrettes mot et større samarbeid mellom tradisjonelle fiskerier og
oppdrett, og det må innføres begrensninger på antall konsesjoner pr.
anlegg samtidig som det blir strengere kontroll med fisketettheten i
mærene.
Sentrumspartiene antar at det også i årene framover vil være betydelig
uro på det handelspolitiske området når det gjelder oppdrettsfisk og
bearbeidete fiskeprodukter. Norge må aktivt følge opp inngåtte avtaler
og sikre norske produsentenes rettigheter i Europa og ellers. En
½utflagging╗ av store deler av oppdrettsnæringen kan føre til tap av
mange tusen arbeidsplasser i distrikts-Norge.
Skipsfart
Sentrumspartiene vil påpeke skipsfartens betydning for norsk økonomi
og sysselsetting. Gjennom det samarbeid som har utviklet seg mellom
rederinæringen og industri- og servicenæringer, er det utviklet
bedrifter med kompetanse på et høyt internasjonalt nivå innenfor et
bredt spekter av de varer og tjenester internasjonal skipsfart
etterspør. Sysselsettingen i den maritime sektor har stor spredning
over hele landet, både gjennom den direkte bemanning av flåten og det
nett av bedrifter som har skipsfarten som del av sitt marked.
Sentrumspartiene vil understreke den betydning lokalisering av
rederier i Norge har for opprettholdelsen og utvikling av hele den
maritime sektor på et høgt internasjonalt konkurransenivå.
Opprettholdelse av en bred kompetanse på driften av skip vil også i
framtiden være et viktig grunnlag for å opprettholde en
konkurransedyktig norsk skipsfartsnæring. Rekruttering av norske
sjøfolk til den internasjonale delen av norsk skipsfart fremstår
derfor i dag som en viktig skipsfartspolitisk oppgave.
Sentrumspartiene vil understreke viktigheten av å tilpasse
refusjonsordningen slik at den bidrar til å fylle målsetningene om
bred rekruttering av norske sjøfolk på norskeide skip. Det er derfor
viktig å tilrettelegge for tilstrekkelig antall utdanningsplasser ved
de maritime skoler og høgskoler.
Sentrumspartiene viser videre til at sentrumspartienes forslag om ny
rederibeskatning, som ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, har
ført til en gledelig økning i den norske utenriksflåten. Denne
utviklingen vil ha positive effekter på mulighetene for å trygge
norske arbeidsplasser både i skipsfart og i maritim industri langs
kysten.
Informasjonsteknologi: Nye muligheter for hele Norge
Sentrumspartiene vil understreke at den nye informasjonsteknologien
medfører betydelige muligheter til å desentralisere arbeidsoppgaver.
Det er imidlertid samtidig en fare for at ekspertise konsentreres, og
at det blir en overdreven tro på at utvikling av konkurranseevne best
kan skje i tunge sentrale teknologimiljøer.
Sentrumspartiene mener det gjennom utdanning og andre virkemidler må
sikres at distriktene tilføres nok oppdatert kompetanse. Teknologi
blir stadig viktigere som konkurransefaktor i forhold til geografi og
andre kostnadsfaktorer. Det blir hevdet at sentrale strøk overfører
store ressurser til distriktene i form av økonomiske tilskudd. Det kan
like gjerne sies at sentrale strøk har en vesentlig fordel gjennom å
motta store mengder velutdannet ungdom. For å sikre utviklingen av et
desentralisert bosettingsmønster og et variert arbeidsplasstilbud i
distriktene er det nødvendig at en større del av ungdomskullene kan
finne interessante jobbmuligheter utenom byene og tettstedene. Dette
gjelder særlig unge kvinner som i for liten grad vender tilbake etter
endt utdanning.
På alle områder i samfunnet skaper informasjonsteknologien muligheter
som var utenkelige for bare få år siden. Samtidig er drivkreftene i
den digitale revolusjonen så kraftige at utviklingen uten styring kan
føre til et samfunn med ujevn fordeling og sterk sentralisering av
makt, kompetanse og bosetting.
Sentrumspartiene vil møte denne utviklingen offensivt med en politikk
der nettopp informasjonsteknologiens muligheter utnyttes for å
motvirke sentraliseringen. I arbeidet for et mangfoldig næringsliv og
livskraftige distrikter, vil sentrumspartiene særlig legge vekt på
følgende tiltak:
╖ Gjennom det offentlige virkemiddelapparatet skal nettverksbygging og
kompetanseutveksling mellom små bedrifter oppmuntres. Ved siden av
kvalifisering av egne ansatte er dette trolig den mest effektive
formen for kompetansebygging for små bedrifter. Det offentlige skal
legge til rette for samarbeid i såkalte virtuelle bedrifter der flere
små bedrifter i forskjellige deler av landet samarbeider om f.eks.
innkjøp, markedsføring og produksjonsfordeling.
╖ Det skal føres en målrettet politikk for å senke terskelen for at de
minste bedriftene tar i bruk informasjonsteknologi. Rasjonaliseringen
i de store bedriftene på 80-tallet førte til at 54.000 arbeidsplasser
ble borte. I samme periode ble det imidlertid skapt 65.000
arbeidsplasser i småbedrifter. Småbedriftenes evne til å oppveie tap
av arbeidsplasser i industri og tjenesteyting i årene framover vil for
en stor del være avhengig av at de klarer å ta i bruk de nye
mulighetene. Både stat, fylker og kommuner bør medvirke til at det
etableres samarbeidsprosjekter mellom store og små enheter i
næringslivet for å medvirke til dette. Avskrivningsreglene for
teknologisk utstyr skal bedres, slik at det blir lettere å
nyinvestere.
╖ Regelverket for det deregulerte telemarkedet fra 1998 skal håndheves
strengt slik at basistjenester leveres over hele landet til lavest
mulig pris. Linjer med høy overføringskapasitet skal regnes som
basistjeneste. Sentrumspartiene vil arbeide for en lik teletakst over
hele landet.
_Det offentlige bør bidra til at IT-miljøer utvikles over hele landet
gjennom kompetansesentra som tar utgangspunkt i etablerte miljøer. De
offentlige bibliotekene bør ha en sentral rolle som allment
tilgjengelig tilknytningspunkt for kompetansen som formidles i
informasjonsnettverkene.
╖ Det offentlige skal medvirke til økt bruk av fjernarbeid og
telependling, blant annet ved at det gjøres forsøk med at det
etableres godt utstyrte telestuer til disposisjon for arbeidstakere
som kan utføre noe av arbeidet fra hjemstedet.
╖_Statlige arbeidsplasser som ved bruk av ny teknologi er
stedsuavhengige, skal i større grad plasseres i distriktene.
En vellykket næringspolitikk for distriktene forutsetter at folk
finner det attraktivt å bo der. Også her vil sentrumspartiene utnytte
de nye IT-mulighetene, både når det gjelder økt tilgjengelighet av
offentlige servicetjenester gjennom informasjonsnettverk og
videokonferanser, telemedisin eller kulturformidling. Norge bør delta
aktivt i de omfattende samarbeidsprosjektene på europeisk nivå for
regional utvikling.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)
Sentrumspartiene konstaterer at Statens Nærings- og
Distriktsutviklingsfond ikke har blitt det hjelpemiddelet for
næringsutvikling i distriktene som det er behov for. Tall fra
Kommunaldepartementet viser at SND i 1995 bidro til å etablere 2300
arbeidsplasser til en gjennomsnittlig kostnad på 500 000 kr. pr.
arbeidsplass. Sentrumspartiene vil påpeke at forgjengeren,
Distriktenes Utbyggingsfond, i årene 1986-91 bidro til å skape 70 000
arbeidsplasser til en gjennomsnittlig kostnad på 100 000 kr. pr.
plass.
Den forretningsmessige profilen må nedtones på bekostning av mer
samfunnsorienterte verdier. Investeringer som ikke ivaretar lokalt
eierskap må unngås. Egenkapitaldivisjonens virksomhet må innrettes mot
å ivareta etablering av ny virksomhet og støtte av grⁿndere.
Energiressurser og næringsutvikling
Sentrumspartiene vil peke på at Norge er et land som er rikt på
fornybare og rene energiressurser. Norsk elektrisitet produsert ved
vannkraft har siden slutten av det forrige århundre spilt en
nøkkelrolle i industriell og teknologisk utvikling. Nasjonal kontroll
med vannkraftressursene har vært avgjørende for å sikre en forvaltning
av ressursene til fellesskapets beste. Veksten i det norske
el-forbruket fører til økt press på ny utbygging av vannkraft, økt
import fra forurensende energikilder, og utnytting av nye energibærere
som naturgass til kraftproduksjon. Sentrumspartiene mener veksten i
det framtidige norske energibehovet bør dekkes inn gjennom
energiøkonomisering, fornybare energikilder som vind-, sol-, bølge-,
og bioenergi, og øket produksjon i eksisterende produksjonsanlegg, bl.
a. gjennom modernisering og opprustning av eksisterende
vannkraftproduksjonsanlegg, samt opprustning av linjenett (se for
øvrig kap. 2.2.2.10. om miljø og energipolitikk).
Norsk energi må fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av norsk
industri. Norsk industri representerer i det alt vesentlige et
miljøvennlig alternativ til produksjon i konkurrentland der bl. a.
miljøkrav er mindre strenge. Industrien må fortsatt sikres langsiktig
tilgang på kraft på rimelige vilkår. Dette er viktig for å gi
forutsigbarhet og langsiktighet i rammevilkårene. Det er et mål at
norskprodusert energi fortsatt skal kunne gi grunnlag for
sysselsetting og verdiskaping i Norge. Det må fortsatt stilles strenge
krav til energieffektivitet og utslipp fra industrien.
Samferdsel
Sentrumspartiene ser gode samferdselstilbud både innen veg-,
jernbane-, luftfarts- og havnesektoren som grunnleggende for både
næringsliv og bosetting i distriktene. Utbygging av
samferdselstilbudet er et viktig distriktspolitisk virkemiddel for å
utnytte ressursene i alle deler av landet.
Sentrumspartiene mener det er viktig at de ulike deler av
samferdselssektoren ses mer i sammenheng enn det som har vært tilfelle
til nå. Det må utarbeides en helhetlig, nasjonal transportplan som
erstatter dagens veg-, jernbane- og havneplaner. I planleggingen må
fylkene utarbeide prioriterte planer for sine satsingsområder. Gjennom
en slik plan må det legges til rette for en hensiktsmessig samordning
mellom de forskjellige transportgrenene, som gir miljøvennlige,
fleksible og rasjonelle transportløsninger.
Sentrumspartiene vil peke på at det er viktig at Norge har en
samferdselspolitikk som ikke ensidig baserer seg på vekst, men også
legger vekt på miljøhensyn og ønsket trafikkutvikling. Norge skal være
et foregangsland når det gjelder trafikksikkerhet.
Sentrumspartiene vil påpeke at det er store behov innen vegutbygging.
Sentrumspartiene vil i arbeidet for videre utbygging av vegnettet i
Norge særlig prioritere å bedre standarden på det sekundære
riksvegnettet og fylkesvegnettet. Vegstandarden må i mange områder
forbedres for å sikre bosettingen og styrke næringslivet. Alle
riksveger må snarest oppjusteres med fast vegdekke og til ti tonns
akseltrykk. På en del vegstrekninger er det også viktig å sikre mot
rasfare. I bymiljøene er det store miljøproblemer som må løses.
Kollektivtransporten må styrkes. Sentrumspartiene ser det også som
viktig at man påskynder utbygging av gang- og sykkelveger.
Sentrumspartiene ønsker en sterkere satsning på effektivisering av
jernbanen for å få en mer miljøvennlig transport. Det er viktig å
legge til rette for at jernbanen kan bli mer konkurransedyktig.
Sentrumspartiene ser det videre som viktig at man styrker utbyggingen
av jernbanenettet på de mest trafikkerte strekninger for å bedre
kollektivtransporten. Det må bygges parkeringsplasser ved
jernbanestasjonene.
Sentrumspartiene vil prioritere kollektivtransporten fremfor
privatbilismen i byer og tettsteder. Kollektivtrafikktilbudet må få
økt kvalitet med hensyn til reisetid, hyppigere avganger og komfort.
Prisene må brukes aktivt for å fremme bruken av
kollektivtrafikktilbudet. Sentrumspartiene vil arbeide for utjevning
av drivstoffprisene i Norge.
Sentrumspartiene vil peke på at det er nødvendig å ruste opp havnene.
Det er også viktig å utvikle et økt samarbeid mellom havnene.
Sentrumspartiene er uenig i Regjeringens sterke fokusering på
bedriftsøkonomisk lønnsomhet i forhold til viktige servicefunksjoner i
samfunnet som bl.a. post- og teletjenester. Dette er viktige
servicefunksjoner som skal finnes og tjene folket i hele landet, selv
om ikke alle tjenestene alle steder gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Det må legges til rette for at alle innbyggere i Norge kan få utført
grunnleggende posttjenester i egen kommune. En svekket postservice kan
ikke aksepteres. Tilrettelegging av gode telekommunikasjoner er viktig
for å sikre alle deler av landet et likeverdig tjenestetilbud.
2.2.2.9 Et styrket fellesskap
Like muligheter for alle
Sentrumspartiene vil understreke at det norske velferdssamfunnet har
vært basert på at alle skal ha likeverdige tjenestetilbud uansett
bosted og økonomiske forutsetninger. Velferdspolitikken må ha omsorg
for hele mennesket som mål. Livskvalitet er derfor et viktig begrep i
velferdsdebatten.
Sentrumspartiene viser til at de aller fleste materielt sett har det
godt i Norge i dag. Samtidig skjer det stadig flere selvmord, mer
voldskriminalitet og flere har rusmiddelproblemer. Dette er store
utfordringer for velferdssamfunnet, som ikke kan løses bare ved å
bevilge mer penger.
Sentrumspartiene vil understreke at den enkelte har et ansvar for eget
liv og egen helse. Fellesskapet verken kan eller skal bære
hovedansvaret for den enkelte, men det er viktig å sikre en forsvarlig
fordeling av samfunnsgodene slik at alle kan leve et verdig liv.
Sentrumspartiene mener livskraftige sosiale nettverk i nærmiljøet og
lokalsamfunnene er viktige ressurser i velferdssamfunnet. Samarbeid og
samhandling mellom det offentlige og frivillige organisasjoner,
menigheter, velforeninger mm, må derfor styrkes.
╪kende forskjeller må tas på alvor
Sentrumspartiene registrerer at regjeringen i langtidsprogrammet ikke
angir løsninger for å støtte de som kommer dårligst ut i det norske
samfunnet. Det er urovekkende at forskjellene ser ut til å øke på
90-tallet. Dette berører også en god del barn. Norsk Institutt for by-
og regionforskning har anslått at ca 150 000 barn under 18 år har
foreldre med relativt lave stønader som hovedinntektskilde.
Sentrumspartiene vil ta de økte forskjeller på alvor og sette inn
tiltak. Disse må omfatte både arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedstiltak,
skattesystemet og sosial- og trygdeytelser.
Sentrumspartiene mener viljen til å ta vare på de svakeste i samfunnet
gir et bilde av hva slags samfunn vi lever i. Til tross for at
størstedelen av folket har høy levestandard og opplever en stor
velstandsutvikling, får noen grupper det stadig verre. I tillegg til
en del innvandrerhushold, er det mange minstepensjonister, enslige
forsørgere, langtidsarbeidsledige, yrkeshemmede og langtids
sosialklienter som har det svært vanskelig økonomisk.
Mer enn 80 prosent av alle minstepensjonister er kvinner. Likevel
fremsettes det i Langtidsprogrammet ingen tanker om hvordan disse
kvinnene skal kunne få et bedre liv i tida fram til 2001.
Sentrumspartiene mener minstepensjonister uten annen inntekt trenger
et økonomisk løft. Minstepensjonen skal være et økonomisk
sikkerhetsnett for alle eldre. Det er derfor viktig at
minstepensjonens størrelse er på et nivå som sikrer en rimelig inntekt
for minstepensjonistene. Det skal ikke betales skatt av minstepensjon.
Sentrumspartiene er kritisk til regjeringens sterke og ensidige
vektlegging av at velferdsordningene innrettes slik at de ½motiverer
den enkelte til å gjøre en innsats for å bidra til sin egen, familiens
og fellesskapets velferd╗. Sentrumspartiene vil understreke at det
ikke er manglende motivasjon som er problemet for det mindretallet som
i dag faller utenfor, men at de ikke får de sjansene de trenger for
nettopp å berge seg selv og yte til fellesskapet. Sentrumspartiene vil
verne om velferdsordningene, og arbeide for bedre ordninger for de som
har det vanskelig.
Sentrumspartiene vil peke på at det de siste ti årene har vært nesten
en dobling av antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Stor
arbeidsledighet og innstramming i enkelte trygdeytelser har skjøvet
flere grupper over på økonomisk sosialhjelp.
Sentrumspartiene vil at arbeidsmarkedstiltakene først og fremst må
fange opp dem som trenger hjelp for å utvikle kompetanse og slik få
innpass på arbeidsmarkedet. Det er feil bruk av midler når
arbeidsledige settes på tilfeldige arbeidsmarkedstiltak fordi
kommunene ikke har råd til å opprette nødvendige stillinger for å gi
sine innbyggere et skikkelig tjenestetilbud.
Sentrumspartiene vil bedre situasjonen for dem som bare lever av
sosial- og trygdeytelser bl.a. gjennom følgende tiltak:
╖ ╪kt minstepensjon
╖ Bedring av bostøtteordningen
╖ Bedre støtteordninger for aleneforsørgere
╖ ╪ke forsørgertillegget til dagpengemottakere med barn
╖ Redusere minsteinntekten for å få dagpenger til 1,25G
╖ Gi tilbud om frivillig førtidspensjon til langtidsledige over 60 år
Sentrumspartiene vil arbeide for å styrke de funksjonshemmedes kår og
rettigheter. Ordningen med personlige assistenter må videreutvikles og
prioriteres høyere. Foreldre med funksjonshemmede barn må få hjelp og
støtte, blant annet gjennom tilrettelegging av barnehagetilbud og
avlastningstilbud.
Sentrumspartiene vil understreke at det fortsatt er nødvendig å følge
opp reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det må
foretas en grundig evaluering av om reformen er fulgt opp med
nødvendige tiltak i kommunene, og om kommunene har fått tilstrekkelig
med midler til å gjennomføre reformen på en tilfredsstillende måte.
Sentrumspartiene mener det er svært viktig at reformen
fullfinansieres. Enkelte psykisk utviklingshemmede har et svært stort
pleiebehov. Det er helt nødvendig at kommunene som har slike ½tunge╗
brukere får tilført ekstra ressurser. Det må øremerkes midler på
statsbudsjettet til dette slik at kommunene det gjelder får dekning
for merkostnadene. Det må stimuleres til interkommunalt samarbeid om
de tyngste brukerne.
Sentrumspartiene vil fremheve det omfattende og betydningsfulle
omsorgsarbeidet som mange pårørende gjør for sine pleietrengende
familiemedlemmer. Dette sparer det offentlige for store utgifter.
Deres innsats er uvurderlig og representerer et godt tilbud for den
pleietrengende. Bare et fåtall av dem som bruker tid og krefter på å
ta seg av sine egne mottar omsorgslønn.
Sentrumspartiene vil arbeide for at pleietrengende og deres pårørende
sikres rett til omsorgskontrakt om blant annet omsorgslønn og
avlastningstiltak. Sentrumspartiene mener staten må dekke 50 prosent
av utgiftene til omsorgslønn. Dette vil gi kommunene en langt større
mulighet til å tilby omsorgslønn til de med tyngende omsorgsoppgaver.
Sentrumspartiene går også inn for at personer som har utført tyngende
omsorgsarbeid i lang tid skal få rett til attføringspenger når
omsorgsmottakeren faller fra.
Sentrumspartiene ønsker lovendringer som kan rette opp de utilsiktede
virkningene av innstrammingene i folketrygdens lov- og regelverk de
senere årene, og fremmet forslag om dette i innstillingen til
Velferdsmeldingen. Sentrumspartiene vil også endre dagens regelverk
for beregning av uføretrygd som innebærer at gifte kvinner kan få
avkorting i uføregrad på grunn av arbeid i hjemmet.
Sentrumspartiene går inn for et nærmere samarbeid mellom ulike
offentlige etater og med frivillige krefter for å bedre
tjenestetilbudet for mennesker med sammensatte lidelser.
Sentrumspartiene viser til merknader og forslag i innstillingen til
Velferdsmeldingen vedrørende å sette i gang forsøk med
½Brukerkontorer╗ for å gi et bedre tilbud til denne gruppen og for å
unngå at mennesker blir behandlet som kasteballer i systemet.
Sentrumspartiene vil styrke innsatsen i det forebyggende arbeid slik
at rusmiddelbruken kan bli redusert. Det er særlig grunn til å
fremheve det omfattende arbeid som gjøres i de rusmiddelpolitiske
organisasjonene og sentrumspartiene vil derfor øke de statlige
bevilgningene til disse organisasjonene.
Sentrumspartiene ser det som et viktig mål å gi narkotikamisbrukere et
bedre hjelpe- og behandlingstilbud. Behandlingstilbudet må bygges ut
med særlig vekt på små behandlingskollektiv som gir aktiv omsorg og
sosial læring. I sammenheng med dette må også ettervernet bygges ut.
Sentrumspartiene vil understreke at gravide rusmisbrukere må få tilbud
om behandlingshjem, og det må tilrettelegges for et verdig liv for de
mest langtkomne narkomane.
Sentrumspartiene mener det må settes klare grenser for hva som er
etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt innen bio- og
genteknologien. Bio- og genteknologien må møtes ut fra den
grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv uavhengig av
utviklingsmuligheter og evner. Sentrumspartiene ønsker et strengt
lovverk når det gjelder mennesker og bioteknologi, og vil understreke
viktigheten av at lovgiverne er i forkant av utviklingen på dette
området. Sentrumspartiene vil forby kloning av både mennesker og dyr.
Helsepolitikken
Sentrumspartiene vil sette pasientens behov i sentrum når framtidens
helsepolitikk skal fastlegges. Viktige behov for pasienten er: lett
tilgjengelighet til sykehustilbud, rask innlegging ved behov og god
faglig kvalitet på behandlingen. Pasientens opplevelse av egen lidelse
og hvilke problemer det medfører, må vektlegges. Pasienten må så snart
som mulig få stilt sin diagnose, og få den behandling han/hun har
behov for. Sentrumspartiene mener derfor det er nødvendig med en
betydelig satsing for å redusere ventetiden for pasienter i sykehuskø.
Sentrumspartiene vil peke på at det er behov for økte bevilgninger til
helse- og omsorgssektoren i programperioden. Stadig flere av de
såkalte eldste eldre, endringer i befolkningens sykdomsbilde og
tekniske nyvinninger som gir nye behandlingstilbud for ulike lidelser,
har ført til en drastisk økning i etterspørselen etter helsetjenester.
Både i pleie- og omsorgssektoren, i sykehusene og i psykiatrien, er
det et stort gap mellom behov og tilbud. Mangelen på leger,
legespesialister og annet helsepersonell forverrer situasjonen,
spesielt i distriktene. Sentrumspartiene vil understreke den viktige
funksjonen lokalsykehusene har for å sikre befolkningen i hele landet
trygghet for medisinsk hjelp i kritiske situasjoner, samt et
desentralisert fødetilbud.
Sentrumspartiene vil styrke det forebyggende helsearbeidet. Det
enkleste, billigste og mest kostnadseffektive Stortinget kan gjøre for
å redusere køene i helsevesenet, er å satse langt mer på forebyggende
helsearbeid. En stabil og godt utbygd primærhelsetjeneste kan avverge
mange sykehusinnleggelser. Skolehelsetjenesten har en spesielt viktig
funksjon bl.a. i forhold til riktig kosthold og forebygging av
psykiske lidelser. Med dagens høye selvmordstall blant ungdom må dette
arbeidet opprioriteres.
Sentrumspartiene vil ha en restriktiv politikk på områder som alkohol
og narkotika. Det er i denne sammenheng viktig med et aktivt arbeid
blant barn og unge for å motvirke rusmisbruk, bl a gjennom opprettelse
av alkoholfrie fritidstilbud i kommunene.
Sentrumspartiene vil understreke at hovedtyngden av folks behov for
helsetjenester blir dekket i nærmiljøet, og kommunene får stadig
større ansvar både for forebyggende arbeid, rehabilitering og andre
nye oppgaver. Denne utviklingen vil kreve en større innsats innen
rehabilitering og oppfølging fra kommunehelsetjenesten.
Sentrumspartiene mener overføringen av nye oppgaver til kommunene må
resultere i at kommunesektoren og primærhelsetjenesten tilføres større
ressurser både når det gjelder økonomi og personell. Finansieringen av
helsetjenestene må organiseres slik at det blir et godt samarbeid
mellom 1. og 2. linjetjenesten, slik at pasienten får behandling på
riktig nivå i forhold til sin lidelse.
Sentrumspartiene mener det er viktig med et likeverdig sykehustilbud i
hele landet. Mer midler, mer personell, bedre organisering og mer
effektiv ressursbruk er stikkord for de endringene som er nødvendige i
sykehussektoren. ╪kt ressurstilgang og bedre organisering er viktigere
enn spørsmålet om eierskap av sykehusene. Det viktigste er å få et
system som gir mer helse for pengene og som utnytter ressursene best
mulig. Nærhet mellom beslutningstaker og dem beslutningene gjelder,
tilsier fortsatt fylkeskommunalt eierskap. Sentrumspartiene mener det
er behov for langt bedre samarbeid, både innen de enkelte
helseregionene, og på tvers av regiongrensene.
Sentrumspartiene mener dagens kapasitet ved sykehusene må økes.
Samtidig er det viktig å ta hensyn til at det er behov for et
tilstrekkelig antall behandlinger dersom et sykehus skal kunne
opparbeide og opprettholde kompetanse. Det bør derfor være en større
grad av funksjonsfordeling mellom sykehusene. Samtidig må det åpnes
for at det kan drives forskning og fagutvikling også på
sentralsykehusnivå.
Sentrumspartiene vil understreke at det for folk med kroniske
lidelser, psykiatriske pasienter og andre med langvarige sykdomsbilder
må praktiseres finansieringsordninger som skaper gode og trygge
behandlingstilbud for pasienten og forutsigbarhet for
behandlingsinstitusjonen. ╪kt kapasitet og redusert ventetid for
somatiske lidelser må etter sentrumspartienes mening ikke gå på
bekostning av kronikere og pasienter med psykiske lidelser
Sentrumspartiene viser til at pleie ved livets slutt (terminalpleie)
ikke er tilstrekkelig prioritert i norsk helsevesen.
Dagens tilbud innen psykiatri er svært mangelfullt. Dette skyldes
etter sentrumspartienes mening at psykiatrien har vært for lavt
prioritert i flere år. Institusjonsplasser har blitt lagt ned uten at
alternative behandlingstilbud har blitt bygd opp. Sentrumspartiene har
derfor ved de siste budsjettbehandlingene foreslått betydelige
påplusninger til psykiatrien både i fylkene og i kommunene som en
oppstart på en planmessig oppbygging av behandlingskapasiteten for å
bedre tilbudet innen psykisk helsevern. Psykiske lidelser må nå bli
tatt på alvor på linje med andre lidelser.
Sentrumspartiene vil på ny foreslå økning i de øremerkede midlene til
psykiatrien. Institusjonsplassene må opprettholdes minst på dagens
nivå, og tilbudene i fylkeskommunale poliklinikker må utvides. Det er
behov for utbygging av tjenestetilbud både til akutt syke, til
ettervern og til langsiktig oppfølging. Det må i tillegg satses mer på
å utdanne flere spesialister på dette området. Sentrumspartiene mener
det må beregnes hvor store kostnader kommunene får ved et utvidet
ansvar for mennesker med psykiske lidelser.
Sentrumspartiene vil også peke på at ressurskrisen i helsesektoren i
sterk grad er knyttet til mangel på kvalifisert personell, og at
behovet vil øke med et økende antall eldre. Det må arbeides aktivt for
å sikre tilstrekkelig helsepersonell på alle nivå og i alle deler av
landet. Sentrumspartiene går inn for at det utarbeides en plan for
slik økt kapasitet i helsepersonellutdanningen. Antall studieplasser
for medisinere, psykologer og annet helsepersonell må økes. Det må
dessuten bli lettere å bygge på eksisterende kompetanse ved
videreutdanning i helsesektoren.
Det er urovekkende at antall aborter har økt det siste året. Det er
viktig at samfunnet gjennom lovgivningen og på annen måte verner om
livet - også det ufødte - og gir fosteret og kvinnen egnet
beskyttelse. Sentrumspartiene mener det er særdeles viktig at kvinner
får rådgivning og hjelp når de er i en vanskelig situasjon. Alle må
nås med informasjon og veiledning om hvilke hjelpetilbud som finnes
når de får barn. Sentrumspartiene vil understreke det viktige
abortforebyggende arbeid som utføres i AAN-kontorene. Disse kontorene
er et nødvendig supplement til de offentlige rådgivningstilbudene. Det
er viktig at kontorene kan være trygge på fortsatt økonomisk støtte
fra det offentlige.
Trygg og verdig alderdom
Sentrumspartiene viser til at Norge bruker mindre ressurser på helse
og omsorg enn en rekke land det er naturlig å sammenligne oss med. De
lange sykehuskøene, mangelen på sykehjemsplasser, utilstrekkelige
omsorgstilbud i hjemmene og det store antall eldre som bor på
flersengsrom på sykehjem, er klare signaler om at det trengs mer
ressurser i helse- og omsorgssektoren. Sentrumspartiene har ved flere
anledninger foreslått økte statlige overføringer til helse- og
omsorgsformål, og vil på ny fremme forslag om sterkere prioritering av
dette viktige området i årene som kommer. Det er et viktig prinsipp at
den dagen folk har behov for bistand, skal de ha trygghet for at de
får den hjelp de trenger. Tilbudet må i størst mulig grad tilpasses
den enkeltes ønsker og behov. Sentrumspartiene vil i første rekke
prioritere å bygge ut tilbudet til de som er avhengig av 24-timers
pleie.
Sentrumspartiene mener det er behov for et variert tilbud i
eldreomsorgen Det må satses på både innskuddsbaserte eldreboliger,
omsorgsboliger, hjemmetjenester, sykehjemsplasser og tilrettelegging
med omsorgslønn og avlastning for dem som selv pleier sine nærmeste.
Sentrumspartiene vil understreke at det må bygges opp et variert
tilbud i hjemmeomsorgen slik at eldre skal ha mulighet til å bo hjemme
så lenge som mulig.
Sentrumspartiene mener behovet for heldøgnsplasser for pleietrengende
må møtes gjennom utbygging av flere sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det vil være behov for både tradisjonelle
sykehjemstilbud og tilbud om avlastning på sykehjem i kortere eller
lengre perioder. Alle pleietrengende må få institusjonsplass når de
har behov for det og selv ønsker det. Det må i tillegg være et godt
tilbud av dag- og korttidsplasser i syke- og aldershjem. Ved tildeling
av fast plass i institusjoner, må de som ønsker det få enerom.
Utbygging av enerom krever både økte investeringsmidler og økte
ressurser til drift. Det er samtidig viktig å understreke at
utbyggingen av enerom ikke skal gå på bekostning av andre viktige
deler av eldreomsorgen.
Det må være en selvfølge at alle som har sitt hjem i en institusjon,
får dekket sine grunnleggende behov for mat og hygiene og mulighet til
å stå opp og legge seg når de ønsker det. Bemanningen må være
tilstrekkelig til at de eldre slipper å legge seg tidlig på
ettermiddagen f.eks. fordi kveldsskiftet er for lite.
Sentrumspartiene har gått inn for å fjerne kommunenes mulighet til å
kreve egenbetaling for hjemmesykepleie, og vil gi kommunene
kompensasjon for de tapte inntektene.
Privatisering
Sentrumspartiene mener at Norge har behov for en stor offentlig sektor
for å sikre likeverdige tilbud over hele landet. Både næringslivet og
kommunenes innbyggere er avhengig av en godt fungerende kommune.
Sentrumspartiene mener at den tiltakende privatiseringsdebatten må
møtes gjennom følgende strategi:
╖ fornye og effektivisere offentlig sektor
╖ sikre at kommuner og fylkeskommuner har en solid økonomi som gir
grunnlag for positive omstillingstiltak
╖ være opptatt av at de ansatte har trygge arbeidsplasser
╖ utvikle videre den tredje sektor i samarbeid med kommunene
Gjennom samvirkeløsninger, andelslag, stiftelser og kristne,
humanitære og ideelle organisasjonsformer, stimulere innbyggerne til å
etablere og delta i ulike tilbud som kan supplere det offentlige
tilbudet.
Sentrumspartiene mener det er viktig å stimulere til at denne type
private tjenestetilbud, uten fortjenestemotiv, fortsatt kan være
viktige bidragsytere og medspillere til det offentlige.
Kommunenes ansvar og mulighet for å trygge velferdssamfunnet
Sentrumspartiene vil understreke at det er kommuner og fylkeskommuner
som har hovedansvaret for grunnleggende velferdsoppgaver som
barnehager, skoler, eldreomsorg og helse- og sosialtilbudet. Det er
imidlertid Stortinget som fastsetter hvilke økonomiske rammer kommuner
og fylkeskommuner skal ha for å løse disse oppgavene.
Sentrumspartiene vil understreke at det vil være umulig å oppfylle
målsettinger som full barnehagedekning innen år 2000, gjennomføre
Reform 97, tilby en verdig eldreomsorg og redusere sykehuskøene dersom
kommuner og fylkeskommuner ikke settes økonomisk i stand til å løse
oppgavene.
Sentrumspartiene viser til at det lenge har vært et stort misforhold
mellom de oppgaver kommunene er pålagt og økonomiske betingelsene som
er gitt. Heller ikke nye reformer som Stortinget har vedtatt er fulgt
opp med tilstrekkelige økonomiske bevilgninger.
Sentrumspartiene vil understreke at i tillegg til at kommunesektoren
fortløpende er pålagt nye oppgaver, så opplever mange kommuner at det
er nødvendig å bedre kvaliteten på en del tjenester. Dette medfører
høyere kostnader, uten at det gis kompensasjon. I tillegg skjer det en
sterk vekst i antall barn og eldre i mange kommuner, noe som krever en
volumvekst på tjenestetilbudet som ofte medfører større kostnader enn
det som kompenseres gjennom inntektssystemet. Andre endringer som
stiller større krav til kommunene er for eks. raskere utskriving fra
sykehus, med økende press på omsorgssektoren i kommunene og en
skolehverdag med behov for sterkere voksentetthet p.g.a. økende
konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker og mistrivsel blant barn og
unge.
Sentrumspartiene viser til at budsjettforliket i Stortinget høsten
1996 mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet bedret den økonomiske
situasjonen for kommuner og fylkeskommuner med 5 milliarder i 1997 i
forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. Dette var et helt
nødvendig løft for å unngå nedbygging av tjenestetilbudet i mange
kommuner. Sentrumspartiene mener at denne inntektsveksten ikke skal
være et engangstiltak, men at det inntektsnivået som nå er nådd må
videreføres og økes ytterligere slik at det blir samsvar mellom
ressurstilgang og oppgaver.
Tilstrekkelige økonomiske rammer er en forutsetning for å kunne drive
langsiktig planlegging, gjøre det interessant og meningsfylt å være
lokalpolitiker og styrke tilliten til det lokale folkestyret.
Manglende økonomi er medvirkende til at folkevalgte opplever lav
anseelse og at mange trekker seg eller ½gir opp╗ underveis i perioden.
Sentrumspartiene advarer mot Regjeringens praksis med å forutsette at
kommunale avgifter og gebyrer øker mer enn prisstigningen. En slik
politikk medfører automatisk at kommunenes økonomi svekkes, eller at
familienes økonomi forringes, og at skjevfordelingen mellom
husholdningstyper forsterkes.
Sentrumspartiene viser til at disse partiene hadde alternative forslag
da endringene i inntektssystemet ble vedtatt i juni 1996.
Sentrumspartiene ser at endringene vil slå skjevt ut spesielt for små
utkantkommuner, som vil få sine inntekter vesentlig redusert etter at
overgangsperioden på 5 år er passert. Også storbyene kommer uheldig ut
av de omlegginger som er foretatt.
Sentrumspartiene vil foreta de nødvendige endringer i inntektssystemet
slik at den distriktspolitiske profilen styrkes samtidig som
storbyenes behov tilgodeses.
Boligpolitikk
Sentrumspartiene vil peke på at alle må få mulighet til å skaffe seg
en tjenlig bolig. Boligprisene har steget sterkt den siste tiden.
Dette gjør at flere har fått problemer med å skaffe seg bolig. Dette
gjelder særlig førstegangsetablerende. En sentral forutsetning for at
også boligsøkende med lav betalingsevne skal ha mulighet til å
disponere en god bolig, er at en vesentlig del av boligmarkedet har en
nøktern standard og pris. Husbanken, med sine krav til nøkternhet,
sikrer tilførsel av nettopp slike boliger til markedet. Det er derfor
viktig at Husbanken gis mulighet til å spille en sentral rolle i
boligfinansieringen.
Sentrumspartiene vil peke på at etableringslånene ikke fungerer slik
de burde i mange av landets kommuner. Det skyldes i stor grad den
tapsrisikoen kommunene sitter med. Derfor bør staten ta en større del
av denne risikoen.
Kommunene har vansker med å prioritere ungdom i forhold til andre
grupper på boligmarkedet når knappe ressurser skal fordeles. Det bør
derfor skje en oppsplitting av tilskuddsordningen slik at tilskudd til
ungdom bevilges over en egen budsjettpost. Sentrumspartiene viser til
at også andre grupper har problemer på boligmarkedet. Dette må møtes
gjennom større statlig engasjement i form av bl.a. spesialboliger og
bedre tilskuddsordninger.
Sentrumspartiene viser til at samordningen av Kommunal- og
arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og
helsedepartementets botilskuddsordning fører til at mange pensjonister
får redusert bostøtten sin. Størst reduksjon i bostøtten vil de
pensjonistene få som har lave inntekter og høye boutgifter. Dette er
ikke i samsvar med de opplysninger Stortinget fikk da forslaget om
samordning ble lagt fram. Sentrumspartiene vil foreslå nødvendige
endringer i ordningen slik at boutgiftstaket heves og bostøtten når de
som trenger den mest.
2.2.2.10 Trygghet i hverdagen
Sentrumspartiene mener at kriminalitet best kan forebygges ved en
samfunnsutvikling som fremmer oversikt og tilhørighet, sikre
rettferdig fordeling og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og
unge. Kriminalitet er ofte et resultat av miljøer som ikke gir
mennesket rotfeste, kontakt og positive utfordringer. Et levende
lokalmiljø der barn og ungdom tidlig får en aktiv rolle, er en viktig
forutsetning for å redusere kriminaliteten.
Sentrumspartiene viser til at rusmisbruk, vold og kriminalitet er
økende. Sentrumspartiene vil spesielt peke på trusselen fra
internasjonale forbryterorganisasjoner. Den økende oppslutning om
voldelige ekstremistiske organisasjoner utgjør også en alvorlig
trussel mot samfunnet.
Sentrumspartiene mener innsatsen for å bekjempe denne virksomheten må
prioriteres. Politiet må få de nødvendige midler til dette. Det er
også viktig at politiet får kompetanse og midler til å bekjempe
datakriminalitet og andre, nye former for kriminalitet.
Sentrumspartiene mener at respekten for lov og rett må skjerpes.
Rettsoppfatningen og den etiske bevisstheten må styrkes. Ansvaret for
dette ligger på den enkelte, på foreldre, skole, frivillige
organisasjoner, myndigheter, kirke og andre trossamfunn. Personer i
betrodde stillinger har et særlig ansvar for å gå foran med et godt
eksempel og ikke utnytte sine posisjoner til egen fordel.
Sentrumspartiene mener at dersom man skal kunne forebygge og bekjempe
kriminaliteten, må barne- og ungdomsarbeid/vern prioriteres. Det er
viktig å i tide fange opp barn og ungdom som er på vei inn i
kriminalitet.
Sentrumspartiene mener det er viktig å styrke konfliktrådsordningen.
Konfliktrådbehandling tydeliggjør den enkeltes ansvar for sine
handlinger, noe som er spesielt viktig for unge/førstegangs
lovbrytere.
Mange mennesker føler seg utrygge i vårt samfunn. Sentrumspartiene vil
styrke politiets muligheter til forebyggende arbeid. Nærpolitiet må
styrkes, og patruljering i gatene økes. Et synlig politi vil redusere
folks utrygghet og virke forebyggende på kriminaliteten.
Sentrumspartiene mener at det må settes fokus på vold mot eldre, barn
og kvinner, og at akuttmottak for voldsofre og egne voldsmottak
tilknyttet legevaktene må bygges ut og forbedres. Kvinner og eldre som
trues med vold, bør få tilbud om trygghetsalarm. Besøksforbud for
voldsutøvere bør også benyttes i større grad enn i dag. Hensynet til
offeret må tillegges større vekt bl.a. gjennom utvidet rett til
skadeserstatning. Sentrumspartiene vil framheve viktigheten av
arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn.
Rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper er
også en del av voldsbildet, spesielt i de store byene. Innsats for å
bekjempe diskriminering, rasisme og fremmedfiendlighet er derfor
viktig i det voldsforebyggende arbeidet.
Et synlig politi med god lokalkunnskap er viktig i kampen mot
kriminaliteten. Sentrumspartiene viser til at lensmannsetaten er en
god nærpolitimodell, preget av god oversikt over og god kunnskap om
lokalmiljøet. Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten må bli
gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en
desentralisert etat, med tjenestemenn med god lokalkunnskap.
Sentrumspartiene ser behovet for klarere grenser for virksomheten til
private vaktselskaper og private etterforskere i forhold til politiets
oppgaver og ansvar. Sentrumspartiene vil ikke akseptere en utvikling
der private vaktselskaper overtar oppgaver som politiet naturlig bør
ha. Derfor må politiet tilføres tilstrekkelig med ressurser, både i
form av penger og utdannede mannskaper, til å ivareta etatens
oppgaver.
Sentrumspartiene mener at ingen straffesaker, hvor gjerningsmannen er
kjent, skal henlegges. Det er viktig at politi og rettsvesen kommer
med en rask reaksjon overfor den enkelte forbryter. Straffeutmålingen
må stå i forhold til forbrytelsen. Kapasiteten ved fengslene må økes
slik at straffedømte snarest mulig kan sone sin straff. Ettervernet må
styrkes. Det er viktig å gi straffedømte god oppfølging og hjelp til å
reetablere seg i samfunnet. Voldsdømte må få hjelp til å endre sin
adferd. Frivillige organisasjoner bør i større grad benyttes til dette
arbeidet.
Sentrumspartiene viser til at behandling med Metadon gir enkelte tungt
belastede rusmisbrukere et bedre liv, men dette må ikke bli et
alternativ til å bygge ut rehabiliteringsplasser og hjelpeapparatet
forøvrig.
Sentrumspartiene mener at kampen mot narkotika må fortsette med full
styrke. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på og bekjempe nye
syntetiske stoffer, som f.eks. ecstasy.
Sentrumspartiene mener tollvesenet må få tildelt større ressurser som
muliggjør hyppige kontroller, også på kveldstid og i helger.
Sentrumspartiene mener det er viktig å styrke arbeidet for hindre at
internasjonal kriminalitet får fotfeste i Norge bl.a. gjennom tiltak
mot illegal innvandring. Opprettholdelse av dagens grensekontroll må
være en del av dette kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Sentrumspartiene vil understreke betydningen av internasjonalt
samarbeid for å bekjempe kriminalitet over landegrensene. Dette
samarbeidet bør skje gjennom bilateralt samarbeid, og med Interpol som
det sentrale koordinerende leddet i det internasjonale
politisamarbeidet. Sentrumspartiene mener at Interpol med sine 176
medlemsland er den mest moderne og effektive organisasjonen for
bekjempelse av internasjonal kriminalitet. Sentrumspartiene er ikke
enig med regjeringen i at en tilknytning til Schengen-avtalen vil være
den beste måten å møte utviklingen på. Sentrumspartiene mener det er
viktig og nødvendig å ha et omfattende internasjonalt samarbeid for å
bekjempe kriminaliteten, men ser den planlagte fjerning av
grensekontrollen innen Schengen- området som et tilbakesteg i
bekjempelsen av smugling av bl. a. narkotika.
2.2.2.11 Miljø og langsiktig ressursforvaltning
Sentrumspartiene viser til at det i 1997 er ti år siden den
FN-oppnevnte Brundtland-kommisjonen la fram sin rapport om "Vår felles
framtid". Kommisjonen beskrev de utfordringene verden sto framfor i
arbeidet for å utmeisle en politikk for bærekraftig utvikling.
Rapporten ble innledningen til en prosess som munnet ut i FNs toppmøte
om miljø og utvikling i Rio de Janeiro (UNCED) i 1992, hvor det ble
vedtatt en omfattende handlingsplan for bærekraftig utvikling inn i
det 21. århundret (Agenda 21).
Sentrumspartiene vil vise til at stortingsflertallet på flere felt har
lagt opp til en politikk som bryter med målsettingen om en langsiktig
forsvarlig ressursforvaltning. Norges miljørenomme har blitt svekket.
Sentrumspartiene konstaterer at regjeringens utkast til
langtidsprogram ikke innebærer noen miljøpolitisk snuoperasjon.
Sentrumspartiene vil vise til behovet for langsiktig og forsvarlig
forvaltning av naturgrunnlaget, både lokalt, nasjonalt og globalt, og
innenfor alle samfunnssektorer. I forhold til de globale
miljøproblemene innebærer dette oppslutning om internasjonalt
samarbeid som kan bekjempe fattigdom. Dette kan ikke gjøres med mindre
de rike landene reduserer sitt forbruk av naturressurser og bidrar til
jevnere fordeling av ressursene.
Konkret vil sentrumspartiene peke på følgende områder som særskilt
viktige:
Sektorovergripende miljøpolitikk
Sentrumspartiene går inn for at et miljøpolitisk føre-var-prinsipp må
ligge til grunn for all miljø- og ressursforvaltning. Det
miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende, noe som ikke
er tilfelle i Norge i dag. Dette har til dels sammenheng med en
ansvarsfordeling i samfunnsplanleggingen som gjør at miljømyndighetene
er for svake i forhold til andre myndigheter og interesser. Det må
innarbeides ressursoversikter på alle nivå i offentlig forvaltning.
Forbruket av ikke fornybare ressurser må synliggjøres ved at det f.eks
framstilles som en reduksjon av nasjonalformuen i nasjonalregnskapet.
Klassisk naturvern
Norsk natur er mangfoldig og gir grunnlag for flotte naturopplevelser.
Naturen gir avkastning i form av produktive landbruks- og
skogsområder, fiskerier og enorme fornybare vannkraftressurser.
Sentrumspartiene legger til grunn at vi skal høste av det naturen gir
på en måte som gjør at vi etterlater oss et livsmiljø i like bra stand
som vi overtok det. Sentrumspartiene har som målsetting at det skal
være et like stort artsmangfold i norsk natur i framtiden som det er i
dag. Særlig viktige naturområder og verneverdige vassdrag må oppnå
varig vernestatus.
Naturopplevelser må være tilgjengelige for allmennheten.
Allemannsretten har lange tradisjoner i Norge. Dette er ikke minst
viktig for at folk skal få en nærhet til naturen gjennom praktisk
erfaring som kan skape grunnlaget for den nødvendige respekt og
ydmykhet for naturen som kreves for å skape grunnlaget for en god og
fremtidsrettet naturforvaltning.
En ansvarlig ressursbruk
Sentrumspartiene mener regjeringens tilrettelegging for en fortsatt
sterk forbruksvekst ikke er forenlig med ønsket om en bærekraftig
utvikling. Miljø- og fordelingsdimensjonen i forbruksveksten reiser
store etiske utfordringer.
Sentrumspartiene er av den oppfatning at veksten i forbruket av knappe
naturressurser i Norge og andre rike land ikke kan fortsette.
Sentrumspartiene går i denne sammenheng inn for:
* at det blir innarbeidet ressursoversikter på alle nivå i
offentlig forvaltning som synliggjorde forbruket av
ikke-fornybare ressurser
* en utredning av virkemidler som stimulerer bedrifter til økt
ressursproduktivitet og miljøvennlig adferd, med utgangspunkt i
"fra vugge til grav-prinsippet"
* en utredning av modeller for deling av det tilgjengelige arbeidet
i samfunnet på en annen måte, for eksempel gjennom ordninger for
redusert arbeidstid, tidskonto og permisjonsordninger
* en sterkere satsing på energisparing og forskning, utvikling og
utprøving av nye fornybare alternative energikilder
* en mer miljøvennlig samferdselspolitikk bl.a gjennom utflating av
veksten i flytrafikken, tiltaksplan for reduksjon av biltrafikk i
byer og tettbygde strøk, bl.a. ved bedret kollektivtilbud, økte
investeringer i jernbanen og tilrettelegging for redusert
transport gjennom arealplanlegging
Klimapolitikken
Sentrumspartiene ser klimaspørsmålet som en av vår tids største
utfordringer. Det er en svært viktig oppgave å begrense og på sikt
redusere utslippene av drivhusgasser. Sentrumspartiene viser til de
respektive partiers klimatiltakspakker, der det foreslås klimatiltak i
alle relevante sektorer (samferdsel, prosessindustri, oljefyring og
petroleumssektoren). Sentrumspartiene vil dessuten arbeide for tiltak
som vil redusere utslippene av andre miljøskadelige stoffer, både
nitrogenoksider (NOX), svoveldioksyd (SO2) og flyktige organiske
forbindelser (VOC). Også her har Norge internasjonale forpliktelser
som må ivaretas.
Regjeringen og stortingsflertallet har ikke vært villig til å sette i
verk tiltak for at Norge skal klare å oppfylle våre internasjonale
forpliktelser. Mye tyder på at verdenssamfunnet i løpet av året vedtar
forpliktende avtaler om reduserte CO2-utslipp. Samtidig øker de norske
utslippene radikalt. Regjeringen regner med at de norske
CO2-utslippene vil øke med over 30 prosent fram til år 2010.
Sentrumspartienes målsetting i forhold til klimaproblemet er at Norge
skal bringe sine CO2-utslipp ned til 1989-nivå innen år 2005, med
sikte på ytterligere reduksjoner for å nå anbefalingene fra FNs
klimapanel. Sentrumspartiene har, sammen eller enkeltvis, lansert en
rekke løsninger som ville gjøre dette mulig. Dessverre har regjeringen
og stortingsflertallet forhindret gjennomføring av en lang rekke
forslag som går i retning av mer energisparing og satsing på nye
fornybare alternative energikilder, sagt nei til en lavere takt i
oljeutvinningen, en sterkere satsing på kollektivtrafikk,
miljøavgifter osv.
Sentrumspartiene går på denne bakgrunn også i mot bygging av
gasskraftverk i Norge. Sentrumspartiene deler ikke oppfatningen om at
bygging av gasskraftverk i Norge vil ha en positiv virkning
internasjonalt fordi det vil bidra til å erstatte andre og mer
forurensende energikilder. Norge har ingen garanti for at norsk gass
vil erstatte bruk av f.eks kull i våre naboland. I tillegg er
energiutnyttelsen i de to planlagte gasskraftverkene ikke
tilfredsstillende.
Sentrumspartienes holdning er at den beste utnyttelsen av gassen er
direkte bruk i husholdninger og industri. Dernest kommer gasskraftverk
lokalisert slik at spillvarmen kan benyttes til oppvarming. Flere av
byene i våre naboland har en infrastruktur som gjør dette mulig. Gass
kan også benyttes innenfor samferdselssektoren til å erstatte mer
forurensende drivstoff.
Energisparing og nye fornybare alternative energikilder
Sentrumspartiene går inn for en langt mer offensiv politikk enn den
regjeringen og stortingsflertallet legger opp til når det gjelder
energisparing og satsing på nye fornybare alternative energikilder.
I global sammenheng er det norske energiforbruket pr. innbygger svært
høyt. Selv om noe av dette skyldes klimatiske forhold, er
energiforbruket svært høyt i Norge. Det har de siste årene vært en
meget sterk økning i strømforbruket, særlig i de private
husholdningene og i det offentlige. Sentrumspartiene mener at
energiforbruket må begrenses. Dette innebærer en offensiv satsing på
EN╪K-tiltak og energi-effektivisering i alle ledd. Vi må også gå
kritisk gjennom alle de aktiviteter som medfører energibruk med sikte
på en mer effektiv ressursutnyttelse.
Sentrumspartiene mener det er avgjørende at det settes i gang et
nasjonalt program for satsing på energiøkonomisering som kan bidra til
å redusere strømforbruket. De statlige bevilgningene til
energiøkonomisering og nye fornybare energikilder har gått kraftig ned
i løpet av de siste årene, og må derfor økes betydelig.
Sentrumspartiene vil vise til det store potensialet som ligger i en
satsing på energisparing og ny fornybar alternativ energi:
* Enøk-politikken er sentral i klimasammenheng, både når det
gjelder utslipp av CO2, NoX og SO2. Satsing på energisparing og
ny fornybar energi vil gi reduserte utslipp i Norge og i de land
Norge eksporterer energi til. Mer effektiv bruk av fossile
brensler (olje og gass) reduserer utslippene i luft, og
energisparing frigjør ren energi som kan erstatte fossile
brensler. Sentrumspartiene går inn for at det etableres et
energifond for forskning og anvendelse av fornybare energikilder.
* Satsningen på energisparing og nye fornybare energikilder har et
betydelig sysselsettingspotensiale og gir mulighet til å utnytte
lokale ressurser. Nye beregninger viser at en ved opprustning og
utvidelser i eksisterende vannkraftsystemer, utbedringer i
overføringsnettet og energisparetiltak hos sluttbruker, kan skape
mange arbeidsplasser. Det er også et stort potensiale for
sysselsetting ved å satse på alternative energikilder og
utvikling av miljøteknologi. For bioenergi er det beregnet at en
produsert TWh pr. år gir omlag 300-500 varige arbeidsplasser. Nye
fornybare energikilder er dessuten en lokal energiressurs, og økt
satsing på dette området vil gi varige arbeidsplasser i
distriktene.
* Norsk energiforsyning er i dag i hovedsak knyttet til vannkraft
og olje. En satsing på nye fornybare energikilder ville gi Norge
"flere ben å stå på" i energisammenheng. Kraftsituasjonen i 1996
illustrerte hvor sårbart Norge kan være i år med lite nedbør.
* Beregninger viser at det lønnsomme enøk-potensialet i Norge er på
mellom 10 og 25 Twh. Potensialet er relativt sett størst i
husholdningssektoren (20 prosent) og lavest i industrien (12
prosent). Bioenergipotensialet er anslått til mellom 12 og 30
Twh.
Sentrumspartiene går inn for at det utarbeides en handlingsplan for
utvikling av et framtidsrettet energisystem i Norge bygget på
økologiske prinsipper og en fornuftig samfunnsmessig styrt bruk av
våre naturressurser til fordel for de private forbrukerne og
næringslivet. Det viktigste elementet i en slik plan må være en
nasjonal handlingsplan for satsing på energisparing og nye fornybare
alternative energikilder. Målsettingen for planen må være å spare 10
TWh innen utgangen av år 2001. Videre bør det i samme tidsrom skapes
ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i form av nye fornybare
alternative energikilder (sol-, vind-, bølge- og bioenergi).
En grønn skattereform
Sentrumspartiene viser til utredningen "Grønne skatter - en politikk
for bedre miljø og høy sysselsetting." Grønn skattekommisjon viser
hvordan en omlegging i retning av sterkere bruk av miljøavgifter, og
redusert skattlegging av arbeidsinnsats, kan gi såkalte "doble
gevinster". Dette innebærer at man gjennom en skatte- og
avgiftsomlegging kan oppnå både redusert forurensing og økt
sysselsetting. Sentrumspartiene mener utredningen inneholder en rekke
interessante og viktige forslag for å vri skattesystemet i ønsket
retning. Gjennom skatte- og avgiftspolitikken utnyttes prismekanismer
for å styre ressursbruken i en mer bærekraftig retning. Målet må være
å stimulere næringslivet til å utvikle ny og forbedret miljøteknologi
som både gir en mer miljøvennlig industri og skaper flere
arbeidsplasser.
Petroleumsutvinning
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et
langsiktig perspektiv. Sentrumspartiene ønsker å arbeide for et
investerings og utvinningsnivå som ivaretar miljøhensyn og ansvaret
for kommende generasjoner. Det vises i denne forbindelse til
fellesmerknadens pkt. 2.2.2.8.
Matpolitikk
Det knytter seg i dag større oppmerksomhet til norsk matpolitikk enn
på lenge. Dette henger sammen med økt internasjonal handel med
matvarer og problemer som oppstår i den forbindelse, utvikling av ny
teknologi, høyere kvalitetskrav blant forbrukerne, en mer ustabil og
knapp tilgang på mat i verdenssamfunnet osv. Sentrumspartiene går inn
for en matpolitikk som er langsiktig og i samsvar med
føre-var-prinsippet.
Mat fremstilt av eller ved hjelp av genmodifiserte organismer reiser
vidtrekkende miljø- og helsemessige spørsmål. Sentrumspartiene mener
at man også i denne forbindelse må legge en føre-var-holdning til
grunn. Sentrumspartiene krever at genmat må merkes.
Sentrumspartiene vil føre en restriktiv politikk i forhold til
tilsetningsstoffer i mat. Det er et mål å redusere antallet og mengden
av tilsetningsstoffer i mat.
Sentrumspartiene går i mot at Norge tilpasser seg EUs
matsminkedirektiv og barnematdirektiv. Det knytter seg stor faglig og
folkelig skepsis til nedbyggingen av grensekontroll i forhold til
matvarer. Sentrumspartiene er av den oppfatningen at kontrollsystemene
må styrkes, ikke svekkes.
2.2.2.12 Internasjonalt samarbeid og solidaritet
Sentrumspartiene vil understreke at en økende internasjonalisering på
en rekke samfunnsområder fører til behov for å bygge ut et
internasjonalt samarbeid for å møte vår tids utfordringer. Dette
samarbeidet må bidra til å fremme hovedlinjene i norsk
utenrikspolitikk. Disse hovedlinjene må være arbeidet for freden og
folkestyret, menneskerettighetene og miljøet, samhandel til gjensidig
nytte og en mer rettferdig fordeling mellom fattige og rike.
Sentrumspartiene vil fortsatt legge vekt på nordisk samarbeid, både om
praktiske samarbeidstiltak innad i Norden og ved en nordisk
koordinering som kan styrke den nordiske innflytelse i ulike
internasjonale fora.
Sentrumspartiene vil arbeide for å styrke De Forente Nasjoner gjennom
en systemreform. FNs hovedoppgaver må presiseres klarere,
organisasjonen må bli mer resultatorientert og handlekraftig,
forholdet til Bretton Woods-institusjonene må avstemmes bedre og
organisasjonsstrukturen må rasjonaliseres med sikte på å unngå
kompetansestrid, fjerne unødig byråkrati og sikre en mer effektiv
ressursbruk.
Forsvars- og sikkerhetspolitikken
Norges sikkerhetspolitiske forankring i NATO må ligge fast. Innen
denne ramme må Norge fortsatt opprettholde et troverdig
invasjonsforsvar. Det må være utgangspunktet når Stortinget skal
behandle den kommende langtidsplan for forsvaret. Sentrumspartiene vil
peke på at nye utfordringer stiller store krav til personellet i
Forsvaret, og Forsvarets personellpolitikk derfor må innrettes slik at
kvalifisert personell forblir i organisasjonen. Et vedvarende tap av
kvalifisert personell kan på lang sikt få uheldige konsekvenser for
forsvarsevnen. Deltakelse i fredsoperasjoner utenfor Norges grenser må
fortsatt være en integrert del av forsvars- og sikkerhetspolitikken,
og sentrumspartiene støtter NATOs nye fredsbevarende oppgaver i regi
av OSSE og FN.
Sentrumspartiene vil legge vekt på at det norske forsvaret får
tilstrekkelige ressurser og virkemidler til å kunne håndtere ulike
utfordringer, episoder og kriser også i fredstid. En viktig oppgave er
suverenitetshevdelse og ressurskontroll over Norges store havområder.
Sentrumspartiene vil styrke og fornye kystvakten, noe som også vil
forbedre sikkerheten i sivil sjøfart i norske farvann.
Sentrumspartiene vil styrke den sivile delen av totalforsvaret og
redusere sårbarheten i samfunnet også i sivile krisesituasjoner. Dette
må bygge på et nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter.
En viktig oppgave må være å beskytte sivilbefolkningen gjennom bygging
og tilstrekkelig vedlikehold av tilfluktsrom. Beredskapsarbeidet i
kommunene må styrkes, og det må avholdes regelmessige
beredskapsøvelser for å sikre at administrasjonen kjenner sine
oppgaver. Beredskapslagringen av viktige matvarer og drivstoff må
holdes på et
forsvarlig nivå og høyere enn i dag.
NATO har også en nøkkelrolle å spille i arbeidet for å utvikle et
alleuropeisk sikkerhetssystem der både Nord-Amerika og Russland
deltar. Sentrumspartiene vil styrke det alleuropeiske samarbeid for
sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter gjennom aktiv norsk
deltakelse i organer som det NATO-relaterte PFP (Partnerskap for
Fred), i OSSE og i Europarådet. Sentrumspartiene støtter en gradvis
utvidelse av NATO, men vil legge stor vekt på at dette gjøres i
kombinasjon med inngåtte avtaler med Russland. For sikkerheten på vårt
kontinent er det svært viktig at det ikke oppstår ny spenning mellom
NATO og Russland, og at de vestlige land bidrar til å utvikle en
stabil økonomisk utvikling og demokratisering i ╪st-Europa.
Når den kalde krigen nå er lagt bak oss, er det viktig å utnytte
mulighetene til å skape varig sikkerhet på et lavere rustningsnivå.
Ved siden av gjensidige avtaler om nedrustning og rustningskontroll er
det etter sentrumspartienes syn også viktig å få gjennomslag for mer
restriktive regler for våpeneksport til land hvor regimet bruker
militær makt til å holde oppe et udemokratisk regime, til å
undertrykke minoriteter, til å støtte internasjonal terror eller true
andre lands sikkerhet. I denne forbindelse vil sentrumspartiene også
legge vekt på kampen mot antipersonellminer, herunder arbeidet for en
internasjonal avtale som forbyr slike våpen og en forsert fjerning av
miner i land som nylig har vært krigsrammet.
Forholdet til Den europeiske union
Sentrumspartiene er mot norsk medlemskap i Den Europeiske Union.
Gjennom folkeavstemningen i 1994 ble det avklart at Norge ikke skal
være medlem av EU. Folkets nei forplikter og skal respekteres. Norge
må ikke gjennom ensidig EU-tilpasning føres inn i en
medlemskapslignende situasjon. Sentrumspartiene vil i stedet
videreutvikle det europeiske samarbeid på folkerettslig grunnlag, som
et gjensidig forpliktende samarbeid mellom selvstendige nasjoner. I
denne sammenheng står samarbeidet med EU og EU-landene sentralt.
E╪S-avtalen dannet hovedgrunnlaget for Norges forhold til EU og
EFTA-landene. Avtalen forutsetter gjensidig markedsadgang, like
konkurranseregler og fri bevegelse av varer, tjenester og personer.
Sentrumspartiene har ulike syn på E╪S-avtalen. Sentrumspartiene
konstaterer og legger til grunn at det i dag er flertall for
E╪S-avtalen i Stortinget.
Sentrumspartiene går inn for en nasjonal, selvstendig og aktiv
vurdering av det regelverk som følger av E╪S-avtalen. Sentrumspartiene
vil vie følgende EU-regelverk som skal behandles i E╪S-komiteen særlig
oppmerksomhet:
* Veksthormontilsetning i kjøttproduksjon
* Veterinærkontrollregler
* Matsminkeregler (søtstoff, fargestoff og andre tilsetninger)
* Genmanipulert mat og planter, samt merkingskrav
* Barnematdirektivet
* Gassdirektivet
Sentrumspartiene mener forøvrig til grunn at E╪S-avtalen ikke er til
hinder for at norske myndigheter kan opprettholde dagens regelverk når
det gjelder distribusjonsmonopolet for vin og brennevin, grunnavgift
på engangsemballasje på drikkevarer og den differensierte
arbeidsgiveravgiften.
╪vrig handels- og bistandspolitikk
Sentrumspartiene vil legge stor kraft i arbeidet for å videreutvikle
og forbedre WTO-avtalen slik at den i større grad tar sosiale og
miljøpolitiske hensyn, helse- og forbrukerhensyn samt tilgodeser de
aller fattigste landenes særegne utviklingsbehov. Hvis
frihandelregimer ikke suppleres med reguleringer som ivaretar slike
hensyn, vil en ikke kunne løse miljø- og fattigdomsproblemene i
verden.
Sentrumspartiene vil at Norge skal føre en mer solidarisk
Sør-politikk, videreføre innsatsen for demokrati og fred og styrke
arbeidet for menneskerettigheter og en fattigdomsbekjempende
utviklingsbistand.
I løpet av 1990-årene har utviklingsbistanden sunket fra vel 1 prosent
av Norges brutto nasjonalinntekt til omlag 0,87 prosent av BNI.
Sentrumspartiene vil legge en opptrappingsplan for bistanden med sikte
på at den igjen skal komme over 1 pst av BNI.
Sentrumspartiene vil at Norge skal følge en mer offensiv linje, både
multilateralt og bilateralt, for å redusere gjeldsbyrden til de
fattigste og hardest gjeldsrammede utviklingslandene.
╪konomisk utvikling i Sør er nødvendig for å skape en mer rettferdig
fordeling av verdens ressurser. Energi- og ressursforbruket i det rike
Nord medfører et forurensningsnivå som ikke kan kopieres av landene i
Sør uten katastrofale konsekvenser for klodens klima. Industrilandene
i Nord har et selvstendig ansvar for å redusere sine klimanedbrytende
utslipp. Sentrumspartiene går imot at Norges bidrag til globale
klimafond belastes bistandsrammen.
Sentrumspartiene vil også arbeide for at det nasjonalt skjer en
vektforskyvning over mot "grønne skatter" og at det innføres en
internasjonal CO2-avgift som kan finansiere globale miljøtiltak - med
særlig vekt på tiltak i utviklingsland.
Arbeidet for en bærekraftig økologisk utvikling reiser behov for et
forpliktende regelverk som kan verne om det biologiske mangfold, dempe
uttaket av ikke fornybare naturressurser og beskytte oss mot
uforsvarlig forskning, utvikling og utsetting av genmodifiserte
organismer i naturen.
Av hensyn til miljø, helse og sikkerhet finner Sentrumspartiene det
viktig å opprettholde strenge krav til matkvaliteten og internasjonal
handel med mat og levende dyr. Sentrumspartiene vil derfor
opprettholde Norges veterinære grensekontroll. Sentrumspartiene vil
videreføre Norges totalforbud mot veksthormontilsetninger i
kjøttproduksjon og i importert kjøtt, og vil innføre totalforbud mot
tilsetning av antibiotika i dyrefor. Sentrumspartiene vil også holde
fast ved Norges strenge regelverk for tilsetningstoffer som kan inngå
i matvarer. Dersom man tillater flere slike stoffer, i flere typer
matvarer, og i høyere konsentrasjoner, kan det gi økte helseproblemer,
f.eks. i form av allergi og kreft. Av den grunn må EUs
matsminkedirektiver og barnematdirektiv ikke gjøres gjeldende for
Norge. Det er også nødvendig å sikre forbrukerne nødvendig informasjon
om hvorvidt matvarene - både ferdigvarer og råvarer - inneholder
genmodifiserte organismer. Sentrumspartiene vil derfor stå fast på det
enstemmige stortingsvedtak fra 1995 om at det innføres obligatorisk
merking av genmodifiserte matvarer. Sentrumspartiene vil føre en
streng praksis i forhold til søknader om godkjenning av utsetting og
import av genmodifiserte organismer. Om nødvendig brukes vetoretten i
E╪S for å sikre matkvaliteten og folkehelsen. Det samme gjelder for
EUs direktiv om muligheten til å ta patent på livsformer, som er under
utarbeiding.
Hensynet til menneskerettighetene i utviklingsland har ved flere
anledninger kommet i skyggen av Norges eksportpolitiske mål - spesielt
i Asia. Sentrumspartiene vil føre en mer konsekvent politikk for
menneskerettighetene og for demokratisering.
I våre nærområder er innsatsen for demokratiutvikling i de baltiske
land og Nordvest-Russland en viktig oppgave. Tiltak for å redusere
grenseoverskridende miljøproblemer må også være en vesentlig del av
samarbeidet med disse landene. Sentrumspartiene vil derfor øke
innsatsen for å redusere de miljøskadelige utslipp i våre østlige
naboland og for å redusere ulykkesrisikoen ved atomreaktorer i vår
nærhet - ikke minst på Kolahalvøya.
I polarområdene utsettes miljø og ressurser for nye trusler.
Sentrumspartiene vil legge vekt på en aktiv norsk innsats nasjonalt og
internasjonalt for å hindre og forebygge miljøbelastninger og
uforsvarlig uttak av ressurser.
Innvandrings- og flyktningepolitikk
Migrasjon er et viktig trekk ved dagens verdensbilde. ╪kende
internasjonalisering, økende forskjeller mellom rike og fattige land
og stadig raskere transportmidler er blant de faktorer som bidrar til
den økende migrasjon. Når det gjelder migrasjon til Norge vil
sentrumspartiene skjelne klart mellom den generell
innvandringspolitikken og flyktningpolitikken.
Sentrumspartiene mener det er viktig å ha et regelverk som sikrer
nødvendig kontroll over innvandring til Norge, men praktiseringen av
regelverket må bli mer humant og rettferdig. Hensynet til
familiegjenforening og barnas og kvinnenes selvstendige rettsvern
tilsier endringer i utlendingsloven. Regulering av innvandring gjør
det lettere å mestre de utfordringer som integreringen av nye
innflyttere skaper, og det gir en større og mer forutsigbar kapasitet
i flyktningepolitikken.
I følge FNs flyktningekonvensjon av 1951 skal en person som befinner
seg på flukt i utlandet godkjennes som flyktning hvis vedkommende ∞med
rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion,
nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av
politisk oppfatning.ε De fleste flyktninger befinner seg i sine
hjemlands nærområder, og det er som regel mest hensiktsmessig å hjelpe
dem der. Sentrumspartiene vil derfor - slik de har gjort ved
behandlingen av bistandsbudsjettene i senere år - fortsatt gå inn for
å øke norsk flyktninghjelp.
Noen kommer også til Norge for å søke beskyttelse mot forfølgelse.
Sentrumspartiene vil påpeke at en stadig mindre del av de som søker
asyl i Norge blir innvilget dette. I 1996 fikk bare 6 av omlag 1.500
asylsøkere innvilget politisk asyl. Selv om noen hundre fikk opphold
på humanitært grunnlag, endrer det ikke på det forhold at norske
myndigheter har lagt seg til en alt for restriktiv linje når det
gjelder asylretten. Det gjelder blant annet personer som er utsatt for
forfølgelse på religiøst grunnlag. Sentrumspartiene vil styrke
asylretten for de som med rette føler seg forfulgt og ikke kan vende
tilbake til sitt hjemland uten fare for sitt liv. Sentrumspartiene går
også inn for at Norge øker mottaket av FNs kvoteflyktninger.
Sentrumspartiene har merket seg at Schengen-avtalen hjemler avvising
av asylsøkere uten realitetsprøving, og at dette har blitt kraftig
kritisert fra FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR). Høykommisæren
har også kritisert Schengen-avtalens regler om innføring av
bøtelegging av transportselskaper og deres ansvar for kontroll av
reisedokumenter, og bruken av visumplikt som asylpolitisk virkemiddel
i Schengen-landene.