===============================================================================
Date: 06-20-95 Time: 05:52p Number: 3260
From: CECILIE HAUGE@SOL Refer: 0
To: ALL Board ID: KKD Reply:
Subject: Utlendinger og kriminalit 26: PN-Debatt Status: Public
-------------------------------------------------------------------------------
Hei, hei!
Jeg sa, for noen uker siden, at jeg hadde fått rapporten fra
Barnevernets Utviklingssenter. Denne rapporten er på 93 sider, og det
sier seg selv at jeg ikke kan skrive inn hele rapporten.
Utdrag fra: Utlendiger og kriminalitet, en analyse av forholdene mellom
straffede norske og utenlandske statsborgere av Sturla Falck. Utgitt i
1992 av Barnevernets Utviklingssenter.
************************************************************************
Bakgrunnen for prosjektet.
...
Utgangspunktet for denne undersøkelsen er forundersøkelsen:
"Utlendinger og kriminalitet. - Dat akilder og metodeproblemer" (Falck
og Støkken, 1990), som gav flere forslag til videre forksning.
Medieoppmerksomheten på temaet gjorde at Kommunaldepartementet ønsket at
det ble gått videre med en kvantitativ undersøkelse: "Vi ønsker et mer
utfyllende datagrunnlag og en mer reflektert analyse av dette, som
asmmenligner utlendingers og norske borgeres kriminalitet.
Sammenligningen bør spesielt ta hensyn til sentrale bakgrunnsvariabler
som alder, kjønn, bosted og nasjonalitet. Videre bør det så langt som
mulig ses særlige på visse typer volds, vinnings- og
narkotikaforbrytelser.
...
...
Advarselen gjentas her. Når undersøkelsen likevel er gjennomført, er det
ut fra behovet for å skape et noe bedre datagrunnlag enn de sporadiske
tall som framkommer på annen måte. Dataene som beynttes her er
framskaffet gjennom Statistisk sentralbyrå som spesialkjøringer av
reaksjonsstatistikken (jf. Kriminalstatistikken 1990, tabell 52).
Samtidig kan feilkilder det pekes på, kanskje bidra til at andre tall
som tidvis framkommer, også ses på med større nøkternhet og
reservasjoner. For å vurdere og tolke opplysninger om utlendinger og
kriminalitet, må man vite hva dataene bygger på og hvilke
metodeproblemer som knytter seg til analysen og tolkningen. Desverre er
det ikke alltid så enkelt, og bastante konklusjoner kan lett bli
villedende.
...
Noen kommentarer til tall fra politiet:
...
Spesielt er feilkildene mange ved sammenligninger av nordmenns og
utlendingers kriminalitet basert på statistikk for anmeldte/mistenkte
personer. Politiets tll for anmeldet/mistenkte kan inneholde de
svakheter som det er redegjort for på s. 20: Ved anmeldelser er
telleenheten saker, ikke personer. Det kan være flere anmeldelser mot en
person. Nasjonaliteten til mistenkte kan være feil. Det kan være feil
person som er mistenkt. Å bli anmeldt eller å være mistenkt er ikke det
samme som å være skyldig. Som tellinger ut fra sine premisser, er det
ingen grunn til å tro at statistikken ikke er nøyaktig utført. Det som
det stilles spørsmål ved er deres egenhet til å si noe om forholdene
mellom nordmenns og utlendingers kriminalitet.
Oslo Politikammer foretok i 1991 en egen telling av fem
forbrytelseskategorier hvor utlendinger var anmeldt, mistenkt, siktet
eller tiltalt. Forholdet mellom disse tallene og totalt antall straffede
(fra SSB) i 1991 for tilsvarende forbrytelser viser at det er lang vei
fra anmeldelse/mistanke til å bli funnet skyldig og straffet. Disse
tallene fra politiet gir utlendinger en langt høyere andel av den
registrerte kriminaliteten enn det tall over straffede fra Statistisk
sentralbyrå viser.
Voldtekt:
- Oslo politikammer, anmeldte/mistenkte osv: 39% (34) utlendinger og 61%
53 norske.
- Straffede: 16% (11) fastboende utenlandske statsborgere, 2% (3)
uoppgitte og 82% (57) norske.
Utuktig handling/omgang med bar under 14 år:
- Oslo politikammer, anmeldte /mistenkte osv: 10% (8) utlendinger og 90%
(66) norske.
- Straffede: 4% (6) fastboende utenlandske statsborgere, 3% (3)
uoppgitte og 94% (141) norske)
Dette er de to eneste forbrytelseskategoriene som er sammenfallende.
Kategorien "Utuktig handling/omgang med barn under 16 år" er ikke (i
materialet) skilt ut for straffede, så her brukes (grovt) alle øvrige
sedelighetsforbrytelser:
- Oslo politikammer, anmeldte/mistenkte osv: 25% (5) utlendinger og 75%
(15) norske.
- Straffede: 2,5% (5) fastboende utenlandske statsborgere, 1,5 uopgitte
(3) og 96% (190) norske.
NB! Uoppgitte = De "forbipasserende", ikke fastboende utenlandske
statsborgerne er en problematisk kategori. De er både i
reaksjonsstatistikken og her med i kategorien "uoppgitte". Der er de
imidlertid ikke alene. Også norske statsborgere uten bostedsadresse i
Norge er med blant de uoppgitte.
...
Mediedebatt med forvirring:
...
Mediedebatten om utlendinger og kriminalitet kom først i 80-årene. Da
man fremdeles hadde behov for "fremmedarbeideres" arbeidskraft i -60 og
-70 årene var debatten lite framme. Fremmedarbeidere ble i hovedsak sett
på som en ressurs. F.eks. skrev Ragnar Kvam jr. i 1971: "EEC-landene har
lenge gjort uhemmet bruk av fremmedarbeidere. De har tappet lan i
Europas utkantstrøk for den viktigste ressursen av alle: Arbeidsføre
mennesker i sin mest produktive alder. Norge er i ferd med å gjøre det
samme." (Forord til "Den billige arbeidskraften" Pax, 1971). Det var en
periode med tro på framtiden, økonomisk ekspensjon, liten
arbeidsledighet og behov for den billige arbeidskraften.
...
I media er det stadig noen som understreker viktigheten av å kunne
diskutere temaet åpent uten fordommer og uten å skjule noe. Dette er
imidlertid ikke problemet. Problemet er at et lite utvalg av data
presenteres som et helhetsbilde. Samtidig tas det sjeldent hensyn til de
mange viktige feilkilder som er knyttet til tallene. Forvirringen i
debatten kommer av at:
- Det opereres med ulike tall og tolkninger av dem.
- Feilaktige oppfatninger blandes med faktiske forhold.
- De mange forklaringer på utlendingers kriminalitet er med på å
overforklare fenomenet.
- Det legges liten vekt på de svakheter og feilkilder som ligger i det
materialet som blir presentert fra politiet. Dette gir lett et skjevt
bilde og feilaktig utgangspunkt for diskusjonen.
- Korrekte fakta tolkes ut fra ulike politiske formål.
- Noen politiske grupper misbruker tall og enkelthendelser tilpasset
sitt formål.
Utlendingers kriminalitet blir sjelden fortolket i mediefremstillinger
på samme måte som nordmenns kriminalitet. Hver gang debatten om
utlendingers kriminalitet blusser opp, kommer et sterkt krav om at noe
bør gjøre, -ikke bare med kriminaliteten, men også med utlendingene. Men
å finne et rimelig fornuftig forslag har ikke vist seg lett, ettersom
utlendingers kriminalitet fortolkes på så mange måter, og det gis sa
mange ulike forklaringer. Sommeren 1990 ble det f.eks. foreslått at alle
utlendinger, og da spesielt muslimer, burde gå på kjønnskurs. Det forelå
da tall fra 1989: Av 10 fastboende utlendinger dømt for voldtekt var 1
danske, 1 vesttysker, 3 fra Amerika, 3 fra Asia og 2 fra Afrika, -
maksimalt 2-3 kunne være muslimer.
...
OPPSUMMERING Hovedkonklusjon:
...
- Fasboende utenlandske menn i Norge har lavere rgistrert kriminalitet
(straffede) enn nordmenn i forhold til befolkningens størrelse.
- De fastboende utenlandske kvinnene er sterkt underrepresentert.
- Nærmere halvparten (44%) av de fastboende utenlandske statsborgerne er
fra Europa.
- Nesten 1 av 5 straffede kommer fra andre skandinaviske land.
- Antall straffede følger befolkninggruppenes størresle på ulike
bosteder, i absolutte tall.
- Bare menn fra Afrika bosatt i Oslo var overrepresentert både i 1990 og
1991, i forhold til befolkningens størrelse. Menn fra andre verdensdeler
var hverken overrepresentert i Oslo eller resten av landet i 1990 eller
1991.
- Menn fra Asia viste klart sterkest uderrepresentasjon.
...
De store forskjeller:
...
Utlendingers kriminalitet er tidvis et media- og kriminalpolitisk tema.
Ut fra det faktiske antallet har utlendingers kriminalitet imidlertid
liten kriminalpolitisk interesse. Bare en liten del av den registrerte
kriminaliteten kan tilbakeføres til utenlandske statsborgere.
Undersøkelsen viser ikke store eller kriminalpolitiske betydningsfulle
forskjeller mellom nordmenns og utlendingers registrerte k
---
■ RoseMail 2.55ß: Polarnet: Solund BBS Bergen Norway : 55-203006
===============================================================================