Innhold
Grunnsyn
Hovedsaker i perioden 1997-2001
╖ Folkestyre, enkeltmenneske og samfunn
╖ Verdiskaping og fordeling
╖ Trygg hverdag
╖ Miljø og energi
╖ Internasjonal rettferdighet
Folkestyre, enkeltmenneske og samfunn
╖ Frivillig innsats - ½tredje sektor╗
╖ Rettssikkerhet og personvern
╖ ┼penhet og offentlighet
╖ Stortinget
╖ Kommunene
╖ Fylkeskommunen
╖ Den samiske befolkningen
Verdiskaping og fordeling
╖ ╪konomisk politikk
- vilkår for styring
- skatter og avgifter
╖ Ny teknologi og informasjonsteknologi
╖ ╪kt verdiskaping
- Eierskapsformer i næringslivet
- Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond - SND
- Tjenesteytende næringer og handel
- Reiseliv
- Jordbruk, skogbruk og utmarksnæringer
- Fiske og fangst
- Havbruk
- Petroleumsvirksomheten
- Skipsfart
╖ Samferdsel
- Vegtrafikk
- Jernbane
- Luftfart
- Båttransport
╖ Utdanning og forskning
- Livslang læring
- Grunnskolen
- Videregående opplæring
- Folkehøgskoler og private skoler
- Høyere utdanning
- Studiefinansiering og velferd
- Forskning
╖ Arbeid og arbeidsliv
╖ Regionalpolitikk
- Distriktspolitikk
- Levende byer
Trygg hverdag
╖ Ansvar og omsorg for hverandre
- likestilling og likeverd
- velferd og pensjon
- Trygg alderdom
╖ Helse og sosialtjenester
- Forebyggende helse
- Sykehus
- Kommunehelsetjenesten
- Rusmisbruk
- Etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt
╖ Oppvekst
- Tiltak for barnefamiliene
- Barnehage og førskoletilbud
- Oppvekstmiljø
╖ Nærmiljø
╖ Flerkulturell hverdag
╖ Asyl- og flyktningepolitikk
╖ Boligpolitikk
╖ Forbrukerpolitikk
╖ Kultur
- Mediepolitikk
╖ Kirke og kristenliv
╖ Tro og livssyn
╖ Kriminalpolitikk
- ╪konomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
- Seksualisert vold
- Politi- og lensmannsetaten
- Fengsel og andre soningsformer
- Internasjonal kriminalitet
╖ Forsvar og beredskap
- Sivil beredskap
Miljø og energi
╖ Grønn ideologi
╖ Natur og miljø
╖ Biologisk mangfold
╖ Naturforvaltning
╖ Energi
- Energiøkonomisering
- Alternativ energi
- Vannkraft
╖ Forurensning
- Ren luft, ren jord, rent vann
- Avfall
- Bioteknologi
Internasjonal rettferdighet
╖ Miljøansvar
╖ Globalisert økonomi
╖ Norsk sør-politikk og bistand
╖ Gjeldskrisen
╖ FN, Verdensbanken og IMF
╖ Menneskerettigheter
╖ Sikkerhetspolitikk
╖ Norge og Europa
- Schengen-avtalen
- E╪S
- Norden
╖ Nordområdene
╖ Svalbard
Senterpartiets Stortingsvalgprogram 1997 - 2001
Senterpartiets Stortingsvalgprogram for perioden 1997 - 2001, ble
vedtatt på landsmøtet i Sandefjord mars 1997.
Programmet er resultat av en bred programprosess i hele partiet, med
studieringer og ideologisk debatt.
I venstre kant ser du den komplette innholdsfortegnelsen til
programmet. Vi har ikke laget linker til alle underpunktene, (kommer
senere) de er med for å vise deg hva du finner i det enkelte
hovedkapittel. Klikk på hovedkapittelet, så kommer du inn og finner
det du leter etter.
Grunnsyn
Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på de kristne
grunnverdier, humanistiske verdier i pakt med disse, og et
levende folkestyre. Målet for Senterpartiets politikk er å skape
et fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet,
trygghet og likeverd er bærende prinsipper. Den enkeltes ansvar
og plikter som medlem av et fellesskap, er rammen om den
personlige frihet. Senterpartiet vil ha et samfunn som forvalter
vår rike natur- og kulturarv med respekt og til beste for vårt
felles livsmiljø.
Viktige grunnpilarer i Senterpartiets ideologi er
Ç desentralisering av makt, kapital og bosetting
Ç et samfunn i økologisk balanse
Ç kulturelt rotfeste
Ç frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg selv og
fellesskapet
Ç blandingsøkonomi
Ç privat eiendomsrett for de mange
Senterpartiet ser hjem og familie som en grunnleggende sosial
enhet i samfunnet. Enkeltmennesket skal ha mulighet til å være
med og bestemme over sin egen livssituasjon. Det er viktig å
sikre folk tilhørighet i sitt lokalsamfunn, enten de bor i by
eller på landet. Spredning av makt gjennom desentralisering og
styrking av lokalsamfunn, er virkemidler for å nå dette.
Alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, legning,
funksjonsnivå, sivil stand, bosted og etnisk tilhørighet. Det er
en hovedoppgave å bekjempe alle former for rasisme.
Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle en økonomisk
grunntrygghet. Vi må hindre en utvikling med økende økonomiske og
sosiale forskjeller i samfunnet. Retten til arbeid gjelder alle.
I Norge forvalter vi store naturrikdommer, og landet vårt har
mange fortrinn og muligheter. Naturressursene gir oss et grunnlag
for verdiskaping og sysselsetting. Samtidig stiller dette krav
til oss om å vise forvalteransvar i en verden hvor ødeleggelse av
natur og livsmiljø er et økende problem.
Norge må gjennom sin nasjonale politikk og internasjonalt
samarbeid bidra til å skape og opprettholde fred. Varig fred
mellom folkeslag og nasjoner bygger på gjensidig respekt og
toleranse. Derfor må respekt for andre lands kultur og egenart
være grunnlaget for en videre utbygging av det internasjonale
samarbeidet. Samarbeidet mellom nasjoner må utformes i samsvar
med demokratiske tradisjoner. Nasjonal selvstendighet må være
grunnlaget for et aktivt utenrikspolitisk engasjement fra norsk
side. Arbeidet for rettferdig fordeling mellom rike og fattige i
verden og for å sikre menneskerettighetene for alle, må være
grunnleggende i norsk innenriks- og utenrikspolitikk. Som et lite
land med demokratiske tradisjoner og institusjoner, bør Norge
delta aktivt for å skape samarbeid og forståelse mellom
selvstendige stater.
Senterpartiet arbeider for en ansvarlig forvaltning av natur og
naturressurser. Vi vil arbeide for samfunn i sosial og økologisk
balanse, nasjonalt og internasjonalt. Vår generasjon har ansvar
for at det økologiske mangfold sikres for kommende slekter. Vi
vil fremme en livsstil og en utvikling av samfunnet som
respekterer de rammene som naturen setter. Samfunnsplanleggingen
må ta utgangspunkt i langsiktig forvaltning av våre
ikke-fornybare ressurser, og respekt for det økologiske systemet
og naturens tåleevne. Næringslivet må arbeide innenfor de rammer
ressurstilgangen og hensynet til kommende generasjoner setter.
Hovedsaker i perioden 1997-2001
1. Folkestyre, enkeltmenneske og samfunn
Senterpartiet ønsker fornying og vitalisering av folkestyret. Den
politiske debatten må avspeile det som opptar folk, og avstanden
mellom folkevalgte og velger må reduseres. Senterpartiet vil spre
makt og kapital og arbeide for åpenhet omkring folkevalgt arbeid
og offentlig forvaltning, slik at flest mulig kan delta i
samfunnsdebatten. Folkevalgte organers innflytelse må styrkes
både i forhold til byråkrati og marked. Lokale folkevalgte
organer må gis økt myndighet og ansvar. Forholdene må praktisk
legges til rette for at flest mulig gis anledning til å delta i
folkevalgt arbeid. Senterpartiet går imot tvangssammenslåing av
kommuner.
Enkeltmenneskets integritet og privatliv må vernes. Ny teknologi
gir økt mulighet til kontroll med det enkelte menneske.
Senterpartiet mener teknologien må utnyttes til å berike folks
hverdag, ikke begrense den enkeltes mulighet til utfoldelse.
Senterpartiet vil arbeide for et bedre personvern og for at den
enkelte skal gis et styrket rettsvern og bedre veiledning i
forhold til offentlige myndigheter. Retten til fri rettshjelp må
styrkes og forbrukerinformasjonen bygges ut.
2. Verdiskaping og fordeling
Senterpartiet ønsker et allsidig næringsliv med hovedvekt på små
og mellomstore bedrifter. Full sysselsetting og økt verdiskaping
krever samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Senterpartiet
ønsker å styrke industrien i fastlands-Norge, og å sikre bedre
muligheter for norsk eierskap i næringslivet. Det må utvikles nye
eierformer og virkemidler som kan fremme lokal forankring og
verdiskaping. Senterpartiet vil sikre lokal råderett over
naturressurser og mulighet til styring og kontroll over
valutaspekulasjon og pengeflytting. Senterpartiet vil arbeide for
en god infrastruktur i hele landet.
Alle skal ha likeverdige muligheter uavhengig av bosted, sosial
bakgrunn eller etnisk tilhørighet. Retten til arbeid og utdanning
gjelder alle. Senterpartiet vil arbeide for en mer rettferdig
fordeling av samfunnets ressurser. Vi må unngå å få et samfunn
der majoriteten er tilfreds, mens levekårene for enkelte grupper
forverres. Dette forutsetter en aktiv sysselsettings- og
fordelingspolitikk. Det må føres en solidarisk inntekts- og
skattepolitikk bygd på utjamning mellom grupper i samfunnet.
Skjulte frynsegoder og fallskjermer må vekk. Likeverdige levekår
forutsetter en aktiv politikk både for å opprettholde
arbeidsplasser og bosetting i distriktene og for å bedre
levevilkårene i de største byene.
3. Trygg hverdag
Senterpartiet ønsker at flest mulig skal ha innflytelse over sin
egen hverdag. Samfunnet må legge til rette for at mennesker tar
ansvar for egen livssituasjon, samtidig som det enkelte menneske
sikres trygghet i forhold til oppvekst og nærmiljø. Kultur- og
fritidstilbud er en viktig del av folks hverdag og må utformes
slik at de er tilgjengelige for alle og slik at de fremmer bredt
engasjement. Senterpartiet mener kriminalitet må bekjempes blant
annet gjennom forebyggende tiltak og ved at politi- og
lensmannsetat styrkes.
Senterpartiet ønsker en velferdspolitikk som sikrer grunntrygghet
for alle. Det offentlige trygdesystemet spiller en viktig rolle i
fordelingspolitikken. Kvinnenes stilling i forhold til pensjon og
trygdeytelser må bedres. Likeverdige levekår og gode sosiale
forhold er avgjørende for en god helsepolitikk. Sammenhengen
mellom livsstil, forbruksmønster miljø og helse blir stadig
klarere. Dette må være utgangspunktet for en helsepolitikk som må
ha som mål å sikre alle et tilfredsstillende tilbud uavhengig av
privat økonomi og bosted.
4. Miljø og energi
Senterpartiet vil arbeide for en langsiktig og forsvarlig
forvaltning av miljøet og naturressursene både lokalt, nasjonalt
og internasjonalt, og innenfor alle samfunnsområder. Biologisk
mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom kombinasjon av
et godt regelverk på nasjonalt nivå og en stor grad av lokal
medvirkning og ansvar i forvaltningen av de berørte områdene.
Produksjon, transport og forbruk av varer og tjenester må
tilpasses økologiske rammer. Uttaket av olje- og gassressursene
må styres ut fra hensynet til kommende generasjoner, miljøet og
samfunnsøkonomien. Det totale energiforbruket må reduseres, blant
annet gjennom sterkere satsing på energiøkonomisering (enøk).
Samtidig må bruken av nye fornybare energityper stimuleres på
bekostning av fossile energikilder. Satsing på enøk og nye
fornybare energikilder som biobrensel, vindkraft og solenergi,
prioriteres framfor utbygging av ny vannkraft.
5. Internasjonal rettferdighet
Den stadig økende forskjellen i levestandard mellom fattige og
rike land er den viktigste internasjonale utfordringen vi står
overfor. Senterpartiet ønsker en nord/sør-politikk som tar
utgangspunkt i rettferdighet og mulighet til utvikling på det
enkelte lands premisser. Det må legges til rette for en
miljøvennlig og rettferdig handel. Multinasjonale selskapers
innflytelse i verdenshandelen må reduseres og utviklingsland må
gis større råderett over egne naturressurser og foredlingen av
disse. Gjeldsbyrden må reduseres for de fattigste landene, og
strukturtilpasningspolitikken til Verdensbanken og Det
internasjonale pengefondet (IMF) må endres. Mangfoldet i
samfunnsverdier og samfunnsmodeller må bekreftes i
utviklingssamarbeidet.
Bistandspolitikken må utformes på en slik måte at den gir hjelp
til selvhjelp. Bistand skal konsentreres til de fattigste landene
og bygge opp om muligheten til egenutvikling. Støtte til små
prosjekter i lokal regi er en viktig del av dette. Gjelden til de
fattigste landene må slettes.
Folkestyre, enkeltmenneske og samfunn
╖Folkestyre innebærer et styresett med innflytelse for de mange
og spredning av makt, kapital og eiendom. Et desentralisert
samfunn er en forutsetning for å virkeliggjøre et reelt
folkestyre. Skal folk føle ansvar og kunne utøve demokratiske
rettigheter, må omgivelsene være så oversiktlige at den enkelte
har mulighet til å engasjere seg.
Skal vi sikre viktige samfunnsinteresser, kan ikke utviklingen
overlates til markedskreftene. Dersom viktige politiske
målsettinger skal ivaretas, må markedet korrigeres gjennom
styring fra folkevalgte organer.
Senterpartiet mener at folkestyret må fornyes. Større reell makt
til folkevalgte organer, ikke minst i kommuner og fylkeskommuner,
er en forutsetning for at folk skal finne det meningsfylt å
engasjere seg i politisk arbeid og ta ansvar for
samfunnsutviklingen. Arbeidet i folkevalgte organer må foregå på
en slik måte at folk gis innsyn i arbeidet og mulighet til
innflytelse over de beslutninger som tas. Senterpartiet vil
arbeide for frikjøp til politisk arbeid slik at alle kan få tid
til deltakelse.
For å sikre best mulig folkevalgt innflytelse, vil Senterpartiet
holde fast på dagens tre styringsnivå; Stortinget, fylkesting og
kommunestyre. En forutsetning for et styrket folkestyre er at de
økonomiske rammebetingelsene bedres. Offentlig sektor må sikres
ressurser og stabile inntekter som fordeles slik at folkevalgte
organer på ulike nivå gis mulighet til å løse de oppgaver de er
tillagt.
Det må arbeides aktivt for å styrke helhetstenkningen i
politikken. Senterpartiet mener at enkeltmennesket og oppgavene
må komme i fokus. Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres
blant annet ved forenkling av lover og regler. Forholdet mellom
folkevalgte organer og forvaltningen skal være preget av ryddige
ansvarsforhold og klare grenser. Det er nødvendig med en effektiv
offentlig forvaltning for å ivareta sentrale politiske mål, for å
sikre at rettsstatens prinsipper blir overholdt, blant annet i
saksbehandlingen, og for å sikre mindretallets rettigheter. Dette
må imidlertid ikke føre til unødig byråkrati.
Forvaltningen må legge vekt på å gi hjelp og veiledning til den
enkelte. Folk skal møtes med en åpen og positiv holdning. Det må
bli bedre samordning, samarbeid og oppgavedeling mellom de ulike
nivå og sektorer, og mellom stat, fylke og kommune.
Det er viktig at både folkevalgte og innbyggere blir trukket inn
i planarbeid på et tidlig tidspunkt, slik at de kan delta aktivt
i utformingen av tilbud og komme tidlig inn i
beslutningsprosessene. En bredere og mer åpen planlegging på
lokalplan kan bedre samarbeidet mellom det offentlige og private
om viktige oppgaver.
Desentralisering av beslutningsmyndighet er et bærende prinsipp i
Senterpartiets politikk. Et reelt kommunalt selvstyre innebærer
at vi må godta at kommunene velger ulike løsninger, ut fra lokale
behov. På særlig viktige områder kan det imidlertid være
nødvendig med nasjonale standardkrav. Dette gjelder helse- og
sosialsektoren, miljø, utdanning og likestilling.
Frivillig innsats - ½tredje sektor╗
╖Frivillig innsats og de frivillige organisasjonene står sentralt
i vår demokratiske tradisjon og spiller en viktig rolle blant
annet innen kulturlivet, natur- og miljøvern, helse- og
sosialsektoren, idretten og ungdoms- og nærmiljøarbeidet. Den
frivillige innsatsen har for en stor del vært drevet på ideell
basis, og har vært nødvendig for å dekke viktige behov i
samfunnet. Senterpartiet mener det er viktig å ta vare på og
styrke det frivillige engasjementet.
De frivillige sammenslutningene har egenskaper som velferdsstat
og næringsliv mangler, og som er viktige for
samfunnssolidariteten. De sivile aktivitetene har en egenverdi
som går utover aktivitetene i seg selv. De har et særegent
verdigrunnlag, demokratiske egenskaper, driver med alternativ
virksomhet og har evnen til å skape tilhørighet i et sosialt
fellesskap.
Et eksempel på frivillig organisering er ulike former for
samvirke. Samvirkeorganisasjoner er selvstendige foreninger av
personer som frivillig slutter seg sammen for å innfri felles
økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker. De eies av
medlemmene og er demokratisk styrt.
Det er et offentlig ansvar å sørge for at det utvikles tilbud og
hjelpemuligheter overfor enkeltpersoner og grupper av mennesker
som trenger behandling og omsorg. Senterpartiet mener at samvirke
og annen frivillig organisert virksomhet kan være et supplement
til offentlig organisering og et alternativ til privat virksomhet
på rent kommersiell basis på ulike områder i samfunnet.
Senterpartiet vil støtte forsøk på å overføre enkelte oppgaver
til frivillige innen blant annet helse, omsorg, kultur og fritid,
samtidig som vi går imot kommersialisering av velferdstilbud.
Hensikten må være å dra nytte av frivillig organisering og
deltakelse, uten at det slår ut sosialt urettferdig.
Senterpartiet ser positivt på ulike typer av samvirke, som f.eks.
barnehager i regi av andelslag, foreldregrupper og
organisasjoner, bospareklubb for eldre og andre tiltak for
bofellesskap, og felles innsats innenfor kultur, nærmiljø og
oppvekst. Hjelpesentraler bygd på frivillig innsats er et annet
eksempel på positive tiltak som bør oppmuntres videre.
Senterpartiet vil arbeide for at de frivillige organisasjonene
gis gode vilkår, blant annet gjennom økonomisk støtte og adgang
til å bruke offentlige bygninger. Når forholdene ligger til rette
for det, bør organisasjoner gis økonomisk mulighet til å utvikle
nødvendige hjelpetiltak som alternativ til etablering av
tilsvarende offentlige tiltak.
Det er viktig at organisasjonenes egenart og integritet blir
ivaretatt i samarbeidet mellom organisasjonene og det offentlige.
Organisasjonene har et selvstendig ansvar for å ivareta sin
uavhengige rolle og sitt særpreg.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at den offentlige støtten til frivillige organisasjoner i
hovedsak ytes gjennom grunnstøtte eller frie driftsmidler.
- at den nedre grensen for skatteplikt for ikke-fortjenestebasert
virksomhet økes kraftig.
- at det ikke stilles krav fra det offentlige vedrørende
organisasjonenes formål for å tildele støtte, så lenge
organisasjonenes formål holder seg innenfor norsk lovverk.
- at det blir lettere for frivillige organisasjoner å ha
midlertidig ansatte.
Rettssikkerhet og personvern
╖Senterpartiet ser på retten til likeverdig behandling i
rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskets rett til
vern om eget privatliv, som grunnleggende prinsipper i en
rettsstat.
Dersom de lover og regler samfunnet har satt som ramme om den
enkeltes liv skal virke etter hensikten, må det enkelte menneske
ha likeverdige muligheter til å få prøvet sin sak for
rettsapparatet. Dette er forhold som ikke kan begrenses av evnen
til å tale egen sak eller mulighet til å betale. Vilkårlighet og
forskjellsbehandling i rettsapparatet skal ikke forekomme. Alle
forvaltnigsorganer skal etterleve forvaltningslovens regler om
rettssikkerhet. Med utvidet bruk av offentlig regulering og
fullmaktslover, er det blitt større behov for å etterprøve at
forvaltningens skjønn utøves på riktig måte. Offentlig service,
behandlingstid og tilgjengelighet må bli bedre.
I dagens samfunn må det legges stor vekt på å sikre
enkeltmenneskers privatliv og frihet. Personvern blir avgjørende
i et samfunn hvor mulighetene til overvåkning og kontroll er
økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige
myndigheter og andre kan gå i retning av å ha innsyn i eller
kontrollere den enkeltes gjøremål. Senterpartiet erkjenner at
kampen mot kriminalitet begrenser den enkeltes frihet, og mener
en må kombinere målet om en effektiv kriminalpolitikk med
hensynet til et godt personvern.
Adgangen til å opprette og bruke persondataregistre må
praktiseres strengt. Det må utarbeides strenge regler for bruk av
overskuddsinformasjon ervervet gjennom legal avlytting og
overvåkning.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at alle sikres økonomisk mulighet til å føre en sak for
domstolene gjennom at ordningen med fri rettshjelp utvides til å
gjelde flere saksområder og blir tilgjengelig for alle
lavinntektsgrupper. Beløpsgrensene må heves betydelig.
- at størrelsen på rettsgebyrer blir redusert, særlig i saker som
angår familierettslige forhold.
- at den enkelte får bedre informasjon, oppfølging og veiledning
når saker som angår vedkommende blir behandlet i rettsapparatet.
- at instanser som driver frivillig juridisk veiledning får gode
arbeidsvilkår og blir i stand til å hjelpe flere.
- at det åpnes for en friere domstolsprøving av forvaltningens
skjønn.
- at intensjonene i forvaltningsloven følges opp ved at
behandlingstiden for enkeltvedtak reduseres.
- at forvaltningen ikke skal kunne avgrense enkeltvedtak ved
videresending til annet forvaltningsorgan når uttalelse i sak
avgis, eller ved å generalisere vedtak. Partene i en sak må få
full innsynsrett, og forvaltningen må på en mer effektiv måte
følge opp de interessene partene i en sak har.
- at det innføres en plikt til å avgi forhåndsuttalelse også i
skattesaker.
- at saksomkostninger i større grad dekkes også i skattesaker.
- at all adgang til romavlytting avvises.
- at de gjeldende regler for telefonavlytting innskjerpes.
- at kontrollen med domstolsavgjørelser i slike saker skjerpes.
- at rutinemessig videoovervåkning av butikker, kjøpesentre,
gater og torg begrenses.
- at videoovervåkning av syke og pleietrengende ikke tillates
uten særlig definert grunnlag.
- at det utarbeides strengere regler for bruk av personnummer, og
at den enkelte gis informasjon om muligheten til å nekte å oppgi
personnummer.
- at reglene for oppføring i dataregistre blir strengere, og at
muligheten til samkjøring eller krysskjøring av dataregistre
begrenses. Dette må ikke være til hinder for etterforskning av
dokumentert kriminalitet.
- at konsesjonsplikten for personregister opprettholdes og at det
fortsatt gis adgang til å stille vilkår ved konsesjon.
- at Datatilsynet gis større anledning til å kontrollere at
innholdet i konsesjonene blir overholdt.
- at enkeltpersoner gis rett til innsyn og mulighet til retting
og sletting av data om egen person i dataregistre, og at det gis
informasjon om disse mulighetene.
- at all overvåkning og registrering av lovlig politisk
virksomhet avvises, og at kontrollen med at dette ikke skjer blir
styrket.
┼penhet og offentlighet
╖Muligheten til åpen debatt og meningsutveksling er grunnleggende
for å sikre demokratiske beslutningsprosesser og utvikle
folkestyret. Retten til å være informert er avgjørende for den
enkeltes mulighet til deltakelse i samfunnsdebatten.
Senterpartiet mener at arbeidet i folkevalgte organer og
offentlig forvaltning skal foregå i mest mulig åpenhet. Retten
til selv å kreve innsyn i offentlige dokumenter kan aldri
erstattes av styrt informasjon fra myndighetenes side. Retten til
innsyn er nedfelt i offentlighetsprinsippet og i den norske
offentlighetsloven. Disse og andre bestemmelser om åpenhet må
vedlikeholdes og utvides. Offentlig forvaltning skal arbeide
utifra at den enkelte har krav på innsyn og bidra til å oppfylle
dette, blant annet gjennom veiledning om rettigheter og om
hvordan innsyn kan oppnås.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at offentlighetsloven revideres, og at retten til innsyn
utvides ved at unntak i loven strammes inn.
- at retten til meroffentlighet praktiseres i samsvar med
intensjonene.
- at offentlig ansatte skoleres slik at offentlighetsloven blir
praktisert på en korrekt måte.
- at retten til innsyn i saker som angår internasjonale forhold,
blir utvidet.
- at det gis utvidet mulighet til å påklage avslag på innsyn, og
at sivilombudsmannen gis en sterkere rolle i forhold til
klagebehandlingen.
- at Stortinget praktiserer dokumentoffentlighet på linje med
forvaltningen.
- at offentlig virksomhet som blir omdannet til statsforetak
eller statlig aksjeselskap, skal være underlagt
offentlighetslovens regler.
- at kommunene må praktisere størst mulig åpenhet både når det
gjelder dokumenter og møter.
- at det settes i verk tiltak slik at reglene om begrunnet avslag
og korrekt journalføring blir oppfylt i praksis.
- at postjournaler fra statlig forvaltning legges ut på data slik
at tilgjengeligheten økes. Det bør gis direkte adgang til
dokumenter som ikke er unntatt offentlighet og mulighet til å
begjære innsyn i dokumenter som er unntatt offentlighet.
Stortinget
╖Helhetstenkningen i politikken må styrkes. Stortinget må ha et
hovedansvar for å ivareta dette på nasjonalt nivå. Stortinget bør
konsentrere seg om prinsipielle og langsiktige spørsmål.
Stortinget må sikre egne arbeidsmåter og arbeidsform slik at
muligheten til styring ikke blir forringet.
En effektiv og nøyaktig parlamentarisk kontroll med regjeringen
og statsapparatet er en sentral del av vårt demokratiske system.
Senterpartiet mener at Stortingets kontrollkomite må gis
muligheter til å gjennomføre egne utredninger. Kontrollen må
organiseres slik at det ikke hemmer effektivitet og initiativ.
Senterpartiet går imot at Stortinget skal kunne oppløses, og at
regjeringen får mulighet til å skrive ut nyvalg.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at rådgivende folkeavstemning nyttes i spørsmål av vidtrekkende
nasjonal betydning.
- at Stortingets arbeidsform bedres ved at saksmengden blir
jevnere fordelt gjennom året og ved at debattformen fornyes.
- at Stortingets rolle i behandlingen av E╪S-spørsmål gjøres mer
åpen, og at Stortinget skal spille en sterkere rolle i denne
behandlingen.
- at arbeidsdelingen mellom storting og regjering i
internasjonale spørsmål blir gjennomgått og fornyet.
- at grunnlagsdokumenter for alle nye prosjekter som settes i
gang i forvaltningen, inneholder klare målbeskrivelser som gir
grunnlag for en forsvarlig evaluering og parlamentarisk kontroll.
- at Datatilsynet underlegges Stortinget.
Kommunene
╖Kommunene bør ikke være større enn at de gir oversikt og fremmer
lokalt engasjement. Senterpartiet mener at endring av
kommunegrenser må skje på bakgrunn av ønsker og behov lokalt.
Senterpartiet mener at dagens kommunestruktur i store trekk bør
beholdes, fordi den sikrer aktiv deltakelse fra innbyggerne og
nærhet mellom folket og dets valgte representanter, og motvirker
sentralisering av makt og bosetting.
Senterpartiet mener at kommunene bør gjøres mindre avhengige av
staten. Derfor bør det foretas en samlet gjennomgang av
rettighetslovgivning og forskrifter som berører kommunene. Det
bør vurderes å innføre et avtalesystem som regulerer hvilke
oppgaver kommunene skal utføre på vegne av staten, og hvordan
disse skal finansieres.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at beslutninger om eventuelle kommune-sammenslåinger skal ligge
til kommunestyrene i de berørte kommunene, som enten kan avgjøre
spørsmålet gjennom eget vedtak, eller legge det ut til
folkeavstemning.
- at oppdeling av sammenslåtte kommuner bør kunne finne sted der
det i en eller flere av de tidligere selvstendige kommunene, er
et sterkt ønske om det.
- at det opprettes flere bydelsutvalg. Disse må gis større
myndighet enn i dag og velges ved direkte valg.
- at kommunene i størst mulig grad får tildelt økonomiske midler
i form av rammetilskudd. Når nye oppgaver blir tillagt
kommunesektoren, må de også følges opp med økning i
rammetilskuddet.
- å styrke rammene for interkommunalt samarbeid. Ulike modeller
for interkommunalt samarbeid må prøves ut. Særlig gjelder dette
innen ressurs- og arealplanlegging, næringsutvikling og på
kulturområdet.
- å endre valgloven slik at regelen om minst 40 prosent av hvert
kjønn kan oppfylles også i kommunestyrene. Valgloven må skissere
hvordan dette bør gjennomføres i praksis.
- at det lokale sjølstyret grunnlovsfestes.
- at lokaldemokratiet gis utsettende veto ved store naturinngrep
som endrer rammene for lokalsamfunnet, når dette er
utbyggingssaker, båndlegging av natur på varig basis og statlig
overtakelse av eiendomsrett.
Fylkeskommunen
╖Senterpartiet mener at den folkevalgte innflytelsen på
fylkesnivå må styrkes. Politiske oppgaver og ansvarsområder som
er underlagt fylkesmannen og andre statlige etater på fylkesnivå,
må underlegges folkevalgt styring i fylkeskommunen. Fylkesmannens
oppgave bør begrenses til å være ankeinstans og å utøve
legalitetskontroll.
Senterpartiet vil arbeide for:
- en samordning av fylkeskommunens og den lokale
statsforvaltningens oppgaver, med sikte på avklaring av
oppgavedeling, rasjonalisering og innsparing. Den folkevalgte
innflytelsen må styrkes gjennom en slik samordning.
- at den lokale statsforvaltningen samordnes og reduseres ved å
avvikle oppgaver eller å overføre disse til kommuner og
fylkeskommuner. ┼ redusere byråkratiet er en del av dette
arbeidet.
- at beslutningsmyndighet innen vegsektoren i større grad
overføres til fylkeskommunen. Vegsjefen underlegges
fylkeskommunen, også når det gjelder ansvaret for riksvegnettet.
- at samarbeidet mellom fylkeskommunene om f.eks. sykehusdrift,
videregående opplæring og samferdsel, blir styrket.
- at sykehusdrift fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar.
- å styrke det fylkeskommunale og kommunale engasjementet for
næringsutvikling. Senterpartiet vil arbeide for å øke tilgangen
på risikovillig kapital for næringsutvikling i distriktene.
- at fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling
underlegges folkevalgt styring i fylkeskommunen.
Den samiske befolkningen
╖Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av
felles språk, kultur og historie. Fordi det bor flest samer i
Norge, har Norge et særskilt ansvar for utvikling av samenes
kultur og levekår. Samenes kår i Sverige, Finland og Russland vil
være avhengig av levekårene til de norske samene. Norges
ratifisering av ILO-konvensjonen og Norges arbeid for andre
minoriteter og urbefolkninger, gir også Norge et spesielt ansvar
internasjonalt for samenes utvikling og levekår.
Den norske stat har en forpliktelse, bygget på folkeretten og
Grunnloven, til å gi samene muligheter til å kunne sikre og
utvikle sin kultur. Staten må gi tilstrekkelige virkemidler til
dette arbeidet. Tidligere fornorskningspolitikk har ført til at
det nå må settes inn en aktiv innsats for å styrke samisk språk
og kultur i kystområdene.
Senterpartiet vil gi den samiske befolkningen muligheter til
kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag. Det må ikke
gjøres inngrep i bruksområdene på en slik måte at samiske
primærnæringer blir svekket. Gjennom styrking av Sametinget og
andre organer, må samene få større innflytelse over planlegging
og tiltak som angår den samiske befolkningen.
Senterpartiet vil spesielt peke på nødvendigheten av å
opprettholde og utvikle samisk bosetting og næringsliv både i de
samiske kjerneområdene og i andre lokalsamfunn med samisk
bosetting, for å videreføre og styrke samisk språk, kultur og
næringsliv.
Sametinget må gis reell politisk innflytelse på flere
saksområder, spesielt innenfor næringsutvikling i samiske områder
og andre saker av spesiell interesse for den samiske
befolkningen. Sametinget bør være representert i utvalg, styrer
og råd som behandler saker med samiske interesser.
Det nordiske samarbeidet for samene, og mellom samene, må føres
videre, særlig for å samordne lov- og regelverk som gjelder vern
og utvikling av samisk kultur og naturressurser i samiske
områder.
Senterpartiet mener at Samerettsutvalgets arbeid må føre til at
samene og den øvrige lokalbefolkningen i Finnmark får reell
innflytelse på forvaltningen av land og vann i fylket.
Senterpartiet går imot at eiendomsrett og forvaltning skal skje
etter etniske kriterier på individuell basis, men vil arbeide for
at statens forvaltning av land og vann i Finnmark overføres fra
staten til andre forvaltningsmodeller, hvor også den samiske
befolkningen gis innflytelse over forvaltningen.
Reindriftsnæringen må fortsatt kunne utnytte beitearealene over
kommune- og fylkesgrensene
i samsvar med sedvane og lovverk.
Reindrifta har i lange tider vært drevet som vekselbruk, med
bakgrunn i naturens bæreevne. Det er viktig for Senterpartiet at
reindriftsnæringen får rekruttert ungdommer til drifta. Dette for
å beholde det kulturelle rotfestet og livsformen i reindrifta.
Forholdene må legges til rette for at det skal være interessant
og attraktivt å drive med rein.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det utnevnes en egen statssekretær for samiske saker.
- at Sametinget får et funksjonelt bygg i Karasjok.
- at Sametinget gis gode økonomiske kår.
- en ny grunnlovsbestemmelse om at Norges forpliktelser overfor
samer etter internasjonale konvensjoner, skal bli en del av norsk
rett.
- at samene får fullverdig representasjon i Nordisk Råd.
- at alle de nordiske, samiske folkevalgte organene blir
representert i Barentsrådet.
- at det innføres et tospråklighetstilskudd i rammetilskuddet til
de kommuner og fylkeskommuner som omfattes av samelovens
språkregler.
- at statlige etater i samiske kommuner styrkes økonomisk slik at
samelovens språkregler oppfylles.
- at det opprettes en samisk læremiddelsentral, og at
teleundervisning tas i bruk både i grunnskolen og i videregående
skole.
- at elever som har samisk som førstespråk i videregående skole,
likestilles med norske elever med hensyn til antall språk og
timetall.
- at alle samiske barn får rett til undervisning i og på samisk i
grunnskolen. Det legges til rette for at voksne samer som ønsker
det, gis opplæring i sitt morsmål.
- at det skal kunne gis undervisning i samisk som 2. språk.
- at det etableres utdanningstilbud innen næringskombinasjoner.
- at Samisk høgskole styrkes og utvikles til Nordisk Samisk
høgskole og forskningssenter.
- at det etableres et samisk senter for arbeidsmarkedsopplæring.
- at voksenopplæringen styrkes i forbindelse med omstillingen i
indre Finnmark.
- at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder, blant
annet ved at det legges til rette for nye og gamle
kombinasjonsnæringer etter samiske tradisjoner innenfor områder
preget av samisk bosetting.
- at det fastsettes maksimumstall for rein, og for antall
driftsenheter, innen hvert reinbeitedistrikt, tilpasset
beitegrunnlaget.
- at fjelltjenesten og utmarkstilsynet tilføres kompetanse om
reindriftsnæringen, og at det gjenopprettes et eget reinpoliti i
de sentrale reindriftsområder.
- at en egen handlingsplan for kyst- og fjordområder med samisk
bosetting følges opp med økonomiske midler.
- at sørsamer, lulesamer, østsamer (skoltesamer) og sjøsamer får
utvikle sine kulturelle særtrekk på lik linje med nordsamer.
- at det etableres en offentlig samisk informasjonstjeneste.
- å styrke kunnskap og forståelse for den samiske/kvænske kultur
i mye større grad enn det som er i Norge i dag. For å oppnå
dette, er det nødvendig å innføre en mer helhetlig undervisning i
skoleverket i forhold til samisk/kvænsk kultur. Dette må gjøres i
samfunnsfag- og norskundervisningen, samt andre fag som kan
knyttes opp til dette.
- at samisk språk og kulturforståelse er sentrale elementer når
samiske helse- og sosialtilbud utvikles for det samiske folk.
- at Samisk Kulturfond styrkes.
- støtte til samiske kultursentra, f.eks. kulturhus, museer og
bygdetun, for å fremme informasjon om, vern og utvikling av
regional og lokal kultur.
- å støtte samiske kvinners internasjonale arbeid for å bedre
levekårene for kvinner i urbefolkningene.
Verdiskaping og fordeling
╖Senterpartiet har som mål å opprettholde et desentralisert
bosettingsmønster, og å utvikle livskraftige lokalsamfunn i hele
landet. Arbeidsplasser, kapital og makt må desentraliseres.
Initiativ og tiltakslyst må støttes. Senterpartiet vil ta hele
Norge i bruk.
╪konomisk politikk
╖Senterpartiets økonomiske politikk har som mål å skape full
sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning, og å bidra til en
miljøvennlig utvikling. Senterpartiet vil redusere
inntektsforskjeller gjennom skatte-, avgifts- og
inntektspolitikken. Den økonomiske politikken skal bidra til
desentralisering, og motvirke press- og fraflyttingsproblemer.
Politiske virkemidler må brukes for å sikre likeverdige levekår
for folk i alle deler av landet.
Det må arbeides for en produksjonsutvikling som er tilpasset
kravene til miljø- og ressursvern. All økonomisk aktivitet må
underordnes økologiske hensyn. Olje- og gassressursene må
forvaltes i et langsiktig perspektiv både av hensyn til miljøet,
framtidige generasjoner og økonomien. Norsk økonomi må gjøres
mindre avhengig av ikke-fornybare ressurser som olje og gass.
Senterpartiet mener at dagens oppdrevne oljeutvinningstempo har
en rekke negative effekter.
Et høyt oljeutvinningstempo er dårlig forvaltning av
oljeressursene på lang sikt og bidrar til å svekke
fastlandsindustriens konkurranseevne. Det kan også føre til
større inntektsforskjeller både nasjonalt og internasjonalt. Det
er viktig at deler av oljeformuen kan investeres på en måte som
styrker allsidig næringsliv og spredt bosetting i fastlands-
Norge.
Det er nødvendig å redusere oljeutvinningstempoet slik at
ressursene blir forvaltet på en mer langsiktig og miljømessig
forsvarlig måte. Senterpartiet mener at Stortinget skal bestemme
tempoet i oljeutvinningen.
Senterpartiet går imot at oljefondet brukes til direkte
investeringer i aksjer og eiendom i utlandet.
Senterpartiet vil legge vilkårene til rette for økning i
produksjon og sysselsetting. Derfor vil partiet arbeide for et
lavt rentenivå, en redusert og differensiert arbeidsgiveravgift
og økte offentlige investeringer. Investeringsnivået i
oljesektoren må reduseres til fordel for sterkere satsing i
fastlands-Norge.
Vilkår for styring
Gjennomføringen av Senterpartiets økonomiske mål forutsetter
politisk styring, og at vi kan gjenvinne kontroll med vår egen
utvikling.
Særlig viktig vil det være å sikre nasjonal råderett over
forvaltningen av våre naturressurser.
Senterpartiets mål utfordres av en internasjonal utvikling som
bygger på prinsippene om fri flyt av varer, arbeidskraft,
tjenester og kapital. Denne utviklingen forsterker rovdriften på
naturressursene og presset mot livsmiljøet. Stadig hardere
konkurranse, kombinert med raske omstillinger, øker
arbeidsledigheten og skaper større økonomiske og sosiale skiller
i samfunnet.
Senterpartiet mener at E╪S-avtalen bryter med viktige
forutsetninger for en fornuftig økonomisk politikk. Senterpartiet
vil arbeide for at en handelsavtale med supplerende
samarbeidsavtaler, blir lagt til grunn for Norges forhold til EU.
Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et
samspill mellom offentlig og privat sektor. Produksjonsbedriftene
bør i hovedsak være i privat eie, men Senterpartiet mener at
statlig eierskap må opprettholdes i strategiske bedrifter som
f.eks. Statoil og Norsk Hydro.
Det offentlige har ansvaret for å bygge ut og opprettholde
infrastruktur i hele landet, gjennom investeringer i samferdsel,
utdanning, forskning og utvikling. Senterpartiet mener at NSB og
Postverket skal omdannes til offentlige forvaltningsbedrifter.
Senterpartiet mener at strategisk offentlig eierskap i industrien
kan være viktig i tilfeller der sikkerhetspolitiske hensyn må
tillegges vekt eller der avkastning av naturressurser bør sikres
for fellesskapet. Senterpartiet ser imidlertid ikke på
aksjeselskapsformen som en tjenlig eierform for offentlig eid
virksomhet. Dette gjelder særlig infrastruktur som post, tele,
jernbane, statsbanker og energiproduksjon og -omsetning.
AS-formen setter avkastning av kapitalen foran bredere
samfunnsmessige hensyn. Blandingen av forretningsmessig drift og
forvaltningsoppgaver
og -ansvar kan føre til uheldige rollekonflikter. Et statseid AS
vil i praksis ha et økonomisk ansvar som går utover
aksjekapitalen. Dette kan gi uryddig økonomisk drift.
Senterpartiet vil videreutvikle de statlige
finansieringsordningene. Det store behovet for risikokapital
forutsetter et aktivt og godt utbygget statsbanksystem. Systemet
må fungere i tråd med intensjonene.
Norge er rikt på naturressurser og råstoffer som kan foredles og
gi verdiskaping i landet. Det er derfor av avgjørende betydning
at vi gjennom lovgivning og styring sikrer oss mulighet for en
fornuftig forvaltning av naturressursene. Konsesjonsloven må
endres for å sikre dette.
Gjennomføring av Senterpartiets økonomiske politikk bygger på
disse forutsetningene:
╖ at handelen med industrivarer videreføres, likevel med
anledning for Norge til å stille egne miljøkrav til
egenproduserte og importerte varer.
╖ at produksjonssektorer fortsatt kan skjermes mot utenlandsk
konkurranse, i den grad vi finner dette ønskelig. Dette gjelder
områder som jordbruk, bygg og anlegg, transport og
oljevirksomhet.
╖ at den nasjonale kontrollen med og styringen over
naturressurser og produksjonsbedrifter, opprettholdes gjennom en
konsesjonslovgivning som sikrer norske eierinteresser og
forhindrer uheldige oppkjøp og │slakting▓ av norske bedrifter.
╖ at Norge arbeider for en internasjonal investeringsavtale som
sikrer det enkelte land kontroll over egne naturressurser og
stimulerer til lokalt og regionalt eierskap i næringslivet.
╖ at det arbeides for en begrensning i valutaspekulasjoner og
kortsiktig pengeflytting gjennom en internasjonal avgift på
valutatransaksjoner.
Skatter og avgifter
Det er behov for et nytt skattesystem der man i økende grad
skattlegger verdiforbruk i stedet for verdiskaping. I tillegg til
å sikre tilstrekkelige inntekter og å virke omfordelende, må
skattesystemet også stimulere til økologisk ansvarlighet, virke
selvutviklende og selvstendiggjørende.
Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftspolitikken til å styre
forbruk og samfunnsutvikling i en økologisk forsvarlig retning.
Dette innebærer økt vekt på beskatning av forbruk av
ikke-fornybare ressurser og utvikling av systemet med
miljøavgifter. Endringer i skattesystemet som gir
konkurransemessige ulemper for næringslivet, må kompenseres
gjennom nasjonale fortrinn på andre områder. På områder der det
er naturlig, bør det derfor arbeides for å fremme internasjonale
avtaler om miljøavgifter.
Senterpartiet vil arbeide for et skattesystem hvor den enkelte
betaler skatt etter evne. De som tjener minst, bør kunne beholde
mer av inntekten ubeskattet, mens de som tjener mest, bør bidra
mer til fellesskapet gjennom skjerpet beskatning.
Skattesystemet bør bidra til mer likhet mellom beskatning av
arbeid og kapital, samtidig som det bør stimuleres til aktivt
eierskap og oppbygging av egenkapital i næringslivet. I en slik
sammenheng bør skatt på avkastning av kapital skjerpes, mens
skatt på arbeid bør reduseres.
Senterpartiet går inn for å endre formuesbeskatningen slik at
grunnlaget for beskatning i større grad baseres på
formuesavkastning, ikke på selve kapitalen. Det må bli endringer
slik at det lønner seg for bedriftseiere å øke bedriftenes
egenkapital i stedet for å betale utbytte.
Senterpartiet går inn for en differensiert merverdiavgift med
lavere avgiftssats på blant annet matvarer. I forbindelse med
innføring av en differensiert merverdiavgift, bør konsekvenser av
en utvidelse av grunnlaget for merverdiavgiften utredes.
Kommunal avgiftspolitikk har bidratt til en vanskelig økonomisk
situasjon for en del unge i etableringsfasen og for eldre med
liten pensjon. Senterpartiet mener slike avgifter bør utformes
slik at ressurssvake grupper skjermes.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at skattlegging fortsatt skal bygges på evneprinsippet.
Fordelingsvirkninger må justeres med skjerpet progressivitet,
utjamningstiltak innen trygdepolitikken og statsbankene, samt
tiltak som tar hensyn til barnefamilier og unge i
etableringsfasen. Det må tas hensyn til ensliges relative
merkostnader til hushold.
- at boliger med vanlig boligstandard ikke blir beskattet.
- at det ikke innføres obligatorisk eiendomsskatt. Eiendomsskatt
skal fortsatt være en kommunal skatt for verker og bruk og/eller
bymessig regulert bebyggelse, som fastsettes av den enkelte
kommune.
- at skattesystemet fremmer utvikling i små og mellomstore
bedrifter, blant annet ved at kapital i større grad kan beholdes
i bedriften og benyttes til investeringer.
- at skattesystemet stimulerer til aktivt eierskap.
- at konsernbeskatningen endres til produksjonsstedbunden
beskatning.
- at systemet med miljøavgifter bygges videre ut.
- et økonomisk grunnlag i kommunene som reduserer behovet for
avgiftsinnkreving.
- at sparing med skattefradrag (SMS-ordningen) gjeninnføres.
Ny teknologi og
informasjonsteknologi
╖Senterpartiet vil gjennom politiske beslutninger arbeide for å
bruke den nye teknologien til å spre makt og redusere forskjeller
i samfunnet. Vi vil arbeide for å sikre nasjonal forsknings- og
utviklingskapasitet innen nye og strategiske teknologier. Dette
er av stor betydning, ikke bare med tanke på å legge til rette
for høyteknologisk produksjon. Egen forsknings- og
utviklingskompetanse gjør det også lettere å ta i bruk ny
teknologi som kommer utenfra. Det er særlig viktig at små og
mellomstore bedrifter settes i stand til å utvikle og ta i bruk
ny teknologi. Gjennom direktestøtte og utviklingskontrakter må
det offentlige stimulere til nettverksbygging og økt teknologisk
omstilling.
Bruk av ny teknologi vil legge et sterkere press på personvernet.
Utviklingen innen teknologi gjør det mulig å innhente
opplysninger og å kartlegge enkeltpersoner ved å koble og
sammenstille flere kilder. Senterpartiet mener dette øker behovet
for regelverk som kan ivareta den enkeltes integritet og rett til
privatliv.
Senterpartiet ser det som viktig at alle gis anledning til å ta
del i de muligheter som skapes gjennom utviklingen av ny
teknologi. Alle må derfor få tilgang til de samme grunnleggende
teletjenestene til samme pris. Alle husstander må ha tilgang til
det digitaliserte telenettet.
At alle gis tilgang til bruk av ny teknologi, er avgjørende for
at informasjonsteknologien ikke skal skape nye skiller mellom
grupper i samfunnet. Utdanningssektoren har et særlig ansvar på
dette området, samtidig som det må gis voksenopplærings- og
etterutdanningstilbud innen bruken av ny teknologi.
Ny teknologi må brukes aktivt for å støtte opp under en
desentralisert produksjon. De muligheter teknologien gir for at
folk ikke trenger å flytte for å finne arbeid eller ta utdanning,
bør utnyttes best mulig. Det samme gjelder mulighetene til mer
fleksibel arbeidstid. Det offentlige bør som arbeidsgiver gå
foran når det gjelder å utnytte
slike muligheter. Informasjonsteknologien bør også brukes til å
minske behovet for persontransport.
Norge bør ta sikte på å delta i produksjon av ny teknologi i
sterkere grad enn hittil. Dette vil kreve økt satsing på
forskning og utvikling. En slik satsing bør særlig skje i
tilknytning til små og mellomstore bedrifter. En større andel av
forskningsmidlene bør gå til slik satsing. Senterpartiet vil
arbeide for at næringslivet kan omstille seg til ny teknologi, og
det offentlige må gjennom sine forsøks- og utviklingskontrakter
skape grunnlag for en slik omstilling.
Ny teknologi gjør det mulig å ta i bruk teknologiske tjenester
uavhengig av bosted. Samtidig kan ny teknologi brukes aktivt til
å forbedre offentlig tjenesteyting og gi bedre offentlig service
til den enkelte. Det er likevel ikke realistisk å tenke seg at
alle grupper i samfunnet de nærmeste årene vil ha tilgang til
alle typer teknologisk utstyr hjemme. Det må derfor etableres
ordninger som øker tilgangen til teknologi for dem som ikke får
opplæring gjennom utdanning eller på arbeidsplassen.
Senterpartiet mener det bør etableres lokale servicekontorer hvor
den enkelte kan få tilgang til og veiledning i bruk av
teknologiske tjenester. Samtidig må slike kontorer ha ansvar for
informasjonsinnhenting og veiledning om offentlig forvaltnings
virksomhet og tjenester. Slike kontorer bør etableres så
desentralisert som mulig og kan f.eks. samordnes med andre
tjenester som post, bokutlån, og så videre.
Utbygging av servicekontorer bør sees på som et ledd i den
utbyggingen av ny infrastruktur som den teknologiske utviklingen
fører med seg. Målet må være at alle som ønsker det, kan
nyttiggjøre seg teknologiske tjenester uansett hvor de bor, og at
den enkelte kan få bedre tilgang til offentlig informasjon og
tjenester. Særlig vil det være et behov for dette i områder hvor
få bruker slike tjenester fra før og som ligger langt fra
kommunesentra og offentlige kontorer.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at teknologiopplæring integreres i skoleverket, og at det gis
oppdaterte tilbud innen voksenopplæring.
- at alle skoler skal kunne tilby elever og studenter bruk av
informasjonsteknologiske tjenester, til bruk i faglige
sammenhenger.
- at det gis tilbud om etterutdanning innen ny teknologi.
- at det opprettes et fond for teknologisk forskning og utvikling
knyttet til små og mellomstore bedrifter.
- at mulighetene som ligger i ny teknologi blir benyttet positivt
på kunst- og kulturområdet, f.eks. innen informasjon, produksjon
og formidling. Det gjelder ikke minst i forhold til barn og
ungdom.
- å satse på kompetanseoppbygging, blant annet ved bruk av
fjernundervisning.
- å heve det regionale kompetansenivået gjennom styrking av
regionale høgskoler og forskningsstiftelser. Satsing på
informasjonsteknologi må spille en sentral rolle i denne
kompetansehevingen.
- at det gis statlig tilskudd til etablering og drift av lokale
servicekontorer som kan gi veiledning i bruk av ny teknologi og
informasjon om offentlige tjenester.
- å bruke informasjonsteknologi til å minske behovet for
transport.
- like priser på teletjenester og Θn teletakst over hele landet.
- at teletjenester prismessig ikke differensieres mellom
personkunder og storkunder.
- at nettinfrastrukturen bygges ut i hele landet.
╪kt verdiskaping
╖Senterpartiet vil arbeide for utvikling av en allsidig
næringsstruktur. Næringsgrunnlaget på fastlandet må styrkes for å
sikre sysselsetting og en stabil økonomisk utvikling.
Næringsutvikling skjer best gjennom et samspill mellom privat
tiltakslyst og offentlig innsats. Senterpartiets næringspolitikk
har som mål å ta ressursene i alle deler av landet i bruk. Det må
legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i hele
landet. Det offentlige må gi rammer for næringsvirksomheten som
kan sikre lønnsomhet og balansert geografisk lokalisering av
virksomheter og arbeidsplasser.
Verdiskapingen i Norge vil særlig være knyttet til våre
naturressurser. Det er derfor viktig at vi har en langsiktig
strategi for bruken og forvaltningen av disse ressursene.
Senterpartiet vil arbeide for at Norge øker foredlingen av egne
råvarer og ressurser.
Det må gjøres lettere å bygge opp egenkapital i bedriftene.
Kapital må kunne brukes som reserve i vanskelige perioder og til
investering i ny kunnskap, produktutvikling, markedsanalyser og
nytt utstyr. En høyere egenkapitalandel i bedriftene vil være et
viktig grunnlag for at bedrifter gjøres mer robuste og har lengre
levetid. Det må settes klare krav til hvordan slik kapital kan
bygges opp og hvordan den kan brukes, slik at dette ikke blir en
måte å unngå skatt på.
Kunnskapsoppbygging i den enkelte bedrift og hos arbeidstakerne
må vies større oppmerksomhet, både for å sikre og utvikle
eksisterende næringsliv og utvikle ny virksomhet. Det må satses
bevisst innen forskning og utvikling. Ny kunnskap og teknologi må
utnyttes til å skape nye arbeidsplasser, stimulere spredt
bosetting og lokal produksjon.
Omstilling og fornyelse i norsk næringsliv må ha som mål å skape
flere arbeidsplasser, ikke færre. En spredt bedriftsstruktur gir
god tilpasningsevne og er en god sikring av miljø,
arbeidsplasser, lokalsamfunn og bosetting. Det er viktig å skape
flere arbeidsplasser over hele landet. Muligheten for vekst i
verdiskaping og sysselsetting er størst i små og mellomstore
bedrifter.
Det må utarbeides helhetlige strategier for små og mellomstore
bedrifter, som omfatter både skatte- og avgiftspolitikk,
kunnskapsutvikling, markedskunnskap, veiledning, forskning og
utvikling samt teknologifornyelse. Det må særlig fokuseres på
samarbeid og nettverk bedriftene imellom.
Mange arbeidsgivere i småbedrifter oppfatter dagens skjemavelde
som tyngende. Regelverket for innrapportering til det offentlige,
søknadsskjemaer og frister må samordnes slik at det blir lettere
og mer oversiktlig å forholde seg til.
I tillegg må en del av regelverket forenkles. Forenklinger skal
ikke svekke rettigheter og trygghet for arbeidstakerne.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det innføres mulighet for fondsavsetninger for å kunne
finansiere egne investeringer med egen kapital. Det må vurderes å
gjeninnføre bedriftsutviklingsfond eller konsolideringsfond der
økonomiske midler blir bundet på bankkonto. Midlene til dette bør
beskattes det året midlene tas ut.
- at bevilgningene til kommunale næringsfond økes. Det må
stimuleres til interkommunalt samarbeid på dette området.
- at arbeidsgiveravgiften knyttes til bedriftenes
lokaliseringssted og ikke til arbeidstakernes bostedskommune.
- at transportstøtteordningen forbedres.
- et nærmere samarbeid mellom de store eksportbedriftene og deres
underleverandører som kan sikre konkurranseevnen og bidra til å
bygge opp helhetlige fagmiljø. Gjennom dette kan det totale
grunnlaget for eksport utvides.
- å intensivere kampen mot konkursryttere. Konkurs i andre
bedrifter er en alvorlig trussel mot små og mellomstore bedrifter
og mot stabiliteten i næringslivet.
- at det bygges opp sterkere kompetansemiljøer og nettverk mellom
bedriftene både innen samme bransje og mellom bransjer. I de
enkelte lokalsamfunn må det kunne opprettes et slags
½felleskontor╗ som kan avlaste bedriftsledelsen i småbedrifter
med en del oppgaver som f.eks. regnskapsføring,
finansieringsanalyser, markedsanalyser, etc.
- at det satses mer bevisst på utvikling av miljøteknologi. Slik
teknologi må i større grad tas i bruk i norsk næringsliv blant
annet for å redusere forurensende produksjonsprosesser.
- at det blir anledning til å opprette etableringsselskap der
blant annet grⁿndere kan bevare eierskap i bedriften gjennom
etablererfasen.
- at markedskompetansen i næringslivet økes.
- at samarbeidet mellom større og mindre bedrifter for å utvikle
konkurransedyktige underleverandørsystemer, blir styrket.
- at det arbeides systematisk med forbedring og
kvalitetssikringsarbeid i bedriftene.
- at virkemiddelapparatet forenkles. Søknader innenfor forskning
og utvikling (FoU), oppdragsforskning, utviklingskontrakter og
produktutvikling må samordnes. Saksbehandlingen i det offentlige
må kortes ned, og det må ytes bedre og raskere service.
- å opprette et eget veiledningsprogram for nyetablerere, blant
annet innen bedriftsledelse og økonomistyring.
- at statens veiledningstjeneste for oppfinnere blir bygget ut,
og at stipendordninger videreutvikles.
- at grunnbevilgninger til regionale forskningsstiftelser økes
slik at stiftelsene kan styrke sin kompetanse.
- at fylkeskommunen tillegges forvaltningen av
bygdeutviklingsmidlene i samarbeid med næringsorganisasjonene i
landbruket. Bygdeutviklingsmidler er viktige for en næringsmessig
utvikling med basis i landbruket. Dagens ordning med
fylkeskommunens politiske styring og med en statlig
administrasjon, er ikke hensiktsmessig.
- at eksportrådet og Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK)
i sterkere grad prioriterer små og mellomstore bedrifter
i sitt arbeid.
- at det etableres ordninger og virkemidler som kan bistå små og
mellomstore bedrifter i å få til eksportmuligheter.
- at blandede kreditter til ╪st-Europa og andre deler av verden
omorganiseres ved at de i sin helhet legges inn under
Næringsdepartementet og administreres av Eksportfinans.
Næringslivet må veiledes i bruken av slike midler, og eksport av
miljøteknologi bør bli et særlig satsingsområde.
Eierskapsformer i næringslivet
Næringspolitikken må ha som mål å sikre aktive eiere og norsk
eierskap i næringslivet. Det er positivt dersom mange har
eierinteresser i forhold til egen arbeidsplass. Dette kan også
bidra til å sikre økt grad av lokalt eierskap og gi mulighet til
nødvendig stabilitet og mulighet for langsiktig planlegging og
forvaltning. For å unngå ½slakting╗ og flytting av bedrifter, er
det nødvendig å ha kontroll med utenlandsk kapital som kjøper seg
inn i norske bedrifter. Det er viktig å sikre at bedriftenes
hovedkontor blir lokalisert her i landet, og at beslutninger om
lønnsomhet, risiko, utvikling, vekst og overskudd blir tatt ut i
fra lokale og nasjonale hensyn.
Senterpartiet ønsker å sikre privat initiativ og ansvar gjennom
privat eiendomsrett for de mange. Senterpartiet vil arbeide for
at det utvikles eierformer som i større grad enn i dag, kan sikre
nærhet og lokal forankring av norsk næringsliv. Senterpartiet ser
ikke aksjeselskapsformen som en tjenlig eierform for offentlig
eid virksomhet.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at man utreder mulighetene for å opprette et offentlig
investeringsfond for å forebygge uønskede utenlandske oppkjøp.
- at det settes en lavere grense for meldeplikt ved oppkjøp
gjennom lov om erverv.
- at det vurderes kjøpeplikt av hele selskapet når man har kjøpt
en viss andel av selskapet.
- at det satses mer på selveiende stiftelser som en mulighet til
å opprettholde lokalt og nasjonalt eierskap. Dette gjelder særlig
innen bank og forsikring.
- at samvirke og andelslag utvikles som eierform for å sikre et
spredt og aktivt eierskap. Det bør utformes en egen lov om
samvirke og andelslag som tar utgangspunkt i dette.
- at muligheten for arbeidstakereide bedrifter utredes.
- en lovmessig klargjøring av interkommunale selskap som
eierform, særlig knyttet til naturressurser og utnyttingen av
disse.
- at folketrygdfondet bidrar til å sikre norsk eierskap og
stabilisere eierforholdene i norsk næringsliv.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - SND
SND er det største statlige finansieringsorganet for
næringsutvikling. Det omfatter både bankvirksomhet,
tilskuddsordninger og egenkapitalinnsats. SND har i tillegg
rollen som premissleverandør til myndighetene i næringspolitiske
spørsmål.
Senterpartiet ser det som uheldig at alle disse funksjonene
samles og sentraliseres i SND, og at SND i tillegg kan opptre på
eiersiden i en bedrift. Dette vil virke konkurransevridende og
hemmende for utvikling av mangfold og lokalt initiativ.
Det statlige virkemiddelapparatet bør først og fremst bistå med å
foredle og forsterke de impulser som utvikles i bedrifter og
lokalsamfunn, bistå med å utvikle gode nettverk og bidra til
kompetanseoppbygging i bedriftene. For å oppnå dette, trengs
nærhet til virkemiddelapparatet og enkle prosedyrer for kontakt
og saksbehandling.
Senterpartiet mener det er viktig å desentralisere SNDs
virkemidler til fylkene, slik at disse kommer nærmere bedriftene
og kan bli brukt sammen med fylkeskommunens virkemidler.
Senterpartiet mener at politisk styring av SND-midlene er
nødvendig.
Ut fra ønsket om å styrke utviklingen av små og mellomstore
bedrifter i distrikts-Norge, er Senterpartiet opptatt av å
tilrettelegge de offentlige virkemidlene i forhold til de behov
disse bedriftene til enhver tid har. Situasjonen tilsier at
tilgangen på risikokapital i distriktene, utvikling av lokale- og
regionale eiermiljø og sterke regionale kompetansemiljø, må være
sentrale virkemidler i den statlige næringspolitikken.
Senterpartiet vil derfor arbeide for at SND og det øvrige
statlige virkemiddelapparatet skal framstå med større
fleksibilitet og mangfold, og bedre tilpasset ulike behov,
avhengig av lokalisering, bransje og tid. SND bør særlig støtte
kvinnelige etablerere.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å desentralisere SND til fylkesnivå, herunder
egenkapitaldivisjonen og utviklingsmidlene.
- å omfordele SND-midler til etableringsfond rundt de regionale
og sentrale forsknings- og utdanningsmiljøene, som kan bidra til
utvikling av ideer og produkter i små og mellomstore bedrifter.
- at SND prioriterer bedrifter som står svakt i det private
lånemarkedet.
- at distriktspolitiske hensyn skal veie tyngst ved tildeling av
SND-midler.
- at det i løpet av valgperioden gjøres en fullstendig evaluering
av det statlige virkemiddelapparatet.
Tjenesteytende næringer og handel
Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde en struktur
innenfor handel og tjenesteytende næringer som gir et variert
vare- og tjenestetilbud over hele landet. Gode servicebedrifter
og et variert tilbud dekker viktige behov for innbyggerne og
trygger bosettingen. Den sterke sentraliseringen innenfor handel
og tjenesteytende næringer må motarbeides både gjennom større
bevissthet fra brukerne, gjennom tiltak fra myndighetene og om
nødvendig gjennom lovverket.
Senterpartiet mener at post, bank, forsikring og finansiell
tjenesteyting må behandles spesielt på grunn av sin store
samfunnsmessige betydning, blant annet når det gjelder
eieravgrensinger, for å sikre uavhengige og selvstendige
institusjoner, egenkapitalkrav og soliditet. Senterpartiet er
imot at disse sektorene åpnes for utenlandsk oppkjøp og
konkurranse.
Posten spiller en viktig rolle som formidler av informasjon,
varer og tjenester over hele landet. Postverket må fortsatt ha
som siktemål å yte et godt tilbud til alle, uansett hvor de bor.
Ny teknologi må brukes aktivt for å oppnå dette målet.
Senterpartiet ønsker å sikre et godt nett av lokale postkontorer
og at prisen på tjenester utført på postkontorene skal ligge på
et lavt nivå. Enkelte steder vil det være fornuftig å
samlokalisere post med andre tjenester i nærmiljøet, f.eks.
butikk, bank, bensinutsalg, kafΘ eller bibliotek. Dette gjelder
særlig på mindre steder hvor slik samlokalisering kan være
avgjørende for at tjenester blir opprettholdt. Senterpartiet
ønsker at det skal opprettes lokale servicekontorer, slik at
tilgangen til ny teknologi økes og at det gis mulighet til bedre
og mer effektiv offentlig informasjon. Mange steder bør det være
aktuelt å samlokalisere et slikt tilbud med posttjenesten og
eventuelt andre tjenester i nærmiljøet.
Senterpartiet mener at Telenor fortsatt skal ha ansvaret for å
bygge ut linjenettet for ulike teletjenester her i landet. Dette
må skje på en slik måte at alle deler av landet er sikret et
likeverdig tilbud. Telenor og andre norske aktører bør ha
fortrinnsrett når nye teletjenester skal bygges ut. Senterpartiet
ønsker lik teletakst over hele landet og at småbedrifter og
personkunder ikke diskrimineres i forhold til storkunder.
Senterpartiet vil arbeide for:
- en variert struktur i bank og forsikringsselskaper, bygd på
lokal forvaltning.
- en ordning med driftsstøtte til utkantbutikker for å
opprettholde et lokalt handelstilbud i distriktene.
- at ulike servicetilbud som post, tipping, bensinsalg,
medisinutsalg, vareekspedisjon og varehandel sees i sammenheng,
for å skape levedyktige serviceenheter i utkantene.
- at lov om apotek praktiseres slik at alle kommuner sikres
mulighet til å opprette apotek.
- at kommunene ikke tillater etablering av kjøpesentre som
forutsetter økt bruk av privatbiler og utarmer handels- og
tjenestevirksomhet i byene og eksisterende tettsteder.
Reiseliv
Mer fritid gir muligheter for vekst og økt sysselsetting i ulike
næringer som service, overnatting, transport og servering.
Veksten i disse næringene er også viktig for sysselsettingen i
distriktene og for vår samlede verdiskaping.
Senterpartiet mener at det innen reiselivsnæringen kan utvikles
flere produkter med basis i opplevelse av natur, kultur og miljø.
Et aktivt landbruk er en forutsetning for å ta vare på
kulturlandskapet, som igjen er en viktig kvalitet ved Norge som
ferieland og reisemål.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at næringer innen reiseliv likestilles med annen
næringsvirksomhet når det gjelder offentlig medvirkning.
- at det legges opp til en større, samordnet innsats når det
gjelder produktutvikling, markedsføring og formidling, blant
annet ved bruk av offentlige bygdeutviklingsmidler og samarbeid
med det nasjonale kompetansesenteret for bygdeturisme på Røros.
- at utdanningstilbudet i reiselivsfag bygges ut for å kunne
dekke behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft.
- at kommunene og fylkeskommunene i samarbeid med næringen,
oppretter reiselivskontor og reiselivsråd både lokalt og
regionalt.
- at det legges opp til en større samordnet offentlig innsats når
det gjelder reiselivets produktutvikling. Det er særlig nødvendig
å støtte lokale initiativ til mer forpliktende samarbeid om
produktutvikling mellom ulike typer reiselivs- og
servicebedrifter. Særlig viktig er det å støtte opprettelsen av
egne selskaper for produktutvikling innenfor begrensede
geografiske områder. Reiselivet må sikres forutsigbare rammer for
offentlig støtte til slike selskaper.
Jordbruk, skogbruk og utmarksnæringer
Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig fellestrekk ved
jordbruk, skogbruk og utmarksnæringene.
Disse næringene er sentrale for å oppfylle viktige samfunnsmål
som:
╖ langsiktig forvaltning av landets jord- og skogressurser,
╖ å dekke forbrukernes ønsker om økologiske varer,
╖ å forsyne landet med de matvarer vi har naturlig grunnlag for å
produsere,
╖ å danne grunnlag for et desentralisert næringsliv,
╖ å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster, og
╖ å ivareta beredskapshensyn.
Senterpartiet mener at et jordbruk basert på en variert
bruksstruktur med mange små enheter, best kan sikre en
matproduksjon av høy etisk kvalitet og en forsvarlig natur- og
ressursforvaltning. Produksjon av mat og en økologisk forsvarlig
ressursforvaltning krever langsiktig tenking, og kan ikke
overlates til kortsiktige vurderinger i markedet. Importen av
matvarer må være begrenset for å ivareta hensynet til blant annet
arbeidsplasser, bosetting, matvareberedskap, miljøvennlig
matproduksjon og ressursutnytting i landet.
Det er et mål for Senterpartiet å skaffe sikkert økonomisk
grunnlag for å opprettholde det tallet driftsenheter en har i
landbruket i dag. Et økonomisk fundament er en forutsetning for
opprettholdelse av eiendomsretten.
Samvirkeorganisasjonene innen landbruket må arbeide for
desentralisert virksomhet slik at produsentene er sikret
avsetning for sin produksjon og forbrukeren stabil forsyning av
kvalitetsmat. Det må utformes virkemidler som gjør det mulig å
opprettholde lik pris over hele landet til både produsent og
forbruker. Senterpartiet mener at landbrukssamvirket har et
samfunnsansvar gjennom lokalisering av bedrifter og bør stille
sin kompetanse til disposisjon i arbeidet for å opprettholde et
desentralisert bosettingsmønster. Gjennom utforming av
virkemidler og landbrukssamvirkets rammebetingelser, må det
legges til rette for at samvirket kan fylle en slik rolle.
Senterpartiet mener at landbruket skal brukes aktivt for å
opprettholde sysselsettingen på bygdene. Ensidig fokusering på
billigere matvarer må ikke føre til fortsatt bruksnedlegging og
annen strukturrasjonalisering i landbruksnæringen.
Skogbruket gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i både
primærleddet og ved foredling av norsk trevirke. Kombinasjonen
jord- og skogbruk har positiv virkning for eiendomsstrukturen,
sysselsettingen og bosettingen i landet. Senterpartiet mener det
må stimuleres til driftsplanlegging med vekt på økt kunnskap om
flersidig skogbruk, og at det offentlige må støtte opp om
en skogkultur som fremmer en kvalitetsmessig
økt skogproduksjon og miljørettet drift.
Utmarksarealene er en del av bygdenes produksjonsgrunnlag.
Grunneiernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der
staten er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk.
Allmennheten må også i framtida sikres fri ferdsel og adgang til
f.eks. bærplukking i utmarka og fiske i sjøen. Senterpartiet vil
at det fortsatt skal være anledning til å gi fortrinnsrett til
lokalbefolkningen ved tildeling og prising av jakt og
ferskvannsfiske. Jakt, fiske og andre former for
opplevelsesproduksjon må utvikles i samarbeid med andre næringer
innen bygdeturisme. Friluftsliv i utmarksområdene må ved
samarbeid og kontrolltiltak legges til rette slik at flest mulig
får del i naturopplevelsene.
Senterpartiet vil arbeide for:
- en produksjonsmålsetting i jordbruket som dekker det
innenlandske forbruket av matvarer vi naturlig kan produsere.
- at det gjennom økonomiske støtteordninger stimuleres til
miljøvennlig produksjon av matvarer, og da særlig økologisk og
integrert produksjon.
- fri adgang til omlegging til økologisk melkeproduksjon.
- at inntektsmulighetene i jordbruket er slik at rekrutteringen
sikres ved at yrket er attraktivt for ungdom.
- at et årsverk i jordbruket skal sikres inntekt på linje med en
voksen arbeider i industrien.
- at arbeidet i jordbruksproduksjonen blir godtgjort uavhengig av
andre inntekter i brukerfamilien.
- at det skal utformes effektive virkemidler som tilpasser
produksjonen, regulerer markedet og utjevner forskjeller mellom
distrikt, produksjoner og ulike bruksstørrelser.
- at salg av melkekvoter stoppes. Kvoter som blir ledige som
følge av naturlig avgang, må ikke forsvinne ut av kommunen, og
primært brukes til nyetablering.
- at det etableres en streng kontroll og utformes et regelverk
gjennom veterinære og plantesanitære krav for å stimulere til
økologisk og etisk forsvarlig produksjon.
- å styrke den offentlige rådgivningstjenesten i landbruket og gi
tilbud til etter- og videreutdanning for alle som arbeider i
næringen.
- å sette inn ressurser gjennom tiltak som bidrar til motivering
og opplæring ved generasjonsskifter, for å bedre rekrutteringen
til bondeyrket.
- å tilrettelegge og stimulere til flere lærlingeplasser innen
jord- og skogbruk.
- å øke etablerertilskuddet til bruk som ved generasjonsskifte
trenger investeringer for å opprettholde driften.
- at det gis støtte til oppstarting av drift på nedlagte bruk.
- forbud mot bruk av veksthormoner og forbud mot bruk av
antibiotika i dyref⌠r.
- forbud mot genmodifisert plantemateriale som innsatsfaktor i
landbruket.
- at bruk av areal og arbeidskraft gjennom virkemiddelbruken blir
prioritert.
- at jordvernet blir praktisert strengt, og at en gjennom bo- og
driveplikten sørger for at tilgjengelig dyrket areal blir brukt
til jordbruksproduksjon og bioenergi.
- at statens forkjøpsrett ikke skal benyttes når den nye eier
sjøl vil bebo og drive eiendommen.
- å senke konsesjonsgrensene for lyse kjøttslag.
- å endre konsesjonsloven slik at det kan stilles krav om at den
som overtar en utmarkseiendom, må bosette seg i kommunen der
eiendommen ligger.
- at kombinasjonen jord- og skogproduksjon styrkes.
- at støtteordninger for skogkultur, ungskogpleie og skogsveger
blir styrket.
- at skogavgiften og gjennomsnittsligningen for skogbruket blir
opprettholdt.
- at egnet skogareal legges til rette for natur- og
friluftsformål, og at areal som blir vernet eller midlertidig
vernet, får full erstatning.
- at lokale myndigheter gis større innflytelse over forvaltning
av skogområder i lokalsamfunnet. Det bør etableres et
samarbeidsorgan mellom Statskog SF og berørte lokale myndigheter.
- at Statskog SF gjennom sin forvaltning og drift legger større
vekt på å styrke bosetting og sysselsetting i distriktene. Salg
av deler av Statskog SFs arealer er aktuelt for å styrke
ressursgrunnlaget for eiendommer i distriktene.
- at hver distriktsforvaltning får lokalt styre.
- at Statskog SF skal reinvestere i det distriktet der verdien av
skogarealene er tatt ut.
- at det må være lik pris på massevirke av lik kvalitet levert
ved veg i hele landet.
- at fjelloven skal gi bygdefolket fortrinn til jakt og fiske.
- at fjellstyreordningen og allmenningsrettighetene innføres og
håndheves i Nordland og Troms.
- at lokale grunneiere og bygdefolk får førsterett til kjøp og
bruk av areal når statsgrunn legges ut for salg.
- at i den grad det er mulig, skal staten ved ekspropriasjon av
private land- og skogbrukseiendommer, stille tilgjengelige
statlige arealer til disposisjon for makeskifte.
Fiske og fangst
Senterpartiets fiskeripolitikk skal videreutvikle våre
konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert
fiskeflåte med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en
fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg, den
kombinasjon som gir størst verdiskaping og sysselsetting fra
fiskeriene. Konkurransefortrinnene dette gir, har i flere år
blitt gradvis nedbygd på grunn av sentralisering og
statssubsidiert vridning til storskaladrift, både på land- og
sjøsiden.
En framtidsrettet og lønnsom fiskeri- og oppdrettsnæring må være
basert på kunnskap, fornuftig styring gjennom et
tilfredsstillende lovverk, lokalt eierskap og utnyttelse av de
fortrinn kyst-Norge har gjennom sin spredte infrastruktur. All ny
forskning bekrefter at dette er den strategi som sikrer
langsiktig forvaltning av fiskebestandene og gir den høyeste
verdiskapingen fra fiskerinæringen. Videreutvikling av
fiskerinæringen er en forutsetning for å opprettholde en spredt
bosettingsstruktur langs kysten.
Senterpartiet mener at dette må ligge til grunn for utviklingen
av flåtestruktur og foredlingsindustri. Det er ikke størrelsen på
industribedriftene som er avgjørende, men fleksibilitet i forhold
til marked og produkt. Det må være fleksibilitet i håndteringen
av forskjellige typer fisk i forskjellig størrelse, og det må
satses på et produktspekter der ulike ferske fiskevarer har en
sentral plass. Nye produkter og nisjer i markedet må utnyttes. En
markedsorientert produksjon som kan fylle kundenes behov utover
en standardisert blokkproduksjon, er derfor nødvendig. Dette gir
klare fortrinn for de mange små enheter, for kystflåten og små og
mellomstore bedrifter.
Rammebetingelsene må tilpasses slik at det sikres mottak i mindre
fiskevær, gjerne i kombinasjon med konvensjonell produksjon og
foredling. Kondemnerte fiskeindustrianlegg må kunne gjenåpnes.
Det er av stor betydning at eierskapet i flåten og
fiskeindustrien er på lokale hender, og at det ikke åpnes for
utvidete konsesjoner. Fjerneie vil føre til at overskudd trekkes
ut av bedriften og lokalsamfunnet, med det resultat at ressurser
som skal sikre den totale infrastrukturen forsvinner. Lokalt
eierskap i regioner som er rike på ressurser, er absolutt
nødvendig for å unngå dette.
Det må legges vekt på å opprettholde en variert og moderne
fiskeflåte, der kystflåten utgjør hovedstammen. Gjennom kvoter,
konsesjoner og andre reguleringer, skal flåten tilpasses
ressursgrunnlaget. En moderne kystflåte er viktig for bevaring av
kystkulturen og bosettingen, og er en sentral råstoffleverandør
for foredling av råstoffene lokalt.
Havfiskeflåten utnytter fiskeressurser i norsk økonomisk sone, i
fiskevernsonen rundt Jan Mayen og Svalbard-sonen, og driver
avtalefestet fiske i andre lands økonomiske soner i tillegg til
fiske i internasjonalt farvann. Den langsiktige
ressurssituasjonen og forvaltningspolitikken, nasjonalt som
internasjonalt, skal være avgjørende for tildeling av konsesjoner
og tiltak som regulerer kapasiteten i havfiskeflåten. Innføring
av enhetskvoter for havfiskeflåten kan være et virkemiddel for å
tilpasse kapasiteten.
Fiskerinæringen er et viktig grunnlag for utvikling av maritim
industri i Norge. En variert flåtestruktur representerer en
kontinuerlig utfordring for utvikling av kompetanse, og kan slik
skape nye og bedre produkter innen fiskeletingsteknologi, fangst-
og produksjonsutstyr og sikkerhetsutstyr. Senterpartiet vil legge
til rette for en videreutvikling av den maritime industrien
gjennom forskning og økonomiske rammevilkår.
Fartøy som leverer fangsten til foredling i land, må prioriteres.
Senterpartiet går imot innføring av omsettelige kvoter eller
enhetskvoteordninger for kystflåten. Kapasiteten i kystflåten er
ikke for stor.
For å sikre nyrekruttering og bedre sikkerhet og arbeidsmiljø, må
det opprettes finansieringsordninger som kan sikre forsvarlig
fornying av flåten og regional balanse i utvikling av flåten.
Fiskeflåten må få de samme finansieringsmuligheter som den
landbaserte industrien. Investeringstilskudd og
kondemneringsordninger er virkemidler for nødvendig fornying av
kystflåten.
De fornybare ressursene i våre havområder vil også i framtida ha
avgjørende betydning for bosettingen langs kysten og vil være en
viktig del av vår eksport. Samspillet mellom myndigheter,
kystvakt, kontrollverk og salgslag må effektiviseres og gis
tilstrekkelige verktøy gjennom lovverk og myndighetsutøvelse.
Nedfisking av viktige fiskeressurser i enkelte andre havområder
har ført til økt internasjonalt press på fisket i våre
havområder. Det er derfor viktig å verne om de rettigheter vi i
følge Havrettstraktaten har gitt oss selv til å utnytte
ressursene innenfor våre fiskerisoner.
FN-avtalen om forvaltningen av vandrende og migrerende bestander
må ikke misbrukes i den forstand at uvedkommende stater får
urettmessig innpass i norsk økonomisk sone (N╪S), Svalbard-sonen
eller fiskesonen rundt Jan Mayen. Prinsippene om sonetilhørighet
og historiske rettigheter må alltid være hovedkriterier for
til-deling av kvoter på internasjonale fiskestammer.
Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland må videreutvikles, og det
gode samarbeidet mellom de to statene om forvaltningen av
ressursene i Barentshavet, må videreføres. Det trengs en sterk
kystvakt som verktøy i utøvingen av ressursforvaltningen. Det
nasjonale og internasjonale samarbeidet om vern av
fiskeressursene og regulering av fisket må styrkes.
Senterpartiet går inn for å opprette en egen forvaltning av
fiskeressursene på kysten og i fjordene, slik at disse ressursene
kan forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtalene med andre
land. Kysttorskbestanden må forvaltes som en nasjonal ressurs.
Det bør vurderes om deler av forvaltningen innenfor dette området
kan overføres til fylkene. Utøvingen av lokal forvaltning skal
skje gjennom Det stående indre kystoppsyn, SIKO.
Senterpartiet går inn for fangst av hval og sel på
et biologisk og økologisk forsvarlig nivå.
Det må samtidig åpnes for eksport av hval-
og selprodukter.
Forskning og utvikling innen fartøy- og fangstteknologi,
produktutvikling, markedsforskning, kvalitetssikring,
ressursforvaltning og organisering av næringen, må holdes på et
høyt nivå. Eksportavgift bør kunne benyttes til delfinansiering
av markedsforskning.
Det må føres en effektiv kontroll med at oljevirksomheten ikke
forurenser havområdene.
En må være varsom med seismikkskyting på fiskefelt.
Seismikkskyting må vike for utøvelse av tradisjonell
fiskerinæring. Forskningen på dette området for å kartlegge
skadevirkninger på fisk og for fisket, må styrkes. Senterpartiet
går inn for at havforskningen i Bergen og Tromsø etablerer fast
organisert tilknytning til Kystvakta og til fiske- og
fangstflåten om daglige observasjoner og rapportering av
fangstdata, sjøtemperatur, åteprøver og annet, for sikrere
bedømmelse av ressurssituasjonen. Viktige gyteområder må
underlegges strenge vernebestemmelser.
Senterpartiet vil slå ring om råfiskloven som kyst-Norges
grunnlov. Råfiskloven er en forutsetning for at kystens
befolkning sikres retten til å forvalte ressursene lokalt, og for
å bevare kystkulturen. Senterpartiet går imot endringer i
deltakerloven som ikke sikrer en fiskereid flåte. Sjøgrenseloven
må omgjøres for å gi norske fiskefartøyer førsteprioritet til
leveranser til fiskeindustrien.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å opprettholde linemiljøet gjennom tilskudd til
lineegnesentraler.
- å tilføre nødvendige midler til pakke- og føringsstøtte for
overskuddsområder med mottaksproblemer.
- at nordsjøflåten sikres en forsvarlig andel av det norske
fiskeriet.
- å gi sjarkflåten under 10 meter fritt fiske ut i fra dagens
ressurssituasjon. Dette kan gi bedre rekruttering til
fiskeryrket.
- å bedre oppvekstmulighetene for ungfisk gjennom
fangstreguleringer og avstengning av oppvekstområder.
- å legge til rette for at fisk som fanges i våre farvann og
tilstøtende havområder, blir landet i Norge, og at fangstene i
størst mulig grad foredles ved anlegg langs kysten. For å sikre
arbeidsplassene, må både forvaltningen av havets ressurser og
ilandføring av fangst skje under full nasjonal kontroll.
- at fiskerilovgivningen ivaretar nasjonale interesser så vel som
behovene til det enkelte ledd i næringen.
- at det tilføres tilstrekkelige midler til finansiering og
investeringsstøtte.
- at sikkerheten for fiskere økes og at satsingen på
sikkerhetsopplæring videreføres.
- at havner og farleier rustes opp til en forsvarlig standard.
- å gjenåpne kondemnerte fiskeindustrianlegg der det er manglende
mottakskapasitet.
- å innføre kvotekontoordninger.
- at Norge bidrar til at alle fiskebestander i internasjonale
havområder reguleres.
- å opprette stimuleringstiltak for rekruttering av ungdom.
Havbruk
Vår lange kyststrekning og våre store havområder gir store
muligheter til å utvikle en betydelig produksjon både innenfor
tradisjonell oppdrett og innenfor stengsetting og f⌠ring av
villfisk. Havbeite er svært arealkrevende og vil komme i konflikt
med mange ulike interesser. Senterpartiet mener derfor at dette
kun må drives i forskningsøyemed under statlig kontroll.
I tida framover vil en av hovedutfordringene for næringen være å
stabilisere produksjonen på et nivå som både er biologisk og
miljømessig forsvarlig, og som kan omsettes til akseptable
priser. Det må innføres obligatorisk medlemskap i
produsentorganisasjoner, tak på antall konsesjoner, samt en
styrket kontroll av næringen, blant annet med hensyn til tetthet
i mærene og f⌠rbruk.
Oppdrettsloven gir staten en klar plikt til å utvikle næringen
som en distriktsnæring. Dette er også vesentlig for å kunne dra
nytte av fordeler ved å drive oppdrett i distriktene. Dessuten
bør det nå legges vekt på et tett samarbeid mellom
oppdrettsnæringen og fiskerinæringen. Viktige tiltak i denne
sammenheng vil være teknologisk utvikling, produktutvikling og
markeds- og eksportarbeid. Ved videreutvikling av
oppdrettsnæringen må miljøhensyn veie tungt. Forskningen bør
rettes inn mot rømningssikring for å kunne verne villaksens
genetiske renhet.
Forsknings- og utviklingssamarbeidet må trappes opp med sikte på
å utvikle oppdrett av nye fiskeslag og skalldyr. Det er også et
mål å øke foredlingen av oppdrettet fisk og skjell. Næringen må
utnytte konkurransefordeler som jevn tilgang på råstoff og god
kvalitet.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å opprettholde en konsesjonsordning innen oppdrettsnæringen som
sikrer en balansert utvikling i næringen, og ivaretar distrikts-,
miljø- og markedshensyn.
uat myndighetene engasjerer seg aktivt for å sikre
havbruksnæringen god markedsadgang. I tråd med dette vil
Senterpartiet arbeide for at miljøvernmyndigheter,
veterinærmyndigheter og fiskerimyndigheter alle skal ha sin
naturlige del av forvaltningsansvaret for havbruksnæringen.
- at myndighetene skaffer til veie den nødvendige beredskap for å
kunne unngå en ny kollaps i næringen.
- tiltak for å sikre truede vill-laksstammer. Rømningen fra
oppdrettsanlegg må reduseres. Kontrollen over anlegg og drift må
skjerpes. Merking og sterilisering av oppdrettsfisk må vurderes
som aktuelle virkemidler
Petroleumsvirksomheten
Vår petroleumsvirksomhet må ta utgangspunkt i at olje og gass er
ikke-fornybare ressurser, som må forvaltes i et langsiktig
perspektiv. Senterpartiet vil arbeide for et investerings- og
utvinningsnivå som ivaretar miljøhensyn og ansvaret for kommende
generasjoner.
Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing, og vil
også i framtida legge dette
til grunn ved tildeling av nye lete- eller utvinningskonsesjoner.
Dette innebærer et redusert oljeutvinningstempo.
Ny utvinningsteknologi har medført at en stadig større andel av
oljereservene kan utvinnes, og at anslagene for vår oljeformue er
oppjustert en rekke ganger. Slik teknologiutvikling fører til
bedre ressursutnyttelse. Når denne utviklingen over flere år har
gått parallelt med utbygging av nye felt, har dette imidlertid
medført en kraftig økning i utvinningstempoet som ut fra både et
miljø- og ressursforvaltningshensyn er særdeles uheldig.
Parallell utbygging av satelittfelt og nye felt må unngås dersom
det fører til en økning i den samlede produksjonen som er uønsket
av miljømessige eller samfunnsmessige hensyn.
Flytting av oljevirksomheten nordover stiller store krav til
sikkerhet, oljevernberedskap og oppmerksomhet i forhold til
mulige arealkonflikter, ikke minst i forhold til fiskerinæringen.
Gassreservene på norsk kontinentalsokkel er store, og det er av
avgjørende betydning at de blir nyttet på den måten som gir den
beste miljøeffekten. Dette gjelder både i forhold til utvinning,
transport, foredlingsmetoder og bruksområder. Gassressursene må
utnyttes i et langsiktig perspektiv, og Norge må gå i front med å
utvikle teknologi som gjør gass mer miljøvennlig. Samtidig må det
være en forutsetning for norsk gassutvinning at norsk gass ikke
fortrenger bruk av mer miljøvennlige energibærere.
Senterpartiet går imot bygging av gasskraftverk.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at vi har et lovverk som sikrer nasjonal kontroll med våre
olje- og gassressurser.
- at det ikke gjennomføres endringer som svekker norsk
næringslivs muligheter til å oppnå leveranser og oppdrag for
oljeindustrien.
- at Statoil fortsatt skal ha en sentral posisjon i norsk
petroleumsvirksomhet og være et heleid statlig selskap.
- at utbygging av satelittfelt rundt eksisterende installasjoner
prioriteres før utbygging av nye frittstående felt.
- at det ikke åpnes for en 16. konsesjonsrunde i løpet av
perioden.
- at det ikke tildeles nye lete- eller utvinningskonsesjoner i
utsatte områder, herunder i Barentshavet.
- at det satses sterkere på bruk av gass både i industrien og
transportsektoren.
- at det utvises stor varsomhet med inngåelse av nye
gass-salgsavtaler.
Skipsfart
Norge er en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Det maritime
miljøet i Norge utgjør en betydelig næring med stor internasjonal
virksomhet og høy kompetanse. Norsk skipsfart gir også grunnlag
for en betydelig sysselsetting innen industri og servicerettet
virksomhet med en betydelig eksport.
Senterpartiet mener at det er viktig å opprettholde en
handelsflåte i norsk eie og under norsk flagg. Norsk
internasjonalt skipsregister (NIS) er et virkemiddel for å oppnå
dette. Samtidig må forholdene legges til rette for å øke andelen
av norske sjøfolk på NIS-skip, både av hensyn til rekrutteringen
til skipsfartsmiljøet og sysselsettingen.
Rammebetingelsene for skip i det ordinære norske skipsregisteret
(NOR) må bedres, slik at vi opprettholder en norskeid og
norskflagget flåte i kyst- og nordsjøfart.
Senterpartiet mener at sikkerheten langs kysten må bedres. For å
få bedre kontroll med skipsfarten, må havnekontrollen følge
strengere retningslinjer og få tilstrekkelige økonomiske rammer.
Utbygging av flere og styrking av eksisterende trafikksentraler
vil føre til bedret sikkerhet, økt oversikt og regulering i
sterkt trafikerte områder. Kompetanse er ett av de viktigste
elementene i sikker drift av skip. Derfor er det viktig at våre
maritime utdanningssteder sikres gode rammevilkår.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å utvide territorialgrensen til 12 nautiske mil.
- å øke andelen av norske sjøfolk på
NIS-registrerte skip.
- at rammebetingelsene for NOR-flåten bedres.
- å bedre sikkerheten til sjøs. Norge må innta en pådriverrolle
for å bedre det internasjonale regelverket.
- at skip med miljøfarlig last blir henvist til spesielle
seilingsleder/-korridorer.
- å utrede om det skal innføres et depositum ved transport av
olje i norske farvann.
- at all transport av olje som last og/eller bunkers i framtida
skal skje om bord i skip med dobbelt skrog.
- at Norge må innta en strengere holdning til krav om dokumentert
kunnskap til mannskap om bord på skip.
- at krav til taubåteskorte utvides til også å gjelde
kjemikalietankere, gasstankere og tørrlastskip, når disse er over
en viss tonnasje. Dette må også innskjerpes i forhold til skip i
ballast.
- en strengere teknisk kontroll av utenlandske skip i norske
farvann.
- å innføre krav om at de som får farleibevis, behersker norsk
eller annet skandinavisk språk, for å øke sikkerheten langs
norskekysten.
- at det utdannes flere loser.
Samferdsel
╖Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetting og
næringsliv i et moderne samfunn. Utbygging av samferdselstilbudet
er derfor et viktig virkemiddel for å ta hele Norge i bruk.
Investeringene innen samferdsel må også ha som klart siktemål å
bedre miljø og trivsel, og redusere tallet på ulykker.
Senterpartiet vil at det skal utarbeides en helhetlig, nasjonal
transportplan som erstatter dagens veg-, jernbane- og
havneplaner. I planleggingsarbeidet utarbeider fylkene
prioriterte planer på sine satsingsområder. Gjennom en slik plan
må det legges til rette for en hensiktsmessig samordning mellom
de forskjellige transportgrener, som gir miljøvennlige, fleksible
og rasjonelle transportløsninger. Jernbane- og båttransport
prioriteres som transportform framfor bil og fly i de områder av
landet der slik valgmulighet foreligger.
Vegtrafikk
Senterpartiet vil arbeide for videre utbygging av vegnettet i
hele Norge. Særlig for å bedre standarden på det sekundære
riksvegnettet og fylkesvegnettet. Senterpartiet mener at en
forutsetning for bosetting og utvikling av næringsliv i hele
landet, er et kvalitativt godt utbygd vegnett.
Senterpartiet vil arbeide for å sikre kombinasjonen av et godt
vegnett og gode kollektive tilbud over hele landet, og at det
blir lagt til rette for bruk av sykkel som et miljøvennlig
transportmiddel. Det er en målsetting for Senterpartiet å få
overført mest mulig av persontrafikken fra bil til kollektive
løsninger. Det må legges til rette for en bedre kopling mellom
veg- og kollektivtrafikk. Dette kan oppnås ved å overføre
oppgaver og myndighet fra vegkontorene til fylkeskommunene.
Lover, forskrifter og statlige bevilgninger må legge til rette
for at det kan gjennomføres en helhetlig samferdselspolitikk på
fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Opprustning av riks-, fylkes-
og kommunale veier må samordnes. Midler må kunne overføres mellom
stat og fylke. Utbedring av eksisterende vegnett bør prioriteres
framfor utbygging av nye veganlegg. Utbygging av nye veganlegg må
ha som mål å sikre god framkommelighet og å motvirke miljø- og
trivselsmessige ulemper ved vegtrafikk.
I byer og sterkt trafikkerte områder utgjør avgasser, støv og
støy fra biler en betydelig forurensingskilde. Senterpartiet vil
prioritere tiltak som minsker miljøulempene fra biltrafikk.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at bilbruken i bysentra og store boligområder reduseres, blant
annet ved restriksjoner på privatkjøring og ved utbygging av det
kollektive trafikktilbudet samt gang- og sykkelveger. Utbygging
av gang- og sykkelveger er også viktig for trafikksikkerheten.
- at bruk av piggdekk i bysentra og store boligområder reduseres,
blant annet ved økonomiske stimulanser til fordel for piggfri
kjøring.
- at tungtrafikk i så stor grad som mulig, skjermes fra
boligområder, og også fra annen trafikk i tett trafikkerte
områder.
- at det legges til rette for økt bruk av kollektive
transportmidler, blant annet ved å legge parkeringsplasser ved
jernbane- og bussknutepunkter.
- at vegprising brukes for å redusere de lokale trafikk- og
miljøproblemene i byer og tettsteder. Prisene bør differensieres
etter trafikkmengden på ulike tider av døgnet.
- at inntekter fra bomringene kan brukes til investeringer i og
drift av kollektivtrafikk.
- like drivstoffpriser i hele landet. En ordning med
selvfinansierende fraktutjevningsfond vil være et bidrag til
dette. Oljeselskapene må pålegges å levere drivstoff til reelt
samme pris til alle sine forhandlere/stasjoner.
- at elektriske biler fremdeles skal fritas for alle avgifter.
- at opplærings- og informasjonsarbeid brukes aktivt i arbeidet
for økt trafikksikkerhet.
- å prioritere utbygging og tiltak som øker trafikksikkerheten og
reduserer forurensning, støy og andre miljøulemper fra
vegtrafikken.
- at det utarbeides handlingsplaner for trafikksikkerhet i alle
fylker.
- mer synlig politi og automatisk trafikkovervåkning på spesielt
ulykkesbelastede veger.
- å legge til rette for bruk av sykkel som framkomstmiddel i byer
og tettbygde strøk, gjennom utbygging og vedlikehold av
sykkelvegnettet, skilting av sykkelveger og krav om
sykkelparkeringsmuligheter.
- å sikre framkommeligheten for sykkeltrafikk ved nye
vegprosjekter.
- at det ved konsesjonsbehandling av langruter for buss blir
åpnet for at disse får kjøre med │åpne dører▓ for å bedre
kollektivtrafikktilbudet.
Jernbane
Jernbanens fortrinn som miljøvennlig transportmiddel må utnyttes
i langt større grad. Spesielt i områder med stor person- og
godstransport må en større del av trafikken over fra veg til
bane, av hensyn til å minske forurensningene og bedre
trafikksikkerheten.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det satses på utbedringer av jernbanenettet og modernisering
av vognmateriellet til persontransport.
- at jernbanen oppgraderes slik at den blir et konkurransedyktig
alternativ til fly på strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og
Oslo-Kristiansand, og et alternativ til buss og bil i
nærtrafikken. Oppgradering av jernbanen skal ha som mål at en
større del av vare- og tungtransporten overføres til jernbanen.
- at NSBs prispolitikk skal styrke jernbanens konkurransekraft i
forhold til privatbilismen, særlig når det gjelder arbeidsreiser.
- å bygge ut jernbaneforbindelsene øst-vest mellom Norge,
Sverige, Finland og Russland på Nordkalotten. Aktuelle
strekninger er Tromsø-Kolari, Ofotbanen og Kirkenes-Nikel.
- at Nordlandsbanen fornyes og bygges om til elektrisk drift.
- at Nord-Norgebanen videreføres så snart som mulig.
- at Meråkerbanen opprustes, slik at Atlantbanen mellom Trondheim
og Stockholm kan realiseres.
- at Flåmsbanen blir opprettholdt som helårsbane.
- at det gis økonomisk støtte til utbygging av bybaner i større
byer.
- at jernbanenettet i Oslo-området opprustes for å møte de
utfordringene som finnes innenfor samferdselssektoren, og at NSBs
trafikk i langt sterkere grad samordnes med annen
kollektivtrafikk.
- at det bygges høyhastighetsbane mellom Oslo og Gøteborg.
- at det satses mer på strekningen Oslo-Stockholm med hyppige
avganger, kortere reisetid og bedre materiell.
Luftfart
Det må føres en konsesjonspolitikk både for innenlands og
internasjonal flytrafikk som fører til best mulig utnyttelse av
kapasiteten på alle våre regionale flyplasser.
Flytrafikken er sterkt forurensende, og det er viktig å unngå at
flytrafikken øker ytterligere. På enkelte mellomlange strekninger
bør jernbanen kunne bli et godt alternativ til fly.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det stilles strenge krav til avgassutslipp og støy fra fly.
Myndighetene må påse at kravene tilfredsstiller krav fra Verdens
Helseorganisasjon, WHO.
- at Nord-Norge sikres et godt flyrutetilbud, blant annet gjennom
offentlige garantiordninger til aktuelle flyselskap.
- at lufttrafikken på kortbanenettet sikres minst på dagens nivå.
- at avgiften på ervervsmessig flyging av passasjerer mellom Oslo
og byene Bergen, Trondheim og Kristiansand, legges om fra
passasjer- til seteavgift. Dette vil kompensere for at
flytrafikken slipper bensin- og CO2-avgifter.
Båttransport
Sjøtransport er den dominerende og rimeligste form for
varetransport over lengre strekninger. God tilgang til den
internasjonale linjefarten er
en forutsetning for at norsk industri skal bli konkurransedyktig
på en rekke felter i framtida. Det er behov for en distriktsvis
samordning av rutegående sjø- og landtransport i kystdistriktene.
Som et ledd i dette arbeidet, må havnene oppgraderes. Det må
settes strengere miljøkrav til båttransport, i særlig grad
avgassutslipp.
Frakteflåten i NOR-registeret er et viktig ledd i transporten og
en forutsetning for å opprettholde arbeidsplassene langs kysten.
Senterpartiet ser det derfor som viktig å sikre rammebetingelsene
for denne delen av flåten.
Hurtigruta må sikres økonomisk slik at dagens anløpsmønster
opprettholdes av hensyn til reiseliv, transport og distrikt.
Farleia langs Norskekysten kan mange steder være farlig, og det
må satses mer på tryggingstiltak, som f.eks. Stadt skipstunnel.
Vedlikehold av sjøveien, herunder havner, farleier, fyr og
merketjenester, må styrkes.
Utdanning og forskning
╖Senterpartiet mener at satsing på utdanning og forskning er av
de mest framtidsretta investeringene vi kan gjøre. Retten til
fullverdig utdanning skal være lik for alle, uansett sosial
bakgrunn, bosted og økonomisk evne. Derfor er utdanning først og
fremst et nasjonalt ansvar og en offentlig oppgave.
Utdanning skal hjelpe elevene til å utvikle evner, interesser og
selvstendige holdninger, og styrke enkeltindividets posisjon i
samfunnet. Undervisningen skal legge vekt på å utvikle elevenes
iboende evne til nysgjerrighet, forskning, kritisk tenkning og
refleksjon. Skolen skal skape gode arenaer for samarbeid og
personlig vekst gjennom et fellesskap. Elevene skal få kunnskaper
og ferdigheter som kvalifiserer dem for et meningsfylt og aktivt
samfunnsliv. Barn og ungdom vil møte sterke krav til omstilling i
sitt voksne liv. Derfor vil kunnskap i basisfag som norsk,
matematikk, fremmedspråk og naturfag være viktig.
Det er viktig at miljøet rundt elevene utgjør en helhet. Det må
derfor være et nært samarbeid mellom hjem og skole. Foreldrene
har plikt og ansvar for løpende kontakt med skolen.
Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, spesielt kompetanse
innen yrkesveiledning.
Senterpartiet arbeider for et desentralisert skoletilbud.
Skoleverket har en sentral rolle i utviklingen av livskraftige
lokalsamfunn. Skolen hører til i lokalsamfunnet, og den må
organiseres på en slik måte at den kan inngå som del av
nærmiljøet.
Skolen må i større grad legge vekt på å utvikle jobbskapere og
etablerere. For å kunne opprettholde et sterkt og levedyktig
næringsliv i distriktene, kreves det arbeidskraft som er
tilpasset de lokale forhold. Landet trenger ledere i
mellomsjiktet med både praktisk og teoretisk utdanning. For å
kunne gjøre ungdom i stand til å skape sin egen arbeidsplass og
utnytte de ressursene som finnes, er det viktig å sette
etablerertanken i fokus gjennom hele utdanningsløpet.
Skole- og utdanningspolitikken skal bidra til å skape holdninger
til miljø- og ressursspørsmål og stimulere til
kompetanseoppbygging og skape arbeidsplasser over hele landet.
Det er behov for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv for
å bedre kvaliteten på kunnskap og utnytte ressursene best mulig.
Satsing på kontinuerlig kompetanseoppbygging er viktig også for å
forebygge arbeidsledighet. Det må legges til rette for at
næringslivet kan støtte kompetansebygging.
Den lokale lærerkapasiteten som finnes i den videregående skolen,
bør også kunne komme det lokale næringslivet til nytte.
Koordineringen av oppdragsundervisning kan f.eks. skje gjennom
lokale ressurssenter spredt i fylkene. Dette må ikke gå på
bekostning av den ordinære undervisningen, men være et supplement
for å skape gode arenaer for samarbeid mellom skole og
næringsliv.
Både fysisk og psykisk funksjonshemmede må få opplæring ut fra
evner og muligheter. Kommuner og fylkeskommuner må settes
økonomisk i stand til å gi elever med særskilte behov et
tilfredsstillende tilbud om faglig og sosial læring. Hensynet til
den enkelte eleven med ekstra behov, hele elevgruppen og
lærerkapasiteten kan i enkelte tilfeller tilsi at egne tilbud for
elever med særskilte behov kan være den beste løsningen.
Det bør være en hovedmålsetting for kroppsøvingsfaget i
grunnskolen og den videregående skolen at elevene finner en
fysisk aktivitet som de trives med.
Senterpartiet mener at systematisk etterutdanning må innarbeides
i lærernes årsverk. Arbeidsgiverne må legge bedre til rette for
at lærerne får studiepermisjon for å fornye egen kunnskap og for
å få ny kontakt med det øvrige samfunns- og næringsliv. Temaet
lese- og skrivevansker, og lese- og skriveteknikk, bør innføres
som en obligatorisk del av allmennlærerutdanningen.
Skolen må fortsatt gi tospråklige elever et tilbud om
morsmålsundervisning, men også aktivt jobbe for å skape miljøer
der disse elevene kan utvikle et "levende" norsk språk. Dette
skjer bare ved at de får mulighet til å omgås barn som snakker
norsk. På steder der det er få norske elever i
skolene/barnehagene, bør en jobbe for å få til samarbeid mellom
skoler/barnehager i ulike geografiske områder. Ulike former for
prosjektarbeid kan være en egnet aktivitetsform i denne
sammenhengen.
Astma og allergi er i dag blant de største helseplagene barn og
unge sliter med. Senterpartiet mener det må stilles de samme
strenge krav til deres fysiske miljø som arbeidsmiljøloven sikrer
voksne arbeidstakere på deres arbeidsplass.
Livslang læring
I et samfunn med raske endringer i næringslivet i form av nye
produkt- og produksjonsmetoder, vil enkelte kunnskaper raskt bli
foreldet. Dette gjør livslang læring nødvendig, med større grad
av veksling mellom skole og arbeidsliv enn tidligere.
Rammevilkårene i arbeidslivet og utdanningssystemet har fram til
i dag i liten grad lagt til rette for systematisk livslang
læring. Etterutdanning og livslang læring må ha som mål å minske
kunnskapskløften mellom ulike yrkes- og aldersgrupper.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at livslang læring blir et tilbud til alle uansett alder,
kjønn, bosted eller økonomisk evne. Det er viktig at
etterutdanning blir et aktivt tilbud til arbeidssøkende personer.
- at det blir laget en egen utredning om etterutdanning der
finansieringen blir avklart, sammen med rollen til
utdanningssystemet og partene i arbeidslivet. Senterpartiet mener
det må knyttes individuelle retter til en ny reform for
etterutdanning.
- å styrke vilkårene for voksenopplæring og stimulere til
alternativt samarbeid mellom studieorganisasjoner, næringsliv,
skoleverket og arbeidsmarkedsmyndighetene.
- at det settes i gang forsøksprosjekter for å få et bedre
grunnlag for å vurdere de framtidige behov for etter- og
videreutdanning. Disse bør ta utgangspunkt i Hovedavtalen mellom
LO og NHO, og få kartlagt, systematisert og evaluert bruk av
etter- og videreutdanning på enkelte arbeidsplasser både i privat
og offentlig sektor.
- et desentralisert tilbud om etter- og videreopplæring på høyere
nivå gjennom de statlige høgskolene. I samarbeid med de regionale
forskningsstiftelsene, bør høgskolene være viktige bidragsytere
til regional kompetanseoppbygging. Fjernundervisning er en
aktuell metode og et viktig middel i en slik satsing.
- å styrke kartleggingsmulighetene av og undervisningstilbudet
til voksne med lese- og skrivevansker, for dermed å bedre deres
muligheter på arbeidsmarkedet, kvalifisere dem for deltakelse i
etterutdanning, og styrke deres generelle funksjonsdyktighet.
Grunnskolen
Grunnskolen skal være en integrert del av hvert lokalsamfunn og
en sentral samlingsplass for lokal kultur og
tradisjonsformidling. Det bør legges vekt på at skolen skal
fungere som miljøskaper også utenom skoletid. De fådelte skolene
utgjør omlag halvparten av grunnskolene i Norge. De siste årene
er vilkårene for disse skolene blitt dårligere, og
nedleggingstakten har økt. Det er viktig at kommunene kan beholde
et desentralisert skolemønster. Grunnskolen skal ha en kristen
formålsparagraf og fremme toleranse overfor ulike religioner og
livssyn. Det må åpnes for fritak for det nye kristendomsfaget.
Undervisningen i grunnskolen skal vektlegge utvikling og
formidling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Ressurstilgangen til grunnskolen må være tilstrekkelig til å
ivareta en høy kvalitet på undervisningen og et godt fysisk
arbeidsmiljø. Kontakten mellom lærer og elev, skolen og hjemmet
må vektlegges sterkt. Dette er avgjørende viktig for god læring,
trygghet og personlig utvikling hos eleven. Videre bør økt faglig
kompetanse hos skolens personale prioriteres høyt. Det må legges
til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang på nye
læremidler og mulighet for opplæring i bruk av
informasjonsteknologi.
Det blir stort behov for utbygging av nye utearealer slik at
seksåringenes spesielle behov for veksling mellom lek og læring,
ute som inne, kan følges opp. Det obligatoriske 6-åringstilbudet
må være basert på barnas egne forutsetninger, der lek, utvikling
av sosial kompetanse og forberedende skoleaktiviteter blir det
sentrale innholdet.
Det er viktig at elever med behov for spesial-pedagogiske tiltak
får hjelp så tidlig som mulig, og at det settes strenge krav til
den faglige kompetansen til de som foreskriver spesialpedagogiske
tiltak. Det bør satses på tidlig diagnostisering av skrive- og
lesevansker, og forebyggende aktiviteter bør settes inn så tidlig
som mulig.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å styrke enhetsskolen.
- at det maksimale elevtallet i klassene reduseres til 25 elever.
- at musikkskolene utvikles til kulturskoler med vekt på musikk,
dans, drama og billedkunst.
- at det gis tilbud om skolefritidsordning til alle elever på de
4 første årstrinn.
- at kostnaden med skolefritidsordningen tredeles mellom stat,
kommune og foreldrebetaling.
- at det skal være et vurderingssystem i grunnskolen, med
karakterer på ungdomstrinnet.
- at det skal være en rektor som er ansvarlig ved alle skoler.
Det bør åpnes for fleksible styringsmodeller slik at små skoler
kan opprettholdes.
- at det skal være fri skoleskyss over 2 km for alle barn i
småskoletrinnet. Der trafikkforholdene tilsier det, skal
6-åringene ha rett til fri skoleskyss også under 2 km, eller
annen sikring av skoleveien.
- at praktiske og estetiske fag får prege skolens innhold i
sterkere grad.
- at det satses på distriktsaktiv skole med elevbedrifter for å
styrke og utvikle elevenes personlige initiativ, tilhørighet til
og ansvar
for nærmiljøet.
- at antallet delingstimer i fådelt/udelt skole må økes.
- at bemanningen i 1. klasse (6-åringene) økes til to voksne; Θn
pedagog og Θn assistent, pr. 10-18 elever.
- at kvænsk kultur og språk sikres i grunnskolen.
Videregående opplæring
Senterpartiet ser det som viktig at alle elever mellom 16 og 19
år får reell rett til videregående opplæring, og at flere voksne
får tilbud om videregående opplæring. Senterpartiet vil gi
elevene en kvalitativ utdanning som er på høyde med
samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen.
Senterpartiet ønsker å ivareta en desentralisert skolestruktur
innenfor videregående opplæring. Derfor må forskriften for
utregning av dekningsgraden bygge på antall planlagte plasser og
kapasitet, i stedet for antall elever som har takket ja til
studieplass.
Den videregående skolen må legge vekt på åpenhet mot andre
kulturer og andre deler av verden. Kulturforståelse og
internasjonalisering bør være mål for undervisningen.
Det må satses mer på å etablere lærlingeplasser både i privat og
offentlig sektor, og staten, fylkeskommunen og kommunen må legge
større vekt på å opprette lærlingeplasser.
Senterpartiet ser det som viktig at de fleste yrkesfaglige
linjene følger hovedmodellen i Reform 94 med to år i skole og to
år i bedrift. For enkelte fag vil det være nødvendig med et annet
løp. Dette må avtales mellom partene i arbeidslivet og
departementet.
Senterpartiet mener at ordningen med landslinjer må
opprettholdes. Dette er svært viktig for spesielt kostbare
kurstilbud og for små fag som rekrutterer elever fra hele landet.
Senterpartiet mener at Reform 94 må evalueres snarest, og kan
vurdere behovet for nye grunnkurs og andre omlegginger dersom
evalueringen viser at en del fag og linjer er kommet uheldig ut.
Det er viktig at oppfølgingstjenesten og pp-tjenesten for den
videregående skolen jobber med å tilrettelegge
undervisningstilbud som sikrer at elever fullfører skolen.
Teorisvake elever må hjelpes til å gjennomføre et
delkompetanseopplegg, og må i noen tilfeller kunne få fagbrev
uten bestått eksamen i utvalgte teoretiske fag. Slike
dispensasjoner må baseres på sakkyndige vurderinger.
Den videregående skolen bør brukes som utviklingssenter for
lokalsamfunnet. Det innebærer at forholdene må legges til rette
for oppdragsundervisning, for salg av │opplæringspakker▓ til
arbeidslivet og for samarbeid med kultur- og foreningsliv. De
videregående skolene må utvikle arbeidsmåter som også ivaretar
voksnes behov for læring. Det må legges til rette for at
arbeidsmarkedsopplæring og videregående opplæring kan utfylle
hverandre.
Senterpartiet sier nei til egenandel på skoleskyss, også skjult i
form av såkalte │miljøkort▓ eller │ungdomskort▓. Egenandel på
skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er ikke i tråd
med prinsippet om lik rett til utdanning.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å styrke samarbeidet mellom fylkenes utdanningskontor og
opplæringsnemndene med sikte på å forbedre formidlingen av
lærlingeplasser.
- at det opprettes en landsdekkende etablererlinje for ungdom med
yrkeskompetanse på VK1-nivå eller fagbrev innen ett fag.
- at fagtilbudene på videregående skole tilpasses
arbeidsmarkedets behov.
- å forenkle gjesteelevordningen.
- at retten til omvalg utvides fra ett til to år.
- å bygge ut lærlingeordningen og praksisplasser. Det offentlige
må ta inn flere lærlinger. Det må legges til rette for dette
gjennom økte rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner.
Det bør gis økte statlige bevilgninger til lærlingeordningen i
privat sektor. Lærlingeordningen under Reform 94 bør gjennomgås
på nytt, og den pedagogiske oppfølgingen bedres.
- at det legges til rette for internett-tilknytning og
tilstrekkelig IT-utstyr på alle skoler.
- at det legges til rette for elevbedrifter.
- at det innføres kommunale utdanningsstipend for
å motivere elever til å søke utdanning som lokalt næringsliv har
behov for.
- å redusere andelen teori til fordel for praksis på yrkesfaglige
studieretninger, og gjøre den teoretiske opplæringen mer praktisk
rettet.
- at det gis mulighet til flere kryssløp på yrkesfag.
- at all ungdom får videregående skoletilbud som
de er i stand til å nyttiggjøre seg, f.eks.
praktisk tilrettelagte grunnkurs med redusert mengde både
allmennfag og yrkesfag, som inkluderer praksisperiode, og
videreføring med et praktisk tilrettelagt videregående kurs 1 med
påfølgende praksisplass, eventuelt tilrettelagt videregående kurs
2.
- at flere skal kunne ta hele fagopplæringen i bedrift.
- å sikre eldre søkere et fullverdig utdanningstilbud på lik
linje med ungdom som inngår i Reform 94. Det må legges til rette
for kompetansegivende kurs for voksne, også innen yrkesfag.
- at det opprettes prosjektfond som elevrådene ved skolene kan
søke om penger fra til å gjennomføre elevprosjekter.
- at fraværsreglene endres slik at antall permisjonsdager utvides
fra 12 til 16 dager, og at reglementet utvides til også å omfatte
tillitsverv på regionalt og lokalt plan, samt deltakelse ved
idrettsarrangement på krets- og/eller landslagsnivå. Elever som
har høyt fravær, skal kunne dokumentere sitt faglige nivå før det
er fare for karakteren.
- at rådgivningstjenesten styrkes både i omfang og kvalitet. Det
må stilles krav til veiledere både når det gjelder kompetanse og
oppdatert kunnskap. For at Reform 94 skal fungere etter
intensjonen, må også rådgivningstjenesten i ungdomsskolen
styrkes.
Folkehøgskoler og private skoler
Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god
verdi- og kulturforankring. Skolen må få mulighet til å beholde
sin egenart med vekt på elevenes personlige utvikling. Fordypning
i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av
folkehøgskoleundervisningen.
Folkehøgskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler
og arbeidsliv og må derfor gis formell kompetanse. Elevenes
innsats må verdsettes gjennom poeng for opptak til andre skoler.
Senterpartiet mener at elever som tar folkehøgskole det siste
året i et fireårig videregående løp, skal ha rett til utvidet
minstestipend til de er 20 år. Målsettingen i lov om
folkehøgskolar, º 17 Driftstilskott, skal overholdes. Offentlige
tilskudd skal reguleres i samsvar med lønns- og prisutviklingen.
Private skoler har sin plass i skoleverket som et viktig
supplement i de tilfeller der de dekker viktige idemessige og
pedagogiske behov. For at de private skolene skal kunne eksistere
i overensstemmelse med sin egenart, må de beholde sin råderett
over læreransettelser og ellers sikres styring over sin egen
virksomhet.
Senterpartiet har et restriktivt syn på oppretting av private
grunnskoler med offentlig tilskudd som ikke bygger på alternative
pedagogiske retninger. Senterpartiet går imot å øke antallet
skoler med offentlig støtte på videregående nivå som ikke er
opprettet for å dekke alternative ideretninger og der det
offentlige har andre eksisterende tilbud. Rene kommersielle
skoletilbud er ikke i tråd med Senterpartiets målsetting om lik
rett til utdanning.
Høyere utdanning
Norge må ha et kvalitativt godt og dynamisk tilbud innen høyere
utdanning. Det er nødvendig å sette inn tiltak som kan sikre
flere studieplasser på områder med manglende dekning av
kvalifisert arbeidskraft, som førskolelærere, lærere, leger og
sykepleiere.
De statlige høgskolene har en spesiell oppgave i å utvikle
studier som er målrettet mot regioner som har et lavt
utdanningsnivå i dag, og gi folk et utdanningstilbud på
høgskolenivå i nærheten av hjemstedet. Dette kan sikres både
gjennom at vi har et desentralisert høgskolemønster, og ved at
skolene gir utdanningstilbud utenfor selve institusjonen.
Næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner må samarbeide for å
gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietiden, og for å gi
arbeidslivet arbeidskraft med relevant praksis. Finansieringen av
praksistiden må utredes nærmere.
For å bedre arbeidsforholdene for studenter og lærere og lette
presset på universitetene, spesielt universitetet i Oslo, bør en
etablere et samarbeid med høgskolene i regionene med sikte på å
flytte en del studieplasser ut. I en utvikling der en del av
studentene blir stadig mer mobile, er det viktig å styrke
samskipnadene som │kommune▓ for studentene.
De statlige høgskolene skal drive forskningsbasert undervisning
og bør i samarbeid med universitetene kunne legge til rette for
studier på hovedfagsnivå.
Senterpartiet vil arbeide for:
- bedre arbeidsforhold for studentene.
- at samarbeidet mellom universiteter og statlige vitenskaplige
høgskoler blir styrket gjennom Norgesnettet. Det må bli enklere
for studentene å skifte studiested gjennom studiet og få godkjent
fagkombinasjoner fra ulike læresteder. Samtidig er det viktig at
den enkelte institusjon kan bevare sin autonomi og sitt særpreg.
- å øke tallet på studenter som gjennomfører påbegynt
hovedfagsstudium. Det må sikres stipendier for hovedfagsstudier.
- å øke tilbudet av 3-semesters studier, for å redusere
studietiden og kostnadene for de studentene som ønsker det.
- at tilbud om fjernundervisning videreutvikles.
- at etikk blir en obligatorisk del av undervisningen på
høgskoler og universiteter.
- gjensidig godkjenning av ulike lands utdanninger, samtidig som
en tar hensyn
til kvalitet og særlige behov i vårt land.
Godkjenningskapasiteten må økes, og behandlingstiden må ned.
- at det etableres en nasjonal utdannings- og kompetansedatabase
der man via internett på en enkel måte kan få oversikt over de
utdanningstilbud som finnes.
- å fylle og på sikt øke, kvoten for u-landsstudenter i Norge.
U-landsstudenter må av språkhensyn gis ett år ekstra i forhold
til normert studietid.
- at kunstfagstipendet for norske studenter i Norge og i utlandet
opprettholdes.
Studiefinansiering og velferd
En god studentøkonomi er avgjørende for å nå målet om lik rett
til utdanning. I dag sliter mange studenter med dårlig økonomi.
Dette gjelder ikke minst studenter med høye boutgifter og/eller
forsørgeransvar. Ved siden av reduksjon i studielånsrenta, må
derfor bedring av disse studentenes situasjon prioriteres.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at Statens lånekasse for utdanning skal ha en sentral rolle ved
tildeling av studiestøttte.
- at Stortinget skal fastsette renten i Statens lånekasse for
utdanning. Renten bør ligge minst 1 prosentpoeng under
markedsrenten.
- at rentetrappa fjernes, slik at det blir samme rente på alle
lån.
- at en skal prioritere fullstipendiering for elever i den
videregående skolen, og at stipendandelen for studenter på sikt
bør økes til 40 prosent.
- at lån ikke skal rentebelastes før et halvt år etter
studieslutt.
- at det fortsatt må være anledning til inntektsavhengig
tilbakebetaling av studielån.
- å sikre økt tilgang på studentboliger og
student-barnehageplasser.
- at studenter ikke blir pålagt å flytte til studiekommunen.
- at antallet studenter som får utdanning i utlandet økes.
Forskning
Senterpartiet ønsker å investere i menneskelige ressurser. En fri
og uavhengig forskning er vesentlig for å oppnå ny kunnskap.
Forskningen skal ikke rettferdiggjøres gjennom kortsiktige
økonomiske utsikter, men føre til ny og langsiktig tenkning.
Bevilgningen av frie midler til forskning er derfor viktig.
Samtidig må kontakten mellom forskningsmiljøer og norske
bedrifter sikres, slik at Norge kan ligge i forkant i utvikling
og bruk av ny teknologi.
Forskning og utvikling vil i årene som kommer utgjøre en stadig
viktigere del av verdiskapingen i Norge. Omfanget av og
kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil være viktig for
vår konkurranseevne. Det er derfor av stor betydning at vi på
alle plan arbeider for å utvide vårt lands kunnskapsmengde og
kompetanse. Forholdene må legges til rette for at bedriftene
setter av mer penger til forskning og utvikling.
I en situasjon der antallet studieplasser i høyere utdanning har
økt kraftig over flere år, er det viktig å sikre forskningens kår
på universiteter og høgskoler for å hindre utarming av
fagmiljøene. Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta
grunnforskningens kår og sikre forskerens frihet. Grunnforskning
gir basiskunnskaper som er nødvendige og gir et viktig grunnlag
for anvendt forskning og utviklingsarbeid. Universitetene må her
spille en sentral rolle. Det er viktig at forskningen drives i
tilknytning til fagmiljøene.
De regionale utdanningsinstitusjonene må få en viss del av
forskerstillingene.
Det offentlige må også være seg sitt ansvar bevisst for å
opprettholde et norsk forskningsmiljø av høy standard innen
studier som har betydning for forståelsen av vår utvikling som
folk og nasjon.
Forskning og vitenskap reiser etterhvert stadig flere etiske
problemstillinger. Etiske vurderinger må være integrert i all
forskning.
Utvikling av tverrfaglige forskningsmiljøer, bestående av
forskere med forskjellig bakgrunn, må oppmuntres.
Kontakten over landegrensene øker. Dette gjelder også for
utdanning og forskning. Norge har et aktivt internasjonalt
samarbeid i dag, som medlem av ulike utvekslingsprogrammer og
forskningsprogrammer. Det er viktig å utvikle dette samarbeidet
både med EU og andre, og utnytte de positive mulighetene dette
kan gi.
Internasjonalt samarbeid om utdanning er viktig for å gi
kjennskap til andre land, skape gjensidig internasjonal
forståelse og respekt, og bli kjent med andre lands kunnskaper og
forskningsresultater. I tillegg kan vi få et bredere
utdanningstilbud på områder der vi har for få utdanningsplasser i
dag.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å forbedre og øke utdanningen av forskere.
- å opprette post-doktorgradsstillinger på universiteter og
høgskoler for å sikre rekrutteringen til forskning.
- å likestille stipendiater med andre arbeidstakere med hensyn
til sosiale rettigheter ved arbeidsledighet.
- å styrke forsknings- og utviklingsaktiviteten på regionalt
nivå, blant annet for å støtte opp om lokalt næringsliv.
- sterkere satsing på miljøforskning og forskning på fornybare
energikilder.
- at det satses mer på forskning på kvinnerelaterte sykdommer.
- å gi kvinneforskningen økonomiske muligheter til å skape større
bredde.
- å øke andelen av kvinnelige forskere, blant annet gjennom
radikal kjønnskvotering ved tilsetting i forskerstillinger.
- å bedre formidlingen av forskningsresultater, slik at ny
kunnskap kan komme til praktisk anvendelse.
Arbeid og arbeidsliv
╖Senterpartiet vil føre en økonomisk politikk som har som mål å
skape full sysselsetting. Samspill mellom det offentlige og det
private er viktig for å sikre nyskaping og økt sysselsetting,
og for å sikre et best mulig tjenestetilbud i alle deler av
landet.
Senterpartiet mener at det for enkelte grupper, f.eks. innen
omsorgssektoren, bør kunne innføres redusert arbeidstid. I
tillegg må det stimuleres til arbeidstidsreduksjon uten
lønnskompensasjon for arbeidstakere som ønsker kortere
arbeidstid. Dette kan frigjøre timeverk og bidra til at flere
kommer i arbeid. Overtidsarbeid bør begrenses.
Framtidas yrkesløp vil i stor grad kreve veksling mellom arbeid
og utdanning. Senterpartiet vil arbeide for økte muligheter til
etterutdanning og videreutdanning. Slike tilbud må også gjelde
arbeidssøkende personer. Det må legges bedre til rette for at
eldre arbeidstakere får avslutte sin yrkeskarriere på en verdig
måte og slik at samfunnet får dra mest mulig nytte av deres
ressurser, f.eks. ved redusert stilling en tid, eller overgang
til annet arbeid. Senterpartiet vil ha likestilling mellom
sammenliknbare yrkesgrupper når det gjelder lønn og arbeidstid.
Kreativitet og samspill mellom folk med ulik bakgrunn er viktig
for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Trygghet,
trivsel og stabilitet på arbeidsplassen legger grunnlag for
effektiv produksjon, der alle ledd yter sitt beste. Nærhet mellom
bedrift, lokalmiljø, eiere og ansatte kan skape vilkår for dette.
Eierskapsformer der flere kan være medeier i egen arbeidsplass og
et aktivt bedriftsdemokrati der både arbeidsgiver og arbeidstaker
er med i utviklingen av arbeidsplassen, kan bidra til å styrke
troen på og tilhørigheten til egen arbeidsplass.
Det kreves en aktiv innsats for å bedre helse- og miljøforhold på
arbeidsplassene. Ansettelsesforhold skal være ryddige, med
klargjorte vilkår. Senterpartiet mener fast arbeid skal være
hovedregelen og at engasjement og korttidskontrakter
må begrenses. Det må likevel være anledning til å gjøre unntak
fra hovedregelen, blant annet innen kreative yrker, forskning,
idrett og frivillige organisasjoner. Ryddige forhold tilsier at
avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet skal respekteres.
Senterpartiet ønsker ikke økt bruk av leiefirma og kontraktører.
Inntektspolitikken må stå sentralt i arbeidet for en rettferdig
fordeling av godene i samfunnet, og må bygge på frie
forhandlinger mellom partene. Organisasjonsfriheten og
streikeretten er grunnleggende rettigheter som det må slås ring
om i en tid da sentralisering av makt er foreslått også på disse
områdene. Senterpartiet vil opprettholde hovedtrekkene i dagens
ordninger for å unngå at all makt samles på få hender i
hovedsammenslutningene. Et sentralt mål for inntektspolitikken er
også en pris- og kostnadsvekst under kontroll. Senterpartiet
mener derfor det er nødvendig å videreføre et inntektspolitisk
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, som
sitter med det overordnede ansvaret for norsk økonomi.
Senterpartiet vil opprettholde den nåværende sykelønnsordningen,
samtidig som det må arbeides aktivt for å redusere sykefraværet.
Arbeidsmarkedsetaten bør flyttes over til kommunene for å få en
mer individretta og kvalitativ oppfølging av den enkelte. Det vil
bedre det sektorovergripende samarbeidet mellom sosialkontoret,
trygdekontoret, arbeidskontoret og næringskontoret. Ved å
kvalifisere sosialhjelpsmottakere, f.eks. gjennom kommunale
lønnstilskudd, vil de som har behov for det, få
arbeidsmarkedsetatens tilbud med rett til dagpenger
og kvalifiseringstiltak.
Senterpartiet vil arbeide for:
- større mulighet for å kombinere arbeid og utdanning.
- ulike forsøksordninger med redusert arbeidstid.
- en utredning om etterutdanning der finansiering,
utdanningssystemets og partene i arbeidslivet sin rolle, blir
avklart.
- at det knyttes individuelle rettigheter til en
etterutdanningsreform.
- forsøksprosjekter med etterutdanning på enkelte arbeidsplasser
både i privat og offentlig sektor.
- at det legges til rette for bruk av utdannings- og
omsorgsvikariater.
- at det gis større muligheter til å kombinere arbeid og trygd.
Bedrifter som ansetter arbeidstakere som ikke er fullt
arbeidsføre, bør få lønnstilskudd.
- at de ansatte sikres medbestemmelse i forhold til egen
arbeidsplass.
- tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Små bedrifter må oppmuntres
til å samarbeide om bedriftshelsetjeneste.
- redusert arbeidsgiveravgift for ungdom under 25 år.
- etablererstipend for ungdom under 25 år.
- at arbeidsmiljøloven ikke åpner for søndagsåpne og døgnåpne
butikker.
- å forbedre selvstendig næringsdrivendes vilkår ved sykdom.
- å bedre veiledningstjenesten og nettverksbyggingen for ungdom
og kvinnelige etablerere.
Regionalpolitikk
Distriktspolitikk
Senterpartiet vil føre en politikk som legger til rette for at
bosettingsmønsteret kan holdes oppe, og at lokalsamfunn over hele
landet utvikles. Senterpartiet er imot en strategi som går ut på
å demme opp for fraflytting fra landsdeler og regioner ved å
sentralisere arbeidsplasser, tjenester og folk til regions- og
fylkessentra. Regionalpolitikken må ta utgangspunkt i at alle
etter forholdene skal ha likeverdige tilbud innen rimelige
avstander. Likevel må det være aksept for at regioner og
lokalsamfunn har stor frihet innen de fleste samfunnsområder til
å organisere og prioritere sine tilbud.
Senterpartiets regionalpolitikk tar utgangspunkt i at
lokalsamfunn i størst mulig grad skal ha råderett over sine
ressurser. Den nasjonale politikken må sikre dette, og sørge for
en nødvendig omfordeling og grunntrygghet til alle innbyggerne.
Trygging av lokaldemokratiet og nærhet til avgjørelsene, er en
viktig forutsetning for at innbyggerne og lokalsamfunn skal ta et
hovedansvar for utviklingen. Endring i næringsstruktur og økte
krav til kvalitet på mange samfunnsområder, krever likevel at det
blir etablert et
tettere samarbeid innen regioner som har en naturlig avgrensing
med rimelige avstander med hensyn til pendling osv., og med
balansert næringsstruktur og bosetting.
Det er viktig å skape god balanse mellom ulike landsdeler, mellom
by og omland. Det må bygges sterke lokalsamfunn både i by og
bygd. En viktig forutsetning for å holde oppe folketallet i alle
kommunene i distriktene, er at det etableres et bredt
arbeidsplass- og servicetilbud. Særlig gjelder dette for kvinner,
ungdom og folk med høyere utdanning.
Distriktspolitikken skal gi den enkelte større valgfrihet, hindre
tvangsflytting og redusere avstandskostnader. Et aktivt samspill
mellom sentrum og distrikt er viktig. Nødvendige omstillinger og
bruk av ny teknologi kan styrke utviklingen av distriktene. Det
er viktig å utvikle livskraftige sentra, uten å legge opp til
│desentralisert konsentrasjon▓.
I arbeidet for å ta hele Norge i bruk er det nødvendig å tenke
helhetlig når det gjelder kommunikasjoner, sysselsetting, miljø,
utdanning, kultur og næringspolitikk. Mennesker med ulik
kompetanse og erfaringsbakgrunn må stimuleres til å gå sammen og
etablere nye næringer og arbeidsplasser.
Den negative befolkningsutviklingen i distriktene er svært
alvorlig. Det er et sentralt mål å bidra til nye arbeidsplasser i
distriktene og til utflytting av arbeidsplasser fra storbyene til
mindre byer, tettsteder og distrikter. Senterpartiet arbeider for
en bedre regionalpolitikk. Kommunene må gis større ansvar for
sysselsetting. Kapital og oppgaver må desentraliseres.
I arbeidet for økt sysselsetting vil Senterpartiet legge til
grunn at distriktenes egne ressurser i større grad skal
bearbeides lokalt. Dette er en forutsetning for å øke den samlede
verdiskapingen i Norge. I neste omgang vil dette gjøre det mulig
med økte investeringer i distriktene.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at Norge skal ha handlefrihet til fortsatt å føre en aktiv
distriktspolitikk.
- at befolkningsutviklingen skal brukes som målestokk for
distriktspolitikken. Det gjelder både mellom landsdeler og
kommuner og innen landsdeler og kommuner.
- bruk av sterkere økonomiske virkemidler og bedre
kommunikasjoner for å stimulere næringsutbygging i distriktene.
F.eks. vil gode tilbud innen tele, post og samferdsel, stimulere
til økt innsats fra det private næringslivet.
- at kommunene gis større ansvar for den lokale jobbskapingen.
Midler som tradisjonelt har blitt kanalisert gjennom
arbeidskontorene, bør bevilges til jobbskaping i kommunene.
- å redusere omfanget av statlig detaljstyring gjennom
særlovgivning.
- å sikre den stedbundne retten til skattlegging av ressursbasert
næringsvirksomhet.
- å sikre den private eiendomsretten til jord, skog og
fjellvidder.
- å gi kommuner og fylkeskommuner råderett over arealbruken innen
nasjonale rammer for å sikre biologisk mangfold og rettstrygghet
for innbyggerne.
- å legge til rette for at verdiskaping og foredling i større
grad skjer der ressursene finnes.
- desentralisering av statsbedrifter og deler av
statsforvaltningen.
- en målrettet bruk av informasjonsteknologi og
kompetanseoppbygging for å styrke distriktenes konkurranseevne.
- at viktige infrastrukturvirksomheter, som f.eks. energiverk, i
hovedsak skal være offentlig eid og underlagt folkevalgt styring.
- å styrke tiltak for å utvide arbeidsplasstilbudet for kvinner.
- å bygge ut et fullverdig service-tilbud og gode fellestjenester
i distriktene, blant annet barnehagetilbud, skole, helsevesen,
eldreomsorg, utdanningstilbud, kultur- og idrettstilbud, m.v.
Kommunene bør arbeide bevisst for å legge til rette for at egen
ungdom kan flytte tilbake til hjemkommunen.
Levende byer
En helhetlig regionalpolitikk forutsetter tiltak for å redusere
pressproblemene i de store byene. Den offentlige storbypolitikken
må ha som mål å styrke velferden for dem som bor i byene, framfor
å legge til rette for økt vekst i folketallet. De største
utfordringene vi står overfor, er å jevne ut
levekårsforskjellene, sikre folk trygghet i hverdagen, bedre
balansen mellom arbeidsplasser og boliger, både lokalt i byene og
mellom storbyene og omegnskommunene, og redusere
forurensningsproblemene. En særlig utfordring er å redusere
bilbruken.
Transportbehovet henger sammen med avstanden mellom jobb og
bosted. Flere boliger i sentrum av byene vil bidra til å redusere
transportbehovet og dermed forurensningene fra biltrafikken.
Samtidig må kollektivtransporten bygges ut, slik at den kan bli
et reelt alternativ til bilen for dem som fortsatt må pendle. Nye
bo- og næringsområder må ikke bygges ut uten at en samtidig
sikrer et kollektivt transporttilbud. En del offentlig virksomhet
kan med fordel flyttes ut av storbyene, slik at balansen mellom
industri- og servicearbeidsplasser i byene bedres.
Det er nødvendig med en særlig innsats for å bedre bomiljøet i
storbyene, både estetisk og mellommenneskelig. Innsatsområder er
fornyelse av boliger bygget før 1940 og bolig- og miljøarbeid i
drabantbyene. Ved byfornying er det viktig å sikre de
opprinnelige beboerne økonomisk mulighet til å forsette å bo i
strøket hvis de ønsker det. Sentrumsområdene må gjøres mer
attraktive som boområder, også for ungdom og barnefamilier.
Samlingssteder i lokalmiljøet, særlig for barn og unge, er viktig
for å skape nærhet og tilhørighet.
En viktig samfunnsoppgave er å bidra til utjevning av levekår
mellom ulike bydeler og folkegrupper innenfor byene. Våre
storbyer har allerede en god stund vært flerkulturelle. Vi må
sammen gjøre dem til fargerike fellesskap, der dialog og respekt
for forskjeller står sentralt. Skoleverket har et særlig ansvar
for å fremme toleranse.
En trygg hverdag forutsetter trygghet for liv, helse og eiendom.
I storbyene er narkotikarelatert volds- og vinningskriminalitet
en alvorlig trussel. Et mer synlig og effektivt politi og raskere
oppklaring og pådømming av voldskriminalitet så vel som
hverdagskriminalitet, er viktige virkemidler for å gjøre
hverdagen tryggere for byfolk flest.
Et levende og godt bymiljø er avhengig av åpne og grønne områder
i nærmiljøet, særlig i sentrum. "Grønne lunger" i form av
akebakker, ballsletter og parker skaper tilhørighet og trivsel
for beboere i alle aldre. Skolehager, parsellhager og kolonihager
er viktige tilskudd til nærmiljøet.
Store enheter har lett for å gå ut over oversikt og engasjement
fordi avstanden mellom styrende og styrte blir for stor. Det må
arbeides bevisst for å minske denne avstanden og gi
lokalbefolkningen økt mulighet til å påvirke og bedre sitt eget
nærmiljø.
Senterpartiet vil arbeide for:
- direkte valg til bydelsutvalg samt overføring av
beslutningsmyndighet i lokale saker til lokalt nivå, f.eks.
bygnings-, trafikk-, park/idrett-, helse- og sosialsektoren.
Bydelsutvalgene bør få et særlig ansvar for nærmiljøpolitikken.
Budsjettmidler må følge med de oppgaver som blir tildelt.
- at lokal administrasjon og service opprettholdes i bydelene,
for å betjene lokalbefolkningen. Det må legges til rette for god
tilgjengelighet til offentlige kontorer og institusjoner i
bydelene.
- utbygging av bydelspolitiet.
- å bedre trafikkmiljøet i byene gjennom utbygging og forbedring
av kollektivtilbudet og legge begrensninger på bruken av
personbiler i bysentra og boområder.
- å legge til rette for bruk av elbiler i de største byene
gjennom f.eks. utleieordninger, strømuttak og gratis
parkeringsplasser for elbiler.
- å stimulere en overgang fra dieseldrevne til gassdrevne
bybusser.
- å intensivere arbeidet for å sikre verneverdig arkitektur i
byene, blant annet gjennom større statlig engasjement. I de
større byene bør det utarbeides verne- og byfornyingsplaner som
kan sikre verneverdige deler av bymiljøet.
- at en også i utviklingen av drabantbyene legger stor vekt på å
sikre en arkitektonisk utforming, der estetikk og lokale
byggetradisjoner blir et viktig grunnlag.
- at det satses på byfornyelse og opprusting av gater og byrom.
- at lokalsamfunn i byene i større grad gis ansvarr for og
mulighet til selv å ta del i utformingen av nærmiljø og bomiljø.
- at det lages varierte boligløsninger og frigjøres uteareal til
felles gårdsrom, lekeplasser og parkarealer.
- at presset på markagrensa i Oslo lettes gjennom fortetting i
eksisterende boligmiljøer og boligbygging på arealer som blir
ledige når nærings- og offentlig virksomhet flyttes ut av byen.
- tilrettelegging av et allsidig næringsliv også i byene.
- å utvikle fora der innvandrergrupper og nordmenn kan møtes.
Dette kan f.eks. skje ved å satse på etablerte
offentlige/frivillige organisasjoner, vennskapsfamilier,
internasjonale senter og frivillighetssentraler.
- å videreutvikle bykjernene, og ikke bygge ut flere bilbaserte
kjøpesentre.
- ungdomskulturelle tiltak innenfor idrett, musikk,
fritidsklubber m.m. Det er særlig viktig å gi ungdom mellom 14og
18 år rusfrie fritidstilbud, også i helgene.
Trygg hverdag
Ansvar og omsorg for hverandre
╖Senterpartiet ser på familien som den grunnleggende sosiale
enheten i samfunnet. Forholdene i hjemmet er avgjørende for barn
og unges trivsel, trygghet og utvikling.
Senterpartiet mener ekteskapet fortsatt skal ha en særstilling i
vårt samfunn. Det må tas hensyn til endringer i
familiestrukturen. Ulik familieorganisering stiller sterkere krav
til fleksibilitet, toleranse og samvær. Det må vises respekt for
den enkeltes valg. Senterpartiet mener at samboende, homofile og
andre husstandsfellesskap må ha mulighet til å leve innenfor et
lovregulert samliv. Senterpartiet vil ha en gjennomgang av
livssituasjonen for en-personshusstander. ╪konomiske tiltak bør
vurderes for å utjevne levekårsomkostninger for denne gruppen.
Likestilling og likeverd
Arbeidet for likestilling og likeverd mellom kjønn og mellom
ulike grupper i samfunnet må styrkes gjennom en bevisst politikk.
Senterpartiet ser lik lønn for arbeid av lik verdi som et
grunnleggende likestillingsprinsipp. Senterpartiet vil arbeide
for at Stortingets vedtak om minst 40 prosent av begge kjønn i
offentlige komiteer og utvalg blir fulgt opp. Det må bli mer lik
kjønnsfordeling når det gjelder viktige posisjoner i arbeids- og
samfunnsliv. Gutter og jenter må oppmuntres til å ta
utradisjonell utdanning.
Mennesker med funksjonshemming må ha rett til arbeid, utdanning
og egnet bolig. Senterpartiet vil arbeide for best mulig
integrering av personer med spesielle behov av fysisk eller
psykisk art. Integrering må ta sikte på å sikre alle rett til
deltakelse og fellesskap.
Senterpartiet vil arbeide for å sikre funksjonshemmede bedre
levekår ved gode ordninger for transport, tilgang til nødvendige
hjelpemidler og økt tilgjengelighet i bygninger. Ordningen med
brukerstyrte assistenter for funksjonshemmede bør lovfestes.
Velferd og pensjon
Utgangspunktet for trygdepolitikken er at alle som er bosatt i
Norge, skal være sosialforsikret med lovbestemt rett til
kontantstønader ved sykdom, omsorgspermisjon, arbeidsløshet,
uførhet og alderdom. Til sammen utgjør disse rettighetene et
felles offentlig folketrygdsystem.
Senterpartiet vil at trygdesystemet fortsatt skal sikre alle
grunntrygghet og forutsigbarhet, og
spille en viktig rolle i fordelingspolitikken. Alderspensjonen må
gjennomgås med sikte på fordelingspolitiske virkninger. Det bør
legges opp til at de som ønsker det, kan foreta egen
pensjonssparing med en viss skatteutsettelse. Det kan bidra til å
utjevne forskjeller mellom de som har gode tjenestepensjoner, og
de som ikke har slike ordninger.
Trygderettighetene ved omsorgsarbeid må bedres.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det nedsettes en pensjonskommisjon for å få utredet en
overgang til mer lik pensjon.
- at det gis samme pensjonsmuligheter og sosiale
velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende som for
lønnsmottakere.
- en fleksibel pensjonsalder mellom 60 og 70 år.
- mer rettferdige trygde- og pensjonsordninger slik at ingen
taper på at de tar på seg tunge omsorgsoppgaver.
- at pensjonspoeng ved omsorgsarbeid skal telle med også for
opptjening av uføretrygd og gi rett til attføringspenger.
- at maksimal opptjeningstid for pensjon skal være 30 år.
- at det blir større mulighet til å kombinere arbeid og trygd.
- at overgangsstønad for aleneforeldre skal kunne gis inntil
barnet er 10 år.
- å hindre at den ene av foreldrene etter skilsmisse kommer i en
økonomisk situasjon som hindrer samvær med barnet.
- at pensjonsrettigheter skal kunne deles ved skilsmisse.
- at minstepensjonsbeløpet heves.
Trygg alderdom
I framtida vil det være både ønskelig og viktig at eldre
mennesker er engasjerte og aktive både i nærmiljø og samfunnsliv.
Eldre bør ha mulighet
til å bo hjemme eller i funksjonelle og tilpassede boliger,
gjerne sammen med andre eldre.
For pleietrengende eldre er det nødvendig med et variert
omsorgstilbud som omfatter hjelpetjenester for hjemmeboende,
serviceboliger og alders- og sykehjemsplasser. Det vil være behov
for både tradisjonelle sykehjemstilbud og tilbud om avlastning på
sykehjem i kortere eller lengre perioder. Ved tildeling av fast
plass i kommunale institusjoner, må de som ønsker det, få enerom.
Senterpartiet går imot å konkurranseutsette pleie innen helse og
omsorg.
Senterpartiet vil arbeide for:
- et variert omsorgstilbud for hjemmeboende eldre med ulike
tjenester som vaktmesterordninger, hjemmehjelp,
avlastningstiltak, hjemmesykepleie, trygghetsalarmer og
matombringing. Eldre bør ha mulighet til å bo hjemme så lenge som
mulig.
- at det etableres flere frivillighets- og formidlingssentraler
som kan bistå eldre
med praktiske gjøremål, håndverksarbeid, etc.
- økt samarbeid mellom skoler og eldresentre for å redusere
generasjonskløfter.
- at friske eldre trekkes mer med i omsorgsarbeid for andre
eldre.
- at ulike former for boligsamvirke og bofellesskap utvikles i
samarbeid med kommunene. Dette kan være et godt alternativ til
kommunal bygging av aldersboliger.
- at behovet for heldøgnsplasser for pleietrengende møtes gjennom
utbygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Alle
pleietrengende må få institusjonsplass når de har behov for det,
og de ønsker det selv.
- et godt tilbud av dag- og korttidsplasser i
syke-og aldershjem.
- at serviceboliger bygges i tilknytning til aldersinstitusjoner
eller lignende, slik at de eldre kan ha et eget hjem samtidig som
de kan nyte godt av tjenester ved institusjonen.
- at det gis omsorgslønn for pleie av eldre, syke
og funksjonshemmede.
- at det ikke kreves egenbetaling for sykepleie i eget hjem.
- at 50 prosent av kommunale kostnader til omsorgslønn skal
dekkes av staten.
Helse- og sosialtjenester
╖Hele befolkningen må sikres tilgang til gode og likeverdige
helsetjenester uavhengig av bosted og personlig økonomi.
Senterpartiet mener at den beste måten å realisere dette målet
på, er et helsevesen underlagt offentlig styring. Helsevesenet
skal være finansiert av fellesskapet.
Senterpartiet mener det er behov for nærhet og tilgjengelighet
til helsetjenestene. Målet må være å bygge opp et
behandlingssystem som kan tilby behandling på lavest mulig
omsorgsnivå, nærmest mulig pasienten. Et helsevesen med en
desentralisert sykehusstruktur er mest hensiktsmessig og vil gi
bedre muligheter for samarbeid mellom sykehus og
primærhelsetjeneste.
Innenfor rammen av et likeverdig helsetilbud, er det naturlig med
ulike struktur- og driftsformer landsdelene imellom. Fylkene bør
stimuleres til i sterkere grad å organisere sitt helsetilbud ut
fra de ulike regionale forhold.
Det er viktig å foreta klare prioriteringer når det gjelder
hvilke oppgaver det offentlige helsevesenet skal ta seg av og hva
som kan overlates til andre. Dette gjelder også hvilke tjenester
som skal være gratis for alle og hvilke tjenester folk bør betale
selv.
Hensynet til pasienten må settes foran hensynet til ulike
profesjoner. Senterpartiet mener et bedre samarbeid mellom ulike
forvaltningsnivåer og på tvers av profesjonsgrenser er avgjørende
for å få til en mest mulig rasjonell bruk av helseressursene.
Private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige.
Slike tilbud skal imidlertid inngå i de offentlige helseplanene.
Privatisering av helsetjenester vil bidra til sterkere
konkurranse om helsepersonell og helsekroner og skape et voksende
skille mellom pasienter med god og dårlig økonomi, og mellom
pasienter i by- og distriktskommuner. Dette vil ikke være i tråd
med ønsket om at helsetilbudet for befolkningen som helhet skal
bli bedre.
Rammefinansiering gir et godt grunnlag for å videreføre og bygge
ut et desentralisert helsevesen og bør utgjøre hoveddelen av
finansieringen. Det kan være nødvendig å vurdere alternative
finansieringsmodeller for å oppnå bedre utnyttelse av personell
og utstyr. Dette kan f.eks. skje ved stykkprisfinansiering på
enkelte typer behandling ved sykehus. Betingelsen er at det
legges et generelt inntektsgrunnlag i bunnen. Senterpartiet mener
at et for stort innslag av innsatsbasert finansiering kan få
uheldige følger for de mindre sykehusene og for tilbudet til
pasienter med kroniske lidelser. Dette vil virke uheldig inn i
forhold til det totale helsetilbudet. Slik finansiering bør
derfor bare utgjøre et supplement.
Forebyggende helse
Sammenhengen mellom livsstil, forbruksmønster, kosthold og helse
blir stadig klarere. Livsstilssykdommer dominerer etterhvert
sykdomsbildet. ┼ bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse, er
en viktig utfordring. Helseopplysning og økte kunnskaper kan føre
til endret atferd og dermed gi bedre helse.
Kulturell aktivitet er viktig i forebyggende helsearbeid og
rehabilitering. Det trengs en sterkere tverrsektoriell satsning
for å bedre folkehelsen. Helsevesenet må i det forebyggende
arbeidet utvikle et bedre samarbeid med pasienter og det
frivillige organisasjonslivet.
Ren mat, ren luft og rent vann er selvsagte krav.
Ernæringspolitikken er en viktig side ved forebyggende
helsearbeid. Natur- og kulturopplevelser er også helsefremmende.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at kommunene intensiverer sin innsats for helseopplysning.
Kunnskapene til ulike grupper av helsepersonell må utnyttes
bedre.
- å få klarlagt sammenhengen mellom livsstil og total
samfunnsøkonomi.
- at forebyggende tiltak settes inn for å bekjempe bruk av
rusmidler, da dette er en hyppig årsak til vold og ulykker.
- å redusere allergiplagene. Dette kan blant annet gjøres ved å
bedre inneklimaet, spesielt ventilasjon i skoler og barnehager og
andre offentlige bygninger, og ved å redusere forurensningen fra
vegtrafikk og ovnsfyring.
- at miljørettet helsevern blir prioritert i kommunene og på
arbeidsplassene. Utformingen av det ytre miljøet er viktig i det
forebyggende arbeidet.
Sykehus
Det er behov for reformer i sykehusvesenet for å sikre effektiv
utnyttelse av ressursene. Senterpartiet mener at sykehusdrift
fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar. Sykehusdrift må
baseres på et sterkere samarbeid mellom fylkene innen en
helseregion. ╪kt samarbeid mellom sykehusene er nødvendig for at
kapasiteten skal kunne utnyttes best mulig, og for at pasientene
skal få nødvendig behandling.
Det er behov for sterkere nasjonal styring av spisskompetanse og
fordeling av funksjoner til de ulike sykehus. Det må arbeides
bevisst for å sikre bedre tilgang på fagpersoner til ulike
oppgaver i helse- og sosialsektoren i alle deler av landet.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at staten beholder et overordnet ansvar for å sikre et
desentralisert helsetilbud gjennom fordeling av medisinsk
teknologi, spisskompetanse, forskning og utdanning til alle
regionsykehus.
- at ressursene på sykehusene utnyttes bedre. Et skarpere skille
mellom planlagt virksomhet og akuttfunksjon, bedre planlegging av
operasjonsvirksomhet samt frigjøring av helsepersonell fra
administrative oppgaver, bør være aktuelle tiltak.
- at psykiatri, psykisk helsevern og kroniske sykdommer
prioriteres i årene framover. Tidlig hjelp til mennesker med
slike sykdommer vil hindre lidelse og på sikt spare samfunnet for
ressurser. Staten skal yte like stor støtteandel til de
psykiatriske sykehusene som til de somatiske. Bevilgningene til
barne- og ungdomspsykiatrien bør økes.
- at legenes aktivitet vris til å prioritere oppgaver på
sykehusene. Det er nødvendig å redusere antallet leger som
arbeider i administrative stillinger, slik at flere kan gå inn i
behandlende virksomhet.
- at utdanningskapasiteten for leger dobles innen 15 år.
Utdanningskapasiteten i den øvrige del av helsesektoren
dimensjoneres bedre i forhold til behov. Utdanningsplassene bør
fordeles i regionene etter samråd med de berørte fylker.
- at det opprettes utdanningsstillinger for leger også ved de
mindre sykehusene for å sikre rekruttering til slike sykehus.
Staten må sikre finansiering av utdanningsstillinger.
- at pasientenes rettigheter sikres gjennom økt
opplysningsvirksomhet, informasjonsplikt og bedre
erstatningsordninger.
- at informasjonsteknologi utnyttes målrettet for å bedre
tilbudet innen helse og omsorg.
- å styrke ambulansetjenestens betydning som første del av
akuttmedisinsk beredskap og behandling. Avstanden mellom
stasjoneringssted for ambulanse og dem den skal betjene, bør være
kortest mulig.
- at kompetansen hos ambulansepersonell økes. For å få til dette
må det i større grad være enhetlige krav til utdanning.
Kommunehelsetjenesten
Senterpartiet vil understreke kommunehelsetjenestens betydning
når det gjelder forebygging, behandling, oppfølging for
viderebehandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Hovedtyngden
av folks behov for helsetjenester blir dekket i nærmiljøet.
Tilbudet av helsetjenester på kommunenivå må formes ut i fra
lokale forhold og forutsetninger. Det betyr at det blir lokale
variasjoner i tilbudet. Senterpartiet aksepterer dette, men mener
det er viktig å sikre mest mulig likeverdige tilbud.
Et bedre og mer differensiert helse- og omsorgstilbud i
kommunene, vil være en forutsetning for et godt tilbud til den
enkelte og gi mulighet for en mer fornuftig bruk av eksisterende
sykehuskapasitet. Sykehjemmene vil fortsatt spille en viktig
rolle i dette arbeidet og må være i stand til å ta imot pasienter
som skrives ut av sykehusene for rehabilitering eller
rekonvalesens. Sykehjemmene skal dessuten fungere som et
ressurssenter for den åpne omsorgen.
Mange av problemene i helsevesenet skyldes mangel på økonomiske
ressurser. Kommunesektoren står foran nye oppgaver innen
helsesektoren som tilsier økte ressurser både når det gjelder
økonomi og personell.
Senterpartiet vil arbeide for:
- en bedre samordning av primærhelsetjeneste og
sekundærhelsetjeneste. Sykehjem må gis bedre mulighet til å ta
imot pasienter som skrives ut av sykehus.
- at bruk av egenandeler utformes slik at de som bruker helse- og
sosialtjenester mest, herunder også hjemmesykepleie, skjermes.
- at vilkårene for utvidet støtte til tannhelsetjeneste for
voksne utredes. Utsatte grupper kan ha problemer med å få del i
den tannbehandlingen de rettmessig burde ha. En utredning må
omfatte en vurdering av om ansvarsområdet til den offentlige
tannhelsetjenesten skal utvides.
- at kommunene følger opp sosiallovens bestemmelser om
omsorgslønn og avlastningstiltak for personer som har tyngende
omsorgsarbeid for pleietrengende familiemedlemmer. Kommunene må
få økonomisk kompensasjon for å kunne gi et forsvarlig tilbud til
ekstra ressurskrevende klienter.
- at pleietrengende og deres pårørende sikres rett til
omsorgskontrakt.
- at det legges til rette for interkommunalt samarbeid i
oppfølgingen av reformen for psykisk utviklingshemmede. Det må
vises fleksibilitet både ved omsorg i hjemmet, i egen bolig og i
institusjon.
- at det utdannes flere jordmødre for å oppfylle kravet om at
alle kommuner skal ha tilbud om jordmortjeneste.
- at det blir lagt til rette for desentraliserte tilbud for de
fødende.
Rusmisbruk
Senterpartiet ønsker å arbeide for en helhetlig og konsekvent
narkotikapolitikk, for best å bekjempe spredning og skader av
narkotika. Vi ønsker å kombinere arbeidet for gode oppvekst- og
livsmiljøer med forebyggende innsats, behandling, konsekvent
lovgivning og kontroll. Det typiske norske misbrukermønsteret er
et blandingsmisbruk, der alkohol og ulovlige stoffer misbrukes
sammen eller hver for seg. Senterpartiet kan ikke godta
avhengighet av rusgifter som en akseptabel situasjon for noen.
Dette gjelder også avhengighet av alkohol - vi ønsker også en
restriktiv linje når det gjelder alkoholomsetning.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at vin og brennvin bare skal kunne omsettes gjennom
Vinmonopolet.
- at kampen mot ulovlig omsetning av alkohol intensiveres og at
straffereaksjonen ved salg av alkohol til mindreårige skjerpes.
- at reklameforbudet mot tobakk og alkohol innskjerpes.
- at reglene om innførsel og omsetning av narkotiske stoffer ikke
blir liberalisert.
- at grensekontroll av varer og personer opprettholdes og politi
og tollvesen styrkes, slik at en i sterkere grad kan hindre
innførsel og omsetning av narkotika.
- at sosialtjenesten i kommunene, ved f.eks. uteseksjonen og
feltarbeidervirksomheten, får gode arbeidsvilkår. I tillegg til
fritidsorganisasjoner, må foreldre, skole og politi trekkes inn i
det forebyggende arbeidet mot rusmisbruk.
- at behandlingstilbudet bygges ut med særlig vekt på små
behandlingskollektiv som gir aktiv omsorg og sosial læring. I
sammenheng med dette må også ettervernet bygges ut.
Behandlingstilbud må godkjennes av offentlige myndigheter, og
følges opp med jevnlige kontroller.
- at gravide rusmisbrukere får tilbud om behandlingshjem.
- at det i større grad gis anledning til å gjennomføre
metadonbehandling.
- at tvangsinnleggelse kan gjennomføres i tilfeller der det ikke
finnes andre alternativ.
Etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt
Senterpartiets holdning til etiske konflikter ved livets
begynnelse og slutt har basis i det kristne synet på
menneskeverdet og livets ukrenkelighet. Et befruktet egg er
spiren til nytt liv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning
og på annen måte, å gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse.
Lovverket innenfor bio- og genteknologien må ivareta de positive
mulighetene som ligger innenfor dette feltet, samtidig som det
settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og
ressursmessig akseptabelt. Senterpartiet går inn for at lovverket
om mennesker og bioteknologi revideres. Bio- og genteknologien må
møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til
liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner.
De teknologiske mulighetene vil påvirke vårt syn på døden. ┼
godta at døden er en naturlig del av livet, betyr at en er
negativ til en kunstig forlengelse av dødsprosessen. Aktiv
dødshjelp innebærer en så stor trussel mot livets ukrenkelighet
at det ikke kan aksepteres.
Senterpartiet vil arbeide for:
- et strengt lovverk om mennesker og genteknologi.
- at genterapi bare tillates ved alvorlige sykdommer. Genterapi
må ikke brukes til å endre naturlig forekommende egenskaper.
- lovregulering av bruk av organer og vev fra
døde personer.
- et restriktivt lovverk for nedfrysing av befruktede egg.
Senterpartiet går imot bruk av og forskning på befruktede egg,
fostervev og levende fostre hos mennesket.
- at fostervanns-diagnostikk først og fremst tilbys
risikogrupper.
- at bruk av prøverørsmetoden videreføres, men at omfanget av det
offentlige tilbudet om prøverørsbefruktning vurderes i forhold
til større bruk av egenbetaling.
- at barn som er født som følge av fremmed sæddonering, ved
myndighetsalder skal ha mulighet til kjennskap til sitt
biologiske opphav. Dagens lovfestede praksis om anonyme sædgivere
må endres.
- at forbud mot bruk av opplysninger om DNA skal omfatte f.eks.
offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og
kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. Det må være forbud
både mot å be om, besitte og bruke slike opplysninger, samt å
spørre om
DNA-undersøkelse har vært utført.
- at det gis spesielle regler ved registrering av
DNA-undersøkelser i forbindelse med politiets og rettsapparatets
arbeid.
Oppvekst
╖Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. Gjennom opplæring,
utdanning og deltakelse skal barna lære å ta ansvar. ┼ skape en
trygg oppvekst er et ansvar som ikke minst hviler på foreldrene.
Forholdene i hjemmet er avgjørende for barn og unges trivsel,
trygghet og utvikling. I tilfeller hvor hjemmet ikke makter å
ivareta sine omsorgsoppgaver, er det samfunnets plikt å
tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn og unge får
fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstforhold.
Tiltak for barnefamiliene
Kontantoverføringer til barnefamilier kan gi foreldrene bedre
mulighet til å velge mellom selv å ha tilsyn med barna eller å
betale for andre former for tilsyn. Senterpartiet går inn for at
kontantoverføringer først og fremst bør skje gjennom økning i
barnetrygden og småbarnstillegget, men også andre former for
overføringer kan vurderes.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å sikre barnetrygd uten behovsprøving.
- å øke småbarnstillegget for barn mellom 1 og 3 år.
- å opprettholde svangerskapspermisjonen på dagens nivå.
- å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til permisjon i
forbindelse med fødsel.
- at utbetalingen av fødselspenger til hjemmearbeidende økes.
Beløpet justeres i takt med prisstigningen på lik linje med
grunnbeløpet i folketrygden.
- rett til ulønnet omsorgspermisjon gis fram til barnet er 3 år.
- å legge til rette for fleksibel og redusert arbeidstid for
småbarnsforeldre, f.eks. 30 timers uke.
- å lovfeste småbarnforeldres rett til forlenget og ulønnet
ferie/permisjon.
- tidskontoordninger ved omsorgspermisjon.
- at skattefradrag for barnepass og forsørgerfradrag økes.
Barnehage og førskoletilbud
Senterpartiet vil prioritere arbeidet for å oppfylle målet om
full barnehagedekning. Målet må være å sikre et variert og
brukertilpasset barnehagetilbud, der det legges størst mulig vekt
på barnas behov og foreldrenes ønsker. Familiebarnehager kan være
godt egnet som tilbud til de yngste barna. Senterpartiet ser på
åpne barnehager som et positivt tilbud, særlig for grupper som
dagmammaer, hjemmearbeidende og foreldre med fremmedspråklig
bakgrunn. Dette tilbudet bør utvikles videre.
Det statlige driftstilskuddet til barnehager er et viktig
virkemiddel for å nå målet om full behovsdekning og for å holde
foreldrebetalingen nede. Senterpartiet ser det ikke som aktuelt å
innføre gratis barnehager for enkelte grupper, så lenge målet om
full barnehagedekning på landsbasis
ikke er nådd.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det innføres et tidsavgrenset stimuleringstilskudd for å få
opprettet flere barnehageplasser for barn under 3 år, og at det
blir gitt stimuleringstilskudd til nye familiebarnehager og
barnehager i regi av andelslag, foreldregrupper og organisasjoner
- at den statlige andelen av driftstilskuddet økes til 50 prosent
slik at foreldrebetalingen kan reduseres. Det må fortsatt være et
mål at kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 prosent.
- at kommunene blir gitt økonomisk mulighet
til å drive åpne barnehager.
Oppvekstmiljø
Fritidsaktivitetene er en sentral del av oppvekstmiljøet og
ungdomskulturen. Verdien av den innsatsen som blir nedlagt i de
frivillige organisasjonene er betydelig. Ungdom og barn utfører
viktige samfunnsoppgaver og etablerer sosiale nettverk.
Offentlige tilbud, som f.eks. fritidsklubber, er viktige bidrag
til det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, ikke minst i byer
og tettsteder.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at frivillige og offentlige kultur- og fritidstilbud til barn
og unge sikres gode arbeidsvilkår.
- at skolefritidsordningen bygges ut i nært samarbeid med
foreldre, foresatte og frivillige organisasjoner.
- strengere regler og kontroll av spilleautomater.
- å bruke holdningskampanjer i forebyggende arbeid, på områder
som kriminalitet, rusmisbruk og trafikkulykker.
- at barne- og ungdomsvernet styrkes og settes i stand til å
handle raskt når overgrep skjer. Det må legges til rette for at
barne- og ungdomsvernet kan gi hjelp og støtte til hele familien
i det enkelte tilfelle.
- at det gis bedre faglig hjelp og oppfølging til fosterhjem, og
tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner.
- at barne- og ungdomspsykiatrien bygges ut.
- at foreldre som tar omsorgspermisjon, får godskrevet
yrkesansiennitet i offentlig og
privat sektor.
Nærmiljø
╖Stabile nærmiljø og stabil bosetting er viktig for å gi den
enkelte tilhørighet og sikre det uformelle sosiale nettverket.
Levende lokalsamfunn gir oversikt og innsikt i egen
livssituasjon, og frihet til å forme sitt eget liv.
Senterpartiet ønsker at mest mulig ansvar og forvaltning av
oppgaver skal legges direkte til lokalsamfunnet. Disse oppgavene
må løses i samarbeid mellom innbyggerne. Ulike grupper
har forskjellige verdier og erfaringer som må utnyttes for å
skape en rikere hverdag for den enkelte. Kontakt mellom
generasjonene er verdifull og nødvendig, om ikke sterke skiller
skal oppstå og mennesker bli betraktet og behandlet ulikt, alt
etter hvilke generasjoner de tilhører.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det legges vekt på helhet og samarbeid på tvers av sektorer
i samfunnsplanleggingen. Ikke minst gjelder dette på statlig
nivå, der arbeidet i de ulike departementene bør samordnes.
- at boområder skal inneholde mer enn rene bofunksjoner. Flest
mulig må få tilbud om jobb i nærheten av bostedet.
- at boområder planlegges med tanke på å være attraktive for
ulike aldersgrupper, familieenheter, boformer og folk med ulik
sosial og kulturell bakgrunn. Det må legges til rette for
samlingssteder der innbyggerne kan utøve ulike sosiale,
kulturelle og religiøse aktiviteter.
- at boområder ligger fysisk til rette for felles funksjoner som
beboerne deler rett til og ansvar for. Ved planlegging av nye
boområder eller ved større vedlikeholdsoppgaver, må brukerne
komme inn i prosessen så tidlig som mulig. Det bør legges til
rette for større bruk av egeninnsats.
- å sikre barns behov for trygghet og utfoldelse i planleggingen
av boområder. Barn må sikres naturopplevelser i nærmiljøet.
- at tilrettelegging av aktiviteter for barn og unge gjennom
frivillige organisasjoner og offentlige tilbud, inngår som en del
av planleggingen.
- at ungdom, som framtidas brukere og forvaltere av nærmiljø og
lokalsamfunn, sikres innflytelse i beslutningsprosessen. Ungdom
må bli tatt med på råd om hvordan de ønsker framtida i
hjemkommunen skal være.
Flerkulturell hverdag
╖Det norske samfunnet består av borgere med ulik hudfarge og ulik
etnisk og kulturell bakgrunn. Alle innbyggere har like
rettigheter og plikter, og skal behandles deretter. Samarbeid,
gjensidighet og toleranse må være helt grunnleggende i det norske
samfunnet. Bare gjennom kunnskap om og forståelse for hverandres
bakgrunn og kultur,
kan fremmedfrykt og rasisme bekjempes.
Senterpartiet vil motarbeide alle tendenser til rasisme i vårt
samfunn.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det legges fram offentlige planer for å sikre alle adgang
til, og likeverdighet i forhold til arbeidsmarkedet.
- at det gis støtte til nødvendig tilleggsutdanning slik at
utdanning og arbeidserfaring fra andre land kan utnyttes bedre.
Det må ta kortere tid å få vurdert og eventuelt godkjent,
utdannelse og arbeidserfaring fra andre land.
- å styrke morsmål- og norskopplæringen for fremmedspråklige
minoriteter, og utvide antallet språktimer etter individuell
vurdering.
- at innvandrerkvinner får de samme rettigheter og muligheter i
forhold til samfunnet som andre kvinner.
- at informasjon og veiledning om offentlige velferdsgoder
styrkes overfor minoritets-grupper, blant annet gjennom
informasjon på deres morsmål.
Asyl- og flyktningepolitikk
╖Antallet flyktninger i verden øker. Stadig flere må forlate sine
hjemsted er på grunn av krig, konflikter, undertrykkelse, tortur,
sult eller forfølgelse. Den internasjonale flyktningepolitikken
må ha som mål å hjelpe flest mulig i nærheten av deres eget land,
samtidig som Norge har et selvstendig ansvar for å hjelpe
mennesker på flukt.
Det skal føres en asyl- og flyktningepolitikk basert på
humanistiske tradisjoner og et ønske om å bidra til økt ansvar
for mennesker på flukt. Søknader om asyl må gis individuell
behandling, slik at ingen sendes tilbake til død, tortur eller
forfølgelse. Saksbehandlingstida for søknader må gjøres så kort
som mulig, slik at asylsøkerne ikk må leve i uvisshet om sin
skjebne i lang tid. Ventetida i sekundærmottak må reduseres.
Flyktninger og andre som blir innvilget asyl i Norge, må sikres
likeverdige muligheter i forhold til norske borgere. Mennesker
fra andre kulturer bidrar positivt til det norske samfunnet
gjennom sin yrkeskompetanse og utdanning. Flyktninger som kommer
hit, må raskt følges opp med kompetansevurdering og få skikkelig
språkopplæring. Det er nødvendig med økt informasjon om
asylsøkeres og flyktningers situasjon, for å motvirke tendenser
til fremmedfrykt og rasisme. Samtidig er det nødvendig med økt
informasjon til flyktninger
og asylsøkere om norske forhold.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at norske myndigheters praktisering av flyktningekonvensjonen
tar hensyn til de anbefalinger og retningslinjer som blir gitt
av FNs høykommissær for flyktninger.
- at behandlingstida for asylsøknader reduseres slik at den
vanligvis ikke overstiger tre måneder.
- at reglene om familiegjenforening og ekteskapsoppløsning
gjennomgås med sikte på å lempe på dagens bestemmelser.
Utenlandske kvinner som blir skilt etter mishandling, må få
oppholdstillatelse i Norge selv om ekteskapet ikke har vart tre
år.
- at foreldreløse flyktningebarn ikke sendes ut av landet med
tvang og at flyktningebarn sikres det samme vern som norske barn
ved at barnelovgivningen går foran utlendingsloven.
- at asylsøkere ikke kan sendes ut av Norge før de har fått sin
sak vurdert i samsvar med internasjonale avtaler og er sikret
rettssikkerhet i annet land. Ved klagesaker bør asylsøkere få
mulighet til å bli i landet til klagesaken er avgjort.
- at kollektiv beskyttelse og repatriering bare blir benyttet ved
tilfelle av massiv flukt. Ved repatriering må det tas hensyn til
pågående utdanning og sosial tilhørighet i det norske samfunnet.
- at transportselskap ikke kan pålegges å føre kontroll med om
asylsøkere har │gyldig reisedokument▓.
- at det gis norskopplæring så raskt som mulig etter at en person
er kommet til Norge. Slik opplæring bør starte før endelig
oppholdstillatelse gis. Det må spesielt satses på norskopplæring
for kvinner. Alle som søker om opphold i Norge, har et
selvstendig ansvar for å lære norsk.
- å tilføre kommunene de ressurser som trengs for å gi asylsøkere
et tilfredsstillende tilbud når det gjelder bolig, skole og
arbeid.
- at det legges vekt på geografisk spredning ved første bosetting
i Norge.
- at det gjeninnføres visumfrihet for innbyggere fra våre
hovedsamarbeidsland i Afrika.
Boligpolitikk
╖Det er viktig å sikre den enkeltes mulighet til å eie sin egen
bolig, enten alene eller i samvirke med andre. Det må legges til
rette for økt egeninnsats ved boligbygging. Boligsamvirket må gis
gode vilkår, blant annet for å sikre en sosial boligpolitikk.
Den offentlige boligpolitikken må i første rekke ta sikte på å
gjøre det enklere for ungdom og folk i etableringsfasen å skaffe
seg bolig. Husbanken må fortsatt spille en sentral rolle i
boligfinansieringen. Gjennom forhandlinger mellom myndighetene,
banker og kredittforeninger må det sikres at også de private
bankene og kredittinstitusjonene tilbyr gunstige låneordninger
for ungdom.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at kommunene satser mer på salg og utleie av boliger beregnet
på grupper med spesielle behov, særlig ungdom. Det må også bygges
flere mindre boliger som er billigere og bedre tilpasset de unges
boligbehov.
- å stimulere til bygging av livsløpsboliger.
- å opprettholde bospareordningen for ungdom gjennom en utvidet
sparing med skattefradrag, som gir mulighet for målrettet
boligsparing.
- at Stortinget skal ha myndighet til å fastsette renta i
Husbanken. Renta skal ligge under markedsrenta.
- å vurdere inntektsavhengige tilbakebetalingsordninger i
Husbanken.
- at Husbanken i større grad åpner for finansiering av kjøp og
istandsetting av brukt bolig.
Forbrukerpolitikk
╖Senterpartiet vil gjennom forbrukerpolitikken sikre forbrukernes
rett til kvalitetsvarer og mulighet til å opptre miljøbevisst.
Forbrukerpolitikk er ikke bare et spørsmål om pris og tilgang på
varer, men også om retten til å vite hva man kjøper og hvordan
produktet er blitt til. Forbrukerveiledning gjennom
opplysningsvirksomhet, varedeklarasjoner og merking er viktige
forutsetninger for riktig forbrukervalg.
Det må legges til rette for bedre balanse i markedet mellom
forbrukerne og tilbyderne av varer og tjenester. Store
sammenslutninger på tilbydersiden fører til økt markedsmakt og
svekker forbrukernes stilling.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det stilles strenge krav til merking av varer. Merkingen
skal omfatte hva varen inneholder, produsent og produsentland.
Miljømerkingen av varer må bli bedre slik at forbrukerne sikres
kvalitet, særlig på matvarer.
- at det etableres og opprettholdes forbrukerkontor i alle
fylker.
- å stimulere Miljøheimevernets innsats som veileder i miljø- og
forbrukersaker.
- strenge regler for reklame i det offentlige rom for å begrense
kjøpepress, for å sikre estetiske hensyn og for å bedre
framkommelighet.
- å bedre den enkeltes mulighet til å skjerme seg mot uønsket
reklame.
- at forbrukerne sikres omsetning av mat som er produsert uten
bruk av vekstfremmende hormoner. For å hindre mulige rester av
antibiotika i mat, vil Senterpartiet arbeide for at bruk av
antibiotika i dyref⌠r blir forbudt. Antibiotika til husdyr skal
kun brukes i forbindelse med medisinsk behandling.
- å redusere antallet og mengden av tilsettingsstoffer i mat.
Senterpartiet vil arbeide imot at Norge tilpasser seg EUs
matsminkedirektiv og barnematdirektiv.
- at genmodifisert mat ikke skal omsettes i Norge.
Kultur
╖Kulturpolitikken er en grunnpilar i arbeidet for bedre
livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes,
ikke bare noe som forbrukes. Senterpartiet mener det er viktig å
ivareta et bredt kulturbegrep som også omfatter idrett.
Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur
må unngås. Helhetstenkning, samarbeid på tvers av sektorer og
flerbruksløsninger må stimuleres.
Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i
befolkningen et rikere liv gjennom mulighet til opplevelse og
egenaktivitet. Det må legges til rette for at alle kan delta i
kulturaktiviteter. Senterpartiet vil at det skal legges større
vekt på det estetiske i utformingen av det offentlige rom,
nærmiljøet og kulturlandskapet.
╪kt samkvem over landegrensene gjør det viktig å forstå og
akseptere andre folkegrupper og kulturer. Dette forutsetter en
sterk kulturidentitet, sammen med kunnskap om og forståelse av
egen kultur og historie. God kontakt mellom generasjoner er
viktig blant annet fordi de eldre er bærere av erfaringer om vår
felles kulturarv. Kulturhistorisk forskning og formidling,
lokalhistorie, folkelig tradisjon og museumsvirksomhet må gis høy
prioritet.
Den norske skriftkulturen er en hjørnestein i vårt kultur- og
samfunnsliv. Språket er også skolens viktigste redskap for
formidling av kunnskap og opplevelse. Det skal være et statlig
ansvar å gi økonomisk støtte til språkdelte klasser. Behovet
for en levende skriftkultur vil øke i takt med utviklingen av nye
medier. Senterpartiet arbeider for full språklig likestilling.
Senterpartiet ønsker at bibliotekene og folkeopplysningstanken
fortsatt skal være en grunnstamme i det lokale kulturarbeidet.
Intensjonen i bibliotekloven om utvidet bruk av bibliotekene må
settes ut i livet. Det må etableres et nært samarbeid mellom
folke- og skolebibliotek. Folkebibliotekene må være forankret i
lokalsamfunnet og utvikles videre til å bli lokale ressurs- og
informasjonssentre. Senterpartiet vil opprettholde prinsippet
om gratis utlån fra bibliotekene.
Det er viktig å skape gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere
og kulturarbeidere. Kunstnerisk frihet og kulturelt mangfold må
sikres. De fleste kunstnere regnes som næringsdrivende og har,
som andre yrkesutøvere, krav på gode arbeidsvilkår og respekt for
yrkets egenart.
Samtidig representerer kunstnere store kreative ressurser som bør
utnyttes bedre innenfor andre samfunnsområder som undervisning,
helse og reiseliv. Det er viktig å utnytte mulighetene for
å skape nye arbeidsplasser gjennom samarbeid mellom for eksempel
profesjonelle kunst- og kulturarbeidere, ressurspersoner i
oppvekstmiljøet, produsenter av husflid, det offentlige og
næringslivet.
Det positive samarbeidet mellom profesjonelle og amatører bør
utvikles videre blant annet ved at amatører gis kvalifiserte
instruktører og faglig veiledning. Riksteateret må ha som mål å
formidle forestillinger fra institusjonsteater og frie grupper.
Rikskonsertene skal fortsatt ivareta viktige oppgaver i norsk
musikkliv, og samarbeidet mellom profesjonelle og amatører på
dette feltet må bygges ut.
Frivillige organisasjoner innen kunst og kultur, idrett, natur og
miljø representerer en uvurderlig kulturfaktor i samfunnslivet.
Særlig verdifullt er det frivillige organisasjonsarbeidet som
drives av og for barn og ungdom. Det er viktig at staten og de
frivillige organisasjonene sammen etablerer og praktiserer et
enkelt og rettferdig regelverk for offentlig støtte til
organisasjonene. Hoveddelen av støtten bør gis i form av
grunnstønad som er tilpasset kostnader ved aktiviteten, mens en
mindre andel bør gis som prosjektstøtte.
Idretten er viktig for folkehelsen og har stor betydning som
kontakt- og karakterdannende faktor for barn og voksne.
Senterpartiet ser det som viktig å styrke arbeidet med idrett og
fysisk aktivitet i alle grupper av befolkningen, og at
samarbeidet mellom idrettslag og kommuner om tiltak innen
idretten videreføres. Lokale allidrettstiltak kan bidra til
allsidig fysisk fostring og bør oppmuntres. Slike tilbud kan
gjerne være knyttet til skolefritidsordningen.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det utarbeides lokale planer og forskrifter som ivaretar det
estetiske i våre omgivelser, f.eks. i forhold til stedsutvikling,
arealbruk, skilting, fasader, byggeskikk og reklame.
- at bruken av natur og kulturaktiviteter i helse- og
sosialsektoren stimuleres, etter mønster fra Norsk kulturråds
helse- og kulturprosjekter.
- at utbedring av lokale kulturbygg blir prioritert, og at
tilskuddsordningen for nyanlegg og vedlikehold av lokale
flerbruksbygg og regionale kulturbygg styrkes.
- at Riksantikvaren tilføres større midler til vedlikehold av
våre mest verdifulle kirkebygninger.
- at reglene for språklig likestilling følges opp i
statstjenesten og i offentlig administrasjon. Senterpartiet vil
arbeide for at det opprettes et nynorsk skriftsenter. Samisk
språk må sikres.
- at norskfaget styrkes. Dialektkunnskap skal være en naturlig
del av norskfaget på alle nivå i skolen. Lærerne skal ved bevisst
holdning til egen og andres dialekter gi elevene trygghet ved å
oppmuntre dem til å bruke sitt naturlige talemål. Senterpartiet
ønsker økt bevissthet omkring bruken av utenlandske ord og
uttrykk. Der det finnes fullgode norske ord, bør slike brukes.
- at obligatorisk undervisning i sidemål opprettholdes og at
allmenn stemmerett i skolemålssaker beholdes.
- at nynorske læremidler sikres nok ressurser.
Godkjenningspliktige læremidler skal foreligge på begge målformer
til samme tid og samme pris.
- at innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og barne- og
ungdomslitteratur opprettholdes. Prøveordningen for innkjøp av
oversatt skjønnlitteratur må gjøres permanent. Bransjeavtalen for
bokomsetning må opprettholdes.
- at sang- og musikklivet fortsatt skal utgjøre en viktig del av
det lokale kulturarbeidet. Musikkskoler har spilt en viktig rolle
i oppbyggingen av sang- og musikklivet. Målet må være at alle
kommuner skal ha musikkskoler eller kulturskoler for barn og
unge.
- at institusjons- og regionteatrenes økonomiske basis sikres.
Det bør stimuleres til etablering av teaterverksteder i de deler
av landet som ikke har regionteater.
- at Den Norske Opera kan få et verdig og funksjonelt lokale.
- at museumsarbeidet videreutvikles gjennom klarere
ansvarsfordeling og sikring av det økonomiske grunnlaget.
- at Museet for samtidskunst gis ansvar for et desentralisert
formidlings- og opplæringssystem av billedkunst og kunsthåndverk
i samarbeid med de kunstmuseer som fins rundt om i landet.
Kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg er en prioritert
oppgave.
- at det opprettholdes en livskraftig norsk filmproduksjon. Dette
må sikres blant annet gjennom offentlige tilskudd. Særlig er det
viktig å opprettholde en god barnefilm- og kortfilmproduksjon.
- at idrettsaktiviteter og andre kulturaktiviteter som er
spesielt beregnet for funksjonshemmede, vies større
oppmerksomhet.
Mediepolitikk
Senterpartiet vil legge vekt på at det ut fra demokratiske og
kulturelle interesser er nødvendig å sikre mangfold og kvalitet i
medienes formidling av nyheter, kunnskap og kultur. Senterpartiet
vil motarbeide eierkonsentrasjon og ensretting innen massemedia.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det opprettholdes en differensiert og variert dagspresse. De
ulike konkurransevilkårene som avisene arbeider under, krever at
pressestøtten opprettholdes. Støtten må utformes slik at
annonseinntekter ikke blir avgjørende for om aviser skal
overleve.
- å sikre en fri og uavhengig presse, demme opp for for store
eierkonsentrasjoner og forhindre redaksjonell styring fra eiere
og myndigheter.
- at alle medier skal ha klare regler for reklame. De som kjøper
reklame i media skal ikke kunne stille krav til eller kunne
påvirke produksjonen. Staten må klargjøre og håndheve
reklamereglene. NRK må fortsatt holdes reklamefri.
Sponsorvirksomheten må begrenses.
- at utbyggingen av TV- og radiotilbudet bidrar til at hele
landet gis et godt tilbud. Det må legges økt vekt på lokale
sendinger og produksjon.
- at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, såvel i radio som i
fjernsyn, sikres på et høyt nivå. En større del av
programproduksjonen kan legges til distriktskontorene som hver
for seg bør gis mulighet til å utvikle særlig kompetanse på
avtalte områder, i tillegg til at de må sikres tilstrekkelige
ressurser til å produsere godt lokalstoff for sending på
riksnettet.
Kirke og kristenliv
╖Kirkens grunnleggende funksjon er å være et trossamfunn.
Senterpartiet mener at Den norske kirke forsatt skal være en
folkekirke knyttet til staten og med forankring i den
evangelisk-lutherske lære.
Det er viktig å styrke kirken som trossamfunn ved økt
selvstendighet og ved å gi kirken muligheter til å gjennomføre
obligatorisk dåpsopplæring slik den nye kirkeloven legger opp
til.
Den norske kirke skal være en åpen og inkluderende kirke som
møter folk i ulike livssituasjoner. Kirken bør være tydelig i
sitt trosgrunnlag og har en viktig oppgave som kultur- og
normbærer. Kirken skal ha frihet til å engasjere seg i
samfunnsdebatten generelt og spesielt på områder der det er behov
for etisk veiledning i spørsmål som menneskeverd, genteknologi og
rusmiddelmisbruk.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det gjennom lokale valg til kirkelige organer legges opp til
at flere får gjøre en innsats. En mer åpen nominasjon og valg i
tilknytting til andre valg bør vurderes.
- at det kristne verdigrunnlaget holdes i hevd gjennom lovverket
og gjennom undervisningen
i det nye kristendomsfaget i skolen.
- at det forebyggende og miljøskapende arbeidet som kirken og
andre kristne organisasjoner gjør lokalt, blir verdsatt og
utviklet videre.
- at kirkebygg blir benyttet mer og kan fylle flere funksjoner i
lokalmiljøet.
- at det gis utvidet støtte til kirkens diakonale og sosiale
arbeid, f.eks. gjennom Kirkens bymisjon, familierådgivning,
støttekontakt og andre tjenester.
- at flere kvinner tar del i arbeidet i Den norske kirke, og at
rekrutteringen av kvinner til ulike posisjoner bedres.
- større likestilling mellom kvinner og menn i kirkelige
stillinger, og at kirken pålegger seg å praktisere intensjonene i
likestillingsloven.
- at presters lønns- og arbeidsvilkår blir bedret. De statlige
bevilgninger må være tilstrekkelige for å oppfylle den nye
kirkelovens intensjoner.
Tro og livssyn
╖Tros- og livsynssamfunn er grunnleggende møteplasser for den
frie trosutøvelse. Trossamfunnenes møtesteder fungerer også som
sosiale institusjoner og kulturbærere. I demokratiske land er fri
trosutøvelse en selvfølge, og Senterpartiet ønsker å sikre enhver
borger like rettigheter uansett livssyn. Senterpartiet mener at
de religiøse organisasjonene, menighetene og
livssynsorganisasjonene, bør få arbeide ut fra egne
forutsetninger og under selvstendig forvaltningsansvar.
Senterpartiet vil fortsatt arbeide for selvstendighet og
likeverdige forhold på dette feltet.
Kriminalpolitikk
╖Kriminaliteten avspeiler samfunnet. I samfunnsplanleggingen er
det derfor viktig å legge vekt på helhet og forebygging av
kriminalitet. For å forebygge kriminalitet må
samfunnsplanleggingen fremme oversikt og tilhørighet, sikre
rettferdig fordeling og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og
unge.
Kriminalitet er ofte resultat av miljøer som ikke gir mennesket
rotfeste, kontakt og positive utfordringer. Et levende lokalmiljø
der barn og ungdom tidlig har en aktiv rolle, er en forutsetning
for å redusere kriminaliteten. Den enkelte har et individuelt
ansvar for sine handlinger, og må svare for seg dersom
fellesskapets regler brytes.
╪kt kriminalitet har også sammenheng med tiltakende alkohol- og
stoffmisbruk. Arbeidet mot kriminalitet må derfor føres på flere
plan, blant annet gjennom holdningsskapende arbeid og
restriksjoner. Skolene og de frivillige organisasjonene må være
med og arbeide aktivt for barn og unge.
Et mer synlig politi og en mer effektiv etterforskning og
pådømming av straffbare forhold, er viktig for å redusere
kriminaliteten. Politi- og lensmannsetaten og domstolene må
tilføres flere ressurser, slik at saker blir etterforsket og
pådømt. Saker med kjent gjerningsmann skal ikke henlegges på
grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Det må settes inn et
krafttak mot hverdagskriminalitet. Politi- og lensmannsetaten må
prioritere det forebyggende arbeidet mot kriminalitet, blant
annet gjennom å styrke samarbeidet med andre etater,
organisasjoner og skoler. Det bør opprettes
kriminalitetsforebyggende utvalg med bred representasjon i alle
kommuner. Konfliktråd og opplæringstiltak for konfliktløsning og
ikkevoldelig atferd er viktige kriminalitetsforebyggende
virkemidler.
Senterpartiet vil arbeide for:
- en klar funksjonsfordeling mellom politi- og lensmannsetaten og
påtalemakten for å sikre rettssikkerheten. Jurister som skal
vurdere påtalemessige spørsmål i en straffesak, skal
ikke være involvert i selve etterforskningen. Domstolene må gis
en fri stilling i forhold til departementet.
- klarere grenser for virksomheten til private vaktselskaper og
private etterforskere i forhold til polititets oppgaver og
ansvar.
- at adgangen til å utferdige forelegg og ilegge bot som straff
istedenfor å bringe saken inn for retten, må utvides.
- at ordningen med samfunnstjeneste følges opp i alle kommuner.
- at juryordningen beholdes og at juryen må settes sammen på en
slik måte at den avspeiler befolkningens sammensetning.
- at lovbrytere i større grad må betale erstatning for hærverk og
andre straffbare handlinger ved å utføre et arbeid som
kompensasjon eller ved å betale for kostnaden som følger av
handlingen.
- at etterforskningskapasiteten for volds- og
vinningsforbrytelser styrkes.
- at våpenloven endres slik at reglene for registrering av våpen
og bæretillatelse for våpen blir strengere.
- at rusmiddelpolitikken brukes aktivt for å redusere volds- og
vinningskriminaliteten.
╪konomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet
╪konomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er et økende problem.
Satsing på større ekspertise for oppklaring av slike saker vil
derfor være viktig. Høy oppklaringsprosent og økte strafferammer
for forbrytelser i disse kategoriene vil ha forebyggende effekt.
Det må til et bredt samarbeid mellom politiet og offentlige
etater som sosial-, skatte- og tolletatene og Statens
forurensningstilsyn.
Senterpartiet vil arbeide for:
- målrettet opplæring av ansatte i politiet for å effektivisere
etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
- et begrenset samarbeid mellom politi, lokale frivillige
organisasjoner og offentlige og private oppsynsmenn for avdekking
av miljøkriminalitet.
- skolering av lokale oppsynsmenn til også å avdekke
miljøkriminalitet.
Seksualisert vold
Seksualisert vold mot barn og kvinner har fått økt oppmerksomhet,
men fortsatt er det store mørketall. Det må settes inn effektive
tiltak for å avdekke slike overgrep. Det forebyggende arbeidet må
bedres, blant annet må helsestasjonene styrkes.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å effektivisere arbeidet med etterforskning og
domstolsbehandling av incest. Dommere må skoleres i forhør av
barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep, og tinghus og
andre lokaler som brukes til slike forhør, må gjøres egnet til
formålet.
- å styrke og samordne hjelpe- og behandlingstiltak for barn,
unge og kvinner som er utsatt for seksualisert vold.
- hensiktsmessige behandlingstilbud til dem som gjør seg skyldige
i seksuelle overgrep.
- at rettsapparatet i større grad må beskytte offeret i
voldtektssaker som føres for retten.
- offentlig garanti for driften av incest- og krisesentre.
- at video og dataspill med spekulativt volds- og sexinnhold
fjernes gjennom konsesjonsordninger og forhåndskontroll.
- at kjøp av seksuelle tjenester gjøres straffbart.
Politi- og lensmannsetaten
Politi- og lensmannsetaten må være desentralisert og integrert i
lokalsamfunnet. Dette er viktig blant annet for å kunne drive
forebyggende arbeid i gater og tettstedsmiljøer og drive
oppsøkende arbeid i belastede miljøer, skoler og andre
institusjoner.
Så vel ordens- og patruljetjeneste som effektiv etterforsking av
straffesaker, er viktig for å forebygge kriminalitet. Et synlig
politi virker forebyggende og har stor betydning for tryggheten i
samfunnet.
Lensmannsordningen er en billig og effektiv polititjeneste, som
må styrkes. Politidistriktsstrukturen bør i hovedsak
opprettholdes. Senterpartiet går inn for at nærpoliti og
bydelspoliti bygges ut ytterligere og gis enklere
etterforskningsoppgaver. Politi- og lensmannsetaten må ligge
under politisk kontroll.
Fengsel og andre soningsformer
Senterpartiet mener det er behov for en bred gjennomgang av
arbeidskår og soningsforhold i våre fengsler, med sikte på en
fengselsreform.
Det må tas tilstrekkelige virkemidler i bruk for å stanse enhver
innførsel og bruk av narkotika i norske soningsanstalter.
Nødvendig ransaking av personer og gods til anstaltene må
gjennomføres. Fengselsmyndighetene må gis tilstrekkelige
ressurser til å kunne gjennomføre dette, slik at fanger kan sone
i et narkotikafritt miljø. Samarbeidet mellom politiet og
fengselsvesenet må styrkes for å avdekke kriminalitet som
planlegges og gjennomføres under soning i fengslene.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å bedre mulighetene til å avsone straff i åpne anstalter og
arbeidsleirer, særlig som et ledd i arbeidet med å lette
overgangen fra fengsel til et liv i frihet. Samfunnstjeneste
opprettholdes som alternativ straffeform.
- at fangene gis et tilstrekkelig tilbud om rehabilitering og
ettervern, slik at de kan føres tilbake til samfunnet etter endt
soning.
- å innføre mer differensierte soningsformer i fengslene, slik at
soningen blir avpasset etter de forbrytelsene som er begått og
faren for gjentakelser.
- at tilbudet om kontraktssoning utvides.
- at tilbudet om soning sammen med egne småbarn utvides.
Internasjonal kriminalitet
Den økende internasjonale kriminaliteten må møtes med et godt
internasjonalt politisamarbeid, der Interpols rolle blir styrket.
Grensekontrollen er viktig for å forebygge terrorisme og
innførsel av narkotika og sprit, og må opprettholdes.
Senterpartiet vil arbeide for at Norge ikke slutter seg til
Schengen-avtalen.
Forsvar og beredskap
╖Målet for norsk beredskaps-, forsvars- og sikkerhetspolitikk er
å trygge vår frihet og sikkerhet og bidra til fredelige forhold i
verden. Norges forsvarspolitiske fortrinn er landets topografi og
geografi. Vår lange kystlinje gir imidlertid store sikkerhets- og
beredskapsmessige utfordringer.
Et nasjonalt invasjonsforsvar og medlemskap i NATO, kombinert med
avtaler om forsterkninger og forhåndslagring, må fortsatt være
hjørnesteinene i norsk forsvarspolitikk.
Et desentralisert bosettingsmønster er et viktig bidrag til
landets totale beredskap. Dette må være et viktig hensyn ved
framtidig utforming av vår forsvarspolitikk. Matvareberedskap,
energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer
er også en viktig del av totalberedskapen.
Senterpartiet vil arbeide for:
- et militært forsvar basert på allmenn verneplikt. De som av
ulike grunner blir fritatt for verneplikt, skal tjenestegjøre
innenfor rammen av et utvidet norsk totalforsvar.
- at investeringenes andel av forsvarsbudsjettet reduseres til
fordel for større vekt på mannskapsstyrker, øvelser og opplæring.
- at det fortsatt skal være et godt og nært samarbeid mellom
sivile og militære myndigheter om å opprettholde et godt
totalforsvar.
- at Heimevernet skal bestå som en egen organisasjon i tråd med
Stortingets beslutning. HV skal være en desentralisert,
landsdekkende og identifiserbar del av det norske forsvar.
- at det gis rask og reell kompensasjon for ødeleggelser som
lokalsamfunnet blir påført ved militære øvelser.
- at Forsvaret skal bruke eksisterende skytefelt og simulatorer i
stedet for å opprette et regionalt skytefelt på ╪stlandet.
- at Forsvaret pålegges å utrede bruk av etablert øvingsfelt i
Sverige i et svensk-norsk samarbeid.
- at tropper som settes inn i skade- og krisesituasjoner, kan få
opplæring innen felt som oljevern, radioaktiv forurensning,
behandling av kjemiske stoffer og avfallssortering.
- at Kystvakta gis midler som gjør den i stand til å ivareta de
utvidede funksjoner som den er pålagt av Stortinget.
Sivil beredskap
Ansvaret for den sivile beredskapen hviler på flere offentlige
etater og nivåer. Ett av de fremste målene er å beskytte
sivilbefolkningen mot ødeleggelser. Et viktig aspekt her er
bygging og vedlikehold av tilfluktsrom, og det må arbeides aktivt
for å styrke kontrollen med tilfluktsrom. Kommunene har et
sentralt ansvar for den sivile beredskapen.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at den sivile beredskapen oppgraderes som del av totalforsvaret
og som ledd i kriseberedskapen.
- at ansvarsforholdene mellom kommuner, politi og
fylkesmyndigheter blir bedre avklart.
- at arbeidet med bygging, vedlikehold og kontroll av
tilfluktsrom blir styrket.
- at beredskapsarbeidet i kommunene styrkes, og at det avholdes
regelmessige beredskapsøvelser for å sikre at beredskapsrådet og
administrasjonen kjenner sitt ansvar.
- at beredskapen innarbeides i kommunenes planer på en mer
konkret måte enn i dag.
- at beredskapslagringen av viktige varer, blant annet korn og
drivstoff, ikke svekkes.
- at tjenestetiden for sivilt tjenestepliktige settes lik tiden
for militært tjenestepliktige.
Miljø og energi
Grønn ideologi
╖En langsiktig forvaltning av natur og miljø er en integrert del
av Senterpartiets ideologi. Et desentralisert bosettingsmønster
med folkevalgt styring i små oversiktlige enheter, er en
forutsetning for en slik langsiktig forvaltning. Det blir lettere
å se virkningene av personlige og politiske beslutninger når
oversikten er bedre og avstandene kortere. I et slikt samfunn vil
langsiktig planlegging for framtidige generasjoner prioriteres
framfor kortsiktig økonomisk gevinst. Lokalt eierskap er den
beste forsikring mot overforbruk
av naturressursene.
Senterpartiet vil legge til rette for en mer lokal
ressursforvaltning. Det innebærer at vi legger noe større vekt på
å lage produkter som henter sine råvarer lokalt, i stedet for på
andre siden av jorda. Samtidig må råvarene i større grad foredles
nær opphavsstedet. Dette reduserer transportbehovet, og vil gi
mer variert industristruktur, mens en større del av
verdiskapingen og arbeidsplassene forblir i bygdene. I tillegg
blir det lettere å få produkter til å sirkulere i kretsløp.
Avfall bør også håndteres lokalt. Det gjør folk ansvarlige. Ingen
vil forurense sitt eget nærmiljø. ╪kologisk jordbruk er et
forbilde på lokal ressursforvaltning. Prinsippene her må i større
grad enn i dag overføres til resten av samfunnet.
Det er nær sammenheng mellom størrelsen på det materielle
forbruket og på ressursbruk/avfallsmengde. Det materielle
forbruket må reduseres. Forbruk og inntekt er sterkt koblet.
Derfor må de samlede inntektene senkes, samtidig med at vi legger
opp til at en større del av overskuddet i bedriftene føres
tilbake til investeringer lokalt og til privat sparing. I dag
øker inntektsforskjellene dramatisk. Senterpartiet vil ha slutt
på grådighetskulturen. Reduksjon av forbruket må i sin helhet
belastes dem med høyest inntekt. En jevnere inntektsfordeling er
i tråd med Senterpartiets grønne ideologi.
Natur og miljø
╖Naturen og miljøet er livsgrunnlaget vårt. Det er en
grunnleggende menneskerett å ha mulighet til helse og trivsel i
en ren natur og et sunt miljø. All virksomhet må foregå innenfor
de grenser som hensynet til naturen og et godt miljø setter.
Mottoet │Tenke globalt - handle lokalt▓ må legges til grunn for
de forskjellige delene av vår politikk. Lokal Agenda 21 er en
viktig plattform for lokal handling.
Det er et ansvar og en utfordring både for den enkelte og de
offentlige myndigheter å sikre en ansvarlig ressursforvaltning.
Offentlige organer på alle forvaltningsnivåer må legge avgjørende
vekt på dette. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte
bedre.
Den enkelte må ta ansvar for sine handlinger og innse
sammenhengen mellom livsform, ressursforvaltning og
miljøkvalitet. Uten en gjennomgripende holdningsendring til
miljø- og ressursspørsmål er det umulig å gjennomføre de
miljøpolitiske målene.
Hensynet til miljøet og en forsvarlig ressursforvaltning må være
retningsgivende for den økonomiske politikken, energipolitikken,
samferdselspolitikken, landbrukspolitikken, fiskeripolitikken og
den internasjonale politikken. Føre var-prinsippet må legges til
grunn i all ressursforvaltning.
Senterpartiet mener det må en kursendring til for å forebygge nye
skader på naturen og miljøet. Det må tas langsiktige hensyn. Det
må dessuten settes i verk tiltak for å rydde opp i skader som er
påført naturen og miljøet. Som samfunn og som enkeltmennesker må
vi være villige til å betale kostnadene for å nå disse
hovedmålene. Ressursene til formål innen naturforvaltning må
økes.
╪kt miljøsatsing vil ikke bare medføre kostnader, men kan også gi
grunnlag for nye arbeidsplasser, f.eks. innenfor miljøteknologi,
energiøkonomisering, alternative energikilder, kildesortering,
gjenvinning av avfall, sanering av vann- og avløpsanlegg og
vedlikehold av friarealer og turløyper, osv. Dessuten vil
omlegging til et mer miljøvennlig landbruk, samt tilrettelegging
for et aktivt kystfiske, skaffe flere arbeid.
Senterpartiet går inn for et strengt jordvern. Vi må ta vare på
de produksjonsarealene vi har, og sørge for at jorda holdes i
hevd. Jordsmonnet må vernes mot forurensning og ødeleggelse. Vi
må utnytte de gode naturgitte og strukturelle forutsetningene for
en miljøvennlig matproduksjon i Norge.
Senterpartiet vil arbeide for:
- økt informasjon og bruk av kampanjer for å gi folk forståelse
for miljø- og ressursvern, og dermed oppmuntre den enkelte til å
bidra.
- at miljøvern får en bred plass i utdanningssystemet.
- å innføre en miljørettet innkjøpspraksis i stat, fylke og
kommune.
Biologisk mangfold
╖Det bioligiske mangfoldet er livsviktig for å opprettholde livet
på jorda i framtida. Den enorme variasjonen har gjort livet i
stand til å fortsette når livsmiljøet endres. Vi vet at disse
endringene vil skje mye raskere i framtida enn de har gjort til
nå. Derfor er det viktigere enn noen gang å ta vare på
mangfoldet. Det er grunnlaget for fortsatt liv og for vår egen
framtidige eksistens. Moderne menneskelig aktivitet truer på
ulike måter naturens mangfold. Derfor trengs mange ulike grep for
å beskytte det.
Vi kan ta vare på naturlige økosystemer ved å underlegge dem
områdevern. Det vil tilfredsstille kravene til de fleste av de
artene som er knyttet til disse økosystemene. En del av artene
vil kreve verneområder for å være mange nok til å opprettholde
sitt genetiske mangfold. For mange av disse vil imidlertid også
andre tiltak enn områdevern gi beskyttelse. Statlig vern er ikke
noe mål i seg selv. Mye kan oppnås ved å legge om deler av
skogbruket i tråd med Senterpartiets ideologi.
I naturlige økosystemer har artene tilpasset seg til hverandre.
Det gjelder f.eks. rovdyr/byttedyr, beitedyr/beiteplanter og
motstand mot eksisterende sykdommer. Innføring av nye arter
forrykker balansen i økosystemene kraftig. Like ens vil nye arter
med endrede gener kunne utkonkurrere de individene av samme art
som er naturlig tilpasset økosystemet. Dermed kan disse genene
forsvinne for alltid. F.eks. tar oppdrettslaks plassen til
villaksen i mange lakseelver.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å ivareta artsmangfoldet i skogen ved at det må stilles krav
til at skogeierne selv verner økologisk viktige deler av skogen
som │nøkkelområder▓. På denne måten kan behovet for statlige
verneområder reduseres.
- å ivareta mangfoldet av økosystemer. Det må vernes et
tilstrekkelig areal i alle økosystemer, slik at alle arter kan
opprettholde et nødvendig artsantall for å bevare sin genetiske
variasjon.
- å ivareta de menneskeskapte økosystemene, kulturlandskapet, ved
at landbrukspolitikken legges om, slik at det igjen blir
attraktivt å utnytte lokale ressurser i matproduksjonen.
- å ivareta artsmangfoldet ved å gjeninnføre strenge
restriksjoner mot import av levende dyr og planter. Spesielt er
det viktig å hindre import av dyr eller planter som kan formere
seg hvis de rømmer, eller som kan ha med seg smittsomme
sykdommer.
- å bevare de naturlige artenes genetiske variasjon ved å forby
utsetting av dyr, planter, sopp eller bakterier med fremmed
geografisk opprinnelse, hvis det er fare for at de sprer seg
ukontrollert.
Naturforvaltning
╖Senterpartiet vil forvalte naturressursene i landet på en slik
måte at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser og ikke
undergraver mulighetene for våre etterkommere til å høste
av ressursene. Dette må være utgangspunktet
for samfunnsplanleggingen.
Vern av områder og arter med hjemmel i naturvernloven må avveies
mot målet om spredt bosetting og behovet for å utnytte
naturressurser og -områder til næringsformål. Hovedsaken må være
å forvalte ressursene på en slik måte at vern i størst mulig grad
blir overflødig. Naturvern må i økende grad omfatte verdiene i
kulturlandskapet, i tillegg til vern av uberørt natur.
Senterpartiet mener at sårbare økosystemer må sikres gjennom et
strengt regelverk på nasjonalt nivå. En god forvaltning av areal-
og naturressursene må samtidig bygge på lokal kunnskap, identitet
og forvalteransvar. Senterpartiet mener at medvirkning fra
lokalbefolkningen og berørte interesser øker forståelsen for
vernet og at en gjør natur- og kulturvernet en bjørnetjenste ved
å gjennomføre forvaltningsregler som fører til lokal
fremmedgjøring.
Senterpartiet vil bidra til at totalarealet av skog i Norge minst
opprettholdes på dagens nivå. Det må vernes tilstrekkelige
områder av urskog og andre skogstyper for å sikre framtidig
artsrikdom og biologisk mangfold. God skogskjøtsel er også godt
naturvern.
Senterpartiet vil ha en rovviltforvaltning som tar vare på
rovdyra som en del av artsmangfoldet. Samtidig bør
utmarksressursene utnyttes som grunnlag for beitebruk innenfor
naturens tålegrense. I tillegg til at bruk av utmarka til beiting
er en miljøvennlig form for matproduksjon, er den også en
forutsetning for å ta vare på mange truede arter. Det er derfor
nødvendig med en avveining mellom hensynet til rovdyra og
utnytting av utmarksressursene, også av hensyn til det totale
artsmangfoldet. I mange tilfeller må husdyrinteressene
opprioriteres i forhold til dagens praksis. Slik forvaltningen av
kjerneområdene har utviklet seg, er Senterpartiet skeptisk til
fortsatt bruk av kjerneområdemodellen i Norge.
Husdyrholdet må sikres forutsigbare rammebetingelser slik at når
skader som følge av rovdyr, overstiger et visst nivå i forhold
til normale tap, har det offentlige plikt til å sette i verk
forebyggende tiltak, herunder uttak av skadedyr. Tidlig sanking
eller flytting av husdyr er ikke aktuelt som permanent tiltak.
Rammevilkårene for landbruket spiller en nøkkelrolle for
forvaltningen av utmarksressursene i landet. Senterpartiet mener
at en landbrukspolitikk som i økende grad legger opp til
rasjonalisering, stordrift og sviktende inntekter i jordbruket,
øker presset på utmarksressursene.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å begrense oppstykkingen av store naturområder som følge av
tekniske inngrep som vegbygging, kraftutbygging, tele- og
forsvarsanlegg, og hyttebygging.
- at berørte fylker, kommuner, brukere, grunneiere og
organisasjoner trekkes aktivt inn i valg av verneform, geografisk
avgrensning av verneområder, utforming av forvaltningsregler og i
arbeidet med å opprettholde verneområder. Senterpartiet ønsker
mer lokalt ansvar i forvaltningen av både naturområder,
utmarksressurser og rovvilt, innenfor de rammer Stortinget
legger.
- at det i hvert fylke opprettes et samarbeidsorgan mellom
grunneiere og vernemyndigheter som skal behandle alle vernesaker
på et så tidlig tidspunkt som mulig.
- at grunneiere sikres full erstatning ved etablering av
verneområder. Erstatninger skal i den grad det finnes aktuelle
statlige eiendommer tilgjengelig, skje ved makeskifte.
- at det gis erstatning for inntektstap også ved eventuelt
midlertidig vern av områder.
- en landbrukspolitikk som motvirker økt press på
utmarksressursene når inntektene i jordbruket reduseres.
- at tilskuddene til forebyggende arbeid/tiltak i de mest
rovdyrutsatte områdene, økes.
- en felles forvaltning mellom Norge, Sverige, Finland og
Russland når det gjelder felles bestander av bjørn og ulv.
- at nødvergeretten styrkes.
- at rovviltforvaltningen kommer under politisk styring.
- økt forskning omkring rovviltets og beitedyras levesett, og
omkring økologiske og økonomiske sider ved bruk av
utmarksressurser i næringsøyemed.
Energi
╖Bruken av energiressursene er en sentral del av den samlede
ressursforvaltningen. Forvaltningen av disse ressursene må være
helhetlig, langsiktig og være underlagt folkevalgt styring.
Senterpartiet vil arbeide for en utflating av energiforbruket. På
lengre sikt må energi-forbruket reduseres. Vi må legge om
energibruken slik at vi i større grad benytter fornybare
energiressurser. Vi må også intensivere arbeidet med å utvikle
nye energibærere i tillegg til de eksisterende. Senterpartiet går
inn for at erfaringene med den nye energiloven gjennomgås med
sikte på en revidering av loven.
Et høyt energiforbruk medfører økt forurensning, naturinngrep, og
fare for økolologisk ubalanse og helseskade. Kunnskap om
energiforbruket og sammensetningen av dette, er viktig for en
miljøvennlig bruk av energi. Senterpartiet mener at ulike former
for energiregnskap kan være et virkemiddel i en slik sammenheng.
Energiøkonomisering
Energiøkonomisering (enøk) betyr å utnytte energien bedre. Enøk
frigjør energi som kan settes inn andre steder. Dette er i mange
tilfeller en mer lønnsom måte å dekke behovet for mer kraft på
enn å bygge ut ny kraft. Enøk gir sysselsetting i distriktene og
hindrer unødvendig utbygging av f.eks. ny vannkraft.
Senterpartiet mener det må arbeides aktivt for å utnytte
enøk-potensialet. For å oppnå dette må det satses både politisk,
organisasjonsmessig og gjennom finansielle virkemidler.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at bevilgningene til enøk økes betydelig i forhold til forrige
periode. Kommunale og fylkeskommunale enøk-planer må følges opp
med årlige faste budsjetter. Det bør vurderes å overføre ansvaret
for enøk-veiledningen fra energiverkene til kommunene eller
fylkeskommunene.
- at det settes i verk tiltak for å oppnå bedre isolasjon og
riktig ventilasjon i bygninger. Byggeforskriftene bør i større
grad stimulere til energiøkonomisering. Statens satsing på enøk i
offentlige bygg og næringsbygg må økes kraftig i forhold til
forrige periode. Det må legges vekt på opplæring av de ansvarlige
for driften av anleggene.
- opprusting av eksisterende kraftverk, blant annet ved fornyelse
av umoderne teknisk utstyr. Det må utvikles mer effektive
overføringssystemer for elektrisk kraft, særlig for
lavspentoverføringene.
Alternativ energi
Senterpartiet går inn for å trappe opp forskningen på alternativ
energi, eller nye, fornybare energikilder. Dette bør bli et
hovedsatsingsområde i perioden. Etter hvert som det oppnås gode
forskningsresultater, må disse settes ut i livet. Senterpartiet
mener det er viktig å satse på ny teknologi som f.eks.
varmepumpe, og energi fra biomasse, sol, vind, bølge, jordvarme,
avfall og gjødsel. Forskning på bruk av alternative drivstoffer
som hydrogen, elektrisitet, planteolje og biosprit må økes
kraftig.
Gjennom blant annet internasjonalt samarbeid må vi arbeide for å
gjøre alternative energiformer billigere. Det må utvikles
nasjonale programmer for å utprøve forskningsresultatene. Det er
viktig at alternative energiformer i større grad kan nyttes av
den vanlige forbruker.
Senterpartiet vil særlig satse på utnytting av bioenergi og
vindkraft. Bioenergi i form av f.eks. ved, halm, flis, uutnyttet
virke fra skogbruket og avfall, er et miljøvennlig alternativ til
andre energiformer. I tillegg til at energipotensialet er
betydelig, kan satsing på bioenergi gi grunnlag for mange
arbeidsplasser i alle deler av landet. Norge har svært gode
naturgitte forhold for å satse på vindkraftverk. Det må brukes
større ressurser
på utbygging av vindkraft. Senterpartiet mener at utbygging av
vindkraft langs kysten, bør prioriteres framfor nye
vannkraftprosjekt. Senterpartiet vil arbeid for at det gis
tilskudd for omlegging til
og installering av bioenergi.
Vannkraft
Norsk produksjon av elektrisk kraft har i hovedsak basert seg på
våre vannkraftressurser. Disse fornybare ressursene har både
bidratt til utvikling av vårt næringsliv og gitt grunnlag for
virksomhet i forskjellige deler av landet. Vannkraft er også
mange utkantkommuners viktigste naturressurs.
Senterpartiet vil føre en energipolitikk som gjør det mulig å gi
varig vern til våre mest verneverdige vassdrag.
Vannkraftutbyggingen må alltid styres, og et godt utvalg vernede
vassdrag må sikres gjennom Samlet plan og verneplanene. Samlet
plan for vassdrag skal ha status som styringsredskap for den
framtidige vannkraftutbyggingen. Verneplan IV skal stå ved lag.
Verneplan IV verner deler av ╪vre Otta. Senterpartiet mener at de
delene som ikke inngår i verneplanen, også skal vernes.
Senterpartiet ønsker å motvirke en fortsatt utvikling som
stimulerer til lite kostnadseffektiv langtransport av elektrisk
kraft, og mener at uttak nær produksjonsstedet bør stimuleres.
Vannkraft er en lokal ressurs hvor de som blir berørt av
utbygging, også har krav på en rettmessig del av verdiskapingen.
Dette vil være retningsgivende for Senterpartiet i spørsmål som
berører beskatning såvel som andre fordelingsspørsmål.
Senterpartiet vil arbeide for at vår energiforsyning i hovedsak
skal være i offentlig eie. Rikelig tilgang på vannkraft har satt
Norge i en særstilling i europeisk sammenheng, en særstilling vi
må utnytte til å gi vår industri konkurransefortrinn og
incentiver til produktutvikling og økt verdiskaping.
Dette betinger en energipolitikk som ikke bidrar til kortsiktig
handel med elektrisk energi på børsen. Det bør i stedet
stimuleres til å inngå langsiktige kontrakter med norsk
næringsliv hvor den totale verdiskapingskjeden vektlegges.
Norge kan paradoksalt nok komme til å bli importør av elektrisk
energi fra land som baserer sin produksjon på kull eller
kjernekraft. Senterpartiet mener det må satses langt mer
offensivt på enøk, alternative energikilder og opprusting av
eksisterende kraftverk og linjenett, og at slike tiltak skal
prioriteres framfor utbygging av ny vannkraft.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at forvaltningen av landets vannkraftressurser fortsatt skal
være et offentlig ansvar. Dette må gjelde både forvaltningen av
vannkraftressursene, energiproduksjonen og drift av
overføringsnett.
- en kraftverkbeskatning og konsesjonslovgivning der distriktene
beholder en rettmessig del av verdiskapingen.
- at det ikke skal være skatt på salg av konsesjonskraft.
- at Staten skal ha kontroll med Statkraft SF og Statnett SF.
- at vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, også må beskyttes
mot store inngrep som f.eks. vegutbygging og
kraftoverføringslinjer. Vanlig næringsvirksomhet må kunne utøves.
- at linjenett og kraftverk moderniseres og opprustes der dette
er nødvendig for å ta ut enøk-potensiale, eller hvor slik
opprusting vil føre til høyere produksjon.
- at tariffsystemet (betalingssystemet for transport av kraft)
sikrer en mest mulig lik pris til forbruker, samtidig som det må
lønne seg å utnytte krafta nær produksjonsstedet.
Forurensning
Ren luft, ren jord og rent vann
Ren luft, ren jord og rent vann er helt grunnleggende for folks
helse og for biologiske prosesser i naturen som både folk, dyr og
planter er avhengige av.
Senterpartiet mener at den som forurenser, skal betale kostnadene
ved opprydding og forebygging av nye skader. Utslippskrav til
industri, landbruk, samferdsel, kommunale avløp og private
husholdninger må settes i forhold til miljøets egen evne til
reparasjon. Miljøavgifter og panteordninger må brukes, der dette
bidrar til fornuftig ressursbruk og mindre forurensning.
Luftforurensning påvirker vår helse og trivsel, nærmiljøet og det
globale miljøet. En av de viktigste årsakene til
luftforurensninger både lokalt og globalt er forbrenning av
fossile brensler, særlig olje og kull. Lokalt er vegtrafikk og
ovnsfyring viktige kilder til forurensning av bl.a. NOx, CO og
svevestøv fra forbrenning og asfaltstøv. Dette fører til
luftveislidelser og økt risiko for hjerteproblemer hos mennesker
og skader på bygninger og materialer. Prosessindustrien er en
annen viktig kilde til lokal luftforurensning mange steder. I
tillegg fører utslipp av SO2 og NOx til forsuring av jord og
vann. Forsuringen vasker plantenæringsstoffer ut av jorda,
samtidig som livsmiljøet endres til skade for mange dyr og
planter.
Bruk av kull, olje og gass innen transport, oppvarming og
industri fører også til utslipp av CO2. CO2 er den viktigste
klimagassen, sammen med metan og lystgass. Norske utslipp av
metan og lystgass stammer særlig fra avfallsdeponier, landbruket
og prosessindustrien. ╪kt konsentrasjon av klimagasser i
atmosfæren fryktes å føre til global temperaturøkning og
klimaendringer.
Rent vann er mangelvare i store deler av verden, og kan også
komme til å bli det i Norge. Det er nødvendig med en
holdningsendring når det gjelder måten vi bruker og forvalter
våre fersk- og grunnvannsressurser på. Det må tas et krafttak for
å hindre at enorme mengder vann går tapt eller blir forurenset på
grunn av utette vann- og avløpsledninger. En omfattende sanering
av vann- og avløpsnettet vil være ressurskrevende, men må
prioriteres høyt i perioden. Dette vil være en investering for
samfunnet, og vil også gi grunnlag for sysselsetting.
For å få bukt med vannforurensningen er det fortsatt nødvendig
med en kraftig innsats for å redusere kommunale utslipp.
Utbygging og sanering av kommunale renseanlegg må i hovedsak
dekkes av kloakkavgiftene.
Det må arbeides aktivt for å gjøre industriens
produksjonsprosesser mest mulig miljøvennlige og energieffektive.
Staten må ikke stimulere til igangsetting av ny forurensende
industrivirksomhet.
Landbruket forurenser både gjennom avrenning av næringsstoffer
til vassdrag og ved bruk av plantevernmidler. Stadig strengere
effektivitetskrav kan være til hinder for et miljøvennlig
landbruk.
Senterpartiet vil arbeide for:
- å stabilisere CO2-utslippene på 1989-nivå innen 2005, med sikte
på ytterligere reduksjon for å nå anbefalingene fra FNs
klimapanel. Dette kan skje blant annet gjennom tiltak innenfor
petroleumsvirksomheten og transport-sektoren ved bruk av
CO2-avgift, og økt satsing på energiøkonomisering og bruk av nye,
fornybare energikilder som alternativ til fossile brensler.
Forurensningen fra biltrafikk må reduseres, blant annet gjennom
økt satsing på kollektivtrafikken og særlige tiltak for å
redusere biltrafikken i byene.
- at det legges CO2-avgift på alt forbruk av fossile brensler.
Det vil være nødvendig med fleksibilitet, differensiering av
satser og overgangsordninger. For ikke å ramme vårt næringsliv
for hardt i denne sammenhengen, vil det blant annet være
nødvendig å sikre næringslivet fortsatt konkurransefortrinn ved
bruk av våre vannkraftressurser.
- å hindre langtransporterte forurensninger gjennom
internasjonalt miljøsamarbeid. Intensjonene i internasjonale
miljøavtaler må følges opp i de enkelte deltakerland.
Senterpartiet går imot kjøp og salg av utslippskvoter.
- at det stilles strenge krav til utslipp fra næringsliv,
landbruk, private husholdninger og det offentlige. Utslippene på
disse områdene må reduseres gjennom forpliktende tiltaksplaner.
Lovverket og økonomiske virkemidler må brukes aktivt.
- at næringslivet stimuleres til å utvikle ny miljøteknologi som
både gir en mer miljøvennlig industri og skaper arbeidsplasser.
- en revidering av byggeforskrifter med henblikk på bruk av
miljøvennlige byggematerialer.
- at Statens forurensningstilsyn settes i stand til å kunne følge
opp de til enhver tid gjeldende utslippskrav.
- å skjerpe overvåkingen av utsatte havområder.
- at kravene til produktivitetsvekst i landbruket ikke må stå i
strid med miljøpolitiske målsettinger. Miljøvern må være et
viktig mål i jordbruksavtalen. Redusert avrenning av
næringsstoffer må særlig prioriteres.
- at miljøavgifter på handelsgjødsel og plantevernmidler brukes
for å stimulere til mer miljøvennlig bruk.
Avfall
Det må legges til rette for avfallsminimering og mest mulig
resirkulering både i næringsliv og i husholdninger. Produsentene
må pålegges ansvaret for å ta tilbake en viss del av emballasje
og avfall, samt spesialavfall.
Kommunene må organisere et hensiktsmessig apparat for innsamling
og mottak av alle typer avfall.
Staten har et overordnet ansvar for å etablere et dekkende
behandlings- og deponeringstilbud for spesialavfall. Lagring og
destruksjon må skje desentralisert. Gjennom behandling og
deponering av spesialavfall må avfallet reduseres til et nivå som
ikke skader helse og miljø. Forurenser skal sørge for en
miljømessig forsvarlig behandling av spesialavfallet. Dette
avfallet må tas hånd om i Norge.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at kostnader ved håndtering av spesialavfall legges på
produktprisen.
- at prinsippet om nærhet til kilden legges til grunn for
behandling av avfall.
- å redusere unødig bruk av emballasje.
- at atomreaktoren i Halden legges ned.
- at metangass fra avfallsdeponier samles opp og utnyttes til
energiformål.
Det må legges bedre til rette for gjenvinning, blant annet
gjennom:
╖ stimulering til kildesortering av avfall i
husholdninger og bedrifter. Samtlige kommuner bør ha innført
kildesortering i løpet av perioden.
╖ at mottaksapparatet styrkes og legges opp slik at det tar vare
på det kildesorterte avfallet på en fornuftig måte. Det må være
et overordnet mål at behovet for transport blir holdt på et
minimum.
╖ stimulering til resirkulering gjennom panteordninger.
╖ å gi produsenter plikt til å sørge for mottak av emballasje for
resirkulering.
Bioteknologi
╖Genene, arvematerialet, er grunnlaget for videre liv på jorda.
Et genetisk mangfold er helt nødvendig for produksjon av mat og
medisiner. Når forskjellige arter dør eller nye skapes, kan det
påvirke det økologiske system på en måte som vi ikke har oversikt
over. Det er knyttet store forventninger til bruk av bioteknologi
innen human- og veterinærmedisin, landbruk, havbruk, industri og
avfallsbehandling.
For å sikre en ønsket utvikling er det nødvendig med regulering
på en rekke felter som er, eller kan bli, berørt av de nye
mulighetene bioteknologien åpner for. Norge må arbeide for
restriktive internasjonale avtaler innenfor genteknologi.
I dag foregår det forskning på celle- og genmaterialet, både i
offentlige forskningsinstitusjoner og private laboratorier.
Senterpartiet går inn for at det praktiseres et strengt lovverk,
der etiske, økologiske og sikkerhetsmessige grunnholdninger er
overordnet andre interesser.
Hensynet til mulige negative effekter på helse og miljø tilsier
strenge krav til bruk av genmodifiserte organismer i
laboratorievirksomhet.
Senterpartiet vil arbeide for:
- lovforbud mot utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet.
- at det ikke gis adgang til patent på liv, planter, dyr og
mikroorganismer. Norsk patentlovgivning må skjerpes for å ivareta
dette.
- at import og omsetning av genmanipulerte matvarer forbys.
- at det både innenfor grunnforskning og anvendt forskning gis
gode muligheter til å gjennomføre arbeid av høy internasjonal
kvalitet og til å følge med i den internasjonale utviklingen.
- at Norge bygger opp høy kompetanse innenfor risikospørsmål
knyttet til marine og arktiske økosystemer.
- at kloning ikke tilltates i dyreproduksjonen. I
planteproduksjonen bør en være restriktiv med å tillate kloning
på arter der dette ikke er en normal måte å formere seg på.
Kloning av bartreplanter for skogproduksjon må forbys.
Internasjonal rettferdighet
╖Mennesker lever i gjensidig avhengighet av hverandre. Fred,
fattigdomsbekjempelse og miljøforvaltning er et felles ansvar.
Felles problem og behov for felles løsninger øker nødvendigheten
av forpliktende internasjonalt samarbeid som bygger på
samhandling mellom selvstendige nasjoner, basert på
folkerettslige prinsipper, gjensidig forståelse og lik mulighet
til deltakelse for alle.
Alternativet til nasjonalstatenes kontroll over ressurser og
organisering av samfunnsgoder er en stadig sterkere kamp mellom
økonomiske stormakter om kontroll over naturressurser, råvarer og
markeder, og økt makt for multinasjonale selskaper. Et slikt
kappløp om økonomisk kontroll vil være en spire til konflikter og
ustabilitet, samtidig som det vil føre til en ødeleggende
vekstpolitikk.
Den viktigste globale utfordringen vi står overfor, er det faktum
at mer enn en milliard mennesker i verden lever i absolutt
fattigdom. Senterpartiet mener det fra norsk side er viktig å
arbeide for et større internasjonalt engasjement for å bekjempe
fattigdom.
Det trengs et mer aktivt internasjonalt samarbeid for å løse
militære konflikter og miljøproblemer. Dette samarbeidet må
baseres på likeverdighet mellom landene i sør og nord og ha
karakter av å være et mellomstatlig samarbeid. Det er ikke til
hinder for at den enkelte internasjonale avtale kan inneholde
regler om håndheving av forpliktelser og sanksjoner ved brudd på
den bestemte avtalen.
Senterpartiet mener at overnasjonalitet som begrep ikke gir noe
godt svar på de internasjonale utfordringene vi står overfor.
Overnasjonalitet er ingen garanti for handling. Problemer og
utfordringer har lokale utspring og kan sjelden løses gjennom mer
sentralisert styring. Folkelig deltakelse og engasjement må være
utgangspunktet for løsninger.
Miljøansvar
╖Senterpartiet vil arbeide for en bærekraftig utvikling. Med det
mener vi en utvikling som er forenlig med opprettholdelse av
livets mangfold
på jorda, og som sikrer kommende generasjoner mulighet til å få
dekket sine behov. Et stadig økende forbruk i den rike delen av
verden er ikke forenlig med dette målet og med ønsket om en mer
rettferdig fordeling av ressursene.
Internasjonal miljøpolitikk må ta sikte på å redusere forbruket i
den rike delen av verden, styrke evnen til å produsere mat basert
på lokale behov, sikre vannressurser og biologisk mangfold, og
hindre avskoging og ørkenspredning. Forbruket av fossilt brensel
må reduseres samtidig som alternative energikilder bygges ut.
Handelspolitikken må bidra til en omlegging fra ødeleggende
vekstpolitikk til en bærekraftig utvikling.
Luft- og havforurensning kjenner ingen landegrenser. I arbeidet
for et bedre miljø er det ønskelig og nødvendig med et
forpliktende internasjonalt samarbeid, både for å reparere skader
og for å forebygge nye.
Senterpartiet vil arbeide for:
- tiltak som kan redusere forbruket i den rike delen av verden.
- en utredning om hvordan forbruks- og produksjonsmønsteret i
Norge kan legges om.
- tiltak som kan avgrense veksten i energi- og ressursforbruket,
særlig i industriland.
- at hvert land setter forpliktende mål for en reduksjon i
utslippet av klimagassen CO2.
- en miljørettet bistand hvor hensynet til miljø integreres i
alle prosjekter.
- at Norge yter miljøhjelp til ╪st-Europa.
- at det gjennomføres miljøkonsekvensanalyser av prosjekter i
regi av Verdensbanken.
- at miljøhensyn integreres i regelverket for handel. Innenfor
Verdens handelsorganisasjon, WTO, må det arbeides for regler som
kan sikre mer miljøvennlige produksjonsprosesser.
- at prismekanismer tas i bruk for å oppmuntre til en mer
miljøvennlig utvikling innenfor internasjonal handel.
- en │ikke-spredningsavtale▓ for miljøfarlig avfall, som blant
annet hindrer spredning av slikt avfall til utviklingsland.
- at det gis støtte til samarbeid mellom frivillige
organisasjoner i Norge og utviklingsland når det gjelder
miljøspørsmål.
- at globale miljøtiltak, herunder klimatiltak, finansieres
utenom bistandsbudsjettet.
- internasjonale miljøstandarder og effektive kontrollordninger.
Et internasjonalt kontrollorgan må ha innsyn i de forskjellige
lands utslipp til luft og vann.
- forpliktende avtaler om informasjonsutveksling og varsling om
kjernekraftulykker og andre større miljøkatastrofer.
- at Haag-domstolen også skal kunne ta opp miljøsaker.
- at miljøvernarbeidet i FN, NATO, OSSE, Europarådet og Nordisk
Råd blir oppriorietert.
- at genressursene ikke utnyttes på bekostning av u-landene.
Globalisert økonomi
╖En globalisering av økonomien med frihandel som overordnet mål,
øker konkurransen mellom handelsblokker i den rike delen av
verden og fører til en ensidig fokusering på økonomisk
fortjeneste. En slik økonomisk utvikling gir skjev fordeling av
makt, kapitalstrømmer utenfor nasjonalstatens kontroll, rovdrift
på naturressurser, økte forskjeller og ustabilitet både i og
mellom land. Demokrati og folkelig engasjement svekkes.
Globalisering av økonomien undergraver mulighetene for en
utviklingspolitikk som baserer seg
på en kombinasjon av økonomisk vekst, rettferdig fordeling og
bedring av levekår for alle. Utviklingen understreker betydningen
av mekanismer som ivaretar behovet for fordeling og utjamning.
Norge må arbeide for at det etableres rett til styring, både
nasjonalt og internasjonalt, som kan ivareta slike hensyn. Retten
til å etablere regelverk for best mulig styring av økonomien i
eget land er avgjørende.
Ensidig fokusering på liberalisering av verdenshandelen vil
resultere i et økende antall fattige og større avstand mellom de
som har og ikke har, både innenfor og mellom nasjoner.
Senterpartiet mener at integrering i verdenshandelen i seg selv
ikke bidrar til en mer rettferdig fordeling mellom land eller
mellom befolkningsgrupper. Tvert imot vil en liberalisert handel
lett bidra til å sementere urettferdighet ved at noen få
internasjonale konsern tar kontroll over markedene og benytter
sin markedsposisjon til å skaffe seg urettmessige fortjenester.
Senterpartiet ønsker en internasjonal handel som
er mer miljøvennlig og rettferdig enn dagens frihandel. Det
betinger at hvert enkelt land får råderett over egne
naturressurser og selv kan bestemme hvordan det vil sikre
sysselsetting og velferd. Det enkelte land må ha rett til å
produsere mat til egen befolkning og mulighet til å kontrollere
de multinasjonale selskapenes virksomhet gjennom lovgivning som
begrenser deres rolle. Det enkelte land må også selv kunne
bestemme beskyttelsesnivå på helse- og miljøområdet.
Senterpartiet mener WTO må omdannes til en internasjonal
mellomstatlig organisasjon for en mer miljøvennlig og rettferdig
handel. Det må etableres kjøreregler for handel som tar hensyn
til miljø, til de fattigste landenes deltakelse i verdenshandelen
og til ønsket om bedre fordeling både internasjonalt og innen det
enkelte land.
Senterpartiet avviser forestillingen om at økonomisk vekst uten
videre fører til en bedring av sosiale og faglige rettigheter og
avvikling av barnearbeid. ┼ sikre sosiale rettigheter i vår egen
del av verden har alltid vært resultat av en kamp hvor
markedskreftene er blitt utfordret. Denne erkjennelsen må stå
sentralt i kampen mot barnearbeid og i forhold til land hvor det
er behov for å sikre grunnleggende sosiale behov. Et
internasjonalt regelverk for handel må oppmuntre til å sikre
slike fundamentale rettigheter.
Senterpartiet mener det er behov for å begrense de flernasjonale
selskapenes makt. Hvert land må ha rett til å beskytte lokalt
næringsliv gjennom blant annet konsesjonslovgivning, særlig i en
oppbyggingsfase i økonomien. Gjennom WTO må det utarbeides regler
som sikrer hvert enkelt land avkastning av egne naturressurser,
og som kan sikre økt kontroll og et sterkere innsyn i
flernasjonale selskapers virksomhet.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at det blir gjennomført en ny forhandlingsrunde i WTO der målet
er å slå fast retten til å praktisere høye miljøstandarder,
retten til å nekte import av miljøskadelige varer, og å sikre at
hensyn til matvaresikkerhet og distriktsutvikling går foran
hensynet til fri konkurranse.
- at WTO må anerkjenne hvert lands rett til å ha konsesjonslover
som sikrer lokal industri fortrinnsrett, særlig i en
oppbyggingsfase av økonomien.
- en internasjonal investeringsavtale som sikrer det enkelte land
kontroll over egne naturressurser og stimulerer til lokalt og
nasjonalt eierskap i næringsliv.
- at WTO fjerner reglene om patentering på liv.
- at internasjonale avtaler gir utviklingsland mulighet til
kontroll over egne genressurser.
- at FNs konferanse om handel og utvikling, UNCTAD, sin rolle som
handelsforum styrkes. UNCTAD må i sterkere grad arbeide for å
hindre en marginalisering av de fattigste landene.
- at internasjonale institusjoner og utviklingsbanker ikke kan
sette krav om eksportretting av handel som et vilkår for lån
eller annen bistand.
- at regionale handelsløsninger oppmuntres i sterkere grad fra
WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet sin side, og
gjennom bistandspolitikk.
- at det innenfor WTO arbeides for ordninger som kan bedre
situasjonen for råvareeksporterende land. De
beskyttelsesklausuler utviklingslandene i dag har, må forlenges.
- at mer av den maten Norge importerer, blir importert fra
utviklingsland, samtidig som det tas hensyn til dekning av
landenes eget matvarebehov.
- at Norge arbeider for å fjerne eksportsubisidier som et
konkurranseelement fra i-land overfor landene i sør.
Norsk sør-politikk og bistand
╖Norsk sør-politikk utgjør en helhet hvor bistand,
handelspolitikk og gjeldspolitikk må
sees i sammenheng. Vår egen bistandspolitikk
må knyttes til arbeidet for å skape mer rettferdige rammevilkår
for landene i sør. Norge må arbeide for gjeldssanering, en mer
rettferdig handel og omlegging av Verdensbankens
strukturtilpasningspolitikk.
Målet for norsk sør-politikk er å bidra til at de mest
grunnleggende rettigheter blir sikret, samtidig som det skapes
nye muligheter for varig bedring av levekår og livskvalitet.
Senterpartiet mener det er viktig å styrke
fattigdomsorienteringen i norsk bistandspolitikk og vil arbeide
for dette. Bistand må handle om å sikre rettigheter for de
svakeste. En stor andel av bistanden må konsentreres om å dekke
grunnbehov som helse og utdanning. Det er også viktig at bistand
rettes inn mot kvinner og kvinnerettede prosjekter. En sterkere
satsing på disse områdene vil være avgjørende for andre sider av
utviklingspolitikken. Senterpartiet vil prioritere grunnutdanning
høyere i norsk bistand, blant annet som alternativ til, og som
forebyggende tiltak mot barnearbeid. Bistand skal i hovedsak være
langsiktig og ubundet. All bistand skal være tuftet på lokale
forutsetninger når det gjelder politikk, økonomi og kultur.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at minst 1 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt, BNI, skal
gå til bistand.
- at minst 80 prosent av norsk bistand skal gå til
lavinntektsland og 60 prosent til de minst utviklede landene.
- at den multilaterale bistanden trappes opp slik at den i løpet
av neste periode utgjør minst en tredjedel av norsk bistand.
- at en tredjedel av bistanden skal gå til helse og utdanning.
- at midlene til opplysningsarbeid om bistand trappes opp til 1,5
prosent av bistandsbudsjettet.
- at barns rolle og behov vurderes i all bistand. Dette
spørsmålet må inkluderes i vår dialog med samarbeidsland og i
forhold til multilaterale organ. Det bør gjennomgås hvordan
internasjonal og tosidig bistand kan brukes til å oppfylle målene
i FNs barnekonvensjon.
- en sterkere satsing på småskala næringsvirksomhet som gir
mulighet til utvikling på lokale premisser og som sikrer
sysselsetting for brede grupper.
- ordninger som kan sikre kreditt til småbedrifter og
enkeltpersoner, etter modell av Grameen bank. Slike ordninger må
særlig siktes inn på uformell sektor og små entreprenører som
ikke er kredittverdige i vanlig forstand.
- tiltak som bidrar til å sikre matproduksjon og
matvaresikkerhet. Utvikling av primærnæringer og
omsetningssamvirke, distribusjon og foredlingsvirksomhet vil være
viktig.
- tiltak som kan sikre en mer robust og bedre fungerende
offentlig sektor.
- tiltak som kan bidra til et sterkere og mer variert
organisasjonsliv.
- at næringslivsordningene på bistandsbudsjettet skal brukes til
de fattigste landene og åpnes for næringslivet i sør.
- intensivert innsats innenfor Organisasjonen for økonomisk
samarbeid og utvikling, OECD, for å fjerne bruken av blandede
kreditter.
- at overgangen mellom nødhjelp og langsiktig hjelp blir bedre.
Nødhjelp må i størst mulig grad innrettes slik at den får en
positiv virkning utover nødhjelpsfasen.
- at det gis bidrag til oppbygging av demokratiske institusjoner,
valgprosesser, forfatningsarbeid, mulighet til å praktisere det
frie ord og organisasjonsutvikling.
- at de frivillige organisasjonene fortsatt skal ha en sentral
plass i norsk bistand.
Gjeldskrisen
╖Mange av de fattigste landene har så stor gjeld at gjeldskrisen
i realiteten er en utviklingskrise, der gjeldsbetjening legger
beslag på ressurser som ellers kunne gått til helse, utdanning og
næringsutvikling. Senterpartiet mener det er avgjørende
for andre sider ved utviklingspolitikken, at gjeldsbyrden for de
fattigste landene reduseres. Det er nødvendig med et
handlingsprogram som gjør det mulig å se multilateral gjeld,
kommersiell gjeld og bilateral gjeld i sammenheng.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at mer gjeld slettes gjennom multilaterale ordninger. Dette må
også inkludere gjeld til Verdensbanken og Det internasjonale
pengefondet, IMF.
- at Norge i løpet av ti år sletter sine bilaterale fordringer
til utviklingsland.
- at det innenfor Parisklubben kan gis gjeldslette på inntil 90
prosent. I enkelttilfelle bør det også kunne gis 100 prosent
gjeldslette. Parisklubbens målsettinger må koordineres bedre med
FNs arbeid med gjeldsproblematikk.
- at Norge arbeider for muligheten til bytteoperasjoner på
restgjeld, ved at gjeld ettergis mot at debitorlandet påtar seg
finansiering av bestemte oppgaver f.eks. innenfor miljø eller
sosial sektor.
- at rentepolitikken overfor de hardest rammede landene
gjennomgås, og at den såkalte cut-off-datoen for gjeld skyves
fram.
- at det gis støtte til oppkjøp av kommersiell gjeld.
- at gjeldslette i Verdensbankens regi ikke forutsetter kutt i
offentlige budsjett eller inngåelse av avtale om
strukturtilpasning.
FN, Verdensbanken og IMF
╖Det er et stort behov for den type globalt forum med likeverdig
representasjon av alle land som FN representerer. Samtidig er FN
inne i en ressurskrise som vanskeliggjør organisasjonens mulighet
til å spille en rolle i viktige globale spørsmål.
Senterpartiet mener det er nødvendig med reformer i FN-systemet
for å gjøre organisasjonen mer slagkraftig og bedre i stand til å
løse felles problemer. Skal dette bli mulig, må FN også gis et
mer solid økonomisk fundament. Senterpartiet vil at Norge skal
arbeide for en avgift på internasjonale valutatransaksjoner hvor
inntektene overføres til FN. Dette vil gi FN økte ressurser og
tryggere økonomiske rammer å forholde seg til. Samtidig må
organisasjonen gjøres mer effektiv og mindre byråkratisk.
FNs fredsskapende arbeid må videreutvikles. Videre nedrustning og
avspenning må baseres på forpliktende internasjonale avtaler
under FN-kontroll. Gjennom FN må det forhandles fram
en traktat som forbyr bruk av atomvåpen og som inneholder
bestemmelser om gradvis fjerning av alle atomvåpen. Det må
stilles krav om at alle atommaktene, samt land som kan utvikle
atomvåpen, slutter seg til en fullstendig prøvestansavtale.
Militære fredsbevarende operasjoner skal bare kunne skje i regi
av FN. Senterpartiet ønsker endringer i Sikkerhetsrådet som kan
bidra til et bredere og representativt råd. FN bør ha en ledende
rolle i utviklingsfremmende arbeid, og FNs råd for økonomiske og
sosiale spørsmål, ECOSOC, sin rolle som et økonomisk
sikkerhetsråd må utvikles. FN må få en overordnet rolle i forhold
til andre internasjonale organisasjoner.
Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, IMF, preger i
sterk grad både politikk og prioriteringer i landene i sør.
Avtaler om strukturtilpasningsprogram som fattige land har
inngått med disse organisasjonene, har vært ensidig basert på
markedsøkonomisk tenkning og har ført til at sosiale behov er
neglisjert og situasjonen vanskeliggjort for de fattigste
gruppene i mange av landene.
Senterpartiet mener at Verdensbanken og IMF har påtatt seg for
mange roller og styrt den politiske utviklingen i det enkelte
land for sterkt. Disse organisasjonenes rolle må derfor begrenses
og arbeidet må legges om.
Senterpartiet mener Norge i Verdensbanken bør argumentere for en
utviklingsmodell som tar utgangspunkt i det enkelte lands ønsker
og behov. Ut i fra egne erfaringer bør Norge vise til muligheten
for en aktiv offentlig sektor og en sterk fordelingspolitikk
innebygd i det økonomisk-politiske systemet. Norge bør også kunne
vise til betydningen av å beskytte eierskap og industrielle
interesser i en oppbyggingsfase av økonomien.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at Verdensbanken legges om slik at hovedoppgaven begrenses til
å gi rimelige lån til de fattigste landene. Råd om bistand og om
sosial og økonomisk utvikling og koordinering på internasjonalt
nivå skal ivaretas av FN.
- at IMFs rolle legges om slik at hovedoppgaven blir å gi råd og
veiledning om muligheten for en mer miljøvennlig økonomisk
utvikling.
- at det internasjonalt arbeides for en avgift på
valutatransaksjoner, og at inntektene fra en slik avgift
overføres til FNs arbeid.
- at FN gis en ledende rolle i utviklingsarbeid. Verdensbanken,
IMF og WTO må gjøres ansvarlig overfor FN, og virksomheten må
underlegges FN-kontroll. Verdensbankens virksomhet på landnivå må
samordnes med FNs utviklingsprogram, UNDP.
- at FN gis mulighet til å legge avgift på all våpenproduksjon og
handel med våpen.
- at produksjon og handel med kjernefysiske våpen kriminaliseres.
- et internasjonalt totalforbud mot omsetning og bruk av
landminer.
- at det opprettes en fast krigsforbryterdomstol i FN-regi.
- at Norge arbeider for endringer i Sikkerhetsrådets
sammensetning slik at representasjon
fra landene i sør blir styrket.
- at det ikke lenger stilles krav om avtale med IMF for å få lån
i Verdensbanken.
- at andre utviklingsbankers virksomhet blir mer
fattigdomsorientert. Dette gjelder særlig Nordisk Utviklingsfond.
Menneskerettigheter
╖Krav om respekt for menneskerettighetene må legges til grunn i
alt internasjonalt samarbeid. Norge må gjennom FN og andre
internasjonale organ, og i kontakter med enkeltland, fremme
menneskerettighetsspørsmål.
FNs menneskerettighetskonvensjoner utgjør et felles minste
grunnlag for velferd og utvikling. De avspeiler den gjensidighet
som må være til stede mellom økonomiske og sosiale rettigheter og
sivile og politiske rettigheter. Dette må legges til grunn i
norsk bistandspolitikk. Menneskerettigheter og demokrati hører
sammen. Mangfold og deltakelse vil forebygge maktmisbruk og
ensretting.
FNs barnekonvensjon er et viktig grunnlag for å ivareta barns
rettigheter. Senterpartiet vil arbeide for at barns rettigheter
styrkes ved at konvensjonen i større grad innarbeides i norsk
lovgivning. Det er behov for et mer offensivt internasjonalt
samarbeid for å bekjempe sexindustri, særlig barnesex-turisme og
barneporno.
Senterpartiet mener det i takt med internasjonalisering av
næringslivet er behov for en bred debatt om forholdet mellom
handel og menneskerettigheter. Investeringer og økt handel i land
hvor det er omfattende brudd på menneskerettigheter, kan bidra
til konflikt i forhold til ønsket om å ta opp
menneskerettighetsspørsmål. Bistandsmidler og andre offentlige
midler må ikke brukes til å fremme investeringer i slike land.
Det påligger statlig eid virksomhet et særlig ansvar for å vise
varsomhet i forhold til investeringer i land hvor grunnleggende
menneskerettigheter brytes. Norske myndigheter har et ansvar for
å gi næringslivet råd om forholdet mellom handel og
menneskerettigheter og om nødvendig advare mot at norske
bedrifter foretar investeringer i enkeltland.
Senterpartiet vil arbeide for at det skal settes krav om at de
grunnleggende menneskerettighetene blir respektert i Norge og i
land Norge handler med.
Sikkerhetspolitikk
╖Norsk sikkerhetspolitikk skal både forebygge krig i vårt område
og bidra til fred og samarbeid internasjonalt. Vi må trygge vår
suverenitet og handlefrihet. Gjennom internasjonalt samarbeid må
vi bidra til å forebygge konflikter i andre deler av verden.
Behovet for militære styrker er redusert, og de
sikkerhetspolitiske behovene og oppgavene er endret. I dag
framstår faren for bruk og spredning av atomvåpen, de økologiske
problemene og verdens fattigdomsproblem som en viktig del av de
globale sikkerhetspolitiske utfordringene.
Gjennom endringene i sikkerhetspolitikken i Europa er også Norges
sikkerhetspolitiske situasjon endret. Nye konflikter og
motsetninger av regional karakter har kommet til overflaten og
berører også vår egen verdensdel sterkt. Norge ligger i et område
som fortsatt vil være militærstrategisk viktig. Vår
sikkerhetspolitikk vil fortsatt være knyttet til vårt naboskap
med Russland og til å redusere og fjerne atomtrusselen i norske
nærområder.
Det er et mål å utvide NATO østover som ledd i et nytt
sikkerhetssystem for Europa. En slik utvidelse må ikke skje på en
måte som deler Europa i to. Senterpartiet går i mot en forsert
utvidelse som kan skape økt spenning. På kort sikt bør
samarbeidet med de østeuropeiske land skje gjennom Partnerskap
for fred. Russland må trekkes med i samarbeidet, slik at ikke en
framtidig utvidelse skaper nye konfrontasjoner.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, har
vært et viktig forum for tillits- og sikkerhetsskapende tiltak
mellom øst og vest og for konvensjonell nedrustning. OSSEs rolle
i overvåkning av demokratiske prosesser er viktig og må utvikles
videre.
Senterpartiet vil arbeide for:
- at Norge skal fortsette å spille en viktig rolle i FNs
fredsoperasjoner. Innsatsen bør konsentreres om et begrenset
antall konfliktområder.
Så lenge situasjonen i Midt-╪sten er ustabil,
bør NORBAT i Libanon ikke trekkes ut. Det nordiske samarbeidet om
fredsoperasjoner i
FN-regi bør videreutvikles.
- at det etableres en nordisk │utrykningsstyrke▓ som raskt kan
settes inn i fredsoperasjoner i aktuelle konfliktområder.
Rekrutteringen av norske befal og menige til FNs fredsoperasjoner
må skje på frivillig basis.
- at Norge står fast på prinsippet om at NATO og Vestunionen ikke
skal operere │out of area▓.
- at OSSE kan spille en sentral rolle i europeisk samarbeid som
et redskap for å inkludere landene i ╪st- og Sentral- Europa i et
forpliktende samarbeid. OSSE bør også trekkes aktivt inn i
arbeidet for å utvikle en mer forpliktende
all-europeisk sikkerhetsordning.
- at OSSE styrkes politisk og økonomisk som en viktig aktør i
tillitsskapende arbeid og demokratibygging i Europa. Det er
nødvendig med økt informasjon om OSSEs virksomhet.
- at Norge knytter nære kontakter med de land som er medlemmer i
Vestunionen, VEU. Dette hensyn ivaretas gjennom en
assosieringsavtale.
- at det blir en klarere rollefordeling mellom NATO og VEU.
Dersom VEU skal opprettholdes, bør organisasjonen konsentrere
oppmerksomheten til fredsoperasjoner og humanitære operasjoner.
NATO bør i sterkere grad framstå som hovedelementet i
NATO-landenes forsvarspolitiske samarbeid.
Norge og Europa
╖Senterpartiet ønsker at Norge skal ha et åpent og nært samarbeid
med landene i Europa. Resultatet av folkeavstemningen om EU må
respekteres. Det må derfor ikke sendes noen ny søknad om
medlemskap i EU. Senterpartiet vil motarbeide en utvikling der
respekten for folkeavstemningsresultatet undergraves gjennom at
Norge ukritisk tilpasser seg EUs politikk på område etter område.
Senterpartiet vil fremme et europeisk samarbeid som kan bidra til
et åpent Europa, hvor folks levekår settes i sentrum. De
viktigste utfordringene Europa står overfor i årene framover, er
å hindre økte forskjeller mellom øst og vest og mellom grupper i
befolkningen. ┼ bekjempe arbeidsløshet og økte sosiale
forskjeller, må være en hovedoppgave i det europeiske
samarbeidet.
Realiseringen av EUs unionsplaner vil innebære en felles mynt og
sentralbank, og felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig
åpnes det for at nye områder kan underlegges EU-organene.
Unionsplanene innebærer en sterk sentralisering av makt innad i
unionen.
EUs fundament er økonomisk vekst gjennom økt forbruk.
Stordriftsfordeler av et fritt marked med fri flyt av varer,
tjenester, kapital og arbeidskraft, skal øke konkurranseevnen
overfor andre handelsblokker. Unionen bidrar dermed til å
forsterke en utvikling som har skapt store miljøproblem. Det
store antallet arbeidsledige, og det økende antallet fattige i
EU, viser markedskreftenes manglende evne til å ivareta
fordelingshensyn. Konkurransen mellom handelsblokker er i dag en
sterk drivkraft i verdensøkonomien, og øker kløften mellom rike
og fattige land.
Senterpartiet ønsker en europeisk utvikling hvor innbyggerne blir
hørt og kan ha innflytelse over utviklingen. Det skjer best ved
desentralisering av makt. Samtidig er det nødvendig med et
europeisk samarbeid hvor hensynet til miljø, arbeid og utjamning
blir tatt alvorlig. Det krever en annen kurs enn den
markedsøkonomiske tenkningen som er nedfelt i
Maastricht-traktaten. Senterpartiet vil arbeide for et
all-europeisk samarbeid mellom selvstendige nasjoner. Et felles
og åpent Europa kan best bygges uten den unionsdannelsen som EU
innebærer.
Det er en stor utfordring å arbeide for at vi unngår et Europa
som preges av store levekårsforskjeller mellom øst og vest. I
samarbeidet med landene i øst-Europa, må det legges vekt på å
dekke grunnbehov som rent miljø, sysselsetting, sosial trygghet
og deltakelse i utformingen av samfunnet. Et EU-medlemskap vil
for mange av de øst-europeiske landene innebære en smertefull
økonomisk omstilling som kan bidra til nye problemer, og i verste
fall ny sosial uro.
I samarbeidet med de øst- og sentral-europeiske landene, må Norge
fortsatt legge vekt på å bidra til utvikling av områder som
kunnskap, teknologi og demokratibygging. Miljøsamarbeidet må
styrkes. Senterpartiet ser det som viktig å bygge videre ut
samarbeidet mellom organisasjoner, politiske partier,
fagbevegelse, småbedrifter og yrkeskollegaer.
Samarbeidet øst-vest må legge sterkere vekt på bedring av levekår
og å bekjempe arbeidsløshet. Ulike former for økonomisk utvikling
må aksepteres, slik at det ikke legges opp til en markedsøkonomi
og liberalisering av økonomien som øker de sosiale problemene og
skaper ny arbeidsløshet. Norge bør vise til de gode erfaringene
man har med en blandings-økonomisk modell hvor det både gis rom
for privat initiativ og omfattende fellesskapsløsninger.
Schengen-avtalen
Senterpartiet går imot norsk medlemskap i Schengen-samarbeidet
fordi dette vil innebære at Norge blir en del av felles EU-regler
for kriminalpolitikk, registrering av personer, og visumpolitikk.
Senterpartiet ser det som fullt mulig å opprettholde den nordiske
passunionen uten medlemskap i Schengen.
Medlemskap i Schengen innebærer at grensekontrollen mellom Norge
og Schengen-landene bygges ned, samtidig som grensene mot land
utenfor EU bygges opp. Et slikt medlemskap vil frata oss
handlefrihet både når det gjelder kriminalitetsbekjempelse og
asyl- og visumpolitikk. Schengen-medlemskap vil bety økte
muligheter for kontroll, registrering og overvåking av
enkeltmennesker, samtidig som mulighetene for innsyn i det
arbeidet som skjer innen Schengen-organene, er svært begrenset.
Senterpartiet mener Norge må stå fritt til å føre en selvstendig
asyl- og visumpolitikk, blant annet med gjeninnføring av
visumfrihet for våre hovedsamarbeidsland i Afrika. Som ledd i
bekjempelse av kriminalitet og narkotikaomsetning, må
grensekontrollen opprettholdes både for varer og personer.
Internasjonalt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse bør skje
gjennom Interpol.
E╪S
Senterpartiet mener at den E╪S-avtalen som Stortinget har
vedtatt, bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske
handlefrihet og vår råderett over viktige naturressurser. Vi vil
gå
imot at EU-direktiver som etter vår mening skader norske
interesser, blir gjort til en del av norsk rett. Senterpartiet
vil arbeide for at det blir skapt flertall for at E╪S-avtalen
blir sagt opp i henhold til avtalens artikkel 127.
Norge må basere sitt samarbeid med EU på folkerettslige
prinsipper. En handelsavtale med supplerende samarbeidsavtaler,
bør legges til grunn for Norges forhold til EU. En slik avtale
vil sikre de aller fleste industrivarer tollfri adgang til
EU-markedet. Et utvidet samarbeid innen f.eks. miljøvern,
utdanning og forskning, vil sikres gjennom supplerende
samarbeidsavtaler. Norge deltar dessuten i alle de europeiske
standardiseringsorganisasjonene. Senterpartiet mener at en
videreføring og utvikling av denne samarbeidsformen, gir oss
handlingsrom for en alternativ politikk.
Norden
Norge og de andre nordiske landene har gode tradisjoner å ta vare
på når det gjelder samarbeid om felles løsninger. De nordiske
landene har dessuten hatt et fellesskap i utformingen av en
økonomisk modell hvor hensynet til fordeling, sosial sikkerhet og
sysselsetting har stått sterkt. I mange tilfeller har de nordiske
land framstått som konstruktive brobyggere mellom rike og fattige
land i internasjonale interesskonflikter.
Senterpartiet mener det i årene framover vil være god bruk for en
slik rolle i internasjonalt samarbeid, og mener de nordiske
landene bør samarbeide i utenrikspolitisk sammenheng for å bidra
til dette. Det vil være viktig å fremme en økologisk bærekraftig
utvikling i egne land, samt å skape økt bevissthet om miljø,
fordeling og internasjonal solidaritet.
De nordiske land har et fellesskap i historie, kultur og språk
som det er viktig å ta vare på. Kunnskaper om hverandre og
personlig kontakt mellom folk i de nordiske landene, er vesentlig
for å bevare en nordisk identitet. Den folkelige kontakten og
samarbeidet mellom ulike grupper i de nordiske land har vært og
er sterk. Denne samhørigheten må danne grunnlaget for samarbeidet
videre. Støtte til kulturtiltak, litteratur, teater, film og
ungdomstiltak, er viktige elementer i dette. Det samme gjelder
støtte til frivillige lag og organisasjoner.
Senterpartiet mener det formaliserte nordiske samarbeidet gjennom
Nordisk Råd bør bli mer orientert mot å oppmuntre og å utvikle
det folkelig baserte samarbeidet og kontakten mellom mennesker i
Norden. I tillegg har Nordisk Råd et viktig ansvar for kontakt og
samarbeid med Nordens nærområder, særlig de baltiske statene.
Nordområdene
╖Norge har spesielle interesser av et godt samarbeid med de ulike
interessegruppene i nord-områdene. USA, Canada og Russland har,
sammen med Island, Grønland og Norge, både sikkerhetspolitiske og
ressursøkonomiske interesser i området.
Atomavfall og manglende sikkerhet ved atomkraftverkene på Kola,
er en av våre verste miljøtrusler. En atomulykke på Kola vil
særlig ramme våre tre nordligste fylker. Norge må delta aktivt i
arbeidet med å øke atomsikkerheten, sikre en forsvarlig
behandling av atomavfall og redusere industriutslippene på Kola.
En må styrke kunnskapen og skape forståelse for miljøproblemene
og skadevirkningene på Kola. Dette kan blant annet gjøres gjennom
ungdomsutveksling mellom Norge og Russland og større vekt på
undervisning i miljølære i den norske og russiske skolen. Norge
må for øvrig stille krav om at de russiske myndighetene tar tak i
miljøproblemene, samtidig som Norge må bidra økonomisk og på
annen måte.
Et bredt samarbeid mellom landene i Barentsregionen gir store
muligheter. Kompetanseoppbygging, miljø, ressursforvaltning,
økonomi, samhandel, omstilling fra militær til sivil industri,
infrastruktur og kultur er aktuelle områder å samarbeide om.
Tverrfaglighet må vektlegges. Senterpartiet mener at planene om
en handelsrute over Nordkalotten vil kunne få stor betydning for
næringslivet i Troms og Finnmark.
Senterpartiet mener det er uforsvarlig og unødvendig å lete etter
olje og gass i Barentshavet. Norge bør heller samarbeide nærmere
med Russland om en langsiktig forvaltning av naturressurser. Det
er særlig viktig at landene kan beholde råderetten over de rike
forekomstene av fisk, mineraler, olje og gass i området. Både
Norge og Russland har derfor en felles interesse i et nærmere
samarbeid på disse områdene, som to av de viktigste leverandører
av naturressurser til det europeiske kontinent. Et nærmere
samarbeid vil være et positivt bidrag til lavspenning i
nord-områdene.
Senterpartiet vil arbeide for:
- forbedring av jernbane- og vegforbindelsen østover, gjennom et
nordisk-russisk samarbeid.
- økt samkvem mellom menneskene i nordområdene, gjennom
kulturutveksling og
bedre språkopplæring. Dette vil kunne virke fredsskapende og
stabiliserende.
- at Norge skal delta aktivt i arbeidet med å øke
atomsikkerheten, sikre en forsvarlig behandling av atomavfall og
redusere industriutslipp på Kola.
- at Norge skal drive aktivt forskningsarbeid i nordområdene.
Spesielt vil det være viktig å ta vare på den gode ekspertisen
når det gjelder ressurssituasjonen i havet, og finne fram til
fangstreguleringsordninger mellom de ulike nasjonene, som sikrer
en stabil og god tilvekst av fisk i havet.
- at Norge søker tettere samarbeid med de
vest-nordiske landene.
Svalbard
╖Norge er gitt suverenitet over Svalbard og må føre en politikk
som understreker våre interesser, og som oppfattes av de andre
signaturmaktene som utøvelse av suverenitet. Det er derfor viktig
at Norge opprettholder bosetting og næringsvirksomhet på
Svalbard, og at det føres kontroll med øygruppen gjennom
regelmessig inspeksjon. Gjennom næringsplanen for Svalbard må det
legges til rette for økt virksomhet på øygruppen.
╪ygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. ╪kt virksomhet på
Svalbard forutsetter derfor at miljømessige hensyn tillegges stor
vekt. Utbyggingen av turistnæringen på Svalbard må holdes
innenfor rammer som ikke er til skade for egenart og naturmiljø.
Den økende virksomheten på, og interessen for Svalbard,
nødvendiggjør en sterkere styring. Kravet om full etterlevelse av
norsk lov opprettholdes. Norsk jurisdiksjon må håndheves.