Mangfold og fellesskap
- Inn i et nytt årtusen
Venstres stortingsvalgprogram 1997-2001
* Hent ned programmet i rtf-format (stvprog.zip,
66kb)
* Hent ned programmet i pdf-format (stvprog.pdf,
466kb)
* Bestill stortingsvalgprogrammet i trykket utgave
* Innledning: Mangfold og fellesskap
* Kap. 1: Mennesket i sentrum
o 1.1 Folkestyre
o 1.2 Et åpnere Norge
o 1.3 Personvern i fokus
o 1.4 Likeverd og likestilling
o 1.5 Våre nye landsmenn
* Kap. 2: Fornyelse av velferdssamfunnet
o 2.1 En liberal velferdspolitikk
o 2.2 Reform for etableringsgenerasjonen
o 2.3 Et likeverdig utdanningstilbud
o 2.4 Et levende kunst- og kulturliv
o 2.5 Kriminalpolitikk
* Kap. 3: Miljøvennlig og nyskapende næringsliv
o 3.1 Sats på småbedriftene
o 3.2 Ta hele landet i bruk
* Kap. 4: Norge må bli et miljøpolitisk
foregangsland
o 4.1 Miljøvern og naturopplevelser
o 4.2 En fremtidsrettet miljøskattereform
o 4.3 Energipolitikken avgjør
* Kap. 5: Det store fellesskapet
Innledning: Mangfold og fellesskap
- Inn i et nytt årtusen
I løpet av neste stortingsperiode går vi inn i et
nytt årtusen. Det finnes like mange tanker, planer
og drømmer om hvordan det neste årtusen skal bli,
som det finnes mennesker. Håp og framtidstro,
frykt og pessimisme. Alt er deler av det som til
sammen skal komme til å prege vår egen og våre
etterkommeres framtid.
Venstre har sine visjoner. Om et samfunn preget av
toleranse og respekt for mennesket. Om rettferd og
likeverd. Og om frie og deltagende borgere som tar
ansvar både for seg selv og for fellesskapshensyn.
Et samfunn tuftet på mellommenneskelige verdier
som nestekjærlighet, omsorg og respekt for
hverandre, uavhengig av bakgrunn, kultur og status
i samfunnet. Store visjoner som deles av mange.
Visjoner for en ny tid, som krever en politikk for
omstilling og fornyelse av det norske samfunnet i
møte med nye utfordringer. Og for en bedre verden
der de knappe godene fordeles på en ny måte.
Venstre går inn i et nytt årtusen med optimisme og
håp for og tro på framtiden.
Mennesket lever i fellesskap med andre mennesker.
Den enkeltes handlefrihet blir begrenset av
hensynet til fellesskapet. Venstre er et
sosialliberalt parti. Respekten for det enkelte
mennesket kombinert med ansvar for fellesskapet er
Venstres grunntanke.
Venstres fellesskapsperspektiv går også på tvers
av generasjonene. Mennesket har et
forvalter-ansvar som krever at vi er i stand til å
overlate et godt livsmiljø og et godt samfunn også
til kommende generasjoner. Dette krever bl. a. en
grunnleggende skattereform som gjør det lønnsomt å
leve miljøvennlig og kostbart å forurense. Og som
legger til rette for de som ønsker å starte egen
virksomhet.
Samtidig har de generasjoner som har et godt
fotfeste på innsiden av samfunnet et ansvar for å
rekke ut en hånd til unge mennesker som skal skape
sitt eget voksenliv, stifte bo og skaffe seg en
utdanning. Dette krever bl. a. reformer i
utdanningssystemet og i utdanningsfinansieringen
for å gi ungdom en sjanse. Venstres
fellesskapsperspektiv betinger også at man sikrer
det mangfoldige Norge gjennom å ta vare på natur,
kultur og den spredte bosetting.
Samfunnet består av en rekke ulike institusjoner.
Det parlamentariske styresett, markedet i
næringslivet, hjemmene og skolen. Ulike verdier
preger disse institusjonene. Balansen mellom dem
sikrer mangfold, økonomisk soliditet og et samfunn
der mennesket er i sentrum.
Borgerne skal ikke sitte igjen med en følelse av
avmakt og likegyldighet. Derfor er det avgjørende
at politikkens styringssystem og
beslutningsprosesser er organisert slik at alle
har mulighet til å delta og føle medeierskap til
de avgjørelsene som fattes. Dette krever et
demokrati hvor deltagelse står i sentrum og makt
og myndighet blir flyttet så nær borgerne som
mulig. Dette forutsetter en velfungerende
parlamentarisme som kan hindre at et enkelt parti
får et eierskapsforhold til staten.
Den enkelte borger skal ha klare rettigheter såvel
som plikter i møte med det offentlige.
Fellesskapsløsningene tilhører borgerne, og det er
derfor den enkelte i møte med det offentlige
myndighetsapparatet som må stå i fokus.
Det offentlige må være sterk i sine
kjerneoppgaver, helse, omsorg, utdanning,
miljøforvaltning og sikkerhet. Men staten skal
ikke være en formynder eller en stor
næringsdrivende. Dette krever nye og klare grenser
mellom stat og sivilt samfunn og mellom stat og
marked. Fellesskapet må aktivt sørge for at vi
ikke får store maktkonsentrasjoner, verken i det
offentlige eller i det private. Staten skal være
en borgernes stat.
Hvordan enkeltmennesket opplever sin hverdag er
Venstres målestokk for politikken. Menneskene er
likeverdige og unike, men ikke like. Vi tror at
mer mangfold og rom for individuell frihet og
livsutfoldelse, vil føre til et mer medmenneskelig
og solidarisk samfunn.
Dette er Venstres ærend.
Kap. 1: Mennesket i sentrum
1.1 Folkestyre
Utgangspunkt: Alle har noe å bidra med
Et levende folkestyre er fundamentet for et godt
samfunn. Derfor er det borgerne som skal ha det
avgjørende ordet når viktige beslutninger om
utviklingen av samfunnet skal tas. Demokratiet er
avhengig av engasjement fra hver enkelt av oss. Da
må det også finnes arenaer der folk kan engasjere
seg.
Dypest sett handler deltagelse i folkestyret om å
ta medansvar. Det handler om å delta i og skape de
gode ordningene som kan gjøre det lettere for
mennesker å få styring med sitt eget liv. Om å
kjempe for å få bukt med fattigdom både i vårt
eget samfunn og internasjonalt. Om å ta del i
utformingen av oppvekstvilkår og skolehverdagen
til barna. Eller sørge for at barna selv får delta
i utformingen. Om å sloss for at gamle som trenger
det skal få et skikkelig tilbud og å utvikle et
godt lokalmiljø, enten det er i bydelen eller i
bygda. Det er viktig at enkeltmennesket kan føle
tilhørighet og forankring i sitt nærmiljø. Dette
er med på å skape identitet og selvfølelse.
Det politiske system er avhengig av oppslutning
fra borgerne. Politikere som velges er folkets
tillitsvalgte og har en viktig oppgave i å
opprettholde politisk engasjement blant velgerne.
Synkende politisk interesse er en trussel mot
demokratiet. Den politiske debatt må ha rom for
diskusjoner både om de lange linjer og om
enkeltsaker. Borgerne skal kunne delta på egne
premisser, uten at det kreves spesialkompetanse.
For Venstre er det et poeng i seg selv at såvel
borgerne som folkevalgte organ må kunne velge egne
løsninger. Venstre vil derfor motarbeide et
kommune-Norge i A4-format. Folkestyret må bygge på
et mangfold av lokale løsninger. Kommunestyrene
skal være bærebjelkene i vårt demokrati.
1.1.1 Grunnlovsfestet lokalt selvstyre
Venstres idΘer om et levende folkestyre
forutsetter at kommunene og fylkeskommunene har
rammevilkår som gir muligheter til å skape
fellesskapsløsninger. I tillegg er disse ansvarlig
for de fleste av de offentlige velferdsoppgaver.
Det er de som driver skoler og eldreomsorg,
barnehager og sykehus. Samtidig har en rekke
kommuner problemer med å løse de oppgavene de er
pålagt. Venstre vil at kommuner skal settes
ordentlig i stand til å ta seg av de oppgavene de
blir pålagt. Venstre vil at kommunene selv skal få
beholde mer av inntektene fra lokal verdiskaping,
uten at disse skal innom staten for så å deles ut
igjen. Venstre vil la kommunene få beholde en
større andel av sine egne skatteinntekter og gi
kommunene større frihet til selv å fastlegge sitt
eget skatte-nivå. Det lokale selvstyret må
grunnlovsfestes.
Fordelingen av beslutningsmyndighet på ulike
nivåer må kontinuerlig vurderes. Det må være
regionale politiske enheter for samarbeid om
offentlige oppgaver og politisk styring mellom
primærkommuner og stat slik fylkeskommunen er det
i dag. Det må være folkevalgt styring på alle
nivåer. Det må foretas en overføring av myndighet
fra fylkesmannens administrasjon og fra statlige
regionale etater til regionale folkevalgte
organer. I de største byene må bydeler
videreutvikles både som administrative enheter og
som folkevalgte organ. Bydelsutvalg bør
sammensettes ved direkte valg.
1.1.2 ┼penhet og innsyn
Politikken må være lett tilgjengelig og åpen for
innsyn i hva som skjer. Både lokalt og sentralt må
dokumenter og informasjon gjøres tilgjengelig f.
eks. via datanett. Møter i folkevalgte organer
skal være åpne, med mindre følsomme
personopplysninger blir behandlet. Kommuneloven må
revideres med sikte på å ivareta intensjonene om
full møteåpenhet lokalt. Venstre vil videreføre og
videreutvikle ordningen med åpne høringer i
Stortinget. Offentlige budsjetter og regnskaper må
gjøres mer tilgjengelig for velgerne.
Budsjettprosessen bør være mest mulig åpen, og
budsjetter og regnskaper bør stilles opp på en
måte som ligner mer på regnskaper for øvrige
virksomheter og som mange dermed er bedre vant
med. Kommunene må drive aktiv utadrettet
virksomhet for å informere om planer og
beslutninger.
1.1.3 Spre lokalvalgene
Venstre går inn for at kommunene skal kunne holde
valg når de selv ønsker det innenfor valgåret. På
denne måten vil lokalvalgene få et reelt lokalt
preg, og de lokale saker vil stå i fokus i
lokalvalgkampen. Fylkestingsvalgene bør som et
ledd i en slik omlegging slås sammen med
stortingsvalgene. I valg til kommunestyrer bør
aldersgrensen for stemmerett og valgbarhet senkes
til 16 år. Dette vil også kunne være et bidrag til
å øke engasjement og rekruttering blant unge.
1.1.4 Vilkår for ytringsfrihet
Ytringsfrihet og menneskerettigheter må stå i
fokus også i Norge. Ytringsfriheten er et
grunnleggende element i demokratiet. Venstre vil
arbeide for å grunnlovsfeste den enkeltes rett til
å ytre seg. Retten må gjelde for ytringer også i
nye medier og andre uttrykksformer enn de trykte.
Det må være en selvsagt rett til å gi uttrykk for
egne meninger gjennom ikkevoldelige
demonstrasjoner.
Venstre vil opprettholde straffelovens
(section)135A som forbyr hets på bakgrunn av tro,
rase, hudfarge eller seksuell legning.
Overgrep mot andre menneskers ytringsfrihet bør
kunne straffeforfølges.
Venstre går imot opprettingen av et eget
lovbestemt medieombud som skal føre tilsyn med
pressens virksomhet. Pressens rolle som kritisk og
uavhengig rapportør og gransker er vesentlig i et
demokrati. Pressens arbeidsfrihet og evne til å
fremskaffe opplysninger og bringe dem videre til
samfunnet avhenger av at borgere i alle
samfunnslag kan betro seg til pressen uten frykt
for konsekvenser. Kildevernet i pressen må derfor
være absolutt.
1.1.5 Reduser særinteressenes makt
De store næringslivs- og yrkesorganisasjonene har
gradvis fått uforholdsmessig stor makt. Mange
organisasjoner leverer bidrag til
samfunnsutviklingen og den pågående debatt.
Samtidig er det mange som ikke deltar i noen av de
store organisasjonene som har vanskelig for å nå
fram.
Organisasjonsfriheten er et viktig liberalt
prinsipp. Ingen skal derfor meldes kollektivt inn
i en organisasjon. Den kollektive innmeldingen i
bl.a. arbeidstager-, student- og
elevorganisasjoner må derfor opphøre.
1.1.6 Maktspredning og folkevalgt styring
Det er behov for en debatt om en sterkere
folkevalgt innflytelse over utnevning av viktige
styrer, råd og utvalg der det er et særlig hensyn
å sikre uavhengighet av regjering og forvaltning.
Det er særlig viktig å holde oppsyn med at
offentlige verv i størst mulig grad spres, og at
flere politiske retninger blir representert.
Grunnloven setter forbud mot at nært beslektede
personer skal kunne inneha statsrådsposter
samtidig. Grunnlovsfedrenes tanke var å bidra til
en effektiv stopper for at enkelte familier og
slekter skulle få uforholdsmessig stor innflytelse
i det norske samfunnet. I tråd med utviklingen av
den politiske ledelse i departementene bør dette
forbudet utvides til også å omfatte
statssekretærer.
Det bør innføres bestemmelser som kan regulere
raske skifter mellom embetsverk og politisk
ledelse i departementene.
1.1.7 Utvidet rolle for riksrevisjonen
Riksrevisjonen, som på vegne av Stortinget fører
kontroll med regjeringens pengebruk og
bevilgningspraksis, bør få en utvidet rolle.
Stortinget har behov for faglig støtte i sitt
arbeid også med å føre kontroll med regjeringens
politiske oppfølging av vedtak, kvaliteten på
regler og forskrifter m.m. Riksrevisjonen bør få
utvidet sitt arbeidsområde i en slik retning.
1.2 Et åpnere Norge
Utgangspunkt: Retten til å forstå
Den norske offentlige sektor er stor. Det må den
være i et samfunn som legger til grunn at vi i
fellesskap skal ha ansvaret for en del oppgaver
som blir for store for den enkelte. Dette er
særlig oppgaver som helse, utdanning og
miljøforvaltning, forsvar, politi og rettsvesen.
Samtidig må det være klare grenser for det
offentliges makt og utbredelse. Det offentlige må
ikke ta på seg oppgaver som best kunne vært løst
av private, av frivillige organisasjoner eller av
de naturlige nettverk i hjem og nærmiljø.
Vi er avhengige av at det finnes klare
grenseoppganger og skiller mellom det som er
offentlig virksomhet og det som er private
interesser. Ofte kan vi oppnå like god politisk
styring med utviklingen dersom vi setter klar krav
til løsningen av de oppgaver vi har ugjort, for så
å la andre utføre dem. Dette er det lang tradisjon
for i Norge, bl. a. gjennom de ideelle
organisasjoners og stiftelsers drift av
omsorgstilbud og skoler. Det handler ikke om å
fraskrive seg ansvar. Snarere handler det om
nettopp å ta ansvar for at borgerne får det
tilbudet de har krav på.
Mye i politikken er blitt veldig komplisert. Både
næringsdrivende og enkeltmennesker opplever at
mange nye lover og regler bidrar til å gjøre ting
vanskeligere. Det er en utfordring for politikerne
å utvikle lover og regler som folk lettere kan
forstå. Ved å sikre den enkelte borger innsyn og
oversikt styrkes rettssikkerheten. Venstre vil ta
denne utfordringen.
1.2.1 Redusert skjemavelde
Skjema- og regelvelde både for privatpersoner og
næringsdrivende må reduseres. Småbedrifter er ofte
produksjonsbedrifter med lite bedriftsbyråkrati og
har ikke ressurser til å sette av folk til å jobbe
med alle offentlige pålegg og kompliserte
skattebestemmelser. Det viktigste bidraget det
offentlige kan gi til nyetableringer og drift av
småbedrifter i lokalsamfunnene, er å gjøre det
enklere for dem.
1.2.2 Tilgjengelig tjenestetilbud
Tjenester må være tilgjengelige når folk kan bruke
dem. Det offentlige må bli flinkere til å være
åpne og fleksible for folks behov. Kontorer må
ikke stenge for tidlig, og møter etc. som gjør de
ansatte utilgjengelige må reduseres og tidsmessig
samles så mye som mulig, f. eks. ved at
forvaltningen har en møtefri dag i uken. Ny
teknologi må tas i bruk for å gjøre det enklere å
kommunisere med offentlige etater over datanatt.
Både brukere og det offentlige kan tjene på dette.
Biblioteker må kunne holde åpent på søndager.
Venstre vil ellers motsette seg en utvikling i
retning av at søndagen får utvikles til en
alminnelig handledag.
1.2.3 Samling av offentlige servicetjenester
Venstre vil at det skal bygges ut offentlige
servicekontorer som gjør de delene av offentlig
forvaltning vi alle har jevnlig kontakt med lett
tilgjengelige. Dette kan gjelde utvalgte tjenester
ved for eksempel bygningsetat, ligningskontor,
politi m. fl. De forskjellige forvaltningsnivåene
må kunne samarbeide om å bygge ut slike
servicesentra som med fordel kan knyttes til andre
tilbud som postkontor, nærbutikk eller en
aldersinstitusjon.
1.2.4 Privat bankvesen
De tidligere private forretningsbankene må igjen
bli private. I en blandingsøkonomi som den norske
er det vesentlig at et privatøkonomisk
kapitalmarked får utvikle seg. Staten har bl. a.
gjennom Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond (SND) virkemidler både i
forhold til utlånsvirksomhet og investeringer.
Også for at alternativ kompetanse og kapital skal
få utvikle seg fritt er det viktig at staten igjen
selger seg ut av bankene. Det offentliges ansvar
er å utforme rammebetingelser, ikke å drive privat
bankvirksomhet.
1.2.5 Konkurranse om flere oppgaver
For å sikre borgerne et best mulig tjenestetilbud
må det offentlige tillate at private aktører får
prøve seg på områder som til nå har vært dominert
av det offentlige. Særlig må frivillige og ideelle
organisasjoner inviteres med på å utvikle
alternative tilbud og løsninger. For private
tilbud som det offentlige ikke har ansvaret for,
må det også kunne aksepteres høyere egenandeler
der folk får mulighet til å bruke av egne
inntekter og oppsparte midler til beste for et mer
mangfoldig tjenestetilbud. Det offentlige må
imidlertid sette klare krav til de tilbud som
utvikles. Kvalitet og brukerkontroll må være i
fokus for de tilbud det offentlige skal delta i
finansieringen av. Konkurransetilsynet bør styrkes
for å sikre opprettholdelse av reell konkurranse i
markedet til beste for forbrukerne.
1.2.6 Gjennomgang av offentlig
forretningsvirksomhet
Det er behov for en kritisk gjennomgang av hvilke
typer forretningsvirksomhet det offentlige er
direkte engasjert i. I en rekke situasjoner blir
de offentlige myndigheter sittende på alle sider
av bordet samtidig. Et eksempel på dette er
myndighetenes behandling av søknaden om utbygging
av gasskraftverk fra selskaper som er hel- eller
deleid av det offentlige. Dette er prinsipielt
betenkelig, og det direkte offentlige
eierengasjementet må vurderes i lys av dette.
Offentlig eierskap må kunne grunngis ut fra
hensynet til forvaltningen av viktige nasjonale
ressurser, og/eller kontroll med naturlige
monopoler der det er vanskelig å se for seg
konkurranse mellom aktører. Andre virksomheter vil
naturlig ligge hos det offentlige fordi også andre
hensyn enn privatøkonomiske
lønnsomhetsbetraktninger må vektlegges, som for
eksempel når det gjelder primæroppgavene i Posten
og NSB. Det samme vil gjelde våpenproduksjon.
1.2.7 Sterkere forbrukervern
Den enkelte forbruker må ha rett til beskyttelse
mot urimelig atferd fra leverandører og
produsenter av varer og tjenester. Dette må gjelde
både for private og offentlige aktører. Gebyrer,
avgifter og purreutgifter knyttet til tjenester
eller innkrevingsvirksomhet må ikke overgå de
kostnadene en leverandør har med å levere en
tjeneste eller et produkt, eller de kostnadene som
knytter seg til innkrevingsvirksomhet.
Leverandører av spare-, låne-, og andre
finansieringstjenester bør operere innenfor et
marked som stiller visse krav til standardisering
av tilbudene for å øke forbrukernes muligheter til
å sammenligne produkter.
Forsikringsselskaper skal ikke ha adgang til å
kreve gentesting eller annen avansert
helsekartlegging for å formidle forsikringstilbud.
Deklareringsbestemmelsene for innhold i og
påvirkning av matvarer må utvides til også å
omfatte aromastoffer, radioaktiv bestråling,
eventuell radioaktivitet, medisinbruk og sprøyting
og genetisk endrede egenskaper. Det må stilles
krav om konsesjon fra Kredittilsynet for salg av
finansielle tjenester via telefon. For telefonsalg
av varer og tjenester innføres en plikt til å
innhente skriftlig ordrebekreftelse fra kunden før
en bestilling er bindende.
1.3 Personvern i fokus
Utgangspunkt: Kontroll med eget liv
Vi er på full fart inn i informasjonssamfunnet.
Alle typer informasjon er snart tilgjengelig ved
hjelp av enkle tastetrykk på en datamaskin. Dette
representerer enorme ressurser og nesten like
store utfordringer. Vi legger hele tiden igjen
elektroniske spor. Hver og en av oss er registrert
i flere hundre forskjellige dataregistre. Hver for
seg er ofte disse informasjonene ikke så
betydelige. Men kobler man dem sammen, kan den som
vil snart kartlegge langt mer av deg enn du kan
forestille deg. Kanskje mer enn du egentlig liker.
Samtidig stiller den teknologiske utvikling oss
overfor stadig nye valg og avveininger. Politiet
kan ønske seg nye etterforskningsmetoder som
flytter grenser. Stadig flere videokameraer
registrerer og lagrer dine bevegelser. Hva skjer
hvis ansvarlige mennesker i nærmiljøet erstattes
av teknologiske nyvinninger? Hva blir til slutt
summen av alle disse små avgjørelser? Til slutt
utfordres det private rom, friheten til å være
anonym. Venstre har allerede fått gjennomslag for
flere viktige personvernsaker, blant annet skal du
etter hvert bli varslet hver gang du føres inn i
et nytt register. Vi vil fortsette dette arbeidet.
┼ ta hensyn til personvernet fører ofte til
dilemmaer der gode hensikter kommer i konflikt med
politiske prinsipper. Venstre vil legge til grunn
at det skal svært tungtveiende argumenter til for
at hensynet til personvernet skal vike. I svært
mange sammenhenger vil de politiske avveininger
bli preget av høyt tempo og krav om politisk
handling. Særlig i spørsmål som handler om
personvern er det viktig at det blir tid til
grundige avveininger. Det må i det alt vesentlige
være mulig å komme fram til ordninger som både tar
hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll
og hensynet til enkeltmenneskers rett til vern mot
overgrep.
1.3.1 Egen personvernlov
Norge bør få en egen personvernlovgivning som kan
slå fast klare rettigheter for enkeltmenneskers
innsyn i og kontroll med informasjon om seg selv.
En slik lov må gi sterkere kontroll med
personregistre og med adgangen til
informasjonsinnhenting om enkeltmennesker. Det bør
innføres en varslingsplikt for registereiere slik
at enhver blir varslet om hvilke registre man
befinner seg i, om opplysningene i disse er
korrekte, og om innføring i nye registre. Også
kobling av registre må være å oppfatte som nye
registre med varslingsplikt.
1.3.2 Rett til et sporløst liv
Den enkelte må sikres rett til å leve et sporløst
liv, bl. a. gjennom at betaling med kontanter
fortsatt må være et alternativ. Regelverket for
optisk overvåking/kamera-overvåking må strammes
inn. På offentlig tilgjengelige steder må adgangen
til å installere overvåkingskameraer begrenses til
et minimum. Det må være klare regler for at slik
overvåking i minst mulig grad må baseres på
opptak. Eventuelle opptak må slettes etter kort
tid. Det må også være mulig å reservere seg mot at
detaljerte opplysninger om bruk av egen telefon
lagres i lengre perioder. På samme måte må det
være begrensninger på lagring av registrerte besøk
hos leverandører av nett-tjenester på data. Det
bør være tilsvarende begrensninger på å få
utlevert registeropplysninger om telefon- og
internett-trafikk som det er på å få adgang til
telefonavlytting. Det vil bety at politiet må ha
rettslig kjennelse for å få utlevert elektroniske
spor og dataregistre.
Innen helsevesenet må det være adgang til å
reservere seg mot registrering av sensitive
opplysninger som ikke har direkte medisinsk
betydning. Det må stilles særlig strenge krav til
sikkerhet omkring enkeltpersoners
helseopplysninger.
1.3.3 Uavhengig Datatilsyn
Datatilsynet må bli et uavhengig organ som kan stå
vakt om personvern og ha kontroll med
personregistre, konsesjonsbehandling av andre
registreringsordninger m.v. Dagens form for
underordning under justisdepartementet sikrer ikke
den nødvendige faglige uavhengighet. Antall
personer tilordnet Datatilsynet bør økes
betraktelig. Også Schengen-avtalen stiller krav om
en slik uavhengig status for de oppgavene som
Datatilsynet er forutsatt å ivareta. Domstolene må
være ankeinstans for avgjørelser fattet i
Datatilsynet. Styret for Datatilsynet bør utnevnes
av Stortinget.
1.3.4 Opprett ½IT-veritas╗ for sikre dataløsninger
Venstre vil opprette et eget sertifiseringsorgan
som kan gi godkjenning av sikkerheten mot bl. a.
datainnbrudd ved dataløsninger som velges, ikke
minst av det offentlige. Et slikt organ må også
kunne vurdere personvernhensyn og andre
sikkerhetshensyn tilknyttet drift av ulike
datanettverk. Ved å være tidlig ute med å stille
klare krav til de løsninger som godkjennes i
Norge, kan utvikling av norsk IT-teknologi bli
vesentlig styrket.
1.3.5 Nei til utvidede politifullmakter
Politiet skal ikke ha adgang til å gjennomføre
romavlytting. Romavlytting er et alvorlig inngrep
i privatlivets fred. Faren for at
overvåkingsutstyr blir brukt utover det det
eventuelt gis adgang til er overhengende. Slikt
utstyr kan være krevende både å installere og å
fjerne igjen. Politiet bør heller ikke få utvidet
adgang til å drive telefonavlytting eller få
adgang til å overvåke data- og andre
telekommunikasjonssystemer.
1.3.6 Nei til embetsmaskinstaten
Du skal ha rett til å få din sak i det offentlige
behandlet av mennesker, ikke bare av maskiner. Du
skal kunne bli informert om saksbehandlingen har
foregått maskinelt, og eventuelle kriterier som er
lagt til grunn for en slik behandling må være
offentlig tilgjengelig. Man skal kunne påklage
vedtak basert på elektronisk databehandling inn
for en saksbehandler, og ha rett til informasjon
om hva som ligger til grunn for saksbehandlingen.
1.3.7 Mindre bruk av personnummer
Personnummeret er et identifikasjonsnummer som
lett gir tilgang til informasjon, og som gjør
kobling av personsensitive opplysninger enklere
enn det det bør være. Personnummeret bør kunne
fjernes, eller bruken reduseres vesentlig. Om
personnummeret fortsatt skal være i bruk bør det
stilles krav om særkonsesjon og egen lovhjemmel
for at denne koblingsnøkkelen skal kunne brukes.
1.3.8 Kontroll med omsetning av adresseregistre
I dag mottar mange mye post i ditt navn som viser
seg å stamme fra en eller annen ½kilde╗. Registre
over folk flest, kunder eller medlemslister
omsettes kontinuerlig mellom forskjellige byråer.
Omsetning av adresseregistre kan stoppes. Det vil
Venstre gjøre.
Det må bli generell adgang til å reservere seg mot
uadressert post, samtidig som man må kunne velge å
motta offentlig informasjon. Det må være mulig å
reservere seg mot telefonsalg. Den samme adgangen
må gjelde for elektroniske postadresser.
1.4 Likeverd og likestilling
Utgangspunkt: Mangfold skaper vekst
Alle mennesker har like stor verdi. Kvinner og
menn skal ha de samme rettigheter. Når noen
opplever diskriminering taper både den enkelte og
samfunnet. Om kvinners integritet og
kvalifikasjoner systematisk undervurderes legges
hindringer i veien for den enkeltes mulighet til å
skape seg det gode liv. Samfunnet blir fattigere
ved at de ulike erfaringer menn og kvinner bringer
med seg ikke utnyttes. Selv om det kan være minst
like store forskjeller kvinner i mellom og menn i
mellom, som mellom kjønnene, eksisterer det også
kjønnsrelaterte forskjeller. Dette mangfoldet må
møtes på så mange arenaer som mulig. Slik skapes
vekst.
Selv med lik utdannelse og arbeidserfaring blir
kvinner ofte lønnet lavere enn menn. De blir
forbigått når nye stillinger skal besettes. Eller
de holdes utenfor når folkevalgte organ skal velge
styrer, råd og utvalg. Den erfaring kvinner i
større grad enn menn sitter inne med må
oppvurderes. Vi må legge til rette for ulike
impulser både på hjemmefronten og i arbeids- og
samfunnsliv.
1.4.1 Reell maktdeling
Kvinner og menn må ha like stor innflytelse og
mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen. Dette
må innebære at kvinner og menn sikres likeverdig
representasjon i utvalg oppnevnt av politikere.
Både lokalt og sentralt opplever man at styrer,
råd og utvalg nedsettes uten at det tas hensyn til
likestillingslovens bestemmelser om at hvert kjønn
skal være representert med minst 40 % av
medlemmene. Likestillingsloven og kommuneloven må
endres for at bestemmelsene om
kjønnsrepresentasjon skal bli gjennomført i
praksis. Også næringslivet og politiske partier må
ta ansvar for at kvinner får slippe fram.
1.4.2 Lik lønn for arbeid av lik verdi
Det offentlige må gå foran for å sikre at arbeid
som bygger på likeverdige utdanningsløp og
kvalifikasjoner lønnes likt. Lønnsforhandlinger
der det offentlige er part må føre til at
kvinnedominerte yrker sikres en lønnsmessig
heving. Fleksibiliteten i arbeidslivet må økes
slik at det blir enklere å kombinere hensynet til
omsorg og karriere. Den offentlige innsatsen for å
hindre at kvinner blir diskriminert må styrkes.
1.4.3 Frihet fra vold
Frihet fra vold og overgrep er en grunnleggende
menneskerett. Oppdragelse i hjem, barnehager og
skoler må rettes inn mot å motvirke årsaker til
senere voldsbruk. Enhver som er utsatt for
overgrep og trusler om overgrep må få tilbud om
politibeskyttelse/vakttjeneste eller alarm.
Krisesentre og andre som driver hjelpearbeid
overfor voldsofre spiller en viktig rolle.
Psykiatrien må være i stand til å gi et tilbud som
kombinerer behandling med legitime
beskyttelsesbehov fra samfunnets side.
1.4.4 Like permisjonsrettigheter
Rettighetene til lønnet permisjon etter
barnefødsel er i dag i hovedsak knyttet opp mot
mors deltagelse i yrkeslivet. Nesten en tredjedel
av nybakte foreldre har ikke rett til lønnet
barselpermisjon. Venstre vil øke ytelsene til
denne gruppen ved at mødrene får en høyere ytelse
enn dagens engangsstønad ved fødsel, og at fedrene
kan ta barselpermisjon i inntil tre måneder med en
ytelse basert på egen inntekt uavhengig av morens
opptjening av rettigheter.
Venstre ønsker også å arbeide for bedre forhold
for de selvstendig næringsdrivende når det gjelder
muligheter til omsorgspermisjon.
1.4.5 Uten kvinner stopper bygde-Norge
Mange bygdesamfunn opplever en kvinneflukt som
gjør det vanskeligere å opprettholde levekraftige
bosettinger. Utvikling av et allsidig og trygt
lokalmiljø med gode oppvekstvilkår med utbygging
av skole- og barnehage-, og kulturtilbud er
viktig. Også næringslivet må stimuleres til å
satse på kvinner og verdsette den utdanningen
mange skaffer seg.
1.4.6 Bredere rekruttering til utdanning og
yrkesliv
Lengre perioder med omsorgsinnsats må verdsettes
på lik linje med annen arbeidserfaring ved opptak
til høyere utdanningsinstitusjoner.
Skolen må ha et særlig ansvar for å fremme
likestilling. Det må utvikles pedagogisk
tilrettelagt undervisningsmateriell om
likestilling. Siden landet vårt har et svært
kjønnsdelt arbeidsmarked, må skolen legge særlig
vekt på å stimulere både gutter og jenter til å
utdanne seg slik at de fritt kan velge innenfor
hele yrkesskalaen.
Det må satses målbevisst på rekruttering av
kvinner til ledende stillinger både i offentlig og
privat sektor.
1.5 Våre nye landsmenn
Utgangspunkt: Vi er alle borgere
Norge er de senere årene blitt et land med et
mangfold av folkeslag og kulturer. Dette bringer
på mange måter fram både det beste og det verste i
det norske folk. På den ene side kan det, for
noen, være vanskelig å akseptere alle de nye
impulsene som fremmede kulturer bærer med seg. På
den annen side er det et sterkt ønske i det norske
folk om å hjelpe mennesker på flukt fra krig og
forfølgelse. Det er bl. a. mennesker som
representerer disse to ytterpunktene i folks
holdninger vi som samfunn må klare å forene. Det
handler om å finne et grunnlag vi kan leve videre
på. Et grunnlag vi alle kan vokse på.
Venstre legger til grunn at alle mennesker,
nordmenn som utlendinger, skal behandles som
enkeltindivider. Dette innebærer at det skal
stilles krav til den enkelte som kommer til Norge
om å etterleve lover og regler på samme måte som
det kreves av andre innbyggere. På samme måte er
det den enkelte, og ikke hele grupper, som må stå
ansvarlige for de brudd på lover og regler som
måtte finne sted.
Svært få mennesker får i dag mulighet til å søke
tilflukt i Norge, og de fleste sendes ut igjen. I
Norge er det både husrom og hjerterom for en mer
romslig holdning til de som tvinges til å forlate
sine lokalsamfunn og sine hjemland. Venstre vil
arbeide for at vi i Norge ivaretar våre formelle
og moralske forpliktelser overfor mennesker på
flukt. Om vi smyger oss unna dette, kaster vi vrak
på våre humane og solidariske tradisjoner. Vi
taper noe av oss selv.
1.5.1 En mer human flyktninge- og
innvandrerpolitikk
Norge er et av de land i Europa som fører den
strengeste politikken overfor mennesker på flukt.
Venstre vil gå inn for en mer liberal flyktninge-
og innvandringspolitikk. Venstre ønsker å sikre
retten til å søke asyl. Retten til å søke asyl bør
derfor grunnlovsfestes. Regelen om 1. asylland bør
praktiseres med lempelighet. Transit-opphold i
utlandet bør ikke være til hinder for søknad om
asyl i Norge. Visumplikt skal ikke brukes som et
flyktningepolitisk virkemiddel. I tillegg til
dette bør regelen om transportørs ansvar fjernes.
Antall kvoteflyktninger bør økes. Norge bør ta
initiativ til ordninger for internasjonal
byrdefordeling ved ekstraordinære situasjoner som
skaper store flyktningestrømmer.
Ved avgjørelsen om en skal få politisk asyl eller
opphold på humanitært grunnlag bør det ikke tas
økonomiske eller innvandringspolitiske hensyn.
Retten til familiegjenforening må ikke være
avhengig av status som politisk asyl, opphold på
humanitært grunnlag eller kollektiv beskyttelse.
Personer under videregående opplæring eller høyere
utdanning måfå adgang til å bli i landet til
utdannelsen er fullført.
I de tilfeller norske myndigheter velger å ha
visumplikt bør disse praktiseres med stor
lempelighet. Kravet til returforutsetninger for
borgere fra såkalte asylproduserende land bør
særlig lempes.
1.5.2 Integreringspolitikk
De som kommer til Norge må få et tilbud om
opplæring og orientering om norske samfunnsforhold
som setter dem i stand til å delta i det norske
samfunnet. De som kommer skal på samme måte som
norske borgere få visse rettigheter og plikter.
Samfunnet må stille krav om at de som ønsker å
bosette seg i Norge gjør sitt beste for å tilegne
seg gode norskkunnskaper. Samtidig må
undervisningstilbudet være av så god kvalitet og
så omfattende at dette kan bli reelt. Analfabeter
må få et eget opplegg for sin opplæring.
Skolen er den plassen der det må gjøres mest for å
sikre at unge innvandrere får en best mulig basis
for kontakt med det norske samfunnet.
Norskopplæringstilbudet må gi kvalifikasjoner som
kan få flere med innvandrerbakgrunn til å ta
høyere utdanning. Det må være et mål at
undervisningspersonellet gjenspeiler den etniske
sammensetningen i resten av befolkningen. Det bør
åpnes for å gi fremmedspråklige lærerstudenter
dispensasjon fra kravet om å tilegne seg
kunnskaper i sidemålet, samtidig som det kreves at
dette tas som etterutdanning i løpet av en periode
på 5 år.
1.5.3 Nei til rasisme og diskriminering
Venstre vil bekjempe alle former for rasisme og
diskriminering på bakgrunn av hudfarge, religion
eller etnisk opprinnelse. Det offentlige har et
særlig ansvar for at det ikke skjer diskriminering
i offentlig regi. Dette må gjelde både i
ansettelsessaker og i inngåelse av kontrakter med
underleverandører som f. eks. byggeselskap. Det må
også bli lettere å få godkjent utenlandske
kvalifikasjoner og utdanning folk bringer med seg.
Utesteder som diskriminerer utlendinger og folk
med annen hudfarge må kunne miste
skjenkebevillingen. Samfunnet må effektivt følge
opp straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven som
forbyr diskriminering ved ansettelser.
1.5.4 Annengenerasjons innvandrer og
førstegenerasjons nordmann
Det er et mål at flest mulig borgere med
utenlandsk opprinnelse velger å ta norsk
statsborgerskap for å kunne delta på alle områder
av samfunnsutøvelsen. Alle norske statsborgere må
være valgbare til Stortinget, uten at det stilles
krav om at man må ha vært bosatt i landet utover
den tiden som kreves for å oppnå statsborgerskap.
Utlendinger bør fortsatt kunne stemme ved og
stille til lokalvalg.
1.5.5 Likestilling i alle kulturer
Arbeidet med likestilling mellom menn og kvinner
må rette seg mot alle medlemmer av det norske
samfunnet, uavhengig av religion og kulturell
bakgrunn. Respekt for ulike gruppers religiøse og
kulturelle identitet må ikke føre til
holdningsløshet. Det må stilles krav om at også
hjemmeværende innvandrerkvinner tar del i tilbudet
om norskopplæring for å bli i stand til å delta i
det norske samfunnet. For at kvinnene skal ha
reell mulighet til å delta på språkkurs må det
tilbys barnepass-ordeninger o.l. Enhver
kjønnslemlesting av kvinner, eller bistand til å
få utført dette, skal være forbudt. Ethvert
ekteskap må komme i stand på en basis av
frivillighet mellom de parter som gifter seg.
Ektefeller som forlater ekteskap som følge av
trakassering og vold må kunne innvilges
selvstendig oppholdstillatelse i landet.
---------------------------------------------------------------------------
Kap. 2: Fornyelse av velferdssamfunnet
2.1 En sosial-liberal velferdspolitikk
Utgangspunkt: Politikk der vi trenger det
På enkelte områder er behovet for
fellesskapsløsninger og politikk større enn på
andre områder. Velferdspolitikk er et slikt
område. Den enkelte kan ikke klare å sikre seg
selv og sine den tryggheten man trenger om ting
virkelig skulle bli vanskelige. For det er ingen
som kan sørge for en rettferdig fordeling av
problemer. Velferdspolitikk kan være å styre
hvordan det offentlige gjennom statlig,
fylkeskommunal eller kommunal virksomhet skal
angripe oppgaver. Eller det kan handle om å legge
rammer for hvordan et tilbud skal være, der andre
aktører utfører oppgavene. Videre er det
politikernes ansvar å kjempe for det de mener er
den beste fordelingen av samfunnets ressurser
mellom mennesker og mellom forskjellige deler av
landet.
I et samfunn vil det alltid være noen som faller
gjennom. Arbeidsplassen blir kanskje lagt ned. De
fine planene om et godt liv var kanskje ikke så
lette å få til å gå opp i praksis. Noen blir
sittende alene i alderdommen med
pensjonsrettigheter som ikke gir rom for så mye
mer enn det daglige brød. De aller fleste ønsker å
klare seg selv. Velferdssamfunnet må kunne stille
opp når mennesker trenger det. Det er den enkeltes
behov og ønsker som må stå i fokus.
I velferdssamfunnet har vi mennesker som blir
usynlige fordi de faller i gjennom i forhold til
alle systemer. Mennesker som blir utslått i livet
og får liten eller ingen støtte fra andre. For
Venstre er det et særlig ansvar å se og lytte til
disse når velferdssamfunnet skal reformeres.
2.1.1 Klare rettigheter for enkeltmennesket
Den enkelte borger må ha klare plikter og
rettigheter i møte med det offentlige eller det
offentlig finansierte velferdstilbudet. Den
enkelte i et velferdssamfunn har ansvar for seg
selv og for fellesskapet. Ofte er det i vanskelige
livssituasjoner behovet for offentlige
velferdstilbud er størst. Samtidig er det gjerne
da man som menneske opplever å være på sitt
svakeste. Det tilbudet som gis skal hele tiden
bygge opp under respekten for det enkelte
menneskes integritet og spesielle situasjon og
behov. Praktiske hensyn eller andre
bekvemmelighetshensyn må ikke gi adgang til å
bryte med denne målsettingen. I situasjoner der
mennesker er ute av stand til å ivareta sine egne
interesser er det nære pårørende som i første
rekke må kunne stille krav på vedkommendes vegne,
og bli kontinuerlig konsultert om det tilbudet som
gis. Tvangsbruk og bruk av teknologiske
nyvinninger for å kontrollere atferd også for å
beskytte mennesker mot seg selv må bare benyttes i
ekstreme unntakstilfeller og innenfor streng
lovgivning som setter hensynet til den enkelte i
fokus.
2.1.2 Omsorg og valgfrihet for gamle
Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene eldre
mennesker mottar må derfor i størst mulig grad
tilpasses den enkelte. Eldre som etter hvert får
vanskeligheter med å klare seg selv, må så langt
som mulig få velge mellom hjemmebasert omsorg,
eldreboliger i tilknytning til fellestjenester
eller institusjon, eller institusjonsbasert
omsorg. Respekten for de eldres personlige
integritet, livserfaring og rett til livskvalitet
må føre til at de som ønsker det og har behov for
det må ha rett til eget rom på institusjon. De
statlige tilskudd til omgjøring av flersengsrom
til enerom og til bygging av nye omsorgsplasser må
økes kraftig med sikte på å kunne tilby alle som
har behov for og ønsker det enerom i løpet av
stortingsperioden. Mange minstepensjonister,
spesielt i de store byene, har ofte vanskelig
økonomi og særskilte tiltak som bostøtte må nyttes
overfor disse.
2.1.3 Behandling når du blir syk
Når du blir syk, har du mer behov for samfunnets
innsats enn noen gang. Samtidig føler mange avmakt
i forhold til et komplisert og ekspertpreget
system man forventer skal kunne gi den beste
tilgjengelige behandling. Begrensede ressurser og
manglende enhetlig organisering av helsevesenet
fører til at mange må vente uakseptabelt lenge på
behandling. Ventetid i helsevesenets køer er både
uverdig og økonomisk urasjonelt. Mange blir enda
sykere mens de venter. Andre kunne kanskje
returnert til yrkesaktivitet langt tidligere om de
hadde fått den ene ukompliserte operasjonen. Det
offentlige bør også kunne benytte private tilbud
og tilbud i utlandet når det offentlige
behandlingstilbud ikke strekker til. Alternativ
medisin må i større grad være et offentlig ansvar.
Også bruken av slike tilbud må være helsepolitisk
styrt. Det er generelt behov for økning i
ressurstilgangen til helsesektoren, samt å utdanne
mer helsepersonell. Psykiatrien må tilføres
ressurser som setter den i stand til å gi et
skikkelig behandlingstilbud.
Den medisinske utvikling setter helsevesenet i
stand til å behandle stadig flere sykdommer. Dette
er selvsagt svært positivt, men det fører også til
et stadig økende press på ressursene i
helsesektoren. Det er til syvende og sist en
politisk oppgave å foreta prioriteringer innen
helsevesenet, basert på råd og innspill fra faglig
hold.
Det bør innføres en fastlegeordning der det
etableres en kontakt mellom alle borgere og en
fast lege (huslege). Ordningen må allikevel ikke
undergrave retten til fritt legevalg dersom det er
ønskelig å skifte lege.
2.1.4 Ny organisering av sykehusene
For å få en raskere behandling av de som trenger
det og for å få mer ut av hver helsekrone går
Venstre inn for at hele andrelinje-helsetjenesten,
inkludert sykehusene, i en helseregion underlegges
en felles styringsstruktur. Dagens 5 helseregioner
omfatter det alt vesentlige av sykehustjenester,
med unntak av transplantasjonskirurgi og
kreftbehandling som i hovedsak er sentralisert.
Sykehusene skal fortsatt eies av fylkeskommunene,
men et felles regionstyre opprettes. Leger må
kunne henvise direkte til ethvert sykehus i
regionen. Den politiske styringen ivaretas gjennom
at fylkene utøver sin eierfunksjon gjennom de
folkevalgte organ. En langt større del av
sykehusenes virksomhet bør baseres på
aktivitetsbasert finansiering, dvs. betaling i
forhold til hvor mange pasienter som behandles og
hvilken behandling som gis. Dette må ikke gå på
bekostning av behandling av kompliserte problemer,
kroniske lidelser eller behov for skikkelig
rehabilitering også i sykehusene. Dette må
gjenspeiles i de refusjonene sykehusene får, slik
at man unngår at pasienter igjen blir syke på
grunn av dårlig behandling. Også sykehusene må
kunne tilby legevakttjenester.
Driften ved lokalsykehusene bør videreføres bl. a.
ved at disse ivaretar spesielle oppgaver.
Der det er lang avstand til akuttsykehusene, kan
sykestuesenger i den enkelte kommune brukes til
akuttmedisinsk nødhjelp, avlastning etter
sykehusopphold og til pleie av sterkt
pleietrengende og døende. Ved at grensene mellom
forskjellige sykehusregioner mykes opp kan flere
pasienter fra større områder nytte disse
sykehusene.
Sykehusene må bli mer pasientfokusert. Den interne
organisering må endres slik at lederansvaret blir
klarere definert på alle nivåer. Det må satses
sterkere på koordinering og kvalitetssikring av
pasientbehandlingskjeden. Det må satses på
resultatevaluering der sykehusenes behov for
informasjon og ikke myndighetenes behov for
styringsinformasjon står i sentrum.
Pasienter må derfor ha frihet i valg av sykehus,
og mulighetene for selv å få innsyn i sykehusenes
kapasitet m.v. må styrkes. Pengene må på denne
måten i sterkere grad følge pasienten. Det må
vedtas en egen lov om pasientrettigheter.
2.1.5 Kamp mot rusmisbruk
Et av samfunnets største utfordringer i dag er
rusproblematikken. Flere hundretusen mennesker
klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg. De
fleste av disse menneskene ønsker ikke å leve
slik. Derfor vil Venstre styrke det forebyggende
arbeidet og bygge ut flere behandlingsplasser for
rusmisbrukere. Målet skal være at alle skal kunne
få behandlingsplass når de er motivert for det.
Tilbudet om metadonbehandling av tunge
heroinmisbrukere bør utvides og videreføres.
2.1.6 Sykelønnskutt for helsesatsing
Den norske sykelønnsordningen ved korttidsfravær
gir 100 % lønnskompensasjon, mens mennesker som
havner på uføretrygd mottar langt mindre. Venstre
ønsker en innstramming av sykelønnsordningen for
korttidssyke og vil bruke det alt vesentlige av de
pengene som spares til å øke
uføretrygdeutbetalingene og til annen
helsesatsing. På denne måten kan de som er syke av
og til ved å gi avkall på litt, hjelpe de som
trenger det langt mer. Sykelønnsordningen bør
strammes inn gjennom innføring av 70 %
lønnsdekning de tre første dagene av sykefraværet.
Fravær som skyldes kroniske lidelser eller omsorg
for syke barn bør skjermes fra innstrammingen.
Ordningen må gjelde for alle typer arbeidstagere.
2.1.7 Tilgjengelighetsreform for funksjonshemmede
Samfunnet har ofte vanskelig for å tilpasse seg
mennesker som er litt annerledes. Mennesker med
funksjonshemninger kan bli oversett eller glemt.
Unge trafikkskadde gjemmes bort på
aldersinstitusjoner, i stedet for å bli integrert
i samfunnet. Venstre vil at folk på tross av
varierende funksjonsnivå skal kunne bevege seg
friest mulig og ha tilgang til de tilbud folk
flest har tilgang til. Offentlige bygg må
tilrettelegges for rullestolbrukere med heisanlegg
og toalettfasiliteter. Det offentlige bør i
leiemarkedet stille krav om slik tilgjengelighet
før man inngår leieavtaler. Kulturtilbud og
utesteder må også tilpasses alle typer brukere.
2.1.8 Legge til rette for frivillig innsats
Velferdssamfunnet er mer enn det offentlige. Svært
mye i det norske samfunnet er preget av innsats
fra frivillige organisasjoner og enkeltmennesker
som bruker sin fritid til innsats for andre. Det
frivillige Norge har en selvstendig rolle å spille
gjennom sin uavhengighet fra det offentlige. Et
aktivt organisasjonsliv og stor innsats av
frivillige er en forutsetning for et levende
demokrati, og lokalmiljøer med sterke sosiale
nettverk. Dagens organisasjonsliv preges av
profesjonalisering og byråkratisering. Kravene til
å følge et detaljert regelverk og den sterke
fokuseringen på prosjektstøtte må endres for å
skape rom for frie demokratiske organisasjoner som
utløser frivillig innsats uten at dette forsvinner
i byråkratisk arbeid overfor det offentlige.
Det offentlige bør støtte frivillighetssentraler
som kan legge til rette for at mennesker som
ønsker å gjøre en innsats får gode muligheter til
dette. Moms- og arbeidsgiveravgiftsregler bør
gjennomgås som et alternativ til direkte støtte
til det frivillige organisasjonsliv. Frivillige
organisasjoner bør få fritak for
arbeidsgiveravgift ved utbetaling av mindre
godtgjørelser til ledere og trenere. Skatteregler
for frivillige organisasjoner som driver på
ikke-kommersiell basis bør gjennomgås, slik at
spesielle ordninger som gjelder for disse kan bli
sett i en større sammenheng. Offentlige
støtteordninger må støtte opp under
organisasjonenes frihet og uavhengighet.
2.1.9 Større fleksibilitet i arbeidsmarkedet
Det er særlig når folk mister jobben eller ikke
kommer inn på arbeidsmarkedet det blir vanskelig å
klare seg i velferdssamfunnet. Derfor er det
viktig å gi folk gode muligheter til å komme i
arbeid igjen. Nøkkelen ligger bl. a. i at
arbeidsmarkedet fungerer fleksibelt så folk så
raskt som mulig kan få en fot innenfor igjen, samt
at det gis tilbud om reelt kvalifiserende
utdanning. Bare på denne måten vil arbeidssøkere
styrke sine muligheter for igjen å komme i fast
arbeid. Arbeidssøkere som har gått ledige lenge
bør få tilbud om kvalifiserende utdanning, med en
gradvis overgang til ordinære
studiefinansieringsordninger. Arbeidsgivere bør
stå friere til å tilby midlertidig arbeid,
vikariatsordninger bør bygges videre ut og det må
gis rom for privat arbeidsformidling.
For arbeidstagere med spesielle vanskeligheter på
arbeidsmarkedet må det finnes gode muligheter for
å kombinere yrkesaktivitet og trygd. Uføretrygding
og førtidspensjonering må ikke være ordninger som
skyver folk ut av arbeidsmarkedet. Det må også
eksistere et godt tilbud om tilrettelagte
arbeidsplasser for attføring både i ordinære
bedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter.
2.1.10 Avgrensede forsøk med garantert
minsteinntekt/samfunnslønn
En rekke mennesker er til enhver tid utenfor det
ordinære arbeidsmarkedet. Dette kan være
studenter, militære, arbeidssøkere, trygdede eller
sosialhjelpsmottagere. En lang rekke av de
økonomiske ytelser som samfunnet betaler ut burde
kunne samordnes på en helt annen og langt mindre
byråkratisk måte. En bedre grunntrygghet for alle
som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet kunne
bidra til å motvirke passivitet og utestenging fra
samfunns- og arbeidsliv. En samfunnslønnsordning
eller en garantert minsteinntekt som sikrer en
slik grunntrygghet bør prøves ut. Kostnadene må
holdes innenfor de rammer som allerede går til
overføringer til husholdningene/privatpersoner.
Også innen kulturlivet kan en slik ordning komme
til erstatning for eksisterende ordninger. En slik
inntekt må samordnes med øvrig lønnsinntekt. En
slik reform kan også føre til øket aksept for at
flere typer innsats enn det som tradisjonelt har
blitt sett på som arbeid, kan bli verdsatt. Også
de fleste av de som er utenfor det tradisjonelle
lønnsarbeidsmarkedet bidrar til samfunnet og
fellesskapet. Prinsippet må fortsatt være at
velferdsstatens ytelser skal være tilpasset
samfunnets økonomiske yteevne, og at det skal
lønne seg å gjøre en innsats.
2.1.11 Pensjonspolitikk og folketrygd
Folketrygdens alders- og uførepensjon er en av
grunnpilarene i velferdssamfunnet. Den har til
formål å sikre alle en grunntrygghet i alderdommen
og ved uførhet, i tillegg til at den skal sikre
utbetalinger som et stykke på vei kan gi grunnlag
for en materiell levestandard som står i samsvar
med den yrkesaktive tilværelse. Folk bør også
oppmuntres til å spare til egen alderdom gjennom
andre pensjonsordninger som et tillegg til
folketrygden. En større fleksibilitet innenfor
folketrygden kan være ønskelig dersom kostnadene
kan holdes innenfor dagens rammer, f. eks. bør en
tidskontoordning for eldre arbeidstagere vurderes.
Gifte og samboende pensjonister må likebehandles i
folketrygden samt under lov om sosiale tjenester.
2.1.12 Oppdatering av gjeldsordningsloven
Gjeldsordningsloven må kunne sikre at folk som har
havnet i en situasjon med uoverkommelig
gjeldsbelastning må få anledning til å komme seg
fri fra en slik gjeldsklemme. Det må stilles krav
til at kreditorer går inn i reelle forhandlinger
om ordninger som kan skape lettelser. De
offentlige kreditorer har et særlig ansvar for å
vise smidighet for å gi folk en ny sjanse.
Gjeldsordningsloven må revideres med sikte på at
den i praksis gir effektiv hjelp til de som skal
ha den.
2.1.13 Spesielle storbyproblemer og
ghetto-tendenser
I de store byene, særlig i Oslo indre øst, finner
vi sosiale utfordringer som er meget store. Det
kan dreie seg om dårlig bostandard, for dårlig
utdanningstilbud, og manglende integrering i
forhold til nye landsmenn. Det er særlig ved aktiv
bruk av Husbanken til byfornyelse og sikring av
utleieboliger, og ved å satse på en god skole, at
disse menneskene også får en real sjanse til et
bedre liv. Et særtrekk ved storbyer er at de har
større kriminalitet enn landet for øvrig. Dette
skaper usikkerhet for den vanlige borger og må
anses som et betydelig velferdsproblem. Oslo må
sikres en langt sterkere politietat, i tillegg til
bedre sosiale tiltak for ungdom i faresonen.
Venstre ønsker at det skal iverksettes et statlig
handlingsprogram for å rette opp de grunnleggende
levekårsforskjellene i Oslo indre øst.
2.1.14 Forebyggende helsearbeid
Den enkelte har ansvar for å minimalisere de
helsemessige belastningene man påfører seg selv.
Samtidig har samfunnet for øvrig og arbeidsgivere
ansvar for å legge best mulig til rette for at
dette skal bli mulig. Innsats mot forurensning og
mulig skadelige tilsetningsstoffer i mat og
forbedret ernæring må ha en viktig plass i en slik
strategi. Tiltak for et bedre inneklima i skoler
og på arbeidsplasser er også viktig.
2.2 Reform for etableringsgenerasjonen
Utgangspunkt: Alle skal ha en sjanse
Mange av de som etablerer seg opplever at
hverdagen kan være svært tøff. Noen har kalt det
en etableringsklemme. Studielån skal
tilbakebetales, boliglån tas opp og småbarn i
familien medfører ofte en kraftig økning i
husholdningens utgifter. Dette skjer i en periode
der man som fersk på arbeidsmarkedet må ta til
takke med moderate lønninger. Når alt dette kommer
samtidig, blir dette for mange en situasjon som
tapper mennesker for overskudd og energi.
Venstre vil se det som en av de aller viktigste
sakene å arbeide for at etableringsgenerasjonen
skal få en romsligere livssituasjon. Dette handler
både om å øke den økonomiske handlefrihet og
valgfriheten i hvordan man ønsker å organisere
hverdagen sin.
2.2.1 En studiefinansiering å leve med
Stadig flere unge tar høyere utdanning. Det må
være mulig å gjøre dette uten at studiegjelden
blir kvelende. Flere andre nordiske land har bedre
utdanningsfinansiering enn Norge.
Lik rett til utdanning for alle er en av de mest
grunnleggende sider ved et velferdssamfunn. En god
studie-finansiering skal gjøre det mulig å være
student på heltid, samt være mulig å betale
tilbake etter endt utdanning. ┼ satse på utdanning
er å investere i fremtiden.
Venstre har som mål at stipendandelen av støtten
studentene får fra Lånekassen må komme opp i 50 %.
Det må legges en forpliktende opptrappingsplan for
dette, og mesteparten av denne økningen må komme
allerede i løpet av kommende stortingsperiode.
Etter fullførte studier bør studentene fortsatt
kunne få avskrevet deler av gjelden. Låntagere bør
få adgang til å velge mellom fast og flytende
rente, på linje med det systemet som nå er innført
for Husbanken. Dette vil føre til reduserte
utgifter til rentestøtte som må nyttes til økning
i stipendandelen. Renten i Lånekassen bør ligge
under det rentenivået som oppnås for andre lån i
markedet.
2.2.2 Husbanken som førstehjemsbank
I tillegg til kostnader ved utdanning er det
kostnader knyttet til boligetablering som
representerer den største kostnaden for unge i
etableringsfasen. Husbanken må igjen bli en sosial
bank. Husbanken bør først og fremst være en bank
for de som skal skaffe seg et hjem for første
gang. Det er ikke noe poeng i at folk som allerede
er innenfor på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
stadig nye subsidierte lån. Husbanken bør også
kunne gi lån til førstegangsetablerere som kjøper
seg brukt bolig. I tillegg må Husbanken kunne
tilby lån til byfornyelse i de store byene.
2.2.3 Stimulere til formuesoverføring til
etableringsgenerasjonen
Svært mange godt voksne mennesker sitter nå med en
god økonomi, både i form av romslige inntekter og
formue, ofte nedlagt i romslige boliger. Mange vil
ønske å gi noe av denne velstanden videre til barn
og barnebarn, også mens man selv enda lever. Det
bør legges til rette for å gjøre forskudd på arv
lønnsomt seg ved å frita slike gaver for
arveavgift eller ved å heve fribeløpet fra dagens
100 000 kroner. På den måten kan vi legge til
rette for en omfordeling mellom generasjonene.
2.2.4 ╪ket valgfrihet for barnefamiliene
Venstre vil gi barnefamiliene øket valgfrihet i
omsorgen for egne barn før de begynner på skolen.
Barnehager er et gode svært mange ønsker seg, og
utbyggingen av barnehager må fortsette til full
barnehagedekning er oppnådd i den forstand at
tilbudet blir reelt for de som etterspør det i den
enkelte kommune. Samtidig må de som velger å være
hjemme med egne barn få bedre muligheter til
dette. Samfunnet må vise at man også verdsetter
den innsatsen som legges ned av de som velger å
være hjemme eller velger andre løsninger. Venstre
går inn for et eget omsorgstilskudd i barnetrygden
til de foreldre som velger omsorgsløsninger som i
dag ikke mottar offentlige tilskudd. Barnetrygden
videreføres ellers som en støtte til alle
barnefamiliene, og gjøres gjeldende til
barnet/ungdommen er fylt 18 år innenfor dagens
rammer. Venstre går imot å gjøre barnehagetilbudet
gratis, fordi dette vil skape en altfor skjev
fordeling av samfunnets ressurser mellom de som
ønsker et slikt tilbud og de som ikke ønsker det.
Pensjonspoeng skal også kunne opparbeides i
forbindelse med omsorgsarbeid i hjemmet. Tilskudd
til foreldre som velger å adoptere økes.
2.2.5 Mer fleksible arbeidstidsordninger
Behovet for arbeidskraft kommer neppe til å øke
særlig mye de kommende årene, med unntak for i en
stadig voksende omsorgssektor. Dette bør vi
utnytte til å gi folk mulighet for mer fleksible
arbeidstidsordninger og mer fritid. Både mer
deling av arbeid og forskjellige
vikariatsordninger knyttet til omsorg og utdanning
må utvikles videre. En utvidelse av
tidskontoordningen knyttet til foreldrepermisjon i
forbindelse med fødsel, må utvikles videre for å
gi foreldre større mulighet til å ha en arbeidstid
mer tilpasset egen og familiens livssituasjon.
2.2.6 Særordninger for enslige forsørgere
Enslige forsørgere kommer systematisk dårlig ut i
målinger av økonomisk levestandard. Det er
vesentlig for barnas situasjon at også enslige
forsørgere sikres en økonomisk grunntrygghet og
stabilitet som reduserer betydningen av de
merkostnader som knytter seg til en slik
husholdning. Samtidig bør det legges best mulig
til rette for at også enslige forsørgere skal få
anledning til å delta i utdannings- og yrkesliv.
Ikke minst et godt tilbud om barnehageplasser er
viktig i en slik sammenheng. Venstre vil kreve at
stortingsflertallets innstramming av
overføringsordningene i forbindelse med
behandlingen av velferdsmeldingen evalueres der
virkningene for barnas situasjon som følge av
omleggingene settes i fokus.
2.2.7 Styrking av barns rettigheter
Barna er fremtiden. Samtidig er barna blant de
mest utsatte gruppene, med dårligst mulighet til å
bli hørt. Ethvert barn har rett til en trygg
oppvekst beskyttet mot overgrep og press fra den
voksne verden. I politikkutformingen som får
konsekvenser for barn, må det være barnas behov
som står i sentrum. Dette betyr blant annet at
tilhørighet og biologisk opphav tillegges stor
vekt i barnevernssaker.
Av hensyn til barna vil Venstre gå inn for å
utrede spørsmål knyttet til barns rettslige
stilling i homofile samliv.
2.3 Et likeverdig utdanningstilbud
Utgangspunkt: Utdanning - bro inn i fremtiden
Skolen og skolehverdagen er en vesentlig del av
barn og unges liv og oppvekst. Skolens viktigste
oppgave er å bidra til at barn og unge blir kjent
med og utvikler sine særskilte evner, tilegner seg
kunnskaper og læreteknikker, og utvikler
selvstendighet. Skolen må i større grad vektlegge
individuelle forskjeller, og stimulere til kreativ
tenkning hos elevene. Skolen skal gi alle et best
mulig grunnlag for å kunne delta i samfunnslivet
og være med på å påvirke samfunnsutviklingen.
Skolen er samtidig en av de viktigste
institusjonene i mange lokalsamfunn, og er en
ivaretager av så sammensatte oppgaver som
kulturformidling og oppdragelse. Skolen spiller
derfor en unik rolle i familienes, og særlig
barnas liv. Både skolen og hjemmene må ha tid til
og muligheter for samarbeid. Venstre vil legge til
rette for et best og tettest mulig samarbeid
mellom skole og hjem. At både foreldre og lærere
tar ansvar for det skoletilbudet barna får, er noe
av det viktigste som kan gjøres for å sikre barna
gode oppvekstvilkår.
På mange skoler og utdanningsinstitusjoner er det
i dag et uakseptabelt arbeids- og læringsmiljø som
medfører store plager for elever og ansatte. Det
må stilles krav til et godt arbeidsmiljø også
innen utdanningssystemet. Gjennom innføring av
10-årig grunnskole med skolestart for 6-åringene
og reform 94 i den videregående skole har man
utviklet et strømlinjeformet skolesystem der de
aller fleste gjennomgår 13 års skolegang. Vi har
samtidig fått en utdanning som ikke passer alle
like bra. Særlig er det bekymringsfullt at barn og
unge allerede tidlig presses til å foreta valg som
får betydning resten av livet, med minimale
muligheter til å velge om igjen. Skolesystemet må
i første rekke tilpasses brukerne, ikke omvendt.
Det må også respekteres at unge mennesker kan
velge feil, og må kunne få en ny sjanse.
Det er avgjørende for en god skole at respekten
for fagene og den kompetanse og innsikt de gir,
opprettholdes.
2.3.1 Lik rett til utdanning
Alle elever, både de ressurssterke og
ressurssvake, må få muligheten til å gå på en
skole hvor de får utviklet sine evner. En gratis
grunnskole er et nødvendig utgangspunkt for lik
rett til utdanning. Skolen må ha ressurser nok til
å kunne tilby den enkelte et tilpasset opplegg.
Nye kunnskaper om lese- og skrivevansker, samt
skolenes økte ansvar for integrering av
funksjonshemmede stiller store krav til læremidler
og spesialkompetanse hos lærere. Om ikke samfunnet
følger opp på disse områdene svikter vi den
grunnleggende idΘ bak et allment utdanningstilbud.
Venstre vil opprettholde den obligatoriske
undervisningen i sidemål, og stille krav om at
læremidler er tilgjengelige på begge målformer til
samme tid. Elever med utenlandsk bakgrunn må gis
et forsterket tilbud om norskopplæring, samtidig
som de også tilbys undervisning i morsmål. Venstre
vil videreføre et spesialskoletilbud for enkelte
grupper som for eksempel hørselshemmede som har
rett til å bli undervist i et eget språkmiljø.
I samband med innføringen av det nye
kristendomsfaget i grunnskolen må religiøse
minoriteter og livssyns-minoriteter sikres fritak
fra undervisning som bryter med deres
overbevisning.
2.3.2 Friere skolevalg
Elever må ha rett til å gå på den skolen som
ligger nærmest hjemstedet. Samtidig må foreldrene
ha rett til å velge en annen skole enn den
nærmeste når de for barnets situasjon legger
avgjørende vekt på det. For eksempel er det viktig
at barn som opplever mobbing skal kunne skifte
skole på grunnlag av foreldrenes vurdering. I
grunnskolen skal foreldrenes valgfrihet være
utgangspunkt for skolevalget, og det er kommunen
som i enkeltsaker må begrunne hvorfor valget
eventuelt ikke kan imøtekommes. Kommunen skal ha
rett til å si nei til skolebytte hvis det kan
begrunnes med at et bytte fører til betydelig
ulempe for kommunen. Rett til å velge skole
innebærer derfor ikke rett til å kreve opprettelse
av nye klasser, rett til å bytte i løpet av
skoleåret eller rett til fri skoleskyss når annen
skole enn den nærmeste velges.
I videregående skole bør elevenes rett til
valgfrihet tilsi at de fritt kan velge skole.
Dette må allikevel ikke gå utover en rimelig
geografisk spredning av det faglige tilbudet
innenfor videregående opplæring.
2.3.3 IT i skolen
Den rivende utvikling av informasjonsteknologi
stiller store krav til skolens evne til å formidle
kunnskaper om og holdninger til den nye
teknologien. Utfordringen er å sette elevene selv
i stand til å skille mellom hva som er god og
nyttig informasjon og hva som ikke er det. Elevene
må få opplæring i bruk av og kjennskap til ny
teknologi og nye informasjonskilder. Skolene må
være godt utrustet for disse formål, samtidig som
det stiller krav til gode
etterutdanningsmuligheter for lærerne. Skolene har
et særlig ansvar for å gi alle muligheter til å
lære seg bruk av informasjonsteknologi. Det må
foretas et løft i form av investeringer i utstyr
for å få dette til. Skolen har også et ansvar for
å motvirke de kjønnsforskjeller som utvikler seg
på dette området.
2.3.4 Bedre etterutdanning
Den nye skolehverdagen stiller stadig høyere krav
til lærerne. De skal fylle flere roller i
forholdet til elevene. Viktigst er rollen som
kunnskaps- og verdiformidler, en oppgave som
krever stadig oppdatering av kunnskaper og
informasjon. Også det nye informasjonssamfunnet
stiller store krav til kunnskapsformidlingen.
Venstre vil ta til orde for en forpliktende plan
for etterutdanning der det er et mål at lærere
opparbeider seg rett til etterutdanning etterhvert
som de arbeider i skolen. Det bør stilles krav om
spesifikk fagkompetanse for undervisning i
basisfagene i høyere trinn i grunnskolen.
2.3.5 Vurderingsformer og samarbeid
Et godt læremiljø forutsetter et nært og godt
samarbeid mellom skole og hjem. Det må legges til
rette for dette i skolen. Skolene må også pålegges
et nærere samarbeid på tvers av de ulike
alderstrinn. Særlig er dette viktig i forbindelse
med overgangen fra grunnskole til videregående
skole. Hjemmene må sikres jevnlig informasjon om
barnas utvikling. Elevene har rett til skikkelig
evaluering av sin innsats. Venstre vil
opprettholde karakterene fra ungdomstrinnet. Den
individuelle vurderingen må styrkes, og det må
utvikles et vurderingssystem som fremmer utvikling
og læring hos eleven og inspirerer til engasjement
og videre arbeid. Det er også nødvendig å se
nærmere på eksamensformer i skolen. I et
informasjonssamfunn kan det være like viktig å
utvikle evner til å innhente og nyttiggjøre seg
informasjon som å lære seg den utenat. Venstre
støtter derfor videre utvikling av hjemmeeksamener
og eksamener der bruk av hjelpemidler er tillatt.
2.3.6 Videregående opplæring
Det reformerte videregående skoletilbudet må være
et bidrag til å øke valgfriheten for unge
utdanningssøkende. Den enkelte må ha frihet til å
velge når retten til videregående opplæring skal
tas ut. Det må derfor være mulig å komme inn på
videregående skole selv om man er over 19 år. Det
må også være mulig å justere kursen, å velge på
nytt.
Fraværsregler må praktiseres med lempelighet slik
at elevenes adgang til å delta i
interesseorganisasjoner, politisk arbeid eller
solidaritetsarbeid ikke blir motarbeidet.
Det må satses på å øke antall lærlingeplasser samt
å øke lærlingenes kompetanse før de skal ut i
arbeidslivet, og skoleverket bør tilby
forpliktende faglig oppfølging og tilrettelegging
gjennom veiledere også etter at lærlingen er
kommet ut i arbeidslivet. Også de i bedriften som
skal veilede lærlingene må få tilbud som kan
styrke deres kompetanse på å ta seg av lærlingene.
Rådgivningstjenesten må vektlegge informasjon om
hvilke fagvalg som kvalifiserer til videre
utdanning innen ulike fag.
Reform-94 har svekket viktige og gode fagskoler
som landbruksskolene og skoler i husstell. Dette
tilbudet må gjenopprettes og være åpent også for
elever eldre enn 19 år. Grunnkurs handel og kontor
må gjenninføres. De videregående skolene må sikres
større grad av indre selvstyre når det gjelder
fagtilbud, pedagogiske metoder og bruk av
økonomiske midler.
2.3.7 Styrking av realfagene
Det bør settes i verk tiltak i grunnskolen og i
videregående opplæring med tanke på å stimulere
interessen for natur- og realfag.
Rådgivningstjenesten må vektlegge informasjon om
hvilke fagvalg som kvalifiserer til videre
utdanning innen forskjellige fag. Den fallende
rekrutteringen til ingeniørstudier og
universitetsstudier i matematikk og fysikk er et
faresignal for et samfunn som har ambisjoner om å
ligge i forkant av den teknologiske utvikling
innen områder som f.eks. informasjonsteknologi og
miljøteknologi. Det bør være mulig å ta egne
kvalifiseringskurs for opptak til tekniske
utdanningsretninger dersom ikke kravene er oppfylt
gjennom fagvalg fra videregående skole
2.3.8 Folkehøyskolene
Folkehøyskolene er et særnordisk fenomen og viktig
å ta vare på. Skoleslaget er fritt og uavhengig og
utgjør en selvstendig del av vårt utdanningssystem
med vekt på det historiske idΘgrunnlaget. Skolene
er eksamens- og pensumsfrie og bør fortsatt være
det ettersom den pedagogiske friheten er
grunnidΘen bak skoleslaget. Gjennom folkelig
opplysning skal folkehøyskolen fremme demokrati og
evne til samarbeid, samtale og dialog. Videre skal
skolen utvikle evne til sosialt fellesskap og
fremme allmenndanning mellom unge. Venstre mener
at folkehøyskolene skal gi realkompetanse gjennom
konkurransepoeng for fullført hovedkurs.
2.3.9 Høyere utdanning
Stadig flere unge tar høyere utdanning. Dette
representerer en stor verdi både for den enkelte
og for samfunnet. Den store rekrutteringen fører
også til pressproblemer som enkelte steder kan gå
ut over kvaliteten. Samtidig som det innen enkelte
fag uteksamineres for mange, er det innen andre
utdanninger ikke på langt nær plasser nok i
forhold til hva samfunnet etterspør av fagfolk.
Venstre ønsker bl.a. en økning i antall
studieplasser innen medisin, sykepleie og
psykologi. Tendensen til at alle må avslutte
studier med høyere grad i utdanningen må snus ved
at det innføres en avsluttende eksamen og oppgave
på lavere grad, tilsvarende en 4-årig mastergrad.
Det er ikke tjenlig for den enkelte eller for
utdanningsinstitusjonene om alle tvinges til å
måtte ta utdanning helt til topps for å være
kvalifisert for arbeidslivet.
Dagens karakterordning i videregående skole gjør
at en i uforholdsmessig stor grad vektlegger
kortvarige valgfagkombinasjoner. Ved opptak til
høyere utdanning må en ved poenggiving få større
uttelling for faglig fordypning. Til utdanninger
det er særskilt vanskelig å komme inn på vil
Venstre benytte opptaksprøver for søkere over et
visst karaktergjennomsnitt, slik at kvalifiserte
søkere slipper å bruke tid og penger på å forbedre
karakterene i irrelevante fag.
Ulike former for for forskning og utviklingsarbeid
er viktig for at Norge skal holde et høyt faglig
nivå. Det er særlig viktig å styrke grunnforskning
og uavhengig forskning.
2.3.10 Livslang læring
Arbeidslivet stiller stadig høyere krav til
kompetanse. Teoretiske kunnskaper blir hurtigere
foreldet. For å utvikle et framtidig næringsliv
mer uavhengig av oljeinntektene, blir kunnskaper
og faglig kompetanse de viktigste
satsningsområdene. Flere ønsker å skifte jobb,
eller ønsker å ta videre utdanning på et senere
tidspunkt i livet. Dette krever større
fleksibilitet både i arbeidslivet og ved
utdanningsinstitusjonene. Det må utvikles
stimuleringstiltak som premierer både
arbeidsgivere og ansatte som satser på systematisk
kompetanseutvikling. Utdanningsinstitusjoner må
inkluderes for å utforme faglige opplegg for den
enkelte. Systematisk etterutdanning vil særlig gi
små bedrifter anledning til å utvikle kompetanse.
Mennesker som er utenfor arbeidsmarkedet må
gjennom slike etterutdanningstiltak få muligheter
til å kvalifisere seg.
2.4 Et levende kulturliv
Utgangspunkt: Kultur er lønnsomt
Alt for mange mener at kultur ikke lønner seg.
Selv uttrykt i kroner og øre har påstanden bare
begrenset gyldighet, for i tillegg til utøverne
sysselsetter kulturlivet tusenvis av andre. En
forfatter, om aldri så lite ½lønnsom╗, bidrar
f.eks. med arbeid til tømmerhoggere,
papirprodusenter, typografer, forlagsfolk og
bokhandlere.
Men aller viktigst: Det er kulturen som beriker
hverdagen vår, det er kulturen som gjør livet
verdt å leve. Uten kultur blir tilværelsen
temmelig fattig - redusert til søvn, arbeid, mat
og forplantning. Alt dette glemmes lett av dem som
hevder at utgiftene til kulturformål er for høye,
enten det dreier seg om musikk og teater eller
litteratur og billedkunst. Hvis man i tillegg
fjerner dans, opera, rock, fjernsyn, kino, debatt,
idrettsliv og aviser, hva blir da tilbake av
tilværelsen?
Om kulturen hele tiden skulle være avhengig av
markedet alene, ville svært mye av den dø ut. Det
er ikke fordi folk ikke vil ha den, men ofte fordi
en del av kulturoppgavene er større enn det
enkelte menneske og private finansieringskilder
kan ta ansvaret for.
Kultur skal ikke være forbeholdt de rike. Derfor
må den offentlige kulturpolitikken ha som siktemål
å stimulere til et mangfold av kulturuttrykk. Hele
spekteret av lokale kulturytringer,
innvandrerkultur og andre minoritetskulturer må
støttes aktiv.
Det norske språk, deriblant folks lese- og
skriveferdigheter, står i fare for å bli
forringet. Venstre ser det derfor som en av sine
viktigste kulturelle oppgaver å verne om språket
og litteraturen, selve grunnlaget for vår
nasjonale identitet. Det norske dialektmangfoldet
og våre to skriftspråktradisjoner er en stor verdi
for oss som folk. Uten språk, intet demokrati.
Kvalitet og deltagelse må gå hånd i hånd. Den
kulturelle høyspenningen oppstår ofte i møte
mellom artist og publikum, mellom kunstverk og
tilskuer. Derfor må deltagelse i både utøvelse og
konsum være bredt på alle nivå. En rikere og mer
mangfoldig hverdag for enkeltmennesket vil i sin
tur påvirke det ½grå╗ arbeidslivet i positiv
retning. Da vil kulturen lønne seg for alvor.
2.4.1 Innkjøpsordning for kultur i skolen
╪ket bruk av kultur i skolen vil være en
vitamininnsprøyting både for skoleverket og
kulturlivet. Venstre går inn for at det etableres
en utvidet innkjøpsordning for konserter, danse-
og teaterforestillinger, forfatter-foredrag og
kunstutstillinger for skolene. På denne måten kan
det skapes et kulturmarked der de lokale
prioriteringene får spille en stor rolle og det
utøvende kulturlivet stimuleres spesielt. I stedet
for at alle midler rettes inn mot større
kulturinstitusjoner, kan man sørge for å gi
kjøpekraft til dem en ønsker å prioriterte. Det
bør også satses mer på å ruste opp
skolebibliotekene.
2.4.2 Levende miljø for teater, musikk og
billedkunst
Skapende og utøvende kunstnere må få gode
arbeidsforhold i sine lokalmiljø. Det
profesjonelle og det amatørbaserte kulturmiljøet
må dra veksel på hverandre. Det er en offentlig
oppgave å medvirke til å opprettholde et levende
og variert teatertilbud, tilgjengelig for alle
typer publikum over hele landet, til akseptable
kostnader for publikum. Mange små teater- og
kulturgrupper er avhengige av mindre offentlige
bidrag for å klare seg. Samtidig bør midler innen
arbeidsmarkedsetaten og i sysselsettingstiltak
kunne rettes spesielt inn mot slike aktiviteter.
Venstre vil arbeide for at den regionale
musikkvirksomheten blir styrket gjennom et
utvidelse av distriktsmusikerordningen. Det bør
også opprettes fylkesgallerier i fylkene for å
stimulere billedkunst og kunsthåndverk i
distriktene. Den Norske Opera må gis
tilfredsstillende vilkår for sin virksomhet.
Venstre vil arbeide for at det opprettes en ny
norsk teaterskole tilknyttet en nynorskspråkelig
region.
Venstre mener det er viktig å opprettholde en
kollektiv avtale for film- og kinobransjen; en
bransjeavtale som omfatter både kommunale og
private kinoer.
Det må være mulig for nye kinobedrifter å etablere
seg. Endringer i lover, avtaler eller
støtteordninger, eller i måten disse praktiseres
på, bør skje med det overordnete mål for øyet at
kommunene skal kunne drive kino som et ledd i den
lokale kultursatsingen. Bortfall av
filmleieavtalen vil kunne føre til priskonkurranse
som særlig vil ramme småkinoene og kulturhusene i
distriktene.
2.4.3 Massemedia
Moderne massemedier spiller en stadig større rolle
innen alle områder av kulturbildet og
samfunnsdebatten. Fjernsynet er den desidert
viktigste kulturformidleren i vår tid. Det er en
viktig kulturoppgave å legge til rette for et
mangfoldig medietilbud. I dagens mediebilde er et
fortsatt lisensfinansiert NRK det viktigste
bidraget til dette. NRK har spesielle
mediepolitiske oppgaver som rettferdiggjør
selskapets helt spesielle finansieringsform. NRK
må forutsettes å ivareta disse oppgavene, bl. a.
gjennom å sørge for at selskapets tilbud er
tilgjengelig for så mange som mulig. Det samme
krav må stilles til TV2 som driver innenfor svært
spesielle rammer. NRK skal fortsatt være
reklamefri. Privat sponsing av programmer bør
begrenses.
Det språklige mangfoldet må sikres ved at kravet
om bruk av nynorsk i NRK etterleves både i NRK og
i riksdekkende kanaler i radio og fjernsyn som
opererer i henhold til eksklusiv konsesjon eller
annen særbehandling. Venstre vil videreføre
pressestøtten som et virkemiddel til å
opprettholde mangfold i pressen. Det er særlig
viktig at små lokalaviser kan sikres
driftsgrunnlag.
2.4.4 Idretten - den største folkebevegelsen
Idretten er Norges største folkebevegelse, og har
en helt sentral plass i lokalsamfunnene og i
landet som helhet. Idrettslagene kanaliserer
dugnadsånd og frivillig innsats til beste for
lokalmiljøet. Masseidretten og rekruttering må
fortsatt ha en sentral plass i videre satsing.
Idretten må fortsette sin innsats mot
dopingmisbruk. Den offentlige innsatsen må rettes
inn mot den brede idrettsutøvelsen, og tilbud som
kan aktivisere barn og unge på deres egne
premisser. Idretten spiller en stor rolle for
trivsel og folkehelse. Skatteregler, oppgaveplikt
og momsregler må gjennomgåes med sikte på å legge
til rette for at det skal være så enkelt og
stimulerende som mulig å legge ned innsats i
idretten.
2.4.5 Kirke- og trossamfunn
I tråd med grunnlovens intensjoner og de liberale
ideer om fri religionsutøvelse vil Venstre sikre
gode arbeidsvilkår for de ulike kirkesamfunn,
religioner og livssynsorganisasjoner. Venstre ser
det som naturlig at stat og kirke etter hvert
skiller lag. Reformprosessen i kirken bør få tid
til å fortsette. Når det gjelder tidspunkt og den
form et skille bør få, bør det tas hensyn til
denne reformprosessen. Venstre har tillit til at
Den Norske Kirke vil kunne opprettholde sin
stilling som en bred folkekirke også uten
statskirkeordningen.
2.4.6 Samisk kultur
Storsamfunnet har et ansvar for å gi de samiske
folk anledning til å utfolde seg og utvikle sin
kultur på egne premisser. Venstre vil styrke det
samiske forskningmiljøet ved universitetet i
Tromsø og ved den samiske høyskolen i Kautokeino,
og læreboksituasjonen på samiske språk må bli mye
bedre enn i dag. Det må gis støtte til utgivelse
av litteratur og aviser på samisk språk.
Kringkastingsselskaper med
allmennkringkastingsoppgaver må kunne tilby
sendinger på samisk eller tekstet på samisk.
Kommunene i de samiske kjerneområdene må gis stor
innflytelse over utnytting av egne naturressurser.
Allmenningsretten må respekteres. Samtidig må
kommunene gis anledning til å la sine innbyggere
utvikle næringsvirksomhet basert på
utmarksressursene. Sametinget må gis øket
innflytelse over kultur-, utdannings- og
næringsspørsmål.
2.4.7 Kulturminner og tradisjoner
Vår tid er preget av store og raske forandringer.
Vi utsettes for store informasjonsmengder og ytre
påvirkninger som for mange er vanskelige å
fordøye. Mange opplever rotløshet. Venstre mener
at kunnskaper om vår historie og våre kulturminner
er viktige for at borgerne skal oppleve
tilhørighet og forankring. Derfor må vi verne om
våre kulturelle røtter og historiske minnesmerker.
Dette er vår kulturelle arv.
2.5 Kriminalpolitikk
Utgangspunkt: Rett til trygghet i hverdagen
Den registrerte kriminaliteten har hatt en
betydelig i Norge i løpet av de siste årene. Dette
er en utvikling som må tas på alvor. Alle har rett
til å føle trygghet i nærmiljøet og for eget hjem.
Alle har rett til å kreve seg og sin eiendom
beskyttet gjennom at rettssystemet virker
effektivt og hensiktsmessig. Samtidig er det
viktig at hensynet til personvernet ikke må vike
for kortsiktige og populistiske løsninger basert
på overdreven angst for kriminalitet.
Kriminalitetsbekjempelse må foregå etter fire
hovedstrategier:
1) Forebygging gjennom skoleverk og gode fritids-
tilbud.
2) Tilstrekkelig og effektiv politiinnsats.
3) Straffereaksjoner som oppfyller samfunnets krav
til ansvar for egne handlinger og samtidig gir
lovbryteren en rettferdig mulighet til å gjøre opp
for seg.
4) Redusert tilbakefall og en mulighet for den
tidligere dømte å returnere til et lovlydig liv.
2.5.1 Mindre narkotika og andre rusmidler
Det aller meste av vinningsforbrytelser og
voldskriminalitet har tilknytning til
rusmiddelmisbruk og narko-tikamisbruk. Enten for å
finansiere annen kriminalitet og stoffbruk, eller
fordi de fleste voldshandlinger skjer i
ruspåvirket tilstand. Et vesentlig bidrag til
kriminalitetsreduksjon vil være å bygge ut
behandlingstilbudet for narkomane slik at
etterspørselen etter narkotika går ned.
Behandlingstilbudet må basere seg på
virkningsfulle metoder i privat og offentlig regi,
og ha som mål at rusmisbrukere kan få anledning
til å leve et verdig liv, der målet før eller
siden må være stoffrihet. Fengslede
stoffmisbrukere bør også få tilbud om behandling.
Det bør slås hardt ned på hjemmebrenning og
smugling av alkohol og omsetning av slike varer.
Den restriktive norske alkoholpolitikken
videreføres.
Venstre vil dessuten satse på en styrking av det
forebyggende arbeidet. Det er viktig å endre
festkulturen til å være mindre preget av rusbruk
og mer preget av glede og livsutfoldelse.
Danseopplæring gjennom skole og voksenopplæring er
et virkemiddel som bidrar positivt til dette
formålet.
2.5.2 Tiltak mot hverdagskriminalitet
Politiet bør ha ressurser til å etterforske
hverdagskriminalitet og mindre forbrytelser.
Erfaringer fra andre land tyder på at det er
effektivt, også med tanke på å stanse en kriminell
løpebane allerede i starten, at politiet også
setter grenser for akseptabel atferd i en tidlig
fase. Politi og lensmannsetat bør være organisert
på en måte som innebærer at de kan være til stede
i nærmiljøene. Dette kan bidra forebyggende,
samtidig som tilgjengelighet og nærhet kan øke
sjansene for at kriminalitet oppklares raskt.
Domstolene bør prioritere raskest mulig behandling
av saker, særlig der tiltalte ikke er tidligere
domfelt. Det er viktig at samfunnet raskt markerer
sin reaksjon, og at det er mulig å sone eventuelle
dommer så raskt som mulig. For unge
førstegangsforbrytere kan konfliktråd være en god
løsning. Dette er en rask reaksjonsform, der et
møte ansikt til ansikt med offeret har god
forebyggende virkning.
2.5.3 Straff og rehabilitering
Alle former for straff må ha som hovedmål å hindre
gjentagelser av kriminelle handlinger.
Soningsopphold i fengsler eller i andre
institusjoner må gjøres meningsfulle og legge til
rette for en smidig retur til samfunnet. Tilbudet
om utdanning bør være godt i fengslene. Også
alternative straffereaksjoner som innebærer at den
kriminelle blir pålagt å gjøre opp for seg bør
benyttes i større grad i saker som ikke omhandler
vold eller seksuelle overgrep. Ettervernet for
kriminelle må bli bedre. Psykiatrisk syke fanger
bør ut av fengslene og overføres til forsterkede
tilbud i helsevesnet.
Domstolene må i særlige tilfeller kunne idømme
enkeltpersoner yrkesforbud for yrker der det er
særlig fare for gjentagelse av lovbrudd. Dette kan
gjelde for seksuelle overgripere og
voldsforbrytere i forhold til enkelte stillinger.
Lovverket bør ikke på generelt grunnlag sette
yrkesforbud for spesielle typer kriminelle. Det
bør innføres skille mellom politi og
påtalemyndighet.
2.5.4 Et ressurssterkt politi
Politiet må settes i stand til å på en effektiv
måte bekjempe all kriminalitet, særlig organisert
kriminalitet som omfatter utpressing og vold.
Politiet må ha adgang til å bruke infiltratører,
men grensene for slik politiatferd må være strenge
og klare. Det er viktig å unngå å sette politifolk
opp i situasjoner der de ikke har klare instrukser
på hvordan de skal gripe inn overfor kriminalitet.
Det offentlige må kunne tilby
vitnebeskyttelsesprogram for mennesker som mener
det er grunn til å føle seg truet etter å ha
vitnet i rettssaker.
---------------------------------------------------------------------------
Kap. 3: Miljøvennlig og nyskapende næringsliv
3.1 Sats på småbedriftene
Utgangspunkt: Omstilling og fornyelse
Norsk økonomi går stadig bedre. Denne
oppgangstiden må vi utnytte for å legge grunnlaget
for et variert og nyskapende næringsliv. Vi
trenger dette for å skape jobber og fremskaffe
inntekter til fellesskapet også etter at
oljealderen tar slutt. Norge har nærmest
ubegrensede muligheter for å spille i
førstedivisjon også i fremtiden. Vi må bare slippe
skaperkraften til. Slippe fram de som tør satse,
som tør tro på en idΘ. Slippe fram grⁿnderne.
Den verdiskaping som ansatte og eiere i
næringslivet står for gir grunnlaget for den
velferden vi alle nyter godt av. Også all den
verdiskaping som finner sted innen det offentlige
er avhengig av at det finnes et fungerende privat
næringsliv som kan betale skatter og avgifter til
fellesskapet. Samtidig er en effektiv offentlig
sektor en forutsetning for et godt fungerende
næringsliv. Det er vesentlig at det i Norge i
fremtiden finnes et mangfoldig næringsliv, der
verdier og kompetanse kan utvikles og foredles
over hele landet.
For Venstre står de små bedriftene og de som
jobber der i sentrum for næringspolitikken. Det må
bli enklere å starte opp og drive en bedrift der
du kan skape en arbeidsplass for deg selv og
kanskje noen til. Det offentlige må være en
medspiller og ikke en motspiller.
En næringspolitikk for småbedrifter vil være det
viktigste virkemiddelet for å opprettholde spredt
bosetting i Norge. Virksomheter må i hovedsak
etableres lokalt. Gjennom endringer i
inntektssystmet for kommunene og ved bruk av andre
offentlige virkemidler, vil Venstre styrke
regioner og kommuner som trues av fraflytting.
Næringslivet har i for stor grad vært preget av
menn og menns tenkemåter. Også offentlig satsing
har lagt dette til grunn. Nye arbeidsplasser må
komme i små bedrifter med en eller få ansatte. Det
er her spiren ligger til å utvikle seg til noe
større. Spesielt kvinnelige etablerere må
stimuleres til i større grad å satse. Venstre vil
vri næringspolitikken til i større grad å satse på
kvinners kompetanse og skaperevne.
3.1.1 Redusert arbeidsgiveravgift
Venstre går inn for å sette ned
arbeidsgiveravgiften til maksimalt 10 %.
Nedsettingen må komme i alle soner som i dag har
arbeidsgiveravgift. Dette vil gjøre arbeidskraft
billigere i forhold til andre innsatsfaktorer i
næringslivet. Dette er viktig i en situasjon der
ny teknologi og økonomisk effektivisering stadig
fører til at en rekke arbeidsplasser forsvinner,
uten at det nødvendigvis kommer nye i samme takt.
Til erstatning for lettelser i
arbeidsgiveravgiften går Venstre inn for
skjerpelser av miljøavgifter. På denne måten blir
det billigere å ansette flere mennesker og dyrere
å forurense.
3.1.2 Færre og enklere regler
Venstre vil si i fra når andre politikere eller
byråkratiet utvikler nye regler og bestemmelser
som bidrar til å gjøre det vanskelig for de som
driver næringsvirksomhet. Venstre vil også arbeide
for en nedbygging av detalj-reguleringer og en
reduksjon av antall skjemaer som allerede
eksisterer. Offentlige regler og skjemaer må være
enkle og oversiktlige slik at også små
virksomheter kan rekke over dem. Offentlige etater
bør også i størst mulig grad standardisere sine
skjemaer, og ikke-sensitive bedriftsopplysninger
som gjøres tilgjengelige for det offentlige må
kunne distribueres mellom de offentlige
virksomheter. Ny teknologi bør også tas i bruk for
å forenkle rapporteringsrutiner. Avgifter på
offentlig registreringsvirksomhet skal ikke
overstige kostnadene ved å drive denne
virksomheten.
3.1.3 Nytt system for skatteregelendringer
Lover og lovendringer skal ikke ha tilbakevirkende
kraft. Dette må også gjelde skatteloven og
avgiftsvedtak. Venstre vil derfor gå imot at
endringer i skattebestemmelsene skal kunne få
tilbakevirkende kraft. Dette skaper f. eks.
problemer for selskaper som skal rekke å
gjennomføre et årsoppgjør innen fristen.
Stadige endringer i skatte- og
avgiftsbestemmelsene i løpet av et skatteår,
skaper også problemer for næringslivet. Det er
meningsløst at like utgifter skal skattlegges på
flere forskjellige måter i løpet av et enkelt år.
Venstre vil gå inn for at skattebestemmelser som
hovedregel skal gjelde fra årsskiftet, eller et
annet fast tidspunkt hvert år.
3.1.4 Fjern delingsmodellen
Venstre vil fjerne den såkalte ½delingsmodellen╗
for aksjeselskaper. Delingsbestemmelsene medfører
at små selskaper der eierne er aktive i driften
skattlegges hardere enn andre næringsdrivende. I
all hovedsak rammer dette småbedrifter.
Delingsmodellen skaper også mye merarbeid for
småbedrifter. En fjerning av delingsbestemmelsene
vil innebære å gi mange småbedrifter like gunstige
skatteregler som større selskaper. Eierne vil i
neste omgang skattlegges for det de faktisk tar ut
av bedriften, noe som for mange kan bety at mer
verdier blir igjen i virksomheten for nyutvikling
og flere arbeidsplasser.
3.1.5 Sats på kompetanseutvikling
Tall fra OECD viser at Norge sakker akterut i
utvikling av høyteknologisk næringsvirksomhet.
Dette er en utvikling som må snus. Norge må ligge
i første rekke innen forskning og utvikling av nye
produkter og ny virksomhet. Det er
kompetansebasert næringsvirksomhet som i første
rekke vil skape grunnlag for ny sysselsetting.
Utdanningssektoren må bidra til dette. Private og
offentlige virksomheter må trekke sammen.
Miljøteknologi må i større grad bli et
satsingsområde.
3.1.6 Bedre avskrivningsregler/høyere
avskrivningssatser for teknologisk utstyr
Høyteknologisk utstyr blir stadig viktigere for
mange småbedrifter. Samtidig har mye slikt utstyr
en så kort levetid at dagens avskrivningsregler
sjelden gir et godt bilde av verdiforringelsen.
For å gi bedre muligheter til nyinvesteringer
innen datateknologi bør avskrivningssatsene for
slikt utstyr økes, og utstyr bør kunne nulles ut i
regnskapene innen rimelig tid.
3.1.7 Oppmyking av arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt
vern mot yrkesskader og utnytting på
arbeidsmarkedet. Samtidig må ikke loven være til
hinder for at nye arbeidsplasser skapes, eller at
bedrifter får mulighet til å trygge sin posisjon i
markedet. Det er særlig de nyinnførte
begrensningene i adgangen til midlertidige
ansettelser som har skapt problemer. For å sikre
fleksibilitet i arbeidsmarkedet bør arbeidsgivere
også kunne tilby midlertidige ansettelser. Også
arbeidssøkere vil ha interesse av å få en fot
innenfor arbeidsmarkedet, noe som svært ofte vil
føre til at man etter hvert går over i fast jobb.
Det er uakseptabelt at det offentlige gir seg selv
bedre arbeidsvilkår enn private.
Arbeidsmiljø-lovens bestemmelser må derfor
samordnes med tjenestemannsloven. Også
bestemmelsene om begrensninger i overtid må mykes
opp slik at arbeidsfolk får større muligheter til
fleksibilitet i arbeidsforholdet.
Regelverket ved permitteringer skal være lik for
alle arbeidstakere i industrien
3.1.8 Ja til privat arbeidsformidling
Det offentlige monopolet på arbeidsformidling bør
oppheves. En rekke private aktører opererer
allerede i et grenseland av det monopolet som
gjelder, og har med all mulig tydelighet vist at
dette er et område der flere aktører bare virker
positivt. Den offentlige arbeidsformidlingen kunne
på denne måten lettes for en del oppgaver og yte
en bedre innsats for de arbeidssøkere som
registrerte seg ved denne arbeidsformidlingen.
Privat arbeidsformidling må være gratis å bruke
for alle som søker arbeid. Utleie av arbeidskraft
gjennom f.eks. vikarbyråer bør tillates i de
fleste yrker.
3.1.9 Tiltak mot konkursrytteri og svart arbeid
Konkursrytteri og svart arbeid innebærer en
konkurransevridning i næringslivet til de seriøse
aktørenes ugunst. Offentlige moms- og skattekrav
bør stille på lik linje med andre kreditorers krav
i boet etter virksomheter som er gått konkurs.
Karantenebestemmelser ved gjentatte konkurser bør
skjerpes og håndheves mer effektivt. Internprising
i selskaper må vurderes særskilt i forbindelse med
konkurser.
Ikke minst det offentlige må gå i front i kampen
mot svart arbeid bl. a. ved å skjerpe kravet til
skatteattest hos leverandører som leverer anbud på
offentlige oppdrag. Samtidig må det offentlige
sjekke at leverandører er registrert på
forskriftsmessig måte i Brønnøysund-registrene og
momsregisteret. Skifterettene må ha innsyn i og
erfaring med hverandres saker.
3.1.10 Et aktivt nasjonalt eierskap
Næringspolitikken må legge til rette for at norske
investorer finner det interessant å investere i
næringsvirksomhet i Norge. At viktige
beslutningstagere bevarer nærhet til det norske
markedet er viktig for den videre utvikling for
leverandører til større norske selskaper.
Offentlige ordninger må særlig ta sikte på å
skaffe til veie såkornkapital som kan stimulere
til forskning, utvikling og nyetableringer som kan
skape grunnlaget for et variert verdiskapende
næringsliv.
Folketrygdfondet har ansvar for å forvalte
folketrygdens midler på en måte som sørger for
trygg og god avkastning. Fondet vil på en slik
måte naturlig spille en rolle som investor i og
kapitalkilde for norsk næringsvirksomhet. Samtidig
må fondet operere med en uavhengighet av de
offentlige myndigheter som ikke skaper grunnlag
for en oppfatning av at det er andre enn rent
forretningsmessige hensyn som ligger til grunn for
dets virksomhet.
Det er viktig at skattebestemmelser og andre
bestemmelser legger til rette for at aktive eiere
i forretningsvirksomhet kan videreføre aktive
eierposisjoner. Et viktig skritt vil være å fjerne
delingsmodellen.
Oljefondet bør plasseres i utlandet på en måte som
medfører minst mulig risiko, og som samtidig fører
til at ikke ressursene forbrukes av dagens
generasjoner.
3.2 Ta hele landet i bruk
Utgangspunkt: Folk skal kunne bo der de vil
Norge er et land preget av spredt bosetning og
store avstander. Det har vært og må fortsatt være
en målsetting at folk skal kunne bosette seg der
de selv ønsker. Norges viktigste ressurser innen
landbruk, fiskeri, vannkraft, olje og gass ligger
i distriktene. Utnyttelse av disse ressursene er
av avgjørende betydning for verdiskaping og
velferd i hele landet. Venstre ser det derfor som
særdeles viktig at det føres en politikk som gjør
at folk fortsatt skal ønske å bo og virke i
distrikts-Norge. Det er også viktig å opprettholde
en spredt bosetning for å holde i hevd et levende
kulturlandskap og et mangfold av lokale
kulturtradisjoner og kulturuttrykk. Samtidig er
det et mål å begrense sentralisering til byer og
bynære områder. Næringsvirksomhet som gir
arbeidsplasser og et variert tilbud av kultur og
fritidsaktiviteter er de viktigste faktorene for å
tiltrekke seg bosetning. Primærnæringene er særlig
viktige for å opprettholde sysselsettingen. Særlig
langs kysten er det betydelige naturgitte
forutsetninger for utvikling av næringsliv og gode
lokalsamfunn. Også muligheter til kombinasjonsbruk
i kyststrøkene vil bidra til å oppfylle
målsettingene. Mange steder vil det være en fordel
å øke satsingen også på annen næringsvirksomhet.
Ny teknologi og helt nye produksjonsmønstre og
produkter, særlig innen tjenestesektoren, åpner
nye muligheter for næringsutvikling over hele
landet. I stadig mindre grad er det nødvendig å
være til stede nær markedene. Bedre
kommunikasjonsmuligheter og rimeligere utstyr
setter oss i stand til effektiv informasjons- og
produktutveksling. Ikke minst gjelder dette nye
næringer innen informasjonsteknologi, annen
kompetansebasert industri og reiseliv. Også her er
det mange små bedrifter som går i bresjen.
3.2.1 Landbruket
Landbruket møter stadig nye krav til omstilling og
effektivisering. Venstre ser det som viktig å
opprettholde en omfattende og variert norsk
matproduksjon. Dette er viktig både av
bosettingsmessige hensyn og av beredskapshensyn.
Trygge leveranser av gode og rene matvarer kan bli
et konkurransefortrinn for næringen. Venstre går
inn for en viss omlegging av støtten fra produsert
mengde i retning av støtte til utnytting av lokale
ressurser som arbeidskraft og areal. Dette vil
etter hvert kunne redusere kapitalkostnadene og
kunne øke sysselsettingen og lønnsomheten i
næringen. Landbruket ivaretar flere oppgaver som
samfunnet må være villig til å betale for, gjennom
å opprettholde til dels omfattende
næringsoverføringer. ╪kologisk drift må stimuleres
gjennom tilskuddsordninger. Veiledningsapparatet
både på kommunalt og statlig nivå må oppdateres i
økologisk produksjon. Bønder som ønsker overgang
til økologisk produksjon må få gode og
forutsigbare rammebetingelser. Helse- og
miljøvennlig landbruksproduksjon uten bruk av
genmanipulasjon og sprøytemidler kan bli et
konkurransefortrinn for norsk matproduksjon både
innenlands og på eksportmarkedet. Det må være
mulig for unge mennesker å etablere seg i
landbruket gjennom overtagelse av bruk. I denne
sammenheng bør konsesjonsgrensene vurderes.
Venstre går inn for at det innenfor systemet med
omsettelige melkekvoter gis forkjøpsrett til
omsetning innenfor kommunegrensene.
Skogbruket har alltid hatt en viktig plass i norsk
landbruk. En må satse på øket verdiskaping innen
skogbruket. Skogskjøtsel, planting og satsing på
grøntproduksjon som juletrær bør være
satsingsområder.
Utmarka skal fortsatt være allmennhetens
rekreasjonsområde og gi mulighet for matauk o.l.
Samtidig må etablerte næringsinteresser ha
fortrinnsrett, men ikke enerett til området. Det
må stimuleres til etableringer av andre typer
kombinasjonsnæringer hvor høsting av
utmarksressurser utgjør en del av virksomheten.
3.2.2 Reindrift
Reindriften er ikke bare en primærnæring som
utnytter de marginale bioressurser på fjell og
vidde. Reindriften er også det materielle
grunnlaget for den samiske kultur. I dag trues
store deler av beitearealene av forurensing,
motorferdsel, tråkkskader og beitepress. Effektive
tiltak må settes i verk for å stoppe denne
uheldige utviklingen. Venstre vil at
reindriftsnæringen skal være en økologisk og
kulturell bærekraftig næring. Alle tiltak for
fremtiden må bidra til å utvikle næringen på en
kvalitativ god måte. Dette omfatter også forholdet
til bedring av arbeidsmiljøet. Beitepresset må ned
gjennom å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget.
3.2.3 Fiskeri og oppdrett
Venstre vil ha en storsatsing på kyst-Norge. På
grunnlag av økologisk utnytting av havets
biologiske ressurser og markedsorientert
produktutvikling, skal Norge bli best på
verdiskaping av disse.
På denne måten legges grunnlag for flere og
varierte arbeidsplasser og økt verdiskaping i
kyst-Norge. Venstre vil sterkt fremheve at vi skal
ha en fiskereid flåte. Venstre kan ikke godta at
storkapitalen får eiendomsretten til våre
fiskeriressurser gjennom konsesjonsordninger.
Den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres
gjennom kvotebestemmelser slik at
langtidsbeskatningen ikke er større enn det som
anbefales av det nasjonale forskermiljøet.
Usikkerhet i bestandsgrunnlaget skal følges av
streng forsiktighet i fastsettelse av kvoter.
Norge må bidra til å sikre avtaler og effektiv
kontroll mot uregulert fiske og overbeskatning i
internasjonalt farvann. Norske selskaper som
fisker i fjerne farvann må opptre i samsvar med
internasjonale avtaler. Fastsetting av kvoter må
så langt som mulig bygge på
flerbestandsforvaltning, slik at beskatning av en
art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter.
Fisk til konsum må prioriteres foran fisk til
industriformål. Internasjonale avtaler og effektiv
kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Venstre vil ha en variert flåtestruktur.
Fordelingen mellom kystflåte og havgående fartøy
må bidra både til å opprettholde bosetting, legge
til rette for økonomisk rasjonell drift og en
økologisk forsvarlig ressursforvaltning langs
kysten.
Kystflåten skal sikres sin nåværende andel av
fangstrettighetene. Det må etableres regler for å
hindre at naturressurser blir privatisert ved at
selskaper direkte eller indirekte kjøper store
fangstrettigheter. En sterk og lokalt eid
fiskeflåte er den beste garanti for levende
kystmiljøer, og det eneste grunnlag for å
opprettholde hovedmønsteret i bosettingen langs
kysten. Fiskeflåten må sikres gjennom tiltak for
fornying av og rekruttering til flåten, med
spesiell vekt på flåtegrupper der
rekrutteringsvanskene er størst.
Produksjonen av oppdrettslaks må styres gjennom
konsesjonsordninger og kvoter for å sikre
konkurranseevne og markedstilpasning. Et strengt
lovverk sammen med videre forskning og utvikling,
må sikre kontinuerlige miljøforbedringer i
næringen. Antall oppdrettskonsesjoner et selskap
direkte eller indirekte kan kontrollere, må
begrenses.
For å sikre utviklingen av nye arter i oppdrett,
samt utnytte muligheter til fangst, f⌠ring og
lagring av levende fisk, må forskningsinnsatsen på
dette området økes betydelig.
3.2.4 Offentlige virkemidler og bygdeutvikling
En større del av de overføringene som går til
distriktene bør kanaliseres uavhengig av næring.
Dette kan gjelde både overføringer til
primærnæringer, kraftkrevende industri og
verftsindustrien. Det offentlige kontrollerer
virkemidler som må styres også etter andre enn de
rent bedriftsøkonomiske hensyn. Om de offentlige
apparater opptrer på nøyaktig samme måte som de
private, er det lite grunn til å bevare dem som
offentlige bidragsytere. Bygde-Norge må få
muligheter til å utvikle småindustri, reiseliv,
kultur og foredling av lokale ressurser. I
bygdeutviklingen må det i større grad satses på
kvinners kompetanse og skaperevne. De kommunale
næringsfond må styrkes og folkevalgte regionale
organ må få større reell innflytelse over
virkemidlene i distrikts- politikken. De kommunale
næringsfondende må styrkes og fylkeskommunene må
få større reell innflytelse over virkemidlene i
distriktspolitikken.
Ny teknologi gjør avstandene mindre. Dette må
utnyttes i distriktene. Offentlige kunnskapsbaser
som biblioteker etc. må gjøres lettere
tilgjengelig via data-nett. Det offentlige må
sørge for at nye kommunikasjonstjenester som
digitale teletjenester blir gjort tilgjengelige
også i områder der selskapene i utgangspunktet
ikke finner det kommersielt interessant å bygge
ut. Dette er viktig for at flere skal kunne bo i
utkantene, men allikevel kunne ha tilgang til
kunder og arbeidsmarked i mer sentrale strøk.
Det er viktig at det i alle kommuner finnes gode
tilbud innen omsorgssektoren, fritidsaktiviteter,
kultur og utdanningsinstitusjoner. Det
desentraliserte høyskoletilbudet er et eksempel på
dette. Etablering av næringsvirksomhet forutsetter
også ofte at slike tilbud er godt utbygd.
Ved å samordne private og offentlige tilbud vil
Venstre legge til rette for at det opprettholdes
stedbundne servicetilbud på mindre steder.
3.2.5 Byer å leve i
Livet i byene gir rike muligheter til mangfold og
kulturmøter. Byen gir både anonymitet og anledning
til tette fellesskap. Mange mennesker søker et
urbant livsmønster som et aktivt valg for å ta del
i de kvaliteter livet i byen kan tilby.
Om lag en tredel av landets befolkning bor i og
rundt de fire største byene her i landet. Venstre
erkjenner at disse byene står overfor store
utfordringer når det gjelder levekår, demokrati og
miljø, og vil i kommende periode arbeide aktivt
for en bedre nasjonal storbypolitikk.
Norske byer skal være preget av at folk bor og
lever der, også i byenes sentrum. Et levende
bymiljø er det beste virkemiddel mot de problemer
en del av de større byene plages av. Byutviklingen
må legge til rette for at byenes sentrum på nytt
blir et sted der det både er boliger, sosialt liv
og næringsaktivitet.
Byene er økonomiske, kulturelle, administrative og
politiske sentra både i en regional og nasjonal
sammenheng. De store byene har en nasjonal
betydning som også gjør at staten har en særlig
rolle å spille gjennom å legge til rette for
utvikling. Både miljøutfordringer og sosiale
forhold i disse byene er av en spesiell karakter
som nødvendiggjør dette. Byplanlegging og
samferdselspolitikk må legge til rette for levende
bomiljøer i byene. Det er et mål å bevare mest
mulig av grøntstrukturen i de tettest utbygde
områdene. Tiltak for kraftig reduksjoner i
forurensende utslipp, som primært stammer fra
bilparken, er nødvendige.
Venstre vil også gi høy prioritet til den
estetiske siden ved utforming av byer og
tettsteder, og vil være med å sette større fokus
bl.a. på arkitektur, skilt- og reklameregler og
belysning av veier, gater og plasser. Staten som
byggherre må i større grad ivareta byggeområdenes
karakter, være en pådriver for et godt lokalmiljø
og være en pådriver for å bygge miljøvennlig.
3.2.6 Tilgjengelighet og nærhet til omverdenen
Et godt samferdselstilbud er avgjørende for å
opprettholde spredt bosetning i et land som Norge.
Målet er at all transport skjer på en mest mulig
miljøvennlig måte. Godstrafikk bør i størst mulig
grad overføres til bane der dette er mulig.
Båttransport kan være et alternativ til
veitransport, særlig om utslippene fra den enkelte
båt kan reduseres. Først og fremst gjelder dette
transport av gods. Bedre overvåking, merking og
vedlikehold av seilingsleder langs kysten må gis
høyere prioritet av hensyn til sjøfartssikkerhet
og for å unngå grunnstøtinger som kan skade
naturen og miljøet. Samtidig er gode veier i
distriktene viktig. Vei-investeringene må rettes
inn mot forbedringer av veistandarden i
distriktene, samt til sikkerhets- og
miljøinvesteringer i byene.
For å kompensere for økte fraktutgifter for bensin
til utkantene kan et aktuelt virkemiddel overfor
bransjen være en lovpålagt fraktutjevningsordning
for bensin.
Offentlig samferdselspolitikk styrer svært mye av
de løsningene vi får. En vesentlig del av
veimidlene i norsk vei- og veitrafikkplan bør
overføres til jernbanen. NSB må gis anledning til
å ruste opp linjenett og banemateriell for å
redusere reisetidene, særlig mellom de store
byene. I områder uten jernbanetilbud er det først
og fremst busstilbud, særlig på lengre
strekninger, som er alternativet. Kollektivtrafikk
og trafikksikkerhet må prioriteres foran nye
veiprosjekt. Venstre vil liberalisere
konsesjonsreglene for bussruter, særlig for
organisering av fellestransport til og fra
arbeidssted.
Havneforvaltningen i de største byene må legges
under samferdselsdepartementet i stedet for
fiskeridepartementet.
3.2.7 Reiseliv
Reiselivsnæringen er en betydelig næring.
Reiselivsnæringen sysselsetter over 80 000
personer, mange av dem i distriktene og med en
stor andel kvinner. Det må fortsatt være en
oppgave både for næringsinteresser og for det
offentlige å informere om og markedsføre Norge som
reisemål. Det må satses videre på produktutvikling
og forskning. Opprettholdelse av levende bygder,
kulturlandskap og ren natur er viktig også for
Norge som turistland. Det må også stilles krav til
næringen om å bidra til et miljøvennlig reiseliv.
Siden denne næringen er arbeidsintensiv vil
Venstres skatteskifte fra skatt på arbeidskraft
til skattlegging av miljøbelastninger komme denne
næringen til gode. Det må legges til rette for
effektiv avfallshåndtering i områder som har mange
bobilturister.
3.2.8 Båtlivets gleder
Båtlivet representerer for svært mange muligheter
for rekreasjon og naturopplevelser med familie og
venner. For mange er båtliv i skjærgården noe av
det som gjør Norge til det nærmeste ferieland i
sommermånedene. Sjøen skal fortsatt være et
friområde preget av frihet under ansvar. Venstre
går i mot at det innføres årsavgift på båthold.
Avgifter må være begrenset til konkrete tjenester
og miljøbelastninger.
3.2.9 Særtiltak for Nord-Troms og Finnmark
Venstre vil videreføre politikken med generelle
personrettede virkemidler for å opprettholde
bosettingen i Nord-Troms og Finnmark. De senere år
har den positive utviklingen som fulgte i
kjølvannet av Stortingets vedtak om en egen
tiltakssone for regionen, endret seg. Derfor må så
vel virkemidlene som områdets utstrekning være
gjenstand for evaluering med sikte på
forbedringer. En ytterligere reduksjon av
fellesskatten bør vurderes.
Utviklingen i de nordligste områdene viser godt
hvilken utfordring det er å gi distriktene adgang
til å disponere større deler av sin egen
verdiskaping uten at verdiene går via Oslo for
omfordeling. Samtidig er det viktig å videreføre
spesielle personrettede tiltak som
etablererstipend, utdanningsstipend m.m.
Den økte aktiviteten og samarbeidet i
Barentsregionen gjør det nødvendig med en
forbedring av kommunikasjonene mellom landene på
Nordkalotten.
3.2.10 Omstilling av tungindustri
Norge har etterhvert fått stor kompetanse på å
omstille lokalsamfunn som har vært ensidig
avhengige av ulønnsom tungindustri. Denne
kompetansen må nyttes offensivt i arbeidet med
videre omstilling av steder hvor en stor del av
sysselsettingen knytter seg til industri som ikke
hadde hatt livets rett om ikke det var for
omfattende offentlig næringsstøtte. Det er en
fordel å gå inn i omfattende omstillingsprosesser
gradvis, mens det fortsatt kan kombineres med den
virksomheten som ligger i lokalsamfunnet.
Alternativet har altfor ofte gjort slike prosesser
tyngre enn det ellers kunne vært grunnlag for.
---------------------------------------------------------------------------
Kap. 4: Norge må bli et miljøpolitisk
foregangsland
4.1 Miljøvern og naturopplevelser
Utgangspunkt: Naturen er for alle
Norsk natur er mangfoldig og gir grunnlag for
mange flotte naturopplevelser. Vi er stolte av
våre fjorder og fjell, frittflytende vassdrag og
store utmarksområder. Samtidig gir naturen
avkastning i form av produktive landbruks- og
skogsområder, fiskerier og enorme fornybare
vannkraftressurser. Vi skal høste av det naturen
gir på en måte som gjør at vi etterlater oss et
livsmiljø i like bra stand som vi overtok det.
Dette er vårt felles forvalteransvar. Det er
Venstres mål at det skal være like stort
artsmangfold i norsk natur i fremtiden som det er
i dag. Særlig viktige naturområder må oppnå varig
vernestatus. Dette gjelder de fleste av de
uregulerte elver. Også vernet av barskog må
utvides for å bevare urørte naturområder for
fremtiden. Vern av dyrkbar mark er også viktig for
Venstre.
Naturopplevelser må være tilgjengelige for
allmennheten. Det må aldri bli sånn at det bare er
de som har god økonomi som får adgang til natur.
Allemannsretten har lange tradisjoner i Norge.
Dette er ikke minst viktig for å sørge for at folk
flest får en nærhet til naturen som kan skape
grunnlaget for den nødvendige respekt og ydmykhet
som kreves for å skape grunnlaget for en god og
fremtidsrettet miljøpolitikk.
En god miljøpolitikk forutsetter et samspill
mellom den enkeltes engasjement, offentlige
reguleringer og økonomiske virkemidler. Den
enkeltes engasjement er viktig ettersom bevissthet
om miljøproblemer er nødvendig for å oppnå en
omlegging av forbruk og livsførsel. Miljøavgifter
er riktig fordi det blir lettere å velge
miljøvennlige løsninger hvis det blir dyrere å
sløse med ressurser og å forurense.
Også hovedtrekkene i kulturlandskapene må sikres
for ettertiden. I den forbindelsen må det også tas
hensyn til stedegen byggeskikk og de særegne miljø
dette skaper.
4.1.1 Effektivt vern av biologisk mangfold
Vern av naturområder og biologisk mangfold må
følges opp i samsvar med nasjonale verneplaner og
Norges internasjonale forpliktelser. Dette
innebærer at vern må omfatte alle typer inngrep og
utbygginger som kan true verdiene man vil verne.
Dette gjelder blant annet veibygging i umiddelbar
nærhet av vernede vassdrag. Norge må gjennomføre
en verneplan for våtmarker slik vi har forpliktet
oss til internasjonalt. Vi svikter våre
forpliktelser overfor fremtidige generasjoner om
vi tillater oss å rasere og utradere
naturopplevelser vi selv tar for gitt. Videre
utbygging av norsk vannkraft kan bare skje i
unntakstilfelle og da etter den vedtatte Samla
Plan for vassdrag. I hovedsak må den eksisterende
vannkraften utnyttes bedre gjennom opprustning av
kraftanlegg og overføringsnett.
Mardalsfossen bør igjen få renne fritt. Dette vil
være i tråd med de vilkår som ble satt for
konsesjonen, og et slikt fossefrislepp vil være et
symbol som kan stå som en påminnelse om at
vassdragsregulering kan gå for langt.
Barskogvernet bør utvides til 1200 km2 for å sikre
områder med stort artsmangfold samt viktige
leveområder for dyr og planter. Målsetningen med
barskogvernet er at et gjenomsnitt av landets
biotoper vernes.
Den vedtatte nasjonalparkplanen må gjennomføres og
følges opp som forutsatt av Stortinget. Venstre
vil bevare grønne lunger og eksisterende
markagrense i tilknytning til tettbygde strøk. Det
bør vurderes fortetning av boliger som et
alternativ til bygging i marka.
De store rovdyrene er en naturlig del av norsk
fauna. I den grad rovdyrvern og husdyrhold ikke
lar seg forene har Norge forpliktelser til å
opprettholde levedyktige rovviltsstammer. Samtidig
må det eksistere rause erstatningsordninger til de
som må bære kostnadene ved en vernepolitikk
fastlagt av fellesskapet. Det må i
unntakstilfeller være mulig å ta ut skadedyr som
er ansvarlig for omfattende skadeverk på beitende
husdyr, når rovdyrbestandene ikke er direkte
truet. Særlig gjelder dette jerv og gaupe.
4.1.2 Allmannsretten og friluftsliv
Allmennheten må sikres adgang til
naturopplevelser. Alle skal ha mulighet for adgang
til naturopplevelser så lenge dette ikke kommer i
konflikt med et områdes tåleevne. Frivillige
organisasjoner som legger til rette for dette
gjennom drift av hytter, merking av løypenett m.v.
gjør en stor innsats på området. Adgangsregulering
og krav om betaling for adgang til utmark skal
ikke finne sted. Kystsonenes strandområder må
sikres for allmennheten gjennom strenge
restriksjoner på utbyggingsprosjekter.
Friluftslovens og plan- og bygningslovens
bestemmelser må håndheves strengt til beste for å
sikre allmennhetens disposisjonsrett over
naturperler. Allmennheten må fortsatt sikres gode
jakt- og fiskemuligheter. Høstingen må skje på en
så skånsom måte at artsmangfoldet sikres. Den
atlantiske laksestammen må vernes mot rovfiske.
Norsk natur trues i økende grad av nye tekniske
hjelpemidler for transport i naturen. Venstre vil
opprettholde en restriktiv regulering av
snøscootertrafikken, og gå imot motorisert ferdsel
i utmark med terrenggående kjøretøy på sommerføre.
Det er behov for et nasjonalt regelverk på
området.
4.1.3 Naturturisme
Uberørt natur vil være et av vårt store fortrinn
som turistnasjon. I reiselivssammenheng må all
ferdsel i naturen skje på en skånsom og
naturtilpasset måte. I mange områder vil det være
naturlig med begrensninger i motorisert ferdsel og
tilførselsårer. Også private grunneiere må
akseptere normal adgang til områder som oppfattes
som allment tilgjengelige. Begrensninger kan bare
tre i kraft om det er snakk om kommersiell
utnyttelse av privat eid grunn. All ferdsel i
naturen må være preget av skånsom og omsorgsfull
omgang med omgivelsene.
4.1.4 Reduserte utslipp til luft, jord og vann
Menneskelig aktivitet fører til forurensing av
omgivelsene. Det er en oppgave, ikke minst for
verdens rike land, å bidra til å redusere disse
miljøskadelige utslippene. Særlig viktig er
reduksjoner i utslippene av klimagasser, i første
rekke CO2. Venstre har som mål å redusere Norges
utslipp av CO2 med 20 % innen år 2005 med
utgangspunkt i 1989-nivå. CO2-avgiften må utvides
til å omfatte alle typer utslipp. Venstre meder
det bør arbeides aktivt med å omdanne CO2 i luften
til trevirke gjennom å stimulere til skogplanting
i stor målestokk. De viktigste bidragene til
reduksjon må komme i petroleumssektoren, gjennom
bl. a reinjisering av CO2 i grunnen under
produksjonsenhetene, overgang til elektrisk drift
av flere installasjoner og omstilling i
fastlandsbasert prosessindustri. Husholdningene må
særlig bidra med reduserte utslipp fra oljefyring
og bilbruk. Avgifter bør videre brukes også
overfor andre typer miljøskadelige utslipp.
Utslipp av nitrogenoksyd (NOx) særlig fra
biltrafikk og svoveldioksyd (SO2) særlig fra
industrien må også reduseres.
For å redusere miljøskader fra avfall må forbruk
som medfører avfall reduseres, og gjenvinning og
ombruk av avfall må økes. Dette må stimuleres bl.
a. gjennom miljøavgift på sluttbehandling av
avfall, differensierte renovasjonsgebyrer,
avgifter på enkelte typer emballasje,
panteordninger og avgiftsrefusjonsordninger.
Spesialavfall må håndteres på en miljømessig
forsvarlig måte som inkluderer landsomfattende
sluttbehandlingsanlegg kombinert med
desentraliserte mottaksanlegg. Venstre vil at alle
produkter som inneholder miljøskadelige stoffer må
merkes slik at forbrukeerne kan se hvordan
produktet skal håndteres når det skal kasseres.
Det må fastsettes grenseverdier for støy som
ivaretar folks helse. Tillatte grenseverdier må
også gjelde for midlertidige anlegg. Venstre
ønsker å legge til rette for en skikkelig varsling
av luftkvaliteten i de store byene.
4.1.5 Miljøvennlige retningslinjer for arealbruk
Venstre ønsker strengere nasjonale retningslinjer
for arealbruk. Transportbehovet må reduseres ved
bedre kombinasjoner av bolig, arbeidssted, skoler,
barnehager, dagligvarebutikker og muligheter for å
reise kollektivt, gå eller sykle.
4.1.6 Miljøvennlig samferdsel
I samferdselspolitikken må miljøhensyn få en helt
annen og mer sentral posisjon enn det har hatt til
nå. Dette må få konsekvenser ikke minst for
veipolitikken. Mest mulig transport av gods bør
over til bane eller sjøtransport, og
sjøtransporten må videreutvikles i retning av
mindre utslipp. Internasjonal skipsfart bør
underlegges miljøavtaler om reduksjoner av
klimagasser og annen forurensning. Bilen, som i
mange utkantstrøk er et gode med minimale lokale
miljøbelastninger, er i mange av byene våre i ferd
med å skape store lokale forurensningsproblemer.
Det er særlig i byene at bilbruken må ned. Særlig
aktuelle virkemidler er veiprising ved hjelp av
bompenger eller andre metoder. Eventuell
veiprising må gjennomføres på en slik måte at det
ikke kommer i konflikt med personvernet. Avgiften
må kunne økes i rushtiden for å gjøre bilbruk
mindre attraktivt sammenlignet med andre
transporttilbud. Inntekter fra veiprising må kunne
nyttes til både drift og investeringer i
kollektivtrafikken. Kollektivtransporttilbudet må
bygges ut til et fullgodt alternativ. Statlige
veipenger må kunne brukes til utbygging av
kollektive transporttrasΘer. Det må legges til
rette for bruk av elektriske biler. Syklister bør
sikres god framkommelighet gjennom utbygging av
gode sykkelveinett. Utbygging av gang- og
sykkelveier må få en større andel av veimidlene.
Bilavgiftene må dreies ytterligere fra det å kjøpe
og eie bil, til det å bruke den. Dette kan bl. a.
gjøres ved at bilavgiftene differensieres etter
drivstofforbruk. Det er et mål å arbeide for en
avgiftsstruktur i samferdselssektoren der alle
transportformer ilegges avgifter som reflekterer
de samlede samfunnsøkonomiske miljøkostnader.
Venstre går imot videre etablering og utvidelser
av bilbaserte kjøpesentre i og nær byene. Bruken
av piggdekk skaper store helseskader og
samfunnsøkonomiske kostnader. Forskjellige
virkemidler, i form av opplysningskampanjer,
forbudssoner og avgifter, må brukes for å redusere
bruken av piggdekk drastisk. Flypassasjeravgiften
mellom byer i Sør-Norge der tog er et alternativ
bør endres til en flyseteavgift slik at selskapene
må betale for å fly halvtomme avganger. I tillegg
må det innføres CO2-avgift på flytrafikken.
4.1.7 Ja til ansvar for naturen
Mennesket må vise ydmykhet i sin omgang med
naturen. Dette innebærer også at man må være
varsom med å tukle med naturlige prosesser på en
måte som kan virke som en trussel på naturlig
forekommende arter. Venstre vil føre en restriktiv
linje når det gjelder utsetting av genmodifiserte
organismer. Venstre vil ikke tillate patent på
liv, gener og genressurser. Venstre går inn for at
det etableres et nasjonalt genforskningssenter.
Venstre er mot utprøving av kosmetiske produkter
på dyr. Respekt for dyr må være en del av
miljøvennlige primærnæringer.
Forbrukere må ha alminnelig rett til å få vite hva
slags produksjonsmetoder og tilsettingsstoffer som
er lagt til grunn for mat. Merkesystemer må
ivareta dette. Genmanipulert mat må være tydelig
merket.
4.2 En fremtidsrettet miljøskattereform
Utgangspunkt: Miljø og arbeidsplasser hånd i hånd
Det norske skatte- og avgiftssystemet er blitt for
komplisert og uoversiktlig. En rekke hensyn er
forsøkt bygd inn i systemet. Dagens system er ikke
effektivt, hverken når det gjelder å få inn
inntekter til det offentlige, eller når det
gjelder å skape arbeidsplasser eller å ivareta
hensynet til fordelingspolitikk. Skatte- og
avgiftssystemet kan bli mer effektivt om man
konsentrerer det om enkelte oppgaver. Samtidig
ønsker Venstre utvidet bruk av
overføringsordninger i fordelingspolitikken
gjennom pensjoner, barnetrygd, andre
trygdeordninger, tilskudd til utdanning,
boligbygging m.m. Dette er mer treffsikkert enn
mange og kryssende skattebestemmelser. I dag er
det sånn at de som har store ressurser til å drive
skattetilpasning og gunstig pengeplassering
slipper for billig, mens vanlige lønnsmottagere må
betale mer.
Venstre går inn for en omlegging av skatte- og
avgiftssystemet slik at det i tillegg til å skaffe
det offentlige inntekter i første rekke legger til
rette for en mer miljøvennlig økonomi og
samfunnsforvaltning. Dette innebærer en generell
senkning av avgiftene for næringslivet og av
inntektsskatten for alle, og reduksjon av avgifter
som ikke kan anses å ha en miljøeffekt, og som i
stor grad fører til uønskede vridninger i folks og
bedrifters tilpasning. Målet er å skifte kilde for
beskatningen til mer miljørelevante skatter og
avgifter, uten at det totale skattetrykket skal
øke som en følge av omleggingen. Det er derfor
nødvendig å gi husholdningene og næringslivet
reelle lettelser for å få rom til nye
miljøskatter.
Venstre vil ha et avgiftssystem som i første rekke
tar sikte på å avgiftsbelegge forurensende utslipp
til jord, luft og vann, skatt på grunnrente fra
normal utnytting av knappe naturressurser, samt
merverdiavgift. På denne måten vil det bli mer
lønnsomt for den enkelte og for næringslivet å
velge miljøvennlige løsninger og å gå inn for
gjenbruk av ressurser. Både organisasjoner som det
anerkjente Worldwatch Institute og den ½Grønne
Skattekommisjonen╗ her hjemme har anbefalt
omlegginger som de Venstre går inn for.
Skattesystemet påvirker lønnsdannelsen. Et
skattesystem med mindre vekt på direkte progresjon
i inntektsbeskatningen må forutsettes å føre til
lavere lønnsvekst særlig for høyinntektsgruppene,
og vil kunne redusere de forskjellene vi har sett
utvikle seg i det norske samfunnet.
4.2.1 En ny skattereform
Venstre har som mål en ny skattereform som kan gi
et enklere, mer effektivt og miljøvennlig
skattesystem, uten at det offentliges
skatteinngang reduseres. På personskattesiden bør
utviklingen videreføres fra den forrige
skattereformen i retning av lavere skattesatser og
færre fradrag. Venstres langsiktige mål er en
overgang til en flat bruttobeskatning for alle
inntekter ned mot nivået på dagens
kapitalbeskatning, med et stort bunnfradrag.
Forskjellen mellom skatt på kapitalinntekter og
arbeidsinntekter bygges ned med sikte på bortfall.
På denne måten forsvinner behovet for
delingsmodellen. Et stort bunnfradrag, eventuelt
kombinert med forsørgerfradrag for barnefamilier,
vil sikre fortsatt progresjon i beskatningen. En
omlegging vil måtte ta tid, og skal medføre
lettelser i inntektsbeskatningen.
Skattefradraget for fagforeningskontingent er et
direkte subsidieelement til de store
arbeidstagerorganisasjonene og bør fjernes. Det
offentlige skal drive sin virksomhet til gavn for
folk flest, ikke til særlig fordel for bestemte
grupper av yrkestagere eller næringsutøvere.
Venstre går inn for at større deler av det
offentliges inntekter skal komme fra
miljøavgifter. Dette gjelder både for næringslivet
og husholdningene. Skattetrykket skal ikke øke som
følge av omleggingen, men prisen på miljøverdier
skal reflekteres bedre. De største forurenserne
skal betale mer enn i dag. De som er miljøvennlige
skal komme bedre ut.
4.2.2 Røde skattelettelser for husholdningene
Privatpersoner må få lettelser i inntektsskatten i
første rekke gjennom en kraftig økning i
klassefradraget (bunnfradraget) som kommer alle
til gode. Dette innebærer også at den skattefrie
inntekten øker slik at særlig ungdom og studenter
kan få mulighet til å jobbe noe mer uten at dette
kommer til beskatning. Flere avgifter som ikke har
noen miljøeffekt og som i dag betales av
husholdningene bør reduseres eller fjernes som et
ledd i en omlegging.
Venstre vil gå imot ytterligere skjerping av
toppskatten. Ytterligere skjerpelser i
marginalbeskatningen fører til forsterket vekst i
de høye lønningene, med økte forskjeller som
resultat.
4.2.3 Skjerme hjemmet som skatteobjekt
Venstre går i mot at egen bolig skal
inntektsbeskattes. Det har vist seg ekstremt
vanskelig å finne et rettferdig system for
inntektsbeskatningen, i stor grad er det de som
allerede har høye boutgifter fordi de bor i
pressområder som blir beskattet. I tillegg vil
også eldre og funksjonshemmede med store hus fort
komme urimelig ut.
Venstre vil videreføre eiendomsskatten som en
skatt som fastsettes av kommunene. Eiendomsskatten
fastsettes lokalt, og innbyggerne i en kommune vil
ha helt andre muligheter til å regulere denne
skatten gjennom lokalvalgene enn det de har med
skatter til statskassa.
4.2.4 Røde skattelettelser for næringslivet
Arbeidsgiveravgiften bør reduseres for å gjøre det
rimeligere for næringslivet å ansette flere. I
første omgang bør arbeidsgiveravgiften nedsettes
til maksimalt 10 %. Norsk arbeidskraft vil få
bedret sin konkurranseevne. Et mer miljøvennlig
næringsliv vil i fremtiden være et av de fremste
konkurransefortrinnene Norge har. Også
formuesskatten bør vurderes i en slik omlegging.
Delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskap
avvikles og erstattes av en modell der faktisk
uttak av bedriften i form av lønn og utbytte
beskattes etter gjeldende satser.
Forskning og utvikling i bedriftene vil i tillegg
til rimeligere arbeidskraft være noe av det som
vil skape en styrket konkurranseevne i forhold til
omverdenen.
4.2.5 Grønne skatteskjerpelser for husholdningene
Det er særlig forurensende energibruk som må bli
dyrere. CO2-avgift på bensin må også øke noe.
Bensin er i dag langt rimeligere enn den var for
10-15 år siden. Gjennom lettelser i andre skatter
og avgifter skal husholdningene sikres fortsatt
økonomisk handlefrihet. Imidlertid må tiltak for å
redusere bilbruken først og fremst rettes inn mot
kjøring i byene, der forskjellige former for
kjøreavgifter og utbygging av et godt
kollektivtrafikknett er de viktigste tiltakene.
Ellers bør utslipp og forurensning skattlegges
gjennom avgifter på produktet som skaper
forurensnings- og avfallsproblemene i forhold til
den forurensning de representerer, eller gjennom
refusjons-/panteordninger slik det skisseres av
den grønne skattekommisjonen.
Prisene på elektrisk kraft bør ligge relativt høyt
for å stimulere til energiøkonomisering. Ren norsk
kraft vil hele tiden stå i et konkurranseforhold
til forurensende energikilder, og vil kunne
erstatte bruk av olje, kull og gass.
4.2.6 Grønne skatteskjerpelser for næringslivet
Også næringslivet må betale mer for energibruk for
å stimulere til sparing. Industriens fritak for
elektrisitets- og CO2-avgifter må over tid
avvikles. De fritakene som eksisterer betales i
realiteten av andre virksomheter og av
privathusholdningene. Reell energiøkonomisering og
reelle utslippsreduksjoner oppnås først når det
vil foreligge privatøkonomisk lønnsomhet knyttet
til det å spare på ressursene. Også avgifter på
andre typer utslipp vil være aktuelle.
Virksomheter og lokalsamfunn som blir særlig hardt
rammet av en omlegging av skatte- og
avgiftssystemet i miljøvennlig retning må få
støtte til omstilling av virksomheter slik at
disse kan drive i tråd med nødvendige miljøkrav
eller erstattes av annen virksomhet. Eksempler på
slike tiltak er egne tilskudd til
teknologiutvikling, EN╪K og opplæringsprogram.
4.3 Energipolitikken avgjør
Utgangspunkt: Energiforbruket er basert på uttak
av knapphetsressurser
Det er på mange måter vår evne til å føre en
fremtidsrettet energipolitikk som avgjør i hvilken
grad vi klarer å gripe fatt i øvrige
miljøutfordringer. Verdens utslipp av klimagasser
knytter seg i det alt vesentlige til brenning av
fossile energibærere. Verdens forbruk av energi
fører til stadig utbygging av kjernekraft som vi
fortsatt ikke har garantier for at vi klarer å
temme, og som skaper avfallsproblemer våre
etterkommere vil måtte håndtere i titusenvis av
år. Knapphet på energi er kanskje den viktigste
begrensningen for utvikling i de fattigste
landene. Den samme knappheten fører til avskoging
og forørkning. Andre steder fører hemningsløs jakt
på energireserver til nedhugging av regnskog og
endring av vannføring og elveløp i noen av verdens
største elver, med nærmest uoversiktlige
konsekvenser.
Utnytting og utvikling av fornybare ressurser må
bli viktigere enn tapping av lagerressurser.
Norges el-kraftforsyning må også i fremtiden
basere seg på fornybare ressurser i form av
vannkraft og andre fornybare energikilder som
vindkraft og bioenergi.
Norge må følge opp Brundtland-kommisjonens
anbefaling om en kraftig reduksjon i I-landenes
energiforbruk. Det er Venstres mål å redusere det
norske energiforbruket med 40 % innen år 2025.
4.3.1 Fritt kraftmarked
Et fritt kraftmarked kan føre til at tilgjengelige
kraftressurser fordeles på en best mulig måte og
til en best mulig pris. Ettersom dette utvides til
også å gjelde større deler av Europa vil en større
etterspørsel og det høyere utenlandske prisnivået
føre til en svært gunstig pris-utvikling på norske
kraftressurser. Dette vil igjen bidra til at
ressursene brukes mer effektivt og til langt
riktigere priser, sett fra et miljøståsted.
Konkurransen på kraftmarkedet må være reell, og
forsøk på kunstig prisstyring må stoppes.
Konkurransetilsynet må sikres kompetanse til å
holde kraftmarkedet under effektivt oppsyn. Det må
bli langt enklere for den enkelte forbruker å
velge kraftleverandører. Eierkompetansen må
styrkes i lokale folkevalgte organ.
Reguleringsbestemmelser og lovverk må gjennomgås
med sikte på at kraftprodusentene opprettholder en
viss beredskapskapasitet i magasinene.
4.3.2 Omstilling av kraftkrevende industri
Den kraftkrevende industrien må regne med å betale
markedspris for elektrisk kraft i årene framover.
Som store konsumenter vil imidlertid prisene til
industrien fortsatt være langt lavere og mer
stabile enn de som gjelder for
husholdningsmarkedet. Kraftkrevende industri
representerer store eksportinntekter for Norge.
Det finnes svært mye kompetanse i industrien, noe
som må nyttes til å øke foredlingsgraden av
produktene. På denne måten kan inntjeningen økes
og mange virksomheter klare en høyere kraftpris.
Mange ensidige industristeder basert på tilgang av
subsidiert norsk kraft må allikevel ta sikte på
omstilling til annen virksomhet, eller tiltak som
kan redusere strømforbruket i et slikt omfang at
virksomhetene kan lønne seg selv om det betales
markedspris for den elektriske kraften. Norsk
industri har den rimeligste kraften i hele
OECD-området.
Venstre går imot inngåelse av nye
stortingsfastsatte kraftkontrakter til industrien.
4.3.3 Lønnsom EN╪K gjennom rΘelle kraftpriser
Det er først og fremst kraftprisene som avgjør om
EN╪K vil bli gjennomført. Først når det er mer å
spare på å sette penger i EN╪K-tiltak enn det er
på å sløse med billig strøm, vil det norske
energiforbruket gå ned. Omfattende EN╪K-programmer
og tilskuddsordninger vil bare kunne være
supplementer til dette. Norsk innenlandsk
elektrisitetsforbruk må for fremtiden basere seg
på fornybare energiressurser. Miljøavgiftssystemet
må ikke virke slik at ren elektrisk kraft
fortrenges til fordel for fossile brensler.
4.3.4 Sats på alternativ energi
Det må forskningsmessig og økonomisk satses mye
mer på alternative energikilder som vind- og
bølgekraft, metangass fra søppelfyllinger og
bioenergi. Norge har naturmessig gode
forutsetninger for dette. Innen bio-energi vil
bruk av trevirke til produksjon av vannbasert
varme lokalt kunne gi stor produksjon av energi.
4.3.5 Nei til gasskraftverk
Venstre går imot bygging av gasskraftverk i Norge.
Utslippene av drivhusgassen CO2 blir uakseptabelt
høye i forhold til energiutnyttelsen. Det må
innkreves CO2-avgift for CO2-utslipp fra
gasskraftverk. Eksport av gass for videreforedling
i andre land framstår foreløpig som et
miljøvennlig alternativ. I tillegg vil det å
bringe store kvanta ny kraft inn i det norske
markedet trolig føre til en miljømessig negativ
prisutvikling som også ytterligere vil undergrave
økonomien i eventuelle gasskraftverk.
4.3.6 Redusert oljeutvinningstempo
Norge gjør seg mer og mer avhengig av
oljeutvinningen. I dag er tempoet så stort at
investeringene på sokkelen er 5 ganger større enn
på fastlandet.
Det er viktig at en del av disse ressursene
bevares til kommende generasjoner. Presset på
økonomien blir større når ressursene ligger i et
oljefond fremfor på havbunnen.
Venstre ønsker å redusere tempoet i
oljeutvinningen gjennom å redusere investeringene
i nye felt, og utsette åpningen av nye
leteområder. Venstre går imot oljeboring i
Barentshavet, Nordishavet og Skagerrak fordi dette
representerer nye miljøutfordringer i havområder
som allerede er svært utsatt for forurensning og
fare for forurensning.
4.3.7 Stopp atomtrusselen fra ╪st
Atomtrusselen fra Russland og andre nærområder i
╪st-Europa representerer den kanskje største
umiddelbare miljøutfordringen Norge står overfor.
Gjennom samarbeid med andre nordiske og europeiske
land, og for Norge alene, må det overfor Russland
utvikles konkrete prosjekt for å løse disse
utfordringene. Radio-aktivt avfall fra den
militære virksomheten i den russiske nordflåten må
sikres tilfredsstillende lagring.
Norge må være en pådriver for at det nye Russland
tar miljøutfordringene på alvor og respekterer
menneskerettigheter også i dette arbeidet.
---------------------------------------------------------------------------
Kap. 5: Det store fellesskapet
Utgangspunkt: Behov for internasjonale reformer i
en ny tid
Det internasjonale samfunn og utenrikspolitikken
preges av nye utfordringer og nye problemer på
samme tid. Nye kommunikasjonsformer, raskere og
rimeligere transportløsninger og stadig mer
informasjon fra omverdenen, gjør verden mindre.
Det er ikke lenger kald krig, men i kjølvannet av
dens avvikling ligger det nye typer utfordringer.
I mange land er det skjedd en betydelig sosial og
økonomisk framgang. Demokratiseringen vinner
terreng. Samtidig er samfunn i tilbakegang, og
politiske institusjoner forvitrer. Dette er
utfordringer både for enkeltindivider, for
nasjonalstater og for de internasjonale
organisasjoner. De nye utfordringer framtvinger
reformer hvor det stilles nye krav til
konfliktløsning og samarbeidsrammer både på
nasjonalt og internasjonalt nivå.
Flere samfunn som er i overgangen fra kommunismen
til markedsøkonomi og demokrati preges av politisk
ustabilitet. Faren for at overgangsfasen ender i
sosiale kriser og stagnerer er til stede.
Konflikten mellom autoritære makthavere og
bevegelser som kjemper for menneskerettigheter og
demokratisering øker. Utfallet av denne konflikten
er usikkert dersom ikke
menneskerettighetsforkjempere får aktiv støtte fra
demokratiske land. Den demokratiske delen av
verden må på en helt annen måte enn i dag støtte
opp om demokratiske krefter og
menneskerettighetskrefter som finnes i andre deler
av verden. Vi må også være villige til å handle
med fattige land, selv om det kan bety konkurranse
for norske produsenter.
Nye utfordringer følger av den ulike økonomiske og
politiske utvikling vi ser i ulike deler av
verden. Noen nasjonalstater er på et spor i
retning av sosial og økonomisk utvikling kombinert
med en sterk stat bl.a i ╪st-Asia. Andre land er i
sosial og økonomisk nedgang og politisk
oppløsning. Fordelingsproblemet bør få større
oppmerksomhet i utformingen av den internasjonale
politikken.
I kjølvannet av den kalde krigs avvikling må vi
gripe fatt i de uløste oppgaver. Vi står overfor
et utvidet sikkerhetsbegrep, hvor den militære
risiko er mindre, mens miljørisikoen og risikoen
ved sosial og økonomisk ustabilitet er større. Det
er behov for å reformere og utvide
sikkerhetsbegrepet. Nye kunnskaper om jordklodens
begrensninger understreker bare det fellesskapet
som eksisterer på tvers av nasjonale grenser.
Det globale samfunn står overfor betydelige
problemer knyttet til konfliktløsning og
samarbeidsmuligheter. Dette krever på en helt ny
måte styrking av institusjoner både på globalt og
regionalt nivå. Det er behov for reformer for å
styrke institusjonenes styringsmuligheter.
Reformer og utfordringer må håndteres både av
staten gjennom en tradisjonell utenrikspolitikk,
og av frivillige bevegelser bygd på personlig
individuell innsats og overbevisning.
Erfaringene viser at Norge, på enkelte felt, kan
utøve langt større innflytelse enn vår størrelse
normalt sett skulle tilsi. Og vår innflytelse kan
styrkes og økes ved å ha klare mål, en bevisst
strategi og ved å satse på noen utvalgte saksfelt
og høy kompetanse på det vi faktisk gjør. Norge må
bl.a. aktivt ta del i det arbeidet som gjøres for
å skape og trygge fred i Europa. Freden på Balkan
må trygges gjennom forsterket internasjonal
innsats for gjenoppbygging, demokratisering og
tillitsskapende arbeid mellom de tidligere
stridende parter. Norge må aktivt støtte opp om
krigsforbryterdomstolens virke og arbeidet med å
få tiltalt krigsforbrytere.
5.1 Menneskerettigheter og demokrati først
Kamp for menneskerettighetene må stå i første
rekke i Norges arbeid i internasjonale
organisasjoner og ved samkvem med andre land,
sammen med arbeidet for å fremme sikkerhet,
rettferdig fordeling og bedre styring i
verdenssamfunnet. Bare et demokrati som kan gi
grunnlaget for en rettferdig fordeling i et land,
vil gi grunnlaget for varig utvikling. Også i
forhold til Norges handel med andre land må kravet
om demokrati og respekt for menneskerettigheter
uttrykkes klart og utvetydig.
Land som har økonomisk framgang må oppleve at det
stilles krav om demokratisering og en rettferdig
fordeling av velstandsøkningen i landet. Det må
legges internasjonalt press på land hvor økonomisk
utvikling ikke følges opp av respekt for
menneskerettigheter og utvikling av demokrati.
Norge må i hvert tilfelle være villige til å
vurdere ulike virkemidler.
Venstre vil understreke at det påligger
statsbedriftene et særlig ansvar i forhold til
ikke å involvere seg i land hvor
menneskerettighetene brytes, fordi det er
vanskelig å skille mellom disse og offisiell norsk
politikk. Venstre mener også at det må stilles
krav til bl.a eksportstøtten, slik at Norge ikke
gir direkte støtte til bedrifter som vil etablere
seg eller eksportere til land som bryter
menneskerettighetene.
Venstre vil understreke at det sjeldent er riktig
å bryte all kontakt med et land. I de aller fleste
tilfeller vil det være riktig å holde oppe for
eksempel et kulturelt samarbeid, og det vil være
viktig at frivillige organisasjoner engasjerer seg
og bidrar til oppbygging av det sivile samfunn
også i land som Norge ikke bør har økonomiske
forbindelser med.
5.2 Utjamne forskjeller mellom nord og sør
Norge skal som et av verdens rikeste land føre en
aktiv politikk for bistand og utviklingssamarbeid
med verdens fattige. Bistanden må særlig rettes
inn mot de fattigste og mot utbygging av
utdanningstilbud som bidrag til å legge grunnlag
for egen utvikling. Den norske bistanden må økes,
og Norge må internasjonalt arbeide for at mest
mulig av u-landenes gjeld til den rike del av
verden kan slettes. Norge må både ensidig og
gjennom samarbeid i Verdens Handelsorganisasjon
(WTO) arbeide for at i-landenes handelshindringer
overfor u-landene bygges ned. De minst utviklede
land er i WTO gitt en viss særbehandling over et
visst tidsrom. Fordi vilkårene som ble satt da
unntakene ble innført ikke på langt nær er
oppfylt, vil Venstre arbeide for at unntakene for
de minst utviklede landene (i første omgang)
utvides med fem år til. Deretter må man vurdere om
det er behov for å utvide unntakene ytterligere.
Skal de nyte godt av denne må avtalens
forutsetninger om bistand til disse landene settes
ut i livet. Norge må her gå foran i sin
bistandspolitikk, og ta initiativ til samarbeid om
bistands- og handelspolitikken med andre i-land
innen WTO og Verdensbanken. På samme måte må det
arbeides for en balansert nedbygging av
landbrukssubsidier internasjonalt, særlig gjelder
dette støtte til dumping av matvarer på
verdensmarkedet.
Norges bistand skal gis i en form som innebærer
færrest mulig bindinger på mottagerlandene utover
de krav som stilles til miljø, demokrati og
menneskerettigheter, og at bistanden fungerer
utviklende. Norsk næringsliv må konkurrere på
internasjonale vilkår om kontrakter i norsk
bistand. Ikke minst er det viktig at lokalt
næringsliv får muligheten til å få hånd om
leveranser der kvalifikasjonene er til stede.
Utvikling av det lokale næringslivet er
grunnleggende for å få en stabil og god utvikling
av landenes økonomi.
Venstre mener Norge må arbeide for at
Verdensbanken og det internasjonale pengefondet
(IMF) i større grad tar høyde for landenes
muligheter for å legge vekt på miljøhensyn og
utvikle demokratiske strukturer, skoleverk og
helsevesen ved tildeling av lån fra Verdensbanken
eller Pengefondet. ╪konomisk støtte til norske
bedrifter som ønsker å etablere seg i U-land må
ikke gå over bistandsbudsjettet. Venstre krever
også at Norge skal arbeide for at stemmegivinga
til de enkelte landene i disse organene blir
offentlige.
En viktig del av bistandsarbeidet må være satsning
på utdanning. ┼ sikre en allmenn og god
grunnutdannelse er et viktig element i arbeidet
for utvikling. Venstre mener det er viktig med en
større grad av samarbeid mellom
undervisningsinstitusjoner i nord og sør, særlig
på universitets- og høyskolenivå.
5.3 NATO og ╪st-Europa
Nedbyggingen av den kalde krigens grenser mellom
╪st og Vest må fortsette gjennom samarbeid og
tillitsskapende arbeid. Det må legges til rette
for økte investeringer i norske nærområder både i
Russland og i Baltikum. Særlig på miljøområdet er
det enorme uløste oppgaver Norge må ta sin del av.
En utvidelse av NATO østover må skje på en måte
som bidrar til fortsatt lav spenning i Europa og
opprettholde et godt forhold til Russland. Det er
NATO-landene selv og land som søker om medlemskap
i alliansen som må ha det avgjørende ord i forhold
til når og hvor en utvidelse skal finne sted.
Samtidig må Norge legge stor vekt på
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) som rammen for samarbeidet om en utvidet
sikkerhetsordning i Europa.
De norske selvpålagte restriksjoner i
NATO-samarbeidet kan fungere som et eksempel på
hvordan en NATO-utvidelse kan gjøres noe
smidigere, og bør kunne være aktuelle også for nye
medlemsland. Disse kan som i Norge innebære
begrensninger i øvelsesaktivitet og
forhåndslagring av militært materiell. Norge bør
arbeide for å oppheve NATOs strategi for
førstebruk av atomvåpen.
5.4 Nordisk nærsamarbeid
Det nordiske samarbeidet må videreutvikles og
fornyes i en tid der både situasjonen i de
nordiske land og i deres forhold til omverdenen er
i en rivende utvikling. Det nordiske nærområdet
representerer et geografisk og kulturelt
fellesskap som gir Norden samlet mulighet til å
spille en viktig rolle også internasjonalt. Det
nordiske samarbeidet må alltid basere seg på et
sterkt folkelig engasjement, basert bl. a. på de
frivillige kulturorganisasjonene. I samarbeidet
mellom de nordiske landene er det viktig at
parlamentarikerforsamlingen ikke blir svekket til
fordel for ministermøter bak lukkede dører.
Norden bør aktivt søke å integrere de baltiske
land i et samarbeid om forskjellige saker der
interessefellesskap er til stede.
5.5 Ja til Europa - nei til EU-medlemskap
Norge er tettere integrert i europeisk samarbeid
enn noen gang tidligere i historien. De
sikkerhets- og forsvarspolitiske sidene av
samarbeidet er særlig ivaretatt gjennom NATO og
OSSE. De økonomiske sidene er særlig ivaretatt
gjennom medlemskapet i OECD og E╪S. Gjennom
Nordisk Råd er det tette nordiske samarbeidet
særlig på det politiske og det kulturelle området
godt ivaretatt. Norge bør følge en offensiv linje
for å videreutvikle E╪S og EFTA-samarbeidet for å
gjøre dette til et alternativ også for nye
kandidatmedlemmer til EU. EUs videre
utvidelsesprosesser stiller Unionen overfor svært
store utfordringer. Gjennom E╪S kan land som
sikter mot fullt medlemskap i EU ta del i et
mindre omfattende samarbeide, som samtidig sikrer
full markedsadgang til fellesmarkedet innenfor
E╪S-området.
Norge har et spesielt ansvar for å følge opp
miljøforpliktelsene i E╪S-avtalen. Venstre vil
også kritisk vurdere om E╪S-avtalen får uheldige
virkninger for nasjonale mål på områder som
miljøvern, ressursforvaltning og
distriktspolitikk.
Behandlingen av nye E╪S-tillegg må bli reell og
betydningsfull. Norge må være villig til å bruke
vetoretten for å sikre viktige politiske mål og
kontroll med nasjonale ressurser.
Behandlingen av nye E╪S-direktiver stiller
folkestyret overfor nye utfordringer, fordi en del
spørsmål sees på som utenrikspolitiske i stedet
for innenrikspolitiske spørsmål. Det er derfor
enklere å unnta dokumenter og behandling av
forslag fra offentligheten. Venstre vil tilstrebe
full offentlighet også i behandlingen av
E╪S-saker. Deltagelse i E╪S medfører at en del
beslutninger fattes i andre organer enn de
nasjonale. Venstre er opptatt av at både norske
folkevalgte og organisasjoner skal ha mulighet til
å påvirke disse beslutningene. Venstre vil derfor
foreslå en gjennomgang av ressursbruken i forhold
til E╪S-arbeidet, og vurdere om det bør settes av
flere ressurser både i stortingets, forvaltningens
og organisasjoners arbeid overfor E╪S-organene.
Venstre legger til grunn at det ikke fremmes noen
ny norsk søknad om EU-medlemskap i kommende
stortingsperiode. Venstre vil opprettholde de
nåværende grunnlovsbestemmelser om avgivelse av
suverenitet. Norge må arbeide for at Europa tar et
felles ansvar for å møte de store
folkevandringene. Det er viktig å unngå en
situasjon hvor Europa møter mennesker på flukt med
stengte grenser og visumplikt som undergraver
retten til å søke asyl. Gjennom Europarådet må
Norge arbeide for en felleseuropeisk
flyktningekonvensjon hvor vi i fellesskap tar
ansvar for og tar i mot vår del av mennesker på
flukt.
5.6 De Forente Nasjoner
Det internasjonale samarbeidet gjennom FN må
handle om respekt for menneskerettigheter,
miljøspørsmål, helsespørsmål, fattigdomsspørsmål,
demokratisk utvikling og arbeid for fred. FN
systemet må settes bedre i stand til å løse de
oppgaver man er pålagt gjennom en styrking av FNs
økonomi. De land som ikke oppfyller sine
økonomiske forpliktelser må midlertidig kunne
fratas stemmeretten. Norge må fremme initiativ for
å finne fram til nye finansieringsformer for FN.
Sikkerhetsrådets sammensetning avspeiler ikke det
internasjonale samfunn slik vi kjenner det i dag.
Derfor bør sikkerhetsrådets medlemssammensetning
fornyes.
FNs konfliktforebyggende tiltak må fortsatt ha høy
prioritet, i form av bl.a. fredsbevarende styrker
og utstrakt diplomati i FN-regi. Men det er også
nødvendig at FN har makt og myndighet til å
gjennomføre fredsskapende oppgaver og beskytte
sivilbefolkningen.
Det internasjonale samfunn må organisere arbeidet
sitt slik at humanitære hjelpeoperasjoner kan
gjennomføres med stor handlekraft. Det må være
beredskapsplaner som på kort varsel kan settes ut
i livet for å avverge humanitære katastrofer hvor
som helst i verden.
Det betyr at FN med hjelp av våpenmakt skal kunne
gå inn i konfliktområder for å beskytte
sivilbefolkningen mot overgrep, eller for å bringe
fram nødhjelp. FN må aldri oppleves som en militær
trussel mot noe folkeslag. FNs egne styrker må
derfor utelukkende ha fredsbevarende og humanitære
oppdrag. Imidlertid bør FN kunne gi grupper av
land mandat til å gå inn i konflikter med sikte på
å opprette fred. FN må ha beslutningsregler i
slike saker som sikrer bred legitimitet. Norge kan
aldri delta i konflikter som ikke er en del av
våre forpliktelser om solidaritet ved angrep mot
NATO-land. uten at grunnlag av et klart mandat fra
FN.
Norske soldater må på frivillig basis kunne settes
inn i konflikter ute i verden i FN-regi.
Rekrutteringen av disse bør primært rette seg mot
erfarne soldater, gjerne med erfaring fra
tradisjonell FN-tjeneste. Venstre vil at Norge
gjennom FN-systemet aktivt arbeider for en
internasjonal avtale som forbyr all bruk av
atomvåpen.
Norge må sette fokus på overgrep mot kvinners og
barns lidelser i krig og i diktaturer. Norge må
kjempe aktivt for at FN jobber aktivt for å sikre
kvinners og barns rettigheter i krig og
nødssituasjoner. Norge må aktivt støtte opp om den
nåværende krigsforbryterdomstolens virke, og ta
sikte på at det opprettes en slik domstol
permanent.
5.7 Et troverdig totalforsvar
Venstre vil opprettholde et mobiliseringsforsvar
basert på alminnelig verneplikt for menn. Den nye
sikkerhetspolitiske situasjonen har gitt rom for
visse reduksjoner i mannskapsstyrker og
investeringer. Norges strategiske beliggenhet
medfører et ansvar for å opprettholde en tilstand
av forutsigbarhet. Det oppnås ved at de nasjonale
styrkene har kapasitet til å avholde en potensiell
fiende fra å drive noen form for
utpressingspolitikk overfor Norge. Tryggheten og
forutsigbarheten må videre ligge i at alliert
hjelp vil komme dersom landet utsettes for angrep.
Videre må Norge ta ansvar for å føre en allianse-
og basepolitikk som bidrar til et lavest mulig
spenningsnivå i våre nærområder.
Samtidig må totalforsvaret styrkes ved at også
andre enn de militært tjenestepliktige får delta i
en norsk totalforsvarsstrategi. Dette må også
omfatte sivile tjenestepliktige. Den enkelte skal
ut fra samvittighet og overbevisning kunne velge
mellom å avtjene førstegangstjeneste innen det
militære eller i form av sivil tjeneste. Samfunnet
skal ikke overprøve den vernepliktiges framførte
samvittighetsgrunner. Soldatopplæringen må
effektiviseres med den hensikt at vernepliktstiden
blir kortet ned. Siviltjenesten må reduseres til å
ha samme varighet som militærtjenesten.
Norge må opprettholde de selvpålagte begrensninger
innen NATO.
Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot
produksjon, salg og utplassering av
anti-personell-miner.
5.8 Internasjonalt miljøsamarbeid
Miljøproblemene kjenner ingen landegrenser.
Venstre vil arbeide for at det internasjonale
miljøsamarbeidet blir styrket i alle fora der
Norge er med. Norge må være en pådriver i arbeidet
med å utvikle forpliktende konvensjoner om
reduksjoner i utslippene av klimagasser. Venstre
ønsker at Norge skal slutte seg til en juridisk
bindende internasjonal klimaavtale med nasjonale
reduksjonsforpliktelser for i-land. Dette må
innebære at Norge allerede i dag må unngå å sette
i gang prosjekter som kan undergrave målene i en
slik avtale. I bistanden må teknologi- og
kompetanseutvikling stå sentralt med sikte på å
oppnå en mer bærekraftig utvikling i de fattigste
landene. Avtaleverket for å hindre utslipp som
skaper sur nedbør må skjerpes.
I internasjonal handel må det utvikles kjøreregler
som fører til at de handlende parter og
transportørene av varer reduserer
miljøbelastningene og tar hensyn til
miljøkostnadene ved prissetting. Miljøavtaler og
deres bestemmelser om begrensning av handel med
bl.a. truede arter og farlige varer må ikke
svekkes som følge av internasjonale
handelsavtaler.
Det bør arbeides for å få internasjonalt
forpliktende avtaler om utnyttelse av
naturressurser, som f.eks. fiskeriressurser.
5.9 Internasjonal nedrustning
Norge må aktivt arbeide for internasjonal
nedrustning og respekt for og videreutvikling av
internasjonale avtaler om nedrustning. Målet må
være en verden fri for kjernefysiske våpen og
biologiske og kjemiske våpen. Norsk våpeneksport
må bare gå til allierte som ikke er i krig, ikke
er truet av krig eller der krigslignende
tilstander råder.
Norge må legge særlig vekt på at avspenningen
mellom øst og vest ikke fører til ny spenning i
nordområdene. Det er viktig å utvikle det
ikke-militære samarbeidet i nordområdene.
Ikke-sprednings-avtalen om atomvåpen må
videreføres. Norge må være en pådriver for å få
samtlige stormakter til å underskrive og overholde
den internasjonale prøvestansavtalen for
atomvåpen.
---------------------------------------------------------------------------
Kap. 5: Det store fellesskapet
Utgangspunkt: Behov for internasjonale reformer i
en ny tid
Det internasjonale samfunn og utenrikspolitikken
preges av nye utfordringer og nye problemer på
samme tid. Nye kommunikasjonsformer, raskere og
rimeligere transportløsninger og stadig mer
informasjon fra omverdenen, gjør verden mindre.
Det er ikke lenger kald krig, men i kjølvannet av
dens avvikling ligger det nye typer utfordringer.
I mange land er det skjedd en betydelig sosial og
økonomisk framgang. Demokratiseringen vinner
terreng. Samtidig er samfunn i tilbakegang, og
politiske institusjoner forvitrer. Dette er
utfordringer både for enkeltindivider, for
nasjonalstater og for de internasjonale
organisasjoner. De nye utfordringer framtvinger
reformer hvor det stilles nye krav til
konfliktløsning og samarbeidsrammer både på
nasjonalt og internasjonalt nivå.
Flere samfunn som er i overgangen fra kommunismen
til markedsøkonomi og demokrati preges av politisk
ustabilitet. Faren for at overgangsfasen ender i
sosiale kriser og stagnerer er til stede.
Konflikten mellom autoritære makthavere og
bevegelser som kjemper for menneskerettigheter og
demokratisering øker. Utfallet av denne konflikten
er usikkert dersom ikke
menneskerettighetsforkjempere får aktiv støtte fra
demokratiske land. Den demokratiske delen av
verden må på en helt annen måte enn i dag støtte
opp om demokratiske krefter og
menneskerettighetskrefter som finnes i andre deler
av verden. Vi må også være villige til å handle
med fattige land, selv om det kan bety konkurranse
for norske produsenter.
Nye utfordringer følger av den ulike økonomiske og
politiske utvikling vi ser i ulike deler av
verden. Noen nasjonalstater er på et spor i
retning av sosial og økonomisk utvikling kombinert
med en sterk stat bl.a i ╪st-Asia. Andre land er i
sosial og økonomisk nedgang og politisk
oppløsning. Fordelingsproblemet bør få større
oppmerksomhet i utformingen av den internasjonale
politikken.
I kjølvannet av den kalde krigs avvikling må vi
gripe fatt i de uløste oppgaver. Vi står overfor
et utvidet sikkerhetsbegrep, hvor den militære
risiko er mindre, mens miljørisikoen og risikoen
ved sosial og økonomisk ustabilitet er større. Det
er behov for å reformere og utvide
sikkerhetsbegrepet. Nye kunnskaper om jordklodens
begrensninger understreker bare det fellesskapet
som eksisterer på tvers av nasjonale grenser.
Det globale samfunn står overfor betydelige
problemer knyttet til konfliktløsning og
samarbeidsmuligheter. Dette krever på en helt ny
måte styrking av institusjoner både på globalt og
regionalt nivå. Det er behov for reformer for å
styrke institusjonenes styringsmuligheter.
Reformer og utfordringer må håndteres både av
staten gjennom en tradisjonell utenrikspolitikk,
og av frivillige bevegelser bygd på personlig
individuell innsats og overbevisning.
Erfaringene viser at Norge, på enkelte felt, kan
utøve langt større innflytelse enn vår størrelse
normalt sett skulle tilsi. Og vår innflytelse kan
styrkes og økes ved å ha klare mål, en bevisst
strategi og ved å satse på noen utvalgte saksfelt
og høy kompetanse på det vi faktisk gjør. Norge må
bl.a. aktivt ta del i det arbeidet som gjøres for
å skape og trygge fred i Europa. Freden på Balkan
må trygges gjennom forsterket internasjonal
innsats for gjenoppbygging, demokratisering og
tillitsskapende arbeid mellom de tidligere
stridende parter. Norge må aktivt støtte opp om
krigsforbryterdomstolens virke og arbeidet med å
få tiltalt krigsforbrytere.
5.1 Menneskerettigheter og demokrati først
Kamp for menneskerettighetene må stå i første
rekke i Norges arbeid i internasjonale
organisasjoner og ved samkvem med andre land,
sammen med arbeidet for å fremme sikkerhet,
rettferdig fordeling og bedre styring i
verdenssamfunnet. Bare et demokrati som kan gi
grunnlaget for en rettferdig fordeling i et land,
vil gi grunnlaget for varig utvikling. Også i
forhold til Norges handel med andre land må kravet
om demokrati og respekt for menneskerettigheter
uttrykkes klart og utvetydig.
Land som har økonomisk framgang må oppleve at det
stilles krav om demokratisering og en rettferdig
fordeling av velstandsøkningen i landet. Det må
legges internasjonalt press på land hvor økonomisk
utvikling ikke følges opp av respekt for
menneskerettigheter og utvikling av demokrati.
Norge må i hvert tilfelle være villige til å
vurdere ulike virkemidler.
Venstre vil understreke at det påligger
statsbedriftene et særlig ansvar i forhold til
ikke å involvere seg i land hvor
menneskerettighetene brytes, fordi det er
vanskelig å skille mellom disse og offisiell norsk
politikk. Venstre mener også at det må stilles
krav til bl.a eksportstøtten, slik at Norge ikke
gir direkte støtte til bedrifter som vil etablere
seg eller eksportere til land som bryter
menneskerettighetene.
Venstre vil understreke at det sjeldent er riktig
å bryte all kontakt med et land. I de aller fleste
tilfeller vil det være riktig å holde oppe for
eksempel et kulturelt samarbeid, og det vil være
viktig at frivillige organisasjoner engasjerer seg
og bidrar til oppbygging av det sivile samfunn
også i land som Norge ikke bør har økonomiske
forbindelser med.
5.2 Utjamne forskjeller mellom nord og sør
Norge skal som et av verdens rikeste land føre en
aktiv politikk for bistand og utviklingssamarbeid
med verdens fattige. Bistanden må særlig rettes
inn mot de fattigste og mot utbygging av
utdanningstilbud som bidrag til å legge grunnlag
for egen utvikling. Den norske bistanden må økes,
og Norge må internasjonalt arbeide for at mest
mulig av u-landenes gjeld til den rike del av
verden kan slettes. Norge må både ensidig og
gjennom samarbeid i Verdens Handelsorganisasjon
(WTO) arbeide for at i-landenes handelshindringer
overfor u-landene bygges ned. De minst utviklede
land er i WTO gitt en viss særbehandling over et
visst tidsrom. Fordi vilkårene som ble satt da
unntakene ble innført ikke på langt nær er
oppfylt, vil Venstre arbeide for at unntakene for
de minst utviklede landene (i første omgang)
utvides med fem år til. Deretter må man vurdere om
det er behov for å utvide unntakene ytterligere.
Skal de nyte godt av denne må avtalens
forutsetninger om bistand til disse landene settes
ut i livet. Norge må her gå foran i sin
bistandspolitikk, og ta initiativ til samarbeid om
bistands- og handelspolitikken med andre i-land
innen WTO og Verdensbanken. På samme måte må det
arbeides for en balansert nedbygging av
landbrukssubsidier internasjonalt, særlig gjelder
dette støtte til dumping av matvarer på
verdensmarkedet.
Norges bistand skal gis i en form som innebærer
færrest mulig bindinger på mottagerlandene utover
de krav som stilles til miljø, demokrati og
menneskerettigheter, og at bistanden fungerer
utviklende. Norsk næringsliv må konkurrere på
internasjonale vilkår om kontrakter i norsk
bistand. Ikke minst er det viktig at lokalt
næringsliv får muligheten til å få hånd om
leveranser der kvalifikasjonene er til stede.
Utvikling av det lokale næringslivet er
grunnleggende for å få en stabil og god utvikling
av landenes økonomi.
Venstre mener Norge må arbeide for at
Verdensbanken og det internasjonale pengefondet
(IMF) i større grad tar høyde for landenes
muligheter for å legge vekt på miljøhensyn og
utvikle demokratiske strukturer, skoleverk og
helsevesen ved tildeling av lån fra Verdensbanken
eller Pengefondet. ╪konomisk støtte til norske
bedrifter som ønsker å etablere seg i U-land må
ikke gå over bistandsbudsjettet. Venstre krever
også at Norge skal arbeide for at stemmegivinga
til de enkelte landene i disse organene blir
offentlige.
En viktig del av bistandsarbeidet må være satsning
på utdanning. ┼ sikre en allmenn og god
grunnutdannelse er et viktig element i arbeidet
for utvikling. Venstre mener det er viktig med en
større grad av samarbeid mellom
undervisningsinstitusjoner i nord og sør, særlig
på universitets- og høyskolenivå.
5.3 NATO og ╪st-Europa
Nedbyggingen av den kalde krigens grenser mellom
╪st og Vest må fortsette gjennom samarbeid og
tillitsskapende arbeid. Det må legges til rette
for økte investeringer i norske nærområder både i
Russland og i Baltikum. Særlig på miljøområdet er
det enorme uløste oppgaver Norge må ta sin del av.
En utvidelse av NATO østover må skje på en måte
som bidrar til fortsatt lav spenning i Europa og
opprettholde et godt forhold til Russland. Det er
NATO-landene selv og land som søker om medlemskap
i alliansen som må ha det avgjørende ord i forhold
til når og hvor en utvidelse skal finne sted.
Samtidig må Norge legge stor vekt på
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) som rammen for samarbeidet om en utvidet
sikkerhetsordning i Europa.
De norske selvpålagte restriksjoner i
NATO-samarbeidet kan fungere som et eksempel på
hvordan en NATO-utvidelse kan gjøres noe
smidigere, og bør kunne være aktuelle også for nye
medlemsland. Disse kan som i Norge innebære
begrensninger i øvelsesaktivitet og
forhåndslagring av militært materiell. Norge bør
arbeide for å oppheve NATOs strategi for
førstebruk av atomvåpen.
5.4 Nordisk nærsamarbeid
Det nordiske samarbeidet må videreutvikles og
fornyes i en tid der både situasjonen i de
nordiske land og i deres forhold til omverdenen er
i en rivende utvikling. Det nordiske nærområdet
representerer et geografisk og kulturelt
fellesskap som gir Norden samlet mulighet til å
spille en viktig rolle også internasjonalt. Det
nordiske samarbeidet må alltid basere seg på et
sterkt folkelig engasjement, basert bl. a. på de
frivillige kulturorganisasjonene. I samarbeidet
mellom de nordiske landene er det viktig at
parlamentarikerforsamlingen ikke blir svekket til
fordel for ministermøter bak lukkede dører.
Norden bør aktivt søke å integrere de baltiske
land i et samarbeid om forskjellige saker der
interessefellesskap er til stede.
5.5 Ja til Europa - nei til EU-medlemskap
Norge er tettere integrert i europeisk samarbeid
enn noen gang tidligere i historien. De
sikkerhets- og forsvarspolitiske sidene av
samarbeidet er særlig ivaretatt gjennom NATO og
OSSE. De økonomiske sidene er særlig ivaretatt
gjennom medlemskapet i OECD og E╪S. Gjennom
Nordisk Råd er det tette nordiske samarbeidet
særlig på det politiske og det kulturelle området
godt ivaretatt. Norge bør følge en offensiv linje
for å videreutvikle E╪S og EFTA-samarbeidet for å
gjøre dette til et alternativ også for nye
kandidatmedlemmer til EU. EUs videre
utvidelsesprosesser stiller Unionen overfor svært
store utfordringer. Gjennom E╪S kan land som
sikter mot fullt medlemskap i EU ta del i et
mindre omfattende samarbeide, som samtidig sikrer
full markedsadgang til fellesmarkedet innenfor
E╪S-området.
Norge har et spesielt ansvar for å følge opp
miljøforpliktelsene i E╪S-avtalen. Venstre vil
også kritisk vurdere om E╪S-avtalen får uheldige
virkninger for nasjonale mål på områder som
miljøvern, ressursforvaltning og
distriktspolitikk.
Behandlingen av nye E╪S-tillegg må bli reell og
betydningsfull. Norge må være villig til å bruke
vetoretten for å sikre viktige politiske mål og
kontroll med nasjonale ressurser.
Behandlingen av nye E╪S-direktiver stiller
folkestyret overfor nye utfordringer, fordi en del
spørsmål sees på som utenrikspolitiske i stedet
for innenrikspolitiske spørsmål. Det er derfor
enklere å unnta dokumenter og behandling av
forslag fra offentligheten. Venstre vil tilstrebe
full offentlighet også i behandlingen av
E╪S-saker. Deltagelse i E╪S medfører at en del
beslutninger fattes i andre organer enn de
nasjonale. Venstre er opptatt av at både norske
folkevalgte og organisasjoner skal ha mulighet til
å påvirke disse beslutningene. Venstre vil derfor
foreslå en gjennomgang av ressursbruken i forhold
til E╪S-arbeidet, og vurdere om det bør settes av
flere ressurser både i stortingets, forvaltningens
og organisasjoners arbeid overfor E╪S-organene.
Venstre legger til grunn at det ikke fremmes noen
ny norsk søknad om EU-medlemskap i kommende
stortingsperiode. Venstre vil opprettholde de
nåværende grunnlovsbestemmelser om avgivelse av
suverenitet. Norge må arbeide for at Europa tar et
felles ansvar for å møte de store
folkevandringene. Det er viktig å unngå en
situasjon hvor Europa møter mennesker på flukt med
stengte grenser og visumplikt som undergraver
retten til å søke asyl. Gjennom Europarådet må
Norge arbeide for en felleseuropeisk
flyktningekonvensjon hvor vi i fellesskap tar
ansvar for og tar i mot vår del av mennesker på
flukt.
5.6 De Forente Nasjoner
Det internasjonale samarbeidet gjennom FN må
handle om respekt for menneskerettigheter,
miljøspørsmål, helsespørsmål, fattigdomsspørsmål,
demokratisk utvikling og arbeid for fred. FN
systemet må settes bedre i stand til å løse de
oppgaver man er pålagt gjennom en styrking av FNs
økonomi. De land som ikke oppfyller sine
økonomiske forpliktelser må midlertidig kunne
fratas stemmeretten. Norge må fremme initiativ for
å finne fram til nye finansieringsformer for FN.
Sikkerhetsrådets sammensetning avspeiler ikke det
internasjonale samfunn slik vi kjenner det i dag.
Derfor bør sikkerhetsrådets medlemssammensetning
fornyes.
FNs konfliktforebyggende tiltak må fortsatt ha høy
prioritet, i form av bl.a. fredsbevarende styrker
og utstrakt diplomati i FN-regi. Men det er også
nødvendig at FN har makt og myndighet til å
gjennomføre fredsskapende oppgaver og beskytte
sivilbefolkningen.
Det internasjonale samfunn må organisere arbeidet
sitt slik at humanitære hjelpeoperasjoner kan
gjennomføres med stor handlekraft. Det må være
beredskapsplaner som på kort varsel kan settes ut
i livet for å avverge humanitære katastrofer hvor
som helst i verden.
Det betyr at FN med hjelp av våpenmakt skal kunne
gå inn i konfliktområder for å beskytte
sivilbefolkningen mot overgrep, eller for å bringe
fram nødhjelp. FN må aldri oppleves som en militær
trussel mot noe folkeslag. FNs egne styrker må
derfor utelukkende ha fredsbevarende og humanitære
oppdrag. Imidlertid bør FN kunne gi grupper av
land mandat til å gå inn i konflikter med sikte på
å opprette fred. FN må ha beslutningsregler i
slike saker som sikrer bred legitimitet. Norge kan
aldri delta i konflikter som ikke er en del av
våre forpliktelser om solidaritet ved angrep mot
NATO-land. uten at grunnlag av et klart mandat fra
FN.
Norske soldater må på frivillig basis kunne settes
inn i konflikter ute i verden i FN-regi.
Rekrutteringen av disse bør primært rette seg mot
erfarne soldater, gjerne med erfaring fra
tradisjonell FN-tjeneste. Venstre vil at Norge
gjennom FN-systemet aktivt arbeider for en
internasjonal avtale som forbyr all bruk av
atomvåpen.
Norge må sette fokus på overgrep mot kvinners og
barns lidelser i krig og i diktaturer. Norge må
kjempe aktivt for at FN jobber aktivt for å sikre
kvinners og barns rettigheter i krig og
nødssituasjoner. Norge må aktivt støtte opp om den
nåværende krigsforbryterdomstolens virke, og ta
sikte på at det opprettes en slik domstol
permanent.
5.7 Et troverdig totalforsvar
Venstre vil opprettholde et mobiliseringsforsvar
basert på alminnelig verneplikt for menn. Den nye
sikkerhetspolitiske situasjonen har gitt rom for
visse reduksjoner i mannskapsstyrker og
investeringer. Norges strategiske beliggenhet
medfører et ansvar for å opprettholde en tilstand
av forutsigbarhet. Det oppnås ved at de nasjonale
styrkene har kapasitet til å avholde en potensiell
fiende fra å drive noen form for
utpressingspolitikk overfor Norge. Tryggheten og
forutsigbarheten må videre ligge i at alliert
hjelp vil komme dersom landet utsettes for angrep.
Videre må Norge ta ansvar for å føre en allianse-
og basepolitikk som bidrar til et lavest mulig
spenningsnivå i våre nærområder.
Samtidig må totalforsvaret styrkes ved at også
andre enn de militært tjenestepliktige får delta i
en norsk totalforsvarsstrategi. Dette må også
omfatte sivile tjenestepliktige. Den enkelte skal
ut fra samvittighet og overbevisning kunne velge
mellom å avtjene førstegangstjeneste innen det
militære eller i form av sivil tjeneste. Samfunnet
skal ikke overprøve den vernepliktiges framførte
samvittighetsgrunner. Soldatopplæringen må
effektiviseres med den hensikt at vernepliktstiden
blir kortet ned. Siviltjenesten må reduseres til å
ha samme varighet som militærtjenesten.
Norge må opprettholde de selvpålagte begrensninger
innen NATO.
Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot
produksjon, salg og utplassering av
anti-personell-miner.
5.8 Internasjonalt miljøsamarbeid
Miljøproblemene kjenner ingen landegrenser.
Venstre vil arbeide for at det internasjonale
miljøsamarbeidet blir styrket i alle fora der
Norge er med. Norge må være en pådriver i arbeidet
med å utvikle forpliktende konvensjoner om
reduksjoner i utslippene av klimagasser. Venstre
ønsker at Norge skal slutte seg til en juridisk
bindende internasjonal klimaavtale med nasjonale
reduksjonsforpliktelser for i-land. Dette må
innebære at Norge allerede i dag må unngå å sette
i gang prosjekter som kan undergrave målene i en
slik avtale. I bistanden må teknologi- og
kompetanseutvikling stå sentralt med sikte på å
oppnå en mer bærekraftig utvikling i de fattigste
landene. Avtaleverket for å hindre utslipp som
skaper sur nedbør må skjerpes.
I internasjonal handel må det utvikles kjøreregler
som fører til at de handlende parter og
transportørene av varer reduserer
miljøbelastningene og tar hensyn til
miljøkostnadene ved prissetting. Miljøavtaler og
deres bestemmelser om begrensning av handel med
bl.a. truede arter og farlige varer må ikke
svekkes som følge av internasjonale
handelsavtaler.
Det bør arbeides for å få internasjonalt
forpliktende avtaler om utnyttelse av
naturressurser, som f.eks. fiskeriressurser.
5.9 Internasjonal nedrustning
Norge må aktivt arbeide for internasjonal
nedrustning og respekt for og videreutvikling av
internasjonale avtaler om nedrustning. Målet må
være en verden fri for kjernefysiske våpen og
biologiske og kjemiske våpen. Norsk våpeneksport
må bare gå til allierte som ikke er i krig, ikke
er truet av krig eller der krigslignende
tilstander råder.
Norge må legge særlig vekt på at avspenningen
mellom øst og vest ikke fører til ny spenning i
nordområdene. Det er viktig å utvikle det
ikke-militære samarbeidet i nordområdene.
Ikke-sprednings-avtalen om atomvåpen må
videreføres. Norge må være en pådriver for å få
samtlige stormakter til å underskrive og overholde
den internasjonale prøvestansavtalen for
atomvåpen.
---------------------------------------------------------------------------