===============================================================================
Date: 09-30-95 Time: 12:04p Number: 1186
From: Jo_Christian Steigedal Refer:
To: ALL Board ID: K-FORUM Reply:
Subject: Tanker om hva som teller 4: Debatt Status: Public
-------------------------------------------------------------------------------
Bann gjerne i kirka, det er tanken bak som teller!
Respekten for Gud vi i mange samfunn ser, er kunstig og overdrevet. Banning
i kirka er i mange tilfelle i orden og bønn er noe vi gjør hele tida. Disse
påstandene satt på spissen vil jeg prøve å utdype gjennom denne artikkelen.
Det jeg her vil prøve å formidle, har spunnet rundt i hodet mitt de siste
5-6 månedene. Jeg vil med én gang understreke at jeg på ingen måte krever å
ha rett i alt det jeg her tar til orde for. Det er kun tanker egnet til
debatt og ettertanke. Håper noen tar seg tid til å lese igjennom, og
kanskje komme med neste utspill.
Det er også viktig å få frem at jeg har meget stor respekt for de syn som
måtte avvike fra det jeg presenterer her. Først litt om meg selv. Jeg er 19
år, og har vært medlem av Statskirka hele tida. Selv om jeg ikke har vært
den mest aktive kirkegjengeren opp gjennom årene, tror jeg på Gud og regner
meg selv som kristen. Respekt Gud er som alle vet en abstrakt skikkelse.
Det er ingen av oss på jorda som har sett Gud. Opp gjennom tida har det
likevel eller skal vi si derfor dannet seg et bilde av Gud som en klok
mann med rett og makt til å dømme levende og døde. På grunn av denne makta
omgir Gud seg med en enorm respekt, noe som jo er helt forståelig og
sannsynligvis også riktig. Det har i stor grad vært de geistlige
overformyndere som har bestemt hvordan denne respekten skal arte seg.
Eksempel på dette finner vi fortsatt i svært mange menigheter rundt i
landet, der det sitter noen og bestemmer hvilke grupperinger som skal få
lov til å bruke kirka. Og svært ofte blir det tatt hårreisende avgjørelser.
Seriøse konserter får avslag, kontroversielle folk får ikke holde sine
taler der. Samtidig er det vanlig skikk at man i respekt for Gud prøver å
være så lavmælt som mulig inne i kirkerommet. Barn må holdes stramt i
tøylene. Det er mange femåringer som har fått en skarp irettesettelse etter
å ha klatret på alterringen. Jeg mener at denne respekten er en helt
individuell sak. Det enkelte menneske har et personlig forhold til Gud. Og
Gud er på bølgelengde med oss alle. Hva vi gjør er av underordnet
betydning, bare vi vet at vi har Gud med oss. Om en femåring roper fra
gelenderet på alterringen, så er ikke dette noe brudd på respekten for Gud.
Gud vet nemlig hva som ligger bak. Dersom en ungdom er i kirka (eller et
hvor som helst annet sted) og roper ut "helvete!", fordi han skallet hodet
i dørkarmen, så er ikke dette nødvendigvis noen gudsbespottelse eller brudd
på respekten for Gud. Gud vet nemlig hva som ligger bak. Og dersom noen
banner i mangel på bedre ord slik det er for mange av oss så vet
selvfølgelig Gud dette! Han lagrer ikke dette i noe minne for banneord for
opptelling ved døden. Nei, det som teller er de ekte tankene og oppførselen
til hvert enkelt menneske.
Den Gyldne Regel og den Lille Bibel er gode utgangspunkt for en hvilken som
helst livsførsel. Dersom en selv føler at en har et forhold til Gud, og
selv kjenner seg vel med denne kontakten, er dette nok for å være en
kristen. Selvsagt kan de som liker og er vant til en svært streng respekt
for Gud og kirkens helligdom følge de normer de har. Som nevnt er dette
helt opp til hva en selv føler er riktig.
Bønn
Samme grunnprinsipp gjelder andre ritualer som for eksempel bønn. Det
finnes spesielle "regler" for hvordan bønn skal utføres. Men bønn er
egentlig en kontinuerlig prosess i menneskene. Gud vet til enhver tid hva
slags tanker som finnes hos hver enkelt. Den strukturerte bønnen kan
naturligvis være et godt hjelpemiddel for folk til å gjøre seg kjent med
sine egne tanker og meninger, men det må hele tiden være ekte og oppriktig
vilje bak. Det nytter ikke å gå i kirka og si "amen" etter at presten har
bedt om mer likhet mellom hvite og fargede, dersom en stilltiende mener at
vi hvite faktisk trenger mer lebensraum. Det er alltid tankene som ligger
bak som teller. Og dem nytter det ikke å skjule for Gud. Den samme
filosofien må gjelde for alle handlinger i løpet av et liv. Det hjelper
ikke hvor mange timer man tilbringer i bønn i uka eller hvor mange
gudstjenester man er med på i året eller at man aldri har bannet i kirka
dersom man ikke har den bibelske levemåten med seg ut i dagliglivet og som
grunnlag for hver enkelt disposisjon. Den oppriktige tanken bak er alltid
det som teller. seg ut i dagliglivet og som grunnlag for hver enkelt
disposisjon. Den oppriktige tanken bak er alltid det som teller.
===============================================================================