===============================================================================
Date: 10-16-95 Time: 11:32p Number: 532
From: telemark@nano.no Refer: 0
To: ALL Board ID: ROLVSOY Reply:
Subject: Jehovas Vitner, De pedofi 143: no.religion Status: Public
-------------------------------------------------------------------------------
Date: Mon, 16 Oct 1995 21:24:45 +0100
From: telemark@nano.no (Kent Steinhaug)
Organization: Telepost Communications A/S
[IMAGE]
DRIVER DU MED INCEST?
VIL DU HELST UNNGÅ OG STÅ TIL RETTE FOR DINE GJERNINGER?
[IMAGE]
Hvis du svarer bekreftende på disse to spørsmålene bør du snarest ta
kontakt med nærmeste menighet av Jehovas vitner. Ved å ta visse enkle
forholdsregler vil du kunne forgripe deg på så mange barn du måtte ønske
uten noen fare for å bli stilt til ansvar for det!
Det Pedofile paradis.
Hvorfor bruke en masse penger på å reise reise til Bangkok når du kan få
alt du vil her hjemme.
I Jehovas Vitners menigheter vil det alltid være rikelig tilgang på små
jenter og gutter. Du kan bare velge og vrake, og de eldste i menightene
vil alltid beskytte deg mot anklager fra dine ofre - og i tillegg passe på
at myndighetene ikke blir blandet inn i "utide".
Ja, nå vil sikkert våre lesere tro at dette er en dårlig og smakløs spøk,
men det er det dessverre ikke.
Vi skal i fortsettelsen behandle en artikkel som stod på trykk i
Vakttårnet for 1. November 1995, på sidene 25 til 29, med tittelen:
Trøst for dem som har ½en knust ånd╗.
Incest problemet synes å være svært utbredt innen Jehovas vitner og har nå
nådd slike proporsjoner at Vakttårnet har sett seg nødt til å skrive noe
om det. Som det framgår av overskriften skal denne artikkelen angivelig
være til "trøst" for offerne.
Ved nærmere lesning blir man imidlertid meget skeptisk til denne ½trøsten╗
Artikkelen tar opp teamet om "Fortrengte minner" og sier følgende:
"I de senere år har noen hatt "et knust hjerte" av grunner som andre synes
det er vanskelig å forstå. Det er voksne som på grunnlag av det de har
beskrevet som 2fortrengte minner", sier at de ble seksuelt misbrukt da de
var barn. Noen av dem har ikke tenkt på at de ble misbrukt, før de helt
plutselig "husker" at en voksen (eller flere voksne) misbrukte dem da de
var små."
Artikkelen fortsetter med å si at fagfolk innen psykiatri har vansker med
å forstå disse minnene, og fortsetter med at "Vi", altså Jehovas vitner,
bør se hen til Guds ord for å få råd om hva man skal gjøre i en slik
situasjon. Bibelen gir innsikt i "alle ting" hevdes det.
Deltar ikke i diskusjonen
Bladet skriver så videre:
"I verden blir det mye diskutert hva disse "minnene" er, og i hvilken grad
de representerer noe som virkelig har skjedd. Jehovas vitner er "ikke en
del av denne verden" og deltar ikke i disse diskusjonene. (Johannes 17:
16) Ifølge offentliggjorte rapporter har disse minnene noen ganger vist
seg å være riktige. Etter at fore eksempel takstmannnen Frank Fitzpatric
"husket" at en bestemt prest hadde forgrepet seg på ham, stod nesten
hundre andre fram og hevdet at de også var blitt misbrukt av den sanne
presten. Presten skal ha inrømmet misbruket."
Artikkelen viser til at noen av disse minnene har vist seg å være
feilaktige. Når det gjelder å yte hjelp til disse personene tar man fram
eksempelet med den barmhjertige samaritanen fra Bibelen. og her får
leserne servert en av de mest eiendommelige fortolkninger av denne
lignelsen som noen gang har stått på trykk. Det står om samaritanen:
"Hva gjorde han? Insisterte han på å få høre hver minste detalj omkring
omkring det som hadde skjedd? Fikk han en beskrivelse av røverne og satte
etter dem? Nei."
Budskapet er:
Ikke bry dere om detaljene, eller hvem som er gjerningsmannen, prøv og
forvirre vedkommende ytterligere og snakk vedkommende fra å lage for mye
bråk. Prøv og få lagt lokket på dette for godt.
Det innrømmes at det er forskjell på fysiske sår og dette problemet, men
at det viktigste er å komme seg igjen. Det påpekes at Djevelen gjør hva
som helst for å ta fra folk "troen":
"Kan vi tvile på at Djevelen nå utnytter misbruken av barn og den "knuste
ånd" mange voksne har som følge av dette (eller som blir plaget av
"minner" om dette), i et forsøk på å svekke kristne personers tro?"
Budskapet her er at det egentlig er djevelen som forsøker å få deg ut av
Vakttårnorganisasjonen. (Vakttårnet har et eget "språk", som kalles
"teokratisk språkbruk", hvilket gjør at en setning oppfattes på en måte av
et Jehovas Vitne - men ofte helt annerledes av alle andre) Det må for
enhver pris forhindres at slike ofre kommer ut av Vakttårngrepet og
begynner å snakke om hva som har foregått. (Det vil gi negativ PR til
Vakttårnorganisasjonen - som skal beskyttes kosta hva det koste vil)
Så følger en masse prat om hvor fantastisk viktig det er å stole på Gud og
huske på at Jesus elsker deg. At du må huske på å be om "styrke til å
holde ut." Hvorfor skal du holde ut?
Jo det finner vi ut når vi leser følgende uttalelse under avsnittet:
"Hva med den angivelige overgriperen?
En som misbruker et barn seksuelt, er en seksualforbryter og skal
betraktes som det. Ethvert offer for en slik forbrytelse har rett til å
anklage sin overgriper. Men en bør ikke forhaste seg med en slik anklage
hvis den utelukkende er basert på "fortrengte minner" om misbruket. Det
som er viktigst i et slikt tilfelle, er at offeret får tilbake en viss
følelsesmessig stabilitet. Vedkommende er kanskje bedre i stand til å
vurdere "minnene" etter at det har gått en tid, og kan da lettere bestemme
seg for hva han vil gjøre med det, om noe i det hele tatt."
Nå følger enda noen uttalelser som viser hvorfor incestoffer bør be om styrke:
"Hvis du har gode grunner til å tro at den angivelige overgriperen
fremdelses misbruker barn, må du kanskje komme med en advarsel.
Menighetens eldste kan være til hjelp i et slikt tilfelle. Men du bør ikke
forhaste deg. Etter en tid kommer du kanskje til at du ikke vil gjøre noe
med saken. Hvis du på den annen side vil ta et oppgjør med den angivelige
gjerningsmannen (etter at du først har vurdert hvordan du kommer til å
takle den mulige reaksjonen), har du rett til å gjøre det."
Min understreking.
Som vi ser av det ovenstående er man sentralt i Vakttårnledelsen ikke
særlig glad for eller interessert i at offerne i slike saker lager noe
særlig bråk om det. Ofte er overgriperen selv en av de "eldste". Når en
av disse har misbrukt deg, kanskje i flere år, ofte med de andres eldstes
vitende er vel ikke din tillit til slike den største. Språkbruken legger
sterke føringer for hvordan incestofferne i en slik sekt skal gå fram. Når
man ser ord og vendinger som: "kanskje komme med en advarsel", "du bør
ikke forhaste deg", "kommer du kanskje til at du ikke vil gjøre noe med
saken" og at du bør vurdere hvordan du kommer til å "takle" reaksjonen.
Det er naturligvis ikke så lett når det er lille deg sitt ord mot den
hyggelige og distingverte "bror eldste", menighetens sentrale skikkelse.
At faktisk også toppfigurene i Vakttårnorganisasjonen gjør seg skyldige i
slike forbrytelser, bekrefter Vakttårnet selv:
Hvor sjokkerende det enn kan virke, så er det til og med enkelte som har
hatt en fremtredende stilling innen Jehovas organisasjon, som har falt for
umoral og for eksempel gjort seg skyldig i homoseksuelle handlinger, vært
med på konebytting og misbruk av barn. Det er verd å merke seg at hele
36.638 personer måtte støtes ut av den kristne menighet (Jehovas Vitners
organisasjon), flertallet av dem fordi de praktiserte umoral.
Vakttårnet 1. Januar 1986, side 13
Som en kuriositet kan nevnes at det her også dreide seg om personer i
Jehovas Vitners Styrende Råd!
Vakttårnorganisasjones ½liksom╗ trøst og hjelp blir enda tdeligere i det
neste avsnittet av artikkelen i Vakttårnet 1. oktober, med tittelen: Hva
kan de eldste gjøre? Det som kommer fram der er at de eldste kan gjøre
svært lite egentlig, foruten kanskje å forsterke probleme for den som har
blitt misbrukt:
½Hva om vedkommende bestemmer seg for å komme med en anklage?* Da kan de
to eldste fortelle ham at han i tråd med prinsippene i Matteus 18: 15,
personlig bør ta kontakt med den anklagede. Hvis han ikke er
følelsesmessig sterk nok til å snakke med den anklagede ansikt til ansikt,
kan han ringe eller skrive brev. På den måten får den anklagede anledning
til å komme med en konkret uttalelse ovenfor Jehova med sitt svar på
anklagen.... Eller kanskje den anklagede vil tilstå og det oppnås
forsoning. For en velsignelse det vil være?
Fotnote: (* Det kan også bli nødvendig å ta det skritt som er beskrevet i
dette avsnittet, hvis saken er blitt allment kjent i menigheten.╗
½Hvis den anklagede nekter for at han har gjort det som blir sagt at han
har gjort, bør de eldste forklare for anklageren at de ikke kan gjøre noe
mer som et dømmende utvalg. Og menigheten vil fortsette å betrakte den
anklagede som uskyldig. Bibelen sier at det må være to eller tre vitner
for at et dømmende utvalg skal kunne gå til handling. (½. Korinter 13 1;
1. Timoteus 5: 19) Selv om flere enn Θn skulle ½huske╗ å ha blitt misbruk
av samme person, er disse ½minnene╗ av en slik art at de rett og slett er
for usikre til at et dømmende utvalg kan basere sine avgjørelser
utelukkende på dem og ikke på andre ting tillegg.╗
Hvis vi for et øyeblikk tenker tilbake på saken om presten som det
refereres til tidligere i artikkelen, ville denne presten, hvis han hadde
vært et Jehovas vitne og unnlatt og tilstå, ville han ha blitt ansett som
uskyldig til tross for at han var utpekt som misbruker av over 100
personer! Hvorfor? Fordi det ikke har vært noen øyenvitner! En
imponerende justis.
Og en utrolig hjelp og støtte for misbrukeren!!
[IMAGE]
⌐ Kent Steinhaug 1995
Om du har behov for ytterligere informasjoner om dette spørsmålet, kan du
ta kontakt med:
Norman Hovland: Tlf. privat: 22 29 03 57, Tlf. jobb: 67 97 47 20, Mobil:
90 01 37 14
Kent Steinhaug Tlf. privat: 35 50 20 06, Tlf. jobb: 35 53 44 11, Mobil:
90 79 58 43
Øyvind Norman Tlf. privat: 22 04 67 90
| Watchtower Observer Hoved Index | Andre steder med JV informasjon |
--
Kent
http://www.nano.no/~telemark/DnSEng.html
===============================================================================