===============================================================================
Date: 10-24-95 Time: 05:03p Number: 2013
From: Andreas Heldal-Lund@ALP Refer: 1963
To: Magnus Itland@MAN Board ID: ROLVSOY Reply:
Subject: Menneskerettighetene 74: Team/Religio Status: Public
-------------------------------------------------------------------------------
Hei Magnus!
AH┤Å forklare alt vil ikke bli mulig, men vi kan definere forutsetningen
┤for hva som gir mennesker frihet. Det gjør Menneskerettighetene og ik
┤noen religion.
MI>Fortel meir om Menneskerettane.
Spiren sto i 1776 når 13 amerikanske stater erklærte sin uavhengighet
av kolonimakten England, med denne innledningen i sin
uavhengighetserklæring: "Vi holder følgende sannheter for
selvinnlysende; Alle mennesker er skapt like, og de er utstyrt av sin
skaper med visse uavvendelige rettigheter: blant disse er liv, frihet
og streben etter lykke."
Men først 13 år senere brøt menneskerettighetstanken for alvor
igjennom i internasjonal politikk. Den 14. juli 1789, samme dag som
Bastillen falt under den franske revolusjonen, vedtok
Nasjonalforsamlingen at det i innledningen til den nye franske
grunnloven skulle skrives en "Erklæring om menneskerettighetene".
Artikkel 1 slo fast selve fundamentet for all tenking om
menneskerettigheter: "Menneskene fødes og forblir frie og like i
rettferdighet."
Gjennombruddet for menneskerettighetene må vi forstå på bakgrunn av
Opplysningstiden, menneskenes tanker om religion og politikk skulle
ikke lenger styres av allmektige guder og eneveldige herskere.
Utviklingen av demokratiet var et direkte oppgjør mot religiøse
herskere og kirker.
Den 10. desember 1948 vedtok FNs Generalforsamling den første
Verdenerklæring om menneskerettighetene (MRE), at den kom nå var en
direkte konsekvens av hva 2. verdenskrig hadde vist oss av barbari.
Denne erklæringen er langt mer omfattende enn noen tidligere
erklæringer, og den gjelder alle mennesker i alle land.
MRE er altså på mange måter en videreføring av ideene fra den franske
revolusjone: frihet, likhet, brorskap.
De fleste artiklene handler om frihet. Art. 1 slår fast at "alle
mennesker er født frie". Det gis ingen begrunnelse for denne påstanden.
Det skyldes at de statene som arbeidet frem MRE ikke kunne bli enige om
en begrunnelse. Noen land mente at frihet og menneskeverd var gitt av
Gud, andre at livet og naturen selv hade utstyrt menneskene med disse
rettighetene. Senere artikler omhandler ytringsfrihet, organisasjons-
og forsamlingsfrihet, religions- og tankefrihet, bevegelsesfrihet og
asylrett, etc. Likhetsidealet formuleres allerede i artikkel 1 når det
sies "alle mennesker er født ... med samme menneskeverd og
menneskerettigheter." Dette utdypes i artikkel 2, der det fastslås at
menneskerettighetene skal gjelde alle, uansett "rase, farge, kjønn,
språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial
opprinnelse, eiendom, fødsel elle annet forhold".
Tanken om brorskap berøres av artikkel 1 når det sies at vi "bør handle
mot hverandre i broskapets ånd". Deretter kan vi finne brorskapstanken
i en rekke andre artikler, men langt vagere utrykt enn ideene om frihet
og likhet.
MRE var en moralsk og politisk erklæring, som ikke er juridisk bindende
for medlemslandene, dvs. at landene ikke forplikter seg til å nedfelle
dem i egne lover. Ingen land kan straffes for brudd på erklæringen.
FN har imidlertidig opprettet en kommisjon som til en viss grad
fungerer som "menneskerettighetenes vakthund". Kommisjonens oppgave er
da å påtale brudd på menneskerettighetene overfor regjeringnene. Alle
stater vil selvfølgelig unngå å komme i kommisjonens søkelys, i dette
ligger et visst moralsk press fra verdenssamfunnet.
I dette arbeidet var det medlemmene av Europarådet som gikk foran. I
1950 vedtok de en bindende konvensjon om politiske rettigheter, det var
det lettest å oppnå enighet om. En MR-kommisjon og en domstol i
Strasbourg ble opprettet for å overvåke at bestemmelsene ble
respektert. Den mottar klager både fra enkeltmennesker og stater.
I 1966 vedtok FNs Hovedforsamling to nye konvensjoner: Konvensjonen om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og Konvensjonen om sivile
og politiske rettigheter. Begge trådte i kraft i 1976.
Konvensjonen fra 1966 er langt mer detaljert enn Verdenserklæringen av
1948. De speiler på mange måter de endringer som har funnet sted i
etterkrigstidens verden. Artikkel 1 slår f.eks. fast at "alle folk har
selvbestemmelsesrett" og artikkel 3 understreker at alle folk fritt
skal "råde over egne naturrikdommer". Det sies også at "ikke i noe
tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag". Disse
bestemmelsene er nok kommet til etter press fra utviklilngslandene. I
denne konvensjonen har man forsøkt å ivareta ikke bare individenes, men
også folkenes rettigheter.
I forbindelse med verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien i
1993, ble stillingen som høykommisjonær for menneskerettigheter
opprettet. Høykommisjonæren skal bidra til å fremme respekten for og
overholdelsen av menneskerettighetene i verden.
Helt siden Verdenerklæringen (VE) ble vedtatt, er den blitt utsatt for
kritikk. Noen innvendinger har vært:
-VE er de vestlige seiersherrenes verk. Den er ikke universell, men
uttrykker en typisk vestlig tenkemåte. Koloniene i Afrika og Asia lå
ennå i ufrihetens lenker og hadde derfor ikke noe de skulle ha sagt.
- All oppmerksomhet er knyttet til individets rettigheter. Det passer
selvfølgelig godt med den vestlige, kapitalistiske tenkemåte, men er
fremmed for andre kulturers vektlegging av storfamilien, slekten eller
landsbyen.
- Erklæringen ser bort fra rettighetene til grupper som gjennom
århundrer er blitt undertrykt: kvinner, barn og minoriteter.
- Det er heller ikke tatt med retten til kontroll og bruk av egne
naturresurser. Det er forståelig at kolonimakter ikke ønsket noen slik
bestemmelse tatt inn. Det ville stilt ubehagelige spørsmål ved deres
utbytting av landene i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
------
Til slutt en definisjon av humanisme, slik det står beskrevet i
"Information Please" (verdens største almanakk):
"Humanisme er troen på at mennesket selv kan bedre sine livsvilkår uten
overnaturlig hjelp og dessuten har en plikt til å gjøre det. 'Mennesket
er alle tings målestokk', er humanismens kjerne-idé. Humanisten tror på
menneskets intelektuelle og åndelige muligheter til ikke bare å bringe
kunnskap og forståelse til verden, men også til å løse de moralske
spørsmålene som knytter seg til det å anvende kunnskapen. Kravet om at
mennesker bør respektere hverandre uavhengig av klasse, rase eller tro
er grunnleggenede for den humanistiske holdning. Blant humanismens
fundamentale verdier er frihet, rettferdighet, toleranse og lykke."
Var dette utfyllende nok om menneskerettighetene?
Hilsen Andreas
E-MAIL: heldal@telepost.no TLF: 90043299
* 1st 2.00 #1404 * "Kunnskap er mine unge menns ruin." [Adolf Hitler]
===============================================================================