Globaliseringens gode sider
Thomas Hylland Eriksen
Samfunnsviter'n, høsten 1998
[Image]
I løpet av kort tid er det blitt vanlig i norsk
[Image] offentlighet å bruke ordet "globalisering" på en entydig
fordømmende og besvergende måte. Den politiske kampen,
About this site gis det inntrykk av, dreier seg i første rekke om å
gjenerobre nasjonal og lokal kontroll over ressurser og
[Image] arbeidskraft, og å bekjempe transnasjonale selskapers
økende makt.
Relational
index En slik diagnose har naturligvis en sterk moralsk appell
i all sin enkelhet. For vil vi ikke alle innerst inne
[Image] leve i en enkel verden der gode og onde krefter kappes
om herredømmet, og hvor vi selv riktignok er underlegne,
Thematic index men desto mer heroisk representerer det gode? -- I så
fall er årtusenskiftet en forvirrende og vanskelig tid.
[Image]
Globalisering viser til alle prosesser som gjør
Alphabetic avstander irrelevante; sagt på en annen måte dreier det
index seg om fremveksten av stadig tettere nettverk som
forbinder alle verdenshjørner og som gjør oss, viklet
[Image] inn i uoverskuelige nett som vi er, stadig mer sårbare:
En mild vinter i Nord Amerika betyr økonomiske problemer
Recent for Norge, som har valgt å gjøre seg avhengig av å selge
fossilt brennstoff på verdensmarkedet. ╪konomisk nedgang
i ╪st-Asia fører til krise i jamaicanske landsbyer som
[Image] dyrker høyoktankaffe for velbeslåtte japanske
feinschmeckere. Og så videre.
World
Globalisering innebærer at bedrifter opererer med hele
verden som virkefelt, og kan flytte sin virksomhet dit
hvor det er mest gunstig å operere (f.eks. billig
arbeidskraft, billige råvarer eller åpne markeder).
Dette skaper sårbarhet lokalt, men i mange tilfeller
skaffer det også arbeid der man ellers ikke ville hatt
det. Den norske debatten om barnearbeid er slik sett et
typisk uttrykk for måten globaliseringsproblematikken
innrammes på her til lands. Mange moralsk rettroende
norskinger er tilhengere av å boikotte produkter laget
av barn fordi barn bør leke og gå på skole i stedet for
å jobbe. De arbeidende barna som nylig hørte om dette,
reagerte vantro og vettskremt: "Hva skal vi da leve av?"
Og, som mange afrikanske land har fått erfare i senere
år: Det er bare Θn ting som er verre enn å bli utbyttet
av Vesten. Det er å ikke bli utbyttet av Vesten. For
svært mange indere, afrikanere og indonesere kan en
dårlig betalt jobb være bedre enn ingen jobb, og kanskje
til og med et skritt på veien til en bedre betalt jobb.
Globaliseringen har ikke bare økonomiske sider, men også
politiske og kulturelle. Er man mot globaliseringen i
alle sine uttrykk, er man naturligvis også imot
innvandring, som er et direkte resultat av
verdenskapitalismen og utviklingen av moderne
kommunikasjonsteknologi. Da må man for øvrig også, om
man skal være konsekvent, være imot at burmesere og
venezuelanere skal diskutere menneskerettigheter.
Spredningen av menneskerettigheter er jo et av de
viktigste eksemplene på politisk og kulturell
globalisering fra det siste århundret. (Man må i grunnen
være imot hele det amerikanske dobbeltkontinentet hvis
man er konsekvent imot globalisering. Både Sør- og
Nord-Amerika slik vi kjenner dem er jo resultater av en
globaliseringsprosess som begynte i 1492.)
Globaliseringen skaper sårbarhet, den truer
nasjonalstatens makt, den bidrar til å skape
identitetsmessig utrygghet, og den medfører et stykke på
vei en kulturell utjevning som ikke bare fører til at
"alle" ser de samme amerikanske tv-seriene, men også at
"alle" vet hva individuelle menneskerettigheter er. Vår
tid har et markant globalt preg, og som enkelte pleide å
uttrykke det i en svunnen tid: Denne saka har ei god
side og ei dårlig side. ┼ ta avstand fra
globaliseringsprosessene en masse er å ta avstand fra
bl.a. menneskerettigheter, miljøtenkning, demokratiske
idealer, universell utdannelse, drømmer om global sosial
rettferdighet og fattige landsbyfolks ambisjoner om en
dag å få råd til en boks de kan plugge inn i veggen.
┼ kritisere transnasjonale selskapers makt og å ønske
seg sterkere styring med kapitalen, er ikke det samme
som å ta avstand fra globaliseringen. Det er tvertimot å
erkjenne dens skyggesider, og å insistere på at en
globalisert økonomi må møtes av politisk styring. Det
samme gjelder for det ofte særdeles fornuftige ønsket om
at lokale innvånere skal ha kontroll over lokale
ressurser og næringsliv. I de fleste tilfeller ønsker de
ikke utmelding fra de globale feltene, men større
kontroll over egen tilværelse -- et mål ingen humanist
kan fortenke dem i.
Globaliseringen gir muligheter for nye sammenligninger
over landegrensene, som kan utnyttes til humanistiske
formål. Hardt arbeidende bønder i utarmede
vestafrikanske bygder får kanskje vite om franske
barnehageordninger, norske trygderegler, den svenske
arbeidsmiljøloven, levestandarden i Vancouver. Hvem skal
da komme og si at de har mindre rett til en lang
levealder og et trygt liv for seg og sin familie, enn
oss som er født med sølvskje i munnen? Kanskje kunne man
begrunne slike forskjeller i nasjonalismens tidsalder,
men i dag -- ut fra våre nåværende kunnskaper -- bør det
holde hardt for humanister å forsvare hetsen mot
"økonomiske flyktninger". Globaliseringen gjør det ikke
bare mulig for Bill Gates å overta verden før noen
rekker å reagere (når hørte vi sist en
globaliseringskritiker angripe Microsoft?), men den gjør
også en virkelig global dialog og samvittighet mulig.
Denne muligheten er for god til at den bør drukne i
retronostalgi og endringsvegring. Vi kan for eksempel
begynne her i Norge, med å gi overskuddet fra Nordsjøen
til noen som trenger det, og åpne grensene for
innvandring. Noe slikt ville definitivt være en voksen
humanistisk måte å forholde seg til globaliseringen på.
⌐Thomas Hylland Eriksen 1998
[Image]
Nexus