BLASFEMI.TXT

Filnamn:BLASFEMI.TXT                                           Firda BBS
Siste revisjon:13.01.94                                        blt35c8
-----------------------------------------------------------------------

N O R S K E   B L A S F E M I D O M M E R

Denne oversikten over norske blasfemidommer står i Ronnie
Johansons bok "Blasfemi - en antologi," utgitt på Lanser
forlag i Oslo i 1989.

1567:
OLUFF JEMPT fra Finnmark: Bot på 12 daler (årets høyeste bot i
folket) for å ha gjort "nogenn opløff med Rydserne østen
haffuis ij det adt hannd bespottede deris gud."


1634:
Kapellan FALQUART ANDERSSON CANDT i Askvoll fradømt embetet
for bl.a. å ha byttet ut "Herren" med "tremnen" (fanden) i en
av Davids salmer.


1739:
Attenåringen ANDERS SUHM fra Kristiansand dødsdømt for
blasfemiske skriverier og forsøk på brannstiftelsen.
     Det hadde gått dårlig med Anders på skolen, og han
begynte å skulke og fordrive tiden med kortspill og
vindrikking. Han stiftet gjeld, og så stadig tyngre på
tilværelsen. Inntil han fant ut at redningen måtte være å
selge seg til djevelen. i 17 punkter satte han opp en
kontrakt. Flere brev skrev han til mørkets fyrste, uten at
denne viste seg. Til slutt så han ingen annen utvei enn å
utføre en bedrift som fanden ville sette pris på. Søndag 23.
mars 1738 gjorde han flere forsøk på å sette fyr på kirken,
men oppnådde bare å brenne et lite hull i gulvet. Han ble
straks tatt, ettersom han hadde vært dum nok til å spørre alle
han traff om fyr.
     I retten stemte alle de åtte legdommerne for halshogging.
Det hjalp ikke at byfogden ønsket å redde livet hans. Saken
ble anket til Overhofretten i Christiania, som 3. juni 1739
stadfestet dødsdommen. Ettersom han hadde brukt sin hånd til
bespottelsene, skulle denne hogges av før han mistet hodet. Og
endelig skulle hånd og hode festes på en stake til advarsel
for likesinnede. Alt med hjemmel i Christian Vs norske lov om
gudsbespottelse fra 1687, som derved ble anvendt for første og
sannsynligvis eneste gang.
     Anders Suhm reddet allikevel livet. Natt til 15. juni
klarte han å stikke av, etter å ha sendt den ene vokteren et
ærend i byen og drukket den andre full. Han ble etterlyst over
hele Sørlandet, men dukket aldri opp igjen.


1834:
ARAHAM CLAUSEN OBSTELAND: En betinget dom på 28 dagers fengsel
for gudsbespottelige og forargerlige ytringer om Kristus og
alterets sakramente. I nærvær av flere vitner hadde han uttalt
om nattverden at "dersom de havde været Christi Legeme som
uddeeltes saa havde han været opædt mange Gange." Han hadde
videre hevdet at Jesus ikke var Guds sønn, men en lausunge og
at far hans var en romersk soldat.


1836:
RASMUS PEDERSEN BERG, tukthusfange: 3 måneders festningsarbeid
for i flere av fangenes nærvær å ha kalt "Bibelen en Lyverbog
og Christus en Horesøn," samt å ha kommet med "flere upassende
Udtalelser om Religionen." Bl.a. at det ikke var noen synd "at
aflægge Falsk Eed, at der ei var Himmel eller Helvede og at
altsaa ingen Straf fandt Sted efter døden."


1837:
IVER DØRUM: Av Høyesterett idømt 28 dagers fengsel på vann og
brød for å ha gått fra dør til dør med "gudbespottelig Tale,
der i det Væsentlige er gaaet ut paa at bestride Christi
guddommelige Natur." Underrettsdommen lød på 1 1/2 års
fengsel.


1846:
BERTHEL RASMUSSEN RØISLAND idømt 10 dager fengsel på vann og
brød for å ha erklært at han var sendt av Gud for å få folk
til å omvende seg, å ha kalt kirkene "Horehuse" og uttalt at
prestene holdt "Horeprækener." Dessuten hadde han, da den
medtiltalte Svend Jacobsen utga seg for Guds sønn, bekreftet
at dette forholdt seg slik.


1850:
MARCUS THRANE dømt til 6 måneders tukthus for  artikkelen
"Bonde for Præst og sur Øll for Viin." Dommen ble opphevet av
Høyesterett 11. des. 1850.


1850:
ASBJØRN TOVSEN FJELD (født 1832): To års straffarbeid for
tyveri, blasfemi o.a. Fjeld hadde kalt dåpen en  helvetes
pakt, som ikke var av Gud. Videre hadde han erklært læren om
Gud for en fabel, oppfunnet til skremlsen, og sagt at fanden
hadde skapt ham, fanden eide ham og fanden ville ta ham.


1852:
Samene RASMUS RASMUSSEN SPEIN, ELEN SKUM, MATHIAS JACOBSEN
HÆTTA, ASLAK JACOBSEN HÆTTA OG OLE ASLAKSEN SOMBY ble tiltalt
for gjentatte ganger å ha forstyrret kirkefreden med skrik og
skrål. Aslak Hætta hadde dessuten under rettslig forhør kalt
seg gud Fader, Sønn og Helligånd, og sagt at han var mer enn
Gud, fordi han også var et sant menneske.
     Rasmus Spein hadde gått så langt som til å bestige
prekestolen under gudstjenesten og holde en preken der presten
fikk sitt pass påskrevet. I retten hevdet Spein at han var "3
år gammel og ikke født af nogen Quinde," men utsendt fra
"Himmelens by." Mattis Hætta svarte på dommerens forespørsel
at hans navn var Jesus Kristus. "Han var uvillig til at
fremsige det første bud, fordi han selv er Gud."
     Ole Somby måtte liksom Mattis Hætta bæres inn i
rettssalen av 3 mann. "Under allehaande Gebærder og
Gesticulationer, og under høirøstet Tale sagde han at have
været til, før Himmel og Jord blev skabt, og at han ikke var
født af nogen Kvinde." "Han var ikke at formaae til at tie
stille, saa ta det næsten ikke vær muligt, at høre sin egen
Stæmme i Værelset." "Han erkjender ingen menneskelig Lov, thi
han er Gud selv, og Loven boer i ham."
     De fem tiltalte ble alle dømt for blasfemi. Spein og Skum
ble også kjent skyldige i å ha hånet presten og forhindret
gudstjenesten, og fikk henholdsvis 2 og  1 1/2 års
straffarbeid. Mattis Hætta fikk 8 måneders straffarbeid for
gudsbespottelse og forhindring av gudstjeneste. Somby og Aslak
Hætta fikk henholdsvis 15 og 20 dagers fengsel på vann og
brød; for førstnevnte gjaldt dommen også hån mot presten.
     De mange ukene i varetekt ble ikke trukket fra i
soningstiden, og saksomkostningene truet med å ruinere de
dømte.
     Dette var innledningen til sameopprøret i Kautokeino, som
endte med at Aslak Hætta og Mons Somby ble halshugd 14.
oktober 1854 for mord på lensmannen og brennevinshandleren.
Elen Skum og to andre ble også dødsdømt, men dommen ble ved
benådning gjort om til livsvarig straffarbeid. Rasmus Spein
døde i fangenskap i 1853. Ole Somby ble drept under et
fluktforsøk.


1852:
Blasfemitiltale mot metodistene JOHAN ANDREAS JENSEN, EMIL
LARSEN OG TOBIAS JACOBSEN.
     Metodismen kom til Norge med Fredrikstad-mannen Ole Peter
Petersen. Han var blitt omvendt i USA, og under et opphold i
hjembyen i 1849-50 vervet han en del proselytter.
     To år senere var menigheten skrumpet inn til fire
familier. I spissen sto tidligere fraktemann Tobias Jacobsen,
nå kalt "Bodsprædikant af Profession." Under gudstjenesten 2.
mai 1852 tok han ordet etter prekenen og skjelte ut presten.
4. juni ble han dømt til 20 dagers fengsel på vann og brød.
men i mellomtiden prekte han for en stor flokk nysgjerrige på
festningsvollen i Fredrikstad. Prestene var djevler og kirkene
horehus, forkynte han. Festningens kommandant, oberst Blich,
kom ridende og stoppet munnen hans med sin pisk.
     23. mai forstyrret metodistpredikanten igjen
gudstjenesten. Utenfor kirken sa en mann til ham: "De er jo
gal!" og fikk til svar: "Han siger jeg er gal! - Jeg? - Josefs
og Marias Søn?" Under rettslige forhør forklarte Jacobsen at
dommeren var djevelen og han selv Gud.
     Saken mot Tobias Jacobsen ble utsatt, da det ble stilt
spørsmål ved hans mentale helse. Hans stesønn, den 26-årige
farger Emil Larsen, fikk 15 dager på vann og brød for å ha
tillagt seg "guddommelige Egenskaber." Under forhøret hadde
han erklært at han umulig kunne lyve, da han var "af Gud," og
at han var "eet med Sønnen og Faderen."
     En tredje Fredrikstad-metodist, den 56-årige skipper
Johan Andreas Jensen, fikk samtidig en dom på 1 års fengsel
for majestetsfornærmelse og synging på åpen gate samt for å ha
skrevet i "Ukeblad for Fredrikstad, Sarpsborg og Omegn" at han
var "den sande og eneste Guds søn, forenet med Faderen. Dette
til offentlig Bekjendelse for alle Mennesker." I fengselet ble
Jensen og Jacobsen plassert sammen med mormoner, som lyktes å
omvende skipperen. Han døde i Utah i 1882.


1854:
TOBIAS JACOBSEN (se ovenfor): 1 års straffarbeid for
majestetsfornærmeløse, gateuorden, forstyrrelse av
gudstjeneste og blasfemi.


1855:
JACOB WULFSBERG, boktrykker i Drammen: 40 dagers fengsel samt
mulkt på 160 spesiedaler.
PEDER HANSEN BRANDVOLD, omreisende kremmer fra Hemsedal:
fengsel på vann og brød i 10 dager.

     Etter oppdrag fra Brandvold hadde Wulfsberg mangfoldig-
gjort et såkalt "Himmelbrev," undertegnet "Jesus af Nazareth
er mit Navn, som lader dette Brev  til Syne." I brevet skriver
Jesus bl.a. at "Hver den, som ikke haver dette Brev , han er
fordømt, men hvo som haver det, han skal have Velsignelse."
     Himmelbrevet var ettertrykk av et brev trykt på
Lillehammer tre år tidligere, på oppdrag av en der bosatt mann
ved navn Carl Svenske. Wulfsberg hadde kjøpt og solgt 500
eksemplarer av dette, som også var kopiert etter et tidligere
trykt brev.


1856:
JOHANNES MATLAND, 50 år, fra POs i Midthordland: 10 dagers
fengsel på vann og brød for å ha sagt til kirkegjengere at de
behøvde ikke "at gaae i det gamle Hus, med mindre de ville
høre og troe Løgn," samt for å ha bedt Gud bevare seg "for de
Pavekager, Manden med den hvite Valk om Halsen uddelte," m.m.
"Hans spottende Tale har efter Vitneforklaringerne stedse vakt
meget Forargelse, og var ikke ført i Drukkenskab eller
Heftighed, men under rolig Samtale, hvori han uoppfordret ved
Talens Gang havde søgt Anledning til at ytre seg som skeet."


1857:
HANS GUDBRANDSEN RØBERGSHAGEN, CHRISTIAN GUDBRANDSEN
RØBERGSHAGEN, KNUT GUDBRANDSEN RØBERG, CHRISTIAN EVENSEN
ARNESVEEN OG OLE KNUDSEN BERGUM idømt 5 til 25 dagers fengsel
på vann og brød for blasfemi (for to av dem gjaldt dommen også
andre forhold). De hadde alle drevet gjøn med en edfestet,
rettslig forklaring i en tyveri- og voldssak.


1866:
CARL LINDBERG: 15 dagers fengsel på vann og brød. Lindberg
tilhørte "1st kristelige Dissentermenighet" i Christiania. Han
var 36 år gammel og svensk av fødsel. 26. oktober 1865 bega
han seg til Drammen for å besøke trosfeller. her ble han
arrestert to dager senere, og satt i varetekt til 4. desember.
     Den besøkende hadde uttalt at han var av Gud og "kunde
gjøre hvad han vilde, kunde hugge Hovedet af sig selv, sætte
detb på igjen, og fremdeles leve," og videre at "han nu for
Tiden havde Guds Befaling at drikke i 6 Maaneder til
Forargelse." I forhør erklærte han "sig at være Gud aabenbaret
i Kjød, vel ikke 'Den gamle af Dage,' men hans fulstændige
Søn, at han følgelig var Christus og havde Christi Gjerning at
udføre her paa Jorden; idet han havde Magt til at sætte sit
Liv til, og tage det igjen," "det var efter Guds Befaling han
hadde ligget hos og havt Samleie med 5th Vidne, og at han i
det Hele af Gud var paalagt at hengive sit Liv til Drukkenskab
og Uterlighed, medens han dog havde Gud i hjertet," og "at han
efter sin Tro havde Magt og Naade til at helbrede Sygdom."
Femte vitne tilføyde at "efter hennes Tro, hvilken Angjældende
selv har bestyrket, er Gud fulkommen aabenbaret i ham."


1879:
THEODOR JULIUS LØVSTAD: 40 dagers fengsel for diktet "Gud,
Verden og Mennesket" og for å ha trykt opp P.A. Heibergs
"Kiøbmands Katekismusen" fra 1789.

1882
Landhandler SIGVARDT NILSEN fra Borge, 37 år: 20 dagers
fengsel på vann og brød, samt 100 kroner i bot, for i sin
sønns karakterbok å ha understreket ordet "Religion", og
tilføyd "Skit i den."  Ordet "Religion" var dessuten strøket
over tre andre steder. Det ble i Høyesterett lagt vekk på en
"præstearrest" hvor sognepresten kan berette å ha hørt si at
tiltalte skal ha "gjort seg til af at være Fritænker."


1886:
HANS JÆGER: 60 dagers arrest for boken "Fra Kristiania-
Bohemen."


1887:
HANS JÆGER: 150 dagers arrest og 400 kronmer i bot for å ha
gitt ut "Fra Kristiania-Bohemen" på ny.


1912:
ARNFRED OLESEN (1883-1958): 10 kroner i bot for artikkelen
"Den store humbug. De "kristnes" julehelg," i bladet
"Fritønkeren." Om julen heter det her at "de 'kristne'
hedninger mindes sin Jesus - den jødiske religionsmaker, som
tilsist holdt dem saa grundig for nar."

(Listen er basert på herredagsdommer 1578-1664,
overhoffrettsdommern 1666-1797 og høyesterettsdommer 1789-
1989, samt eet par dommer i lavere rettsinstanser (Jempt 1567,
Skum 1852)


Det var dødsdom for blasfemi i norsk lov helt fram i 1842.
Obsteland (1834). Berg (1836) og Dørum (1837) ble dømt "i
Analogi av" en forordning fra 1799 om begrenset trykkefrihet,
hvilket nok har ført til en betydelig formildning av
straffen).

R.L.

----------------------------FIRDA BBS---------------------------------
Einaste BBS i Norge spesielt for populærvitskap, naturfag, fagdebatt
og kritisk tenking. Tilbod innan naturfag, biologi, kjemi, matematikk,
fysikk, teknikk, sjakk, fjernundervisning og SKEPSIS. Alle konferansane
er leidde av fagpersonar. tlf: 57 86 54 35 / 57 86 64 65 / 57 86 65 65
----------------------------------------------------------------------
Tekstar frå Firda BBS må ikkje brukast kommersielt utan etter skriftl.
avtale med forfattarane/omsetjarane og med ansvarleg ved Firda BBS
----------------------------------------------------------------------
                                                             Firda BBS
                                                             blt35c8