SJETTE OG SJUENDE MOSEBOK

Følgende folketro finnes enkelte steder i dagens Norge. Særlig i Troms og Finnmark, 
og mest blant eldre: Den "opprinnelige Bibel" (Weimarbibelen som oppbevares i Wit-
tenberg) inneholdt hele den åpenbaringen som Gud ga til Moses. Prestene må stu-
dere alle Bibelens bøker (i eldre versjoner mener man at også legene måtte studere 
de hemmelige skrifter.) Men andre får ikke se 6. og 7. mosebok. Gud ville det slik, 
fordi denne kunnskap er farlig for ukyndige. Moses hadde lært trolldom av egyp-
terne. Men han overgikk disse. Moses' trolldom er så sterk at det er farlig for al-
minnelige folk å få tak i 6. og 7. mosebok. Kun enkelte mennesker (utenom pre-
stene) har fått tak i denne boka og bruker den f.eks. til å hjelpe folk mot sykdom eller 
å mane ulykke på sine fiender. I særlige nødstilfelle kan man søke hjelp hos en av 
disse.

I 1963 støtte dr. philos. Lily Aall fra Norsk Etnologisk Gransking på "6. og 7. mose-
bok" hos en flyttsame i Kautokeino. Via lydbånd fikk hun brakt en avskrift til Norsk 
Folkemuseum (katalognr. 17791). Den viste seg å være nokså lik en svensk utgave, 
oppdaget i 1952 og likeledes en finsk utgave som oppbevares på 
Universitetsbiblioteket i Helsinki. En undergrunnstrafikk av magisk litteratur synes å 
pågå, 6. og 7. mosebok har sannsynligvis vært i handelen helt fra 1500-tallet i Tysk-
land. Den er blitt spredd videre til England, Amerika og Skandinavia. I dag er denne 
undergrunns-trafikk delvis avløst av åpen distribusjon. En svenskspråklig utgave 
"Den Svarta Bibelen" - trykt i Finland 1975 - tilbys over disk f.eks. i Oslo. Den smarte 
forlegger vet å utbytte folks nysgjerrighet: Satanbilde på forsiden av boka, på baksi-
den følgende effektive reklametrick: "Boken rekommenderas inte åt personer med 
svaga nerver." Prisen er høy. Salget synes å gå bra, også i Oslo. 
Forbrukerombudsmannen har foreløpig (i 1976) nedlagt forbud mot annonsering av 
boken i norske aviser. Men også _det_ er reklame, ja, i mange kretser den beste re-
klame som kan tenkes.

I Tyskland trykkes det titusenvis eksemplarer hvert år. Der brukes den også til dels 
som amulett.

"Mosebøkene" finnes i to forskjellige grupper av varianter. Den ene har tittelen 
"Sjette og sjuende Mosebøker eller Moses' magiske spiritisme", den andre "Sjette og 
sjuende Mosebok eller Moses' trolldoms- og åndelære". Det er en variant av denne 
siste som nå også er i handelen i Norge.

Titlene angir begge det felles innhold: En kombinasjon av spiritisme og magi. Boka 
er en samling trollformler. Ved disse skal man tvinge navngitte ånder - både gode og 
onde - til å vise seg. Blir formlene uttalt korrekt (på "Hebraisk"), må ånden adlyde 
alle befalinger, hevdes det. Her er også avtrykk av en rekke segl og tavler med he-
braiske og greske tegn som skal ha magisk kraft i seg.

Vi møter flere kjente magiske symboler. Sirkelen er kjent både fra orientalsk og euro-
peisk magi. Av og til er det et kvadrat inne i sirkelen, liksom den indiske mandala. 
Det symboliserer harmonien og enheten i kosmos. Den magiske sirkel konsentrerer 
kraft og gjør okkultisten i stand til å utrette overnaturlige ting. Vi møter også penta-
grammet, fem-stjernen. Hvis denne tegnes på en dørstokk, kan åndene ikke pas-
sere, såfremt alle spissene er helt tette. Både sirkelen (makrokosmostegnet) og 
pentagrammet omtales i Goethes "Faust". Dette drama bygger nettopp på folkelig 
tysk okkultisme: Legenden om Faust, magikeren og astrologen som inngikk pakt 
med djevelen. Dette legendestoff omtaler også 6. og 7. mosebok.

6. mosebok er inndelt i 7 "segl". 7-tallet er kjent i mange sammenhenger: de 7 dager 
ved skapelsen, den 7-armede lysestake. Vi merker i "mosebøkene" en gjenklang av 
jødenes lære om de 7 erkeengler. Denne går igjen tilbake på iransk religion, som 
taler om guddommens (Ahura Mazdahs) 7 hypostaser. Dette har videre sammen-
heng med babylonsk astrologi som opererer med 7 planetguddommer. (Se videre 
om 7-tallet på s.27). 3-tallet er også magisk. Samme troll-ord skal av og til gjentas tre 
ganger. Mosebøkene røper også kjenskap til den gamle orientalske ele-
ment-spekulasjon: Tilværelsen er konstituert av fire elementer: ilden, lufta, jorda og 
vannet. Disse tanker var levende i iransk religion, gnostisisme og hermetisme (s. 
22). 7. mosebok er disponert etter de ulike elementenes ånder og planetenes ånder. 
Vi merker her den nære sammenheng det gjerne er mellom astrologi, spiritisme og 
magi. Det er påkallelsen av åndene som gjør magien mulig.

De fleste gudsnavn, åndenavn og trylleformler består av hebraiske, greske og latin-
ske ord, f.eks Jehova, Mikael, Rafael, Uriel, Tetragrammaton, Sother, Fiat osv. 
Gudsnavnene fungerer gjerne som regelrette trylle-ord. Ofte er disse hebraiske ord 
blitt forkvaklet gjennom en lang overlevering. Zepaoth (Sebaot), Adanai (Adonai), 
Elohij (Elohaj). Av og til støter vi og på gudenavn fra ulike orientalske religioner, f.eks 
Astarte. Oruzd (det siste er en forvansket form av det iranske gudsnavn Ahura Maz-
dah, senere Ormazd).

Noe av det mest slående er å se hvordan kristendom omskapes til magi. Dette kom-
mer fram på en grotesk måte i 5. segl i 6. mosebok: "Jeg, N.N., Guds tjener, kaller 
på deg og vil besverge deg Scheals ånd, gjennom Jesu Kristi hellige liv og kjød. 
Gjennom hans hellige fødsel og omskjærelse. Gjennom hans straff og hans forferde-
lige lidelse og død. Gjennom hans oppstandelse og himmelfart og gjennom den av 
hans utsendte hellige ånd som ble trøstet, og gjennom følgende fryktinngytende ord: 
"her nevnes i alt 17 ord)...Gjennom de ord ved hvilke dere blir beseiret så dere 
åpenbarer dere for meg i skikkelsen av et underbart menneske og oppfyller mine øn-
sker. (Her skal besvergeren nevne sitt ærend.) Det tilhørende segl påtrykt hebraisk 
tegn kan så anvendes. "Om dette segl legges på en syk, idet man virkelig stoler på 
dets kraft, tilfriskner denne syke, såfremt han ikke allerede har levd sine dager ut..."

Boka inneholder også en lang usignert artikkel om "Israelittenes Trollkraft". Nærmere 
undersøkelser viser at denne artikkelen - om enn noe revidert - er hentet fra en tysk 
utgave av 6. og 7. mosebok fra 1851. Artikkelen hevdes å stamme fra Ennemoser: 
"Geschichte der Magie", Leipzig 1844. Man gjør seg her til talsmann for "den sanne 
kristendom". Jesus er verdens frelser "som viste og staket ut vegen til et høyere og 
helligere liv for menneskeheten.....Han lærte oss hvordan man renser seg for å bli 
reddet". All vekt legges på Jesu magiske evne til å helbrede syke. Man taler mye om 
den magisk-magnetiske kraft. Både profetisk åpenbarelse og magisk kraft er verdi-
full. Begge er egentlig gitt av Gud, hevdes det, men "den magiske og magnetiske 
kontakten til åndeverdenen fødes med menneskets egen viljestyrke".... Artikkelen 
mener at man også må søke f.eks til hinduisme og iransk religion etter visdom. 
Gnostisismen framheves spesielt. Gnostikere som Basilides og Valentinos har med-
delt avgjørende kunnskap som de "modell-kristne" ikke forsto.

Her finnes også et par andre forklaringer og artikler. De fleste er hentet fra den 
nevnte tyske utgave av 1851. Særlig hyppig nevnes kabbalismen, den jødiske ok-
kulte tradisjon opp gjennom middelalderen. Det er disse som skal ha tatt vare på 
Moses' hemmelige visdom til vår tid.

Det er flere teorier om de hemmelige mosebøkenes tilblivelse. En årsak kunne være 
folkelig overtro i forbindelse med at Bibelen ble allemannseie etter reformasjonen. 
Man ventet seg et kraftfullt botemiddel mot sykdommer, men fikk det ikke. I skuffel-
sen over dette har man beskyldt prestene for å ha beholdt noe av Bibelen for seg 
selv. Det er mulig dette har vært en medvirkende årsak til folketroens utbredelse. 
Men det forklarer ikke opprinnelsen til 6. og 7. mosebok.

Vi må anta at det tidlig ble en del folkereligiøse spekulasjoner omkring gudsmannen 
Moses. Beretningen om Moses og Arons overlegenhet over Egyptenes trollmenn (2. 
Mos 7,9-12) har gjort et sterkt inntrykk på folkefantasien i den gamle orient. Spekula-
sjonene har sannsynligvis kombinert dette med Apg 7, 22 hvor det står at Moses var 
opplært i Egyptens visdom. Egypterne var nettopp kjent for sine trolldomskunster. 
Når vi tenker på den interesse for okkultisme som alltid er til stede i folkedypet, 
skjønner vi godt at tanken kunne oppstå at Moses hadde forfattet hemmelige troll-
domsbøker. Hvor gammel er denne tanke?

Romeren Plinius (23-79 e.Kr.) nevner en "trolldomsskole" som påstås å stamme fra 
Moses. Særlig interessant er en gresk papyrusbok fra ca. år 300 e.Kr., med tittelen 
"Den guddommelige bok, som heter Monaden eller 8.mosebok, om det hellige Nav-
net". Innholdet går ut på å bruke selve gudsnavnet til å mane fram og tvinge demo-
ner. Ja, guden selv skal kunne manes fram. Ved hjelp av magiske formler skal man 
drepe ormer, skille elskende, lege sykdommer, gjøre seg selv usynlig, se inn i fram-
tida o.a. Vi ser her en viss overensstemmelse med vår tids "mosebøker". både i form 
og innhold. Tittelen "8. mosebok" forutsetter utvilsomt en samtidig eksistens av både 
6. og 7. mosebok.

I middelalderen finnes det flere kataloger over trolldomsbøker. "Mosebøkene nevnes 
aldri på denne tid. Sannsynligvis er det den jødiske kabbalismen som gjeninnførte 
"mosebøkene" på 1500-tallet i Europa. Siden har denne litteratur sirkulert og holdt 
seg levende som en understrøm i folkedypet helt til vår tid.

Litteraturnr. 50