Tobakkens gleder
Thomas Hylland Eriksen
Klassekampen 1992
Margnote 1997: Selv om vi skulle finne på å slutte en vakker dag, bør
røykerne støttes med alle midler: De er de siste opposisjonelle i det
kliniske terapeutsamfunnet hvor livsnyting oppfattes som en forbrytelse mot
samfunnet dersom den reduserer den enkeltes produktivitet. Det er ingen
tilfeldighet at Singapore, det enkeltlandet i verden som har gått lengst i
retning av å kriminalisere røykere, nettopp også har innført forbud mot
munnsex. Vel: Her følger den lettsindige epistelen fra 1992. Tune in, POT!
[Image] [Image] Vi har alle merket det. Den dramatiske
kulturelle endringen har skjedd i løpet av
About this site fem-seks år, og nordmenn flest, med sin rørende tillit
til øvrigheten, har uten å mukke tilpasset seg. Vi
[Image] røykere er i løpet av kort tid gjort til en
avvikergruppe som staten har gjort det legitimt å mobbe.
Relational
index
Det er ingen tilfeldighet at flere av historiens mest
[Image] despotiske statsledere har vært fanatiske anti-røykere.
Gleden ved å systematisk kunne nekte andre mennesker
Thematic index sanselig nytelse er et klassisk symptom på langt
fremskreden misantropi.
[Image]
Det er vel heller ingen tilfeldighet at Norge er et land
Alphabetic hvor staten har bestemt at en slik autoritært
index moralistisk, patologisk egenskap skal betraktes som et
moralsk høyverdig karaktertrekk. Bare en kultur hvor
[Image] estetiske distinksjoner betraktes som dekadent snobberi,
og hvor nytelse anses som suspekt og umoralsk, kan finne
Recent seg i en statlig politikk som fratar befolkningen retten
til ubekymret å nyte tobakk. Det er alt flere år siden
det ble bestemt ved statlig dekret at liberalere og
[Image] livsnytere skulle kriminaliseres, forfølges, kues,
hånes, ydmykes, foraktes og støtes ut av det moralske
World fellesskap. Er man modig nok til å stå på sin (inntil
videre) lovfestede rett til å røyke i dagens fanatiske
moralske klima, så skal man iallfall få lide for det!
Fremdeles er det mulig for enkelte av oss å ta oss en
røyk på vårt eget kontor, men det er fler og fler som
blir fordrevet ut på gaten. Hvis dagens utvikling
fortsetter, går det neppe lang tid før spesialtrente
politihunder blir satt inn i statens kamp mot de
fryktelige forbryterne som skamløst, og med suveren
ringeakt for fellesskapets rettferdige lover, tillater
tobakksrøyking å finne sted i sine egne hjem.
De kulturelle holdningene til tobakk og røyking har
forandret seg raskt. Det er ikke lenge siden Teddy var
alle manns venn og man ble anbefalt å rulle sin kone en
Tiedemands Gul, og det er jaggu ikke mer enn en
mannsalder siden Helsedirektoratets opplysningsfilmer
viste kjekke unge leger i hvit frakk med en
filtersigarett mandig vippende i munnviken. I de senere
år har staten, godt sekundert av de snusfornuftige
puritanerne som terroriserer det sivile samfunn, bestemt
at det skal være flaut å røyke tobakk. De fleste røykere
er blitt presset til å påstå at de gjerne skulle slutte.
Det nyanserike vokabularet som kan påkalles i euforiske
beskrivelser av tobakk og de ulike former for nytelse
tobakken kan gi, er i ferd med å bli borte fra språket.
Mange av røykerne, som nå er tvunget over på defensiven,
kompromisser med tankepolitiet ved å gå over til snus og
vemmelige lett-sigaretter. Nesten hele den ikkerøykende
befolkningen har spontant, og på mystisk vis, utviklet
kronisk astma og allergi. Ikke-røykende mennesker som
for fem år siden innrømmet at de likte duften av
kubanske sigarer, hevder nå at de får hodepine av
røyklukt. Eks-røykerne er forøvrig de verste, slik
nykonverterte kristne ofte er de mest fanatiske og
ufordragelige.
Situasjonen er truende. La oss derfor huske at det
finnes meget gode grunner for å røyke, og at det
fremdeles ikke er forbudt å nevne dem. For det første er
nikotin et enestående rusmiddel. Den påvirker to sentre
i hjernen samtidig, slik at det virker både oppkvikkende
og avstressende på samme tid. Derfor passer det å tenne
en røyk nær sagt i enhver situasjon. Er man sliten, blir
man mer opplagt; er man stresset, roer man seg ned.
La meg likevel ikke redusere tobakkens gleder til dens
terapeutiske effekter. Fremfor alt er tobakk en kilde
til sanselige opplevelser. Derfor er det på ingen måte
likegyldig hva slags tobakk man røyker. Vis meg hva
slags tobakk du foretrekker, og jeg skal fortelle deg
hvem du er.
Noen tror all tobakk smaker omtrent likt. Det er de
samme menneskene som ikke bryr seg om hvorvidt de
drikker pulverkaffe eller espresso; som ikke ser
forskjellen på et italiensk silkeslips og et finsk
polyesterslips. En bevisst røyker har et sanseapparat
som er fint avstemt for å vurdere ulike tobakkers
egenskaper. Han vet også at en røyker bør ha et variert
repertoar, ettersom forskjellige tobakker egner seg til
forskjellige situasjoner og sinnsstemninger. Selv
veksler jeg mellom en mørk og en lys tobakk; begge er
fyldige all-round-blandinger. Den klare, søtlige
Virginia-smaken ved den lyse sigaretten oppleves best
når den kan settes i kontrast til, og oppveies av, den
andre tobakkens bitre ettersmak.
Det finnes også tobakker som bare egner seg ved
spesielle anledninger. Håndlagede indonesiske kretek
sigaret som Gudam Garang og Jakarta er typiske
eksempler. De er smakssatt med nellik og gir derfor en
søt, krydret og svært pikant smak. Smaken kan ikke
beskrives, den må oppleves. Det samme gjelder for den
saks skyld for kubanske sigarer, franske Gitanes,
amerikanske Camels og utallige andre kvalitetsprodukter.
- Og dette er bare begynnelsen. En reise i tobakkens
verden er mangfoldig og byr på et bredt spekter av fine
opplevelser. Skal vi i fremtiden gå glipp av disse
sanselige nytelsene? Det ville være som å forby sex.
Direktøren for den zimbabwiske avdelingen av
tobakksfirmaet BAT har et askebeger på sitt kontor, hvor
han har latt inngravere følgende tekst: "Jeg liker å
røyke, så vennligst ikke plag meg." ┼rets nyttårsforsett
består i å skaffe meg et slikt.
⌐Thomas Hylland Eriksen 1992
[Image]
Nexus