1. Motmakt mot markedsmakt
2. Demokrati, makt og styring
3. Miljøpolitikk
4. Kunnskapssamfunnet
5. Arbeid og næring
6. Rettferdig fordeling og velferd
7. Norge - et flerkulturelt samfunn
8. Internasjonal solidaritet
1. Motmakt mot markedsmakt
---------------------------------------------------------------------------
Den store politiske utfordringen nå er å skape motmakt mot en stadig
sterkere markedsøkonomi.
Den enkeltes liv og hverdag påvirkes av en pågående og aggressiv
markedsøkonomi. Den utgjør en trussel mot våre interesser som forbrukere,
som arbeidstakere, som utdannningssøkenede, omsorgstrengende - og ikke
minst mot miljøet. Og den innskrenker den enkeltes livsutfoldelse og
handlefrihet. Opp mot denne utviklingen setter SV en politikk som utvider
den enkeltes innflytelse over eget liv og over samfunnsutviklingen. ╪kt
handlingsrom og større mulighet for mangfold i valg av livsløp vil gi et
rikere samfunn for oss alle.
Noen eksempler på områder der folks rettigheter og handlefrihet må utvides;
Retten til å velge miljøvennlige løsninger i hverdagen
for eksempel i transport. For at folk skal kunne velge å la bilen stå, må
det finnes godt utbygd kollektivtilbud. Flere sykkel- og gangstier ville
spare mange kjøreturer til skole og fritidsaktiviter.
Retten til å handle mat som ikke er helseskadelig
Som forbrukere må vi slippe å bli tilbudt helsefarlig mat i butikkene, og
vi må ha rett til å vite hvor og hvordan varer er produsert.
Retten til arbeid
┼ holde folk som ønsker arbeid utestengt fra arbeidslivet er en ugjerning
,både mot den enkelte som rammes, men også for det samfunnsfellesskapet som
har flere oppgaver å løse. Vi kan lage et arbeidsmarked med plass til alle
dersom vi både fordeler arbeidet annerledes gjennom
arbeidstidsforkortelser, og går løs på uløste oppgaver i samfunnet.
Retten til etter- og viderutdanning
må lovfestes, og være 10% av arbeidstida. Det skal være en individuell
rett, og den enkelte skal ha medinnflytelse på innhold og utforming.
Retten til økt medbestemmelse over arbeidstida
Forslaget om kortere arbeidstid - til 30 timers uke, bør gjennomføres slik
at reduksjonen kan tilpasses arbeidstakernes behov. Noen har mest behov for
kortere daglig arbeidstid, andre kortere uke, og noen vil ha mest nytte av
å samle fritida i større bolker. For at fleksibiliteten ikke bare skal være
på arbeidsgivers premisser må ordningen knyttes til kollektive avtaler.
Alle arbeidstidsforkortelser må utformes slik at de gir plass til flere på
arbeidsmarkedet.
Retten til å "velge feil"
Hvis retten til 3-årig videregående oppæring for alle skal bli reell må det
gis rom for at 15-åringer kan trenge modningsår, eller kan velge om igjen
etter ett år.
Retten til å starte voksenlivet uten trehundretusen kroner i gjeld
Det trengs en kraftig forbedring av studiefinansieringa, og vi forslår at
stipendandelen økes til 40 % og at studielånsrenta skal ligge under
markedsrenta.
Frihet fra fattigdom
Fattigdom hindrer livsutfoldelse og deltakelse på mange områder. Det er
uakseptabelt at et så rikt land skal holde en gruppe utestengt fra den
alminnelige velstandsutviklingen. Derfor forventer vi at det skal bli
flertall for en nasjonal handlingsplan mot fattigdom.
Retten til gode omsorgstjenester
Vi foreslår at mennesker som trenger grunnleggende omsorgstjenester, f.eks.
funksjonshemmede og eldre, skal sikres noen nasjonalt fastsatte
minimumsrettigheter. Den omsorgstrengende må gis rett til å bestemme
hvordan disse skal ytes - f.eks bestemme når en sjøl vil stå opp, spise,
legge seg, osv.
Retten til religionsfrihet
Innføringen av det nye kristendomsfaget oppleves som et overgrep av
religiøse minoiteter ikke kristne. Vi skal ha omkamp om denne saken.
Retten til å velge bosted
Livskraftige lokalsamfunn i hele landet forutsetter at det finnes arbeid,
utdanning, gode kommunikasjoner, velferdsordningar osv. Det krever at
distriktspolitiske hensyn tas på alle områder, ikke bare som reparasjoner i
etterkant av andre prioriteringer. I tillegg til en forsvarlig
ressursforvaltning og utvikling av eksisterende næringer må ny teknologi
brukes til desentralisering av oppgaver og arbeidsplasser, f.eks. i
statforvaltningen.
Internasjonal solidaritet
Mange av de utfordringene vi står overfor i verdenssamfunnet er de samme
som vi står overfor i vårt eget samfunn: Kampen mot fattigdom og
miljøødeleggelser, og for folkelig styring og medbestemmelse. Norge har råd
til å gå foran i kampen mot globale miljøødeleggelser, for
gjeldsletteordninger, og i kampen for menneskrettigheter. Vi må ta vår del
av ansvaret for de internasjonale oppgavene, også når det koster noe -
f.eks. at norske gasskraftverk ikke skal bygges, eller
næringslivsetableringer utsettes.
Motmakt
Hvis folks handlefrihet skal økes og mangfold i valg av livsløp bli mer enn
fromme ønsker forutsetter det at vi innskrenker den økonomiske friheten for
den økonomiske eliten, gjennom offentlige tiltak, større makt til
fagbevegelse og styrking av forbrukerne. En sterk felles sektor, både
offentlig og i form av samvirkemodeller, er den beste garantien for at økt
handlefrihet for den enkelte ikke forbeholdes dem som kan betale. Derfor
vil vi også gå i mot at oppgaver som i dag er offentlige skal overføres til
et marked der fortjeneste er målet, og der fellesinteressene blir skjøvet
til side.
2. Demokrati, makt og styring
- Felles løsninger - like rettigheter
---------------------------------------------------------------------------
SV mener at samfunn og økonomi skal ha tre innslag: En sterk offentlig
sektor, et marked med både offentlige og private aktører og en sektor bygd
på samvirke. En sterk offentlig sektor skal styre markedet og samspille med
samvirket.
---------------------------------------------------------------------------
2.1 Styring og regulering av markedet
En politikk for solidaritet nasjonalt og internasjonalt, for arbeid til
alle, for en bærekraftig utvikling og for økt demokrati krever styring over
økonomien og vilje til å endre på den vei utviklingen nå går. En økonomi
der innholdet i veksten er likegyldig fordi målet er høyest mulig profitt
på kort sikt, er ikke bærekraftig og kan heller ikke sikre en rettferdig
fordeling av goder og byrder.
I vårt samfunn er eiendomsretten over kapital og naturressurser den
viktigste forutsetning for makt og dominans over vårt felles miljø og
enkeltmenneskenes levekår. Hovedutfordringen er hvordan og etter hvilke mål
kapital skal styres og eiendom fordeles. Dersom premissene for en global
handel skal legges av dem som i dag har makt over kapital og eiendom, betyr
det økt frihet og makt for kapitalinteressene. Dersom kapital uhindret og
på sekunder kan bevege seg over hele verden etter hvor avkastningen antas å
være størst, betyr det at det enkelte lands muligheter til å styre
økonomien etter egne valg er begrenset. Det er derfor ikke særlig relevant
å ha ideelle mål for en rettferdig fordeling, full sysselsetting og en
ansvarlig miljøpolitikk, uten å ha en strategi for styring av kapitalen.
Internasjonalisering av økonomien har betydd en innsnevring av hvert enkelt
lands styringsmuligheter. I Norge ble viktige styringsinstrumenter i
kapitalmarkedet avviklet på 1980-tallet. Denne avviklingen har vært sterkt
medvirkende til de store svingningene vi har hatt i norsk økonomi senere,
med høye renter og stor arbeidsløshet som følge. En annen faktor som har
betydd mye for svingningene i norsk økonomi i denne perioden er store
forskjeller i investeringstempoet i Nordsjøen. Begge deler er uttrykk for
en manglende politisk vilje til styring og et knefall for markedskreftene.
Tilpasningen til EUs indre marked er et uttrykk for de samme holdninger.
Paradoksalt nok førte liberaliseringen av kredittmarkedet til at de største
forretningsbankene gikk konkurs og at staten måtte overta. Denne storstilte
½nasjonaliseringen╗ av de store bankene var ingen planlagt eller villet
politikk. Bankene falt i hendene på staten som råtne frukter. De kunne ikke
tillates gå konkurs av hensyn til norsk økonomi. Hovedbegrunnelsen for
liberaliseringen av kredittmarkedet - at et markedssystem ville være mer
effektivt enn et regulert system - viste seg å være feilaktig. Når det kom
til stykket kunne ikke staten sitte passivt å se på at ulønnsomme og store
banker går konkurs. Et sentralt element i markedssystemet ble derfor satt
ut av spill.
SV vil i perioden arbeide for:
* At staten opprettholder sine aksjeposter i forretningsbankene for å
hindre nye bankkriser og at utenlandske eiere får for stor
innflytelse.
* At det innføres avgifter på kapitaloverføringer mellom land for å
begrense den frie flyten av finanskapital.
* At den norske valutakursen ikke knyttes til EUs felles valuta, men en
kurv av valutaer hvor bl.a. amerikanske dollar og japanske yen har en
betydelig vekt.
* ┼ opprettholde og aktivt bruke konsesjonslovene for å sikre
samfunnsnyttige investeringer og hindre ½slakting╗ av norske
bedrifter, arbeidsplasser og varemerker.
* Innføring av en internasjonal avgift på annenhåndsomsetning av aksjer
for å begrense kortsiktige spekulasjoner.
* ┼ øke statlig eierskap i bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.
* ┼ tilrettelegge for flere arbeiderstyrte bedrifter.
---------------------------------------------------------------------------
2.2 Felles løsninger for rettferdighet og sikkerhet
2.2.1 Ja til en sterk offentlig sektor
I et markedssystem med en svak offentlig sektor vil tjenestetilbudet og den
sosiale sikkerheten for den enkelte være avhengig av egne økonomiske
ressurser. Tjenestene styres ikke utfra hvilke reelle behov folk har, men
utfra hvilke tjenester det er mulig å skape profitt på gjennom salg til de
som har råd. Markedet har ingen mekanismer for å ivareta samfunnets felles
interesser, men kun de økonomiske interessene aktørene i markedet har. Bare
en sterk offentlig sektor kan ivareta fellesinteressene og interessene til
de som ikke har ressurser til å kjøpe grunnleggende velferdstjenester i et
fritt marked.
Forutsetningen for et godt samfunn er at alle mennesker får lik tilgang til
avgjørende velferdsgoder uavhengig av inntekt, sosial status eller bosted.
Offentlig sektor er et vesentlig verktøy for å fordele mellom de som har
mye og de som har lite. SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller
mellom folk, både fordi dette er et bedre samfunn for alle og fordi vi har
en grunnleggende oppfatning om at samfunnets rikdom er et fellesgode som
ikke skal monopoliseres av en liten del av befolkninga. Rettferdighet og
solidaritet er derfor en viktig begrunnelse for at SV ønsker å opprettholde
og styrke offentlig sektor. Behovet for omsorgstjenester, utdanning,
vedlikehold og miljøvern vil bare øke i tiden som kommer. Samtidig er det
lite som tyder på at privat sektor vil makte å skape full sysselsetting
alene. I en situasjon med lav sysselsetting i privat sektor fungerer det
offentlige som en skaper av varige arbeidsplasser og kan fungere som en
buffer mot arbeidsløshet. Det er derfor behov for en sterkere - ikke
svakere - offentlig sektor.
Ettersom markedet i seg selv fungerer utfra hensynet til mest mulig profitt
for markedsaktørene, og styres utfra hvilke varer og tjenester de som har
råd til å betale ønsker å betale for, tar markedet og markedsaktørene
hverken hensyn til fellesskapets interesser, eksterne konsekvenser av egen
virksomhet eller til samfunnsoppgaver som ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomme å utføre. Samtidig finnes det oppgaver i samfunnet som
markedsaktørene er avhengige av at blir løst, men som det ikke vil være
lønnsomt for den enkelte bedrift å gjøre noe med. Det gjelder for eksempel
infrastruktur, så som telenett, veier og jernbane, men også
sykehustjenester, utdanning, forskning og utvikling som sikrer frisk og
kvalifisert arbeidskraft. Dette er oppgaver som bare kan løses av en sterk
offentlig sektor. I motsetning til markedets kortsiktige profittjag kan
offentlig sektor brukes til langsiktig planlegging for fellesskapets - og
markedsaktørenes - beste. Offentlig sektor fungerer som lokomotiv i
samfunnsutviklinga. Offentlig sektors langsiktige planlegging og utbygging
av infrastruktur øker den private sektors muligheter, og en sterk offentlig
sektor er dermed en forutsetning for, og ikke et hinder for, en sterk
privat sektor.
SV vil i perioden arbeide for:
* At en overordnet samfunnsmessig styringsrett til viktige
naturressurser slik som ferskvann, fossefall, kysten/kysthavet,
fjellområdene og mineralfunn klarlegges med tanke på å befolkningens
muligheter for rekreasjon, nasjonal strategisk kontroll med viktige
ressurser og å sikre samfunnets langsiktige råderett slik at neste
generasjoners økologiske og miljømessige utfordringer kan løses. Ingen
skal vilkårlig fratas sin bruk av områder eller ressurser som en
konsekvens av dette.
* At det offentlige sikres og aktivt bruker forkjøpsrett for å beholde
styring og kontroll over viktige natur og energiressurser.
* At det offentlige innslaget i samfunn og økonomi opprettholdes, både
når det gjelder ansvar for, betaling for og drift og eie av
institusjoner og bedrifter som står for velferdstjenester,
infrastruktur og tekniske tjenester.
* At egenandeler og gebyrer for velferdstjenester reduseres, og at det
ikke etableres nye, fordi det virker usosialt.
* I de samfunnsområder der det av økologiske grunner er viktig å spare
på ressurser, aksepterer SV bruk av egenbetaling og avgifter som
stimulerer folk til å bruke ressursen forsiktig. Men disse ordningen
må utformes slik at de ikke virker usosialt. Dette kan gjøres ved at
alle får en viss kvote til rimelig pris, men at overforbruk belastes
(slik det i sin tid gjaldt bruk av strøm). Det kan også gjøres ved at
husholdninger med lav inntekt kompenseres via skattelette eller
direkte tilskudd.
* At staten går inn med eierandeler, gjerne 51 prosent av aksjene, for å
hindre konserners oppkjøp av norske bedrifter.
* At stat og kommuner øker sin innflytelse over og andel av bank- og
kredittvesenet.
* At det tas initiativ til ulike tiltak for at lønnstakere får
innflytelse over investeringer og overskudd i bedriftene.
2.2.2 Nei til privatisering for profitt
SV er i mot privatisering av offentlige oppgaver fordi dette vil bety mer
utrygghet og ulikhet i tilbudet til befolkningen, og at penger som skulle
brukes til tjenester går til privat profitt. Privatiseringstanken er skapt
av framstøt fra sterke kapitalgrupper for å finne nye markeder med tanke på
øket profitt, ikke med tanke på å dekke sosiale behov. Den politiske eliten
gir etter for presset fra disse kapitalgruppene. Privatisering innebærer å
øke spillerommet for privatkapitalen, og fører til økte forskjeller og en
enda skjevere maktfordeling.
Fordi SV ønsker velferdstilbud styrt av befolkningens reelle behov, og ikke
hva som til enhver tid gir mest profitt, er det avgjørende at det
offentlige har ansvar for og kontroll med tjenestetilbudet. Det er
imidlertid i mange situasjoner ikke tilstrekkelig at det offentlige har
ansvaret for tjenestene, mens de utføres av private. Når tjenester
privatiseres svekkes mulighetene for kontroll fordi stat og kommune mister
kompetanse som er nødvendig for å følge med. Videre vil det være
problematisk å sikre utførelse av viktige tjenester som ikke vurderes som
lønnsomme av private aktører dersom tjenestetilbudet innenfor en sektor
privatiseres. Dermed settes likhetsprinsippet i fare. Det er dessuten stor
fare for private monopoldannelser, både åpne monopoler og skjulte monopoler
i form av at store selskaper samarbeider uformelt om å holde prisene oppe.
Slike monopoler kan både hente ut profitt og levere dårlige ytelser. I
svært mange situasjoner vil privatisering av tjenester være svært vanskelig
å reversere dersom det ikke er vellykket. ┼ kjøpe tilbake et kraftselskap
vil for eksempel være svært dyrt, og private kapitalister vil kunne
mobilisere kraftig i slike situasjoner.
Fordi private selskaper som opererer på dette markedet har profitt som mål,
vil de være avhengige av å enten kreve høyere pris, yte dårligere tjenester
eller kutte ned på utgiftene i tjenesteproduksjonen. Ofte betyr dette et
større press på de ansatte og svekkede faglige rettigheter. Færre ansatte
pr. beboer på et aldershjem kan være en måte å øke fortjenesten på, men
fører til et dårligere tjenestetilbud for mottakerne og dårligere
arbeidsvilkår for de ansatte.
SV er derfor svært skeptiske til profittprivatisering av offentlige
tjenester. Vi mener det er grunn til å advare mot generelle
privatiseringsprosesser i samfunnet. Enkeltstående tilfeller hvor
privatisering kan virke som en praktisk løsning, kan ikke sees løsrevet fra
disse prosessene: For det første skjer det i mange tilfeller en
snikprivatisering, hvor forvaltningsbedrifter omdannes til statlig eide
aksjeselskap, men hvor det senere kommer krav om at private skal kunne
kjøpe aksjer i selskapet eller at selskapet skal kunne gå inn i
internasjonale kapitalistiske karteller. For det andre undergraver privat
drift innen f.eks. helse og utdanning hele det offentlige tilbudet når øvre
middelklasse og overklassen lager sine egne private løsninger. Da kommer
raskt kravene fra disse gruppene om skatteletter og mindre penger til det
offentlige tilbudet. For det tredje mister stat og kommune muligheten til å
velge hva slags firmaer man vil tillate å utføre tjenestene. Med
E╪S-avtalen i ryggen kan internasjonale konserner kreve å få legge inn
anbud når tjenesten først er privatisert.
SV vil i perioden arbeide for:
* En bred kampanje i samarbeid med fagforeninger og brukergrupper for å
belyse betydningen av offentlig virksomhet.
* At kommunestyrer, Fylkesting og Stortinget generelt går i mot forslag
om å privatisere virksomhet. Dersom SV må ta stilling til nestbeste
løsninger, vil partiet prioritere anbud fra firmaer som har et
kooperativt preg, eller som bidrar til å sikre sysselsetting og
ringvirkninger i lokalmiljøene.
* At offentlig anbudspraksis ikke alene skal styres av pris. ╪kologiske
hensyn, klausuler om arbeidstakerrettigheter og offentlig innsynsrett
i driften bygges inn i premissene.
* At dersom oppgaver blir satt ut på anbud, må offentlig sektor få like
rammebetingelser som privat virksomhet. Ellers vil ikke offentlige
bedrifter nå opp selv om de er effektive og har god kvalitet på
tjenestene.
* ┼ bevare de ordninger som gir maksimal demokratisk kontroll over
virksomhetene, dersom SV må akseptere at tjenester blir privatisert.
* At ordninger med representasjon i lokale, regionale og sentrale
styrings- og høringsorganer bygges ut, spesielt når det gjelder de
store kommunikasjonsbedriftene.
2.2.3 En bedre offentlig sektor
For SV er det grunnleggende at tjenestetilbudet er til for å sikre
brukernes interesser. Vi mener dette sikres best gjennom offentlig drift
både av velferdstjenester - som utdanning, helse og sosialomsorg, og
tekniske tjenester - som rommer alt fra søppelhåndtering i kommunene til de
store kommunikasjonsvirksomhetene. Nettopp fordi vi vil forsvare
velferdsstatens tilbud til brukerne, mener vi det er grunn til å ha et
kritisk blikk på hvordan tjenestetilbudet fungerer, med tanke på at det
offentlige stadig kan gi et bedre tilbud. Det vil derfor være avgjørende at
også brukerne - befolkningen - gis god anledning til å påvirke utformingen
av tjenestene. Brukerne er blant dem som best vet hvor skoen trykker - hvor
man ser innslag av sendrektighet og stivnede rutiner. Det er derfor
nødvendig at det utvikles mekanismer for bedre kommunikasjon med brukerne,
og at deres ønsker og behov tas større hensyn til. I mange situasjoner er
det også nødvendig at brukerne får større direkte innflytelse over
tjenestene.
SV mener at det bør systematisk letes etter løsninger som forbedrer og
utvikler virksomheten. Det kan være at noen yrkesgrupper får en urimelig
sterk stilling. Det kan være at en offentlig bedrift har sett sin tid,
fordi tjenestene ikke lenger etterspørres eller er nyttige. Kritikk må
fremmes. Sammen med økt brukerinnflytelse mener SV at den sikreste veien
til forbedringer går gjennom å mobilisere de som arbeider i de ulike
tjenestene, deres kunnskap, erfaring og entusiasme. Dette gjelder både i
forholdet til den enkelte og deres faglige organisasjoner. Mobilisering og
forandring skjer best ved at ansatte blir verdsatt og gis sikkerhet for
arbeidet sitt, ikke ved trusler og usikkerhet.
SV vil i perioden arbeide for:
* At skatteregler forenkles for selvstendig arbeidende
* En sterkere kontroll med firmaer der de store beløpene omsettes.
* At statlige og kommunale sektorer går systematisk gjennom virksomheten
med sikte på forbedringer, forenklinger og utvikling av driften.
Ansatte garanteres jobbsikkerhet og lønnsnivå, men må akseptere
omdefinering av arbeidsområder.
* At det gis opplæring slik at ansatte kan mestre nye oppgaver og
funksjoner.
* At det gjennomføres en undersøkelse for å påvise offentlige
virksomheter der profesjoner har en urimelig sterk stilling på grunn
av knapphet på arbeidskraft. Utdanningskapasiteten må da økes.
* Tverrsektorielt samarbeid som kan rasjonalisere og forbedre offentlige
tjenester, og bl.a. bidra til å desentralisere tilbudet.
---------------------------------------------------------------------------
2.3 Fellesskap mot privat profitt - offentlige og kooperative løsninger!
Deler av den økonomisk politiske debatten dreier seg om hvor en skal trekke
grensene mellom plan og marked, mellom statsdrift og privat næringsliv. ┼
framstille produksjons- og fordelingsmekanismene i Norge som om de bare
skjer på to prinsipielt ulike måter, er en forenkling og forflatning av
debatten. Det norske samfunnet har vært og er preget av en tredje sektor,
nemlig ulike kollektive sammenslutninger. De er verken en del av staten
eller det kapitalistiske næringsliv, selv om også disse kollektivene preges
av at Norge er et kapitalistisk samfunn. Arbeidslivet preges av at
fagbevegelsen spiller en stor rolle i Norge. Jordbruksnæringen og
matvareproduksjonen er påvirket av samvirkeorganiseringen, selv om disse på
mange områder etterhvert skiller seg lite fra vanlige bedrifter.
Kulturlivet preges på en rekke områder av ideelle organisasjoner.
Striden står derfor ikke mellom offentlig drift og privatisering. Striden
står mellom ulike fellesskapsløsninger - offentlige og kooperative - mot
privatkapitalisme, marked og profitt. SV ønsker først og fremst å styrke de
ordninger som bygger på fellesskap - å kombinere offentlige eiendom og
drift og kooperative, frivillige, egenorganiserte former.
Det er i seg selv en verdi at mennesker slutter seg sammen og løser
oppgaver som angår dem selv og samfunnet. Deltakelse innebærer ansvar og
forpliktelse og kan gi tilhørighet og mening for dem som er med. ┼ delta er
et alternativ til å være enten kunde eller klient og kan være en motvekt
til å leve isolert, passivt og avmektig. Organisasjonene uttrykker også et
mangfold i samfunnet der ulike syn og verdier kommer til uttrykk. De
forsvarer ytringsfrihet og organisasjonsfrihet og de styrker demokratiet
ved at de øker folks deltakelse i beslutninger som fattes. Ny kunnskap,
flere ulike syn og kritikk kan komme fram og danne nødvendig motvekt til
ekspert- og pengemakt. Fordi slike virksomheter ikke er basert på mest
mulig fortjeneste, kan de også være konkurransedyktige om de opererer på et
marked, og kan svekke innslaget av marked i økonomien. Slikt samvirke har
derfor en mulig antikapitalistisk og antiborgerlig kraft.
Dersom sammenslutningene skal kunne bevare sin selvstendighet og identitet
som ideelle organisasjoner, og ikke som privatkapitalistiske foretak eller
underbruk av det offentlige, er det avgjørende at de ikke pålegges et
ubegrenset antall oppgaver. Dette er også viktig for å sikre medlemmenes
innflytelse og hindre passivisering og økt indre fagstyre, og for å
motvirke en ideologi om at stat og kommune ikke har et sosialt ansvar. Det
er viktig at det ikke skapes inntrykk av at organisasjonene alene kan løse
alle oppgaver, fordi deres forpliktelser er overfor medlemmene eller
innenfor ett felt, men ikke overfor befolkningen generelt.
Sammenslutningene må derfor sees som et nødvendig supplement til, men ikke
erstatning for, en sterk offentlig sektor.
Det som her kalles samvirke - i eldre og nye former, benevnes også "det
sivile samfunnet", "tredje sektor", "gjensidighets- og dugnadssektoren"
eller "frivillige sammenslutninger". Fordi området skiller seg fra stat og
marked, er det nyttig å se det som en helhet. Men området rommer et stort
spenn av virksomheter og sammenslutninger - ulike når det gjelder
innretning på produksjon eller omsorg, etter om de er ment å hjelpe andre
eller å fremme og organisere medlemmenes interesser, etter preg av
idealisme eller interessekamp. De varierer også etter grad av egeninnsats
og etter makt og størrelse. Den mer formelt organiserte virksomheten kan
deles i grupper, med noe ulike problemer, som krever noe forskjellig
politikk
- den eldre kooperasjonen,
- nysamvirke og medarbeidereide bedrifter.
- etablerte frivillige organisasjoner rettet inn mot å tjene medlemmene
eller andre, ofte med store profesjonelle staber,
- sjølorganisering i lokal målestokk (for eksempel Anonyme Alkoholikere
eller byttesentraler) - og endelig blandingsformer, der det offentlige går
langt inn i organiseringen av virksomheten (som frivillighetssentraler).
De eldre samvirkeorganisasjonene som står for innkjøp, produksjon og
omsetning innen landbruk og fiske, i boligsektoren og i dagligvarehandel,
har spilt og bør spille en viktig rolle framover. SV ønsker generelt å
støtte samvirket med ulike tiltak. Det er likevel slik at organisasjonene
er blitt preget av svakere indre demokrati og at virksomhetene likner på
vanlige kapitalistiske foretak i sin forretningsdrift. På sikt er det
nødvendig å reorganisere, utvikle og til dels gjenopprette sider ved deres
virksomhet.
Nye former for samvirke vokser fram på mange felt - lokale
utviklingsselskap, kooperative småbedrifter som ofte gir
kvinnearbeidsplasser, familiebarnehager, andelslag for biler,
servicesentraler og krisesentere. SV er positiv til denne utviklingen.
SV støtter også bedrifter som eies av de ansatte. Selv om også disse virker
på et marked, og i konkurranse med andre bedrifter med sine arbeidsstokker,
er selvforvaltning prinsipielt et gode. Bedrifter styrt av ansatte kan også
være en måte å drive en virksomhet videre på. Spørsmålet henger sammen med
økt makt for arbeidstakere og fagbevegelse generelt.
SV vil i perioden arbeide for:
* At boligsamvirket styrkes med hensyn på oppgaver som husleiesikring,
byfornyelse, eiendomsforvaltning, tjenester til eldre.
* At det utarbeides en rammelov for samvirketiltak, som særlig skal
hjelpe fram nysamvirke, også i utradisjonelle felt som kultur og
mediabedrifter, innkjøpslag for dagligvarer osv.
* At stiftelseslovgivningene revideres for å lette etablering av
bedrifter med ideelle formål, drevet på et prinsipp om null profitt
(non-profit).
* At utvikling av kunnskap omkring kooperasjon styrkes, ved å opprette
et eget forsknings- og kompetansesenter og ved å tilføre
forskningsmiljøer og rettledningstjenester midler.
* At det utredes behovet for kooperativt innrettede banker, særlig
innrettet på nysamvirke. Spesiell oppmerksomhet rettes mot ordninger
som kan minske risikoene for forgjelding for deltakere i kooperative
tiltak.
* At veiledertjenesten på slike felt styrkes.
* At kooperative tiltak fremmes og favoriseres ved en bevisst skatte- og
avgiftspolitikk.
De frivillige organisasjonene er inne i en omdanningstid. Noen glir nærmest
sammen med offentlige virksomhet; enkelte har problemer med å holde
virksomheten oppe.
SV vil i perioden arbeide for:
* At det i frivillige organisasjoner reises en diskusjon innad for å
gjøre organisasjonenes verdigrunnlag tydeligere - særlig overfor stat
og marked.
* At SVere i organisasjonene bør arbeide for å øke aktiviteten, for å
sikre eller gjenreise medlemsdemokratiet, for å styrke de lokale
leddene i organisasjonene.
* ┼ endre skattereglene for å sikre organisasjonene en mer selvstendig
økonomi. Dette kan skje ved at et visst beløp kan trekkes fra på
skatten for bidrag til og medlemskap i slike organisasjoner, på linje
med fradragsretten for fagforeningskontingent.
* At staten overlater alle inntekter på ulike former for spill til de
frivillige og ideelle organisasjonene. Ordningen med tippemidler
beholdes som nå.
* At skatteregler skal gjøre det mulig/lettere med avsetninger til fonds
for ideelle formål, men slik at disse ikke styres av giveren.
* Eksperimentering med ulike typer finansiering, særlig lokalt, for
eksempel offentlig støtte på vilkår av egeninnsats.
* Eksperimentering med blandingsformer innen helse- og sosialsektoren,
for eksempel ved samarbeid mellom sosialkontorer og borettslag om å
finne fram til beboere som kan gi stabil hjelp til eldre som bor
hjemme, mot en godtgjørelse.
* At frivillige organisasjoner som stiller krav om et spesielt livssyn
for ansatte, og som ikke respekterer arbeidstakerrettigheter ikke uten
videre bør få støtte.
* At det offentlige i større grad gir allmenne bevilgninger, selv om
øremerking kan brukes.
* At kommunene bør bistå frivillige organisasjoner ved å stille lokaler
til rådighet, utstyrssentraler m.v.
* At organisasjoner med små økonomiske ressurser bør få hjelp til å
drive lobbyvirksomhet. En ordning med et sekretariat eller en
parallell til ombudsordningene utredes.
---------------------------------------------------------------------------
2.4 Utvikling av demokratiske rettigheter
Demokrati handler om et styre av, ved og for folket. Kampen for demokrati
og sosialisme er to sider av samme sak. I et sosialistisk samfunn skal
hvert enkelt samfunnsmedlem ha like rettigheter både formelt og reelt og
grensene mellom enkeltmenneskets og kollektivets behov og rettigheter er
ikke alltid like klare. Som sosialister har vi ofte kritisert
individsentrert tankegang for dens uansvarlighet i forhold til gruppen, til
kollektivet. SVs utgangspunkt er at vi både er individer og del av et
større hele. Som sosialistiske individer legger vi vekt på å kreve større
frihet. Vi har tro på enkeltmenneskets iboende muligheter og krever derfor
lik rett til utdanning og til en verdig alderdom. Men det er viktig å se at
samfunnet må sette inn økte ressurser og tiltak for noen grupper, bare på
den måten kan vi snakke om like rettigheter for alle og reell frihet til å
bestemme over egen hverdag.
2.4.1 Utvikling av det parlamentariske demokratiet
Det er for SV en viktig målsetting å utvide det politiske demokratiet.
Makten til å bestemme må ligge hos folket selv, direkte og gjennom valgte
organer. Derfor bør både den geografiske og politiske avstanden mellom
styrende og styrte være så liten som mulig. Lokaldemokratiet må få rom til
å samordne på tvers av sektorgrenser og finne lokale løsninger tilpasset
behovene.
På Stortinget skal SV arbeide for å sikre et likeverdig tjenestetilbud
gjennom nasjonalt lovverk, ett rettferdig økonomisk fundament og gjennom
økonomisk utjevning mellom kommunene. I noen tilfeller vil det for SV være
viktig å sikre nasjonale standarder på tjenesteområdet gjennom den
overordnede statlige politikken. SV vil overføre mer av nasjonens samlede
inntekter fra privat til offentlig sektor, og gi kommunene en større del av
de offentlige inntektene. Statlige pålegg eller overføringer av oppgaver
skal følges av statlige midler for å finansiere tjenestene.
SV vil styrke statlig styring når det gjelder nasjonale standarder som
sikrer likeverdighet i velferdspolitikken og styrke lokaldemokratiet når
det gjelder mer lokal frihet og ansvar i utformingen av tjenester.
Dissens:
Flertallsforslag:
SV ønsker å opprettholde et besluttende organ som har ansvaret
for oppgaver som er for omfattende til å løses på kommunenivå, og
som vil bli løftet for langt fra brukerne dersom staten overtar
oppgaver som videregående utdanning, samferdsel, sykehus og
regional næringsutvikling. SV ønsker derfor å opprettholde og
styrke fylkeskommunen som en del av vårt lokale folkestyre. Vi må
likevel hele tiden være villige til diskutere hvilke oppgaver
fylkeskommunen skal inneha og hvordan oppgavene skal løses. Et
sterkere samarbeid mellom fylker vil være nødvendig, både for å
løse tjenesteytingen og for å utøve en regionspolitiske rolle.
Fylkeskommunen med direkte valgt politisk representasjon kan
samordne og utvikle en helhetlig politikk, og fylkeskommunen er
stor nok til å få oversikt på helhetsvirkningen av den politikken
som blir ført i stat, fylker og kommuner - og liten nok til å se
hvordan dette virker i praksis i ulike distrikter og kommuner.
For SV er det viktig at samordning av politikk og
politikkutvikling på fylkesnivået, den regionalpolitiske rollen,
ivaretas og videreutvikles av folkevalgte politikere. Statens
regionale kontorer skal være statens kontrollapparat i
lokalforvaltningen. Fylkeskommunen er også en mer egnet
geografisk enhet enn små kommuner for å planlegge og løse store
og tunge oppgaver på skole, samferdsel og i helsesektoren.
Fylkeskommunens rolle og ansvar i utviklingspolitikken må
styrkes. ╪kt ansvar og makt i utviklings- og næringspolitikken
vil kunne mobilisere både politikere og befolkning i å finne gode
løsninger som passer lokalt og gjøre lokalsamfunn og fylker
mindre sårbare for skiftende statlig politikk og
markedssvingninger. ╪kt ansvar krever økt innflytelse over
offentlige virkemidler.
SV mener at kontrollen over SND-midlene (Statens Nærings- og
Distriktsutbyggingsfond) lokalt og regionalt (gjennom
RUS-modellen - Regionale Utviklingsselskaper) og andre
distriktspolitiske virkemidler, jord-, skog- og
fiskeriforvaltning, miljøavdelingene, arbeidsmarkedsetatens
kompetanseutvikling og Statens vegvesen i fylkene bør overføres
til folkevalgt styring. Statlig styring på disse områdene skal
ivareta nasjonale interesser, overordnet fordelingspolitikk og
retningslinjer. Disse rammene må gi rom for å velge løsninger som
tar hensyn til de store ulikhetene mellom fylker og internt i
fylkene.
Mindretallsforslag:
Fylkeskommunen har på tross av mer enn 20 års virke ikke fått
fotfeste i vanlige velgeres bevissthet. Gjennom debatten om
statlig overtakelse av sykehusene er det igjen blitt aktuelt å se
på fylkeskommunens framtid. Hvis sykehusene ikke lenger skal
administreres av fylkene vil langt over halvparten av fylkets
arbeidsoppgaver og penger forsvinne. Det vil da ikke lenger være
meningsfylt å opprettholde ett tredje forvaltningsnivå. SV vil
avvente utfallet av den administrative plasseringen av
sykehusene, før partiet tar endelig stilling til hvilke
forvaltningsnivåer vi skal ha, men vil ikke gå inn for en
fylkeskommune med reduserte oppgaver. SV vil videre ta initiativ
til en gjennomgang om det finnes oppgaver som med fordel kan
legges under fylkeskommunen.
2.4.1.1 Innflytelse og vern av mindretallet
Samtidig som vi trenger en nasjonal og global utjevning er det viktig at
folk i sitt nærmiljø har mulighet for å påvirke og utforme sine egne
løsninger. Visshet om at en faktisk kan påvirke de forhold som har
betydning for egen hverdag, er nødvendig for å skape økt
samfunnsengasjement, og dermed bekjempe avmaktsfølelse og fremmedgjøring.
Innflytelse kan økes ved å sørge for åpne politiske prosesser, hvor det
kommer fram hvem som skal ha innflytelse og hvor det politiske ansvaret
ligger. Det gjelder både på nasjonalt og lokalt plan og særlig byråkratiets
virksomhet før, under og etter politiske beslutninger fattes.
SV vil arbeide for åpenhet og informasjon om politiske beslutninger.
┼penhet og informasjon er en forutsetning for en aktiv deltakelse og
mulighet for påvirkning av politiske prosesser. Folkestyre i sosialistisk
betydning bygger ikke bare på deltakelse i demokratiske valg, men også på
mulighet for engasjement og innsyn i politiske prosesser og beslutninger av
betydning for lokalsamfunnet. SV ønsker derfor å mobilisere til slik
deltakelse.
Kommunene er tillagt store felles oppgaver for befolkning og samfunn. Dette
har gjort at kommunesektoren har fått større og større betydning for folks
hverdagsliv. Enten det gjelder velferdstjenester, infrastruktur (energi,
kollektivtrafikk) eller sysselsetting. Dette betyr at mange politiske
beslutninger er delegert fra sentrale myndigheter til lokalt nivå. Gjennom
revisjoner av kommunelov og inntektssystem er lokal beslutningsmyndighet
blitt prioritert. Men det er viktig at når det overføres stor makt til et
folkevalgt organ må dette følges opp med nødvendige demokratiske
kjøreregler. ╪kt lokalt sjølstyre og frihet må også innebære demokratisk
ansvar og forpliktelser overfor befolkningen. SV vil derfor endre
kommuneloven slik at det sikres mot overkjøring av mindretallet i viktige
politiske avgjørelser.
SV vil i perioden arbeide for:
* Sterkere vekt på bruk av høringer i kommunene.
* Utarbeidelsen av regler for mer aktiv bruk av rådgivende
folkeavstemminger i kommunene.
Dissens:
Mindretallsforslag:
* Store irreversible endringer må vedtas av to kommunestyrer.
Flertallsforslag:
Opprettholdes som i dag, dvs. punktet over strykes.
2.4.1.2 Grunnlovsreformer
SV går inn for å det nedsettes en grunnlovskommisjon for å modernisere og
demokratisere vår konstitusjon. Grunnlovskommisjonen bør legge fram forslag
til endringer som formaliserer de parlamenteriske spillereglene, herunder
parlamentarismen. Videre mener SV at offentlighet i forvaltningen må
grunnlovsfestes. Disse endringene er viktige, ikke bare for å få en
grunnlov i tråd med dagens demokratiske system, men også for å understreke
viktigheten av disse prinsippene. Stortinget er i dag delt i to kamre -
odelsting og lagting - når lovsaker skal behandles. SV mener dette er et
unaturlig skille, og går inn for at denne delingen oppheves. Til tross for
at man i dag opererer med 8 utjevningsmandater ved Stortingsvalg, mener SV
ordningen ikke i tilstrekkelig grad utjevner skjevheter i mandatfordelingen
til fylker og partier. SV mener derfor at antallet utjevningsmandater må
økes og at sperregrensen må senkes til 3 prosent.
Det er viktig å ivareta religionsfrihet og ytringsfrihet for alle. Ved at
vi har statskirke i Norge favoriserer vi positivt ett livssyn. SV vil
derfor arbeide for at statskirkesystemet oppheves, og vil foreslå at
grunnloven endres på dette punktet.
For SV er det et grunnleggende prinsipp at ingen mennesker skal arve
spesielle verv i samfunnet. I et fullverdig demokrati må folket ha
anledning til selv å velge alle sine representanter. SV går derfor inn for
at monarkiet avskaffes og at republikk innføres som styreform i Norge.
SV vil i perioden fremme følgende forslag til grunnlovsreformer:
* Parlamentariske spilleregler og offentlighet må grunnlovsfestes.
* Delingen mellom Odelsting og Lagting oppheves.
* Sperregrense på 3 prosent for utjevningsmandater ved Stortingsvalg.
* Antallet utjevningsmandater økes.
* Statskirkeordningen oppheves.
* Republikk innføres som styreform i Norge.
2.4.2 Utvikling av det utenomparlamentariske demokratiet
2.4.2.1 Deltakerdemokratiet:
SV sier ja til mer brukermakt og forbrukermakt
Norge er et organisasjonssamfunn. Mange deltar i brede folkelige
organisasjoner, f.eks. kultur, natur-, og idrettsorganisasjoner, helselag,
borettslag og kvinneorganisasjoner. De er en viktig del av demokratiet og
står for en tradisjon som det er viktig å opprettholde og oppmuntre til,
ved f.eks. tildeling av offentlig støtte. Kollektive bevegelser er
nødvendige ikke bare for å utvide perspektivet fra enkeltmenneskers private
og personlige ønsker og behov til gruppens behov og prioriteringer. Men de
er også viktige mulige samarbeidspartnere i kampen for å endre
maktforholdene i samfunnet.
For å hamle opp med byråkratiet i det offentlige, i private bedrifter og i
organisasjoner er det nødvendig med former for brukermakt og forbrukermakt.
Frittstående rådgivningskontorer, ombud eller liknende organer bør
opprettes til støtte for brukere/forbrukere som sliter med å nå fram med
sin sak eller få en rettferdig behandling, i forhold til privat eller
offentlig byråkrati. Som bruker må vi få større innflytelse på
tjenesteyting. SV går inn for å utvikle rettigheter knyttet til eldre,
funksjonshemmede og syke som brukere av institusjonstjenester.
SV mener det er viktig at ungdom får en større grad av direkte innflytelse
på egen hverdag. SV støtter derfor forslag om mer brukerstyring i skolen,
utvidet innflytelse for ungdomsrådene i kommuner og fylkeskommuner og
egenstyrte aktivitetssentra for ungdom. Dette vil også kunne skape større
politisk engasjement blant ungdom i framtida.
SV vil i perioden arbeide for:
* Utvidet innflytelse for ungdomsrådene.
* ╪kt brukerinnflytelse for omsorgstrengende i institusjon og for
hjemmeboende
* Frittstående rådgivningskontorer til støtte for brukere som står
overfor privat eller offentlig byråkrati.
* Eksperimentering med blandingsformer innen helse- og sosialsektoren,
for eksempel ved samarbeid mellom sosialkontorer og borettslag om å
finne fram til ordninger hvor f.eks.beboere kan gi stabil hjelp til
eldre som bor hjemme.
2.4.2.2 Ja til økonomisk demokrati:
Fagbevegelsens nøkkelposisjon
SVs mål om økonomisk demokrati betyr av vi vil arbeide for økt innflytelse
for arbeidstakerne både som enkeltindivider og gjennom medlemsskap i
lønnstakerorganisasjoner.
Fagbevegelsen har vært en av hoveddrivkreftene for sosial og økonomisk
utjevning og demokratisering av samfunnet. Dette har hovedsakelig skjedd
ved faglig kamp overfor arbeidsgiverne og gjennom politisk innflytelse,
samtidig som presset mot fagbevegelsen øker ute på arbeidsplassen. Blant
annet derfor er fagbevegelsen en viktig alliert i kampen for økonomisk
styring og full sysselsetting.
Aktivt politisk arbeid og samarbeid lokalt har vært grunnlaget for
fagbevegelsens politiske innflytelse. Denne arenaen har tradisjonelt vært
preget av politisk bredde og mangfold. Sentralt har fagbevegelsen vært
opptatt av å beholde DNAs hegemoni i ledelsen og de nære båndene til dette
partiet. I kjølvannet av DNAs høyredreining har vi imidlertid sett at
lønnstakerorganisasjonene samlet har vunnet fram i viktige politiske saker
gjennom et bredere arbeid for et nærmere samarbeid med de landsomfattende
lønnstakerorganisasjonene på basis av felles politikk og organisatorisk og
politisk uavhengighet.
Fagbevegelsen er av stor betydning som politisk arena for medlemmene. ┼pne
politiske debatter og engasjement i faglig politisk arbeid i fagbevegelsen
er i seg selv viktig for å vitalisere demokratiet og sikre det enkelte
medlem politisk innflytelse og innflytelse over egen arbeidsplass.
Tendensene til sentraldirigering og fravær av politiske debatter har
bidratt til å svekke fagbevegelsens oppslutning og dermed også dens
innflytelse.
Dissens:
Flertallsforslag:
I internasjonal sammenheng har vi en sterk fagbevegelse i Norge,
men samlet organiserer LO, YS, AF og andre
lønnstakerorganisasjoner mindre enn 60 prosent av alle
lønnstakere. SV vil arbeide for å styrke oppslutningen om
organisasjonene.
Kapitalen framstiller seg som forkjemper for individuell frihet,
men samtidig bekjemper de viktige tiltak for at ansatte skal ha
individuelle rettigheter og frihet innenfor bedriftsportene. SV
ser det som en viktig oppgave å samarbeide med
lønnstakerorganisasjonene for å sikre individuelle rettigheter og
større frihet på bedriftene.
En annen viktig forutsetning for å styrke fagbevegelsens og den
enkelte ansattes innflytelse er at samarbeidet mellom ulike
lønnstakerorganisasjoner videreutvikles nasjonalt, og at
internasjonalt faglig samarbeid styrkes.
Mindretallsforlag:
SV vil arbeide for at arbeidstakere organiserer seg. For SV er
økt sysselsetting, en mer rettferdig fordeling (inkl. likelønn),
sikring av velferden og overskuddsdeling avgjørende retingslinjer
for den økonomiske politikken. SV setter fellesinteresser foran
snevre profesjonsinteresser. AF s tariffpolitikk vil snarere øke
lønnsforskjellene framfor å stimulere til en mer rettferdig
fordeling, og er derfor ikke forenelig med SV s politikk.
SV vil i perioden arbeide for:
* At fagbevegelsens politiske innflytelse gjennom trepartssamarbeidet
opprettholdes og styrkes.
* At fagbevegelsen får mulighet for å bestemme over deler av overskuddet
i bedriftene.
* ┼ bedre representasjonen for fagbevegelsen i f.eks. offentlige styrer
og utvalg.
* At ansatte får styrerepresentasjon i bedrifter ned til 10 ansatte.
* At aksjeloven endres slik at ansatte gis rett til å delta i
aksjeselskapenes generalforsamlinger med inntil 40 prosent av samtlige
stemmer som kan avgis.
* ┼ sikre lønnstakernes rett til å organisere seg. Det er særlig viktig
å forsterke innsatsen for at de lavtlønte, de deltidsansatte og de
arbeidsløse organiserer seg.
* At det ses på muligheten av å knytte faglige rettigheter til det å
være organisert, ikke til å være arbeidstaker.
* At streikeretten sikres som våpen i forbindelse med forhandlinger om
lønns- og arbeidsforhold.
* ┼ lovfeste den enkelte arbeidstakers rett til fri med lønn for grunn-,
etter- og videreutdanning.
* At arbeidstakere får rett til fri i forbindelse med politiske verv.
* At offentlig eide bedrifter forblir i offentlig eie, og sikre ansattes
rettigheter hvis offentlig eide bedrifter skifter selskapsform eller
overtas av private.
* ┼ styrke det politiske samarbeidet mellom SV og de landsomfattende
lønnstakerorganisasjonene på felter der det er sammenfall i politiske
oppfatninger.
* At ansatte får forhandlingsrett i spørsmål som angår
arbeidsorganisering, herunder ledelsesstruktur, innføring av ny
teknologi, arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø.
* At kommunale og statlige virksomheter må bli foregangsbedrifter i
utviklingen av demokrati på arbeidsplassene.
---------------------------------------------------------------------------
2.5 Like rettigheter for alle
SVs mål er likeverd også mellom mennesker av ulik seksuell legning. Det er
ennå langt fram til at homofilt samliv er både formelt likestilt og allment
ansett som en likeverdig livsform blant folk flest. Homofili er ennå i en
rekke land kriminalisert og også i vårt land utsettes homofile for
fortielse, mobbing og undertrykking. SV støtter kampen for synliggjøring og
likestilling av homofile og lesbiske.
┼ få barn eller adoptere barn er ingen menneskerett. Men når barn trenger
adoptivhjem må det alltid være barnets rett til best mulig omsorg, og ikke
den voksnes seksuelle legning som bestemmer valget av adoptivforeldre.
Dagens bestemmelser hindrer f.eks. barn som bor i famile med homofile
foreldre å bli adoptert på linje med andre stebarn.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ endre lov om partnerskap slik at homofile og lesbiske ikke utelukkes
fra adopsjon når dette er til det beste for barna.
* Homofile og lesbiske som med rette frykter forfølgelse i sitt hjemland
pga sin seksuelle legning, gis asyl/oppholdstillatelse i Norge.
* Kunnskap om homofili i større grad går inn i skolens undervisning.
* Utvide arbeidsmiljøloven med antidiskrimineringsregler
* Foreslå at det lages en Stortingsmelding om homofiles levekår og
rettigheter.
---------------------------------------------------------------------------
2.6 Kvinnepolitikk
- likestilling og frigjøring
Kvinners liv og rolle har gjennomgått store forandringer de siste tiåra.
Både formelle og reelle rettigheter er styrket. Likevel finnes det
fremdeles uønskede forskjeller mellom kvinner og menn og sider av kvinners
liv som vi vil forandre og forbedre. Og samfunnsendringer fører til
diskriminering på nye områder og med nye uttrykk. I parlamentariske organer
vil SV arbeide for å øke representasjonen av kvinner og fremme en politikk
som kan styrke kvinners stilling på områder hvor kvinner i dag er tapere.
Men ikke alt lar seg vedta eller lovregulere. Kjønnsdiskriminering må også
bekjempes ved kontinuerlig debatt og bevisstgjøring omkring dette
problemet.
2.6.1 Kvinner og arbeidsmarkedet
Det finnes fremdeles forskjeller i kvinner og menns lønn - kvinnefratrekk -
som ikke kan forklares i annet enn forskjell i kjønn. Samtidig er kvinner i
flertall i mange lavtlønnsyrker både i privat og offentlig sektor. Det er
en prioritert kvinnepolitisk oppgave å øke lønnsnivået i lavtlønnsyrkene og
bekjempe forskjeller i lønn mellom kvinner og menn i "arbeid av lik verdi".
Dette kan gjøres på to måter. Offentlig sektor er en viktig arbeidsgiver
for kvinner og lavlønte kvinner og må føre en arbeidsgiverpolitikk for å
utjevne lønnsforskjeller og sikre likelønn for kvinner og menn. Samtidig
kan likestillingsloven endres slik at man kan vurdere "arbeid av lik verdi"
på tvers av faggrenser.
Det er sentralt med gode permisjonsmuligheter knyttet til barnefødsler og
omsorgsoppgaver. Men for at dette ikke skal føre til et tilbakeskritt for
kvinner på arbeidsmarkedet er det viktig at flere menn og fedre tar ut en
større del av fødselspermisjonen.
SV vil i perioden arbeide for:
* At offentlig sektor utarbeider en arbeidsgiverpolitikk som hever
lavtlønnsyrkene og sikrer likelønn.
* At likestillingsloven endres slik at "arbeid av lik verdi" kan
sammenlignes på tvers av faggrenser.
* At det utarbeides konkrete handlingsplaner for likestilling på alle
mellomstore og store arbeidsplasser som skal sikre reell likestilling
i nyansettelser, avansementer, permisjonsordninger, tilgang på kurs og
etterutdanning - gjennom økt bevissthet og endret praksis.
2.6.2 Større mangfold
Et av de områdene som kvinneundertrykkingen er blitt sterkere er det vi kan
kalle skjønnhetspresset. Det skapes kvinnebilder som fratar jenter/kvinner
sjøltillit som vi deretter kan kjøpe tilbake enten via klær, sminke,
plastisk kirurgi, slankemidler el. Det er betydelige pengeinteresser og
harde markedskrefter bak denne virksomheten. I sin ytterste konsekvens kan
det også påføre helseskader.
En slik utvikling er vanskelig å bekjempe. Det kan dels gjøres gjennom å
endre lovverket for mer effektivt å hindre kvinnediskriminerende reklame.
Men like viktig er det å dyrke fram og vise et mangfold av kvinner og
kvinneidealer, slik at ikke graden av vellykkethet måles ut fra et
skjønnhetsideal -nemlig ut fra hvor nær eller fjern man er fra å framstå
som en "barbie-kopi". En positiv motstrategi kan være å styrke støtten til
markedsføring og gjennomføring av arrangementer der ulike kvinner viser
mangfoldet i hva kvinner kan, produserer og er opptatt av. Stereotypiske
oppfatninger av hvem kvinner fra etniske minoriteter er, kan motvirkes ved
at man aktivt oppmuntrer ulike kvinner til offentlig presentasjon.
Alternativ reklame som motstrategi mot snevre idealer kan stimuleres.
Mange kvinner opplever økende press og forventninger til å tilfredsstille
stadig smalere skjønnhetsidealer. En årsak til dette kan være stadig mer
aggressiv markedsføring fra mote- og skjønnhetsindustrien. SV vil arbeide
for generelt å innskrenke omfanget av reklame i samfunnet. Mange opplever
også at utseendet i sterkere grad fokuseres i arbeidslivet, og at det ytre
kan veie tyngre enn faglige kvalifikasjoner ved ansettelser. En slik
utvikling kan være med på å hemme utviklingen mot et samfunn hvor kvinner
og menn er mer likestilt.
Slankepress, forventningspress fra idrett og overflodssamfunnets forhold
til mat kan være medvirkende årsaker til at spiseforstyrrelser eller
matmisbruk rammer stadig flere unge. Barne og ungdomsorganisasjonene har en
viktig rolle å spille bl.a. for å gi barn og unge positive selvbilder og
selvtillit til å stå mot dette økende slanke- og skjønnhetspresset Skolen
må også spille en nøkkelrolle i forhold til å gjøre barn og unge rustet til
å møte denne utviklingen.
SV vil i perioden arbeide for:
* At det tas initiativ til et prosjekt som oppmuntrer mange ulike
miljøer til en aktiv debatt om hvilket menneskesyn vi vil ha.
* At markedsføringsloven endres slik at det blir enklere å stoppe rent
kvinnediskriminerende reklame.
* At kroppsøvingslærer og andre ved skolene må tilegne seg kunnskaper
slik at elever med spiseforstyrrelse kan fanges opp.
* At helsestasjonene bør utvikle tilbud for ungdom som har slike
problemer, og som kan arbeide forebyggende i ungdomsmiljøer.
2.6.3 Porno og prostitusjon
Porno og prostitusjon er et marked med enorm lønnsomhet for kapitalkreftene
som står bak. Kvinner og barn som er varer i dette markedet, står foran et
økende press. Det vil bety mye for samfunnets evne til å håndtere slike
spørsmål at vi skiller mellom seksualitet som vare eller reklame og
seksualitet som livsytring. Det er etterhvert blitt etablert et akseptabelt
regelverk som forbyr grov porno, bordell og hallikviksomhet. Problemet er
imidlertid manglende oppmerksomhet fra politi og påtalemyndighet og mangel
på ressurser til å håndheve lovverket.
SV vil i perioden arbeide for:
* At politi og påtaleverk skal bruke mer ressurser på å håndheve
lovverk.
2.6.4 Den nye abortdebatten
Retten til selvbestemt abort før 12. svangerskapsuke -slik dagens lovverk
betyr, må opprettholdes. Den medisinske utviklingen vil i løpet av kort tid
gjøre det mulig å undersøke en rekke egenskaper ved fostret lenge før
fristen for selvbestemt abort går ut. Dersom det blir et utbredt tilbud
eller press om at alle fostre skal sjekkes - kan vi bevege oss i retning av
et samfunn der selektive aborter blir vanlig. Det er ingenting som tilsier
at dette er en utvikling som norske kvinner ønsker - 60 prosent av dem som
etter bestemte kriterier får tilbud om fostervannsdiagnostikk takker nei
til en slik undersøkelse.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ forsvare retten til selvbestemt abort før 12. svangerskapsuke.
* ┼ gå imot masseundersøkelser av egenskaper ved fostre utover 1. gangs
ultralydundersøkelse.
* ┼ gå imot at celler og vev fra aborterte fostre brukes til forskning
og behandling og at det opprettes fostervevsbank.
2.6.5 Mannsrollen
Den tradisjonelle mannsrollen holder mange menn i et fastlagt mønster, med
mindre kontakt til familie og barn og omsorgsarbeid enn det kvinner har.
Dette mønsteret er det viktig å bryte, fordi det virker negativt på både
menn og kvinner og barn, og dermed på samfunnsutviklingen. Gjennom
oppdragelse, utdanning, massemedier og annen sosialisering møter mange menn
fortsatt forventninger om å være den aktive og ledende. Resultater og
presentasjoner - i idrett, på skolen, på jobben - står i sentrum. Det å
leve opp til idealbildet av en aktiv og suksessrik mann skaper problemer,
ikke bare for kvinner, men også for menn sjøl. Prestasjonspresset bidrar
til følelsesmessig og sosial utarming. Det kan gi seg utslag på flere vis,
som økende andel spiseforstyrrelser hos gutter og en høy selvmordsrate
blant unge menn.
For å oppnå full likestilling trengs det fortsatt endringer av mannsrollen.
Derfor er det bl.a viktig å gi menn selvstendige rettigheter i forhold til
fødsels og omsorgspermisjoner.
3. Miljøpolitikk
- Bare en jord
---------------------------------------------------------------------------
Det har ikke lykkes det internasjonale samfunnet å gjøre de grunnleggende
endringer som skal til for å forhindre utvikling av globale, langsiktige
miljøproblemer som drivhuseffekt og utrydding av arter. Til tross for økte
kunnskaper både omkring disse problemene, og om forholdene som skaper dem,
fortsetter utviklingen i retning av økte miljøødeleggelser. Drivkrefter er
presset i den kapitalistiske økonomien og de store muligheter for rovdrift
på naturen som ligger i industri, transport og industripreget landbruk og
fiske. Veksten bygger i dag på et overforbruk av jordas samlede ressurser.
Miljøproblemene som skapes er merkbare over hele kloden, men de mest
dramatiske følgene for menneskers livskvalitet og helse kommer i de fattige
landene. De rike landene må bære et hovedansvar for å legge om forbruks- og
produksjonsmønsteret, og sette inn effektive tiltak for å bringe
utviklingen i økologisk balanse.
Miljøbevisstheten i Norge er allment høy, og Norge har spilt en viktig
rolle i å rette politisk søkelys mot verdensomspennende miljøutfordringer.
Men i dag står vår egen praksis i veien for muligheten til fortsatt å
spille en viktig rolle i internasjonalt miljøarbeid. Som en av verdens
store oljeeksportører opptrer Norge som en bremsekloss når det gjelder å
løse et av de mest alvorlige miljøproblemene - faren for ødeleggende
klimaendringer. Norge er i dag ikke et foregangsland når det gjelder å
motarbeide drivhuseffekten.
De store utslippenes tid er forbi i Norge. I forhold til for et par tiår
siden har industrien redusert sine utslipp radikalt. Dette gir grunn til å
rette fokus mot andre forurensingsproblemer som truer helse og miljø. En
type forurensingsproblem som bør vies økt oppmerksomhet, er miljø- og
helsefarlige sider ved produkter vi omgir oss med og maten vi spiser.
Viten vi i dag har om miljøgifter som årsak til bl.a. kreft, allergi og
nedgang i fruktbarhet, gjør det nødvendig å legge et føre-var-prinsipp til
grunn for hva som kan tillates f.eks. av tilsettingsstoffer og
sprøytemidler.
---------------------------------------------------------------------------
3.1 Hvordan kan miljøproblemene møtes?
En videreføring av dagens produksjonssystem vil føre verden mot stadig nye
miljøproblemer og økologiske katastrofer. En solidarisk verdensorden er en
grunnleggende betingelse for å lette presset på naturressursene, og for å
få til en mer rettferdig fordeling mellom fattige og rike. En slik endring
kan bare skapes gjennom forpliktende internasjonale vedtak, ikke som i dag
ved at det globale markedet bestemmer utviklingen. En samfunnsutvikling
hvor stadig flere beslutninger overlates til markedet vil forsterke
miljøproblemene. Skal vi ta vare på luft, vann, jord og artsmangfold er
politisk styring nødvendig.
Politisk styring og samfunnsplanlegging må legge et hundreårsperspektiv til
grunn når avgjørelser med store følger for miljøet skal tas. ┼ ivareta
økologi, biologisk mangfold, klima osv. krever at det tas hensyn til
virkninger på lang sikt.
SVs miljøpolitikk griper over alle sektorer. Det vil si at miljøhensyn er
tatt med i områder som energipolitikk, samferdselspolitikk, industri- og
næringspolitikk. Politiske beslutninger må ta utgangspunkt i hensynet til
miljø og økologi, slik at behovet for å rense og reparere i etterkant blir
mindre, og slik at vi ikke forbruker uforsvarlig mye ressurser som ikke kan
fornyes.
Miljøproblemene er både lokale, regionale og globale. Miljøpolitikken
rommer tiltak vi som enkeltindivider må stå for, som kommuner og fylker må
ta ansvar for, som regioner må samarbeide om, og som Norge må delta i
globalt samarbeide om. Ofte må tiltakene mot globale problemer også begynne
ved at vi som enkeltmennesker tar ansvar for at vår egen handlemåte ikke er
på kollisjonskurs med miljøet. Det er viktig at folk gis muligheter til å
opptre miljømessig forsvarlig. Folkelig deltakelse og engasjement er
nødvendig for å løse miljøproblemene.
I størst mulig grad ønsker SV å ta i bruk positive virkemidler, som
ordninger for å premiere miljøvennlig opptreden, eller tiltak som legger
bedre til rette for å opptre miljøvennlig - slik som å bygge ut
kollektivtrafikk og ordninger for å sortere søppel.
3.1.1 Grønn skatt
SV mener at skatte- og avgiftssystemet må legges om i grønn retning. Med
dette menes at skatte- og avgiftspolitikken i sin helhet må utformes slik
at den stimulerer næringslivet og forbrukerne til mer miljøvennlig
produksjon og forbruk. Dette er mulig å gjennomføre uavhengig av, og uten å
heve det generelle skattenivået. Allerede i dag har vi enkelte avgifter som
motiverer til dette, så som CO2-avgiften og avgift på blyholdig bensin. En
grønn skattepolitikk innebærer en helhetlig omlegging av skatte- og
avgiftspolitikken som blant annet gjør energikrevende virksomhet dyrere
samtidig som arbeidskrevende virksomhet foretrekkes. Også skattlegging av
forbruk må differensieres med høyere avgifter på varer som ødelegger
miljøet. Skal et grønnere skattesystem med økt vekt på miljøavgifter bli
effektivt, må det ikke gis unntak for miljøavgifter på f.eks.
industrivirksomhet. Lavere arbeidsgiveravgift vil kunne kompensere for økte
miljøavgifter. Skulle bedrifter komme i vansker ved en slik
avgiftspolitikk, må hele samfunnet bære følgene gjennom å finansiere
alternative arbeidsplasser. Ansvaret skal ikke bæres av den lokale
arbeidstaker. En slik omlegging kan skape vansker på kort sikt. Men også
økonomisk er det mer fornuftig å foregripe en overgang enn å bli tvunget
til den under ugunstige forhold. For noen bedrifter vil dette få store
utilsiktede konsekvenser, og her er det nødvendig å gå i dialog med disse
for å komme fram til akseptable løsninger.
SV vil i perioden arbeide for:
* Lavere arbeidsgiveravgift
* En konsekvent CO2-avgift.
* Differensiering av avgifter.
3.1.2 Lokaldemokrati og miljø
Mens sentrale myndigheter har ansvaret for å fastsette de overordnede
rammene for miljøpolitikken, tas det i lokalsamfunnet avgjørelser som har
stor innvirkning på den nasjonale utviklingen. Mens Stortinget kan vedta å
satse på miljøtiltak, er det i den enkelte kommune og fylkeskommune at
arbeidet skal utføres. Arbeidet med å løse lokale miljøproblemer som
forurensing og støyplager innebærer ofte bidrag for å løse de globale
miljøproblemene. En rekke beslutninger som får følger for f.eks. Norges
klimaskadelige utslipp tas lokalt. Viktig i denne sammenhengen er
samferdselsløsninger, valg av energikilder i kommunale bygg og anlegg, og
planlegging i forhold til transportbehov.
Det bør derfor utarbeides lokale klimaplaner i alle kommuner og fylker som
må inneholde oversikt over de lokale utslippskildene og ulike tiltak en kan
gjennomføre for å få utslippene ned. FNs konferanse om miljø og utvikling i
Rio, la grunnlaget for lokalt miljøarbeid gjennom fastsettelsen av en
"Lokal agenda 21". Villigheten til å komme igang med miljøarbeid er stor i
kommune-Norge, men til nå har den statlige viljen til å være med og
finansiere vært for liten.
SV vil i perioden arbeide for:
* At alle kommuner setter i gang arbeidet med en Lokal agenda 21.
* At det utarbeides en klimahandlingsplan som tar for seg hvordan
kommunen/fylkeskommunen kan redusere CO2-utslippene
* At det kommer statlige finansieringsordninger som gjør det mulig for
kommuner/fylkeskommuner å foreta miljøinvesteringer.
* Ulike satser for lokale avgifter som fremmer miljøvennlige løsninger,
som avfallsavgiften.
* At inntektssystemet for kommunene innfører ordninger for å premiere
kommuner som i stor grad tar ansvar for miljøet, f.eks. ved omfattende
vern av naturområder.
---------------------------------------------------------------------------
3.2 De viktigste miljøspørsmålene
SV vil nedenfor peke ut noen miljøpolitiske områder som er viktige for de
neste fire årene.
3.2.1 Effektive tiltak mot drivhuseffekten
SV mener at vi langt sterkere enn i dag må sette inn tiltak mot
miljøproblemer som er langsiktige, som gir uopprettelig skader og har
globale konsekvenser. Innsatsen må også økes mot miljøproblemer som har og
nå gir helseproblemer og redusert livskvalitet. FNs ekspertgruppe for
klimaspørsmål (IPCC) advarer mot menneskeskapte klimaforandringer. En
økning av jordas gjennomsnittstemperatur vil kunne gi katastrofale utslag
som stigende havnivå, flere tilfeller av ekstreme værsituasjoner, at
Golfstrømmen endrer retning og at lavtliggende landområder blir lagt under
vann. Det er ikke forsvarlig vente på mer forskning før en setter inn
effektive tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.
Klimaforandringer er et globalt problem som ikke kan løses uten
internasjonalt samarbeid. Men like viktig er det med konkrete handlinger i
hvert enkelt land. De rike som i dag forbruker mest av fossile brennstoff
og står for de største CO2-utslippene pr. innbygger, må ta det største
ansvaret. SV vil gå imot ordninger som kan gi de rike landene anledning til
å kjøpe seg fri fra krav om utslippsreduksjoner, og vil derfor gå i mot
forslag om omsettelige CO2-kvoter.
SV mener at Norge må holde fast ved målet om å stabilisere utslippene på
1989-nivå i år 2000, og deretter arbeide for 10% reduksjon innen 2005. Fram
til 2025 bør utslippene reduseres med 50%. Muligheten for å greie disse
målene avhenger først og fremst av om vi makter å begrense utslippene fra
olje- og gassvirksomheten. 70% av den forventede økningen av utslipp av
klimagasser fra petroleumssektoren antas å komme som en følge av økt
produksjon og transport av gass. Det innebærer at omlag halvparten av den
totale utslippsøkningen på 16% fra 1989 til 2000 kommer som et resultat av
gassproduksjon og transport.
Til nå er det ikke dokumentert at gasseksport fra Norge vil redusere
utslippene i andre land i så stor grad at økte norske utslipp kan tåles. SV
mener derfor ikke at det er forsvarlig med en norsk klimastrategi som
legger vekt på at vi kan øke våre utslipp kraftig i årene som kommer, og så
satse på at andre land kompenserer ved å bruke norsk gass som erstatning
for olje og kull. Norske utslippsøkninger skyldes i stor grad at Norge
eksporterer olje til andre land og at denne oljen fortrenger ulike
fornybare energikilder.
En rekke tiltak må settes i verk i petroleumssektoren for å minske Norges
bidrag til klimaproblemene:
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ hindre bygging av gasskraftverk i Norge. At CO2-avgiften også i
framtida skal være et sentralt virkemiddel mot å få utslippene av
klimagasser i Norge ned. Avgiften må innrettes slik at den stimulerer
EN╪K-tiltak og bruk av miljøteknologi. Avgiften må økes i årene som
kommer, slik at den stimulerer en overgang til fornybare energikilder.
* CO2-avgiften må gjøres konsekvent.
* Redusert oljeutvinningstempo. En bør gå langsommere fram ved åpning av
nye områder for letevirksomhet, og utsette utbygging av
utbyggingsklare oljefelt. Det må ikke bygges ut felt i spesielt
sårbare områder.
* At plattformene elektrifiseres i størst mulig utstrekning.
* At det innføres lovforbud mot all brenning av olje og gass på sokkelen
(fakling) som ikke skyldes at det ikke eksisterer teknologi som kan
fjerne behovet for dette.
* Innføre NOx-avgift på norsk sokkel slik at de store utslippskildene
der får en klarere interesse av å gjennomføre store kutt i
NOx-utslippene fra olje- og gassvirksomheten.
3.2.2 Fornuftig energipolitikk
Det er et betydelig EN╪K-potensiale i Norge. ┼ ta ut dette er ikke bare
fornuftig ut ifra hensynet til drivhuseffekten. Det vil også være fornuftig
økonomisk, og av hensyn til andre miljøproblemer som utbygging av flere av
vassdrag. Norge bør dessuten være et foregangsland for utvikling av
alternativ, fornybar energi.
SV vil i perioden arbeide for:
* At det gjennomføres en egen strategi for opprusting av kraftverk og
ledningsnett. Dette vil kunne frigjøre 5-10 TWh som kan erstatte bruk
av fossilt brensel i andre land eller gasskraftverk i Norge.
* At det innføres merking og normer for energibruk i ulike produkter.
* At det gis støtte til EN╪K-tiltak i offentlig og privat regi.
* At det opprettes fond for fornybare energikilder. Midlene skal brukes
til å finansiere tilskuddsordninger for introduksjon av fornybare
energikilder som bioenergi, vindkraft, bølgekraft og solenergi.
* At det opprettes et nasjonalt senter for alternativ energiforskning.
* At bioenergi skal utnyttes bedre. Innføre låne og tilskuddsordning for
investeringer i fyringsanlegg for biobrensel
* At det påbys fjerning av oljefyr som oppvarmingskilde. Unntak kan
gjøres når det gir dokumenterte miljøgevinster. Det settes en frist på
10 år for overgang til en mer miljøforsvarlig oppvarming.
* Utvikling av kraftprisregime for industrien som i større grad
stimulerer til sparing av energi.
* En nordisk energiavgift som favoriserer fornybar energi på bekostning
av energi fra fossilt brensel eller kjernekraft.
3.2.3 En miljøvennlig samferdselspolitikk
Reduksjon av transportmengden, og overgang til miljøvennlige
transportformer er sentrale oppgaver i miljøpolitisk sammenheng. Samferdsel
skaper flere ulike miljøproblemer, blant annet utslipp av CO2 som bidrar
til drivhuseffekten, og utslipp av NOx som gir luftveislidelser og bidrar
til forsuring og skader på materialer. Person- og varetransport står for
omlag 35% av de norske CO2-utslippene. 60% av NOx-utslippene i 1993 kom fra
transportsektoren. Med dagens tiltak vil det bare være en svak nedgang fram
mot år 2025.
SV vil arbeide for å minske biltrafikken, få mer av godstrafikken over på
skip og jernbane og gjøre jernbanen mer konkurransedyktig i forhold til
fly.
3.2.4 Bedre bymiljø
Folk som bor i byene opplever mange av de største miljøproblemene i Norge i
sin hverdag. Biltrafikk er den viktigste enkeltfaktor for miljøproblemer i
byene både gjennom støy, luftforurensing og ved å oppta arealer. Samtidig
er konsentrert boligbygging miljøvennlig ved at det reduserer behovet for
transport og sparer naturområder fra nedbygging. SV vil legge vekt på å
fremme en arealplanlegging som stanser utviklingen mot et stadig mer
bilbasert samfunn. For å oppnå dette må byene utvikles slik at folk i minst
mulig grad behøver å kjøre bil for å nå butikker eller tjenestetilbud. Det
bør ikke bygges parkeringshus i bykjerner, og utviklingen av enda flere
bilbaserte kjøpesentra må stanses. Det må legges til rette for effektiv
kollektivtrafikk. Bruk av piggdekk gir alvorlige støvproblemer og fører til
helseskader særlig i bystrøk. Innføring av piggdekkforbud i disse områdene
vil være et viktig miljøtiltak.
SV vil i perioden arbeide for:
* Drivstoffavgifter: Det må bli dyrere å bruke bil. Avgiftene må om
mulig innrettes slik at de er høyest der det finnes et godt utbygget
alternativ til personbil og lavest der det ikke er realistisk å skape
noe slik alternativ. CO2-avgiften på drivstoff må økes, men denne
økningen må skje parallelt med en reduksjon og geografisk
differensiering av årsavgiften.
* Tiltak som stimulerer til bruk av el-biler framfor bensindrevne biler.
Det må bl.a. bygges ut ladestasjoner over hele landet. Stat og kommune
bør kjøpe el-biler.
* At det gis støtte til forsøk med hydrogen som drivstoff i
transportsektoren.
* At luftforurensing og støy i storbyene reduseres ved et sett av
virkemidler som piggdekkforbud, satsing på el-biler, kollektivtrafikk
med skinnegående materiell og gassdrevne busser, tungtrafikktraseer.
* Vegprising og kollektivtrafikk. Vegprising er en form for utvidelse av
dagens bompengesystemer der en i langt større grad vil kunne gradere
avgiftsbetalingen ut fra den faktiske miljøbelastningen hvert enkelt
kjøretøy er ansvarlig for. SV går inn for å bruke bompenger og
inntekter fra vegprising til investeringer i materiell og drift av
kollektivtrafikk.
* At bilparken utnyttes bedre ved at det gjøres avgiftsmessig gunstig
med andelslag for bilbruk som alternativ til å ha privat bil.
* At veimidler må kanaliseres til jernbanesatsing, gang- og sykkelveier
og kollektivtrafikk.
* Etablering av transportdirektorat med overordnet ansvar for
kollektivtrafikk, veitransport, jernbane, sjøtransport og luftfart for
å oppnå en bedre samordnet samferdselsplanlegging.
* At veikontorene i fylkene omgjøres til samferdselskontorer, for å
fremme en mer helhetlig og mer miljøvennlig samferdselspolitikk
lokalt.
* En utbygging at jernbanenettet. ╪stfoldbanen, Vestfoldbanen,
Bergensbanen, Sørlandsbanen og Dovrebanen må moderniseres med tanke på
sterk reduksjon av reisetida. Sammenknytting av Vestfold- og
Sørlandsbanen. Nordlandsbanen utrettes og elektrifiseres. Krengetog
blir satsingsfelt for å resusere reisetida på de fleste
banestrekningene.
Dissens:
Flertallsforslag:
* Nord-Norge banen må videreføres, i første omgang på strekningen Narvik
- Tromsø.
Mindretallsforslag
Punktet strykes
* At NSB beholdes som et integrert transportselskap, uten en
oppsplitting mellom infrastruktur og togdrift. Vi vil gå imot en
liberalisering som åpner for konkurranse på sporet.
* At en større andel av godstrafikken bør gå med skip. Det må samtidig
settes i verk tiltak for å redusere utslipp fra skip. Havgående
fiskefartøyer med høyt energiforbruk og store utslipp av CO2 og NOx,
bør betale CO2-avgift. Prøveprosjekt med elektrisk drevne ferjer bør
iverksettes.
3.2.5 Miljø, helse og livskvalitet
Mange miljøpolitiske tiltak er slik at de har kostnader på kort sikt, og
gevinster på lang sikt. Men i mange tilfeller vil vi også kunne høste
fordeler umiddelbart av å ta større hensyn til miljøet. Mange helseplager
har årsak i dårlig luft (luftveislidelser), drikkevann, støy eller
tilsetningsstoffer i mat og drikke. Mange kan få økt livskvalitet ved at
bomiljø blir mindre trafikkbelastede, og omgivelsene grønnere. Mindre
tidssløsende bilkøer, og færre trafikkulykker er andre gevinster av en
miljøvennlig samferdselspolitikk.
Tilgang til natur og naturopplevelser er viktig for de fleste. SV vil
arbeide for at også byene i Norge skal bli grønnere og gi flere
naturopplevelser. Ikke minst vil dette være viktig for barns
oppvekstvilkår.
Over 700.000 mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensing.
SFT anslår at 70-90% av den helsefarlige lufta i Norge skyldes veitrafikken
i byer og tettsteder. Både plager ved dårlig luft og støyplager vil bli
vesentlig mindre ved reduksjoner i biltrafikken som er en hovedårsak til
slike problemer. Det er derfor viktig at forurensingsloven også skal gjelde
for utslipp og støy fra samferdselssektoren. I dag er det imidlertid
fastsatt for lave grenseverdier for tillatt luftforurensing.
Vann er en ressurs det er knapphet på. I store deler av verden er vann en
årsak til konflikter og brukes som middel i politisk maktkamp. I Norge har
vi god tilgang på drikkevann, men forurensing er en stadig trussel mot
drikkevannkildene. Vi har også drikkevannskilder som ikke er utnyttet og
sikret. Vann er allemannseie. SV går inn for at det lages en nasjonal
handlingsplan for kartlegging, sikring og utnyttelse av drikkevannkildene i
kommunene.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Norge skal påkalle retten til høyere standarder innenfor helse og
miljø og eventuelt nedlegge veto dersom E╪S-direktiver strider mot
norsk standard.
* Strengere krav til reduksjoner av luftforurensing og støy fra
veitrafikken.
* En nasjonal handlingsplan for rent drikkevann.
3.2.6 Miljøproblemer på tallerkenen
Tilsetningsstoffer i mat og forbruksvarer innebærer en type forurensning
som i for liten grad er kartlagt. Men vi har likevel kunnskap nok til å
være på vakt mot mange slike stoffer.
Nye tilsettingsstoffer, økt matimport, nye produksjonsmetoder og mer
intensiv landbruksdrift øker behovet for et strengt regelverk, bedre
kontroll og økt viten om maten vi spiser og hvordan den er produsert. Som
norske forbrukere har vi tidligere vært vant til å stole på at lov- og
regelverk har beskyttet oss mot skadelige stoffer og overførbare sykdommer
i mat. Denne tiden er definitivt forbi. Det er behov for et regelverk som i
langt større grad tar utgangspunkt i føre var-prinsippet og vår rett til å
vite hva vi få i oss gjennom maten. Føre var-prinisppet må gjelde ikke bare
for stoffer som tilsettes maten, men også for prosessen som leder fram til
matvaren. F.eks. vet vi i dag svært lite om mulige skadelige virkninger av
å endre arveanleggene (genmodifisering) til planter og dyr som brukes til
mat. Det vi vet er at egenskaper ved maten endres - men vi vet ikke hvordan
disse endringene virker inn på menneskekroppen.
Bedre merking av varene gir oss økt mulighet til å velge hva vi vil spise
og hva vi vil unngå. Det gir også økt makt til forbrukerne til å påvirke
matproduksjonen slik at den bedre ivaretar miljø og helse. SV mener at
genmodifisert mat, og produkter framstilt av genmodifiserte organismer bør
være forbudt å omsette i Norge. De helsemessige virkningene ved inntak av
slik mat er for dårlig belyst, og miljømessige følger av å sette ut og spre
genmodifiserte organismer i naturen kan være svært alvorlige.
SV vil i perioden arbeide for:
* Forbud mot varer som er produsert ved hjelp av genteknologi.
* ╪kt kontroll med matvarer for å hindre overføring av sykdommer og
skadelige tilsettingsstoffer
* ╪kt forskning omkring virkningene av tilsettingsstoffer i maten.
* ╪kt informasjon til forbrukerne om tilsettingsstoffer,
produksjonsmetoder og opprinnelsesland.
* ╪kt støtte til forbrukerorganisasjonene,
* En styrket økologisk landbruksproduksjon. ╪kologiske landbruksvarer
skal ha en markedsandel på minst 10% i år 2000.
* Tilsettingsstoffer som utelukkende har kosmetisk betydning skal ikke
være tillatt og likeledes skal stoffer som kan erstattes av andre og
sikrere stoffer forbys. SV vil gå i mot å øke tillatt mengde av
tilsettingsstoffer i maten.
3.2.7 Fjerne miljøgifter
Vi har fått ny viten om evnen en rekke miljøgifter kan ha til å påvirke
menneskers og dyrs hormonbalanse og forplantningsevne. Det er nødvendig med
en forsterket innsats for å fjerne disse stoffene fra våre omgivelser. Med
den enorme mengden kjemiske forbindelser som brukes i det moderne
industrisamfunnet (60-70.000 er i daglig bruk), og den begrensende
kunnskapen vi har om deres virkning på miljø og helse, blir det nødvendig å
ta utgangspunkt i "føre-var"-prinsippet. For å komme problemet raskt nok
til livs, er det nødvendig å finnet ut hvor hovedproblemene oppstår og
fjerne kilden til problemene i stedet for å begrense spredningen av
stoffene i ettertid.
Klororganiske forbindelser peker seg ut som en stoffgruppe som står i en
særklasse på prioriteringslister over de farligste miljøgifter i både
internasjonale og nasjonale handlingsplaner. Den samlede klorproduksjonen
må reduseres fordi noe klor lett vil komme på avveie og ende opp i
skadelige forbindelser, selv i prosesser og produkter som i seg selv er
relativt uproblematiske. For å unngå dette, trengs det en omstilling i den
kjemiske industrien slik at mindre klor kommer på markedet. SV ser det som
nødvendig å fase ut bruk og produksjon av PVC, som står for en hoveddel av
klorforbruket i verden.
Undersøkelser har vist at sprøytemidler i landbruket er et større
helseproblem enn tidligere antatt. SV mener at det må legges økt vekt på å
utvikle et giftfritt landbruk.
SV vil i perioden arbeide for:
* At myndighetene gjennomfører en omfattende kartlegging av stoffer som
kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr, og snarest innfører
forbud, konkrete planer for utfasing og regler om merking.
* At føre-var-prinsippet og grundige studier av stoffers virkning på
økosystemene og på levende organismer i deres naturlige livsmiljø
legges til grunn for vurderinger av regelverk for miljøgifter.
* At det settes igang en utfasing av myk PVC, samt stiv PVC med helse-
og miljøfarlige tilsetningsstoffer.
* At Norge tar initiativ til et internasjonalt forbud mot halogenerte
plaststoffer.
* At det både nasjonalt og internasjonalt settes forpliktende
målsetninger for reduksjon i den samlede klorproduksjonen.
3.2.8 Naturvern og biologisk mangfold
SV ønsker å utvide verneområdene for representative typer av norsk natur og
kulturlandskap ved gjennomføring av nasjonalparkplanen og planer for
landskapsvern, naturreservat og naturvernområder, og ved verneplaner for
vassdragsnatur og vern av kulturminner og kulturmiljø.
Stortinget vedtok våren 1996 en utvidelse av verneplanen for barskog. Etter
vårt syn er ennå ikke verneplanen omfattende nok. Registrering av områder
som er aktuelle for vern viser et langt større vernebehov enn det som
faktisk er vernet. Ikke minst er det en del større villmarksområder som
faller utenfor verneplanen. SV vil arbeide for at man, på kort sikt, kan få
til leieavtaler for områder som faller utenfor verneplanen nå, men som vil
være aktuelle for vern dersom planen utvides.
SV mener videre at det er behov for et lovverk som sikrer vassdrag som er
vernet mot kraftutbygging et vern mot andre inngrep. Hvis dette ikke skjer
vil vi kunne oppleve en bit for bit-ødeleggelse av de verneverdier
Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak.
Det som blir stadig viktigere framover er å sikre vern av grønne lunger og
friluftsområder særlig i og i nærheten av byer og tettsteder. I dag er det
anledning til å verne områder på statlig grunn som friluftsmark etter
Friluftsloven. SV vil arbeide for en hjemmel til også å verne privateide
områder etter Friluftsloven. Det bør videre etableres støtteordninger som
gjør kommunene økonomisk bedre i stand til å etablere friområder i
utbyggingsområder i sine arealplaner.
Skal en bevare og verne det biologiske mangfoldet, må den naturlige
balansen som er livsgrunnlag for dette mangfoldet opprettholdes. I et
naturlandskap vil dette si ingen eller minimal menneskelig eller
menneskeskapt aktivitet. I et kulturlandskap vil dette si minst mulig
endringer i vår bruk og påvirkning av området.
SV vil være pådriver for at naturområder sikres ved ulike typer vern, der
lokale interesser er aktive medspillere i utarbeidelse av vernebestemmelser
og forvaltning.
Dissens:
Flertallsforslag:
Norge har et særlig ansvar for å sikre levedyktige bestander av
de fire store rovdyrene - ulv, bjørn, gaupe og jerv. I
kjerneområdene for ulv og bjørn bør det ytes støtte til omlegging
av landbruksproduksjonen. Det må gis full kompensasjon ved
direkte tap på grunn av rovdyrskader, og romslig kompensasjon for
følgeskader.
Mindretallsforslag:
SV vil følge opp de internasjonale avtalene Norge har forpliktet
seg på om bevaring av de store rovdyrene. Forvaltningen av
rovdyrbestanden og forvaltningen av naturområdene disse er
avhengige av, må sees i sammenheng, også i kjerneområder. For å
bevare artsmangfoldet i beiteområder, er det en forutsetning av
beitedyra ikke blir fortrengt av rovdyr.
3.2.9 Forbruk
Jorda har ikke økologisk bærevne til å tåle en sterk vekst som kan bringe
forholdene for de fattige landene nærmere vår levestandard om de rikes
materielle levestandard skal fortsette å vokse som i dag. SV støtter FNs
mål om 50% reduksjon i de rike landenes energiforbruk innen år 2025 for å
få til en økning av energibruken i de fattige landene med 30%.
Det private forbruket i Norge er forutsatt å skulle dobles de neste 20-25
år. Det private forbruket øker mest på miljøfientlige områder som privat
bilkjøring og flyreiser. En slik økning i forbruket vil føre til økt
ressursforbruk og miljøbelastning. SV mener at det private forbruket hos
flertallet av nordmenn må ned, men at det også er viktig å vri forbruket i
mer miljøvennlig retning. SV vil arbeide for tiltak som kan dempe
kjøpepresset, redusere transportbehovet, begrense og legge om energibruken,
redusere avfallsproduksjonen og gi folk mer tid. Noen typer forbruk kan øke
uten at det går på bekostning av miljøet. For eksempel kan forbruket av de
fleste kulturtilbud øke uten at det får uheldige miljøkonsekvenser. En økt
politisk satsing på kulturtilbud vil både kunne skape mange arbeidsplasser,
og vri forbruk over fra materielt til ikke materielt forbruk.
Den store mengden avfall som skapes, er et stort problem ved det høye
forbruket i rike land. I tillegg til å arbeide for å redusere
avfallsmengden, må alle kommuner bygge ut systemer for avfallshåndtering
som er mest mulig miljøvennlige. Gjenbruk bør fremmes framfor
resirkulering. Det må legges praktisk til rette for at husholdningene kan
kildesortere søppel.
3.2.10 Forsvarlig bruk av ny teknologi
Innføring av ny teknologi i industrien har redusert utslipp til luft og
vann betydelig de siste tiårene. Det er betydelig potensiale for utvikling
av ny miljøteknologi som kan gjøre industriproduksjon mer miljøvennlig og
energieffektiv. SV mener det er viktig å føre politisk kontroll med den
teknologiske utviklingen. Utvikling og bruk av ny teknologi kan også føre
til alvorlige miljøproblemer.
Utviklingen av bio- og genteknologi åpner for store muligheter innenfor
medisin, matproduksjon og miljøvern. Men denne teknologien kan også brukes
på måter som er miljøfientlige eller som strider mot etiske verdier. SV vil
arbeide for at det skal være sterk folkevalgt styring av utviklingen innen
dette feltet. Etiske og økologiske hensyn må styre bioteknologien, ikke
økonomiske interesser.
Som en hovedregel skal derfor utsetting av genmodifiserte organismer
fortsatt forbys. Unntak skal bare gis når søker kan godgjøre at det ikke
fins fare for uønsket spredning av den aktuelle organismen eller dens
genetiske materiale.
4. Kunnskapssamfunnet
- Kunnskap til få er makt
- kunnskap til mange er frihet
---------------------------------------------------------------------------
Det norske samfunnet er midt inne i en rask og omfattende endringsprosess
som følge av et grunnleggende skifte i teknologi og omfattende
internasjonal integrering. Dyptgripende endringer i teknologiske,
økonomiske og politiske rammebetingelser skaper både usikkerhet og
framtidsfrykt, men også store muligheter til å skape et bedre samfunn. Den
raske utviklingen innen vitenskap og teknologi har skapt mange interessante
og utfordrende nye arbeidsplasser, og har også gitt nytt innhold til mange
jobber. Den har også bidratt til framskritt mht medisinsk behandling,
kunnskapsutvikling og sosiale forbedringer for store deler av befolkningen
i Norge. Men vi ser også at mange blir ofre for den teknologiske
utviklingen. Mange blir arbeidsledige som følge av at arbeidsplasser blir
lagt ned, omorganisert eller flyttet. Store grupper arbeidstakere opplever
å bli enda sterkere underlagt og overvåket ved hjelp av teknikken enn
tidligere. I tillegg skaper ny teknologi mulighetene for et "storebror ser
deg"-samfunn hvor våre aktiviteter og bevegelser kan overvåkes og
registreres i detalj.
Internasjonaliseringen av økonomi, teknologi, vitenskap og politikk har
bidratt til økt internasjonal kontakt, rask økonomisk utvikling og større
avhengighet av det som skjer på den internasjonale arenaen. Men samtidig
føler mange seg avmektige overfor voksende flernasjonale konsern og
politisk bakromspolitikk. Omfattende folkevandringer og impulser fra media
gjør at vi må forholde oss til en sammensatt verden.
Norge er et kunnskapssamfunn i den forstand at stadig mer teknologisk
avansert utstyr settes inn i produksjon av varer og tjenester, og vi omgir
oss med høyteknologiske produkter også i fritida. For den politiske og
økonomiske eliten har den teknologiske utviklingen sammen med
internasjonaliseringen gitt tilgang til et økende potensiale for styring og
kontroll. Men bildet er langt fra entydig. Det satses generelt for lite på
forskning i Norge, spesielt innen samfunnsfag og humanistiske fag.
Skoleverket preges av mangel på ressurser, og arbeidstakere stenges ute fra
nødvendig etter- og videreutdanning. Vi ser også at kunnskapen om andre
samfunn og kulturer fortsatt er preget av fordommer og manglende innsikt.
Vitenskap, forskning og utredning blir i økende grad benyttet som grunnlag
for politisk handling og som styringsverktøy for beslutningstakere enten de
befinner seg i internasjonale storkonsern eller i regjering og stat. Dette
reiser spørsmålet om hva slags vitenskap som benyttes, og hvem som
frambringer og praktiserer denne, og om hvilke ideologier som legges til
grunn. For SV vil det bli stadig viktigere å føre en kamp om innholdet i
kunnskapen og vitenskapen.
Noen av våre hovedutfordringer vil være:
- Ny teknologi krever ny kunnskap.
- ┼ motvirke kunnskapskløften.
- Sikre at skoleverket har tilgang på oppdatert teknologi.
- Hindre misbruk av register til personkartlegging.
- Bruke ny teknologi til å sikre bredere deltagelse i samfunnsprosesser.
- Sikre tilgjengelighet og mulighet til kunnskap.
- Bevare norsk språk og kultur.
- Sikre eierspredning i media og infrastrukturen til teknologien
- Sikre at faginnholdet legger større vekt på interregionale forhold og
fremmede kulturer, bl.a i de land innvandrerne til Norge kommer fra.
En godt utdannet befolkning er en av nasjonens viktigste ressurser for å ta
vare på og skape nye arbeidsplasser, sikre livskvalitet og hindre nye
klasseskiller. I en tid med store teknologiske endringer, med endrede
internasjonale konkurranseforhold og en økende erkjennelse av naturens
begrensede bæreevne vil det være av avgjørende betydning at nasjonens
kunnskapskapital videreutvikles. For SV er det viktig at mulighetene til
god grunnutdanning og oppdatert kunnskap ikke forbeholdes de få, men blir
en rettighet for hele folket. Det er i dette perspektivet SVs engasjement
for en lovfestet rett til etter- og videreutdanning må sees. I et stadig
mer faglært og spesialisert arbeidsmarked, med økte krav, vil faren for at
mange faller utenfor, fordi de ikke har muligheten til å oppdatere seg i
arbeidet, være overhengende. Dette vil resultere i at klasseskillene i
folket øker ved at noen har bedre tilgang på etterutdanning enn andre.
Dette er en utvikling vi både ser i Norge og i mange andre land. SV vil i
kommende stortingsperiode prioritere mange ulike tiltak for at dette
utviklingsperspektivet ikke blir permanent. Det innebærer at det er viktig
at det ikke blir de sterke markedsaktørene som legger premissene for
hvordan de nye mulighetene som ligger i teknologien skal brukes. Samtidig
som det ligger muligheter til større deltagelse og kunnskap hos flere,
ligger det farer for at informasjonssamfunnet kan ekskludere mange. Derfor
vil det for SV være viktig med stor grad av samfunnsmessig styring.
SV vil i perioden arbeide for:
* Lovfestet rett til etter- og videreutdanning tilsvarende 10%
arbeidstid.
* ┼ sikre voksne som av ulike grunner ikke har grunnskole eller
videregående utdanning muligheten til førstegangsutdanning.
* ╪kt bruk av utdanningsvikariatsordninger for arbeidsledige.
* ╪kt tilgjengelighet i skolen til oppdatert datateknologi.
* ╪kt satsing på skolebiblioteker og folkebibliotekene.
Informasjonsteknologien vil i årene som kommer i enda større grad enn i dag
prege hverdagen til menneskene. SV ser mange positive sider ved dette som
vil kunne frigjøre arbeidsoppgaver og sikre økt deltagelse i
beslutningsprosesser. Grunnlaget for informasjonsteknologien ligger i at
både lyd, tekst og bilder digitaliseres. I et slikt system blir det ingen
forskjell på formidling av telefonsamtaler, data eller fjernsyn.
Digitalisering av telefonnettet og innføring av såkalte tjenesteintegrerte
nett (ISDN) gjør at tale, tekst og bilde kan overføres i samme nettet. I
tillegg til telenettet finnes det en rekke andre nett som kan brukes til
flere formål enn i dag. Kabelfjernsynanleggene, elektrisitetsnettet og
ulike sambandsnett, kan også benyttes til å formidle telefonsamtaler,
datakommunikasjon, radio og fjernsynsprogrammer. Markedet blir utvidet og
eneretten til å drive ulike tjenester bortfaller. Konsekvensen kan bli
større kapasitet, konkurranse og lavere priser. Men mest sannsynlig er det
at denne avmonopoliseringen kan føre til et skjevt tilbud rundt om i
landet, fordi selskapene helst vil investere der avkastningen er størst -
nær sentra. Dette fordrer at det er staten som styrer viktige sider ved
innføring av teknologien.
Slike tiltak vil for SV være:
- At det offentlige sikrer et likeverdig tilbud over hele landet.
- Konsesjonsspredning.
- Offentlig støtte til flere basemiljøer, forskningsmiljøer og
organisasjoner for å sikre mangfold og hindre monopoldannelser.
- Opprettelsen av et teknologiråd som skal foreta utredninger for en
konstruktiv og samfunnsnyttig debatt om teknologi. Teknologirådet bør være
underlagt Stortinget.
- Revisjon av lovgivning, bl.a. omkring patentrettigheter, med sikte på å
gi offentlighet, brukere og fagforeninger innsyn i forskning og å utvikling
og fremme bruk av ny teknologi.
- Utvikle et system med åpne konferanser, høringer og forhandlinger før ny
teknologi tas i bruk.
---------------------------------------------------------------------------
4.1 Grunnskolen
4.1.1 Styrking av enhetsskolen
Enhetsskolen gir det beste grunnlaget for å utvikle gjensidig respekt og
forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike
evner går i samme klasse og på samme skole. Dette gir innsikt, erfaring og
kunnskap som er viktig både for å mestre egne liv og for å bidra til en
demokratisk utvikling av samfunnet. Det er viktig å ha en høy standard på
den offentlige skolen, først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets
behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde oppslutning om den
allmenne skolen, og bidra til at ressurssterke foreldre ikke satser på
privatskoler for sine barn. SV har styrking av enhetsskolen som en av
partiets overordnede politiske målsettinger.
Det er avdekket urovekkende store forskjeller mellom kommuner hva angår
investeringer i skolen. Dessverre har skolen i mange kommuner blitt
forsømt, noe som har resultert i store forskjeller mellom den undervisning
barna mottar. SV mener at større grad av rammestyring av skolen er måten
likeverdigheten kan sikres. Dette innebærer bl.a. nasjonale
minimumsstandarder. Dette vil være spesielt viktig med tanke på at
6-åringer skal inn i skolen fra høsten 1997. SV vil senke maksimumstallet
på antall elever til 20 og vi vil sette nasjonale standarder på inneklima.
SV vil arbeide mot aldersblanding i fulldelte skoler annet enn som
pedagogiske forsøk.
Skolen er og skal være mer enn undervisning. Skolen er en meget viktig
ramme rundt barnas liv. SV ser det som en utfordring å bygge bru mellom
"puggeskolen" og "utviklingsskolen". Skolen må nødvendigvis endre karakter
og innhold i tråd med de endringer som samfunnet og familien gjennomgår.
Dette innebærer bl.a. at skolen i større grad må bryte ned skillet mellom
teori og praksis, og utvikle alternative arbeidsmetoder og pedagogikk.
Variasjoner i arbeidsmåter vil være nødvendig for å favne om alle og for å
utvikle nødvendige kvaliteter som evnen til kritisk forståelse, samarbeid
og selvstendig arbeid. SV ønsker å styrke de praktisk-estetiske fag. Skolen
skal være kultursentre i nærmiljøet. Det må derfor legges til rette for at
ideelle og offentlige organisasjoner får bruke skolens lokaler gratis på
kveldstid. SV vil motvirke sentralisering og for store skoler.
Dissens:
Flertallsforslag:
Skolefritidsordningen er en viktig men forsømt del av
grunnskolen. Det vil være viktig å sikre arealnormer og
kvalifisert og tilstrekkelig bemanning. I tillegg ønsker SV
maksimaltak for foreldrebetaling.
Mindretallsforslag:
Skolefritidsordningen er en viktig men forsømt del av
grunnskolen. Det vil være viktig å sikre arealnormer og
kvalifisert og tilstrekkelig bemanning Skolefritidsordningen skal
være et tilbud som kommer alle elevene til gode, uavhengig av
foreldrenes økonomi.
Strekpunkt:
- ┼ gjøre skolefritidsordninga gratis. Hvis SV ikke får flertall
for dette, ønsker vi å innføre maksimaltak for foreldrebetaling.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ styrke enhetsskolen.
* Et felles konfesjonsløst verdifag til erstatning for det nye
kristendomsfaget med religion og livssynsorientering.
* ┼ sikre funksjonshemmede plass i skolen.
* Lovfestet morsmålsundervisning for innvandrerbarn.
Dissens:
Flertallsforslag:
* ┼ utvikle alternative elevvurderinger isteden for
karakterer.
Mindretallsforslag:
* ┼ fjerne karakterer som evalueringsform i grunnskolen.
* At skolebibliotekene knyttes til internett, og at alle grunnskoler
tilknyttes et offentlig nasjonalt skolenettverk
* Etablering av en innkjøpsordninger for barne og ungdomsbøker til
skolebibliotekene.
* Større grad av innflytelse og innsyn i skolen for foreldrene.
* En arbeidsmiljølov for elever, med egen verneombudsordning. Det må
avsettes timer til arbeidsmiljøarbeid og elevrådsarbeid.
* ┼ endre privatskoleloven slik at det skal bli vanskeligere å få
godkjent religiøse skoler.
Dissens:
Flertallsforslag:
* ┼ innføre datamaskiner som verktøy i undervisningen fra 1.
klasse.
Mindretallsforslag:
* Bruk av data som verktøy i ulike fag fra 5. klasse, gi
anledning til å "leke" med data fra 1. klasse.
* ┼ øke bevilgningene til etterutdanning for skolepersonalet.
* Etablering av konfliktråd ved hver skole der elevene er drivkraften i
rådet.
* At grensen for skoleskyss settes til 2 km for småskoletrinnet (1-4
kl). Det settes av en egen pott på statsbudsjettet til
trafikksikkerhetsarbeid i forbindelse med skolestart for seksåringer.
Denne potten kan brukes til fysiske tiltak, tilsyns- og
hjelpeordninger eller til skoletransport.
* 2 leirskoleopphold i løpet av den 10 årige grunnskolen (1 på
barnetrinnet og 1 på ungdomstrinnet).
* Styrking av rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet.
---------------------------------------------------------------------------
4.2 Videregående opplæring
SV har støttet innføringen av retten for alle 16-19 åringer til en plass i
den videregående skole. Dette har vært et viktig skritt for å sikre ungdom
en førstegangsutdanning. SV er likevel kritisk til sider av reformen som
oppleves som firkantet. Vi mener det er urimelig at ungdom som "valgte
feil" grunnkurs, og som slutter etter ett år, er avskåret fra å få fullført
en 3-årig videregående utdanning. Det vil være viktig for oss å sikre
voksne som av ulike grunner ikke har videregående utdanning muligheten til
førstegangsutdanning. SVs overordnede mål med Reform 94 er å forbedre de
sidene av reformen som åpenbart har svakheter, men innenfor rammen av de
grunnleggende ideer reformen bygger på.
SV vil bedre det norske utdanningssystemet ved å legge større vekt på
yrkesutdanning og lærlingeordninger. Måltallet for lærlingeplasser må
oppfylles, bl.a ved at staten, fylkeskommunen og kommunal virksomhet
oppfyller sine forpliktelser til antall lærlingeplasser. Det er viktig at
kvaliteten på yrkesfagene opprettholdes. SV mener at den
grunnkursstrukturen vi finner i dag, med fordel kan utvides. Aktuelle
grunnkurs kan være "Media og formidling", "Yrkesrettet handel og kontorfag"
og "Kreativt handverksfag". Videre må det gis økte bevilgninger for å
ivareta gamle håndverksfag.
Det er viktig at også den videregående skole blir et sted for kritisk
forståelse og læring.
SV vil ha et offentlig skoletilbud uten egenandeler. Stadig flere unge i
etableringsfasen sliter med tilbakebetalingen av studielån. Spesielt sliter
de som må ta studielån også på videregående skole. SV vil kjempe for at
videregående skole skal være gratis, dette innebærer bl.a. at vi går inn
for at borteboende elever fullstipendieres.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ sikre voksne elever plass i videregående skole.
* Minst 400% dekningsgrad.
* ┼ gi ungdommer som har valgt "feil" grunnkurs prioritet til et
fullført 3-årig løp.
Dissens:
Flertallsforslag:
* ┼ endre privatskoleloven slik at det ikke gis økonomisk
støtte til å opprette kommersielle og religiøse videregående
skoler.
Mindretallsforslag:
* ┼ endre privatskoleloven slik at det ikke blir anledning til
å opprette kommersielle og religiøse videregående skoler.
* Egen arbeidsmiljølov også for elever, med egen verneombudsordning. Det
skal avsettes egne timer til arbeidsmiljøarbeid og elevrådsarbeid.
* Lovfestet skolebibilioteksordningen og utvide innkjøpsordningen til
skolebibliotekene.
* At skolene etablerer en låneordning av skolebøker, slik at elevene
slipper å kjøpe dem.
* At måltallet for lærlingeplasser oppfylles.
* Lovfestet rett til lærlingeplass.
* Fortsatt en egen lov om fagopplæring i arbeidslivet.
* Fullstipendiering for borteboende elever.
* ┼ i større grad bruke videregående skole til etterutdanning.
* At skoleverket styrker mulighetene for å kombinere skolegang og
praktisk arbeid.
---------------------------------------------------------------------------
4.3 Høyere utdanning og forskning
Utdanningsmotivert ungdom er en ressurs. Det bør legges til rette for en
best mulig forvaltning av denne ressursen. SV mener at alle som ønsker
høyere utdanning må sikres rett til dette. ╪kt kunnskap er viktig for at
folk skal kunne delta i og styre samfunnsutviklingen. Denne retten
forutsetter en god studiefinansiering og en videre utbygging av kapasiteten
til dagens utdanningssystem. SV vil fortsatt prioritere en bedring av
studiefinansiering, der økningen av stipendandelen og en lav subsidiert
studielånsrente, er sentrale elementer.
SV vil også i neste periode arbeide for flere studieplasser ved
universiteter og høgskoler. Utbyggingen bør foretas slik at de som søker
høyere utdanning få økt valgfrihet. Det innebærer at den raskeste veksten
bør skje innen de statlige høgskoler og i de yrkesrettede fag, der det er
størst pågang av søkere. SV vil forsvare at de allmennvitenskapelige
fakultetene ved universitetene holdes åpne. Det innebærer fortsatt vekst i
tallet på studieplasser i noen år framover.
Den store økningen i studenttallet de senere år har lagt et stort press på
universitetene. I tillegg har det vært stor vekst i forskerutdanningen.
Dette har krevd så store ressurser av det vitenskapelige personalet, at det
er fare for kompetanseslit. Skal kvaliteten på den forskningsbaserte
undervisning som universitetene skal drive holdes vedlike og
videreutvikles, må det nå settes inn økte ressurser til forskning,
internasjonalisering og rekruttering til det vitenskapelige personalet.
Det er uheldig at ungdom føler presset til å studere ved åpne studier de
ikke har interesse for, i påvente av plass ved en høgskole eller en
mulighet til arbeid. Utbyggingen av studieplasser må derfor sees i
sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet.
Mange med utdanning fra andre land, spesielt land i Afrika, Asia og
Sør-Amerika har vanskeligheter med å få godkjent utdanningen sin i Norge.
SV mener at systemet som godkjenner utdanninger er for strengt. Krav om
likeverdighet må settes foran krav om fullstendig likhet.
4.3.1 Forskningspolitikk
Norge satser mindre på forskning enn andre land som det er naturlig å
sammenlikne oss med. Det er særlig den næringslivsfinansierte innsatsen som
er svak og trekker prosenten ned. Dette er urovekkende for et moderne
kunnskapssamfunn som vårt, som har ambisjoner om ikke bare å holde seg a
jour, men være i front på utvalgte områder i forsknings- og
utviklingsmessig sammenheng. Det bør vurderes om bedrifters og
organisasjoners investeringer i forskning for bærekraftig utvikling bør gi
grunnlag for skattefritak.
Forskning har to hovedformål; å drive samfunnsutviklingen framover og å gi
dypere innsikt, økt erkjennelse og forståelse for menneskelige og
naturgitte fenomener. SV vil arbeide for at det skjer forskning som kan gi
kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnet i retning av økologisk balanse,
global rettferdighet og frodige og demokratiske lokalsamfunn. Norge satser
for lite på miljørettet forskning, herunder om alternative energikilder.
Det bør også satses mer på forskning om etiske problemer, bl.a om
bioteknologi, og om informasjonsteknologiens muligheter og begrensninger.
Norge bør ta et spesielt ansvar for å finansiere u-landsrelevant forskning,
forskningssamarbeid med utviklingsland og forskning om legitim
konfliktløsning. Med sikte på utfordringer i vårt eget land, bør det
forskes om flerkulturelle samfunn og velferdsstaten, bl.a. om samvirke som
økonomisk og juridisk driftsform. Det bør i forskningen legges mer vekt på
alternativer, valgmuligheter og forsøksvirksomhet.
Forskningen skal også tilfredsstille menneskets vitebegjær. Den forskningen
som ikke er problemløsende, man kanskje problemskapende, bidrar i sin tur
til problemløsningen fordi den kan gjøre oss i stand til å stille de
riktige spørsmålene. SV mener at det er svært viktig å satse langt mer på
slik grunnforskning, som ikke er preget av kortsiktige profitt- og
nytteperspektiver, enn det som gjøres i dag. Resultater av kvinneforskning,
av kulturforskning og av organisasjons- og ledelsesforskning bør i større
grad legges til grunn for den næringsrettede forskningen.
SV vil arbeide for tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde
og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved
universiteter, høgskoler og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter.
Det innebærer større grunnbevilgninger og en særbevilgning til oppgradering
ved høgskolene. Grunnforskning, forskerutdanning og kompetanseoppbygging er
langsiktig virksomhet, en investering i framtida, og budsjettene bør ikke
være utsatt for tilfeldige svingninger.
Departementene har ansvaret for forskning innenfor sine respektive
sektorer, men størrelsen på forskningsbudsjettene varierer sterkt.
Departementenes forskningsbevilgninger bør gjennomgås og kanaliseres slik
at de både får grunnlag for politikkutforming og gir langsiktig investering
i kunnskaps- og kompetansegrunnlaget i egen sektor. Norges forskningsråd
bør utvikles til å bli den beste kanal for departementenes langsiktige
investeringer.
Norge bør følge kritisk med i organiseringen av EU-forskningen. I dag er
den mannsdominert og byråkratisk. Skal Norge fortsatt bidra med store
midler, må systemet forenkles og midlene fordeles etter kvaliteten på
søknadene.
Kontakt med utenlandske forsknings- og utdanningsmiljøer er viktig. Det bør
satses på økt utveksling av studenter og vitenskapelig personale med andre
land.
SV vil i perioden arbeide for:
* En stipendandel i løpet av perioden til 40% og en subsidiert
studierente som er under markedsrenta.
Dissens:
Flertallsforslag:
* ╪kt satsing på høyskolesektoren.
Mindretallsforslag:
* ┼ etablere et 5. universitet i Norge.
* ┼ opprette en arbeidsmiljølov for studenter.
* At studentvelferd prioriteres.
* ┼ øke U-landskvoten av studenter til 1200.
* ┼ øke ╪st-Europa kvoten av studenter til 1000.
* At det gjøres enklere å få godkjent likeverdig utenlands eksamen.
* At det gis mulighet for fagprøver for flyktninger og andre som ikke
har mulighet til å dokumentere tidligere utdanning.
* ┼ styrke fag og forskningsmiljøer som forvalter kunnskap om
internasjonale forhold og fremmede kulturer.
* Styrking av alternative forskningsmiljøer.
* Styrking grunnforskningen.
* At miljøteknologi og annen miljørelatert forskning gis prioritet.
* Etablering av et senter for alternativ energiforskning.
* Etablering av et forsknings- og kompetansesenter for samvirke.
* En reorganisering av Norges Forskningsråd.
* At det i konsesjonsbetingelsene knyttes krav til forskningsinnsats
lagt til Norge i forbindelse med utenlands oppkjøp eller overtakelse
av norske bedrifter.
* At offentlig eid virksomhet benytter utviklingskontrakter med norske
bedrifter i forbindelse med større innkjøp.
---------------------------------------------------------------------------
4.4 Tele og post
Tele og post er viktige rammebetingelser for bosetting og næringsutvikling.
Fra å være forholdsvis stabile rammebetingelser over tid, hvor vanlig
telefoni og etterhvert telefaks var hovedvirksomhet innenfor telesektoren,
og hvor utvikling av veinett, jernbane og ikke minst luftfart gradvis
forbedret posttjenestene gjennom redusert framføringstid, har teknologisk
revolusjon og endrede politiske rammevilkår ført til grunnleggende
strukturelle endringer innenfor begge sektorer.
Vi får en integrering av tele- og datatjenester, med utvidet tilbud til
stadig synkende priser. Denne teknologiske utviklingen kan være
avstandsreduserende og tilrettelegge for desentralisert aktivitet under de
rette forutsetninger. Men samtidig er denne nye teknologien
grenseoverskridende på en slik måte at den ikke lar seg politisk styre på
samme måte som tidligere. Elektronisk betalingsformidling, e-post osv.
endrer Postverkets oppgaver.
For SV er landsomfattende tjenester til lik pris og likeverdige service en
overordnet målsetning.
4.4.1 Telepolitikk
Televerket ble mot SVs vilje omgjort til statsaksjeselskap. SV har ved
flere anledninger gått i mot den bit for bit-liberaliseringen som har gjort
at det nå ikke lenger er noe reelt telemonopol. På det norske markedet
opererer flere og flere aktører, norske og internasjonale. For å kunne
oppnå SVs målsetninger om landsomfattende likt tilbud på kvalitet og pris
må flere ting ligge til grunn.
SV vil i perioden arbeide for:
* Opprettholdelse av Telenor som heleid statlig selskap som hovedaktør
for televirksomhet
* ┼ hindre privatisering av datterselskaper.
* Tilrettelegging for at Telenor kan ivareta samfunnsmessige oppgaver
for å sikre likeverdighet for hele landet. Virksomheten skal drives
etter prinsipper som et "folkets samvirkelag", og prioritere å gi
befolkningen gode og rimelige tjenester framfor å gi overskudd.
* At Telenor pålegges å benytte ny teknologi til desentralisert
utbygging av arbeidsplasser, både i morselskap og datterselskap.
* Stille konsesjonsvilkår om utbyggingsplikt og prisnivå til alle
aktører på telemarkedet, og etablere ordninger for å overføre
overskudd fra lønnsomme til ikke-lønnsomme deler av nettet. De som
ikke respekterer konsesjonsvilkårene blir straffet med bøter og/eller
fratas konsesjonen.
4.4.2 Post
Posten møter hard konkurranse fra såvel ny teknologi som konkurrerende
budselskaper, kjeder osv. For å møte denne situasjonen er det nødvendig å
finne nye løsninger, ikke ved å bygge ned service, men ved å yte den på nye
måter. En storstilt nedlegging av postkontorer vil innebære redusert tilbud
og vil være spesielt distriktsfiendtlig. En strategi for den framtidige
postservicen bør innrettes på et utvidet offentlig samarbeid, hvor
forskjellige offentlige sektorer inngår. Dette kan bidra til å opprettholde
og utvikle offentlige tjenester, som nå er utsatt for nedbygging, ved at en
får en mer rasjonell og samordnet bruk av arbeidskraft, lokaliteter osv. En
effektiv offentlig sektor er det beste forsvar for opprettholdelse av
tilbudet. Et slikt samarbeid og samlokalisering vil ikke bare innebære å
opprettholde tilbudet, men kan også innebære en videreutvikling og en
desentralisering. SV ser det som viktig å utvikle framtidas posttilbud.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Postverket ikke omgjøres til aksjeselskap.
* Videreutvikling av en kvalitetsmessig god landpostbudtjeneste.
* Bruk av samarbeid f.eks. mellom nærbutikk og postfilialer.
* ┼ opprettholde postservicen ved at forskjellige offentlige sektorer
inngår i et samarbeid og oppretter servicekontorer o.l.
* Integrering av nye tjenester i posttilbudet.
---------------------------------------------------------------------------
4.5 Mediepolitikk
Hovedmålet med SVs mediepolitikk er å styrke kvalitet og mangfold,
medieetisk bevissthet og ansvar. SV vil arbeide for at eierskap, styring og
finansiering av massemediene kan tjene disse overordnede mediepolitiske
verdiene.
For SV er det en oppgave å synliggjøre hvor viktig media er i samfunnet
vårt, hvilken makt de representerer og hvilken innflytelse media har på
både forbruksmønster og verdier. Media har styrket sin rolle som
påvirknings- og maktorganer i politiske beslutningsprosesser og overfor
enkeltmennesker og grupper. Slike forhold gjør det nødvendig med en mer
verdi- og målbevisst mediepolitikk der medienes kulturelle og etiske ansvar
blir mer forpliktende. Konkurransen mellom aktørene har gjort at NRK har
blitt mer kommersiell. SV ønsker derfor en videreutvikling av NRK som
allmennkringkaster, med de forpliktelser det innebærer i forhold til
kultur, språk, minoriteter, ytringsfrihet og demokrati. Alle
allmennkringkasterne (NRK, TV2 og P4) har fått pålagt et stort ansvar når
det gjelder å sørge for at det skal være programmer både for mindretall og
flertall. SV går inn for at allmennkringkasterne skal ha programmer for
innvandrere. Det er ikke pålagt i dag, isteden ser vi en utvikling hvor NRK
ønsker å fjerne stadig flere programmer beregnet for mindre grupper.
Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og
kommersialisering. SV har vært og vil være svært restriktive når det
gjelder konsentrasjon av eierskap, også krysseierskap i media. SV ønsker å
styrke et norsk eierskap. For et lite land som Norge, er det spesielt
viktig kulturelt å bevare og videreutvikle allmennkringkastningsprofilen
ikke bare i NRK, men også i de kommersielle fjernsyns og radioselskapene.
Vi ser i dag et stadig større kommersielt medieenfold selv om vi får stadig
flere aktører på markedet. SV vil sterkt poengtere at allmennkringkasting
ikke er en hemsko men en fordel. Det er også viktig at lokalkringkasting og
lokalpresse får gode rammevilkår for å ivareta den nærhet og identitet for
lokalbefolkningen som de skaper. De er stadig mer viktige supplement til de
riksdekkende media. SV går inn for at små lokale og idealistiske
organisasjoner får offentlig støtte.
Pressestøtten er under debatt, ikke minst pga eierskapskonsentrasjon og
krysseierskap. For SV vil et overordnet mål være at pressestøtte skal
brukes for å ivareta bredde og mangfold både politisk og språklig. I et
samfunn der de kapitalsterke får mer og mer makt, mener SV det er et poeng
å sørge for at de interessene med minst makt blir støttet. SV mener at det
bør vurderes å innføre en mediestøtteordning, ikke bare for
lokalkringkastning, men også for de nye mediene.
SV vil i perioden arbeide for:
* At NRK styrkes som allmennkringkaster, og at TV2 og P4 s forpliktelser
som allmennkringkastere opprettholdes.
* ┼ utrede mulighetene for å samordne tele- og kringkastingsloven og å
utvikle et nytt regelverk.
* Alle konsesjonshavere må ha programmer for barn uten reklame før,
under og etter programmet.
* Pressestøtteordningen bedres og videreføres.
* Egne programmer for innvandrere i allmennkringkasterne (NRK, TV2 og
P4).
* En aktiv rekrutteringsplan for folk med etnisk bakgrunn til stillinger
i NRK.
* ┼ sørge for å gi NRK muligheter til å konkurrere på kvalitet både i
radio og TV, i den forbindelse vil SV fjerne lisensen og la
finansieringen gå over statsbudsjettet.
* At en enkelt mediebedrift ikke skal ha adgang til å ha mer enn 20% av
det totale avisopplaget i Norge.
* En begrensing av krysseierskapet mellom trykt medie og etermedie.
---------------------------------------------------------------------------
4.6 Kultur
Gjennom kultur og kunst kan vi skape et samfunn som er rikt på opplevelser,
og som gir mennesker økte muligheter til å utvikle skapende evner. Kunst og
kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå og stille spørsmål ved våre
omgivelser. Kunstens kritiske potensiale er viktig i et samfunn hvor
kommersialisme ellers dominerer hverdagen. Kunst og kultur har ofte
utfordret fastlagte forestillinger og skapt grobunn for utvikling og
framskritt. Det er derfor viktig å bidra til å skape bedre rammevilkår for
nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet. Deltakelse i
kulturaktiviteter bidrar til å utvikle identitet, til å skape samhørighet
og fellesskap. Barn og unge må sikres gode muligheter til å utvikle sine
egne kulturaktiviteter. Ved offentlige bevilgninger til kulturformål må det
sørges for en god balanse mellom de midler som bevilges til de
profesjonelle kulturinstitusjonene, og det som bevilges til amatørtiltak og
til kulturaktiviteter utenfor de store institusjonene. SV mener det er
nødvendig å øke bevilgningene til kulturtiltak.
Følelsen av avmakt i forhold til viktige politiske beslutninger er for
mange et hinder for god livskvalitet. Et aktivt lokalt kulturliv kan være
med og legge forholdene til rette for et meningsfylt lokaldemokrati.
Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene.
Virkemidler for å oppnå dette vil være fysisk tilrettelegging, fornuftig
prisnivå og fleksible åpningstider. Også mennesker som må tilbringe deler
av livet på sykehus eller andre institusjoner må ha rett til
kulturopplevelser. SV mener det bør satses mer på kulturformidling i
helseinstitusjonene. For mange mennesker vil dette gi bedre livskvalitet og
helse. Biblioteket er en viktig kulturformidler. Biblioteket kan også være
en nøkkelinstitusjon til å gi alle tilgang til informasjonsteknologi og nye
medier. SV vil forsvare gratisprinsippet i bibliotek når det gjelder utlån
og formidling av bøker, tidsskrifter, aviser osv., og å utvide
bibliotekenes virke til å bli kultursentra i lokalsamfunnet. Barn og unge
må være en viktig målgruppe for kulturtilbud. Barn er allerede i dag de
flittigste brukerne av kunst og kultur. Men den enkeltes familiebakgrunn,
foreldrenes utdanning og inntekt, er fremdeles i stor grad bestemmende for
hvilke opplevelser, tilbud og aktiviteter barn og unge får del i. Det må
legges til rette for økt samarbeid mellom skole og kulturinstitusjoner for
å gjøre kulturtilbudene mer tilgjengelige for barn og unge uavhengig av
foreldrenes kulturbruk.
En forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv, er at det finnes
møteplasser i form av kulturbygg, bydels- eller samfunnshus ol. SV vil ha
statlige støtteordningene til slike lokaler. Kunstuttrykk og
kulturaktiviteter er viktige brobyggere mellom ulike nasjoner, etniske og
politiske grupper og aldersgrupper. Norsk kultur er et utrykk for kryssende
impulser fra inn- og utland. SV vil styrke det internasjonale
kultursamarbeidet, og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i
Norge. SV vil bidra til at vårt felles miljø, dvs. hvordan veier, gater og
torg er utformet, skal bli en viktig del av kulturpolitikken både nasjonalt
og lokalt. SV mener at kulturbevilgningene må økes.
4.6.1 Kulturarbeidsplasser
Det kulturelle området har fått en tyngre plass som økonomisk sektor og
faktor i samfunnsutviklingen. I kultursektoren ligger det i dag et stort
antall arbeidsplasser, og et betydelig sysselsettingspotensiale som kan
utnyttes. Allerede i dag arbeider over 50.000 mennesker i Norge i det
såkalte kjerneområdet av kultursektoren. Tallet på sysselsatte innen
kultursektoren har økt betydelig det siste tiåret. Også i årene framover
vil det ligge et stort potensiale for sysselsetting og verdiskaping i
kultursektoren. SV mener det bør utformes støtteordninger som gjør det
mulig for de frivillige organisasjonene å ansette folk i større grad enn i
dag. Dette vil avhjelpe problemer med å skaffe ledere som mange
organisasjoner sliter med.
4.6.2 Idrettepolitikk
I takt med at folks fritid øker, samtidig som flere mennesker arbeider
innenfor sektorer der kroppsarbeid er mindre vanlig, mener SV det er behov
for en sterk satsing på å tilrettelegge for folks muligheter til fysisk
utfoldelse gjennom rekreasjon i skog og mark og gjennom idrettsaktiviteter.
Gode rammevilkår for idretten er derfor viktig for å sikre menneskelig
trivsel. For SV er det viktig at tilgang til idrettsanlegg, i likhet med
friluftsområder, skal være et felles gode for hele befolkningen og ikke
være avhengig av personlig økonomi.
Også SV setter pris på at det legges til rette for utøvelse av toppidrett,
fordi toppidrettsutøvere fungerer som gode forbilder for mange barn og unge
når det gjelder aktiv bruk av kroppen og et sunt kosthold. SV er likvel
kritiske til den sterke makten pengeinteresser har fått innenfor
toppidretten, og mener det er et politisk ansvar å hindre en utvikling der
idrettsglede erstattes med profittjag. SV mener videre at
toppidrettsutøvelse ikke må gå på bekostning av folkeidretten, og at
offenlige midler for en stor del må kanaliseres til folkeidretten. Som et
hovedprinsipp må utbygging av idrettsanlegg skje på en slik måte at både
toppidrettsutøvere og vanlige folk får tilgang til anleggene. Bruk av
statlige midler og tippemidler til idretten må følge disse prinsippene.
SV vil i perioden arbeide for:
* En kulturlov som krever at kommuner og fylkeskommuner utarbeider
forpliktende kulturplaner.
* ┼ styrke bibliotekene og forsvare gratisprinsippet når det gjelder
utlån av bøker, tidskrifter og aviser.
* ┼ gi kunstnere i Norge med bakgrunn fra andre land muligheter for
videreutdanning, oppdrag og utøving av sitt yrke.
* ┼ styrke Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger med vekt på
deres ansvar for flerkulturell kulturformidling.
* ┼ hindre privatisering av kinodrift.
* En stortingsmelding om idrettspolitikk som omfatter pengeinteressenes
innflytelse i toppidretten og hvordan man kan sikre allmennheten lik
tilgang til idrettsanlegg og idrettsaktiviteter.
---------------------------------------------------------------------------
4.7 Personvern og overvåkning
4.7.1 Personvern
Bruk av datateknologi gjør det enkelt å samle inn, lagre, ajourføre og
sammenkople enorme mengder informasjon. Datateknologi er innført på de
fleste samfunnsområder for å forenkle arbeid, gi bedre tjenester og raskere
service. Teknologien gjør det mulig å stadig utvikle nye tjenester. Når vi
bruker datateknologi etterlater vi oss elektroniske spor som kan brukes til
kartlegging av hvor vi har vært når og hva vi har gjort. Vi betaler med
kort og det registreres hva vi kjøper hvor og når, om vi er på restaurant,
hva vi spiser, om vi betaler for flere, vi logger oss inn på jobben med
nøkkelkort, passerer bomstasjon og registreres med kort osv.
Bruk av datateknologi på stadig nye områder fører til økt kontrollnivå i
samfunnet og økt fare for at personopplysninger skal komme på avveie eller
bli misbrukt.
Personvern dreier seg om den enkeltes rett til kontroll med opplysninger
som gjelder en sjøl. Dess mer sensitive opplysningene er, dess viktigere er
det for den enkelte å ha kontroll med hvem som har tilgang til
opplysningene, og med at opplysninger er korrekte. Helseopplysninger er av
de mest sensitive opplysninger. På dette området vil vi få en rask
utvikling med stadig økt bruk av genetiske tester.
Hensynet til den enkeltes personvern må i hver enkelt sak vurderes opp mot
de samfunnsmessige hensyn som begrunner ønsket om bruk av datateknologi og
dermed oppretting av nye registre. SV mener at personvernhensyn skal veie
tungt.
Teknologisk utvikling særlig innen telekommunikasjon stiller personvernet
overfor stadig nye utfordringer. Det er viktig at datatilsynet har nok
ressurser til å være faglig og teknologisk oppdatert og være i forkant av
utviklingen. Datatilsynet har en viktig oppgave ikke bare som kontroll og
konsesjonsmyndighet, men også som premissleverandør i den offentlige
debatt. Datatilsynets informasjonsvirksomhet er nødvendig for å
bevisstgjøre registeransvarlige og brukere om personvernspørsmål og å
stimulere den offentlige personverndebatt. SV mener det er viktig å ha
størst mulig politisk styring med bruk av ny teknologi. Det bør stilles
konkrete krav om at personvern blir ivaretatt før ny teknologi tas i bruk.
Dersom den aktuelle teknologien som det er ønske om å innføre ikke
tilfredsstiller personvernkravene, bør det eventuelt gis overgangsregler
for å gi industrien tid til å utvikle nødvendige tekniske løsninger.
Personvernhensyn kan ivaretas bedre ved at den enkelte registerfører får
plikt til å varsle den som blir 1. gangs registrert i et nytt register. Det
gir den enkelte mulighet til å kontrollere opplysningene og eventuelt kreve
opplysningene rettet eller slettet. Det er et mål at personopplysninger
ikke registreres og lagres i lengre tid enn det som er strengt nødvendig i
henhold til registerets formål. Det bør føres en restriktiv linje når det
gjelder kopling av registre i kontrolløyemed. Slik kobling har mye
feilkilder og det må stilles strenge krav til kvaliteten på registrene. Vi
må alltid regne med at lagrede opplysninger kan bli brukt. Derfor er
sletteregler viktig, men det må arbeides med å skjerpe datasikkerheten. Det
bør opprettes et eget sertifiserings- og datasikkerhetsorgan.
4.7.2 Overvåkning
Videoovervåking av offentlige steder blir brukt i stadig større
utstrekning. Loven tillater slik overvåkning dersom det er saklig begrunnet
og det opplyses om at stedet er overvåket. Loven bør skjerpes for å hindre
ei utvikling der den samlede mengden av videoovervåking blir urimelig stor.
Det bør gis bestemmelser over hva som er saklige grunner for overvåkning.
Videoovervåking legitimeres ved at oppdagelsesrisikoen ved alvorlig
kriminalitet økes. SV går inn for bruk av synlige, åpne kontroller, i
stedet for upersonlige, usynlige kontrollmetoder. Det er bedre med mer
politi i byene enn kameraer.
Reglene for lagring av data for videoovervåking bør strammes inn. Faren for
misbruk av opptak øker dess lengre opptakene lagres. SV vil gå inn for
sterkere regulering av videoovervåking på arbeidsplassen.
I Norge er det i dag ikke tillatt å bruken romavlytting. I saker som
gjelder narkotikakriminalitet og ellers rikets sikkerhet er
telefonavlytting tillatt og kan brukes etter rettslig kjennelse. Det er
viktig at vi beholder forbudet mot romavlytting.
4.7.2.1 Sikkerhetsovervåking
I 1996 la Lundkommisjonen fram sin rapport om de hemmelige tjenester i
Norge. Den dokumenterte at det har skjedd grove overtramp i Politiets
overvåkningstjeneste. Både politiske organer, Kontrollutvalget og
rettsvesenet har sviktet i kontrollen av tjenesten. Ulovligheter har
foregått. Uskyldige er overvåket. Arbeiderpartiet har kunnet bruke
tjenesten i partipolitisk øyemed. SV mener vi må styrke demokratisk innsyn
i og kontroll med de hemmelige tjenestene. Hensynet til rikets sikkerhet
skal alene være utgangspunktet for overvåking.
SV mener at de som har blitt overvåket skal ha mulighet til innsyn i det
som står om dem selv i hemmelige arkiver. Mappene må vedlegges et
"avsluttet-dokument" og lukkes. Unntak fra innsynsretten må begrunnes i
hensynet til rikets sikkerhet.
SV vil i perioden arbeide for:
* Varslingsrutiner når en person blir 1. gangs registrert i et register
og årlige varslingsrutiner.
* At datatilsynet styrkes og får en mer selvstendig stilling i forhold
til forvaltningen.
* ┼ forby at genetiske tester kan brukes av f.eks. forsikringsselskap og
arbeidsgivere.
* At alle som er blitt overvåket skal ha mulighet til innsyn i det som
står om dem selv i de hemmelige arkivene.
* At dokumentasjon i gamle hemmelige arkiver beholdes som historisk
materiale.
5. Arbeid og næring
- Nye utfordringer - nye løsninger
---------------------------------------------------------------------------
5.1 Arbeid til alle
- med en lønn å leve av
5.1.1 Ledigheten - resultat av politiske valg
Det er et paradoks at vi har høy arbeidsledighet samtidig som ledigheten
koster samfunnet dyrt, og mange viktige oppgaver i samfunnet forblir
uløste. Ledigheten framstilles som utenfor samfunnets kontroll - prisgitt
internasjonale konjunkturer og "internasjonal" ledighet. SV tar
utgangspunkt i at ledigheten er politikkbestemt. Stortingsflertallet
bestående av Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene har gitt fra seg
mange av styringsmekanismene. ╪kt markedsstyring, deregulering og
privatisering har erstattet disse. I stedet for å meisle ut en politikk for
full sysselsetting snakker regjeringa nå om likevektsledighet.
Selv om den norske økonomien er svært god, er det lite som tyder på at de
borgerlige partiene og DNA vil prioritere full sysselsetting foran lav
prisstigning og økte eierinntekter. Regjeringa har ført en "stø kurs" med
sikte på reduserte offentlige utgifter og å presse fagbevegelsen til
moderate lønnskrav. Dette har gitt bedre handelsbalanse, økte profitter og
positiv budsjettbalanse, men kostnaden har vært en fortsatt altfor høy
ledighet og økt markedsstyring.
Hvert år bruker vi milliarder av kroner på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg
kommer indirekte utgifter i form av sosialhjelp, økt sykelighet og
trygdeutbetalinger. Ledigheten rammer de som er arbeidsledige og deres
familie såvel økonomisk som sosialt. Samtidig skaper ledigheten grobunn for
sosiale og politiske spenninger og fører med seg et hardere og kaldere
samfunn. Arbeid til alle er målet for SVs politikk. Statens motivering for
å sette folk i arbeid er best sikra ved å la forskjellen på lønn og trygd
være liten. Ved å gi de ledige gode trygdekår vil kostnaden ved å fjerne
ledigheten være liten da den utgjør forskjellen mellom lønn og
trygdeytelser. SV mener at styringsvegringen når det gjelder å løse
ledighetsproblemet bunner i et standpunkt om at økt vekst i privat sektor
er viktigere enn full sysselsetting. Dette skyldes en blind tro på at vekst
i privat sektor må realiseres først for å berge velferdsstaten og redusere
ledigheten på sikt.
5.1.2 SVs strategi for økt sysselsetting
SV vil arbeide for en aktiv sysselsettingspolitikk. Vi krever sterkere
offentlig innsats mot ledigheten, og vil arbeide for at full sysselsetting
reelt blir jobb nummer en. Vi krever en aktiv nærings- og
sysselsettingspolitikk. Målet er større vekt på nyetableringer, økt
offentlig engasjement og en organisering av arbeidsmarkedet som gir en mer
rettferdig fordeling av arbeid og inntekt.
5.1.3 Det offentlige som motor for verdiskaping
En sterk offentlig sektor vil være en garanti for videreutvikling av
velferdsstaten samtidig som den vil gi flere arbeidsplasser gjennom å
styrke den offentlige innsatsen for å utvikle privat sektor.
En "offentlig først"-politikk må gå ut på å øke den offentlige sektoren ved
å øke både offentlige inntekter og utgifter i samme omfang. Siden det
offentlige bruker økte skatteinntekter til økte offentlige utgifter, havner
de fleste skattekronene tilbake i private lommer når de brukes. Det
offentlige bruker stort sett sine penger innenlands, på å lønne folk, på
inntektsoverføringer, og på å kjøpe fra bedrifter. Samlet sett får folk
dermed tilbake like mye penger - og kjøpekraft - som staten dro inn i
skatt. Den private etterspørselen som næringslivet møter, vil dermed være
uberørt av skatteøkningene. ╪kte offentlige ressurser betyr styrket
offentlig innsats når det gjelder utdanning, forskning, teknologi og andre
tiltak til beste for privat næringsliv. En offentlig først-strategi kan
settes ut i livet straks. Det blir dermed slutt på å skyve
sysselsettingsproblemene foran seg.
Offentlig sektor utsettes for angrep fra flere hold. Sterke krefter ønsker
å privatisere store deler av den virksomheten som i dag drives i statlig,
fylkeskommunal eller kommunal regi. Nedskjæringene rammer kvaliteten på
tjenestetilbudet. SV anser en sterk offentlig sektor som en garanti for
rettferdig fordeling, velferd og sysselsetting. For å bevare og
videreutvikle en sterk offentlig sektor, må virksomheten som drives i dag
effektiviseres. Samtidig ønsker vi at offentlig sektor må ta seg av nye
oppgaver. Uløste oppgaver må kobles mot køen av arbeidsledige.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪kte offentlige investeringer i boligbygging. Tallet på nye boliger
har sunket kraftig. Dette skyldes blant annet at Husbankens rolle har
blitt redusert og at realrenta for boliglån er altfor høy.
* ╪kte offentlige investeringer i helse og omsorg. Blant annet må det
satses mer på utbygging av syke- og aldershjem, nærmiljøtjenester i
kommunal regi og bygging av livsløpsboliger.
* At det etableres samvirkebedrifter i lokalmiljøet. Disse skal
koordinere og yte ulike typer tjenester som kommunens innbyggere har
behov for (fra snømåking, vedhogst til hjemmehjelp).
* Foreslå forsøksordninger med et spekter av tiltak for å stimulere
tjenesteproduksjonen fra en svart, individualisert sektor til en
organisert virksomhet med arbeidstakerrettigheter.
* ╪kt offentlig innsats for å bekjempe miljøproblemer. Det må satses mer
på begrensing av utslipp og energiøkonomisering.
* En mer aktiv bruk av utdanningsvikariater generelt og at det gis
tilbud om utdanningsvikariater som særlig sikrer ufaglært ungdom
mulighet for vikariater.
5.1.4 Deling av arbeid
Rask teknologisk utvikling, og et voldsomt press for å høyne
produktiviteten både i offentlig og privat sektor, har ført til at
etterspørselen etter arbeidskraft minsker og mange arbeidsplasser
forsvinner. Selv om det skapes mange nye arbeidsplasser, vil økonomisk
vekst alene derfor ikke kunne sikre full sysselsetting - særlig tatt i
betraktning dagens høye ledighet og en voksende befolkning i yrkesaktiv
alder. SV går inn for deling av arbeid fordi dette, sammen med økt satsing
på jobbskaping, representerer den raskeste og beste veien til full
sysselsetting. Deling av arbeid er dessuten viktig for å sikre livskvalitet
for alle.
Ser vi tilbake finner vi at veksten i antallet arbeidsplasser de siste
tiårene har kommet som følge av kortere arbeidstid og kraftig vekst i
bruken av deltid. NHO og høyresiden i norsk politikk går inn for økt bruk
av deltidsarbeid, midlertidige ansettelser og privat arbeidsformidling
gjennom vikarbyråer. Dette er deling av arbeid styrt av arbeidsgiver. SV
mener det er viktig at de ansatte beholder sin ansettelsestrygghet.
Individuell lovfestet rett til etter- og videreutdanning er for SV ikke
bare en utdanningsreform men også en sysselsettingingsreform. I denne
sammenhengen er det spesielt viktig at den enkelte arbeidstaker og
fagforeningene har innvirkning på hvordan dette skal skje i praksis. Det er
viktig å forhindre at den blir rent arbeidsgiverstyrt.
SV vil arbeide for arbeidstidsforkortelser som en viktig forutsetning for
deling av arbeid. SVs langsiktige mål er 30-timers uke.
Arbeidstidsforkortelsen må være fleksibel, slik at den kan tas ut enten i
form av kortere arbeidsdag, kortere arbeidsuke, rotasjonsordninger basert
på at lengre arbeids- og friperioder eller annualisering, dvs at
arbeidstidsforkortelsen tas ut etter et årsregnskap. At ordningen er
fleksibel betyr å kombinere individuell valgfrihet med kollektive
ordninger. Fagbevegelsen bør være en naturlig pådriver. Kortere arbeidstid
betyr arbeid til flere og bedre tid til rekreasjon. I tillegg får den
enkelte bedre tid til fritidsaktiviteter og familie. Deling av arbeid vil
bety økt velferd for de fleste. Kortere arbeidstid i bytte for økt
driftstid og fleksibel plassering av arbeidstida for den enkelte
arbeidstaker, kan bety bedre lønnsomhet og mer effektiv bruk av
samfunnsmessige investeringer i infrastruktur, helsevesen osv.
Avtaler om redusert arbeidstid må forhandles fram av partene i
arbeidslivet, men det offentlige må gå inn med tiltak som oppmuntrer til
slike arbeidstidsreduksjoner. Partene i arbeidslivet og regjeringen må
sammen løse bl.a. spørsmålet om lønnskompensasjon. SV mener at
lønnskompensasjon, skatteomlegginger, velferdsordninger o.l. samlet må
trekkes inn i mer omfattende reformer. SV mener deling av arbeid og
arbeidstidsreformer best gjennomføres som trepartsforhandlinger mellom
arbeidsgiverne, fagbevegelsen og myndighetene. Dette for å sikre flest
mulig arbeidsplasser og rettferdig fordeling.
SV vil i perioden arbeide for:
* Rett til etter- og videreutdanning med lønn (10% av arbeidstida).
Samtidig er en omfattende voksenutdanningsreform en nødvendig
forutsetning for at arbeidsledige skal kunne gå inn i arbeidsplasser
som skapes gjennom deling av arbeid. SV går derfor inn for lovfestet
rett til etter- og videreutdanning med lønn. Vi vil også arbeide for
tiltak som sikrer voksnes rett til grunnutdanning, bl.a. opprettholdes
º 20-ordningen slik den er i dag, samt øke antallet plasser for voksne
i den videregående skolen.
* At arbeidstida skrittvis reduseres, med 30 timer pr. uke som mål.
* En utvidelse av AFP-ordningen til 60 år.
* At det blir satt igang forsøksprosjekter med redusert arbeidstid både
i privat og offentlig sektor umiddelbart. Det må i denne forbindelsen
opprettes tilskuddsordninger for virksomheter som setter i gang slike
forsøk.
* En videreutvikling av permisjonsordningene i forbindelse med
farspermisjonen, lengre utdanningsløp eller sabbatsår.
* At arbeidsmarkedstiltak i større grad benyttes til lengre
utdanningsløp, og at ordningen med vikarplasser for arbeidsledige
utvides betydelig.
* Arbeidsmarkedstiltak som fortrenger ordinær arbeidskraft på grunn av
lav lønn må opphøre. Bl.a. må dette gjelde for ordningen med
praksisplasser.
* At overtida reduseres og at all overtid normalt skal avspaseres. Det
arbeides overtid tilsvarende omtrent 100 000 årsverk. Redusert overtid
og avspaseringsordninger vil kunne gi mange nye arbeidsplasser.
* At det normalt ikke blir anledning til å ha flere jobber når man har
full stilling.
5.1.5 Miljøarbeidsplasser
Utfordringene innen miljøsektoren vil gi mange nye arbeidsplasser.
Forutsetningen for å lykkes er at det stilles miljøkrav både til private
husholdninger og til privat og offentlig virksomhet.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ sette konkrete krav til energisparing. Energiøkonomisering (EN╪K) og
energieffektiviseringsområdet har et stort utviklingspotensiale og
anses av mange eksperter på området som en av framtidas vekstnæringer.
┼ sette konkrete krav vil gi store energigevinster samtidig som det
vil gi positive ringvirkninger for byggebransjen, industrien og
forskning.
* Satsning på gjenvinning av avfall. Dette vil kunne gi flere tusen
arbeidsplasser.
* Større satsing på bioenergi. ┼ utnytte avfallet fra skogbruk og
husholdninger vil kunne gi mellom 10 000 og 20 000 nye arbeidsplasser.
Mange av disse vil komme i jord- og skogbruksdistrikter.
* Omlegging av produksjon. I enkelte tilfeller vil det være en konflikt
mellom arbeidsplasser og miljøhensyn. SV vil møte dette med en
politikk som stiller strenge miljøkrav til næringene med siktemål å
tvinge fram virksomheter som skader naturen minst mulig. En industri
med minimale skadevirkninger vil gi en sikrere framtid. Et Norge i
forkant av utviklingen vil også kunne øke eksportnæringen, gi innpass
på andre markeder og gi flere arbeidsplasser.
5.1.6 Distriktspolitikk
SV ønsker å opprettholde og styrke en politikk som sikrer sterkere og
livskraftige lokalsamfunn og et desentralisert bosettingsmønster i Norge.
Det meste av råvareproduksjon til mat, treforedling og annen industri,
foregår utenom de store tettstedene. Slike næringer sysselsetter stadig
færre. Det skyldes bl.a. omlegging av landbrukspolitikken,
fiskeripolitikken og innføring av ny teknologi. Sammenholdt med sterk
rasjonalisering og effektivisering også i offentlig sektor har dette
medført en utarming av distriktene - fraflytting og høy arbeidsløshet.
Ufaglærte er også i distriktene hardest rammet av ledigheten. Erfaringer
tyder på at de som får fagutdanning i distriktene, lettere tar arbeid der.
SV ser det som et viktig distriktspolitisk mål å bedre vilkårene for ungdom
i distriktene m.h.t. jobb, utdanning og fritidstilbud. Arbeidet for å sikre
livskraftige lokalsamfunn og et desentralisert bosettingsmønster må kobles
til økt sysselsetting med flere tiltak.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ styrke fylkenes/kommunenes mulighet til og ansvar for å drive en
aktiv næringspolitikk.
* En sterkere satsing på videreforedling av råstoffene fra landbruk og
fiske som baserer seg på lokal produksjon.
* ┼ utvikle og opprettholde distriktsarbeidsplasser som er knyttet til
foredling av matvarer.
* ┼ øke og målrette den offentlige innsatsen overfor distriktene slik at
lokale ressurser utnyttes for å stimulere til økt lokal verdiskaping.
* ┼ legge til rette for/etablere ulike typer tjenesteyting via
fjernarbeidsplasser knyttet opp til privat eller offentlig virksomhet
via bruk av tele/dataoverføring.
* Et forpliktende regionalt samarbeid (mellom fylker) slik at ungdom gis
en reell mulighet til å fullføre sin utdanning så nært hjemstedet som
mulig.
* At de videregående skolene og høyskolene organiserer videre- og
etterutdanningskurs og desentralisert høyskoleutdanning.
* En økt satsing på investering, vedlikehold og rehabilitering av
offentlige bygg, kloakkrensing, kollektivtrafikk osv. som vil
stimulere til en mer ønsket distriktspolitikk.
* ┼ styrke den lokale og regionale kulturaktiviteten slik at alle
aldersgrupper gis at variert tilbud med brukeren i sentrum.
---------------------------------------------------------------------------
5.2 Næringspolitikk
Det overordnede mål for SVs næringspolitikk er å skape arbeidsplasser der
folk bor, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. SV vil derfor
arbeide for en variert næringsstruktur.
Over en lang periode har de fleste nye arbeidsplasser kommet innenfor
tjenesteyting, særlig i offentlig sektor. Men på nittitallet har det
offentliges andel av økonomien sunket betydelig, til tross for et stort
udekket behov for tjenester. SV vil arbeide for å styrke og ruste opp
offentlig sektors tjenestetilbud kvantitativt og kvalitativt, noe som også
vil måtte bety å opprette nye arbeidsplasser.
Innenfor industrien har antallet arbeidsplasser gått ned, selv om verdien
av industriproduksjonen og eksportinntektene har økt kraftig. Vi har i
likhet med hele den vestlige verden fått en "jobbløs vekst". Heller ikke i
tida framover kan vi forvente at våre største eksportindustribedrifter
innen prosessindustri, petroleumsindustri og annen kraftkrevende industri
vil skape mange nye arbeidsplasser. Likevel er det viktig å sikre
eksportinntekter for å ha handlefrihet til å finansiere både nødvendig
import og tjenestetilbudene innenfor offentlig sektor. Denne industrien er
også viktig fordi den skaper markeder for leverandørindustrien. Det er
likevel et viktig mål for SV å arbeide for omstillinger i retning
videreforedling og miljøindustri med utgangspunkt i den tradisjonelle
industrien.
Videre vil SV arbeide for nasjonal industrivirksomhet som kan redusere
import.
Petroleums- og tungindustrien belaster miljøet i form av utslipp og avfall.
SV vil arbeide for at miljøhensyn gis større vekt, at det skjer en overgang
til renere produkter og produksjonsprosesser innenfor forurensende
industri, og at oljeutvinningstempoet reduseres.
Styring av industriproduksjonen i mer miljøvennlig retning kan skje enten
ved direkte regulering i form av påbud, forbud eller konsesjonskrav, eller
indirekte i form av avgifter og priser. SV vil arbeide for at begge typer
tiltak skal iverksettes. Men det er samtidig et mål å sikre eksisterende
industrivirksomhet over hele landet, og hindre ytterligere
arbeidsplassreduksjoner. Derfor kan det være aktuelt med en
innfasingsperiode ved innføring av nye avgifter.
Det er likevel innenfor små og mellomstore bedrifter at det største
arbeidsplasspotensialet i privat sektor er i tida framover. SV vil derfor
gjøre små og mellomstore bedrifter til sitt hovedsatsingsområde i
næringspolitikken i kommende periode. Konkret vil dette bety at
rammebetingelsene og støtteordningene må rettes særskilt inn mot
igangsetting og produksjon i slike bedrifter. I tillegg til et variert
spekter av småbedriftproduksjon vil dette også bety oppstart av svært små
bedrifter, som f.eks. "enkvinnesbedrifter" i distriktene innenfor f.eks.
kunstindustri. I denne forbindelse vil SV også arbeide for at det innenfor
Regionale Utviklingsselskaper (RUS-modellen) opprettes etablerersentre i
alle deler av landet, hvor det både kan gis service, tilbys lokaler og
iverksettes økonomiske støttetiltak for nyetablerere.
SV ønsker også å legge støtteordninger til rette for at bedriftsetablering
kan skje i samvirkeregi, eller til å få igangsatt arbeiderstyrte bedrifter.
SV vil at direkte og indirekte statlig støtte til enkeltbedrifter og
næringer knyttes til krav som sikrer overordnede samfunnsmål. Slike krav
kan gjelde omstilling til mer miljøvennlig produksjonsmåter og hensynet til
bevaring av arbeidsplasser. Ved tap av arbeidsplasser pga. innføring av ny
teknologi eller annen effektivisering/rasjonalisering må det innenfor gitte
rammer kunne stilles krav enten til den enkelte bedrift eller til det
offentlige om erstatningsarbeidsplasser.
5.2.1 Kraftsektoren
Den norske vannkraftsektoren er inne i en rask og omfattende
endringsprosess. Bare for noen få år siden var krafthandel preget av
offentlige monopoler og regulerte priser. I dag er sektoren preget av
liberalistiske frihandelsprinsipper, med store prisvariasjoner og økt
privat og utenlandsk eierskap. Det er særlig følgende samtidige endringer
som har ført til dette:
- Den nye energiloven fra Syse-regjeringen fastsatte at kraft kan handles
fritt i Norge.
- Nye kraftkabler til Danmark, Tyskland og Nederland gjør det langt mer
lønnsomt å eie norske kraftverk.
- E╪S-avtalen begrenser mulighetene staten har til å regulere kraftmarkedet
eller begrense eierskapet til bestemte aktører.
- Det felles norsk-svenske kraftmarkedet fra 1996 er starten på en overgang
til et felles europeisk el-kraftmarked der vannkraft, kullkraft og
kjernekraft må konkurrere på lik linje.
SV mener at denne situasjonen fører til en rekke negative konsekvenser for
miljøet og for samfunnet. Det frie kraftmarkedet gjør det vanskelig å
planlegge langsiktig og derfor vanskelig å investere i EN╪K og fornybare
energikilder.
SV vil i perioden arbeide for:
* Felles nordiske miljøavgifter som gir vannkraft et fortrinn framfor
kull- og kjernekraft.
* Politisk bestemte minimums- og maksimumspriser på elektrisitet.
* Statlig monopol på import og eksport av elektrisk kraft.
* Forbud mot at norske eiere skal kunne eie kjernekraftverk i andre
land.
* At det statlige og kommunale eierskapet til norske kraftressurser ikke
reduseres.
5.2.2 Miljø og industri
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪kt satsing på omstilling til renere produkter og produksjonsprosesser
i norsk industri. Det er viktig å kombinere miljøkrav og positive
virkemidler.
* At miljøanalyse skal være et overordnet kriterium for offentlig
deltakelse i industrireisningen.
* ┼ utvikle prinsippet om miljøeffektivitet; dvs. minst mulig
miljøskader pr. produsert enhet.
* En ordning hvor bedrifter pålegges å avsette midler av et eventuelt
overskudd til et miljøutviklings- og omstillingsfond.
* At prinsippet om at forurenser betaler og økt livsløpsansvar for
produkter følges opp.
* At det samlede avgiftsnivå for industri og næringsliv i hovedsak ikke
økes. Det betyr at økninger i eller innføring av nye grønne avgifter
bør følges opp med tilsvarende reduksjon primært av
arbeidsgiveravgiften.
* En konsekvent CO2-avgift. På noen områder kan det imidlertid
unntaksvis være nødvendig å gå i dialog med enkelte bedrifter som blir
særlig hardt rammet, for å komme fram til akseptable løsninger.
5.2.2.1 Miljøindustri
SV mener at særlig tre områder innenfor miljøindustri er viktig å satse på:
Gjenbruk, alternativ energi og EN╪K.
5.2.2.2 Gjenbruk
SVs målsetting er å gjennomføre et vugge til grav-prinsipp for
produksjonen. Dette innebærer at industrien underlegges både lovverk og
økonomiske virkemidler som gir ansvar for de produserte varenes livssyklus.
SV vil legge vekt på at gjenbruk og gjenvinning ikke er en sektor som
genererer sin egen vekst. Veksten vil være et resultat av miljøpolitiske
prioriteringer og målsettinger - både nasjonalt og lokalt. SV mener at
lover, forskrifter og økonomiske virkemidler er forutsetninger for å skape
en vekstbransje i gjenvinningsektoren.
Vi vil gå inn for å opprette gjenbruks - og gjennvinningsprogrammer
innenfor en lang rekke områder: Tele- og datautstyr, jern og metall,
utrangerte industrienheter, papp og papir, plast og gummi, bildekk,
drikkekartonger, glass, matavfall og tekstiler er alle produkter som enten
ikke har eller har utilfredstillende løsninger på dette området i dag.
5.2.2.3 Alternativ energi
SV mener at oljeutvinningstempoet bør dempes. Så lenge oljekranene skrus på
fullt, får ikke fastlandsindustrien de nødvendige incentiver, og den
nødvendige tid, til omstilling.
SV mener at en del av oljefondet bør bygges opp som et fond for satsing på
alternativ energi. På denne måten vil vi kunne skaffe levedyktige
arbeidsplasser også for framtidas generasjoner. De viktigste områdene hvor
det bør satses på alternativ energi er: Bioenergi, vindkraft, bølgekraft og
solenergi.
5.2.2.4 Energiøkonomisering
For å kunne omstille offshoreindustrien og bygge opp en annen
næringsvirksomhet, må energiøkonomisering være et sentralt satsingsområde.
SV går inn for å sette inn EN╪K-tiltak på brukersiden i form av bedre
isolasjon i nye og gamle boliger, opprustning av gamle kraftverk og tiltak
innen industri og oljesektor. Varmepumper og opprustning og utvidelse av
produksjonsapparatet er andre aktuelle satsningsområder.
SV vil i perioden arbeide for:
* At det opprettes en egen avdeling innenfor Regionale
Utviklingsselskaper eller Statens nærings- og Distriktsutviklingsfond
(RUS/SND) med sikte på å opprette gjenbruksbedrifter.
* Etablering av industrianlegg i 5 regioner som skal spesialisere seg på
å hugge opp eller gjenvinne utrangerte enheter innenfor
oljevirksomhet, skip, landbasert industri, bygg og anlegg og landbruk.
* Utarbeidelse av et gebyr-, avgifts- og subsidiesystem for å fremme
gjenbruk av materiale.
* At minimum 1/4 av oljefondet brukes til et fond for forskning,
utvikling og produksjon av alternativ energi.
* Et avgiftssystem som gjør at alternativ energi blir reelt
konkurransedyktig med konvensjonell ikke-fornybar energi.
* At det bygges opp infrastruktur for bruk av naturgass innenlands i
industri og i samferdselssektoren.
* ╪kte midler til EN╪K-tiltak over statsbudsjettet.
* Avskrivningsordninger for bedrifter som avsetter midler til dette
formålet.
* ½Frimerkeprinsippet╗, lik kostnad uansett avstand, avvikles når det
gjelder krafttransport, og det legges opp til en ordning hvor
transportkostnader påføres bruk.
5.2.3 Konsesjonslovgivningen
Et viktig styringsvirkemiddel for å forebygge stripping eller slakting av
bedrifter, utflagging og for stor eierkonsentrasjon ligger i
konsesjonslovgivningen. Som en konsekvens av E╪S ble konsesjonsloven endret
til å stille de samme betingelser overfor utenlandske som norske eiere.
Samtidig ble også regelen om høyeste andel eierkonsentrasjon liberalisert.
Dagens lov om erverv av næringsvirksomhet slår fast at bare erverv av mer
enn en tredjedel av samtlige eierandeler utløser meldeplikt om oppkjøpet.
Erfaringene har også vist både med nåværende og forrige konsesjonslov at
staten har vært tilbakeholdende med så vel å stille konsesjonskrav som å
iverksette tiltak i situasjoner hvor dette har vært mulig og aktuelt.
SV vil i perioden arbeide for:
* En ny gjennomgang av lov om ervervsvirksomhet med sikte på å skjerpe
grensen for når konsesjonsbehandling skal gjelde for å forebygge for
sterk eierkonsentrasjon. SV vil arbeide for en slik grense på 20%
eierandel.
* Lovendringer med sikte på å styrke den samfunnsmessige styringen ved
oppkjøp av strategiske eierandeler i norske selskaper.
* At man går tilbake til full konsesjonsbehandling for store selskaper
med mange sysselsatte eller selskaper av en spesiell samfunnsmessig
betydning
* Lovendringer som styrker erververens informasjonsplikt overfor de
ansatte, kommuner og fylkeskommuner der selskapet ligger.
* At staten aktivt benytter seg av adgangen til å stille samfunnsmessige
krav overfor ny ervervsvirksomhet, samt aktivt følge opp med tiltak i
de tilfeller hvor konsesjonskravene brytes.
* At staten kjøper seg inn i selskaper som trues av utenlandsk oppkjøp
der hvor dette er mulig.
5.2.4 Statens ansvar for næringslivets rammevilkår
Staten vil måtte ha et hovedansvar for tilrettelegging av rammebetingelsene
for næringslivet. Dette gjelder grunnleggende betingelser som utdanning,
forskning og utvikling og tilrettelegging av infrastruktur. Men i særlig
grad gjelder det direkte tilretteleggelse av de økonomiske rammevilkårene
for næringslivet, samt å yte lån og tilskudd for utvikling av eksisterende
og ny produksjon.
5.2.5 Endring av det sentrale SND-systemet
For å redusere byråkrati og øke brukervennligheten ønsker SV å endre
Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND). Videre vil SV arbeide
for en statlig forvaltning som er mer villig til å ta risiko når det er
samfunnstjenlig.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ Endre det sentrale SND-systemet til et statlig forvaltningsselskap
med oppgave å forvalte statens eierinteresser som en aktiv eier:
Under dette forvaltningselskapet sorterer:
Forvaltning av midler fra en statlig industribank.
Forvaltning av følgende fonds:
- Et fond for forskning og utvikling særlig rettet mot næringslivet.
- Et fond for igangsetting av ny næringsvirksomhet og hjelp for
arbeiderne til overtakelse av nedleggelsestruede bedrifter.
- Et fond for energiøkonomisering bygd opp ved faste årlige
avsetninger fra et evt. oljeoverskudd.
- Et aksjefond for statlig eierskap bygd opp ved faste årlige
avsetninger fra et evt. oljeoverskudd.
- Folketrygdfondet.
* ┼ foreta de årlige overføringene fra forvaltningselskapene til RUS.
5.2.5.1 Gjennomføring av RUS-modellen
SV vil gjøre små- og mellomstore bedrifter til hovedsatsingsområde i
næringspolitikken. Dette innebærer en radikal omorganisering, opprydding og
utfylling av dagens støtteapparat, og en desentralisering av midler og
ansvar. SV går inn for å opprette Regionale Utviklingsselskaper (RUS) i
alle deler av landet, som består av minimum 51% statlig kapital, og
maksimum 49% privat kapital. Midlene RUS forvalter er garantier, lån,
rentesubsidier, tilskuddsmidler, ansvarlig lånekapital, aksjekapital og
administrasjonstilskudd. Aksjekapital kan som i ventureselskaper brukes til
nyetableringer eller utvidelse av eksisterende virksomhet.
Fylkeskommunen skal trekke opp de retningslinjer som RUS skal følge. Styret
for RUS oppnevnes av fylkeskommunene og skal påse at det skapes en effektiv
organisasjon og sørge for at nødvendig kontroll og revisjon er på plass og
at retningslinjene fylket har trukket opp blir fulgt. Styret skal ikke
drive politikkutforming.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪kt statlig satsing på næringsvirksomhet og omstrukturering og
oppbygging av et alternativt sett med virkemidler for industri og
tjenesteyting sentralt og lokalt med utgangspunkt i regionale
utviklingsselskaper - RUS.
5.2.6 En ny skattereform
SV vil arbeide for en ny skattereform som betyr mer rettferdig fordeling og
miljøpolitisk forsvarlig ressursbruk. SV vil bruke miljøavgifter og direkte
reguleringer for å begrense forurensninger og bruk av ikkefornybar energi.
Det er et mål for SV at næringslivet omstilles til å bruke fornybar energi,
at energien utnyttes mest mulig og at forurensning begrenses sterkt.
SV ønsker å vri beskatninga av næringslivet slik at arbeidskraft blir
billigere mens energi og utslipp blir dyrere gjennom å redusere
arbeidsgiveravgiften mot å øke miljø- og energiavgifter. Dette vil særlig
komme små- og mellomstore bedrifter til gode. Det totale avgiftsnivået for
industri og næringsliv bør i hovedsak ikke øke. Overskuddsbeskatning legges
om til fordel for små og mellomstore bedrifter ved å innføre en todelt
sats. Det er ønskelig med en avsetningsordning for forsknings- og
utviklingsarbeid, spesielt i mindre produksjonsbedrifter.
5.2.7 Landbrukspolitikk
5.2.7.1 Sjølberging og globalt ansvar
SVs landbrukspolitikk har som overordnet målsetting å sikre et norsk
landbruk som i så stor grad som mulig dekker behovet for jordbruks- og
skogbruksprodukter. Produksjonen skal skje på en miljømessig forsvarlig
måte der lokale fornybare ressurser er produksjonsgrunnlaget.
Skogbruket må underlegges økologiske krav der både driftsform, avvirkning,
foredling og transport er med på å oppfylle disse målsettingene.
Landbrukspolitikken er en viktig forutsetning for sysselsetting og
bosetting i distriktene.
God matkvalitet skal sikres ved strenge miljøkrav i produksjon, foredling
og distribusjon. Norske matvarer må holde en kvalitet som tilfredsstiller
forbrukerne, uavhengig av reglene som styrer den internasjonale
matvareproduksjonen og -industrien.
Norge produserer i dag bare halvparten av de landbruksprodukter vi spiser.
Samtidig som jordas befolkning fortsetter å øke i antall, reduseres det
produktive arealet og den produserte mengde mat vokser ikke i takt med
befolkningsveksten. For å kompensere for dette må ny jord tas i bruk, noe
som utsetter jordas natur- og skogsområder for et stort press.
Jorderosjon, formørkning, utarming, saltopphoping, økende drivhuseffekt,
uttynning av ozonlaget og forurensing på bakkenivå fører år for år til
dårligere forutsetninger for matproduksjon både i Norge og i resten av
verden. Storstilt bruk av kunstig vanning har i noen områder ført til at
grunnvannet har sunket så mye at det ikke lenger er tilgjengelig. Bruken av
kunstgjødsel og sprøytemidler fører over tid til utarming og forurensing av
jorda.
I en global situasjon med mindre mat som stadig skal fordeles på flere,
blir den store utfordringen hvordan vi skal greie å opprettholde og øke vår
matproduksjon og sjølbergingsevne.
SV vil i perioden arbeide for:
* At all landbruksproduksjon skjer på en miljømessig forsvarlig måte, og
at lokale fornybare ressurser er grunnlaget for produksjonen.
* ┼ sikre et landbruk som gir forbrukeren nok og sunn mat av de
produktene vi har forutsetninger for å produsere.
* En plan for hvordan sjølbergingsgraden skal økes.
* En streng praktisering av jordvernet.
5.2.7.2 Livskraftig landbruk og levende bygder
Landbruket er grunnlaget for bosetting og ressursutnytting i store deler av
landet. Tilgangen på dyrka jord, skog, utmark og arbeidskraft er avgjørende
for om vi i framtida skal kunne beholde et livskraftig landbruk og levende
bygder. Odelsloven og konsesjonsloven setter krav til den som tar over og
driver en landbrukseiendom. SV vil bevare odels- og konsesjonslovene. SV
vil også arbeide for at bo- og drivepliktbestemmelsene blir fulgt, og mot
en ytterligere svekkelse av disse. SV ser det som viktig å bevare den
varierte bruksstrukturen. Også deltidsbruk og kombinasjonsbruk er viktige
både for å bevare bosetting og å utnytte naturressursene.
En miljøriktig landbruksproduksjon tar utgangspunkt i menneskelig
arbeidsinnsats og naturressurser, og ikke i kapitalinnsats og stordrift.
Den øvre grense for hvor stor produksjon som kan få statlig støtte, må
senkes til 400 dekar for areal- og kulturlandskapstillegg i korn og 2.0
årsverk for årsverkstillegg i husdyrproduksjon. For bruk som mottar
maksimum støtte, må ordninger om avkorting i støttebeløpet vurderes når
brukeren i tillegg har annen inntekt.
5.2.7.3 ╪kologisk landbruk - Ren mat og renere miljø
En omlegging til økologisk jordbruk, er både tid- og kunnskapskrevende. Det
merarbeidet som kreves i omleggingsfasen og tap som oppstår under
omleggingen, må kompenseres. For å gjøre økologiske produkter
konkurransedyktig, må avtalemidler dekke noe av merkostnadene ved økologisk
produksjon.
En generell økologisering av landbruket er like viktig som å få flere bruk
til å legge om til økologisk drift. Tiltak som reduserer bruken av
kunstgjødsel og sprøytemidler har positiv virkning både på miljøet og
matkvaliteten. For å redusere transportbehovet, er det viktig at foredling
skjer lokalt. SV vil arbeide for en desentralisert anleggsstruktur for
foredling av landbruksprodukter. Landbrukssamvirket må stimuleres til å
møte disse utfordringene.
Kvinnene har stått for en stor del av arbeidsinnsatsen i landbruket. ╪kt
mekanisering, stor gjeldsbelastning, høyere utdanningsnivå og større
arbeidsmuligheter utenfor bruket har ført til at kvinnene i stor grad har
byttet ut gardsarbeid med lønnsarbeid. SV vil arbeide for tiltak som åpner
næringen for flest mulig.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ styrke landbruket, slik at bosettings- og distriktspolitiske mål kan
nåes.
* ┼ forsvare odelsloven og konsesjonsloven, og stå for en streng praksis
knyttet til bo- og driveplikt.
* ┼ sikre sysselsettinga i landbruket og bevare både hel- og
deltidsbrukene ved å målrette statlige støtteordninger på små og
mellomstore bruk og på miljøriktig produksjon.
* ┼ avskaffe omsettelige melkekvoter.
* ┼ stoppe brukssammenslåing og høyere konsesjonsgrenser.
* ┼ øke støtten til økologisk landbruk og arbeide for å øke produksjonen
av økologiske matvarer.
* ┼ øke avgiften på kunstgjødsel og sprøytemidler. Disse pengene må
brukes i arbeidet med å økologisere landbruket.
* ┼ hindre sentralisering av foredlingsanlegg i landbruket.
* ┼ foreslå og støtte tiltak som stimulerer jenter til å etablere seg i
landbruket.
5.2.7.4 Et robust landbruk består av robuste bruk
Landbrukspolitikken har de siste årene hatt som mål å skape et robust
landbruk. Ensidig produksjon, større og færre bruk, høyere ytelser pr. dyr
og mer avkastning pr. arealenhet har vært virkemidler. SV ser denne
politikken føre i stikk motsatt retning. Resultatet blir et landbruk som
beveger seg bort fra miljømålene, blir tvunget til å etablere stor gjeld,
blir sårbar ved ensidig drift, og skaper mange isolerte arbeidsplasser.
Satsingen på tilleggsnæringer i landbruket er positiv. Bruk av ressurser
som finnes i naturgrunnlaget eller i form av kompetanse, bør utnyttes slik
at næringen får flere bein å stå på, og slik at ressursene utnyttet i et
samspill der respekten for naturgrunnlaget er sentral. SV vil støtte
prosjekter innen Bygdeutvikling (BU) som fremmer reiseliv, håndverk,
naturopplevelser, tjenestetilbud og service som gir landbruket allsidighet,
og dermed blir mer robust.
5.2.8 Allemannsretten - naturbasert næringsutvikling
Nærhet til og bruk av natur står sentralt i Norge. Allemannsretten, den
enkeltes rett til å ferdes i utmark, er en hevdvunnen rett alle har, og som
SV ser som viktig å forsvare. Men allemannsretten pålegger oss også
plikter, og ikke minst må økologisk forståelse og fornuftig bruk ligge til
grunn for politiske beslutninger som skal sikre både allemannsretten og en
riktig forvaltning av utmarka. Naturbasert næringsutvikling blir en viktig
bærebjelke for mange bygdesamfunn. Muligheten for å utvikle nye næringer må
også veie tungt.
- SV vil påse at bruk av utmark/naturområder skjer på naturens premisser.
- SV vil forsvare og sikre allemannsretten.
- SV vil være pådriver for at naturområder sikres ved ulike typer vern, der
lokale interesser er aktive medspillere i utarbeidelsen av
vernebestemmelser og forvaltning.
Tilgang til og økt bruk av utmarka gir rom for kommersialisering av
naturopplevelser, og muligheter til inntekter for mange. Naturbasert
næringsutvikling kan gi bygdene og primærnæringene nye og viktige
inntektsmuligheter. Men uten politisk styring kan dette også true
naturgrunnlaget og allemannsretten.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ utvikle naturbasert næringsutvikling som bevarer naturområdene for
framtid.
* ┼ påse at vernebestemmelser blir fulgt, og at sannsynlige verneområder
i framtida ikke blir ødelagt.
* ┼ legge til rette for samarbeid slik at flest mulig kan ta del i
forvaltning og næringsutøvelse i forbindelse med
bygdeutviklingsprosjekter og etablering av nye arbeidsplasser.
* At nye næringer og tradisjonelle primærnæringer utfyller hverandre med
hensyn. til ressursbruk og arbeidsmuligheter.
* At bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) blir brukt for å utvikle
levedyktige lokalsamfunn. Bindingen til brukerfamilien må bort.
* At den delen av BU-fondet som brukes til nye næringer flyttes fra
jordbruksavtalen og landbruksdepartementet, til kommunaldepartementet.
* At nye bygdenæringer ikke bare blir forbeholdt grunneierne.
* At det settes igang et utredningsarbeid med sikte på å klarlegge en
overordnet samfunnsmessig styringsrett til viktige narturgitte
ressurser.
5.2.9 Fiskeripolitikk
SVs fiskeripolitikk bygger på en økologisk forsvarlig forvaltning av
fiskebestandene og en rettferdig fordeling av ressursene - globalt så vel
som nasjonalt.
Et grunnleggende problem er fiskeflåtens stadige forbedrede evne til å
fange fisk. Dette har ført til et stort overfiske og kollaps i stadig flere
bestander. Verdens villfiskressurser er for nedadgående og fangstmengden
avtar til tross for økende kapasitet og intensitet. FAO anslår verdens
fangstkapasitet til å være dobbelt så stor som nødvendig for å opprettholde
nåværende fangstvolum. Store havfiskeflåter opererer over hele kloden,
"tømmer" havene og skaper store problemer helsemessig, økonomisk og sosialt
for verdens kystbefolkning, spesielt i fattige land.
SV vil i perioden arbeide for:
* En omlegging fra havfiske til kystfiske i tråd med tilrådingene Fra FN
s miljøkonferanse i Rio i 1992.
* At Norge aktivt motarbeider den overbeskatning havfiskeflåten driver i
internasjonalt farvann.
* At kvotene for de ulike fiskeslag ikke må settes høyere enn forskerne
anbefaler.
* At det utøves en strengere kontroll med at havfiskeflåten ikke
overfisker sine kvoter.
* At rederier som tas for grovt overfiske må fratas retten til å fiske.
* At "føre var- prinsippet" må legges til grunn for regionale, nasjonale
og internasjonale forvaltningssystemer.
* ┼ gå i mot subsidiering til bygging og drift av havfiskefartøyer.
Fiskeressursene er hovedgrunnlaget for arbeid og bosetting langs store
deler av Norges kyst, særlig i Nord-Norge. Hvordan disse ressursene
forvaltes og foredles, vil være helt avgjørende for både næringsvirksomhet,
bosetting og kystkultur.
Som en av verdens største fiskerinasjoner har Norge et spesielt ansvar og
en stor framtid som leverandør av fisk og sjømat til en verden som
etterspør stadig mer fisk. Denne økende etterspørselen kan ikke
tilfredsstilles av havfiskeflåtens kapitalkrevende og ressursødeleggende
fangstmetoder. Framtida ligger i en bærekraftig, kystbasert forvaltning i
kombinasjon med oppdrett.
Det er i stor grad en myte at fiskeindustrien er avhengig av trålfiske for
å holde jevn virksomhet igang året rundt. Ved å tilpasse seg leveranser fra
kystflåten og sesongfiskeriene, ha en fleksibel produksjon og utvikle
teknologi for levendelagring og foring av villfisk, vil industrien sikre
seg jevn råstofftilførsel av en atskillig bedre kvalitet enn det som
leveres av trålerflåten. Nøkkelen ligger i å ta i bruk ny kunnskap, ny
teknologi og investere i kompetanse gjennom langsiktig markedsføring og
produktutvikling. Det vil også være nødvendig å opprettholde og styrke de
mindre produksjonsanleggene langs kysten. En ensidig satsing på store
selskaper som både omfatter flåter, fiskeindustri og marked er ingen farbar
vei for norsk fiskeindustri.
Behovet for fornyelse av den norske fiskeflåten er stort, og i en situasjon
med stor overkapasitet i havfiskeflåten vil det være uklokt å satse på
fornyelse og kapasitetsutvidelse av denne delen av flåten på bekostning av
den kystnære flåten, både av næringsmessige, økonomiske, distriktsmessige
og økologiske grunner.
SV mener at det er helt nødvendig å ha og ta i bruk politiske
styringsredskaper hvis man skal nå politiske mål for fiskerinæringa og
norsk distriktspolitikk. Dette betyr å gå imot ytterligere
EU/E╪S-tilpassing og ytterligere liberalisering av fiskelovgivningen og
ikke overlate styringen til markedskreftene.
SV vil i perioden arbeide for:
* En flåtestruktur hvor kystflåten utgjør ryggraden og gis kvoteandel på
bekostning av havfiskeflåten. Fabrikktrålerflåten nedbygges totalt.
Den øvrige torsketrålerflåten reduseres sterkt.
* At fiskeriallmenningen holdes åpen og at omsettelige
kvoter/enhetskvoter ikke innføres. Allmennheten sikres rett til å
utøve fritidsfiske i sjøen.
* Fritt yrkesmessig fiske med juksa, line og annen krokredskap for
mindre båter.
* At fastsettelsen av kvoter skjer ut fra individ (antall fisk) og ikke
i tonn.
* At det ikke i overskuelig framtid åpnes for nytt loddefiske. Lodda må
sikres som mat for torsken. Sildefisket begrenses til konsumfiske.
* At selfangst og hvalfangst utøves i samsvar med det som er økologisk
forsvarlig og med etisk forsvarlige fangstmetoder. Kystvaktinspektører
ombord i alle trålere som fisker i norsk økonomisk sone. Kystvakten
styrkes.
* ┼ hindre en videre uthuling av Råfiskloven.
* At det gjeninnføres stopp i utenlandske landinger når disse truer
leveringsmuligheter for norske fiskere.
* Offentlige finansieringsordninger gjennom Fiskarbanken/SND til
fornyelse av store og små kystfiskefartøyer, herunder også
verftsstøtte til bygging av slike fartøyer. Havfiskeflåten gis ingen
former for offentlig støtte.
* At statlige selskaper ikke bidrar til å etablere gigantanlegg som øker
presset på ressursene og undergraver mindre landanlegg.
5.2.9.1 Havbruk
Norge har naturgitte forutsetninger for en livskraftig og lønnsom
havbruksnæring. Næringen har et betydelig potensiale for videre utvikling.
Potensialet ligger både i utvidelse av etablert virksomhet og i utvikling
av nye arter for oppdrett (både nye fiskesorter og skalldyr). En
forutsetning for at dette skal skje, er at det satses på økologisk riktig
oppdrett hvor det tas nødvendig hensyn til biologi og naturlige
livsforhold. Erfaringene hittil har med all tydelighet vist at å drive på
kanten av det biologisk forsvarlige ikke er veien å gå. En framtidsrettet
næring kan ikke drives som industri utelukkende på økonomenes premisser.
Langsiktig planlegging må til for å skape forutsigbarhet, utvikling og
lønnsomhet for både store og små aktører i næringen.
SV vil i perioden arbeide for:
* At havbruk fortsatt skal være en konsesjonsregulert distriktsnæring,
der de ulike distrikters egnethet og fortrinn tillegges avgjørende
vekt. Næringssvake områder skal prioriteres og nye aktører må også
slippes til. SV vil arbeide mot at utenlands kapital kjøper seg inn.
* At kystsoneplanleggingen tar nødvendige hensyn til fiskeri- og
havbruksnæringens behov og at avgjørelser om omfang og plassering tas
på lokalt nivå, ut fra kjennskap til lokale forhold og med tanke på
samarbeid og sameksistens.
* At havbruksnæringen regionaliseres og at hver region produserer sin
egen smolt. Dette vil redusere helseproblemene. Ved å regulere mengden
av smolt produsert i hver region vil myndighetene også mest effektivt
kunne utøve kontroll og unngå overproduksjon.
* At det offentlige satser på forskning og utvikling innenfor
havbruksnæringen.
6. Rettferdig fordeling og velferd
- Del godene!
---------------------------------------------------------------------------
Den norske velferdsstaten er ikke bare en samling velferdsordninger i form
av tjenester og kontantytelser. Den er en modell for fordeling og
omfordeling av samfunnets ressurser der også deler av de verdiene som
skapes i vareproduksjonen tas inn i form av skatter og forvaltes av
fellesskapet gjennom politiske vedtak. Ressursene brukes bl.a. til
tjenesteproduksjon innenfor samferdsel og infrastruktur, utdanning, helse
og omsorg, og gir mange arbeid og inntekt. I tillegg kanaliseres en del til
kontantytelser til den delen av befolkningen som er utenfor arbeidslivet
som følge av alder, sykdom, omsorgsoppgaver eller arbeidsløshet. Denne
modellen har satt svært mange folk i arbeid, og gjort oss til det land i
verden hvor flest mennesker jobber lengst over sine livsløp.
Kombinasjonen av en teknologisk revolusjon og økonomisk
internasjonalisering fører til at effektiviteten i vareproduksjonen øker
kraftig, samtidig som behovet for arbeidskraft i vareproduksjonen
reduseres. Dette betyr at færre hender tjener opp en større inntekt og det
skapes en stor økonomisk gevinst av ny teknologi og nye produksjonsmåter.
SV mener at den økte økonomiske gevinsten må beskattes og forvaltes av
fellesskapet og brukes til å løse viktige omsorgs- og fellesoppgaver og å
øke sysselsettingen. Det er denne sosialiseringen av gevinster ved den
økonomiske framgangen som har skapt jobber i etterkrigstiden, og som har
gjort de skandinaviske landene til samfunn preget av små lønnsforskjeller,
høy sysselsetting og har gjort offentlig sektor til den helt sentrale
leverandør av velferdstjenester som utdanning, helse og omsorg.
Når velferdsstaten settes under press og reduseres rammes kvinner ekstra
sterkt, og på flere nivåer. For det første som arbeidstakere hvis jobber
forsvinner og som mottakere av tjenester. Det er også kvinner som i størst
grad må erstatte det omsorgsarbeidet som ikke blir gjort.
Norge er et rikt land. Det er uverdig at vi ikke klarer å gi alle et
velferdstilbud de kan leve med. SV mener derfor at en av de
hovedutfordringene vi nå står overfor er å få ført mer av samfunnets
ressurser over til produksjon av omsorgstjenester og å sørge for at alle
lag av befolkningen får tilgang på disse. Behovene til de eldre framover
vil for de fleste ikke være høyere pensjoner, men tilgangen på sikre og
gode omsorgstjenester.
Under dekke av slagordet "arbeidslinja" har regjeringa og
stortingsflertallet de siste årene gjort innstramminger i
velferdsordningene for arbeidsløse, delvis uføre, enslige forsørgere. Også
skattepolitikk og egenandelsøkninger har gjort den økonomiske situasjonen
verre for dem som har aller minst. De velferdsordningene som skal gi en
økonomisk grunntrygghet ved sykdom, alderdom, og omstilling til å være
eneforsørger bør vi alle ha en felles interesse av å forsvare. Konsekvensen
av innstramminger blir at et lite mindretall skyves ut og holdes fast i
fattigdom.
---------------------------------------------------------------------------
6.1 Fordelingsvirkemidler
6.1.1 ╪konomisk og økologisk skatt etter evne
Effektene av skattereformen fra 1991 er etterhvert blitt synlige gjennom
selvangivelsestall og utviklingen i inntekts- og formuefordelingen. Dagens
skattesystem gjør at ulikhetene etter skatt øker fordi skattesatsene for
kapital- og arbeidsinntekt er dramatisk forskjellige. Denne utviklingen er
stikk i strid med en målsetting om skatt etter økonomisk evne. Dagens
skattesystem svikter også fundamentalt i forhold til å tilpasse den
økonomiske aktiviteten til økologiens bæreevne. De grønne skattene og
avgiftene er ikke tilpasset målsettingen om å endre den økonomiske
aktiviteten i en bærekraftig retning. Den indirekte skatten gjennom
avgifter og egenandeler, f.eks. barnehagebetaling og egenandeler i
eldreomsorgen utgjør en stadig større andel av de samlede skatteinntektene.
Fordelingsvirkningen av denne utviklingen har fått lite oppmerksomhet. Den
rammer sosialt urettferdig og undergraver prinsippet om skatt etter evne.
SV vil derfor arbeide for at det blir en grundig gjennomgang av disse
forholdene, og foreslå tiltak som kan virke utjevnende mellom husholdninger
med ulik betalingsevne.
6.1.2 Den røde skatten: Større omfordeling
SV vil bruke skattesystemet aktivt til å utjevne de økende ulikhetene i
inntekt og formue. Det må gjøres gjennom å øke progresjonen i
skattesystemet, samtidig som det gis lettelser for midlere og lavere
inntekter gjennom blant annet økte minstefradrag. Ulikhetene i skattesatser
mellom inntekt hentet fra kapitalkilder og arbeidskraft må utjevnes.
Beskatningen på kapital må økes, samtidig som det innføres progresjon i
satsene over et visst nivå. Ved å utjevne disse satsene vil forskjellene
etter skatt reduseres, i stedet for å øke slik dagens regler fører til. SV
vil redusere skatten på sykdom som mange egenandeler representerer. Sammen
med den kraftige økningen i gebyrer og avgifter fører denne utviklingen til
at et skjult skattesystem som rammer sosialt skjevt vokser fram.
Bl.a. som følge av arbeidsløshet og undersysselsetting kombinert med uløste
oppgaver er det under utvikling en tjenestesektor der deler av den tilhører
den svarte økonomien. For å motvirke individualisering av jobber, hindre
svarte inntekter og sikre rimelige lønns- og arbeidsforhold bør det
stimuleres til små fellesbedrifter, gjerne etter samvirkemodeller gjennom
veiledning og økonomiske stimuli.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ gi skatteletter for lavinntektsgrupper, og at alle inntekt under
gjennomsnitts industriarbeiderlønn skal skjermes fra økt skatt gjennom
omleggingen av skattesystemet. Det skal gis betydelige lettelser i
bunn, kombinert med progresjon og betydelige skjerpelser på toppen.
* ┼ utjevne forskjellene i skattesystemet gjennom de ulike satsene på
skatt fra kapitalkilder og arbeidskraft gjennom å heve satsene på
kapitalbeskatningen og øke progresjonen i systemet
* ┼ bygge ned den skatt på sykdom som egenandeler representerer.
* ┼ foreslå en offentlig utredning som analyserer, og initierer tiltak
mot virkningene av den sterke økningen i egenandeler og andre
indirekte skatter - (sosial profil - tak på egenandeler, skjerming osv
må vurderes).
* ┼ gjenreise en solidarisk fordelingspolitikk gjennom et skattesystem
som tar utgangspunkt i skatteevne, økt marginalskatt og en
likestilling av skatt på lønnsinntekter og kapitalinntekter.
* Omfordeling gjennom skattesystemet ved økte bunnfradrag, høyere
formuesbeskatning for de store formuene og økt progresjon i
inntektsbeskatningen.
Dissens:
Flertallsforslag:
* At det i lokalpolitikken arbeides for at eiendomsbeskatning
blir innført.
Mindretallsforslag:
Punktet utgår - overlates lokalpolitikken.
* ┼ gjeninnføre ordinær skattlegging av aksjeutbytte på mottakers hånd,
slik at det nåværende skattefritaket oppheves.
* ┼ bekjempe skattesnusk og unndragelser, bl.a. ved å øke antallet
stillinger i skattevesenet, og innføre krav om skatteattest for alle
som får oppdrag for offentlige myndigheter. Også privat sektor
oppfordres til å innføre lignende kriterier.
* Foreslå forsøksordninger med et spekter av tiltak for å stimulere
tjenesteproduksjonen fra en svart, individualisert sektor til en
organisert virksomhet med arbeidstakerrettigheter.
6.1.3 Den grønne skatten: ╪konomisk omstilling
Virkeligheten i dag er at skattesystemet hverken fungerer særlig
omfordelende eller forebyggende i forhold til miljøskadelig forbruk og
produksjon. Skattesystemet er et viktig virkemiddel for å legge om
produksjons- og forbruksmønster i bærekraftig retning. Som basis for et
grønt skattesystem, er det imidlertid en forutsetning at de sosiale
ulikhetene ikke er store. Dersom et grønt skattesystem innføres uten at det
gjøres endringer i inntektsskatten vil de lavtlønte relativt sett rammes
hardest av flate avgifter. Derfor må det suppleres med en rød skattereform,
som beskrevet ovenfor, slik at de økende skjevhetene kan utjevnes. Ved å
innføre økte minstefradrag, økt progresjon og høyere skatt på
kapitalinntekt, kombinert med omlegging til grønn skatt, vil vi få et
skattesystem som utjevner sosial ulikhet og økologisk uforsvarlighet.
En omlegging til grønn skatt må forsøke å forene to viktige hensyn: Grønne
avgifter er viktige for å skape oppslutning om skatten og for å drive fram
omstilling av produksjon og forbruk. Men en omlegging til grønn skatt må
også innebære at skattebyrden flyttes fra beskatning på arbeidskraft over
til skattekilder som energiforbruk, transport, uttak- og bruk av
naturressurser, avfall osv., samtidig som staten og kommunene må sikres
stabile inntekter på sikt. Omleggingen må inneholde elementer av både
incentiver og straff. Det vil si at investeringer i for eksempel
EN╪K-tiltak premieres gjennom avskrivninger i skattesystemet, samtidig som
overforbruk må koste for produsenten og forbrukeren.
Et grønt skattesystem vil kunne ha uønskede fordelingsvirkninger, dvs.
ramme lavinntektsgruppe hardere enn høyinntektsgrupper. For SV er det
avgjørende at slike effekter unngås eller kompenseres.
Innføringen av et grønt skattesystem vil også kunne endre
konkurransevilkårene til viktige deler av norsk økonomi. Det er derfor
viktig at det kompenseres med reduksjoner i skatten på andre
innsatsfaktorer som vi ønsker å stimulere til bruk av. Først og fremst
arbeidskraft, gjennom en reduksjon av arbeidsgiveravgiften. På sikt vil en
slik omlegging også føre til at industristrukturen vil måtte vris over til
mer sysselsettingsintensiv vare- og tjenesteproduksjon. I en
omstillingsfase må det tas hensyn til konsekvensene i mange lokalsamfunn.
SV ønsker å legge om skattesystemet i grønn retning ved å vri en stor del
av beskatningen fra skatt på arbeidskraft over til skatt på miljøskadelig
forbruk og produksjon. Men et grønt skattesystem skal også sikre staten og
kommunene stabile inntekter over tid. SV vil gjøre dette ved blant annet å
øke CO2-avgiften, og redusere arbeidsgiveravgiften. I tillegg skal
inntektsbeskatningen reduseres gjennom økte minstefradrag, mens skatten på
forurensende produksjon og forbruk, samt uttak av naturressurser økes. Det
grønne skattesystemet skal også premiere ønskede miljøinvesteringer i form
av avskrivninger og skatteletter for produsentene.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ overføre deler av skattebyrden fra inntektsskatt til skatt på
energi, transport, avfall og uønsket forbruk gjennom en kraftig heving
av minstefradraget kombinert med økte grønne avgifter.
* ┼ innføre miljøavgifter for å endre forbrukernes og produsentenes
atferd.
* Redusert arbeidsgiveravgift kombinert med høyere miljøavgifter, f.eks.
CO2-avgift.
* ╪kte avskrivninger og redusert overskuddskatt ved miljøinvesteringer
og oppbygning av miljøfond.
* Endre delingsmodellen til en uttaksmodell der uttak fra bedriften
skattlegges med en høyere sats enn den kapitalen som blir igjen i
bedriften.
6.1.4 En sterk offentlig sektor
Offentlig sektor virker fordelende og omfordelene i samfunnsøkonomien både
gjennom å gi arbeid og lønnsinntekt til mange, og gjennom å yte
befolkningen et bredt spekter av tjenester innenfor utdanning, helse,
samferdsel og kultur. Denne omfordelingen er et bærende element i vår
velferdsmodell og SV er derfor sterkt i mot å overføre disse
fellesressursene fra offentlig sektor til markedet gjennom utstrakt
privatisering/kommersialisering. Offentlig sektor skal selvsagt også være
under stadig forbedring, og SV vil arbeide for at det utvikles virkemidler
som fremmer.
- kvalitet- og kostnadseffektivitet
- brukerinnflytelse.
- økt endringsevne.
- arbeidstakerinnflytelse/desentralisert ansvar.
6.1.5 Mer fellesskap - mindre kommersialisering
Behovet for omsorgstjenester er stort og dekkes i dag hovedsaklig privat i
familien, oftest av kvinner. SV vil arbeide for å øke tilbudet av
omsorgstjenester gjennom nye organisasjons-, arbeids- og
finasieringsformer. Nye tilbud kan utvikles i samarbeid mellom det
offentlige og "3. sektor" bestående av brukere, frivillige organisasjoner
og samvirkeorganisasjoner som yter tjenester uten profitt som formål.
Særlig bør vi stimulere samvirkeorganisasjoner som kan fremme økt
gjensidighet, tilhørighet og øke medlemmenes evne og mulighet til å klare
seg selv.
Gode erfaringer fra forsøk med tverrfaglig nærmiljøorganisering bør tas i
bruk og nyttes til å utløse engasjement og utvikle nye typer boservice og
hjemmetjenester.
6.1.6 Bolig
Det er viktig for trivselen vår at nærmiljøet fungerer i utforming og
innhold. Sosial boligbygging, gunstige finansieringsordninger for vanlige
boliger og god utforming av boområdene er sentralt i boligpolitikken.
Utbygging og forbedring av utearealer, grøntområder og lekeplasser er
viktig for å skape trygge oppvekstkår for barn og økt trivsel for alle.
Tilpassing av boliger med god tilgjengelighet er viktig for eldre og
funksjonshemmede. Det er derfor nødvendig med økt innsats for bolig- og
miljøfornyelse og styrking av nærmiljøtiltak gjennom statlige lån og
tilskudd, samt tilrettelegging av fellesarealer og boservice.
Boligsamvirket i Norge har hele tida fulgt tanken om den sosiale
boligbyggingen og bygget til selvkost. De har dermed hatt begrensede
muligheter til å legge seg opp egenkapital, og har blitt hardt rammet når
nye boligprosjekter ikke får kjøpere eller når planlagte prosjekter må
skrinlegges. For å unngå slike problemer bør det bli mulig for
boligsamvirket å kunne bygge seg opp egenkapital.
Boligsamvirket har potensiale til å utvikle ulike typer boliger, boformer
og flere fellesløsninger som kan ivareta folks hverdagsbehov. Dette vil SV
stimulere gjennom økonomiske tilskudd til forsøk, samt rente- og
skattefordeler.
Det er behov for stabil boligbygging. Ved siden av nybygging er det store
uløste oppgaver innen byfornyelse og bolig- og miljøfornyelse,
energiøkonomisering, avfallshåndtering osv. En stor del av boligsamvirkets
boligmasse ble bygget rett etter 2. verdenskrig, og trenger sterkt til
rehabilitering. Det samme gjelder for en rekke offentlige bygg og bygårder
i de større byene. Det bør gis tilskudd til tilrettelegging av boliger til
livsløpsstandard.
SV mener at husbankrentene skal være under politisk kontroll ved at
Stortinget vedtar rentesatsene. Lave husbankrenter og boutgifter generelt
er viktig fordelingsmessig og for den sosiale boligbygginga i Norge.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ bruke Husbanken som instrument for generell boligbygging med sosial
profil.
* ┼ sikre tilstrekkelig utbygging av utleieboliger, med
finansieringsordninger som gjør husleien overkommelig for ungdom.
* Større avsetning til Husbankens gjeldssikringsfond.
* Vurdere å gjeninnføre et visst subsidieelement gjennom rentetrapp i
Husbanken.
* At Husbanken gis økonomiske rammer til å kunne yte toppfinansiering/2.
prioritetslån til ungdom/førstegangsetablerere, funksjonshemmede, og
andre grupper med særlige behov for utvida lån.
* At det bygges flere studentboliger.
---------------------------------------------------------------------------
6.2 En utvidet helsepolitikk
Folks helsetilstand henger nøye sammen med generelle utviklingstrekk i
samfunnet. Det viktigste kravet til helsevesenet er at folk får den hjelpen
som er nødvendig når de trenger den uansett hvor de bor i landet og uansett
økonomisk evne.
Forventet levealder ved fødsel er i dag 6-7 år lenger enn for 50 år siden.
Dette er et uttrykk for en generell bedret helsetilstand i befolkningen.
Men når andelen eldre i befolkningen stiger og de lever lenger, øker også
gruppen som har behov for omsorg fra samfunnets side. Når antallet
skilsmisser og separasjoner øker, kan mange miste nære tilknytninger til
andre mennesker. Disse forholdene påvirker evnen til mestring av støtte
under sykdom og kriser. Når kvinner og småbarnsmødre går ut i arbeidslivet
øker det deres selvstendighet og økonomi, men utsetter dem også for
livsstil og sykdommer som før var typisk for menn. Arbeidsledigheten
svekker helsen. Perioder med høy arbeidsledighet, fører til høyere
sykelighet. Dette innebærer at vi i vår politikk må se på forhold som
påvirker generelle samfunnsforhold, tiltak som er rettet mot det enkelte
individ og tiltak som påvirker den enkeltes valg og adferd og styrker deres
mestringsevne.
Sykdommenes utbredelse varierer med kjønn, alder, geografi og en rekke
andre forhold. Det er store forskjeller i helsetilstanden mellom ulike
sosiale lag. Forskjeller i yrkesstatus, utdanning og inntekt fører også til
ulikhet i helsetilstand og sykelighet. Mens menn er overrepresentert når
det gjelder "dramatiske" sykdommer som vi dør av, har kvinner oftere de
kroniske lidelsene eller plagene, som vi sliter med i mange år. Derfor vil
SV ha en politikk som ser helsearbeid i et utvidet perspektiv hvor også
bedring av levekår generelt står sentralt.
Mye tyder på at kvinner taper i kampen om helsekronene og at forskning og
utprøvende behandling på typiske kvinnesykdommer fremdeles blir
nedprioritert. SV vil at kvinnehelsespørsmål skal prioriteres høyere, og at
Statens Helsetilsyn får et større og mer forpliktende ansvar for dette. Det
må tilføres nødvendige stillingshjemler for at denne prioriteringen skal
bli reell.
Vi vil ha en politikk som sikrer et mest mulig forurensningsfritt miljø,
som sikrer gode og sunne oppvekstmiljøer, et arbeidsmiljø som sikrer at
skader og ulykker reduseres, god matvarekvalitet slik at vi ikke blir syke
av maten vi spiser og gode byggeskikker som sikrer at vi ikke blir syke av
de husene vi bor i.
6.2.1 Tilgjengelighet på helsetjenester
Alle bør ha like muligheter til å motta helsetjenester uansett hvor de bor
i landet og uansett hvilken økonomisk evne de har. For å få til det må det
stilles krav til helsevesenet om brukerkontrakter som sier noe om
ventetider for undersøkelse og behandling både når det gjelder
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, hvem som er ansvarlig
lege og sykepleier når en er innlagt i sykehus, krav til informasjon o.l.
SV vil ha økt vekt på å behandle "hele mennesket". Det innebærer styrking
av allmennhelsetjenesten, helsestasjoner for foreldre og barn,
helsestasjoner for ungdom. Helsetjenesten må organiseres rundt pasienten,
dvs. være mobil og ikke slik at pasienten er den som først og fremst må
flytte på seg. Lokaler og utstyr f.eks. i sykehus bør tas i bruk i større
deler av døgnet slik at flere pasienter får kortere ventetid på behandling.
SV vil ha økt satsing på helsetjenester til de som ikke roper høyest,
f.eks. til psykiatriske pasienter, kronikere og mennesker uten klar
diagnose. Det er viktig å satse på kommunale tilbud. For mange er det behov
for dagtilbud og botilbud. Særlig ressurskrevende pasienter som flytter ut
i egen bolig i kommunene, må gis et kvalitativt godt tilbud. Staten må
sørge for tilstrekkelig økonomi i kommunene til at integrering kan bli
reell.
Det bør satses mer aktivt på pasientorganisasjoner og selvhjelpsgrupper som
bidrar til å styrke egen helse både gjennom forebyggende arbeid og ved
hjelp til bedre å mestre sykdommen.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪kt vekt på forebyggende arbeid. SV vil bl.a. øremerke deler av
tobakksavgiften til forebyggende helsearbeid.
* Bedre tilretteleggelse for selvhjelpsgrupper som driver aktivt arbeid
blant pasientgrupper.
* ╪kt satsing på tiltak innen bl.a en dramatisk styrking av ettervernet
innen psykiatrien.
* At tilbakeføring av pasienter til sine hjemkommuner ikke skjer før de
er garantert et kvalitativt godt behandlingstilbud.
* ┼rlig økning i antall utdanningsplasser både når det gjelder
allmennleger, spesialister og pleiepersonell.
* At det vurderes å innføre 2 års plikttjeneste etter fullført utdanning
for leger.
* At det vurderes ytterligere refusjonsordninger for leger i
folketrygden.
* En sterkere kontroll med at leger, fysioterapeuter m.v overholder
takstplakaten.
* At det legges større vekt på å få utenlandske legespesialister til
Norge for å avhjelpe den akutte mangelen på slike spesialister.
* En skjerping av lov og regelverket for forbud mot å utføre
dobbeltarbeid i konkurranse med egen arbeidsgiver (offentlige
sykehus).
* Utvikling av nye tjenester i samarbeid mellom frivillige
organisasjoner, samvirkeorganisasjonene og kommunale tjenester.
* Sikre et høyt offentlig engasjement for bekjempelsen av HIV/AIDS.
6.2.2 Bedre kvalitet på tjenestene
Norsk helsevesen har de siste årene vært mest opptatt av å øke antall
behandlinger. Selv om kvalitetssikring er en viktig del også av
helsetjenesten, er det mange som opplever dårlig kvalitet på en del av
tjenestene. Det er særlig behov for å sette opp kvalitetskrav i
eldreomsorgen. I den hjemmebaserte eldreomsorgen bør det innføres
bistandsavtaler som klart sier hvilken hjelp som skal gis, av hvem og til
hvilket tidspunkt. Det må være slik at en får hjelp når en trenger det.
Kommunene bør ha lovfestet plikt til å gi slike tjenester som øyeblikkelig
hjelp.
SV vil i perioden arbeide for:
* Minstenormer i eldreomsorgen.
* Utvikle kvalitetsindikatorer på helse- og omsorgstjenester, slik at
det er mulig å sammenlikne tjenester ved ulike sykehus og i ulike
kommuner.
* Bygge ned egenbetalingsordningene i den hjemmebaserte eldreomsorgen og
fjerne egenandeler på hjemmesykepleie.
6.2.3 Helsevesenets organisering
SV vil ha et sterkt offentlig helsevesen. Det er nødvendig for å sikre alle
like muligheter til behandling. Der hvor f.eks. primærhelsetjenesten er
basert på private leger, fysioterapeuter o.l. må det offentlige gjennom
avtaler sikre at de tjenester det offentlige helsevesenet mener er
nødvendig blir ivaretatt. SV mener det offentlige må ha styring med hvordan
helsetilbudet skal organiseres, både av hensyn til pasientene og av hensyn
til de store økonomiske overføringene som ligger i helsevesenet.
SV mener at kommunenes ansvar for helsetjenester, både når det gjelder
allmennhelsetjenester, eldreomsorg, psykiatri og rusproblematikk skal
forsterkes. Det er behov for et mer likeverdig tilbud uansett hvilken
kommune en bor i. Innen psykiatri er det behov for flere tilbud i
nærmiljøene, dvs. botilbud, poliklinisk tilbud, dagtilbud o.l. Kommunene må
styrkes for å kunne bygge opp et forsvarlig tilbud. SV går inn for at det
organisatorisk må bli et tettere samarbeid mellom somatikk og psykiatri.
Organisering av ledelse og styring av helsetjenestene bør skje ut fra det
som tjener pasientene og ikke ut fra profesjonsinteresser. Det må stilles
krav til profesjonene om å samhandle til beste for en helhetlig behandling
av pasientene.
SV vil i perioden arbeide for:
* Fastsettelse av minstestandarder for tilbud i kommunene.
Dissens:
Flertallsforslag:
* Sykehusene må fortsatt være underlagt lokal folkevalgt
styring.
Mindretallsforslag:
* Sykehusene skal være underlagt en statlig styring gjennom
Stortinget for å sikre pasienter en likeverdig behandling
uavhengig av bosted.
* Brukerrepresentanter må få større innflytelse på utforming og styring
av helsetjenester.
6.2.4 Pasientrettigheter
Pasientene blir stadig mer "krevende" kunder i helsevesenet. De kjenner
ofte sine diagnoser og behandlingsmuligheter vel så godt som
helsepersonalet. De har krav på å bli lyttet til og tatt med på råd i
behandlingen. SV mener det er viktig med en garanti for behandling for
lidelser som er alvorlige, men det må være sammenheng mellom garantitiden
og hva som er reelt sett mulig.
SV vil i perioden arbeide for:
* Rett til behandling når det er behov, men det må være en køordning for
behandlinger av lidelser som ikke er akutte.
* Rett til fornyet vurdering av diagnose.
* Ordninger for erstatningsansvar for feil begått i helsevesenet
innenfor det som anses "rimelig" i norsk rettsvesen.
* Valgfrihet på behandlingsform hvor det er mulig å velge.
* At psientombud etableres i alle fylker.
6.2.5 Sosialtjenester/trygdesystemet
Det sosiale sikkerhetsnettet som trygdeordningene og økonomisk sosialhjelp
representerer er utsatt for press. Gjennom bl.a. endringer i
sosialtjenesteloven har stortingsflertallet åpnet for å stille krav til
gjenytelser for sosialhjelp. SV er enig i at godt sosialfaglig arbeid
innebærer tiltak som gjør den enkelte i stand til å klare seg selv. Men de
sosiale ordningene skal først og fremst være et sikkerhetsnett som alle
skal ha mulighet til å bruke dersom de er i en vanskelig livssituasjon, men
som bare et fåtall reellt sett bør ha bruk for. Trygdesystemet og økonomisk
sosialhjelp skal hjelpe en gjennom en krisesituasjon. Alt for mange må på
grunn av arbeidsledighet og sykdom søke slik hjelp over lang tid. Det er
særlig kvinner og barn som rammes av innstrammingene i velferdsordningene.
Samtidig er det slik at mange ikke får den hjelpen de trenger, f.eks. eldre
som kvier seg for å gå på sosialkontoret. Både trygdekontorene,
arbeidskontorene og sosialkontorene bør se på nye måter å formidle
tjenestene sine på. Noen sosialkontorer har f.eks. etablert samarbeid med
eldresentrene.
For mange er sosialtjenesten et sikkerhetsnett for å klare en vanskelig
hverdag. De får hjelp til å klare uforutsette økonomiske utgifter, og de
får råd og veiledning for å klare spesielle situasjoner. For et voksende
mindretall av disse er økonomisk sosialhjelp deres livsgrunnlag i store
deler av deres liv. Ved å overføre støtte til livsopphold til
trygdekontorene vil det gi muligheter til en bedre samordning av økonomiske
ytelser og dermed større brukervennlighet. Reelle arbeidssøkere bør
overføres til arbeidskontorene.
Sosialtjenesten må arbeide mer systematisk med råd og veiledning overfor
viktige målgrupper. Tiltak bør rette seg mot de ulike behov brukerne har,
som f.eks. bolig, utdanning, støtteapparat, ettervern o.l. SV mener at
særlig sosialtjenestens arbeid med rusmisbrukere må bli bedre. Det er ikke
behov for mer tvang, men mer systematisk oppfølging av de som får
behandling særlig når de avslutter behandlingsopplegget. Hjelp til arbeid
og bolig er helt sentralt for at rusmisbruket skal gå ned.
6.2.5.1 Bekjemp fattigdommen - ikke de fattige
Et mindretall i Norge er blitt hengende etter i levekårsutviklingen, og
avstanden mellom de som har minst og de som har mest har økt det siste
tiåret. Arbeidsløse, samt de som pga. alder, sykdom eller omsorgsoppgaver
lever av sosialhjelp eller minstepensjon, trenger en kraftig heving av den
materielle trygghetsfølelsen.
Det må tas et krafttak for å inkludere disse gruppene i flertallets
velstandsutvikling. SV vil ha en nasjonal handlingsplan mot fattigdom. De
viktigste virkemidlene vil være å sikre alle arbeidssøkende lønn etter
arbeid, og heve de øknonomiske minsteytelsene kraftig for dem som ikke får,
eller ikke kan, arbeide.
SV vil i perioden arbeide for:
* Støtte til livsopphold overføres til trygdekontorene.
* Innføring av minstenorm for ytelser til livsopphold.
* At arbeidssøkere gis rett til dagpenger uavhengig av opptjeningstid.
Dette vil være særlig viktig for ungdom som går fra utdanning til
arbeidsledighet.
* At det vedtas en nasjonal handlingsplan mot fattigdom.
6.2.6 Seksualisert vold
Det begås seksuelle overgrep som pedofili, voldtekt og incest. Det er
viktig å presisere at dette først og fremst dreier seg om makt og kontroll,
ikke seksualitet. Seksuelle overgrep er et stort problem for mange norske
kvinner og mange helsearbeidere mangler fortsatt kunnskap på dette området.
Det offentlige helsevesenet må ta ansvar for å bygge opp et godt tilbud.
Krisesentrene skal først og fremst være et supplement til et godt offentlig
tilbud.
SV vil i perioden arbeide for:
* Voldsmottak knyttet til akuttmottaket på sykehusene.
* Et godt tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper som er i
kontakt med kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
* Utbygging av trygghetsalarmtjeneste for kvinner som trues med vold.
* ┼ styrke tilbudet til seksuelt misbrukte barn.
6.2.7 Barns oppvekstmiljø
Et samfunn som er godt for barn er godt for oss alle. Barn er i økende grad
utsatt for press gjennom en mer hektisk hverdag. Det er økende krav til
prestasjoner i skole og fritid for stadig yngre grupper. Det er mange og
sterke inntrykk gjennom media. Det er viktig å styrke oppvekstmiljøene slik
at barns behov blir ivaretatt.
En fortsatt utbygging av barnehageplasser er nødvendig. SV vil på sikt
arbeide for gratis barnehage til alle. Det er positivt at foreldre, private
organisasjoner og andre som ikke ønsker å få profitt ved å drive
barnehager, har supplert det offentlige barnehagetilbudet. Kommunale
opptaksregler bør følges så langt som mulig både i private og offentlige
barnehager.
SV mener det er viktig at barnevernets kompetanse styrkes i tråd med barns
komplekse hverdag.
SV vil i perioden arbeide for:
* Lovfestet kommunal utbyggingsplikt av barnehageplasser.
* Mer fleksible åpningstider i barnehagene.
* At kvaliteten på skoletilbudet til 6-åringer må utvikles videre.
* Trygge skoleveier.
* Utvikling av en barnevennlig skole både når det gjelder pedagogisk
innhold, læremiljø og fysisk miljø. Barnehagene og skolen er barnas
viktigste "arbeidsplass" og må sikres både arealnormer og inneklima
som ivaretar barnas behov.
* At barnetrygden forsatt gis som universell ytelse til alle og
utbetales til fylte 18 år. Omfordeling og styrking av barnefamilienes
inntekter må ses i sammenheng med andre virkemidler som utbygging av
offentlige tilbud, skattepolitikken o.l.
* At overgangsstønad gis i inntil 6 år.
* Forlengelse av fødselspermisjonen som er forbeholdt faren.
* Selvstendige permisjonsrettigheter til fedre i forbindelse med fødsel
og omsorg.
* Selvstendig rett til fødselspenger for fedre.
Dissens:
Flertallsforslag:
* Gratis barnehager for 3-5 åringer, (i 20 timer pr. uke),
kombinert med offentlig satte takster for den øvrige
oppholdstiden.
Mindretallsforslag:
* Gratis barnehage for alle i 20 timer pr. uke. All
foreldrebetaling skal være fradragsberettiget.
* At det som utgangspunkt for barnefordelingssaker skal være delt
omsorg.
6.2.8 Funksjonshemmede
Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i institusjoner er på det
nærmeste gjennomført og innebærer at mange har fått et bedre liv. Likevel
har det ført til ensomhet og isolasjon for noen. SV mener det er viktig å
sørge for at tjenester og bosituasjon organiseres slik at flere får et
tilbud som oppleves som godt. Likestilling mellom funksjonshemmede og
funksjonsfriske er kommet kort, særlig på arbeidsmarkedet.
Oppvekstvilkårene for barn og unge er avhengig av den enkelte kommunes
økonomi, politikernes innsikt og samfunnets interesse. Barn og unge må
likestilles med andre barn og unge. Det gjør vi ved å gi dem reelle
valgmuligheter til å delta på de ulike arenaene hvor jevnaldrende opptrer,
som f.eks. barnehage, skole/utdanning og fritidsaktiviteter.
SV vil i perioden arbeide for:
* Fastsettelse av nasjonale standarder og klart definerte
minimumsrettigheter for funksjonshemmede.
* At alle kommuner tar i bruk ordningene med omsorgslønn og personlig
assistanse.
* ╪kt satsing på arbeidsplasser/arbeidssamvirke i privat og offentlig
regi
* At det vedtas en tilgjengelighetslov for å sikre at funksjonshemmede
får like muligheter/tilgang til det offentlige rom.
---------------------------------------------------------------------------
6.3 Kriminalpolitiske utfordringer
Norge har i likhet med andre industrialiserte samfunn hatt en dramatisk
økning i den registrerte kriminaliteten. Anmeldte lovbrudd er seksdoblet i
løpet av de siste 30 årene. Vinningsforbrytelser utgjør hovedtyngden, men
skadeverk og voldskriminalitet utgjør også en betydelig andel av de
anmeldte lovbrudd. Voldskriminaliteten har blitt grovere de siste åra.
Omkring 80% av all voldskriminalitet skjer når gjerningsmannen er påvirket
av alkohol eller narkotika.
Seksuelle overgrep mot både barn og kvinner utgjør en alvorlig og utbredt
form for kriminalitet. Det er vanskelig å tallfeste omfanget fordi
mørketallene er høye. Omsetning av narkotika er ofte en del av organisert
kriminalitet på tvers av landegrenser. ╪kt mobilitet, nedbygging av
grensekontroll, frie kapitalbevegelser og ny teknologi har til sammen ført
til friere spillerom for denne type kriminalitet. Skatteunndragelser og
ulovligheter i mange konkurser svekker respekten for lov og rett samtidig
som det offentlige mister inntekter. En regner i dag med en svart økonomi i
Norge på mellom 40 og 60 mrd. kr. Dette skaper troverdighetsproblemer for
næringslivet totalt, i tillegg til hva slik virksomhet koster det
offentlige i form av tapte inntekter. Det anslås et tap på minst 20 mrd. på
denne virksomheten.
Miljøkriminalitet med ulovlige giftutslipp setter menneskers liv og helse i
fare i tillegg til de ødeleggelser vårt miljø påføres.
Ny teknologi gjør det enklere å spre ulovlig informasjon og
billedmateriale, slik som barneporno.
I en internasjonalisert verden risikerer vi og at konflikter andre steder
på kloden kan få direkte virkning for oss i form av terroraksjoner eller
politisk motivert vold.
6.3.1 En kriminalpolitikk som nytter
En helhetlig kriminalpolitikk krever at samfunnet reagerer både overfor den
enkelte lovbryter og overfor samfunnsforhold som særlig påvirker
kriminaliteten. En rettferdig fordeling av samfunnsgodene, et samfunn som
har arbeid til alle og et samfunn der lederne inngir tillit og er lovlydige
er nødvendig for å redusere og også forebygge kriminalitet. En restriktiv
skjenkepolitikk, bevisst satsing på rusfrie tilbud og økte ressurser til
informasjonsarbeid blant barn og unge om rusmidler er viktig
kriminalitetsforebyggende arbeid. En skjerping av våpenloven, styrking av
kontroll med omsetning av våpen og ammunisjon og skjerpet straff for
ulovlig besittelse av våpen er viktige tiltak i kampen mot
voldskriminalitet.
Skolering av politi og rettsapparat og bedre støtte til voldsofre og ofre
for seksuelle overgrep er viktig for å få redusert mørketallene.
Behandlings- og støtteapparatet for dem som har vært utsatt for seksuelle
overgrep eller voldsovergrep må styrkes og staten må sikre frivillige
hjelpetiltak som støttesentre mot incest og krisesentre økonomisk.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ videreføre en restriktiv skjenkepolitikk.
* ┼ skjerpe våpenloven og styrke kontrollen med våpenomsetning.
* Synlig politi i gatene og i nærmiljøene.
* At politi og rettsapparat får bedre skolering for å gi støtte til
voldsofre.
* ┼ styrke behandlings- og støtteapparatet for de som har vært utsatt
for seksuelle overgrep eller voldsovergrep.
* At den statlige støtten til støttesentre mot incest og krisesentre
sikres.
* ┼ oppjustere inntekts- og formuesgrensen for å få adgang til fri
rettshjelp.
* ┼ styrke konfliktrådsordningen.
6.3.2 ╪konomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
╪konomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er ofte vanskelig å etterforske
samtidig som konsekvensene kan være dramatiske. Alminnelige
kontrollordninger må styrkes og etterforskningskompetansen bedres.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪kte økonomiske ressurser for å bekjempe økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet.
* ┼ styrke de alminnelige tilsyns- og kontrollordninger slik at
oppdagelsesrisikoen blir høy.
* ┼ skjerpe inndragning av utbyttet ved kriminell virksomhet slik at
lovbruddet ikke gir fortjeneste for lovbryteren.
6.3.3 En straff som virker
Straffereaksjonene overfor den enkelte lovbryter må innrettes slik at de
reelt sett motvirker gjentagelser. Dette betyr at en rask oppklaring av
lovbrudd og rask straffereaksjon, lengden av eventuell frihetsberøvelse,
soningsforhold og oppfølging i og etter frihetsberøvelsen må ses i en
totalsammenheng for å forebygge nye lovbrudd.
Alternative straffereaksjoner til frihetsberøvelse må benyttes i større
grad enn i dag. Norge har bygd ut flere alternativer til fengsel, som
samfunnstjeneste og tilsynsprogram for rusmisbrukere, sedelighetsdømte og
enkelte andre grupper. SV går inn for en videreutvikling av alternative
straffereaksjoner. Straffen bør gis som alternativ til fengsel, og
håndheves slik at brudd på regler/vilkår kan medføre innsettelse i fengsel.
Kombinasjon av fengselssoning og andre straffereaksjoner/tilsynsprogrammer
må også videreutvikles. Fengselsstraff fører som oftest til at folk blir
mindre i stand til å mestre sitt liv. Det er derfor viktig at overgangen
fra fengsel til frihet kan skje gradvis. De fleste som sitter i fengsel er
gjentagelseskriminelle. For å redusere tilbakefall bør langtidssonere som
hovedregel gå fra fengsel til tilsyn etter halv tids soning for å bruke den
siste delen til "normalisering". Brudd på slike vilkår må føre til en rask
reaksjon og eventuelt til soning av restdommen i fengsel.
SV vil i perioden arbeide for:
* At alternative straffereaksjoner til fengselsstraff videreutvikles og
brukes mer systematisk.
* At straffereaksjoner på lovbrudd skjer raskere enn i dag.
* At det settes grenser for bruk av varetektsfengsling.
* At rettsvesenets adgang til å fengsle utenlandske statsborgere i
medhold av Fremmedloven innskrenkes.
6.3.4 Narkotika
Norge ligger i dag på topp internasjonalt i straffenivå for
narkotikaforbrytelser, og strafferammen for omsetning er den samme som for
drap. Til tross for det høye straffenivået har narkotikabruk og omsetning
økt dramatisk, og er i dag en viktig årsak til volds- og
vinningskriminalitet.
SV vil i perioden arbeide for:
* At det gjøres en systematisk oppsummering av erfaringene mellom straff
og gjentakelse av narkotikaforbrytelser, og sammenhengen mellom
narkotikaforbrytelser og annen kriminalitet.
* At det gis økt økonomisk støtte til narkotikaforebyggende tiltak.
* ╪kt behandlingstilbud for narkomane.
6.3.5 Romavlytting og registrering av enkeltpersoner
Politiet ønsker tillatelse til romavlytting i særlige tilfelle. Utvalget
som vurderte metoder i terroristbekjempelse for få år siden sa nei til
dette, både fordi de mente at et slikt tiltak grep for sterkt inn i
privatsfæren til folk, og fordi de mest profesjonelle, de man helst ønsket
å ta, alltid ville ha metoder til å beskytte seg mot dette på.
Schengen-samarbeidet bidrar til å svekke muligheten for å bekjempe
internasjonal kriminalitet - og i stedet øke trykket og kontrollen overfor
enkeltmennesket.
SV vil i perioden arbeide for:
* At rammene for romavlytting ikke utvides.
* Sterkere kontroll med politiets registre.
* Motstand mot Schengentilknytning, med nedbygging av grensekontroll, og
den planlagte felles databank over uønskede personer eller personer
som må underlegges "diskret observasjon".
* ┼ styrke det internasjonale samarbeidet gjennom et forbedret Interpol.
* ┼ styrke tolletatens ressurser.
* Styrket samarbeid mellom etatene og skolering.
7. Norge - et flerkulturelt samfunn
- Et menneske er et menneske
---------------------------------------------------------------------------
Forestillingen om at Norge tradisjonelt har vært et land med Θn kultur har
vært mer en myte enn et faktum. Det er lett å glemme at mangfoldet av
dialekter, tre offisielle språk, et utall av ulike menigheter og
livssynssamfunn, forskjeller mellom by og bygd, klasseskiller osv. har
gjort Norge til et flerkulturelt samfunn.
Norge er et flerkulturelt samfunn, med flere ulike etniske
minoritetsgrupper. Vi ser at mange mennesker som tilhører slike
minoritetsgrupper sliter med spesielle problemer sosialt og økonomisk. Det
er også et alvorlig problem at så mange mennesker i Norge uttrykker skepsis
og fiendtlighet overfor folk med en annen etnisk eller religiøs bakgrunn
enn det norske gjennomsnittet. Mange med mørk hud i Norge har opplevd
rasistisk motivert diskriminering og vold. Mange opplever utestengning fra
arbeidslivet eller boligmarkedet. Noen grupper er usikre på sine
rettigheter som religiøse minoriteter.
Siden 1975 har det vært innvandringsstopp i Norge. De som har kommet etter
1975 har enten søkt familiegjenforening, søkt asyl, kommet som
kvoteflyktning eller kommet inn under ulike unntaksregler for eksperter
o.l. Holdningen fra norske myndigheter har vært å holde innvandrerne ute.
Det at innvandrere er offisielt uønsket, kan ha bidratt til en mer negativ
holdning i befolkningen til innvandrere. Innvandrere som kom til Norge før
1975 fikk stort sett arbeid og de fant en lettere plass i samfunnet. Arbeid
er viktig for et samfunns sosiale integrasjon og for at en skal føle seg
som medlem av et fellesskap. ╪kende arbeidsløshet har ført til
diskriminering og omfattende utstøting av mennesker med mørk hudfarge fra
arbeidsmarkedet. Klasseskillene i Norge har fått en etnisk dimensjon. Hele
samfunnet taper på en slik utvikling. Et samfunn med store sosiale
forskjeller, hvor enkelte grupper opplever utestengning som følge av etnisk
eller religiøs bakgrunn, kan bli et samfunn med økende kriminalitet og
konflikter, med påfølgende store samfunnskostnader. SV mener at det er
behov for egne tiltak for å stanse denne utviklingene. Reell integrering av
minoritetsgrupper i det norske samfunnet krever mer aktive tiltak enn det
vi hittil har sett. Integreringstiltak bør være rettet mot aktiv og
likeverdig deltakelse for både flyktninger, innvandrere og nordmenn. Et av
de viktigste integreringstiltakene er å legge forholdene til rette slik at
innvandrere og flyktninger kan delta aktivt i norsk samfunnsliv innenfor
arenaer som organisasjonsliv, arbeidsliv og i politisk virksomhet. Det blir
derfor viktig å bygge opp møteplasser hvor flyktinger, innvandrere og
nordmenn kan møtes på like vilkår.
SVs hovedutfordringer vil være å:
- skape gode oppvekstvilkår for barn som tilhører minoritetsgrupper.
- arbeide for at ingen grupper støtes ut av arbeidslivet, men gis mulighet
til å forsørge seg ved eget arbeid.
- arbeide for at det skapes møteplasser mellom minoriteter og storsamfunn
hvor normer og regler for det norske samfunnet kan utformes i fellesskap.
- arbeide for at en politikk for likebehandling, følges av en politikk for
å sikre reelt like muligheter ved å gi kompensasjon for ulikt utgangspunkt.
---------------------------------------------------------------------------
7.1 Oppvekst
SV mener det bør være en hovedoppgave å skape gode oppvekstvilkår for barna
som vokser opp i minoritetsfamilier slik at de bedre kan håndtere
konflikter mellom foreldre, familie og det norske storsamfunnet. Det må
legges til rette for reell integrering av innvandrere i lokalsamfunn,
skole, arbeidsliv og organisasjonsliv.
Retten til å velge eget bosted må være en grunnleggende rettighet også for
innvandrere og folk med annen etnisk bakgrunn. Det er derfor vanskelig å
styre bosettingen for å forhindre "ghetto-dannelser". Likevel er det ingen
grunn til å underslå at det kan bli konflikter der hvor mennesker med ulikt
språk og ulike tradisjoner bor tett sammen. Fordommer, misforståelser,
mangel på toleranse eller kommunikasjon kan skape problemer som bygger seg
opp over tid. Både boligsamvirket og det offentlige bør legge forholdene
til rette for å skape økt forståelse mellom folk som bor i områder hvor det
er slike problemer. Enkle tiltak som tilbud om tolketjeneste,
tilrettelegging av informasjon om husordensregler, opplæring i
konfliktløsing osv. kan bidra til å skape bedre kommunikasjon. Det
viktigste for å hindre konflikter og misnøye i flerkulturelle bomiljø, vil
likevel være å forhindre at de boområdene der det bor mange med
minoritetstilhørighet samtidig blir de fattigste og de med dårligst
bokvalitet.
SV vil i perioden arbeide for:
* Ekstra satsing på barnehageutbygging i boområder med en betydelig
minoritetsbefolkning.
* Større rekruttering av personale med ulik etnisk bakgrunn i
barnehager, skoler, helsestasjoner o.l, på steder hvor det finnes en
betydelig minoritetsbefolkning.
* Tiltak som gir innvandrerne større innsikt i og innflytelse i
nærmiljøet.
* Opprettelsen av et eget diskrimineringsombud.
---------------------------------------------------------------------------
7.2 Arbeid og Utdanning
Tilpasset opplæring er grunnleggende for å klare seg i det norske samfunnet
på like vilkår som andre. SV mener at skoler med mange fremmedspråklige
skal gis ekstraressurser og sette i verk spesielle tiltak for å rekruttere
godt kvalifiserte lærere til disse skolene. Skolen skal være et sted hvor
alle får kjennskap til ulike religiøse trosretninger. SV vil derfor
forandre det utvidede kristendomsfaget til et inkluderende og
konfesjonsløst tros- og livssynsfag. SV går imot bussing av elever fra
skoler med svært mange fremmedspråklige barn til skoler med færre, fordi
barna på denne måten blir tatt ut av sitt nærmiljø og målet om reell
integrering blir enda vanskeligere å realisere.
Arbeidsløsheten rammer i dag folk som tilhører etniske minoriteter hardere
enn nordmenn for øvrig. Fargede fra etniske minoriteter har omlag fire
ganger så høy arbeidsledighet som norskfødte og personer fra vestlige land.
44% av innvandrerbarna vokser opp i husholdninger som helt eller delevis er
avhengig av økonomisk sosialhjelp. Det gjør også noe med deres egen
motivasjon til å skaffe seg jobb eller utdanning. Selv om det er ulikhet
mellom de ulike etniske gruppene av minoriteter, opplever mange at det å ha
mørkere hår eller hudfarge, tilhøre en religiøs minoritet eller ha et
fremmedartet navn, kan være utslagsgivende for muligheten til å komme i
arbeid. Selv folk som har gjennomført høyere utdanning, og snakker bra
norsk opplever ofte dette. De som har kommet til Norge som flyktninger ser
ut til å ha spesielt store problemer på arbeidsmarkedet. Ser vi på hvilke
deler av arbeidslivet som er mest åpne for folk med etnisk
minoritetsbakgrunn, og på graden av sosial mobilitet, ser vi at de sosiale
skillene i arbeidslivet også har en etnisk dimensjon. Både stat og kommune,
hvor det er aktuelt, bør utforme handlingsplaner for rekruttering av
arbeidstakere fra etniske minoriteter. SV mener at fagbevegelsen bør ta et
særlig ansvar for å øke innvandrerandelen blant arbeidstakerne.
Gode norskkunnskaper er sentralt for at folk skal kunne få arbeid i Norge
Det er behov for å styrke tilbudet om norskopplæring og sikre at de som
gjennomfører norskopplæring faktisk behersker språket før opplæringen
avsluttes.
Det må bygges ut et skikkelig tilbud om grunnskoleutdanning og videregående
utdanning for voksne. Særlig er det viktig at kvinner kan gis et slikt
tilbud, kombinert med tilbud om barnetilsyn i skoletiden. Samtidig er det
nødvendig å endre praksis når det gjelder godkjenning av utenlandsk
utdanning. Alt for mange innvandrere må begynne på et utdanningsnivå i
Norge som ligger under det kompetansenivået de allerede har vært gjennom i
hjemlandets utdanningssystem. SV vil arbeide for at deres utdanning fra
hjemlandet blir godkjent og så gi tilleggsutdanning tilpasset det norske
arbeidsmarkedet/utdanningssystemet.
SV vil i perioden arbeide for:
* Lovfestet rett til morsmålsopplæring.
* ┼ styrke norskopplæringen.
* Færre elever i klasser med høy andel av barn med innvandrerbakgrunn.
* Utarbeidelse av skolemateriell hvor også barn med innvandrerbakgrunn
kjenner seg igjen i eksempler og billedbruk.
* Redusert adgang til å opprette privatskoler, herunder også private
religiøse skoler.
* Endringer i godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning, slik at
det blir lettere å få godkjent likeverdig utdanning.
* At utdanningsinstitusjonene får ansvar for å gi forkurs/tilleggskurs
under utdanningstida slik at innvandrerne får mulighet til å bedre
sine norskkunnskaper.
* Nedkorting av saksbehandlingstiden for godkjenning av utenlandsk
utdanning. Likeverdighet må vektlegges framfor absolutt likhet.
* At mennesker som ikke kan dokumentere avlagt utdanning i hjemlandet,
må få mulighet til å avlegge fagprøve for å dokumentere sine
kunnskaper.
* Kvotering til et visst antall plasser på f.eks.
Førskolelærerhøgskolen, Lærerhøgskolen, Journalisthøgskolen,
Sosialhøgskolen og Politihøgskolen.
* At avkrevde tester i forhold til godkjenning av utenlandsk utdanning
bør blir gratis.
* Aktive rekrutteringsplaner for å sikre at innvandrere får tilgang til
stillinger i alle deler av arbeidslivet på linje med andre søkere.
* Tiltak som i sterkere grad sikrer at Arbeidsmiljølovens krav til vern
for arbeidstakere med bakgrunn fra etniske minoriteter blir fulgt ved
tilsettinger og oppsigelser.
* En ordning hvor innvandrere som etablerer småbedrifter tilbys hjelp
til forretningsførsel, regnskap osv.
---------------------------------------------------------------------------
7.3 Makt, innflytelse og religiøse rettigheter
Vi har som enkeltmennesker rettigheter som ikke skal kunne settes til side
eller undertrykkes. I et demokrati er det flertallet som styrer, men det må
være en del av demokratiet å hindre at mennesker havner i konstant
mindretall i saker som for dem angår vitale interesser. Alle samfunn bygger
på at innbyggerne inngår kompromisser. Vi må innordne oss visse normer og
regler for at samfunnet skal fungere. I et samfunn hvor det kulturelle
mangfoldet blir stadig bredere, må det stilles krav til toleranse overfor
forskjeller om de normer og regler vi må ha felles. Deltakelse i
organisasjoner og foreninger gir mulighet for innflytelse og påvirkning, i
tillegg til å gi sosial kontakt og meningsfylt fritid. De frivillige
organisasjonene bør legge sterkere vekt på å gi tilbud til og rekruttere
folk med innvandringsbakgrunn.
SV mener det bør opprettes en rammeavtale for etnisk likestilling i
kommunene på samme måte som det finnes rammeavtaler for kjønnene. Det vil
kreve at både ledelsen i kommunen og de ansattes organisasjoner engasjerer
seg aktivt i arbeidet mot diskriminering av etniske minoriteter, og ser på
hvordan bl.a. kommunenes OU-fond kan brukes aktivt i kompetanse og
karriereutvikling.
Alle mennesker skal ha rett til å bli møtt med respekt for kulturell og
religiøs tilhørighet i møte med helsevesen, skole og ved dødsfall. SV mener
at det er viktig å ivareta religionsfrihet og ytringsfrihet for alle. Ved
at vi har statskirke i Norge favoriserer vi positivt ett livssyn. SV vil
derfor arbeide for at statskirkesystemet oppheves. Det er en viktig oppgave
både for stat og kommune å arbeide for tilpasning til en stadig mer
mangfoldig befolkning når det gjelder religionstilhørighet og livssyn.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ gi Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)
økt status slik at de blir et organ hvor minoritetsrepresentanter gis
økt innflytelse i saker som særlig angår dem.
* En aktiv rekrutteringsplan av folk med etnisk bakgrunn til stillinger
i NRK og offentlige etater.
* At det opprettes, både på statlig og kommunalt nivå, ordninger for en
direkte kommunikasjon mellom myndighetene og religiøse minoriteter.
* At fagbevegelsen utformer tiltak (mellom partene og i
tillitsvalgtsapparatet) som fremmer integrering.
* ┼ endre Kirkegårdsloven, slik at religiøse rettigheter blir sikret i
forhold til gravferd, og gravplasser ved at kommunen har
hovedansvaret.
---------------------------------------------------------------------------
7.4 Et trygt samfunn
7.4.1 Antirasisme
SV mener at det er viktig å kjempe for et godt bomiljø for alle, uansett
hudfarge og bakgrunn. Mange fargede nordmenn og innvandrere i Norge lever i
stadig frykt for etnisk diskriminering og rasistisk motivert vold. Mange
fargede uttaler at de føler seg uvelkomne og uglesett i Norge. Disse
følelsene må tas på alvor. Vold og trakassering av mennesker med mørkere
hud og hår enn gjennomsnittet må bekjempes mer aktivt, ikke minst ved at
politiet satser mer på dette. I dag reises det i svært få tilfeller tiltale
når rasisme eller rasistisk motiverte overgrep anmeldes.
Også i møte med offentlige instanser rapporterer folk med etnisk
minoritetsbakgrunn at de ofte møter diskriminering, særlig i forbindelse
med politiets jakt på folk med ulovlig opphold. Politiet plukker
systematisk ut folk etter hudfarge når de kontrollerer. Dette går ut over
trygghet, rettssikkerhet og frihet for fargede nordmenn. SV vil arbeide
aktivt med å finne fram til kontrollrutiner som ikke gir disse utslagene.
SV vil i perioden arbeide for:
* At rettsvesenets adgang til å fengsle utenlandske statsborgere i
medhold av Fremmedloven innskrenkes.
* At bruken av straffeloven skjerpes for å forhindre diskriminering,
trakassering og vold.
* ┼ rekruttere mennesker med innvandrerbakgrunn i posisjoner med
innflytelse både i arbeidslivet og i organisasjonslivet.
* Tiltak mot vold fra nynazistiske og andre ekstreme miljøer.
---------------------------------------------------------------------------
7.5 SVs samepolitikk
Norge er det eneste vestlige land som har ratifisert ILO-konvensjonen nr.
169 om verdens urfolk. SV mener dette gir oss en særskilt forpliktelse til
å ta opp og tale urfolks sak internasjonalt. SV bygger sin politikk på
internasjonale konvensjoner, nasjonale lovregler og erklæringer som sikrer
deres rettigheter. Det er viktig å påse at lover, regelverk og praksis blir
utviklet i tråd med disse forpliktelsene og samtidig arbeide for å øke den
alminnelige forståelsen av disse forpliktelsene. Retten til å bevare og
videreutvikle eget samfunn, språk, kultur og næringsliv er grunnleggende.
Målet for SVs politikk i forhold til urfolk er derfor likeverdig behandling
av forskjellige folk og folkegrupper. Dette vil være med på å fremme et
verdifullt kulturelt- og samfunnsmessig mangfold.
SV ønsker å finne fram til nye arbeids- og samarbeidsformer som medfører at
man i Norge oppnår reell likeverdighet mellom samene og det norske
storsamfunn. Forutsetningen er at innholdet i likeverdighet ikke defineres
alene av det norske samfunnet. Det er derfor viktig at det samiske
demokratiet gjennom Sametinget sikres gjennomslag overfor norske
myndigheter. SV vil også være med å bidra til å styrke samiske
organisasjoners virksomhet i det samiske demokratiet.
SV vil i perioden arbeide for:
* Et tettere samarbeid mellom Stortinget og Sametinget slik at
Sametingets myndighet utvides.
* At samene blir representert i samarbeidsorganer som geografisk er
knyttet til samiske bosettingsområder, f.eks. Barentsrådet og Nordisk
Råd.
* At kvinners hevdvunne rettigheter og status innen reindriften
opprettholdes.
* ┼ overføre forvaltningen av samiske næringer til Sametinget.
8. Internasjonal solidaritet
- Verden og vi
---------------------------------------------------------------------------
Verden er i forandring. Internasjonaliseringen av den kapitalistiske
økonomien fører til at store kapitalmengder flyter friere og hurtigere på
tvers av landegrensene. Nye utbyttings- og avhengighetsforhold oppstår.
Markedsliberalismen er en ideologi og politikk som baner vei for frie,
globale kapitalbevegelser. Sammen med frihandelsprinsippet gjør dette at
handelsorganisasjoner og handelsblokker samkjøres i en nyliberalistisk
verdensorden.
SV mener at mange av utfordringene vi står overfor i forhold til
verdenssamfunnet er de samme som de vi står overfor i vårt eget samfunn:
Kampen mot fattigdom og miljøødeleggelser, og for folkelig styring og
medbestemmelse.
Den økologiske krisen verden er inne i, viser at den ukontrollerte
vekstøkonomien har katastrofale følger for mennesker og miljø. FNs
klimapanel understreker bl.a. at det er en sammenheng mellom menneskelig
aktivitet og globale klimaendringer. Klimaendringer kan gjøre store deler
av verden ubeboelig ved at matproduserende områder blir til ørken og
lavtliggende landområder oversvømmes. SV arbeider for at Norge blir et
foregangsland i arbeidet for å etablere internasjonale forpliktende
målsettinger om kvantitative reduksjoner i klimautslippene.
Samtidig har det internasjonale samfunn et ansvar for å forebygge krig og
konflikter. Sikkerhetspolitikk dreier seg om mer enn militærpolitikk.
Miljøproblemer knyttet til f.eks. tilgang på rent vann, atomavfall eller
utarming av matjord er i mange tilfeller en vel så stor trussel mot
menneskers liv og helse som våpen er. ╪kende forskjeller mellom den
fattigste og den rikeste delen av verden kan framprovosere konflikter i
framtida.
Derfor ønsker SV en offensiv satsing på FN-systemet og andre organisasjoner
med ideelle mål. En rekke av oppgavene som i dag ligger undre Verdens
handelsorganisasjon (WTO) og NATO bør overføres til FN. Verdensbanken og
IMF bør også legges under FN-kontroll.
---------------------------------------------------------------------------
8.1 Miljø
Representanter for den norske staten har tidligere spilt en framtredende
rolle bl.a. ved å bidra til arbeidet med å skape internasjonal folkerett
for å forvalte ressursene i verdenshavene. Men arbeidet med å skape en
folkerett for ressursene på havbunnen har stanset opp. Nye problemer
omkring adgangen til naturressursene presser seg på - aller mest dramatisk
omkring ferskvann.
Det er viktig at Norge arbeider for at klimakonvensjonen blir så konkret og
forpliktende som mulig. Norge må følge opp vedtatte nasjonale målsettinger
om reduksjon av CO2, NOx og KFK-gasser. SV arbeider også for at Norge skal
gå mot et internasjonalt system for omsettelige utslippskvoter.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Norge gjenvinner internasjonal miljøpolitisk troverdighet ved å
følge opp tidligere vedtatte målsettinger om utslipp av klimagasser.
* At Norge som stat tar initiativ for å utvikle folkerett og avtaler om
ressurser på havbunnen og om tilgang til ferskvann.
* At Norge samarbeider aktivt med andre kyststater for å sikre landenes
spesielle behov.
---------------------------------------------------------------------------
8.2 Solidaritet med sør
8.2.1 Land i sør
Fattigdommen og miljøproblemene øker overalt på kloden. De sterkeste
utslagene finner vi i land på den sørlige halvkule. Faglige og demokratiske
rettigheter blir ikke respektert. Kvinner og barn rammes særlig av denne
utviklingen. Likevel er det slik at landene i sør utvikler seg svært
forskjellig i dag. I en del land har den økonomiske veksten vært stor, noe
som også har bedret levekårene for befolkningen. I mindre grad enn før kan
vi snakke om felles problemer i sør.
I de fleste land i Afrika er det de siste årene avholdt demokratiske valg
og innsatt nye, folkevalgte ledere. Men fortsatt lever 65% av befolkningen
i absolutt fattigdom. Særlig ille er det i de fattige landene sør for
Sahara. En stadig tyngre gjeldsbyrde, en økonomisk utvikling diktert av
Verdensbanken, fallende råvarepriser og mindre bistand fra nord preger
utviklingen.
I Asia har flere land som var ekstremt fattige for 20-30 år siden hatt en
voldsom økonomisk vekst, med påfølgende bedring av de materielle
leveforholdene. Denne veksten har til tider gjort ubotelig skade på miljø
og naturressurser, og ofte har framgangen kommet i korrupte regimer med
autoritært styresett. Men de materielle forbedringene i Asia har kommet et
flertall av folket til gode, selv om de sosiale ulikhetene er langt større
enn i Vest-Europa, og velferdsordningene generelt er meget dårlige.
I Latin-Amerika har det også vært en øking i bruttonasjonalproduktet (BNP),
men til tross for dette øker de økonomiske forskjellene mellom folk. Dette
fører til sosial uro, opprør, konflikter og borgerkriger. Etniske
minoriteter og urbefolkningsgrupper undertrykkes. Faglige rettigheter og
forsøk på organisert motstand knebles.
8.2.2 Gjeldsslette
Vilje til global solidaritet vil være det viktigste politiske spørsmål
framover. Vi lever i en verden der menneskene i den rikeste delen av verden
forbruker flesteparten av jordens ressurser. Samtidig går ikke de store
levekårsforskjellene så mye mellom land som mellom grupper innenfor de
enkelte landene. Tiltak for rettferdig fordeling og global utjevning må
rettes inn i forhold til dette. SV arbeider derfor for at bistand skal
komme de fattigste og mest utsatte i mottakerlandene til gode, og for en
endret handelspolitikk både nasjonalt og internasjonalt. SV arbeider også
for at Verdensbanken og Det internasjonale Pengefondet skal legge om sin
utviklingspolitikk. Kriterier for lån og bistand gjennom disse
institusjonene må endres. Norges fordringer til fattige land kan deles inn
i to: Hovedtyngden av u-landenes gjeld til Norge skyldes ikke
bistandspolitikken, men kreditter fra skipseksportkampanjen på 70-tallet.
Disse pengene er allerede tapt. Siden denne gjelda ble skapt på grunn av
norske næringsinteresser mener SV det er naturlig at den gjelda slettes og
belastes andre budsjetter enn bistandsbudsjettet. SV ønsker en kraftig
redusering av den øvrige u-landsgjelda. Men en slik sletting må ikke føre
til at private banker og Verdensbanken tjener på norsk gjeldsslette. SV
mener regjeringen må utrede nærmere modeller for gjeldssletting, for
eksempel gjennom den sveitsiske modellen om konverteringsfond for gjeld
eller ved at man bruker et internasjonalt gjeldsfond til å kjøpe enkelte
u-lands gjeld til markedsverdi i sekundærmarkedet.
8.2.3 Menneskerettigheter
Menneskerettigheter er mer enn politiske rettigheter som ytringsfrihet og
stemmerett. Det er også en menneskerett å få oppfylt sine grunnleggende
behov når det gjelder mat og vann. For SV er det viktig å fokusere på de
sosiale så vel som de politiske menneskerettighetene som FN har vedtatt.
Det medfører forpliktelser for medlemsstatene.
Menneskerettighetene brytes overalt på kloden. ┼ oppfylle FNs
menneskerettighetserklæring er et sentralt mål for SV. SV støtter derfor
kampen for grunnleggende menneskerettigheter uansett regime.
Dissens:
Flertallsforslag:
SV går inn for at Norge vurderer handel og til en viss grad også
bistand opp mot menneskerettighetssituasjonen i det enkelte land.
Vi må imidlertid være oppmerksom på at de fattigste menneskene i
et land kan rammes hardest når bistandskutt blir brukt som
straffetiltak mot regjeringene.
Mindretallsforslag:
SV går inn for at Norge vurderer bistand og handelssamarbeid opp
mot menneskerettighetssituasjonen i det enkelte land.
Mindretallsforslag:
Setningen "SV går inn for at Norge..." strykes.
Urbefolkninger og etniske minoriteter er offer for statlig undertrykking og
diskriminering i mange land. SV støtter den kampen disse gruppene fører for
kulturell anerkjennelse.
Kampen mot kvinneundertrykking er like viktig som før. En av de verste
formene for undertrykking av kvinner finner vi i økende sexturisme og
barneprostitusjon. SV støtter nasjonal og global kamp mot disse forholdene.
Arbeidere verden over lever under uverdige arbeids- og lønnsforhold. Barn
arbeider ofte under slaveliknende forhold. Kamp for faglige rettigheter og
kamp mot barnearbeid er derfor viktige saker for SV.
8.2.4 Barnearbeid
Barnearbeid er et problem når det truer barns helse og utdanning. Det er
mellom 100 og 200 millioner barnearbeidere i verden i dag i følge ILO (den
internasjonale arbeidsorganisasjonen). Disse barna er under 14 år (u-land)
eller 15 år (i-land). Barnearbeid utgjør dermed et alvorlig sosialt problem
i verden.
Det er en nær sammenheng mellom fattigdom og barnearbeid, og det er derfor
mulig å bidra til å redusere barnearbeidet gjennom målrettede tiltak i
bistands- og handelspolitikken. Regjeringen må fremme en aktiv, helhetlig
politikk i kampen mot barnearbeid, en politikk basert på et samspill mellom
handelspolitikk, bistandspolitikk og utenrikspolitikk.
SV går inn for følgende tiltak for å bekjempe barnearbeid:
* Arbeid for sosialklausuler i handelsavtaler samt å gi u-landene bedre
markedstilgang. Internasjonale regler i WTO-sammenheng vil redusere
betydningen av barnearbeid som konkurransefremmende tiltak og samtidig
forplikte landene til aktiv å bekjempe barnearbeid. Andre tiltak for
økt handel med u-landene vil også redusere barnearbeid.
* Merke- og garantiordninger. Den enkelte forbruker vil få mulighet til
å aksjonere mot varer som er produsert av barn.
* Arbeid for å bedre grunnskoletilbudet i u-land. Gjennom å opprioritere
utdanning i bistandspolitikken kan en bidra til økt adgang til
grunnskoleutdanning. Et gratis skolemåltid kan også bidra til mindre
frafall fra grunnskolen.
* Støtte til prosjekter for å få enkelte barn eller grupper av barn ut
av slavearbeid eller barnearbeid. Slike prosjekter gir alternative
tilbud til ungene sosialt og utdanningsmessig. Det er viktig å bidra
til at lokale og nasjonale organisasjoner som arbeider mot barnearbeid
får tilstrekkelig internasjonal støtte.
8.2.5 Frigjøringsbevegelser, nasjonalstater og nasjonalt sjølstyre
Etter andre verdenskrig foregikk det en omfattende nasjonal frigjøringskamp
i mange stater i sør. Denne kampen dreide seg om en kamp for sjølstyre og
mot de gamle kolonimaktene. Denne typen frigjøringskamp ble støttet av
sosialister i mange land - også i Norge. I enkelte områder er politiske
avgjørelser, konflikter og kriger med røtter tilbake til tiden rundt andre
verdenskrig fortsatt viktige - som f.eks. kampen for egen palestinsk stat i
Midt-╪sten. SV støtter fortsatt kampen for en egen palestinsk stat. I andre
tilfeller som i forhold til Polisarios kamp for et fritt Vest-Sahara dreier
det seg om stater som urettmessig har okkupert et annet land, i dette
tilfellet Marokko. Marokko driver en bevisst befolkningspolitikk der de
flytter marokkanere til de okkuperte områdene i Vest-Sahara for å stå
sterkere i en eventuell folkeavstemming i områdene. FN har hittil stått
maktesløs, og konflikten er vanskelig å løse.
I alle verdensdeler slåss imidlertid ulike folkegrupper og politiske
bevegelser for økonomisk, kulturell og språklig anerkjennelse, for utstrakt
sjølstyre og medbestemmelse. I mange tilfeller dreier det seg også om en
kamp for å opprette egne stater. Kjente konflikter i Vest-Europa er
Baskerland og den språklige todelingen i Belgia. Etter murens fall har det
imidlertid vist seg at lignende konflikter også finnes i ╪st- og
Sentral-Europa. Det er stor forskjell på hvordan statsmakten i de ulike
landene håndterer slike konflikter. Mange regjeringer, ofte utgått av
majoritetsbefolkningen, driver en hardhendt politikk, der nasjonale eller
etniske mindretall ikke har noen rettigheter. Undertrykkingen av indianske
urbefolkninger i Amerika, ungarere i Slovakia, kurdere i Irak, Iran og
Tyrkia og kosovoalbanere i Serbia er ved siden av krigene i Rwanda og
Tsjetsjenia er bare noen eksempler på slike etniske og nasjonale konflikter
innenfor en eller flere stater. Mange av disse konfliktene har dype
historiske røtter.
SV ser det likevel ikke som noen god løsning å støtte krav om opprettelse
av nye stater. Den reine nasjonalstaten - hvert folk sitt land - er
historisk sett en myte. Det har knapt eksistert slike stater i noe land i
verden. Utfordringen må i de fleste tilfeller derfor bli å oppnå respekt
for mindretallets kulturelle, økonomiske, språklige og demokratiske
rettigheter innenfor eksisterende statsdannelser. I områder der slike
befolkningsgrupper er i flertall bør de sikres omfattende sjølstyre.
Til tross for nasjonal frigjøring fra kolonimakter eller diktatoriske
regimer er det svært få land i sør som har kunnet velge sin egen vei for
utvikling. Stormaktene, i første rekke USA, har i mange tilfeller aktivt
søkt å påvirke de politiske forholdene i en rekke stater. Noen av de mest
groteske eksemplene der også militære maktmidler ble tatt i bruk, var
Vietnam, Chile og Nicaragua. Men USA og andre vestlige stormakter bruker
også økonomiske virkemidler for å påvirke; Verdensbanken og Det
internasjonale Pengefondet er institusjoner som brukes for å presse
igjennom en markedsliberalistisk politikk i fattige utviklingsland. I
enkelte tilfeller tas også økonomisk boikott i bruk. Helt siden 60-tallet
har USA forsøkt å destabilisere situasjonen på Cuba bl.a. ved bruk av
handelsboikott. Ny utvidet lovgivning tar sikte på å ramme andre
utenlandske investeringer på Cuba, noe som har ført til en konflikt med USA
på den ene siden og Canada og EU på den andre. SV går inn for at Norge
aktivt motarbeider USAs handelsboikott av Cuba, øker sin handel med Cuba og
åpner for norsk bistand til landet.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ slette gjeld fattige land har til Norge.
* ┼ opprettholde nivået på den norske bistanden og kanalisere hjelpen
til de fattigste.
* Et langsiktig mål om at 2% av BNP går til støtte til land i sør.
* ┼ øremerke minst 20% av midlene til utdannings- og helseformål.
* ┼ øremerke 80% av bistandsmidlene til de fattigste landene.
* ┼ bruke bistandsmidler til aktivt sør-sør samarbeid.
* ┼ aktivt støtte folkelige bevegelser som fagbevegelser,
frigjøringsbevegelser, kvinne- og menneskerettighetsorganisasjoner.
* ┼ aktivt støtte demokratiutvikling og bidra til tiltak som øker folks
mulighet til deltakelse i valg og demokratiske prosesser.
Dissens:
Mindretallsforslag:
* At Norge aktivt motarbeider USAs handelsboikott av Cuba,
øker sin handel med Cuba og arbeider for norsk bistand til
landet.
* At Indonesias overgrep i ╪st-Timor opphører.
* At Kinas okkupasjon av Tibet tar slutt.
* ┼ støtte kampen for et demokratisk Burma.
* ┼ støtte kampen for demokrati og menneskerettigheter i
Nigeria og Kenya.
* At Norge fortsatt skal bidra til utvikling av demokrati,
menneskerettigheter og økonomisk likestilling i det nye
Sør-Afrika.
* ┼ støtte Polisarios kamp for et fritt Vest-Sahara.
* At kurdernes rettigheter ivaretas, og bidra til å øve
påtrykk på de aktuelle landene i området for at dette skjer.
* ┼ støtte opprettelsen av en palestinsk stat.
* At Norge skal gi bistand til Palestina.
* At Israel skal trekke seg ut av Libanon.
* At Norge bidrar aktivt til at partene på Sri Lanka finner en
fredelig løsning.
Flertallsforslag:
Strekpunktene fjernes og vi sier bare noe om saker som er
noe kontroversielle, i tillegg til at mer generelle
retningslinjer er trukket opp som vist til overfor.
Strekpunktene kan da være:
* At kurdernes rettigheter ivaretas, og bidra til å øve
påtrykk på de aktuelle landene i området for at dette skjer.
* ┼ støtte opprettelsen av en palestinsk stat.
* At Norge aktivt motarbeider USAs handelsboikott av Cuba,
øker sin handel med Cuba og arbeider for norsk bistand til
landet.
---------------------------------------------------------------------------
8.3 En bedre organisert verden
8.3.1 Verdensbanken og Pengefondet
Verdensbanken og Pengefondet er udemokratiske institusjoner, dirigert av
interessene til det rike nord, og utenfor FN-systemets styringskontroll.
Strukturtilpasningsprogrammene iverksatt overfor fattige land i sør har
ikke ført til en bedret økonomi verken for landene som er blitt påtvunget
reformene, eller for folk flest. SV vil gå inn for at Norge reduserer
utviklingstiltak og bistand gjennom disse institusjonene.
Gjennom sin deltakelse i Verdensbanken og Pengefondet må Norge presse
på for:
* Større demokratisk kontroll med disse institusjonene ved at de
underlegges FN-systemet.
* Omfattende gjeldssletteprogram overfor fattige land.
* Stopp i strukturtilpasningsprogrammene, som fører til dårligere
sosiale kår og utdanningsmuligheter for den fattige delen av
befolkningen.
8.3.2 Finanskapital - handel med penger
Størstedelen av verdens handel er i dag handel med penger - finanskapital.
Denne drives av valutaspekulanter over hele verden og utløser bl.a.
valutakriser i de enkelte landene. Det foregår hundre ganger mer penge- enn
varehandel, og denne formen for handel er i liten grad underlagt politiske
begrensninger. Utfordringen er å bygge opp systemer som beskytter
arbeidsplasser, miljø og sosiale rettigheter framfor størst mulig
fortjeneste for kapitaleierne.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Norge blir et foregangsland for å få innført en internasjonal skatt
på all valutahandel.
8.3.3 Flernasjonale selskaper
Verdenshandelen domineres av de store fler- eller transnasjonale
selskapene. Handelen foregår mellom flernasjonale selskaper eller internt i
slike selskaper. Denne markedsmakten gir selskapene mulighet til å påvirke
fastsettingen av priser både på råvarer og bearbeidede produkter. Den
økende økonomiske og finansielle avreguleringen, fulgt av en omfattende
privatiseringsbølge, har gitt de flernasjonale bedriftene nye
operasjonsområder. De får økende økonomisk og politisk makt - uten at det
finnes noen form for demokratisk kontroll. SV vil arbeide for å begrense de
flernasjonale selskapenes makt. Aktiv bruk av nasjonale og lokale
styringsredskaper vil bidra til å gjenvinne økonomisk styring. Bistands- og
handelspolitikk må utformes slik at den bidrar til å bekjempe de store
flernasjonale selskapenes utbytting av mennesker og miljø.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ løfte på tollrestriksjoner som forhindrer import fra sør, spesielt i
forhold til småprodusenter som er uavhengige av flernasjonale
selskaper.
* At fattige land kan innføre beskyttelsestiltak for egne varer for å
fremme utvikling av egen økonomi.
* At Norge iverksetter tiltak mot import fra bedrifter som ikke følger
FNs minstekrav når det gjelder demokratiske og faglige rettigheter,
eller bruker barn i industriproduksjon.
8.3.4 En solidarisk handelspolitikk
Dagens internasjonale handelsregime er grunnlagt i et ønske om mer
internasjonal handel. Stadig økende varetransport over landegrensene er
både et miljøproblem og et problem i forhold til å opprettholde en viss
grad av sjølberging både i nord og sør. SV er derfor motstander av
E╪S-avtalen og et globalt frihandelssystem. WTO, slik det fungerer i dag,
representerer et slikt system. Samtidig erkjenner SV at verdens
råvareressurser er ulikt fordelt, og at de enkelte land har ulike
forutsetninger for å kunne videreforedle på en økologisk forsvarlig måte.
Derfor er internasjonal varehandel nødvendig. Dagens internasjonale
handelsregime bidrar imidlertid til å holde både råvarepriser og priser på
bearbeidede produkter, f.eks. tekstiler, fra fattige land nede. SV går inn
for å øke norsk import fra fattige land i sør på bekostning av import fra
rike vestlige land. Høyere råvarepriser, gjeldssletting og
investeringshjelp for å øke muligheten for bearbeiding av egne råvarer er
tiltak som kan bety mye for den tredje verdens utviklingsmuligheter. U-land
må få mer innflytelse innenfor internasjonale finansinstitusjoner, økt
herredømme over egne ressurser, friere tilgang på teknisk kunnskap og
lettere adgang til markedene i industrilandene. Det er også viktig å
stimulere til økt sør-sør-handel.
8.3.5 Norske bedrifter i utlandet
Den omfattende verdensomspennende liberaliseringen skaper nye utfordringer
i forhold til økologisk og sosial dumping, og i forholdet til
menneskerettighetene. Bedrifter kan flytte investeringer og virksomhet til
land der miljøkrav til produksjon, utslipprensing o.l. er lavere eller
ikkeeksisterende eller der arbeidere kan underbetales og utbyttes. For å
motvirke utstrakt sosial dumping kan konsernfaglig samarbeid være en vei å
gå, og SV støtter derfor fagbevegelsen kamp for å få til dette. Bedriftene
bør imidlertid også vise et sjølstendig ansvar i forhold til disse
utfordringene. Norske bedrifter bør være varsomme med å samhandle med,
investere i og drive omfattende næringsvirksomhet i land der det foregår
grove brudd på menneskerettighetene. Det bør være mulig å stille særlig
strenge krav til statseide bedrifter i en slik sammenheng. Bedriftenes
framgangsmåte og vurderinger av virksomhet i land der det foregår grove
brudd på menneskerettighetene bør framgå i et eget etisk regnskap som må
offentliggjøres. Dette vil muliggjøre offentlig debatt og reaksjoner,
f.eks. forbrukerboikotter.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Verdens Handelsorganisasjon (WTO) blir underlagt FN-systemet.
* En ny forhandlingsrunde i WTO med målsetting å omdanne WTO til et
handelsregime som tar hensyn til miljø, menneskers rett til mat og
sosial sikkerhet.
* Et nytt WTO-regime må la nasjonalstatene gjenvinne noe av den
økonomiske selvråderetten.
* ┼ få godkjent miljøkrav både til ferdigproduserte varer og til selve
vareproduksjonen.
* Høye internasjonale avgifter på miljøskadelig import og eksport.
* ╪kt norsk industriell produksjon for det norske hjemmemarkedet og økt
videreforedlingsgrad på norske råvarer og dermed redusert norsk
import.
---------------------------------------------------------------------------
8.4 Fred og sikkerhet
┼ sikre fred og hindre krig og konflikter er en sentral utfordring som
krever internasjonalt samarbeid. Problemene dreier seg både om de
eksisterende masseødeleggelsesvåpnene, og om kriger og borgerkriger grunnet
i ressursspørsmål og i etniske og nasjonale motsetninger. En mer fredelig
verden oppnås ved mindre våpen og vektlegging på dialog og ikkevoldelig
konfliktløsning. SV arbeider for at forebygging av krig og konflikter først
og fremst skal skje gjennom FN (De forente nasjoner) og OSSE
(Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa). Det er viktig å få
fornyet ikkespredningsavtalen for atomvåpen, og SV vil arbeide for
internasjonalt forbud mot kjemiske våpen, biologiske våpen og landminer.
8.4.1 Et utvidet sikkerhetsbegrep
SV har alltid lagt et utvidet sikkerhetsbegrep til grunn for sin politikk.
Sikkerhet er ikke bare knyttet til militære utfordringer. For å trygge
sikkerheten må en snarere ta utgangspunkt i et bredt knippe med
utfordringer knyttet til miljø, fordeling av ressurser, rikdom og fattigdom
i tillegg til de rent militære.
For mange mennesker på kloden er tilgang på rent vann et problem som kan
true sikkerheten og føre til konflikter. Dette ser vi f.eks. i Midt-╪sten.
I en tid med økende befolkningspress på matvareproduksjonen globalt vil
f.eks. matvaresikkerhet - i form av jordbruksarealer som sikrer en viss/høy
grad av sjølberging - også være et sikkerhetsspørsmål. Ulykker i
atomkraftverk - som i Tsjernobylkraftverket - viser at sivil teknologi kan
være en sikkerhetstrussel. Mange land har også store problemer med å sikre
atomavfall - både fra sivilt og militær bruk. Etter sammenbruddet i
Sovjetunionen er det stor fare for at atomvåpen og kjemiske våpen kommer på
avveie og kan tas i bruk av f.eks. små terroristgrupper verden over. ╪kende
voldelige konflikter og borgerkriger som føres på etnisk og nasjonalistisk
grunnlag brer seg. Utgangspunktet for løsning av disse utfordringene finnes
ikke på militært plan. Snarere dreier det seg om et møysommelig arbeid for
bedre levekår blant de fattigste verden over, om miljøtiltak og om at
verdenssamfunnet tar et helt annet ansvar og viser en helt annen vilje til
fordeling - kort sagt: en alternativ politikk som har hensynet til miljø og
mennesker som utgangspunkt for politiske tiltak. I dette arbeidet er
fredsbevegelsen og andre folkelige organisasjoner viktige alliansepartnere
som har SVs fulle støtte og som vi aktivt vil samarbeide med.
8.4.2 Global sikkerhet
SVs utgangspunkt er at konflikter må løses gjennom forhandlinger, og
gjennom aktiv bruk av internasjonale organisasjoner som FN og OSSE. FN må
styrkes og få reell makt på områder som sikkerhet og miljø.
FN må bli den sentrale rammen for globalt samarbeid om sikkerhetspolitikk,
miljøpolitikk, økonomisk politikk og menneskerettighetsspørsmål.
Fredsskapende operasjoner må bygge på klare retningslinjer som er godkjent
av Hovedforsamlingen.
Verden blir fredeligere dersom:
* Atomvåpen og kjemiske våpen forbys og avskaffes.
* Det blir forbudt å forske på og produsere bakteriologiske og
biologiske våpen.
* Omfanget av konvensjonelle våpen reduseres.
* Det satses mer på et ikke-voldelig forsvar.
* Det blir stans i eksport av våpen og ammunisjon til land som bryter
menneskerettigheter.
* Bruk av landminer forbys.
Dette er saker SV mener Norge skal prioritere i arbeidet for en fredeligere
verden. Gjennom støtte til folkelige organisasjoner som arbeider med disse
spørsmålene, og gjennom aktivt arbeid i Stortinget og sammen med
søsterpartier i Norden og Europa vil SV kjempe for at disse sakene
gjennomføres.
8.4.3 Sikkerhet i Europa og Norden
SV har i Nordisk Råd gått inn for økt nordisk samarbeid innen forsvars-,
sikkerhets- og utenrikspolitikk. Norden må ses på som en militærstrategisk
enhet. Det er et tankekors at Norge har forpliktet seg til å yte hjelp til
f.eks. Tyrkia i en krisesituasjon gjennom norsk medlemskap i NATO, mens vi
ikke har noen forpliktelser overfor Sverige og Finland.
Trusselen fra atomkraft og atomavfall, særlig i nordområdene, truer
europeisk og nordisk sikkerhet. Miljøødeleggelsene er enorme i omfang og
kan ende med store katastrofer. Den nye situasjonen i Nordens nærområder
med sosial og etnisk uro og nød truer sikkerheten.
SV vil i perioden arbeide for:
* At det utvikles en nordisk militærstrategi.
* Et utvidet nordisk samarbeid når det gjelder militær utdanning.
* En fellesnordisk FN-styrke.
* Fellesnordisk bistand for å bedre den sosiale situasjonen i Russland.
* Følge opp vedtaket fra Nordisk Råd om Norden som atomvåpenfri sone.
* Opprettelse av et nordisk miljøforsvar som kan stå for miljøovervåking
og katastrofeberedskap.
* Gjennom samarbeid i Barents- og ╪stersjørådet arbeide for å trygge
forholdene for de nye demokratiene i området, avhjelpe sosial nød og
hindre at disse landene isoleres.
På europeisk nivå er SVs politikk at NATO avvikles og at OSSE blir den
sentrale rammen for regionalt samarbeid i Europa om sikkerhetspolitikk,
økonomisk politikk og menneskerettighetsspørsmål. SV går i mot oppbygging
av nye maktblokker, NATOs atomstrategi, og går inn for at NATO avvikles til
fordel for et alleuropeisk sikkerhetssystem.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪ke bevilgningene til OSSE.
* Opprette et sikkerhetsråd innen rammen av OSSE.
* OSSE må få rett til å fatte bindende vedtak på avgrensa områder.
* Videreføring av arbeidet med atomvåpenfrie soner til også å gjelde
Mellom-Europa.
8.4.4 Miljøproblemer i nord
Flere av de miljøproblemene man har vært mest opptatt av i Norge finner vi
på Nordkalotten. På Kolahalvøya finnes usikre atomkraftverk og i Nikkel
slippes det ut svoveldioksyd som også rammer norsk side av grensa
(Kirkenes). Russlands store sosiale problemer gjør at fokusen på miljø er
atskillig mindre interessant for dem enn spørsmål om arbeidsplasser og
økonomiske problemer. Dette er en utfordring og et sikkerhetsproblem for
Norge og andre land som grenser til Russland.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Norge bidrar til å sikre atomkraftverkene på Kola.
* At Norge søker allianser for dette arbeidet i de øvrige nordiske land
og i EU.
8.4.5 Balkan
Situasjonen på Balkan er fremdeles svært kritisk. SV mener det vil være
nødvendig med internasjonalt fokus og tilstedeværelse i området i mange år
framover. SV støtter opprettelsen av krigsforbrytertribunalet og mener
tribunalet skaper viktig presedens for andre og lignende saker. SV mener
videre det er viktig å forsvare Bosnia som flerkulturell stat og at hele
det internasjonale samfunn må sikre Bosnias yttergrenser, også med militære
midler dersom det skulle være nødvendig.
I hele det tidligere Jugoslavia er det behov for oppbygging av demokrati,
tillit til offentlige og demokratiske institusjoner og fysisk
gjenoppbygging av samfunnet. Dette krever stor økonomisk støtte fra det
internasjonale samfunn, og SV mener Norge må øke sin støtte til den sivile
gjenoppbyggingen.
Situasjonen i Kosovo er ennå ikke avklart. Det har vært liten internasjonal
oppmerksomhet om Serbias undertrykkelse av kosovoalbanere. Faren for krig
er tilstede. Hittil har ikke albanerne vært sterke nok militært til at
dette er blitt tilfelle. En oppgave for det internasjonale samfunn må
derfor være å forebygge voldelige konflikter i området.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪kt norsk støtte til den sivile gjenoppbyggingen av det tidligere
Jugoslavia.
* Forsvar av Bosnia som flerkulturell stat med sikre yttergrenser.
* At det sendes internasjonale observatører til Kosovo for å overvåke
menneskerettighetssituasjonen.
* At det legges internasjonalt press på Serbia slik at albanerne blir
sikret selvstyre og grunnleggende menneskerettigheter.
---------------------------------------------------------------------------
8.5 SVs forsvarspolitikk
SV vil ha et forsvar som kan forsvare oss mot de virkelige truslene mot vår
sikkerhet. Miljøødeleggelser, fattigdomsproblemer og økende nasjonalisme er
i dag de største sikkerhetsutfordringene. Det norske forsvaret er rettet
inn mot fortidas trussel - russisk invasjon i nord. Dette er en
trusseloppfatning fra den kalde krigens tid. SV mener at den militære delen
av forsvaret bør bygge på landsdekkende territorialforsvar med
tilstedeværelse i hele landet.
SV vil ha et totalforsvar hvor de tjenestepliktige kan arbeide for fred,
utvikling og miljø også med ikke-militære midler. Siviltjenestens innhold
må omgjøres slik at det mer samsvarer med målet om et totalforsvar. Det må
opprettes egne miljøavdelinger som skal kunne settes inn for å avverge og
rydde opp i miljøkatastrofer. I tillegg vil SV vurdere egne
utviklingsavdelinger som kan bistå utviklingsland på deres forespørsel. SV
er for allmenn verneplikt. Den vernepliktige skal i utgangspunktet velge
mellom tjeneste i militært forsvar, ikke-voldelig forsvar, siviltjeneste,
tjeneste i fredsoppdrag under FN eller OSSE, eller i spesielle miljø- og
utviklingsavdelinger. Når et slikt totalforsvar er bygd opp vil i
utgangspunktet alle vernepliktige være forpliktet til å delta. Så lenge en
ikke kan velge alternativer til militærtjeneste, vil SV arbeide for å
utvide retten til å nekte tjeneste.
SV vil i perioden arbeide for:
* Et defensivt og desentralisert forsvar med en militær del, en
ikkevoldsdel og en del for sivil beredskap.
* Redusere forsvarsutgiftene over tid med 20 prosent.
* Styrke kystvakten og den kystgående delen av marinen.
* Samarbeide med Nordsjølandene om å sikre oljeinstallasjonene.
* Ha allmenn verneplikt.
* Redusere den militære førstegangstjenesten til ni måneder.
* At militærnekting blir godkjent ut fra overbevisningens alvor og ikke
dens art.
* At den norske rustningsindustrien bygges ned med særlig vekt på å
begrense våpeneksporten.
8.5.1 Norsk våpeneksport
Det norske regelverket for våpenhandel slår fast at Norge ikke skal selge
våpen eller militært utstyr til land der det er krig eller krigslignende
tilstander. Dette gjelder også borgerkrig. Til tross for dette regelverket
har en hatt en rekke våpenskandaler i Norge ved at norsk militært utstyr
har havnet i land der det er krig.
SV ønsker primært å begrense eksporten av norsk militært utstyr. Dersom
Norge eksporterer militært utstyr må strenge krav stilles til
mottakerlandene, deriblant:
- landene skal være demokratiske.
- det skal ikke bryte de grunnleggende menneskerettighetene
- det skal ikke opptre eller mistenkes for å opptre provoserende overfor
andre land.
- det skal ha defensive forsvarssystemer.
SV krever videre at Norge må kreve en myndighetsbekreftende
sluttbrukererklæring ved all eksport av militært materiell og ved
delproduksjon for å hindre at land videreksporterer norsk militært utstyr.
SV ønsker også at delproduksjonen skal underlegges samme strenge krav som
den våpenindustri som selger ½ferdige╗ produkter. Norge må også arbeide
aktivt i internasjonale fora for å redusere den internasjonale
våpenhandelen. Dette innebærer bl.a. at Norge må arbeide aktivt innen FN
for et totalt forbud mot landminer.
---------------------------------------------------------------------------
8.6 Flyktningepolitikk
8.6.1 Internasjonalt
Med den økende kløften mellom den rike og den fattige delen av verden,
oppstår det et migrasjonspress på rike, vestlige land. Mens det globale
kapitalistiske system utvikler seg i retning av et stadig friere marked for
varer og kapital, godtar ikke den rike delen av verden fri bevegelse av
arbeidskraft. På denne måten forbeholdes en økende del av ressursene en
relativt mindre del av jordas befolkning. Verdens flyktningeproblemer kan
bare løses dersom en tar fatt i de grunnleggende årsakene til
flyktningestrømmene: Krig og konflikter, miljø - og ressursspørsmål. De
aller fleste av flyktningene i verden befinner seg i de fattigste land,
ikke de rikeste. SV mener at rike land må ta størstedelen av ansvaret for å
sikre folk på flukt et verdig liv, enten i sine nærområder, eller i vårt
eget land.
SV vil i perioden arbeide for:
* ┼ styrke internasjonalt samarbeid og samordning av flyktninger. Dette
kan bl.a. skje gjennom regionale avtaler om byrdefordeling, slik det
f.eks. er gjort i Afrika. Det vil bety at Europa har et særskilt
ansvar for europeiske flyktninger.
* At det opprettes et fond i regi av FN som skal omfordele ressurser til
land som tar i mot mange flyktninger.
* At Norge skal arbeide for å utvide FNs flyktningedefinisjon til også å
omfatte miljø- og krigsflyktninger og mennesker forfulgt pga etnisk
eller religiøs tilhørighet.
8.6.2 Norsk politikk
Norge tar ikke i dag sine internasjonale forpliktelser på alvor når det
gjelder å ta i mot flyktninger. Sammenlignet med andre europeiske land,
fører Norge en svært restriktiv flyktningepolitikk, noe bl.a. FNs
høykommisær for flyktninger har påpekt.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Norge skal ta i mot flere flyktninger.
* At tvungen hjemsending av flyktninger ikke skjer.
* Støtte frivillig tilbakevending når forholdene gjør det mulig.
* At Norge skal ta i mot og gi opphold til mennesker som har desertert
eller nektet militæret i land hvor det er krig eller fare for krig.
* At Norge skal sette, vedta og følge mer liberale kriterier for miljø-
og krigsflyktninger og mennesker som er på flukt pga etnisk eller
religiøs tilhørighet.
* ┼ verne om retten til å søke om asyl. Flere asylsøkere må få innvilget
asylstatus.
* ┼ forhindre bruk av visumplikt for å motvirke innvandring til Norge
fra visse land.
* At statlige myndigheter skal pålegge kommuner å ta i mot og yte et
tilbud til flyktninger etter UDIs kvoteanbefalinger.
* At det skal gjelde samme regler for folk fra 3. land som for folk fra
E╪S når det gjelder utvisning pga lovbrudd. Generelt må det bli
vanskeligere å utvise mennesker med familie i Norge.
---------------------------------------------------------------------------
8.7 Europa
Forpliktende internasjonalt samarbeid trengs for å løse krig/fred-problemet
samt de globale og regionale miljøtruslene. SV går inn for en viss grad av
overnasjonalitet for å bidra til å løse europeiske og globale problemer.
8.7.1 OSSE, Europarådet og ECE
OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) er en
sikkerhetsorganisasjon som innbefatter alle europeiske land, en del
tidligere sovjetrepublikker i Asia, samt Canada og USA. OSSE står sentralt
i arbeidet med å forebygge væpnede konflikter og krig i Europa. SV vil
styrke OSSE med både finansielle ressurser og med økt myndighet og mulighet
til å innføre sanksjoner. SV vil gå mot konsensusprinsippet (enighet) i
spørsmål om fred og sikkerhet - en stat som utfører overgrep må, sjøl om
den er medlem i en internasjonal/overnasjonal sammenslutning, kunne
fordømmes og de andre medlemslandene må kunne innføre tiltak mot denne
medlemsstaten.
Europarådet er en viktig institusjon i forhold til samarbeid om
menneskerettigheter og kulturelle spørsmål i Europa. FNs økonomiske
kommisjon for Europa (ECE) er viktig i forhold til forhandlinger bl.a. om
miljøavtaler. SV vektlegger derfor arbeidet i disse institusjonene.
8.7.2 EU
SV er mot norsk medlemsskap i EU og vil arbeide for å si opp E╪S-avtalen.
SV ønsker at en utvidet frihandelsavtale skal danne grunnlaget for vårt
handelssamkvem mellom EU og Norge. En viss grad av overnasjonalitet kan
være nødvendig for å løse regionale og globale problemer. Men spørsmål som
kan løses nasjonalt eller lokalt bør ikke bli en sak for overnasjonale
organer. Det vil svekke demokratiet ved at folk får mindre innflytelse over
egen situasjon. EU s grunnlag, med de fire friheter strider mot SVs
programmer og vanskeliggjør en politikk for miljø og sysselsetting. Den
norske velferdsstatens sikkerhets- og omfordelingsordninger ville bli satt
under kraftig press innenfor EU-systemet. SV vil motarbeide ethvert forsøk
på å undergrave folkets nei til EU-medlemskap fra 28.11.94. Det er viktig å
holde høy beredskap i medlemskapssaken. Dersom E╪S-avtalen påtvinger Norge
svekkede miljøstandarder og andre brudd på det verdigrunnlaget SV står for,
vil SV arbeide for norsk veto.
Det foregår en kamp innad i EU-systemet om unionens politiske utvikling. SV
støtter våre alliansepartnere innenfor EU (sosialistiske og grønne partier)
når de slåss for å utvide EUs miljøsamarbeid og den sosiale dimensjonen. SV
støtter de av våre samarbeidspartier som slåss mot den økonomiske og
monetære unionen og vil stå sammen med disse i den folkelige kampen mot
EU-systemet både i dagens medlemsland og i nye søkerland.
Norge er assosiert medlem av Schengen-samarbeidet, EU s politisamarbeid. SV
vil at Norge skal trekke seg ut av dette samarbeidet. SV mener at
Schengen-samarbeidet er et ledd i oppbyggingen av en europeisk festning mot
land og folk utenfor EU/E╪S-området. Schengen-systemet innebærer også
omfattende muligheter for dataovervåking og registrering. SV er skeptisk
til dette fordi det kan stride mot hensynet til personvernet.
8.7.3 ╪st- og Sentral-Europa
Demokratiet er gjeninnført i ╪st- og Sentral-Europa. Frie og demokratiske
valg er en positiv utvikling som sikrer de politiske menneskerettighetene.
Det arbeides med å bygge opp det sivile samfunn i form av organisasjoner,
fri presse osv. Men på andre områder har gjenoppbyggingen av disse statene
vist seg vanskeligere. Omlegging til markedsøkonomi har i mange land
forverret folks levekår. Den nye økonomiske politikken tar verken hensyn
til mennesker eller miljø og de sosiale problemene øker.
SV vil i perioden arbeide for:
* ╪konomisk bistand til de øst- og sentraleuropeiske landene, særlig i
forhold til å bekjempe miljøproblemer, sikkerhetstiltak i forhold til
atomkraftverk o.l.
* At denne bistanden må komme i tillegg til bistanden som ytes til land
i sør.
---------------------------------------------------------------------------
8.8 Norden
Nordisk Råd er de senere årene svekket som institusjon. SV vil fortsatt
satse på det nordiske samarbeidet, både i forhold til mellomfolkelige
organisasjoner og i forhold til det institusjonaliserte samarbeidet i
Nordisk Råd. SVs ønske om et styrket nordisk samarbeid er basert på at de
nordiske land står hverandre nært historisk, kulturelt og politisk. Til
tross for ulik tilknytning til EU, er det fortsatt mulig å videreutvikle
det nordiske samarbeidet på ulike områder som energi, forsvar, kultur og
utdanning.
8.8.1 Nordisk energisamarbeid
Nordens viktigste bidrag til en internasjonal forsvarlig utvikling på
energiområdet vil være å stå fram som eksempel på bærekraftig utvikling på
dette området - som samlet region. De store miljøutfordringene forbundet
med verdens energiforbruk, kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid.
Norden har store energiressurser, men energikildene, også de fornybare er
svært ulikt fordelt på de enkelte landene. Den store tilgangen på fornybar
energi gjør det mulig for de nordiske landene å gjennomføre
Brundtlandkommisjonens anbefalinger. Det krever imidlertid en samordnet
energipolitikk.
SV vil i perioden arbeide for:
*┼ avvikle kjernekraft i Norden.
*Et nordisk energipolitisk samarbeid med Russland og Litauen for å avvikle
kjernekraftverk.
8.8.2 Kultur og utdanning
Det nordiske kultursamarbeidet bør ha en bredde og et omfang som gjør at
det når ut til flest mulig både i forhold til aktiviteter med profesjonelle
utøvere og store arrangementer, men også i forhold til amatør- og
lokalplan. Det er viktig at det offisielle kultursamarbeid tilrettelegger
forholdene for det mer grasrotpregede samarbeidet.
SV støtter tanken om å utvikle et felles nordisk "utdanningsmarked" som
følge av økt internasjonalisering. Ungdom bør få mulighet til å ta deler
eller hele utdanningen sin i et annet land. De utdanningssøkende må ikke
diskrimineres ved å bli plassert i en kvote med begrenset antall plasser
når en søker studieplass i et annet land.
SV vil i perioden arbeide for:
*Videreutvikle nordisk kulturfond.
*Videreutvikle og forbedre programmer som Nordplus, Nordplus-junior og
Nordpraktik.
*╪ke informasjonen om eksistens og innhold i de forskjellige
utvekslingsprogrammene for ungdom.
8.8.3 ╪stersjøsamarbeidet
Samarbeidet mellom de nordiske landene og de baltiske landene må styrkes og
videreutvikles. Det er særlig viktig å trygge demokratiet og avhjelpe
sosial nød. Videre går SV inn for utvekslingsprogrammer mellom de baltiske
landene og de øvrige nordiske land i forhold til forskning og utdanning.
8.8.4 Nordkalotten og Barentssamarbeidet
Nordkalotten, eller Barentsregionen som området også kalles, er svært rikt
på ressurser som fisk, mineraler og metaller, og kanskje også olje og gass.
Nordkalotten har tradisjonelt vært et område med stor handel og utstrakt
kulturelt samkvem på tvers av etniske grupper og landegrenser. Det
anstrengte forholdet mellom Sovjetunionen og Norge under den kalde krigen
gjorde imidlertid dette vanskelig. Etter revolusjonen i ╪st-Europa i 1989
ble grensene igjen åpnet, og det åpnet seg store muligheter for samarbeid
østover, både i form av handel og med tanke på fellesløsninger av f.eks.
miljøproblemer.
Men samtidig er grensen mellom Russland og Norge i dag ett markant skille
mellom et rikt land og et land som sliter med store økonomiske og sosiale
problemer. SV mener det er svært viktig at Norge er seg sitt ansvar bevisst
i forhold til denne utvikling i regionen. Med formaliseringen av
Barentssamarbeidet i form av Barentsrådet og Regionsrådet for
Barentsregionen i 1993, og med avsetningen av ganske betydelige midler til
forsknings- og utviklingsprosjekter i regionen, har det blitt tatt et
viktig skritt for å få en positiv utvikling. Men denne utviklingen må komme
under bedre demokratisk styring (i dag er det bare utenriksministrene som
kan fatte bindende vedtak), og organene må bli mer representativt
sammensatt.
SV vil i perioden arbeide for:
* At Sametinget i Norge, Sverige og Finland får formell representasjon i
Barentsrådet.
* At studentutvekslingen med Russland opprettholdes og styrkes.
* At det satses mer ressurser på kulturelt samarbeid mellom
Nordkalotten/Nord-Norge og Russland, i form av f.eks.
kunstnerutveksling og forskningssamarbeid.
---------------------------------------------------------------------------
8.9 SVs internasjonale strategi
I arbeidet på Stortinget vil SV delta i den utenrikspolitiske,
bistandspolitiske og sikkerhetspolitiske debatten og legge frem forslag som
partiet har prioritert i arbeidsprogrammet.
Gjennom aktivt partiarbeid og samarbeid med søsterpartier i Norden og
Europa vil SV arbeide for at programpostene blir en del av debatten i
Norden og Europa og knytte allianser med sosialistiske partier som arbeider
for en alternativ politikk.
SV vil samarbeide med og knytte allianser med freds- miljø- og
solidaritetsorganisasjoner som deltar aktivt i kampen mot atomvåpen og økt
militarisering, for nedrustning og fred, for å hindre ytterligere
miljøkatastrofer og for solidaritet med verdens fattige land.
SV vil støtte fag- og frigjøringsbevegelser og miljø-, menneskerettighets-
og kvinneorganisasjoner i kampen for en mer solidarisk og rettferdig
verden. SV vil også støtte nettverk som opprettes på dette grunnlag og
videreutvikling av eksisterende nettverk.
På lokal og fylkesplan vil SV føre debatten videre, og reise aktuelle
politiske spørsmål i fylkesting og kommunestyrer. Særlig viktig er det å
prioritere arbeidet med vennskapskommuner i sør som kan styrke solidaritet
og knytte forbindelser med folk i sør på lokalplan.