===============================================================================
Date: 07-25-95 Time: 10:48a Number: 4469
From: Torgrim Larsen Refer: 0
To: ALL Board ID: INFOLINK Reply:
Subject: Når alle kristene himmlen 61: Debate/Relig Status: Public
-------------------------------------------------------------------------------
Har ikke modem'et på en god stund nå, og har falt helt ut. Husker
bare at jeg hadde en diskusjon med Hågen om tro var nok til å sikre deg
himmelen, og hva ekte tro virkelig innebar. Blusser derfor atter liv i
den diskusjonen med denne messyen....
Hvis noen skulle finne på å ville svare på dette, ville det være fint
om dere leste hele først, isteden for å svare på avsnittene etter
hvert, da jeg tror dette kanskje overflødiggjør en del?.
Oppnår alle kristene himmelen?
Uavhengig av om kristendommen er en komplett åndelig prosess som kan gi
deg åndelig perfeksjon føler de fleste kristene at de automatisk kommer
til himmelen fordi, som de sier, Jesus døde for deres synder. Så selv om
de ikke klarer og gi opp sitt syndefulle liv, trenger de bare å ha tro
for å bli reddet.
Ikke alle Gospelene som sirkulerte på den tiden nye testamentet ble
samlet var enige om at korfestelsen var en tilgivelsens akt. Til og med
Jesus' guddommelighet ble lagt til etter hans død, som dødehavsrullene
indikerer. Jødene aviste Jesus fulstendig som Messias eller en av
guddommelig natur. Og hvis Jesus ikke er Messias eller guddommelig er
hele grunnlaget til kristendommen borte, som er hva jødene tror.
Jesus var faktisk en jøde, hvis budskap hovedsaklig var ment for det
jødiske folk. I Matteus (10.5-6) ber Jesus sine 12 disipler gå ut å
preke, men ikke til Genitilene (ikke-jøder/hedninger) eller
Samaritanene, men til de fortapte får av Israels hus. Igjen i
Matteuas (15.22-24) kommer en kvinne til ham og ber ham ha nåde med
sin datter som er besatt av en demon, men Jesus sier ingenting til
henne. Til og med dispiplene hans, som alle var jøder, ba ham sende
henne vekk fordi hun ropte etter dem. Jesus svarte at han ikke var
utsendt til andre en Israels fortapte får. Hans hennsikt var å kun
hjelpe det jødiske folk. Kun etter kvinnenes gjentatte bønner gikk
Jesus med på å hjelpe henne. Disse tingene tyder på at Jesus kun var
interresert i jødene, som faktisk aviste ham fullstendig. Når
romerene korsfestet ham, ble dette også tatt som enda et tegn på at
han ikke var den Messaias det sto om i de jødiske skriftene. Trass i
dette aksepterte Genitilene ham som kristendommens
kjerne, og tror nå at de blir frelst av Jesus blod.
Så går alle kristene til himmlen? Ikke når man studere alle reglene for
untak. I følge nye testamentets bøker, ga Jesus spesifikke instruksjoner
som må følges, ellers er kanskje veien til himmelen så sikker som mange
kristene tror. I Matteus (10.37) sier Jesus at en som elsker sin far,
mor, sønn eller datter mer en meg, er ikke meg verdig. Men i Matteus
(15.4) sier Jesus at man skal hedre sin mor og sin far, og at de som
forbanner dem skal sandelig dø. Så du skal elske dine foreldre,
men ikke mere en du elsker Jesus, for da kommer du ikke inn i himmelen.
Jesus forklarer også i Matteus (12.36) att alle unyttige ord som blir
sagt skal gjøres regnskap for på dommens dag. Så man må også holde seg
unna unyttig prat og sladder. Dette er ingen lett oppgave for folk
flest. Jesus forklarer videre i Matteus (16.23-28) at en person må gi
opp menneskets ineterreser og gleder og ta opp korset og følge ham hvis
man venter å nå himmelens rike. Dette viser tydelig at det skal mere til
en bare 'tro', men hvor mange fornekter seg menneskets vanelige gleder
og ta opp korset?
I Matteus (18.34-35) sier Jesus at Gud vill straffe deg om du ikke
tilgir de som synder mot deg. Og i Matteus (25.35-46) finner vi ut at
det er ventet av en god kristen at han skal gi mat og klær til de
fattige og gi ly til hjemløse selv om man aldri har sett dem før, for
så mye du gjør for dem gjør du også for Jesus. Men hvis du ignorer slike
folk, ignorer du også Jesus, og må lide evig.
Nå kan man kanskje se at det begynner å bli vanskeligere å kvalifisere
seg til himmelen? I Matteus (19.20-30) kommer en mann til Jesus og vil
følge ham, men Jesus sier til ham at han først må selge alt han eier og
gi pengene til de fattige. Mannen, som var meget rik, kunne ikke få seg
til å gjøre dette, og gikk bedrøvet sin vei. Jesus forklarer deretter
til sine dissipler at så godt som ingen rike menn kan komme inn i
himmelen, at det er lettere for en kamel å komme igjennom et nåløye.
Dissiplene hans ble overrasket, og lurte på hvem som da kunne bli
frelst. Jesus svarte at alt er mulig ved Guds nåde, og at de som
forsaker hus, far, mor, kone, barn og eindom i hans navn skal arve evig
liv.
I Lukas (6.20, 24-30) sier Jesus også at; velsignet er de fattige, for
de skal nå himmelens rike, pass dere rike, pass dere dere som er mette,
for dere vil bli sultene, og pass dere dere som ler, for dere vil
oppleve smerte. Du må elske og gjøre godt for dine fiender og de som
hater deg, vend det andre kinnen til hvis noen slår deg, ikke forby
noen og ta din jakke, og spør ikke om å få igjen dine eindommer fra dem
som tar dem.
I Lukas (9.61-62) er det en annen man som vil følge Jesus, men som bare
vil si farvel til sin familie først. Jesus aviser han da og sier at
ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake er skikket for
Guds rike. En annen mann i Lukas (9.59-60) spør om han først kan begrave
sin døde far, men Jesus sier, la de døde begrave de døde og gå ut å prek
Guds budskap. I Matteus (5.21-22) forklarer Jesus at hvis en person
dreper en annen skal han være skyldig ved dommen, og foklarer videre at
bare ved å bli sint på sin neste skal man bli skyldig ved dommen.
Matteus (5.20) dersom deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes
og farisernes komme derre ikke inn i himmelen.
Hva alt det synes og indikere er enhver som vill følge Jesus må vise
forsakelse og uavhengighet av verden og dens matrielle attraktioner og
nytelse, og ta opp korset. Ellers er deres tro på Jesus ikke sann, og
himmelen utenfor rekkevidde. Mange kristende føler at deres 'tro' er alt
de trenger for å komme til himmelen, men disse sitatene fra Jesus selv
skulle vel bevise at det faktisk kreves ganske mye.
Så hva skjer med de som ikke kan leve opp til standaren? I Matteus
(13.41-42) sier Jesus; Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de
skal sanke ut av himmelens rike alt det som volder anstøt av, og dem som
gjør urett, og de skal kaste dem i ild-ovnen; der skal det være gråt og
tenners gnidsel. Hvis alle disse regler som Jesus gir skal følges
bestemt sammen med de ti bud osv. må den ild-ovnen være temmelig stor.
Men hva for en gud vil lage et helvete hvor man lider i all evighet?
Spesielt hvis som kristendommen sier, man bare har en sjangse, et liv og
så evig belønnelse eller fordømmelse. Hva er vitsen med straff hvis den
er evig, og sjelen ikke får noen sjangse til og forbedre seg? Hvorfor
vil Gud skape et levende vesen med en tendens til å synde, og så
straffe dem evige hvis de ikke følger standaren? Og true noen med evig
straff og pinsler er vel neppe et tegn på nåde og medfølelse? Derfor er
det ingen særlig fornuft i kristendommens syn på Gud og helvete ettersom
straffen ikke er for å rehabilitere en fallen sjel, men er basert på
sinne og henvgjerrighet. Hvilken trang har Gud for dette hvis han er en
kjærlig og nådefull Gud? Hvorfor skulle Gud oppføre seg som en sint
tyrann?
Kristendommens oppfattelse av Gud, er en Gud vi må frykte. For å
forsvare dette kommer noen med Exodus (20.5) hvor Gud sier han er en
sjalu Gud. Men en person viser anger eller sjalusi når han er redd for å
miste noe, føler seg usikker eller ikke får det han vil. Hvorfor skulle
Gud, som er skaperen og kontroløren av alt føle seg usikker eller
fryktfull? Kvaliteter som sjalusi, usikkerthet, sinne eller
hevngjerrighet er kvaliteter som hører til uvitenheten eller
lidenskapens fremtredelsesformer. Fremtredelsesformer Gud ikke er
underlagt!
Men ikke alle kulturer deler dette syn. I Bhagavad Gita (9.18), sier
Herren Krishna at han er skapelsen, basisen i alt, opprettholderen,
målet, herren og den beste venn. Dette er en mere passende oppfattelse
av Gud. Naturligvis er Han vår venn, ettersom vi alle er deler av Hans
åndelige energi. Det eneste som gir inntrykk av at vi er i opposisjon
til eller redd for Gud, er vår uvitenhet om de åndelige realiteter.
Denne uvitenheten må overkommes, ikke tettes til med mangel
på åndelig kunnskap som gir et helt feil bilde av Gud. Enhver
relgions mål er å oppnå fullstendig kunnskap om Gud, finne
vårt åndelige jeg, og vårt forhold til Gud. Målet med Vedaen'es vei
'bhakti' er å utvikle kjærlighet og hengivenhet til Gud, men man kan vel
ikke elske noen man frykter? Kjærlighet og frykt mikser ikke! Derfor
vil en åndelig realisert person finne det vanskelig å godta at Gud er
sint, sjalu og hevngjerrig. Hvorfor skulle Gud være sint eller
hevngjerrig mot oss når universets lover (naturlovene), som karma loven,
automatisk gjør at vi får som vi fortjener, godt eller ondt. En som er
åndelig realisert vet at Gud lar oss ha friheten til å gjøre som vi vil
innenfor naturlovenes rammer, og alltid venter på at vi skal vende oss
mot Ham, og at Han er en Gud full av kjærlighet, medfølelse og
ufattelig forståelse.
▌OFFLINER #ß-17▐ 2reG
===============================================================================