KRIMUTL.TXT - Utlendinger og kriminalitet

===============================================================================
     Date: 06-20-95    Time: 05:52p     Number: 3260   
     From: CECILIE HAUGE@SOL             Refer: 0       
       To: ALL                        Board ID: KKD             Reply: 
  Subject: Utlendinger og kriminalit        26: PN-Debatt      Status: Public 
-------------------------------------------------------------------------------
Hei, hei!

Jeg sa, for noen uker siden, at jeg hadde fått rapporten fra 
Barnevernets Utviklingssenter. Denne rapporten er på 93 sider, og det 
sier seg selv at jeg ikke kan skrive inn hele rapporten. 

Utdrag fra: Utlendiger og kriminalitet, en analyse av forholdene mellom 
straffede norske og utenlandske statsborgere av Sturla Falck. Utgitt i 
1992 av Barnevernets Utviklingssenter. 


************************************************************************

Bakgrunnen for prosjektet.
...
Utgangspunktet for denne undersøkelsen er forundersøkelsen: 
"Utlendinger og kriminalitet. - Dat akilder og metodeproblemer" (Falck 
og Støkken, 1990), som gav flere forslag til videre forksning. 
Medieoppmerksomheten på temaet gjorde at Kommunaldepartementet ønsket at 
det ble gått videre med en kvantitativ undersøkelse: "Vi ønsker et mer 
utfyllende datagrunnlag og en mer reflektert analyse av dette, som 
asmmenligner utlendingers og norske borgeres kriminalitet. 
Sammenligningen bør spesielt ta hensyn til sentrale bakgrunnsvariabler 
som alder, kjønn, bosted og nasjonalitet. Videre bør det så langt som 
mulig ses særlige på visse typer volds, vinnings- og 
narkotikaforbrytelser.
...

...
Advarselen gjentas her. Når undersøkelsen likevel er gjennomført, er det 
ut fra behovet for å skape et noe bedre datagrunnlag enn de sporadiske 
tall som framkommer på annen måte. Dataene som beynttes her er 
framskaffet gjennom Statistisk sentralbyrå som spesialkjøringer av 
reaksjonsstatistikken (jf. Kriminalstatistikken 1990, tabell 52). 
Samtidig kan feilkilder det pekes på, kanskje bidra til at andre tall 
som tidvis framkommer, også ses på med større nøkternhet og 
reservasjoner. For å vurdere og tolke opplysninger om utlendinger og 
kriminalitet, må man vite hva dataene bygger på og hvilke 
metodeproblemer som knytter seg til analysen og tolkningen. Desverre er 
det ikke alltid så enkelt, og bastante konklusjoner kan lett bli 
villedende.
...

Noen kommentarer til tall fra politiet:
...
Spesielt er feilkildene mange ved sammenligninger av nordmenns og 
utlendingers kriminalitet basert på statistikk for anmeldte/mistenkte 
personer. Politiets tll for anmeldet/mistenkte kan inneholde de 
svakheter som det er redegjort for på s. 20: Ved anmeldelser er 
telleenheten saker, ikke personer. Det kan være flere anmeldelser mot en 
person. Nasjonaliteten til mistenkte kan være feil. Det kan være feil 
person som er mistenkt. Å bli anmeldt eller å være mistenkt er ikke det 
samme som å være skyldig. Som tellinger ut fra sine premisser, er det 
ingen grunn til å tro at statistikken ikke er nøyaktig utført. Det som 
det stilles spørsmål ved er deres egenhet til å si noe om forholdene 
mellom nordmenns og utlendingers kriminalitet. 

Oslo Politikammer foretok i 1991 en egen telling av fem 
forbrytelseskategorier hvor utlendinger var anmeldt, mistenkt, siktet 
eller tiltalt. Forholdet mellom disse tallene og totalt antall straffede 
(fra SSB) i 1991 for tilsvarende forbrytelser viser at det er lang vei 
fra anmeldelse/mistanke til å bli funnet skyldig og straffet. Disse 
tallene fra politiet gir utlendinger en langt høyere andel av den 
registrerte kriminaliteten enn det tall over straffede fra Statistisk 
sentralbyrå viser. 

Voldtekt: 
- Oslo politikammer, anmeldte/mistenkte osv: 39% (34) utlendinger og 61% 
  53 norske.
- Straffede: 16% (11) fastboende utenlandske statsborgere, 2% (3) 
  uoppgitte og 82% (57) norske. 

Utuktig handling/omgang med bar under 14 år:
- Oslo politikammer, anmeldte /mistenkte osv: 10% (8) utlendinger og 90% 
  (66) norske.
- Straffede: 4% (6) fastboende utenlandske statsborgere, 3% (3) 
  uoppgitte og 94%  (141) norske)

Dette er de to eneste forbrytelseskategoriene som er sammenfallende. 
Kategorien "Utuktig handling/omgang med barn under 16 år" er ikke (i 
materialet) skilt ut for straffede, så her brukes (grovt) alle øvrige 
sedelighetsforbrytelser:
- Oslo politikammer, anmeldte/mistenkte osv: 25% (5) utlendinger og 75% 
 (15) norske.
- Straffede: 2,5% (5) fastboende utenlandske statsborgere, 1,5 uopgitte 
 (3) og 96% (190) norske. 

NB! Uoppgitte = De "forbipasserende", ikke fastboende utenlandske 
statsborgerne er en problematisk kategori. De er både i 
reaksjonsstatistikken og her med i kategorien "uoppgitte". Der er de 
imidlertid ikke alene. Også norske statsborgere uten bostedsadresse i 
Norge er med blant de uoppgitte.
...

Mediedebatt med forvirring:
...
Mediedebatten om utlendinger og kriminalitet kom først i 80-årene. Da 
man fremdeles hadde behov for "fremmedarbeideres" arbeidskraft i -60 og 
-70 årene var debatten lite framme. Fremmedarbeidere ble i hovedsak sett 
på som en ressurs. F.eks. skrev Ragnar Kvam jr. i 1971: "EEC-landene har 
lenge gjort uhemmet bruk av fremmedarbeidere. De har tappet lan i 
Europas utkantstrøk for den viktigste ressursen av alle: Arbeidsføre 
mennesker i sin mest produktive alder. Norge er i ferd med å gjøre det 
samme." (Forord til "Den billige arbeidskraften" Pax, 1971). Det var en 
periode med tro på framtiden, økonomisk ekspensjon, liten 
arbeidsledighet og behov for den billige arbeidskraften.
...
I media er det stadig noen som understreker viktigheten av å kunne 
diskutere temaet åpent uten fordommer og uten å skjule noe. Dette er 
imidlertid ikke problemet. Problemet er at et lite utvalg av data 
presenteres som et helhetsbilde. Samtidig tas det sjeldent hensyn til de 
mange viktige feilkilder som er knyttet til tallene. Forvirringen i 
debatten kommer av at:

- Det opereres med ulike tall og tolkninger av dem.
- Feilaktige oppfatninger blandes med faktiske forhold. 
- De mange forklaringer på utlendingers kriminalitet er med på å 
  overforklare fenomenet.
- Det legges liten vekt på de svakheter og feilkilder som ligger i det 
  materialet som blir presentert fra politiet. Dette gir lett et skjevt 
  bilde og feilaktig utgangspunkt for diskusjonen.
- Korrekte fakta tolkes ut fra ulike politiske formål. 
- Noen politiske grupper misbruker tall og enkelthendelser tilpasset 
  sitt formål.

Utlendingers kriminalitet blir sjelden fortolket i mediefremstillinger 
på samme måte som nordmenns kriminalitet. Hver gang debatten om 
utlendingers kriminalitet blusser opp, kommer et sterkt krav om at noe 
bør gjøre, -ikke bare med kriminaliteten, men også med utlendingene. Men 
å finne et rimelig fornuftig forslag har ikke vist seg lett, ettersom 
utlendingers kriminalitet fortolkes på så mange måter, og det gis sa 
mange ulike forklaringer. Sommeren 1990 ble det f.eks. foreslått at alle 
utlendinger, og da spesielt muslimer, burde gå på kjønnskurs. Det forelå 
da tall fra 1989: Av 10 fastboende utlendinger dømt for voldtekt var 1 
danske, 1 vesttysker, 3 fra Amerika, 3 fra Asia og 2 fra Afrika, - 
maksimalt 2-3 kunne være muslimer. 
...

OPPSUMMERING Hovedkonklusjon:
...
- Fasboende utenlandske menn i Norge har lavere rgistrert kriminalitet 
  (straffede) enn nordmenn i forhold til befolkningens størrelse.
- De fastboende utenlandske kvinnene er sterkt underrepresentert.
- Nærmere halvparten (44%) av de fastboende utenlandske statsborgerne er 
  fra Europa.
- Nesten 1 av 5   straffede kommer fra andre skandinaviske land.
- Antall straffede følger befolkninggruppenes størresle på ulike 
  bosteder, i absolutte tall.
- Bare menn fra Afrika bosatt i Oslo var overrepresentert både i 1990 og 
  1991, i forhold til befolkningens størrelse. Menn fra andre verdensdeler 
  var hverken overrepresentert i Oslo eller resten av landet i 1990 eller 
  1991.
- Menn fra Asia viste klart sterkest uderrepresentasjon.
...

De store forskjeller:
...
Utlendingers kriminalitet er tidvis et media- og kriminalpolitisk tema. 
Ut fra det faktiske antallet har utlendingers kriminalitet imidlertid 
liten kriminalpolitisk interesse. Bare en liten del av den registrerte 
kriminaliteten kan tilbakeføres til utenlandske statsborgere. 

Undersøkelsen viser ikke store eller kriminalpolitiske betydningsfulle 
forskjeller mellom nordmenns og utlendingers registrerte k
---
 ■ RoseMail 2.55ß: Polarnet: Solund BBS Bergen Norway : 55-203006
===============================================================================